Psykologisk perspektiv på selvmordsatferd

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Psykologisk perspektiv på selvmordsatferd"

Transkript

1 artikkel Psykologisk perspektiv på selvmordsatferd Den psykologiske tilnærmingen på suicidalitet skiller seg fra den psykiatriske bl.a. ved at den løsriver seg fra den diagnostiske opptattheten, og fokuserer på noen definerbare, generelle psykologiske variabler som kan knyttes til forståelsen av selvmordsproblematikk per se. Det er hevdet at i suicidologisk sammenheng kan psykoterapeuter grovinndeles i to grupper; de som allerede har opplevd en eller flere pasienters selvmord og de som vil komme til å oppleve det i fremtiden. Jobber vi som psykoterapeuter må vi være forberedt på at vi kan miste en eller flere pasienter på denne dramatiske måten. Graden av selvmordsfare vil variere i forhold til hvilken klinisk setting vi jobber i, men selvmordsfare er ikke bare knyttet til de mest åpenbare risikogrupper som f. eks. alvorlig deprimerte. Selvmord og selvmordsforsøk er resultatet av et helt sett av medvirkende faktorer, derfor må vurdering av og intervensjon ved selvmordsfare baseres på forståelse for samspillet mellom slike selvmordsrelaterte faktorer. Vurdering av selvmordsrisiko er komplisert, og ofte gjøres slike vurderinger kun i relasjon til en generell vurdering av psykopatologi, uten at det legges tilstrekkelig vekt på det som er spesifikk suicidologisk kunnskap. Flere etterundersøkelser av selvmord blant pasienter i psykisk helsevern har vist skremmende dårlig dokumentasjon av suicidalvurderinger, selv overfor pasientgrupper med kjent forhøyet selvmordsfare (Hytten & Mehlum, 1993). I kjølvannet av pasienters selvmord vil psykoterapeuter ofte få sterke reaksjoner med islett av selvbebreidelser og tvil på egen kompetanse, og selv om noe av denne reaksjonen vil komme nesten uansett hvor godt skolert vi er, så er det grunn til å stille spørsmål om grunn- og videreutdanningen i suicidologi for norske psykologer er god nok. Som psykolog vil man i ulike faglige sammenhenger bli møtt med forventninger om at vi har solide kunnskaper om suicidalitet, og det er viktig at norske psykologer får så god opplæring i suicidologi at vi som gruppe kan fremstå med faglig tyngde både som terapeuter og som rådgivere/veiledere. I denne artikkelen vil jeg presentere suicidologisk kunnskap fra en psykologisk synsvinkel, det vil si kunnskap om felles psykologiske karakteristika ved suicidalitet, på tvers av eventuell underliggende psykopatologi. Men jeg vil starte med å sette denne kunnskapen inn i en videre suicidologisk sammenheng. Flerfaglig perspektiv Gudrund Dieserud Suicidologi (læren om ulike aspekter ved selvmordsproblematikk) er ikke et enhetlig fagområde, men sammensatt av selvmordsrelatert viten fra en rekke disipliner. Sånn sett kan feltet virke uoversiktlig og lite tilgjengelig for raske oppdateringer til bruk i den kliniske hverdag. Ulike deler av suicidologien spiller ulike roller i forhold til forståelsen av enkeltindividers selvmordsatferd. Vi vil sannsynligvis tenke ulikt Impuls nr

2 om et alvorlig selvmordsforsøk hos en nysyk schizofren og en beskjeden overdose ufarlige tabletter hos en vanlig tenåring i akutt kjærlighetssorg. Likevel er det noe felles i selve handlingen. En nestor innen suicidologi, den amerikanske psykologen Edwin Shneidman, sier at den psykologiske forståelsen av selvmordsatferd er å sammenlikne med stammen på et tre, der resten av treet symboliserer alle de andre faglige tilnærmingene som på ulik vis er med på å gi bidrag til suicidologien (Shneidman, 1985). Selvmord og selvmordsforsøk er ikke sykdom, men atferd, og vår forståelse av denne type atferd er basert på så ulike fagområder som filosofi, teologi, sosiologi, psykiatri/medisin, genetikk, biologi/biokjemi, jus, sosiokulturelle forhold, demografi og psykologi. Filosofi. Knapt noe fenomen utløser sterkere engasjement enn selvmordsatferd, og i filosofien har selvmord med rette blitt knyttet til filosofiens grunnspørsmål - hva er livets verdi? Avgjørelsen om livet er verd å leve eller ikke, svarer på dette grunnspørsmålet. Opp gjennom historien har filosofenes syn på selvmord som legitim handling variert mellom ytterpunktene akseptering og fordømmelse (Shneidman, 1985). Teologi. Fra teologisk hold har det historisk sett hersket en nokså ensidig fordømmelse av selvmord, selv om det ikke finnes direkte belegg hverken i det nye eller det gamle testamente for å forby selvmord på teologisk grunnlag. Selvmord ble koblet til det 5. bud av Augustin i det 4. århundre, og selvmord som den verste av alle synder (Augustin) er blitt stående som en religiøs sannhet langt opp i vår tid (Shneidman, 1985). Sosiologi. Det mest banebrytende arbeid noensinne innenfor suicidologi er kanskje sosiologen Emil Durkheims bok Selvmord fra Durkheim inndeler selvmord i fire undergrupper: 1) Altruistisk: Selvmord som nærmest forlanges av samfunnet, ved at individet er helt underkastet fellesskapet; 2) Egoistisk: Selvmord hos individer som er for svakt knyttet til fellesskapet, er tynget av ensomhet og isolasjon, og har fått sin egen vilje knekket; 3) Anomisk: Selvmord hos individer som bukker under i et normløst samfunn preget av raske endringer og motstridende normer; 4) Fatalistisk: Individet begår selvmord som reaksjon på altfor hard samfunnsstyring, preget av hard kontroll og disiplin (Durkheim, 1993). Fremdeles blir hans teori om sammenhengen mellom grad av integrasjon/disintegrasjon i et samfunn og omfanget av selvmord brukt som forklaringsmodell i forhold til endringer av selvmordraten i en befolkning, til tross for at teorien ikke klarer å forbinde det individuelle med det kollektive (Hammerlin & Enerstvedt, 1988). 24 Psykiatri. Den psykiatriske tilnærmingen har vært toneangivende i hele den vestlige verden når det gjelder å forstå det enkelte individs selvmordsatferd, både i forhold til selvmordsforsøk og gjennomførte selvmord. Utgangspunktet for dette er påvist forhøyet selvmordsfare ved flere psykiske lidelser, og følgelig hersker det bred enighet om betydningen av selvmordsforebyggende tiltak blant psykiatriske pasienter. Forståelse av den enkelte pasients selvmord eller selvmordsforsøk har i stor grad vært forankret i psykoanalytisk teori. Freud mente at selvmord representerte ubevisst aggresjon mot sin egen indre representasjon av et kjærlighetsobjekt (introjisert) som man har sterke, blandete følelser for. I denne forståelsen er hovedfokus på hat og raseri (aggresjon vendt innover) (Shneidman, 1985). Etter Freud er videreutviklingen av den psykodynamiske forståelsen av suicidalitet både knyttet til økt fokusering på "suicidogene" personlighetstrekk og på interpersonlige forhold. Dessuten er det få teoretikere som i dag bruker dødsdrift som forklaringsvariabel for den psykiske smerte suicidale individer opplever som så uutholdelig at selvmordet sees som den eneste måten å få endt denne smerten på (Retterstøl, Ekeberg & Mehlum, 2002). Genetikk/biologi/biokjemi: At ulike sinnsstemninger gjenspeiles i biokjemiske prosesser i kroppen er ikke ny viten. Den forskningstradisjon som er knyttet til medikamentell påvirkning av ulike psykiske problemer har imidlertid ingen god forklaringsmodell for suicidalatferd. Det å behandle schizofreni og depresjon medikamentelt kan være helt adekvat og nødvendig, og at det kan redusere selvmordsraten blant schizofrene ved å redusere håpløshetsfølelsen og høyne funksjonsnivået er selvfølgelig en svært positiv bieffekt. Det er likevel lite belegg for at man kan forklare selve suicidaliteten hos deprimerte eller schizofrene ut fra biokjemiske prosesser. Jus. I Norge har aldri selvmordsforsøk vært kriminelt, og i 1842 ble bestemmelsene om at selvmorderes formue skulle tilfalle staten og at de ikke ble begravet i vigslet jord opphevet. Forbudet mot kirkelig seremoni ved selvmord ble opphevet i 1902, og fra den tid har lovgivningen innskrenket seg til å sette straff for medvirkning til selvmord (Retterstøl, 1990). Sosiokulturelle forhold. Selvmord har forskjellig mening i forskjellige kulturer. For eksempel ble harakiri i Japan opprinnelig sett på som et ærefullt selvmord for å unngå å bli tatt til fange av en fiende. Senere er harakiri på en måte akseptert som en vei ut av en situasjon der man ellers ville stå i fare for å tape ansikt. Det er ikke vanskelig å se parallellen til enkelte selvmord også i den vestlige kultur, der sterke anslag mot selvfølelsen, eventuelt i full

3 offentlighet, kan bli så psykisk smertefullt at livet kjennes uutholdelig. Demografi. Det vil si statistiske oversikter. I Norge har det vært ført statistikk over selvmord siden begynnelsen av Selvmordsstatistikken i Norge ble for ca. 10 år siden regnet for å være relativt pålitelig (ca.10% mørketall). Men svekket kvalitet på dødsårsaksregister de senere år gjør tallene mer usikre nå (Gjertsen, 2005). Ulik registreringspraksis i forskjellige land gjør det vanskelig å sammenlikne selvmordsrater over landegrensene. Mangel på nasjonal selvmordsforsøksstatistikk i hele verden, unntatt i Irland, gjør det umulig å sammenlikne nivået på selvmordsforsøk over landegrensene. Begreper og definisjoner Ut fra alle de ulike fagområder som bidrar til suicidologisk kunnskap er det kanskje ikke spesielt overraskende at det ikke hersker enighet om hvilke begreper eller definisjoner vi skal bruke for å få en felles forståelse av hva vi mener når vi snakker om selvmord, selvmordsforsøk, parasuicid, selvmordstanker, selvpåført skade, villet egenskade. For å atskille disse kategoriene trenger vi et felles definisjons- og klassifikasjonssystem for hele spekteret av suicidal atferd. Dette har vi ikke, og det kan skape forvirring at vi har såpass mange begreper i bruk, særlig når det gjelder det vi noe upresist kaller selvmordsforsøk. Jeg skal presentere de mest brukte definisjoner, og gi noen kommentarer til bruken av dem. Selvmord I Norge er det vanlig å bruke den britiske psykiateren Stengels definisjon fra 1967: " Selvmord er en bevisst og villet handling som individet foretar seg for å skade seg selv, og hvor skadene har ført til døden (Retterstøl, Ekeberg & Mehlum, 2002). Et problem med denne definisjonen er at det kan være være vanskelig å vurdere suicidal intensjon i ettertid, slik at grenseoppgangen mot ulykke ikke alltid er lett å fastslå med 100% sikkerhet. Det er også en svakhet ved definisjonen at den ikke skiller mellom handlingens mål og motiv, slik at handlingen ikke knyttes til noe utenfor individet. Fra psykologisk hold er den mest nyanserte definisjon av selvmord kommet fra E. Shneidman: For tiden, i den vestlige verden, er selvmord en bevisst, selvpåført, tilintetgjørende handling. Handlingen kan best forstås som en komplisert krisetilstand hos et individ med udekkete sentrale psykologiske behov. Individet definerer krisesituasjonen på en slik måte at selvmord sees som den beste løsningen (Shneidman, 1985, min overs.). Denne definisjonen tar med det kulturelle perspektivet, påpeker at suicidalitet oppstår hos individer i krise (implisitt ligger samspill med omgivelsene), og definerer handlingen som forsøk på problemløsning (skiller mål og motiv). Selvmordsforsøk (parasuicid) Når det gjelder selvmordsforsøk eller parasuicid så har de fleste brukt disse to begrepene som synonymer, selv om mange har ment at førstnevnte begrep skulle begrenses til reelle forsøk på å dø, mens parasuicid skulle favne alle selvpåførte skader uansett nivå på suicidal intensjon. Per i dag hersker det relativt stor enighet om at begrepet parasuicid er lite tjenlig, og de fleste bruker selvmordsforsøk, også ved forsøk med lav intensjon om å dø. Begrepet parasuicid ble lansert av Kreitman i 1969, og begrepet ble brukt i flere år (fra 1988) av WHO/EUROs multisenterstudie av suicidalatferd, sammen med følgende definisjon: Et forsøk på egenskade som ikke ender med døden. Individet har med vilje utført en ikkevanemessig handling som uten hjelp eller intervensjon fra andre ville skadet ham eller henne, eller med vilje tatt et stoff i mengder utover det som er foreskrevet, eller ellers er vanlig anerkjent terapeutisk dose. Målet er å oppnå forandringer som han eller hun ønsket å oppnå ved hjelp av de forventede fysiske konsekvenser (Platt et al., 1992). Multisenterstudien har i løpet av de siste par år gått tilbake til begrepet selvmordsforsøk. Denne definisjonen blir av mange betraktet som tungvinn, og den har derfor ikke helt fått gjennomslag. Retterstøl, Ekeberg og Mehlum (2002) presenterer denne definisjonen av selvmordsforsøk: Ved selvmordsforsøk forstår vi en bevisst og villet handling som individet har foretatt for å skade seg selv, og som individet ikke kunne være helt sikker på å overleve, men hvor skaden ikke har ført til døden. En, om enn vag, intensjon om å dø har vært til stede. I denne definisjonen er ikke elementet av handlingens effekt på omgivelsene inkludert, slik som i Kreitmans definisjon, likevel foretrekkes denne type definisjon av mange. 25

4 Villet egenskade Begrepet "Villet egenskade" er brukt i diagnosesystemet ICD-10. Problemet med dette begrepet er at det heller ikke inneholder informasjon om intensjon, og kan derfor ikke brukes uten tilleggsinformasjon for å skille ut selvdestruktive handlinger med suicidal intensjon fra andre selvdestruktive handlinger. Det samme gjelder begrepet selvpåført skade. Denne mangelen på et enhetlig begrepsapparat har mer enn akademisk interesse, idet sammenlikning av forskningsresultater både nasjonalt og internasjonalt vanskeliggjøres når det er knyttet uklarhet til de fenomener man sammenlikner. Ulike teoretiske forståelsesmodeller Suicidologi utgjør altså summen av ulike faglige tilnærmingsmåter, men snarere enn å bestå av et harmonisert hele har suicidologien vært, og mange vil hevde at den fremdeles er, preget av til dels konkurrerende forståelsesmodeller. Disse kan inneholde både ulik teoretisk forståelse og ulike anbefalinger i forhold til forebygging, tidlig intervensjon og behandling. I og for seg er ikke dette noe suicidologien er alene om, men konsekvensene av en mangelfull faglig forståelse av selvmordskriser kan bli mer dramatiske for suicidale individer og deres nærmeste enn for mennesker i andre typer livskriser. Dødeligheten er høy, selvmordsforsøk er forbundet med en gjennomsnittlig selvmordfare på rundt regnet 10%, og gjentakelsefaren for ikke-dødelige selvmordsforsøk er gjennomsnittlig på 20 40%. Vi har ikke klart å definere gode markører for prediksjon av gjentatt selvmordsatferd hos forsøkere, og vi har heller ikke funnet frem til effektive terapeutiske intervensjoner ved suicidalitet. Den modellen som hittil har hatt sterkest innflytelse på vestlig suicidologi er sykdomsmodellen. Sykdomsmodellen Ut fra sykdomsmodellen defineres suicidalitet som symptom på mental sykdom, og både forebygging, tidlig intervensjon og behandling utformes i forhold til den antatte eller diagnostiserte underliggende sykdommen. Tiltak rettes spesielt mot mennesker med psykiske lidelser med forhøyet risiko for suicidal atferd, og knyttes sterkest til diagnosegruppene alvorlig depresjon, schizofreni, personlighetsforstyrrelser og rusmiddelmisbruk. Primærforebygging av selvmord vil være knyttet til forebygging av psykiske lidelser generelt, og årsaksforskningen er rettet mot å definere årsaker til 26 utviklingen av slike lidelser. Behandlingen (medikamenter og/eller samtalebehandling) skjer etter en målsetting om å forebygge negativ sykdomsutvikling, idet intervensjonen skjer etter at indikasjon på sykdom hos individet har manifestert seg. Hovedsiktemålet med tiltak er av kurativ karakter, man skal behandle det som er sykt hos individet, og hovedaktører er følgelig å finne i helsevesenet. Problemet med denne modellen er at psykisk lidelse i seg selv ikke er en tilstrekkelig forklaringsvariabel for suicidal atferd, selv om selvmordsrisikoen er vesentlig høyere blant folk med psykiske lidelser enn i normalbefolkningen. Den gjennomsnittlige livstidsrisikoen for selvmord blant individer med schizofreni i USA er på ca.10%, ved alvorlig depresjon ca. 4%, ved alvorlige personlighetsforstyrrelser 5 10% og ved alkoholisme 3% (Bongar, 1992; Cantor, 2000), mens den for normalbefolkning er på ca. 1,5%. Det store flertallet av individer innenfor diagnosegrupper med forhøyet selvmordsrisiko knyttet til en psykisk lidelse tar altså ikke livet av seg, slik at selvmordsforebygging også for disse gruppene må knyttes til suicidrelaterte forhold i tillegg til, eller til og med uavhengig av, den psykiske lidelsen. Intervensjon rettet primært mot "det syke" kan treffe på siden av det meningsbærende budskapet i et selvmordsforsøk, og vi kan bli så opphengt i sykdomsrelaterte risikofaktorer for selvmord at vi glemmer å jobbe med de forhold i livet som individet selv kan gjøre noe med for å få et bedre liv ( Dieserud & Ekeberg, 2002; Michel et al., 1994). Interaksjonsmodellen Ved å utvide forståelsen av suicidalitet til å inkludere ytre livsbetingelser beveger vi oss fra sykdomsmodellen til interaksjonsmodellen. I løpet av de siste tiårene har den faglige tilnærmingen til suicidalitet i stadig sterkere grad beveget seg fra en rent sykdomsbasert til en mer interaksjonsbasert forståelse av suicidalitet (Upanne, 1999). Ut fra en slik modell oppfattes suicidalhandlinger som reaksjoner på problemer som har utviklet seg gjennom interaksjon mellom individ og omgivelse i en kumulativ prosess. Suicidaliteten kan variere markert i intensitet og i perioder være fraværende, og i en slik prosess er det mange punkter der man kan legge inn tiltak for å bremse utviklingen, og eventuelt stoppe den helt i forhold til mulig selvmordsatferd. Intervensjon kan også rettes mot andre enn det suicidale individet, for eksempel ved konfliktløsning i forhold til nærstående mennesker eller ved endringer i livsbetingelsene for øvrig (skaffe jobb, bytte jobb, bedre bolig, avlastningstiltak, bedre økonomi etc.). Arenaer for selvmordsforebygging

5 utvides til å inkludere andre enn helsevesenet, og tiltakene kan være høyst ulike (Dieserud & Ekeberg, 2002). Psykologisk perspektiv på suicidalitet Den psykologiske tilnærmingen atskiller seg fra den psykiatriske bl.a. ved at den løsriver seg fra den diagnostiske opptattheten, og fokuserer på noen definerbare, generelle psykologiske variabler som kan knyttes til forståelsen av selvmordsproblematikk per se. Vurdering av suicidalitet knyttes til forståelse av intrapsykiske variabler i samspill med omgivelsene. Selvmordet sees som en forståelig handling hos et individ i livskrise, mer enn et irrasjonelt utslag av sinnslidelse (det psykotiske imperativ er et unntak) (Shneidman, 1985). Personlighetstrekk som ser ut til å være nødvendige forutsetninger for en selvmordshandling har bl.a. vært knyttet til lav selvfølelse og uhensiktsmessige problemløsningsstrategier. De aller fleste selvmord skjer dessuten i relasjon til en bestemt annen person, som avdøde var i et kjærlighet/hat- eller avhengighetsforhold til. Undersøkelser av brev til etterlatte viser at selvmord i de fleste tilfeller er uttrykk for en oppgitthet i forhold til det som synes som uløselige konflikter i forhold til en slik nær relasjon, f. eks. ved partnerbrudd. For å forstå suicidalitet må derfor det relasjonelle aspektet være med i vurderingen. E. Shneidmans ti-punkts modell for selvmord I det følgende vil jeg presentere suicidologen E. Shneidmans ti-punkts karakteristika av selvmord og selvmordsforsøk ("Ten commonalities") (Shneidman, 1985). Denne modellen er en av de mest sentrale psykologisk baserte modeller for å forstå suicidalitet, flere andre slike modeller er i stor grad inspirert av denne. Datagrunnlaget for utformingen av disse ti karakteristika ved selvmord og selvmordsforsøk er i stor grad basert på studier av etterlattebrev og såkalte psykologiske autopsistudier (suicidrelatert informasjon om avdøde samlet i ettertid), i tillegg til data samlet fra intervjuer med selvmordsforsøkere, og mangeårig psykoterapeutisk praksis. En mer utfyllende behandling av hvert punkt finnes i bokkapitlet "Etter selvmordet," der vi har knyttet hvert punkt til intervensjon overfor et typisk selvmordsforsøks-case (Dieserud & Ekeberg, 2002). I det følgende omhandler punktene både selvmord og selvmordsforsøk. Vi har dessuten formulert noen konsekvenser for intervensjon ved selvmordsforsøk til hvert punkt. 1. En sentral hensikt bak selvmordsatferd er problemløsning. Selvmord vurderes som den best mulige løsningen på det individet opplever som en uutholdelig livskrise. Selvmordet oppleves dessuten som den eneste garantien for at situasjonen ikke blir enda verre. Ved selvmordsforsøk er hensikten i større grad å redusere indre spenning og samtidig forsøke å få andre til å reagere. - Start med en omfattende kartlegging av alle typer problemer. - Problemer sorteres og prioriteres i forhold til livskrisen og tilgjengelige hjelpetiltak. - Tiltak iverksettes raskest mulig i forhold til det som er løsbart her og nå. 2. Selvmord som opphør av lidelse. Målet med selvmord er opphør av lidelse, slutt på plagsomme tanker, opphør av bevissthet. Noen ganger er hensikten å få en pause ikke nødvendigvis å dø. Ved selvmordsforsøk er målet vanligvis å få til en forandring i livet, handlingen beskrives ofte som et rop om hjelp. De fleste selvmordsforsøkere ønsker støtte og hjelp til å komme seg gjennom sin livskrise, og spesielt ønsker de at den nærmeste familie eller andre nære skal støtte dem. Dersom det er fare for at konfliktene som gikk forut for selvmordsforsøket blir enda mer tilspisset etter forsøket, er det spesielt viktig at berørte parter tas med i fellessamtaler på et tidlig tidspunkt. - Fokuser på at det er mulig å få hjelp til å redusere psykisk smerte. - Intervensjonen konsentreres i begynnelsen om noen hovedproblemer. - Der det er mulig inviteres familiemedlemmer / andre berørte parter til fellessamtale med selvmordsforsøkeren. 3. Selvmord som reaksjon på uutholdelig psykisk smerte. Den mest sentrale følelsen bak selvmord er uutholdelig psykologisk smerte ( psychache ). Ved selvmordsforsøk er smerten intens, men fremdeles til å holde ut. Det er smerten ved å leve som ønskes bort, det enkelte individs subjektivt opplevde smerte. Ut fra tradisjonell psykodynamisk tenkning har det vært vanlig å betrakte kombinasjoner av hat, skam, skyld, frykt, protest og lengsel etter en elsket avdød som de mest sentrale følelsesmessige drivkrefter bak suicidale handlinger. Shneidman sier imidlertid at det mest suicidrelaterte er fellesnevneren i alle disse følelsene, nemlig smerten ved å ha det slik, og mangelen på vilje eller evne til å tåle denne smerten. 27

6 - Ha respekt for individets subjektive oppfatning av psykisk smerte, og bekreft det vonde i denne. Det er ikke vår vurdering av smerten som skal være retningsgivende for vurdering av fortsatt selvmordsfare, men pasientens. - Bidra til at adekvat hjelp skaffes på kortest mulig tid. øknomisk rådgivning, samtale med arbeidsgiver, søknad om ny bolig, familie/parsamtale på familivernkontor o.l. kan for enkelte være de første elementene i det vi betegner adekvat hjelp. 4. Selvmord ved dyp frustrasjon over utilfredsstilte psykologiske behov. En sentral drivkraft bak selvmordsatferd er langvarig frustrasjon over at grunnleggende psykologiske behov ikke blir tilfredsstilt. Menneskelig atferd påvirkes av en rekke psykologiske behov som vi på ulike måter søker å få tilfredsstilt. De fleste selvmordshandlinger skjer i frustrasjon over det personen opplever som savn i forhold til ett eller flere av disse behovene - for eksempel tilhørighet, trygghet, omsorg, kjærlighet, respekt, akseptering og utfordring. Mange selvmordsforsøkere uttrykker at de har levd lenge med slike savn, og noen forteller at de egentlig aldri har følt at slike grunnleggende behov har blitt dekket av dem som står nær i livet. Dette punktet peker mot nødvendigheten av en dyptgående kartlegging av selvmordsforsøkerens personlighetsstruktur, psykopatologi og livshistorie, med spesiell oppmerksomhet på interpersonlige forhold. Den behandlingsmessige konsekvensen av grunnleggende frustrerte psykokologiske behov vil ofte være individuell psykoterapi. - Hjelp pasienten til å klargjøre egne realistiske behov. - Øk pasientens forståelse for at det trengs lengre tids psykoterapeutisk behandling for å kunne virke forebyggende på suicidale kriser i fremtiden. - Bistå i å skaffe kontakt med egnet psykoterapeut etter at den akutte krisen er håndtert. 5. Hjelpeløshet og håpløshet som den mest dominerende delen av den psykiske smerten. De sterkeste følelsene i suicidale individers opplevelse av psykiske smerte, er hjelpeløshet og håpløshet. Mer eller mindre klart tenker det suicidale individ følgende: Det er ingenting jeg kan gjøre (unntatt å ta livet av meg), og det er ingen som kan hjelpe meg (med den smerten jeg pines av). Nært knyttet til denne hjelpeløshet/håpløshetsfølelsen er et sett 28 av andre følelser: ensomhet, sinne, skam, skyld, depresjon, forvirring med håpløshet som den mest potente utløser av selvmordshandlinger. For individer som lever med stor psykisk smerte kan selvmordsforsøk oppleves som en logisk reaksjon på opplevelser knyttet til tap og avvisning. Den terapeutiske intervensjonen må i første omgang utformes slik at den tenner håp om en løsning av de mest presserende problemer innen rimelig tid, samt at den på lengre sikt åpner for hjelp til lindring av den dype smerten ved å leve. - Vis forståelse for den smerte pasienten opplever, og motarbeid oppfatninger om at alt er håpløst ved å være problemløsningsfokusert. - Ved å jobbe strukturert med fokus på problemløsning av de mest presserende problemer, vil nesten alltid følelsen av håpløshet reduseres ganske raskt. - Det er viktig at de tiltakene man setter inn varer over tid, og at terskelen for å ta ny kontakt ved eventuelle senere kriser er lav, slik at ikke håpløsheten bygger seg opp igjen. 6. Ambivalens. Suicidalitet er vanligvis forbundet med ambivalens, individet både vil og vil ikke skade seg. Vi fortolker ikke et selvmordsforsøk som useriøst selv om selvmordsforsøkeren varsler om forsøket kort tid etter handlingen. Det er snarere regelen enn unntaket at suicidale individer gjør slike motstridende handlinger samtidig, og sånn sett er selvmordsforsøkere som folk flest karakteristert ved at høyst ulike følelser kan eksistere side om side. - Klargjør at det er normalt å ha motstridende følelser. Det er også viktig å klargjøre at vi ikke vurderer varslete selvmordsforsøk som useriøse. - Med utgangspunkt i ambivalensen er det nesten alltid mulig å danne en allianse med pasientens livsvilje. 7. Kikkertsyn. Den kognitive funksjonen er ved suicidalitet preget av innsnevring (kikkertsyn). Det såkalte kikkertsynet dreier seg om en mer eller mindre forbigående innsnevring av både følelser og intellekt. Det vil si at suicidalitet innebærer en gradvis innsnevring av alternative løsninger på livskrisen ettersom fortvilelsen og panikken øker. Denne innsnevringen av alternative handlemåter innebærer også at de vanlige hensyn mennesker tar til de nærmeste pårørende glir ut av fokus og mister sin vanlige styringskraft. I denne prosessen øker suicidalfaren jo mer svart/hvitt-tenk-

7 ende personen fremstår, ved at de ikke ser noen mellomløsninger mellom døden og en nærmest magisk løsning på alle problemer. For enkelte oppleves denne endringen av vanlig reaksjonsmønster skremmende, og for enkelte utløser den en angst for å bli sinnsyk. - Forklar selvmordsforsøkeren at kikkertsyn er en logisk følge av stort indre press, ikke et uttrykk for psykotisk tilstand. Perspektivet utvides gjennom problemløsningsfokuset. - Forklar at kikkertsyn medfører at det som sanses, kan oppleves som forstørret. Dette gjelder spesielt for krenkelser, avvisning og annen negativ bekreftelse. - Snakk om eventuell angst for galskap. Den er særlig tydelig hos unge selvmordsforsøkere, og er en medvirkende årsak til deres motstand mot psykiatrisk behandling. - Selvmordsforsøkeres varhet for avvisning krever at man er svært nøye med å følge opp alle inngåtte avtaler. 8. Selvmord som flukt. Enhver selvmordshandling har et element av flukt i seg. Det å forlate livet ved å begå selvmord innebærer et utvetydig budskap om flukt fra alt smertefullt i livet. Fluktelementet er også til stede ved selvmordsforsøk, det er imidlertid ikke alltid selvmordsforsøkeren er helt klar i sin forståelse av at hun eller han har andre valgmuligheter enn å gi opp/flykte fra problemene. På den annen side kan selvmord av enkelte oppfattes som en modig handling, siden det ikke er uvanlig at noen sier at de skulle ønske de kunne ta livet av seg, men ikke har mot til dette. Hvis det å begå selvmord vurderes som uttrykk for styrke, kan selvmordet paradoksalt nok bli en måte å styrke selvfølelsen på. - Drøft kontrasten mellom problemløsning og flukt. - Kartlegg tilgjengelighet av selvmordsmidler (medikamenter, våpen), og reduser tilgangen til farlige fluktmuligheter. Drøft farlighetsgraden av midlene som er brukt. 9. De fleste selvmord varsles. De fleste suicidale individer varsler på en eller annen måte omgivelsene om handlingen før de utfører den. Dette punktet står i stor kontrast til opplevelsen mange har av at selvmord kommer som lyn fra klar himmel. Resultater fra psykologiske autopsistudier viser at ca. 80% av alle selvmord var varslet, og kunne vært fanget opp av omgivelsene dersom varslene var blitt riktig tolket. Mennesker som planlegger selvmord vil, fordi de aller fleste er ambivalente, bevisst eller ubevisst sende ut signaler om at de har det svært vanskelig, at de føler seg hjelpeløse, synes alt er håpløst, tenker på å reise bort, at de ikke orker mer og lignende. Den samme typen varsling foreligger ikke nødvendigvis ved selvmordsforsøk, der det i større grad uttrykkes behov for hjelp, men også ved forsøk kan individet ha formidlet ulike grader av oppgitthet og selvmordstrusler. - Gjennomgå de signalene selvmordsforsøkeren har gitt om at livet var for vanskelig, fokuser på viktigheten av å snakke om vanskeligheter. - Tiltak må gi mulighet for å lære mer hensiktsmessige kommunikasjonsformer enn selvmordsatferd. Dette punktet rører ved myten om at de som snakker om å begå selvmord, ikke gjør det. Dette stemmer ikke, det er vel snarere tvert imot slik at det å ha tanker/planer om å ta livet av seg plasserer mennesker i risikogruppen for at det skal skje (Retterstøl, 1995). Det at 80% av alle selvmord varsles uten at omgivelsene fanger det opp, bør skjerpe vår årvåkenhet i møte med potensielt suicidale individer. I helsevesenet bør vi erkjenne at vi ikke alltid er godt nok skolert til å fange opp alvorlig suicidalitet på en måte som kan virke selvmordsforebyggende, men vi må også erkjenne at noen selvmord kommer uten varsling og at enkelte selvmord kanskje er uungåelige. Det er alltid et godt prinsipp å spørre direkte dersom vi lurer på om en pasient har selvmordstanker, forutsatt at vi ikke spør på en krenkende måte. 10. Livslange mestringsmønstre. Det kan ligge en nøkkel til forståelse av suicidalitet i individers livslange mestringsmønstre. En kartlegging av disse kan derfor gi viktige indikasjoner på hva man skal fokusere på i det videre arbeidet med pasienten. Det er mulig å se et konsistent mønster i menneskers mestringsstrategier gjennom livet. Det er ikke slik at vi endrer oss dramatisk i ulike livsfaser eller i forhold til ulike livshendelser, men at vi har en viss konsistens i våre mestringsmønstre. Tiltak etter selvmordsforsøk: - Under kartlegging av problemer kan det gjøres en parallell kartlegging av de problemløsningsstrategier individet vanligvis benytter seg av. - Terapeutisk bearbeiding av uhensiktsmessige mestringsmønstre bør inngå i intervensjonen. - Den aktuelle konflikten kan aktivisere tidligere 29

8 traumer som det kan være nødvendig å bearbeide, med spesiell fokus på tidligere vellykkete mestringsmekanismer. Shneidman knytter forhøyet selvmordsfare til kombinasjonen av uutholdelig psykisk smerte, det å være i en følelsesmessig kaotisk tilstand og det å være under stort indre og ytre press. Suicidalitet er knyttet til summen av belastninger, og retningslinjene for intervensjon må tilpasses den fasen i suicidalprosessen som et individ befinner seg. Integrasjon Dagens suicidologi er preget av en vilje til integrasjon av ulike forståelsesmodeller. En slags fellesnevner i forståelsen av suicidal atferd kan ligge i menneskers opplevelse av å være fanget i en livssituasjon som virker håpløs i forhold til de muligheter hvert enkelt individ mener det har for å endre situasjonen på viktige punkter (Williams, 2001). Tilværelsen føles uutholdelig, og fremtidsperspektivet inneholder ingen gode løsninger. For eksempel ved schizofreni er det påvist forhøyet selvmordsrate hos relativt unge menn med god intellektuell funksjon, fra gode sosioøkonomiske forhold og med innsikt i faren for et liv som kronisk syk. Depresjon og håpløshetsfølelse i forbindelse med egenvurdering av begrensete muligheter til et normalt liv ser ut til å være fellesnevnere for selvmord blant individer med schizofreni. (Bongar, 1992). Flere forsøk er gjort på å lage modeller for å integrere ulike risikofaktorer for suicidal atferd. Såkalte sårbarhet-stress-modeller for selvmord og selvmordsforsøk viser at suicidalitet dreier seg om et samspill mellom ulike faktorer (Dieserud, 2000; Weishaar & Beck, 1990). Ut fra slike modeller vil man forsøke å forstå hvordan de ulike risikoforhold er integrert, slik at samspillet av risikofaktorer hos den enkelte selvmordsforsøker blir gjort til gjenstand for bearbeiding. Det er viktig å sikre at tiltak ikke begrenser seg til akuttintervensjon, men at både selvmordsforsøker og pårørende gis mulighet til lengre tids bearbeiding - både av interpersonlige konflikter og den individuelle sårbarhet som ligger under selvmordsforsøkeres dårlige mestring av livskriser. Shneidman har lansert at selvmordsforsøkere trenger et ombud, en som sørger for at tiltak blir iverksatt, at de er gode, og at de varer tilstrekkelig lenge til at ikke bare den akutte krisen er løst, men til selvmordsforsøkeren har utviklet mer hensiktsmessige problemløsningsstrategier til bruk når neste livskrise er under oppseiling. 30 Vi har liten grunn til å tro at vi har et sikkert verktøy til å gjøre pålitelige vurderinger av fremtidig selvmordsfare ut fra et aktuelt forsøk. Derfor må ethvert selvmordsforsøk tas som et signal om suicidalfare, og tiltakene være deretter. Ved å vise interesse, engasjement, respekt og forståelse vil pasienter ta sjansen på å gå inn i et terapeutisk arbeid der det blir mulig å fokusere på de vanskelige intrapsykiske og interpersonlige konfliktene. I og for seg er dette selvsagte faktorer i enhver psykoterapeutisk kontakt, men litteraturen er full av nedslående eksempler på at suicidologien ennå mangler det faglige redskapet som ville sikre alle suicidale individer adekvat behandling. Terapi Innholdsmessig er det ikke utviklet noen bestemt terapiform ved suicidalitet, og til tross for internasjonal enighet om nødvendigheten av å utvikle bedre behandlingstilbud til suicidale individer, har behandlingsforskning innenfor suicidologi primært vært knyttet opp mot ulike psykiatriske pasientgrupper, med hovedfokus på den antatt underliggende psykiske lidelsen. Et viktig poeng i denne sammenhengen er at tiltak som primært er rettet mot den akutte krisen og ikke følges opp med lengre tids bearbeiding av både intrapsykiske og interpersonlige suicidrelaterte forhold, ikke nødvendigvis vil virke forebyggende i forhold til fremtidige suicidalhandlinger. På psykoterapisiden finnes det evidens for en viss langsiktig positiv effekt fra forskjellige former for kognitiv atferdsterapi i forhold til ulike suicidale pasientgrupper (Linehan et al., 1991). Ut fra kunnskap om suicidale individers emosjonelle og kognitive sårbarhet, kombinert med den manglende konsensus om virksomme terapiformer overfor selvmordsforsøkere, er det spesielt viktig at terapeut og pasient etablerer en samforståelse av det innholdsmessige budskap pasienten har lagt inn i den suicidale handlingen for å skape den nødvendige terapeutiske allianse (Michel et al., 1994). Suicidalitetens meningsbærende innhold De fleste suicidalhandlinger kan forstås i lys av summen av tidligere belastninger og aktuelle konflikter, spesielt av interpersonlig karakter. Resultatet av slike konflikter kan bli en psykisk smerte ved å leve som den suicidale ønsker å bringe til opphør. Den faglige vurderingen av det meningsbærende budskapet i en selvmordshandling må derfor

9 forankres i individets livshistorie - med spesiell vekt på mestring av interpersonlige konflikter - så vel som i den utløsende krisen. Vurderingen av psykopatologi integreres i denne forståelsesrammen. Når det meningsbærende innholdet i et selvmordsforsøk fortolkes ut fra det enkelte individs personlige historie, der hendelsen forstås i forhold til suicidrelaterte personlighetstrekk, psykopatologi, relasjonsproblemer eller mestringsmønstre, må utgangspunktet for tiltak ligge i pasientens og terapeutens felles forståelse av det hovedbudskapet pasienten har lagt i suicidalhandlingen (Michel et al., 1994). Selvmord og selvmordsforsøk er atferd, ikke sykdom, selv om selvmordsforsøkere i mange tilfeller kan gis en psykiatrisk diagnose. Atferden er en reaksjon på indre og ytre forhold som oppleves som overveldende og som til slutt ikke er til å holde ut. Selvmordsatferd må altså forstås i all sin kompleksitet, der generelle risikofaktorer vektes ut fra hvert enkelt individs subjektive opplevelse av situasjonen. Tiltak for etterlatte etter selvmord Et annet viktig selvmordsforebyggende tiltak er oppfølging av etterlatte etter selvmord. Dette er en gruppe som selv har forhøyet selvmordsrisiko. Selv om de fleste etterlatte ikke er suicidale, så vil mange av dem trenge profesjonell bistand fordi de i lang tid etter selvmordet har økt risiko for å utvikle alvorlige psykiske og fysiske problemer. Basert på psykologisk forståelse av suicidalitet vil jeg peke på noen viktige elementer som tiltak for etterlatte etter selvmord bør inneholde. - Tjenesten bør være lett tilgjengelig. Alle berørte etterlatte bør få kontakt med spesialskolert psykolog, som skreddersyr tiltak tilpasset hver enkelt. Hver etterlatt er unik, hver etterlatt familie er unik, oppfølgingen må tilpasses det unike. En hovedmålsetting med oppfølgingen må være å hjelpe etterlatte til å finne noen svar på hvorfor selvmordet skjedde. Det er vanskelig å få satt i gang sorgprosessen hvis man ikke har noen svar på alle spørsmålene om hvorfor. - Det er viktig å arbeide på det stedet selvmordet skjedde, for å motvirke utvikling av PTSD hos etterlatte. Spesielt er dette viktig for den/dem som fant avdøde. - Det er viktig å jobbe både med enkeltindivider og familier samlet. Tilbud om samtaler bør også omfatte andre nære. - I tillegg til profesjonell oppfølging, men ikke som erstatning for dette, tilbys kontakt med andre i samme situasjon gjennom etterlatteforeningen LEVE. Referanser Bongar, B. (Ed.) (1992). Suicide. Guidelines for Assessment, Management & Treatment. Oxford: Oxford University Press. Dieserud, G. (2000). Suicide attempt. Unsolvable lives? Doktoravhandling. Oslo: Psykologisk institutt, Universitetet i Oslo, Dieserud, G. & Ekeberg, ø. (2002). Etter selvmordsforsøket. I Michael Helge Rønnestad og Anna von der Lippe (red.). Det kliniske intervjuet: En håndbok. Gyldendal. Akademisk, Kapittel 21, s Durkheim, E. (1993). Selvmordet. Oslo: Gyldendal. Gjertsen, F: (2005). selvmordstall Hammerlin, Y. & Enerstvedt, R.T. (1988). Selvmord. Oslo: Falken Forlag. Hytten, K. & Mehlum, L. (1993). Selvmord blant innlagte pasienter i Gaustad sykehus Tidsskr Nor Lægeforen, 113, Linehan, M.M., Armstrong, H.E., Suarez, A., Allmon, D., & Heard, H.L. (1991). Cognitive-behavioral treatment of cronically parasuicidal borderline patients. Arch Gen Psychiatry, 48, Michel, K., Valach, L., & Waeber, V. (1994). Understanding deliberate self-harm: The patient s views. Crisis, 15(4), Platt, S., Bille-Brahe, U., Kerkhof, A., Schmidtke, A., Bjerke, T., Crepet, P. et al. (1992). Parasuicide in Europe: the WHO/EURO Multicentre study on parasuicide. I. Introduction and preliminary analysis for Acta Psychiatr. Scand., 85: Retterstøl; N. (1990). Selvmord. Oslo: Universitetsforlaget. Retterstøl, N., Ekeberg, ø., & Mehlum, L. (2002). Selvmord et personlig og samfunnsmesssig problem. Oslo: Gyldendal Akademisk. Shneidman, E. (1985). Definition of Suicide. New York: Wiley. Upanne, M. (1999). A model for the description and interpretation of suicide prevention. Suicide and Life- Threatening Behavior, 29(3), Weishaar, M.E., & Beck, A.T. (1990). Cognitive approaches to understanding and treating suicidal behavior. In S.J. Blumenthal & D.J. Kupfer (Eds.), Suicide over the life-cycle (pp ). Washington, DC: American Psychiatric Press. Williams, M. (2001). Suicide and attempted suicide. Understanding the Cry of Pain. London: Penguin. 31

Vold, traumer og forebygging av selvmord. 5.Nasjonale konferanse om selvmordsforebygging. Lillehammer 10 11 mai 2007

Vold, traumer og forebygging av selvmord. 5.Nasjonale konferanse om selvmordsforebygging. Lillehammer 10 11 mai 2007 Vold, traumer og forebygging av selvmord 5.Nasjonale konferanse om selvmordsforebygging. Lillehammer 10 11 mai 2007 Erfaringer med behandlingskjeden i Bærum Gudrun Dieserud Forsker, dr.psychol. Nasjonalt

Detaljer

Nasjonal konferanse om psykisk helsevern 20 21 oktober 2008. FHI/Dieserud 2008

Nasjonal konferanse om psykisk helsevern 20 21 oktober 2008. FHI/Dieserud 2008 Nasjonal konferanse om psykisk helsevern 20 21 oktober 2008 Bærumsmodellen et oppfølgingssystem for sykehus- og legevaktbehandlete selvmordsforsøkere Bærumsmodellen Gudrun Dieserud Forsker, dr.psychol.

Detaljer

Pasienter med selvdestruktiv eller utagerende atferd hva gjør vi?

Pasienter med selvdestruktiv eller utagerende atferd hva gjør vi? Pasienter med selvdestruktiv eller utagerende atferd hva gjør vi? Skandinavisk akuttmedisin 23. mars 2010 Øivind Ekeberg Akuttmedisinsk avdeling Oslo universitetssykehus Ullevål Aktuell atferd Selvdestruktiv

Detaljer

Selvmord; risikofaktorer og vurderinger i akuttsituasjoner

Selvmord; risikofaktorer og vurderinger i akuttsituasjoner Selvmord; risikofaktorer og vurderinger i akuttsituasjoner Fredrik A. Walby Forsker; Nasjonalt senter for selvmordsforskning og forebygging, UiO Sjefpsykolog; Voksenpsykiatrisk avd. Vinderen, Diakonhjemmet

Detaljer

Selvmordsrisikovurdering

Selvmordsrisikovurdering Selvmordsrisikovurdering Et undervisningsopplegg for ansatte i Psykisk helsevern Rita Småvik Fagutvikler St.Olavs Hospital avd. Østmarka Bakgrunn Sterk økning i selvmordstallene fra 1950-tallet 1994 Vedtatt

Detaljer

Selvmord blant unge det angår oss alle

Selvmord blant unge det angår oss alle Selvmord blant unge det angår oss alle av sosiolog, dr.gradsstipendiat Kari Dyregrov, Senter for Krisepsykologi, Bergen psykologspesialist/direktør Renate Bugge, Regionsenter for barne- og ungdomspsykiatri

Detaljer

Selvmordsrisiko hva er adekvate og realistiske forventinger?

Selvmordsrisiko hva er adekvate og realistiske forventinger? Selvmordsrisiko hva er adekvate og realistiske forventinger? Lars Mehlum Professor dr med Nasjonalt senter for selvmordsforskning og forebygging Institutt for klinisk medisin Universitetet i Oslo Selvmordsrisiko

Detaljer

15.10.2015 Hospice Lovisenberg-dagen, 13/10-2015. Samtaler nær døden Historier av levd liv

15.10.2015 Hospice Lovisenberg-dagen, 13/10-2015. Samtaler nær døden Historier av levd liv Samtaler nær døden Historier av levd liv «Hver gang vi stiller et spørsmål, skaper vi en mulig versjon av et liv.» David Epston (Jo mindre du sier, jo mer får du vite ) Eksistensielle spørsmål Nær døden

Detaljer

Forebygging av selvmord i Norge Oppdatert 16.12.2004

Forebygging av selvmord i Norge Oppdatert 16.12.2004 Forebygging av selvmord i Norge Oppdatert 16.12.2004 Selvmordsforebygging er ikke helsevesenets ansvar alene, skriver Gudrun Dieserud og Øivind Ekeberg i denne artikkelen om selvmordsforebygging. Men de

Detaljer

Psykologi anno 2010. Del II: Er det flere som sliter psykisk nå enn før? Ved psykologspesialist Åste Herheim

Psykologi anno 2010. Del II: Er det flere som sliter psykisk nå enn før? Ved psykologspesialist Åste Herheim Psykologi anno 2010 Del II: Er det flere som sliter psykisk nå enn før? Ved psykologspesialist Åste Herheim Psykologi anno 2010, del II: læreplansmål Psykologi 2, del 1 og del 4: Beskrive ulike former

Detaljer

forord til 3. utgave Drammen, mars 2009 Gry Bruland Vråle

forord til 3. utgave Drammen, mars 2009 Gry Bruland Vråle Forord til 3. utgave Utfordringene som omtales i boken da den ble revidert i 2000 (se nedenfor), gjelder fortsatt. En omfattende revisjon av boken har vært nødvendig ut fra mange forhold. Nye helselover

Detaljer

Innhold. Forord...14 Gro Harlem Brundtland. Kapittel 1 Introduksjon... 16 Lars Mehlum. Del I Selvmord og forebygging hva består utfordringen i?...

Innhold. Forord...14 Gro Harlem Brundtland. Kapittel 1 Introduksjon... 16 Lars Mehlum. Del I Selvmord og forebygging hva består utfordringen i?... Innhold Forord.............................................14 Gro Harlem Brundtland Kapittel 1 Introduksjon............................................ 16 Del I Selvmord og forebygging hva består utfordringen

Detaljer

DEPRESJON. Åpent Foredrag M44, 13 mars 2014. Nina Amdahl, Jæren DPS akutteam Laila Horpestad Erfaringskonsulent

DEPRESJON. Åpent Foredrag M44, 13 mars 2014. Nina Amdahl, Jæren DPS akutteam Laila Horpestad Erfaringskonsulent DEPRESJON Åpent Foredrag M44, 13 mars 2014. Nina Amdahl, Jæren DPS akutteam Laila Horpestad Erfaringskonsulent Depresjoner er vanlig: Mellom 6 og 12 prosent har depresjon til enhver tid i Norge. Betydelig

Detaljer

Kliniske selvmordsrisikovurderinger. Ewa Ness Leder av Psykiatrisk legevakt Klinikk Psykisk helse og avhengighet

Kliniske selvmordsrisikovurderinger. Ewa Ness Leder av Psykiatrisk legevakt Klinikk Psykisk helse og avhengighet Kliniske selvmordsrisikovurderinger Ewa Ness Leder av Psykiatrisk legevakt Klinikk Psykisk helse og avhengighet 2 2 Læringsmål Dette er de vanskeligste vurderingene vi gjør Kunne føre en samtale med pasienter

Detaljer

Hvilket psykisk helsetilbud har vi til disse pasientene? Psykologspesialist Simen Hiorth Sulejewski

Hvilket psykisk helsetilbud har vi til disse pasientene? Psykologspesialist Simen Hiorth Sulejewski Hvilket psykisk helsetilbud har vi til disse pasientene? Mye lidelse Sosialt Arbeid Psykiske symptomer Depresjon/angst Traumer, ulykker, relasjonstraumer Mange har uheldige opplevelser med helsevesenet,

Detaljer

Prioriteringsveileder - Psykisk helsevern for voksne

Prioriteringsveileder - Psykisk helsevern for voksne Prioriteringsveileder - Psykisk helsevern for voksne Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - psykisk helsevern for voksne Fagspesifikk innledning - psykisk helsevern for

Detaljer

Depresjon. Målrettet atferdsaktivering 1

Depresjon. Målrettet atferdsaktivering 1 Depresjon Målrettet atferdsaktivering 1 Kunnskap Terapeuten bør ha kunnskap om: depresjonens kliniske uttrykk, forløp og konsekvenser sårbarhetsfaktorer, utløsende faktorer og opprettholdende faktorer

Detaljer

Foredrag av Arvid Hauge som han hold på det åpne møte 11.10.11: Litt om det å miste hørselen og kampen for å mestre den

Foredrag av Arvid Hauge som han hold på det åpne møte 11.10.11: Litt om det å miste hørselen og kampen for å mestre den Foredrag av Arvid Hauge som han hold på det åpne møte 11.10.11: Litt om det å miste hørselen og kampen for å mestre den Endringer skjer hele livet, både inne i en og ute i møtet med andre. Ved endringer

Detaljer

Sorg hos barn og unge betydningen av et utviklingspsykologisk perspektiv

Sorg hos barn og unge betydningen av et utviklingspsykologisk perspektiv Sorg hos barn og unge betydningen av et utviklingspsykologisk perspektiv Leve med sorg LEVEs konferanse i Trondheim, 27. mai 2011 BUP, St. Olavs Hospital/Psykologisk institutt, NTNU Sorg og krise Sorg

Detaljer

Tvangslidelse (OCD) Steketee, Kozac og Foa 1

Tvangslidelse (OCD) Steketee, Kozac og Foa 1 Tvangslidelse (OCD) Steketee, Kozac og Foa 1 Kunnskap Terapeuten må kunne anvende forskningsbasert kunnskap om tvangslidelse, og forstå bakgrunnen for bruk av atferdsterapi med eksponering og responsprevensjon

Detaljer

Forebygging av utbrenthet hos de som hjelper mennesker i livsfare

Forebygging av utbrenthet hos de som hjelper mennesker i livsfare Forebygging av utbrenthet hos de som hjelper mennesker i livsfare med utgangspunkt i DBT Stine Laberg, Spes. i klinisk psykologi, DBT adherence coder & trainer, Mars 2014 Stine Laberg, 2014 Slide 1 Dialektisk

Detaljer

Behandling av unge med gjentatt villet egenskade

Behandling av unge med gjentatt villet egenskade Behandling av unge med gjentatt villet egenskade Berit Grøholt Professor dr. med. Institutt for psykiatri Seksjon for barne- og ungdomspsykiatri Femte nasjonale konferanse for selvmordsforebygging Avgrensning

Detaljer

Selvmordsrisikovurdering- mer enn telling av risikofaktorer. Bente Espeland Fagkoordinator RVTS-Midt

Selvmordsrisikovurdering- mer enn telling av risikofaktorer. Bente Espeland Fagkoordinator RVTS-Midt Selvmordsrisikovurdering- mer enn telling av risikofaktorer Bente Espeland Fagkoordinator RVTS-Midt Ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging, region Midt (RVTS-Midt) Faggruppe Flyktninger

Detaljer

Hvordan jobbe med ungdom med selvskading og suicidal atferd

Hvordan jobbe med ungdom med selvskading og suicidal atferd Hvordan jobbe med ungdom med selvskading og suicidal atferd Workshop, 8. nasjonale konferanse om selvmordsforskning og forebygging Line I. Stänicke, Anita J. Tørmoen, Ruth-Kari Ramleth Nasjonalt Senter

Detaljer

Psykose Grunnforståelse, symptomer, diagnostikk

Psykose Grunnforståelse, symptomer, diagnostikk Psykose Grunnforståelse, symptomer, diagnostikk Pårørendekurs Nidaros DPS mars 2014 Ragnhild Johansen Begrepsavklaring Psykotisk er en her og nå tilstand Kan innebære ulike grader av realitetsbrist Forekommer

Detaljer

Mestring av kronisk sykdom og funksjonsnedsetting. v/psykologspesialist Elin Fjerstad

Mestring av kronisk sykdom og funksjonsnedsetting. v/psykologspesialist Elin Fjerstad Mestring av kronisk sykdom og funksjonsnedsetting v/psykologspesialist Elin Fjerstad Innhold Begrepet mestring på godt og vondt Hva skal mestres? Nøkkelen til mestring god selvfølelse Å forholde seg til

Detaljer

Informasjonshefte. Kognitiv Terapi

Informasjonshefte. Kognitiv Terapi Informasjonshefte Om Kognitiv Terapi Innføring i grunnleggende begreper Arne Repål 04.09.2003 Forhold mellom tanker og følelser. Kognitiv kommer av ordet kognisjon som betyr bearbeiding av informasjon.

Detaljer

Hva er psykiske lidelser? Et atferdsanalytisk perspektiv

Hva er psykiske lidelser? Et atferdsanalytisk perspektiv Hva er psykiske lidelser? Et atferdsanalytisk perspektiv Børge Holden Mål: Å komme fire myter til livs: At psykiske lidelser er noe annet enn atferd At de er konkrete sykdommer At psykiske lidelser forklarer

Detaljer

Anke Ehlers og David M. Clarks modell for behandling av PTSD

Anke Ehlers og David M. Clarks modell for behandling av PTSD Anke Ehlers og David M. Clarks modell for behandling av PTSD En grunnmodell for kognitiv terapi for PTSD? Håkon Stenmark Ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging, Region Midt Kognitiv

Detaljer

Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon av Torkil Berge og Arne Repål (Aschehoug, 2013). Se også mer informasjon på Kurs i mestring av depresjon

Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon av Torkil Berge og Arne Repål (Aschehoug, 2013). Se også mer informasjon på Kurs i mestring av depresjon Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon av Torkil Berge og Arne Repål (Aschehoug, 2013). Se også mer informasjon på Kurs i mestring av depresjon på hjemmesiden www.bymisjon.no/a-senteret. Depresjon

Detaljer

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Sorg kan skade - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Det er ikke sykt å sørge. Sorg er en normal reaksjon på

Detaljer

Personlighetforstyrrelse. Kronisk suicidalitet

Personlighetforstyrrelse. Kronisk suicidalitet Personlighetforstyrrelse Kronisk suicidalitet Psykisk helse i fengsel (Cramer, 2014) Et landsdekkende og representativt utvalg av innsatte i fengsler ble undersøkt i perioden 2011 2013. Personer i varetekt,

Detaljer

Informasjon til dere som har vært utsatt for eller er berørt av en alvorlig hendelse.

Informasjon til dere som har vært utsatt for eller er berørt av en alvorlig hendelse. KRISETEAM Informasjon til dere som har vært utsatt for eller er berørt av en alvorlig hendelse. Alvorlige hendelser er Ulykke Trusselsituasjoner Brå død Umiddelbart etter en hendelse kan alt oppleves uvirkelig

Detaljer

Når livet blekner om depresjonens dynamikk

Når livet blekner om depresjonens dynamikk Når livet blekner om depresjonens dynamikk Problem eller mulighet? Symptom eller sykdom? En sykdom eller flere? Kjente med depresjon Det livløse landskap Inge Lønning det mest karakteristiske kjennetegn

Detaljer

SAMMENDRAG AV UNDERSØKELSEN

SAMMENDRAG AV UNDERSØKELSEN SAMMENDRAG AV UNDERSØKELSEN UNGDOMMMERS ERFARINGER MED HJELPEAPPARATET Psykologene Unni Heltne og Atle Dyregrov Bakgrunn Denne undersøkelsen har hatt som målsetting å undersøke ungdommers erfaringer med

Detaljer

Fosterforeldre Bergen 13. og 14. september 2014. Reidar Thyholdt og Annie Norevik

Fosterforeldre Bergen 13. og 14. september 2014. Reidar Thyholdt og Annie Norevik Fosterforeldre Bergen 13. og 14. september 2014 Reidar Thyholdt og Annie Norevik Å leve med belastninger Historiens betydning for dagens forståelse av selvmordstanker og selvmordsatferd? Antikken Å dø

Detaljer

Hvordan identifisere angst og depresjon hos barn og unge? Einar Heiervang Spesialist i barne- og ungdomspsykiatri Forsker dr. med.

Hvordan identifisere angst og depresjon hos barn og unge? Einar Heiervang Spesialist i barne- og ungdomspsykiatri Forsker dr. med. Hvordan identifisere angst og depresjon hos barn og unge? Einar Heiervang Spesialist i barne- og ungdomspsykiatri Forsker dr. med. RBUP Vest Oppgaveteksten Fant lite forskning på oppdagelse i skolen Barn

Detaljer

Kirkelige miljøers utfordringer i møte med den som har seksuelt krenket en annen

Kirkelige miljøers utfordringer i møte med den som har seksuelt krenket en annen 1 Kirkelige miljøers utfordringer i møte med den som har seksuelt krenket en annen Knut Hermstad Dr.art., spes. i klin.sexologi (NACS) Konferanse Oslo 22. 23. november 2012 2 To hovedtyper av seksuelle

Detaljer

Selvmord i familieperspektiv. Johan Siqveland Ahus 23.05.2013

Selvmord i familieperspektiv. Johan Siqveland Ahus 23.05.2013 Selvmord i familieperspektiv Johan Siqveland Ahus 23.05.2013 Hvem dør av selvmord? 600 700 i året Menn (1:3) Psykiske lidelser (depresjon) Rusproblemer Tidligere forsøk Ensomme Opplevd belastninger eller

Detaljer

Kan skalaer og strukturerte instrumenter øke kvaliteten på kliniske selvmordsrisikovurdering?

Kan skalaer og strukturerte instrumenter øke kvaliteten på kliniske selvmordsrisikovurdering? Kan skalaer og strukturerte instrumenter øke kvaliteten på kliniske selvmordsrisikovurdering? Erlend Mork, Ph.D. Spesialist i klinisk psykologi, førsteamanuensis Nasjonalt senter for selvmordsforskning

Detaljer

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Deborah Borgen Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Forord Med boken Magisk hverdag ønsket jeg å gi mennesker det verktøyet jeg selv brukte og bruker, og som har hjulpet meg til å skape et godt

Detaljer

Selvskading. Svein Øverland svein@arkimedes.info. http://psykologivirkeligheten.blogspot.com

Selvskading. Svein Øverland svein@arkimedes.info. http://psykologivirkeligheten.blogspot.com Selvskading Svein Øverland svein@arkimedes.info http://psykologivirkeligheten.blogspot.com Therapy can feel like a car veering out of control, barely averting disaster, with a sense of forward motion but

Detaljer

Psykoterapi i historisk perspektiv

Psykoterapi i historisk perspektiv 1 Om psykoterapi Psykoterapi i historisk perspektiv... 1 Pasient eller klient?... 2 Hjelper psykoterapi?... 2 Er noen terapimetoder bedre enn andre?... 2 Er kognitiv terapi mer effektiv enn andre metoder?...

Detaljer

Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom?

Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom? Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom? RÅDGIVERFORUM BERGEN 28.10. 2008 Einar Heiervang, dr.med. Forsker I RBUP Vest Aller først hvorfor? Mange strever, men får ikke hjelp Hindre at de faller helt

Detaljer

Vold kan føre til: Unni Heltne ugulla@online.no www.krisepsyk.no.

Vold kan føre til: Unni Heltne ugulla@online.no www.krisepsyk.no. Vold kan føre til: Akutt traume Vedvarende traumatisering Varig endring av selvfølelse og initiativ Endring av personlighet og følelsesliv Fysisk og psykisk sykdom Akutt krise, traumatisering Sterk emosjonell

Detaljer

Voksne for Barn 2014

Voksne for Barn 2014 Voksne for Barn 2014 Hvem er Voksne for Barn? o voksne som bryr oss om barn o ideell medlemsorganisasjon 2565 medlemmer 9 lokallag 205 talspersoner o etablert i 1960 o fremmer barns psykiske helse i Norge

Detaljer

Norsk institutt for ISTDP NI-ISTDP. "Freud discovered the unconscious: Davanloo has discovered how to use it therapeutically." David Malan, 1980

Norsk institutt for ISTDP NI-ISTDP. Freud discovered the unconscious: Davanloo has discovered how to use it therapeutically. David Malan, 1980 Norsk institutt for ISTDP NI-ISTDP "Freud discovered the unconscious: Davanloo has discovered how to use it therapeutically." David Malan, 1980 Forkurs og videreutdanning i ISTDP Trondheim høsten 2014

Detaljer

depresjon Les mer! Fakta om Tilbakefall kan forebygges Dette kan du gjøre selv Her kan du søke hjelp Nyttig på nett Kurs

depresjon Les mer! Fakta om Tilbakefall kan forebygges Dette kan du gjøre selv Her kan du søke hjelp Nyttig på nett Kurs hatt gjentatte er, er det økt risiko for nye øke. Søvnmangel og grubling kan forsterke ssymptomer. Dersom du lærer deg å bli oppmerksom på en forsterker seg selv. Spør deg også hva var det som utløste

Detaljer

Miljøterapi. Hvordan få til et fellesspråk i en akuttpost ved hjelp av Gundersens miljøvariabler. Presentasjon av Karin Smedvig, seksjonsleder

Miljøterapi. Hvordan få til et fellesspråk i en akuttpost ved hjelp av Gundersens miljøvariabler. Presentasjon av Karin Smedvig, seksjonsleder Hvordan få til et fellesspråk i en akuttpost ved hjelp av Gundersens miljøvariabler Presentasjon av Karin Smedvig, seksjonsleder Miljøet skapes av personalets holdninger, handlinger, ytringer, tanker og

Detaljer

Likemannsarbeid i krisesituasjoner

Likemannsarbeid i krisesituasjoner Likemannsarbeid i krisesituasjoner Følelsesmessige reaksjoner i forbindelse med sykdom og funksjonshemning Kjennskap til diagnosen Progredierende funksjonstap 1 Følelsesmessige reaksjoner i forbindelse

Detaljer

Sosial angstlidelse. Heimberg/Hope 1

Sosial angstlidelse. Heimberg/Hope 1 Sosial angstlidelse Heimberg/Hope 1 Kunnskap Terapeuten skal ha kunnskap om hvordan mennesker med sosial angstlidelse (sosial fobi) reagerer i sosiale situasjoner der de oppfatter at det er en risiko for

Detaljer

Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år. Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog

Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år. Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog For 10 år siden: kursrekke for alle diagnosene våre over 45 år. jeg hadde ivret for lenge, opplevde det som kurs som

Detaljer

Ingen vet hvem jeg egentlig er. Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten

Ingen vet hvem jeg egentlig er. Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten Ingen vet hvem jeg egentlig er Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten Oslo, 21. oktober 2013 Trine Anstorp, spesialrådgiver RVTS Øst og psykologspesialist Om skam En klient sier: Fra når jeg

Detaljer

Selvmordsvurdering. Et sjakkspill med flere ukjente. Ole Jørgen Hommeren 0verlege spes i psykiatri og arbeidsmedisin

Selvmordsvurdering. Et sjakkspill med flere ukjente. Ole Jørgen Hommeren 0verlege spes i psykiatri og arbeidsmedisin Selvmordsvurdering Et sjakkspill med flere ukjente Ole Jørgen Hommeren 0verlege spes i psykiatri og arbeidsmedisin I sjakk er alle regler absolutte. Alt kan analyseres og sannsynliggjøres. I suicidrisikovurdering

Detaljer

REHABILITERINGSDAGENE HDS. DAG 1,22.MAI 2013

REHABILITERINGSDAGENE HDS. DAG 1,22.MAI 2013 REHABILITERINGSDAGENE HDS. DAG 1,22.MAI 2013 Psykologiske prosesser for mestring av kroniske lidelser DET ER BARE Å AKSEPTERE Psykologspesialist Christel Wootton, Poliklinikk for Rehabilitering, AFMR,

Detaljer

Sorg ved selvmord - sorg er ikke en sykdom ved Henning Herrestad koordinator for sorgtjenesten i Fransiskushjelpen i Oslo

Sorg ved selvmord - sorg er ikke en sykdom ved Henning Herrestad koordinator for sorgtjenesten i Fransiskushjelpen i Oslo Sorg ved selvmord - sorg er ikke en sykdom ved Henning Herrestad koordinator for sorgtjenesten i Fransiskushjelpen i Oslo Hva er sorg? Sorg er reaksjoner på betydningsfulle tapsopplevelser: Lengsel etter

Detaljer

Hva kan psykologer bidra med ved somatisk sykdom? Elin Fjerstad og Nina Lang

Hva kan psykologer bidra med ved somatisk sykdom? Elin Fjerstad og Nina Lang Hva kan psykologer bidra med ved somatisk sykdom? Elin Fjerstad og Nina Lang Frisk og kronisk syk Innhold Prosjekt Klinisk helsepsykologi ved Diakonhjemmet sykehus Psykologisk behandling av kroniske smerter

Detaljer

LÆREPLAN I PSYKOLOGI PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM

LÆREPLAN I PSYKOLOGI PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM LÆREPLAN I PSYKOLOGI PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM Læreplangruppas forslag: Formål et psykologi er et allmenndannende fag som skal stimulere til engasjement innen både samfunns og

Detaljer

Selvskading og negative selvinstruksjoner. Svein Øverland svein@arkimedes.info psykologivirkeligheten.blogspot.com

Selvskading og negative selvinstruksjoner. Svein Øverland svein@arkimedes.info psykologivirkeligheten.blogspot.com Selvskading og negative selvinstruksjoner Svein Øverland svein@arkimedes.info psykologivirkeligheten.blogspot.com All atferd tolkes, - og kan tolkes feil Selvskading har en funksjon All atferd, også selvskading,

Detaljer

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad Frisk og kronisk syk MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad 1 Frisk og kronisk syk Sykehistorie Barneleddgikt Over 40 kirurgiske inngrep Enbrel Deformerte ledd og feilstillinger

Detaljer

Spesielle dødsfall Foreldres død

Spesielle dødsfall Foreldres død Spesielle dødsfall Noen dødsfall kan ramme barn hardere enn andre, vi skal se på hvilke reaksjoner som er vanlig for barn i disse situasjonene og hvilke konsekvenser ulike dødsfall kan få for barnet ut

Detaljer

550 selvmord i Norge pr. år Stabilt siden 1994 Menn / kvinner = 3:1 Økning blant unge menn i 1970/1980-årene synes brutt

550 selvmord i Norge pr. år Stabilt siden 1994 Menn / kvinner = 3:1 Økning blant unge menn i 1970/1980-årene synes brutt Selvmord Selvmord som globalt folkehelseproblem: Verdens helseorganisasjon (WHO) 2000: 815.000 ( 1,5% av alle dødsfall) Tilsvarer sum dødsfall som følge av vold, drap og krigshandlinger For oppdatert informasjon,

Detaljer

Behandling av psykiske lidelser i et sosiokulturelt perspektiv

Behandling av psykiske lidelser i et sosiokulturelt perspektiv Behandling av psykiske lidelser i et sosiokulturelt perspektiv Therese Brask-Rustad psykologspesialist Drammen psykiatriske senter Poliklinikken therese.brask-rustad@vestreviken.no 1 Målgruppe Ikke lenger

Detaljer

MOTIVASJON, MESTRING OG ENDRINGSFOKUSERT VEILEDNING

MOTIVASJON, MESTRING OG ENDRINGSFOKUSERT VEILEDNING MOTIVASJON, MESTRING OG ENDRINGSFOKUSERT VEILEDNING Ergoterapeut Mari Aanensen Enhet for fysikalsk medisin og forebygging Sørlandet sykehus Kristiansand HVORFOR KAN DETTE VÆRE NYTTIG FOR DERE? Større innsikt

Detaljer

Foto: Veer Incorporated. Spørsmål om døden

Foto: Veer Incorporated. Spørsmål om døden Foto: Veer Incorporated Spørsmål om døden Hvilken plass har døden i samfunnet og kulturen vår? Både kulturell og religiøs tilhørighet påvirker våre holdninger til viktige livsbegivenheter, og i alle kulturer

Detaljer

Mental helse. Mental helse i et samfunnsperspektiv Med fokus på økonomi og fattigdom

Mental helse. Mental helse i et samfunnsperspektiv Med fokus på økonomi og fattigdom Mental helse Mental helse i et samfunnsperspektiv Med fokus på økonomi og fattigdom Ingunn Dreyer Ødegaard Psykologstudent HimalPartner 20. mars 2014 Global mental helse 85% av psykisk lidende får ikke

Detaljer

Verdensdagen 2014. Stiklestad SELVMORD - GUTTER OG UNGE MENN. Avvist, sårbar, risiko, forebygging. Øyvind Dåsvatn, RVTS Sør

Verdensdagen 2014. Stiklestad SELVMORD - GUTTER OG UNGE MENN. Avvist, sårbar, risiko, forebygging. Øyvind Dåsvatn, RVTS Sør Verdensdagen 2014 Stiklestad SELVMORD - GUTTER OG UNGE MENN. Avvist, sårbar, risiko, forebygging Øyvind Dåsvatn, RVTS Sør Selvmordsproblematikk i media 2014 «Jeg ville ikke leve lenger» Utad virket alt

Detaljer

Psykose BOKMÅL. Psychosis

Psykose BOKMÅL. Psychosis Psykose BOKMÅL Psychosis Hva er psykose? Ulike psykoser Psykose er ikke én bestemt lidelse, men en betegnelse som brukes når vi får inntrykk av at mennesker mister kontakten med vår felles virkelighet.

Detaljer

Kap. 1 Innledning... 19

Kap. 1 Innledning... 19 Innhold Kap. 1 Innledning... 19 Hva handler boken om?... 19 Nære etterlatte... 20 Sosiale nettverk... 20 Sosial nettverksstøtte... 21 Traumatiske dødsfall... 21 Psykososiale vansker... 21 Bokens grunnlag

Detaljer

Psykologi og medisin hvordan kan disse fagområdene forenes?

Psykologi og medisin hvordan kan disse fagområdene forenes? Psykologi og medisin hvordan kan disse fagområdene forenes? Jon Haug Spesialist i klinisk psykologi dr. philos Psykosomatisk Institutt Oslo Diabetes Forskningssenter Norsk Diabetikersenter Ottawacharteret

Detaljer

Psykologiske tilnærminger ved smerte og sammensatte lidelser

Psykologiske tilnærminger ved smerte og sammensatte lidelser Psykologiske tilnærminger ved smerte og sammensatte lidelser Psykologspesialist Heidi Trydal Hysnes, 04.04.2013 Psykolog på Smertesenteret Å Introdusere meg som smertepsykolog Hva kan jeg bidra med? Hvem

Detaljer

Angst og depresjon. Tor K Larsen professor dr med Regionalt senter for klinisk psykoseforskning SuS/UiB

Angst og depresjon. Tor K Larsen professor dr med Regionalt senter for klinisk psykoseforskning SuS/UiB Angst og depresjon Tor K Larsen professor dr med Regionalt senter for klinisk psykoseforskning SuS/UiB plan hva er symptomene på angst & depresjon? utbredning behandling oppsummering men først hva er den

Detaljer

Møte med mennesker som sliter med alvorlige psykiske lidelser

Møte med mennesker som sliter med alvorlige psykiske lidelser Møte med mennesker som sliter med alvorlige psykiske lidelser Vergens rolle «En rolle er summen av de normer og forventninger som knytter seg til en bestemt stilling i samfunnet» Ivareta interessene til

Detaljer

Mindfulness og tenåringer -triks for å få dem med

Mindfulness og tenåringer -triks for å få dem med Mindfulness og tenåringer -triks for å få dem med Nasjonalt senter for selvmordsforskning og forebygging Institutt for klinisk medisin Universitetet i Oslo Hva er mindfulness? Mindfulness skills: emphasizing

Detaljer

snakke Hvordan med barn om ulykker og kriser

snakke Hvordan med barn om ulykker og kriser Senter for Krisepsykologi AS Hvordan snakke med barn om ulykker og kriser I denne brosjyren får du råd om hva du kan si til barn om en krise rammer. Du kan ha nytte av å lese hele brosjyren, ikke bare

Detaljer

Kognitiv terapi- en tilnærming i en klinisk hverdag. Spl. Lena Monsen, kognitiv terapeut Klin.spes. spl Helen Kvalheim, kognitiv terapeut

Kognitiv terapi- en tilnærming i en klinisk hverdag. Spl. Lena Monsen, kognitiv terapeut Klin.spes. spl Helen Kvalheim, kognitiv terapeut Kognitiv terapi- en tilnærming i en klinisk hverdag Spl. Lena Monsen, kognitiv terapeut Klin.spes. spl Helen Kvalheim, kognitiv terapeut Hva er hva og hvordan forstår vi det vi finner ut? TIPS Sør-Øst:

Detaljer

Utviklingshemming og psykisk helse

Utviklingshemming og psykisk helse Utviklingshemming og psykisk helse Psykologspesialist Jarle Eknes Stiftelsen SOR Utviklingshemming og psykisk helse Jarle Eknes (red.) Universitetsforlaget 520 sider kr 398,- www.habil.net Innledning &

Detaljer

Det døende barnet. Det handler ikke alltid om å leve lengst mulig, men best mulig.

Det døende barnet. Det handler ikke alltid om å leve lengst mulig, men best mulig. Det døende barnet. Det handler ikke alltid om å leve lengst mulig, men best mulig. Fagdag- barn som pårørende Nordre Aasen 25.09.2014 Natasha Pedersen Ja til lindrende enhet og omsorg for barn www.barnepalliasjon.no

Detaljer

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg Foreldrehefte Når barn opplever kriser og sorg I løpet av livet vil alle mennesker oppleve kriser. Mange barn opplever dette allerede tidlig i barndommen. Kriser kan være dramatiske hendelser som skjer

Detaljer

Orientering om PSYC6300 Praktikum V2009:

Orientering om PSYC6300 Praktikum V2009: Orientering om PSYC6300 Praktikum V2009: Generelt om praktikum: Praktikum utgjør en fordypning i terapeutisk praksiserfaring med tett veiledning og drøfting i smågrupper. Gjennom en slik tilrettelegging

Detaljer

Sjel i dag. Sjel i dag. Sjel i dag. Terje Talseth Gundersen. Foredrag PMU - 24. okt 2006

Sjel i dag. Sjel i dag. Sjel i dag. Terje Talseth Gundersen. Foredrag PMU - 24. okt 2006 Åndelig Sykehusprest dimensjon, i helsevesenet en fremmed fugl Terje Talseth Gundersen Åndelig dimensjon, en fremmed fugl i helsevesenet, eller hvorfor har vi latt være å engasjere oss? For privat/personlig

Detaljer

SORG HOS BARN. som mister nærmeste omsorgsperson. Arbeidskrav i oppvekst og yrkesetikk-perioden. Gruppe FLU10-f1

SORG HOS BARN. som mister nærmeste omsorgsperson. Arbeidskrav i oppvekst og yrkesetikk-perioden. Gruppe FLU10-f1 SORG HOS BARN som mister nærmeste omsorgsperson Foto: Ruzzel Abueg Arbeidskrav i oppvekst og yrkesetikk-perioden Gruppe FLU10-f1 Helene Schumann, Linn Natalie Martinussen, Ruzzel Abueg, Siri Jeanett Seierstad

Detaljer

Behandling av psykiske lidelser i et sosiokulturelt perspektiv

Behandling av psykiske lidelser i et sosiokulturelt perspektiv Behandling av psykiske lidelser i et sosiokulturelt perspektiv Therese Brask-Rustad psykologspesialist Drammen psykiatriske senter Poliklinikken therese.brask-rustad@vestreviken.no 1 Målgruppe Ikke lenger

Detaljer

MADRS MONTGOMERY AND AASBERG DEPRESSION RATING SCALE

MADRS MONTGOMERY AND AASBERG DEPRESSION RATING SCALE MADRS MONTGOMERY AND AASBERG DEPRESSION RATING SCALE MADRS Skåringsveiledning til MADRS (Montgomery and Åsberg Depression Rating Scale) MADRS er et godt instrument til å vurdere omfanget og intensiteten

Detaljer

Psykisk helse hos mennesker med utviklingshemming

Psykisk helse hos mennesker med utviklingshemming hos mennesker med utviklingshemming Psykologspesialist Jarle Eknes Stiftelsen SOR Historikk Langt tilbake: skilte ikke mellom utviklingshemming og alvorlige psykiske lidelser Nyere historie: skilt skarpt

Detaljer

Reaksjoner på alvorlig traumatisering- behov og hjelpetiltak

Reaksjoner på alvorlig traumatisering- behov og hjelpetiltak 1 Reaksjoner på alvorlig traumatisering- behov og hjelpetiltak Unni Marie Heltne Senter for Krisepsykologi Bergen www.krisepsyk.no & www.kriser.no Unni Heltne ugulla@online.no www.krisepsyk.no. Kilder

Detaljer

Fysisk aktivitet og psykisk helse

Fysisk aktivitet og psykisk helse Fysisk aktivitet og psykisk helse Innlegg på emnekurs: Exercise is medicine PMU 21. oktober 214 Egil W. Martinsen UiO/OUS Generelle psykologiske virkninger av fysisk aktivitet Økt velvære og energi Bedre

Detaljer

Læreplan i psykologi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

Læreplan i psykologi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Læreplan i psykologi - programfag i studiespesialiserende Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 03.06. 2009 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Selvmordsatferd og Rusmiddelmisbruk Steinkjer 14.5.14

Selvmordsatferd og Rusmiddelmisbruk Steinkjer 14.5.14 Selvmordsatferd og Rusmiddelmisbruk Steinkjer 14.5.14 Bente Espeland Ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging i Midt Norge (RVTS-Midt) St.Olavs Hospital avd. AFFU www.rvtsmidt.no

Detaljer

SORG HOS BARN. som mister nærmeste omsorgsperson. Arbeidskrav i oppvekst og yrkesetikk-perioden. Gruppe FLU10-f1

SORG HOS BARN. som mister nærmeste omsorgsperson. Arbeidskrav i oppvekst og yrkesetikk-perioden. Gruppe FLU10-f1 SORG HOS BARN som mister nærmeste omsorgsperson Foto: Ruzzel Abueg Arbeidskrav i oppvekst og yrkesetikk-perioden Gruppe FLU10-f1 Helene Schumann, Linn Natalie Martinussen, Ruzzel Abueg, Siri Jeanett Seierstad

Detaljer

Prosjektet «Farlig trøst» Om langvarig, fast bruk av vanedannende legemidler hos eldre

Prosjektet «Farlig trøst» Om langvarig, fast bruk av vanedannende legemidler hos eldre Prosjektet «Farlig trøst» Om langvarig, fast bruk av vanedannende legemidler hos eldre Nedtrapping endringer av symptomer, livskvalitet og relasjoner Svein Skjøtskift, Avd.for rusmedisin, HUS Bergen Totalt

Detaljer

Män som slår motiv och mekannismer. Ungdomsstyrelsen 2013 Psykolog Per Isdal Alternativ til Vold

Män som slår motiv och mekannismer. Ungdomsstyrelsen 2013 Psykolog Per Isdal Alternativ til Vold Män som slår motiv och mekannismer. Ungdomsstyrelsen 2013 Psykolog Per Isdal Alternativ til Vold Per Isdal - Alternativ til Vold STAVANGER Per Isdal - Alternativ til Vold Per Isdal - Alternativ til vold

Detaljer

ERFARINGER KNYTTET TIL BEHANDLING I PSYKIATRISK

ERFARINGER KNYTTET TIL BEHANDLING I PSYKIATRISK Professor Heidi Hjelmeland Institutt for sosialt arbeid og helsevitenskap NTNU 7491 Trondheim Vår ref.: 2008/68 Deres Ref.: Dato: 16.09.2008 ERFARINGER KNYTTET TIL BEHANDLING I PSYKIATRISK AKUTTPOST ETTER

Detaljer

Rollen som pårørende belastninger - utfordringer - muligheter. Ann Bøhler 16 09 06

Rollen som pårørende belastninger - utfordringer - muligheter. Ann Bøhler 16 09 06 < kreftforeningen.no Rollen som pårørende belastninger - utfordringer - muligheter Ann Bøhler 16 09 06 Disposisjon Løfte frem ulike perspektiver ved Beskrive normale reaksjoner knyttet til pårørende rollen

Detaljer

Ta følelsene på alvor! Om mestring av hverdagen

Ta følelsene på alvor! Om mestring av hverdagen Ta følelsene på alvor! Om mestring av hverdagen Heidi A. Zangi, sykepleier/phd-student Nasjonalt revmatologisk rehabiliterings- og kompetansesenter (NRRK) Diakonhjemmet sykehus, Oslo HVA FORELESNINGEN

Detaljer

Forekomst og forebygging av selvmord hos eldre. SESAM-konferansen 2015

Forekomst og forebygging av selvmord hos eldre. SESAM-konferansen 2015 Forekomst og forebygging av selvmord hos eldre. SESAM-konferansen 2015 Ved Kristin Aas Nordin Spesialsykepleier innen geriatri og demens Fag og Administrativ koordinator SESAM, Stavanger universitetssykehus.

Detaljer

VOLD MOT ELDRE. Psykolog Helene Skancke

VOLD MOT ELDRE. Psykolog Helene Skancke VOLD MOT ELDRE Psykolog Helene Skancke Vold kan ramme alle Barn - Eldre Kvinne - Mann Familie - Ukjent Hva er vold? Vold er enhver handling rettet mot en annen person som ved at denne handlingen skader,

Detaljer

Kompetansegrunnlaget for utøvelse av kognitiv terapi

Kompetansegrunnlaget for utøvelse av kognitiv terapi Kompetansegrunnlaget for utøvelse av kognitiv terapi Kognitiv terapi er ikke en samling teknikker, men en helhetlig måte å forstå et menneske og dets problemer på. Terapeuten prøver kontinuerlig å forstå

Detaljer

Når mor eller far er psykisk syk eller har rusproblemer. Jan Steneby 02.01.2012

Når mor eller far er psykisk syk eller har rusproblemer. Jan Steneby 02.01.2012 Når mor eller far er psykisk syk eller har rusproblemer Jan Steneby 02.01.2012 Program Konsekvenser for barn, konsekvenser for voksne og familien Konsekvenser forts mestring og resilience Fokus på hva

Detaljer