Selvmord blant unge det angår oss alle
|
|
- Samuel Thorstensen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Selvmord blant unge det angår oss alle av sosiolog, dr.gradsstipendiat Kari Dyregrov, Senter for Krisepsykologi, Bergen psykologspesialist/direktør Renate Bugge, Regionsenter for barne- og ungdomspsykiatri psykologspesialist, dr.psychol. Gudrun Dieserud, Bærum kommunes selvmordsforebyggende team Hvorfor har så mange nære pårørende en opplevelse av at selvmordet kom som lyn fra klar himmel, når mange fagfolk ofte snakker om at 90 % av alle selvmord skyldes psykisk sykdom? Kan man ha en psykisk sykdom uten at de nærmeste pårørende vet om det? Hvorfor er beskrivelsene av virkeligheten så forskjellige? Hvordan kan vi alle være med å forebygge selvmord blant unge mennesker? Disse spørsmålene ønsker forfatterne å sette søkelys på i denne kronikken. I 1999 tok 101 menn og 23 kvinner under 30 år livet av seg. Etter en 30% nedgang i antall selvmord mellom 1988 og 1996, har det i Norge vært en markert økning av selvmord blant menn i de yngste aldersgruppene etter De skremmende selvmordstallene har i økende grad kommet i fokus i Norge. Mange spør seg hva kan vi gjøre? Folkeopplysning, spesielt om årsaker til at så mange unge i dag tar livet av seg, kan være et viktig bidrag til å forebygge selvmord. Fagfolk som arbeider på området har derfor et stort ansvar for å formidle kunnskap om mange, ulike og komplekse årsakssammenhenger. Økt forståelse for at ulike former for livskriser kan føre til selvmordsatferd hos sårbare mennesker, kan gjøre det lettere å avdekke selvmordsfare, og derved virke selvmordsforebyggende. Psykisk sykdom? Fortsatt henger det igjen mange forestillinger om at selvmord primært henger sammen med sykdom, mental lidelse, utilregnelighet. Det er som om det er lettere å forstå et selvmord når det knyttes til sykdom, og lettere å akseptere hendelsen som noe ingen kan noe for. Uansett hvordan man vil beskrive tilstanden idet en person begår selvmord, er det imidlertid viktig å få frem at unge mennesker som tar livet av seg opplever der og da at de ikke ser noen vei ut av en livskrise som de ikke greier å mestre. Denne livskrisen kan henge sammen med psykisk lidelse eller ei. Handlingen kan være en ureflektert impulshandling under ruspåvirkning, eller den kan være resultat av lengre tids økende fortvilelse over å ikke takle de vansker i livet som andre ser ut til å mestre. Poenget vårt er at det ikke er en eventuell psykisk lidelse som i seg
2 selv gir hele forklaringen på hvorfor det ble for mye for akkurat dette mennesket på akkurat dette tidspunktet i livet. Forståelsen må inkludere kunnskaper om flest mulig av livsbelastningene til hvert suicidalt individ i hele sin sosiale sammenheng. Selv om noen etterlatte kan finne trøst i at selvmordet hang sammen med psykisk sykdom, vil et ensidig fokus på mental lidelse som årsak til selvmord kunne bli en tilleggsbelastning for andre. Dessuten kan det bli både utilstrekkelig og farlig å fokusere på årsak til selvmord hovedsakelig som betinget av psykisk sykdom. Utilstrekkelig, fordi den psykiske sykdommen i alle fall bare er en delforklaring og ikke i seg selv hele årsak til selvmord eller selvmordsforsøk. Farlig, fordi et slikt fokus fremmedgjør folk flest i forhold til selv å kunne bidra med noe for å forebygge selvmord. Satt på spissen kan personer rundt en selvmordstruet bli ledet til å tenke: ettersom nesten alle som tar livet sitt er psykisk syke, så kan det ikke være grunn til bekymring ettersom han/hun ikke har en psykisk sykdom. Mange opplever at de lite kan gjøre for å forhindre sykdom. Dessuten kan en ikke vite hvem som blir syk før de er blitt det. Hvordan skal en da forebygge selvmord? Sykdomsfokuset tar oppmerksomheten bort fra andre årsaksforhold og fremmer i liten grad ansvar og handling blant vanlige folk. Alternativt fokus Vi ønsker altså å advare mot en unyansert årsaksforklaring av selvmord som resultat av psykisk lidelse, uten at man legger til at det å gi opp livet som oftest kan forstås som en reaksjon på en totalvurdering av de muligheter den suicidale personen føler det har eller ikke har i livet. I dette perspektiv er det viktig å se suicidale individer i sin sosiale sammenheng, og å ha fokus på de sosiale forhold og risikofaktorer som ligger bak eller utløser et selvmord. I langt større grad må fokus rettes mot samfunnsforhold og samfunnsprosesser som medvirker til at unge ikke orker å fortsette i samfunnet. Vi må også se på familiens kår i et stressende samfunn, der forholdene kanskje ikke legges godt nok til rette for at barn får den tryggheten og kontinuiteten i omsorg som ligger til grunn for en god selvfølelse. I tillegg til nødvendige tiltak mot mistrivsel og uhelse må det også satses på helse- og trivselsfremmende samfunnstiltak overfor unge. Vi må se på hva som gir liv i tillegg til det som tar liv. Lyn fra klar himmel? I et landsdekkende forskningsprosjekt ved Senter for Krisepsykologi - Bergen, samt i mye klinisk praksis, uttrykker svært mange nære pårørende at deres unge verken hadde vært i
3 kontakt med psykiatrien eller andre deler av behandlingsapparatet før de tok livet sitt. Betegnelsen det skjedde som lyn fra klar himmel brukes igjen og igjen om tragedien som de pårørende ikke på noen måter hadde forutsett. Foreldre forteller om det de oppfattet som helt vanlig ungdom med glede over livet og planer for morgendagen. Selvsagt hadde de også hatt sine perioder hvor de deppa eller manglet tiltak men hvilke ungdommer har ikke gitt uttrykk for det innimellom? Dersom det innebærer å være psykisk syk, så er vi vel alle det, var en kommentar fra en pårørende. Blant de 40% i forskningsprosjektet som hadde fått en avskjedshilsen var det forklaringer som kjærlighetssorg, tap av ansikt, fortvilelse, og ensomhet som dominerte. Svært mange av foreldrene som ikke fikk noen forklaring på hvorfor den unge tok livet sitt slet med spørsmålet hvorfor? De hadde tenkt og grublet og kom med en del muligheter som de i ettertid lurte på om kunne være medvirkende eller utløsende årsak til selvmordet. Det er viktig å lytte både til de unges forklaringer i avskjedbrev, og foreldrenes refleksjoner over mulige årsaker. Sammensatte årsaksforhold Foreldre rapporterte om at de hadde visst at han/hun hadde alvorlig kjærlighetssorg, var tatt i underslag, eller hadde opplevd andre alvorlige personlige nederlag. Andre grublet på om barna kunne ha funnet ut at de var homofile/lesbiske, og at dette var en legning de ikke ville orke å leve med. En del beskrev at avdøde hadde hatt en sårbar personlighet, lav selvtillit eller store prestasjonskrav til seg selv. Mange fortalte at den unge hadde tatt livet av seg i affekt og under påvirkning av alkohol. Lett tilgang til skytevåpen ble beskrevet av flere. Alt det nevnte er kjente bakenforliggende og utløsende risikofaktorer når det gjelder unge selvmord. En vet også at alvorlige personlige krenkelser som f.eks. incest, eller langvarig rusmisbruk kan være avgjørende bakenforliggende årsaker til et selvmord. Diagnostiserte psykiatriske lidelser må selvsagt også påpekes som en viktig risikofaktor. Men det blir fånyttes dersom psykiatrien hevder at mange av dem som ikke har en psykiatrisk diagnose før de tok livet sitt nok i realiteten hadde det dersom de hadde vært undersøkt. Hva hjelper det om man fikk diagnosen akutt forvirring (som) utløst av et dramatisk kjærlighetsbrudd, for å forstå selvmordet og kunne forebygge senere tilfeller? Et mer fruktbart fokus enn å stemple selvmordet som forårsaket av akutt forvirring ville være å belyse at noen unge mennesker kan bli så fortvilet når de opplever personlige skuffelser, dersom de
4 f.eks. også samtidig har dårlig selvtillit, har lett tilgang til våpen, er påvirket av alkohol og opplever at de ikke kan snakke om problemene med noen. Det er således svært viktig for fagfolk at vi peker på de mange ulike problemkompleksene som kan føre til selvmord, i stedet for å henvise til sekkebetegnelsen psykisk sykdom som ansvarlig for 90% av alle selvmord. Psykolog Gudrun Dieserud påviste i sin doktoravhandling at lav selvtillit, ensomhet, separasjonshendelser (f.eks. et brutt forhold), depresjon, håpløshetsfølelse, liten evne til å løse personlige og mellommenneskelige problemer, var sentrale i årsakskjeden mot selvmordstanker og selvmordsforsøk. Med et slikt fokus kan alle i langt større grad bevisstgjøres i forhold til grunnleggende årsaker til selvmord. Da gis vi alle også større sjanser til å være med å forebygge selvmord, og kanskje spesielt blant unge. I det følgende gis noen eksempler på at vi alle kan gjøre en innsats. Hva kan vi alle gjøre? Vis åpenhet ved livskriser. Gamle dagers ballader om pien som gikk i fossen på grunn av forsmådd kjærlighet oppleves i dag som svært så sentimental. Men virkeligheten for mange unge mennesker er fremdeles at denne forelskelsens kraft i perioder kan være som å spille rullett der livet er innsats. Det er derfor viktig at unge mennesker oppfordres til å si ifra til voksne nøkkelpersoner når de er i denne type livskriser. Dette krever igjen at voksne ikke bagatelliserer denne type hendelser, men gir aksept og strekker ut en omsorgsfull hånd når en vet om at et nært forhold er brutt. Arbeidsliv og skole må også gi rom og aksept for at unge mennesker kan være redusert og trenger ekstra støtte i perioder. Kjærlighetssorg oppleves nemlig som svært alvorlig av mange unge. Spesielt ser det ut til at gutter trenger litt ekstra hjelp til å snakke om følelser, hvilket innebærer at vi må forsøke å utvide mannsrollen til i større grad å tillate nære samtaler om følelser enn det som ser ut til å være vanlig blant menn i dag. Et viktig forhold som gjør at familie og andre pårørende (eks. kjærester, venner) ikke klarer å se signalene er at vi ikke er innstilt på verstefallstenkning om våre nærmeste. Det er rett og slett ikke til å holde ut om vi skulle gå med hypokonderblikket på våre barn og unge. Vi kan heller ikke nok om selvmordsrelaterte signaler på sviktende selvfølelse, passivitet i problemløsningsstrategier, magisk ønsketenkning om at alt skal bli bra, eller forventningene om at noen alltid skal fikse alt for meg. En kan også spørre seg om den direkte påvirkningen
5 fra TV og film bidrar til at mord og selvmord er blitt akseptabel atferd. Er den bevisstløse akseptering av vold med på å flytte grenser, også i forhold til selvmord? Aksepter menneskelig sårbarhet. I tråd med det forrige er det uhyre viktig å sette et skarpt lys på det at mange unge mennesker i dag opplever et voldsomt press på å være vellykkede og alltid på høyden. Det kjennes som nederlag når de blir slått følelsesmessig av banen. Å dumme seg ut ved å gjøre en gedigen tabbe eller ulovlighet i andres påsyn, kan bli uutholdelig. Redselen for å bli oppfattet som svak kan være stor. Mange unge er drevet i døden fordi de ikke ser løsninger på problemer de er havnet i. For noen bidrar kravet om ikke å tape ansikt til at de taper livet. Virkeligheten er jo at de aller fleste opplever nederlag i større eller mindre grad, men at mange skjuler sine vansker overfor andre. Det er derfor uhyre viktig å skape økt forståelse og aksept for at det er mer unormalt enn normalt å være på topp hele tiden. At det faktisk er menneskelig og normalt å ha sine vanskelige stunder, og at det er spesielt da vi må bry oss om hverandre. Her ligger det store utfordringer både på individ, gruppe- og samfunnsnivå, - men vi kan alle starte med oss selv. Ikke aksepter mobbing. Arbeidet mot mobbing har lenge vært i fokus når det gjelder bakenforliggende forhold som kan medvirke til at unge mennesker ikke orker å leve lenger. Mobbing forekommer både i skole, på arbeidsplass, i verneplikttjenesten og i fritidsmiljøer. Mange unge sliter med lav selvtillit etter langvarig og systematisk trakkasering av medelever eller annen ungdom i lokalmiljøet. Det har vært iverksatt omfattende programmer med stor suksess. Likevel er ikke ondet forsvunnet som fenomen vi har dessverre også nye erfaringer fra at elever, så vel som lærere har deltatt i det man må kalle systematisk mobbing av ungdom. En annen form for mobbing er den som stigmatiserte grupper, som f.eks. homofile/lesbiske og narkomane, utsettes for. Her er mobberne overalt, til og med i kirken. At frekvensen for selvmordsforsøk blant unge homofile/lesbiske er høyere enn i mange andre grupper, er et vel kjent fenomen. Ransaking og utfordring av alles holdninger og handlinger overfor disse medmenneskene er avgjørende for ikke å drive flere i døden. Vokt sterkt fortvilede ungdom. Vi vet at en del selvmord blant unge skjer i affekt, trolig for å slippe unna en følelsesmessige smerte som kjennes uutholdelig. I en slik situasjon kan et lett tilgjengelig tjeneste- eller jaktvåpen bli skjebnesvangert. Etter tragiske hendelser i Norge med
6 heimevernsvåpen er man i gang med å begrense våpentilgjengelighet, noe som vi håper kan gi færre selvmord. Ettersom alkohol ofte er en medvirkende årsak ved unge selvmord, er det viktig at venner er ekstra oppmerksomme dersom en opplever en kamerat i voldsomt fortvilet og samtidig ruset tilstand. En kan f.eks. forsøke å forhindre at personen blir alene med sin fortvilelse, og får støtte og hjelp. Det er ikke alltid man kan forebygge eller forutse et selvmord blant unge. Men økte kunnskaper om årsaker, utover psykisk sykdom, kan bidra til at hver og en av oss kan stå bedre rustet til å se tidlige faresignaler, være tilstede og skape trygghet og dialog. Vi har alle et ansvar for å bidra til å forebygge slike selvmord; gjennom egne holdninger eller i aktiv handling.
Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer.
Dette er sider for deg som er forelder og sliter med psykiske problemer Mange har problemer med å ta vare op barna sine når de er syke Det er viktig for barna at du forteller at det er sykdommen som skaper
DetaljerNullvisjon for selvmord i Nord- Trøndelag. Stiklestad 10. september 2014
Nullvisjon for selvmord i Nord- Trøndelag Stiklestad 10. september 2014 Nord-Trøndelag fylkeskommune Ansvar for folkehelse og utdanning 5000 ungdommer Mange å ires for Det aller verste: Å miste elever
DetaljerFakta om selvmordsatferd og selvskading
Fakta om selvmordsatferd og selvskading 1 2 Selvmord etter kjønn og alder, 2016 Alder Menn Kvinner Totalt 0-19 19 16 35 20-29 62 27 89 30-39 78 30 108 40-49 86 33 119 50-59 81 42 123 60-69 47 23 70 70-79
DetaljerEn guide for samtaler med pårørende
En guide for samtaler med pårørende Det anbefales at helsepersonell tar tidlig kontakt med pårørende, presenterer seg og gjør avtale om en første samtale. Dette for å avklare pårørendes roller, og eventuelle
DetaljerSelvmord og selvskading Kultur og migrasjon, radikalisering Selvmord og selvskading Bydel Vestre Aker 20./21.
Kultur og migrasjon, radikalisering Selvmord og selvskading Bydel Vestre Aker 20./21. mars 2018 dag 3 Traume- og selvmordsforebyggende kompetanse, bydel Vestre Aker Plenum 3: Selvmord og selvskading, kultur,
DetaljerTromsø, Bente Ødegård
Tromsø, 03.05.2017. Bente Ødegård 15-20 % av barn mellom 3-18 år har nedsatt funksjon pga symptomer på psykiske lidelser (dvs. psykiske vansker) 7-8 % av barn mellom 3-18 år har en psykisk lidelse som
Detaljerdepresjon Les mer! Fakta om Tilbakefall kan forebygges Dette kan du gjøre selv Her kan du søke hjelp Nyttig på nett Kurs
hatt gjentatte er, er det økt risiko for nye øke. Søvnmangel og grubling kan forsterke ssymptomer. Dersom du lærer deg å bli oppmerksom på en forsterker seg selv. Spør deg også hva var det som utløste
DetaljerBarn som pårørende fra lov til praksis
Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og
DetaljerSelvskading, selvmordstanker og selvmordshandlinger. Hvordan forstå, hvordan møte? Ung og Innafor
Selvskading, selvmordstanker og selvmordshandlinger Hvordan forstå, hvordan møte? Ung og Innafor 04.11.16 Seniorrådgiver Torstein Garcia de Presno Rvts Sør 7 av disse jentene er lite fornøyd med seg
DetaljerBarn som pårørende Lindring i Nord 250315 - Eva Jensaas, Palliativt team.
Barn som pårørende Lindring i Nord 250315 - Eva Jensaas, Palliativt team. Helsepersonelloven 10A Når bør man informere barn? Å ta barnas perspektiv Snakke med foreldre Når foreldre dør Hva hjelper? Logo
DetaljerUng på godt og vondt
Ung på godt og vondt Presentasjon av oss. Bakgrunn: Sykepleiere skal pleie syke, en helsesøster skal forebygge, unngå at noen blir syke. Skolehelsetjenesten har et ansvar for å medvirke til å øke barn
DetaljerDEPRESJON. Åpent Foredrag M44, 13 mars 2014. Nina Amdahl, Jæren DPS akutteam Laila Horpestad Erfaringskonsulent
DEPRESJON Åpent Foredrag M44, 13 mars 2014. Nina Amdahl, Jæren DPS akutteam Laila Horpestad Erfaringskonsulent Depresjoner er vanlig: Mellom 6 og 12 prosent har depresjon til enhver tid i Norge. Betydelig
DetaljerBARN SOM PÅRØRENDE. Kvinesdal 18.oktober 2013 v/gunnar Eide
BARN SOM PÅRØRENDE Kvinesdal 18.oktober 2013 v/gunnar Eide Del 1 Om barna Hvem er barn som pårørende? Hvordan har de det? Hva er god hjelp? Lovbestemmelsene om barn som pårørende Hvor mange Antall barn
DetaljerUNGE MED HELSEPROBLEMER UTENFOR ARBEIDSLIVET RTW-SEMINAR 20. SEPTEMBER Solveig Osborg Ose, Dr.polit/seniorforsker i SINTEF
UNGE MED HELSEPROBLEMER UTENFOR ARBEIDSLIVET RTW-SEMINAR 20. SEPTEMBER 2017 Solveig Osborg Ose, Dr.polit/seniorforsker i SINTEF 2 Om artikkelen Datagrunnlag Intervju i alle NAV kontor i ett fylke (25 kontor,
DetaljerNARKOTIKABEKJEMPNING ( %) ( %)
NARKOTIKABEKJEMPNING XY XY X X ETTERSPØRSEL TILBUD ( %) ( %) RUSMIDLER Med rusmidler forstås stoffer som kan gi en form for påvirkning av hjerneaktivitet som oppfattes som rus. Gjennom sin virkning på
DetaljerHvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom?
Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom? RÅDGIVERFORUM BERGEN 28.10. 2008 Einar Heiervang, dr.med. Forsker I RBUP Vest Aller først hvorfor? Mange strever, men får ikke hjelp Hindre at de faller helt
DetaljerSelvmordsrisikovurdering
Selvmordsrisikovurdering Et undervisningsopplegg for ansatte i Psykisk helsevern Rita Småvik Fagutvikler St.Olavs Hospital avd. Østmarka Bakgrunn Sterk økning i selvmordstallene fra 1950-tallet 1994 Vedtatt
DetaljerMobbing som folkehelseutfordring. Audun Welander-Vatn Lege og PhD-stipendiat Divisjon for psykisk helse Nasjonalt Folkehelseinstitutt
Mobbing som folkehelseutfordring Audun Welander-Vatn Lege og PhD-stipendiat Divisjon for psykisk helse Nasjonalt Folkehelseinstitutt Psykisk helse og befolkningshelse Psykisk helse og befolkningshelse
DetaljerFagdag om selvmordsforebygging. Christian Reissig, avdelingsoverlege og Hege Gulliksrud, Ambulant akutteam, DPS Vestfold
Fagdag om selvmordsforebygging Christian Reissig, avdelingsoverlege og Hege Gulliksrud, Ambulant akutteam, DPS Vestfold Klinikk Psykisk Helse og Rusbehandling (KPR) DPS Vestfold Målsetting for AAT Gi nødvendig
DetaljerMobbegåten INGRID GRIMSMO JØRGENSEN STIPENDIAT/PEDAGOG HØGSKOLEN I INNLANDET
Mobbegåten INGRID GRIMSMO JØRGENSEN STIPENDIAT/PEDAGOG HØGSKOLEN I INNLANDET Felles mål vi klarer det!! Å forebygge, avdekke og håndtere krenkelser er en umåtelig viktig samfunnsoppgave alt for mange
DetaljerPsykologens rolle i palliativ behandling. Stian Tobiassen
Psykologens rolle i palliativ behandling Stian Tobiassen Psykolog Radiumhospitalet Styreleder Stine Sofies Stiftelse Hovedtemaer Hvilken rolle har psykologer i palliativ behandling av barn i dag? Hva er
DetaljerMANIFEST 2012-2016. Tilbake til livet ARBEIDERBEVEGELSENS RUS- OG SOSIALPOLITISKE FORBUND (AEF)
ARBEIDERBEVEGELSENS RUS- OG SOSIALPOLITISKE FORBUND (AEF) MANIFEST 2012-2016 Tilbake til livet Arbeiderbevegelsens rus- og sosialpolitiske forbund (AEF) AEF, Torggata 1, 0181 Oslo 23 21 45 78 (23 21 45
DetaljerF O R E D R A G B E S T I L L E T F O R E D R A G M E D C O A C H R O G E R K V A L Ø Y FOREDRAGENE SOM GIR FORSTÅELSE, INNSIKT OG VARIG ENDRING
FOREDRAG B E S T I L L E T M E D C O A C H R O G E R K V A L Ø Y FOREDRAGENE SOM GIR FORSTÅELSE, INNSIKT OG VARIG ENDRING Hva om stadig nye teknikker, metoder og verktøy for å '"fikse" livet eller jobben
DetaljerBarn med foreldre i fengsel 1
Barn med foreldre i fengsel 1 Av barnevernpedagog Kjersti Holden og kriminolog Anne Berit Sandvik Når mor eller far begår lovbrudd og fengsles kan det få store konsekvenser for barna. Hvordan kan barnas
Detaljerforord til 3. utgave Drammen, mars 2009 Gry Bruland Vråle
Forord til 3. utgave Utfordringene som omtales i boken da den ble revidert i 2000 (se nedenfor), gjelder fortsatt. En omfattende revisjon av boken har vært nødvendig ut fra mange forhold. Nye helselover
DetaljerSamtale med barn. David Bahr Spesialpedagog. Fagdag
Samtale med barn David Bahr Spesialpedagog Fagdag 25.09.2019 De første erfaringene Møter med fagfolk Fokus på deler av kroppen Det man ikke får til Å ikke forstå hva det snakkes om Foreldrenes reaksjoner
DetaljerSorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter
Sorg kan skade - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Det er ikke sykt å sørge. Sorg er en normal reaksjon på
DetaljerForebyggende HANDLINGSPLAN MOT MOBBING BARNEHAGENE I SKAUN KOMMUNE
HANDLINGSPLAN MOT MOBBING BARNEHAGENE I SKAUN KOMMUNE INNLEDNING: Skaun kommune har forpliktet seg til å motarbeide mobbing ved og underskrive Manifest mot mobbing 2011-2014. Denne er utarbeidet av regjeringen
DetaljerHvordan få til den gode samtalen. Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn
Hvordan få til den gode samtalen Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn Hva skal jeg snakke om: Gode strategier for en god samtale Hvordan snakke med foreldre om deres omsorg for barna / hvordan
DetaljerTemadag 16.3.11 NETTOVERGREP
Temadag 16.3.11 NETTOVERGREP DET NYE NETTSAMFUNNETS UTFORDRINGER: Unge og utforskende barn enormt tilbud av sosiale medier foreldrene henger ikke med et eldorado for overgripere BRiS SER TOPPEN AV ISFJELLET
DetaljerTil deg som har opplevd krig
Til deg som har opplevd krig KRIGSOPPLEVELSER OG GJENOPPBYGGING Alle som gjennomlever sterke krigsopplevelser blir på ulike måter preget av hendelsene. Hvordan reaksjonene kommer til uttrykk, varierer
DetaljerForeldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg
Foreldrehefte Når barn opplever kriser og sorg I løpet av livet vil alle mennesker oppleve kriser. Mange barn opplever dette allerede tidlig i barndommen. Kriser kan være dramatiske hendelser som skjer
DetaljerNår barn er pårørende
Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes
Detaljer* (Palliativ) BEHANDLING OG OMSORG
Fagdag 16.10.2017 Sigmund Nakkim - sykehusprest (Palliativ) BEHANDLING OG OMSORG KOMMUNIKASJON mye mer enn samtale SAMTALEN: - Symptomlindring.. - Ivareta verdighet.. - Etisk forsvarlighet.. MMM 1 Av personalets
DetaljerVi vil bidra. Utarbeidet av prosjektgruppa «Sammen for utsatte barn og unge» i Aurskog-Høland, Fet og Sørum kommuner.
Vi vil bidra Utarbeidet av prosjektgruppa i Aurskog-Høland, Fet og Sørum kommuner. Forord 17 år gamle Iris ønsker seg mer informasjon om tiltaket hun og familien får fra barneverntjenesten. Tiåringen Oliver
DetaljerOM Å HJELPE BARNA TIL Å FORSTÅ TERRORBOMBINGEN OG MASSEDRAPENE. Noen oppsummerte momenter til foreldre, førskolelærere og lærere
1 OM Å HJELPE BARNA TIL Å FORSTÅ TERRORBOMBINGEN OG MASSEDRAPENE Magne Raundalen, barnepsykolog Noen oppsummerte momenter til foreldre, førskolelærere og lærere Det finnes ingen oppskrift for hvordan vi
DetaljerPlagene forverres ofte i overgangen mellom barne- og ungdomsskolen eller mellom ungdomsskolen og videregående.
Eks erter slår alarm om stress lager hos barn Av HILDE KRISTINE MISJE og FRODE HANSEN (foto) Hvert år tar Rikshospitalet imot barn med uforklarlige fysiske plager på grunn av stress og psykiske belastninger.
DetaljerSelvmordsrisikovurdering- mer enn telling av risikofaktorer. Bente Espeland Fagkoordinator RVTS-Midt
Selvmordsrisikovurdering- mer enn telling av risikofaktorer Bente Espeland Fagkoordinator RVTS-Midt Ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging, region Midt (RVTS-Midt) Faggruppe Flyktninger
DetaljerTerapeut som etterlatt Kollegastøtte-gruppe ved alvorlige hendelser (suicid)
Terapeut som etterlatt Kollegastøtte-gruppe ved alvorlige hendelser (suicid) Annika Hagerman, psykologspesialist Kristin Jørstad Fredriksen, overlege Klinikk psykisk helsevern voksne Stavanger Universitetssykehus
DetaljerHvordan bistå UNGE ETTERLATTE. etter selvmord. Traumet og sorgen ved selvmord påvirker unge i lang tid
Hvordan bistå UNGE ETTERLATTE etter selvmord Traumet og sorgen ved selvmord påvirker unge i lang tid De unge sliter med psykososiale, eksistensielle og relasjonelle vansker De unge trenger og ønsker støtte
DetaljerGode råd til foreldre og foresatte
UNGDOM OG PSYKISK HELSE Gode råd til foreldre og foresatte En god psykisk helse er viktig for alle I forbindelse med markeringen av Verdensdagen for psykisk helse, vil skolen i tiden rundt 10. oktober
DetaljerSELVHJELP. Selvhjelp er for alle uansett rolle eller situasjon...
SELVHJELP Selvhjelp er for alle uansett rolle eller situasjon... Gjennom andre blir vi kjent med oss selv. Selvhjelp starter i det øyeblikket du innser at du har et problem du vil gjøre noe med. Selvhjelp
DetaljerPasienter med selvdestruktiv eller utagerende atferd hva gjør vi?
Pasienter med selvdestruktiv eller utagerende atferd hva gjør vi? Skandinavisk akuttmedisin 23. mars 2010 Øivind Ekeberg Akuttmedisinsk avdeling Oslo universitetssykehus Ullevål Aktuell atferd Selvdestruktiv
DetaljerFrisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad
Frisk og kronisk syk MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad 1 Frisk og kronisk syk Sykehistorie Barneleddgikt Over 40 kirurgiske inngrep Enbrel Deformerte ledd og feilstillinger
DetaljerPlan for sosial kompetanse. Ytre Arna skule
Plan for sosial kompetanse Ytre Arna skule 2018-2019 Sosial kompetanse På Ytre Arna skole er vi opptatt av at alle barn skal få utvikle sin sosiale kompetanse, slik at de kan fungere godt som samfunnsborgere.
Detaljerbipolar lidelse Les mer! Fakta om Kjenn deg selv Se mulighetene Her kan du søke hjelp Nyttig på nett
Skuespiller og forfatter Stephen Fry om å ha : Flere filmer på www.youtube.com. Har også utgitt Det er mest vanlig å behandle med Man må alltid veie fordeler opp mot er. episoder. Mange blir veldig syke
Detaljer-Til foreldre- Når barn er pårørende
-Til foreldre- Når barn er pårørende St. Olavs Hospital HF Avdeling for ervervet hjerneskade Vådanvegen 39 7042 Trondheim Forord En hjerneskade vil som oftest innebære endringer i livssituasjonen for den
DetaljerDepresjon/ nedstemthet rammer de fleste en eller flere ganger i løpet av livet.
God psykisk helse: En tilstand av velvære der individet realiserer sine muligheter, kan håndtere livets normale stress, kan arbeide på en fruktbar og produktiv måte og har mulighet til å bidra for samfunnet
DetaljerElevenes psykososiale skolemiljø. Til deg som er forelder
Elevenes psykososiale skolemiljø Til deg som er forelder Brosjyren gir en oversikt over de reglene som gjelder for elevenes psykososiale skolemiljø. Vi gir deg hjelp til hvordan du bør ta kontakt med skolen,
DetaljerÅ være i gruppa er opplæring i å bli trygg. Erfaringer fra samtalegruppe i Telemark
Å være i gruppa er opplæring i å bli trygg Erfaringer fra samtalegruppe i Telemark Kort historikk Oppstart Gruppe for ungdom og voksne Rekruttering Tverrfaglig samarbeid Utvikling over tid Struktur og
DetaljerFest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/
Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet
DetaljerPedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen
Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen (basert på «Rettleiingshefte for bruk i klasser og grupper») Undersøkelser har vist at for å skape gode vilkår for åpenhet og gode samtaler
DetaljerSOS-CHAT www.kirkens-sos.no. Ann-Kristin Fauske Mathisen daglig leder Kirkens SOS i Hedmark og Oppland 17.desember 2013
SOS-CHAT www.kirkens-sos.no Ann-Kristin Fauske Mathisen daglig leder Kirkens SOS i Hedmark og Oppland 17.desember 2013 Kirkens SOS Norges største døgnåpne krisetjeneste på telefon og internett. 400 og
DetaljerUngdommers opplevelser
Ungdommers opplevelser av å leve med CFS/ME Anette Winger Høgskolelektor/PhD-stipendiat Høgskolen i Oslo og Akershus Disposisjon o Bakgrunn og forskningsprosjekt o Samfunnsmessige holdninger som ungdommen
DetaljerJanne E. Amundsen & Helga Melkeraaen Psykologspesialist Helsesøster
Janne E. Amundsen & Helga Melkeraaen Psykologspesialist Helsesøster Definisjon av rusproblem Det eksisterer et rusproblem når bruken av rusmidler virker forstyrrende inn på de oppgaver og funksjoner som
DetaljerTEORI OG PRAKSIS KARI SUNDBY GENERALSEKRETÆR LMS
TEORI OG PRAKSIS KARI SUNDBY GENERALSEKRETÆR LMS Klikk for å redigere tittelstil LANDSFORBUNDET MOT STOFFMISBRUK (LMS) Pårørendeorganisasjon på rusfeltet Pårørendesenter - veiledningstilbud på Tøyen Lokallag
Detaljersnakke Hvordan med barn om ulykker og kriser
Senter for Krisepsykologi AS Hvordan snakke med barn om ulykker og kriser I denne brosjyren får du råd om hva du kan si til barn om en krise rammer. Du kan ha nytte av å lese hele brosjyren, ikke bare
DetaljerHandlingskompetanse ved bekymring for eller kjennskap til at barn utsettes for vold og seksuelle overgrep
Handlingskompetanse ved bekymring for eller kjennskap til at barn utsettes for vold og seksuelle overgrep Nasjonal nettverkssamling for psykologer i kommunene 26. 27. november 2014 Siri Leraand Barndommen
DetaljerForebyggende psykisk helsetjeneste (FPH)
Ved: Marianne Volden Kjersti Hildonen familieterapeut psykologspesialist 1 Vellykket og ulykkelig? Mange unge oppgir at de er utmattet og stresset på grunn av høye krav til prestasjon Vellykkethet vurderes
DetaljerUtdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008.
Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008. Hvorfor skal barn filosofere? Filosofiske samtaler er måte å lære på som tar utgangspunkt i barnets egne tanker, erfaring
DetaljerGode råd til foreldre og foresatte
UNGDOM OG PSYKISK HELSE Gode råd til foreldre og foresatte En god psykisk helse er viktig for alle I forbindelse med markeringen av Verdensdagen for psykisk helse, vil skolen i tiden rundt 10. oktober
DetaljerÅTERSTÄLLA PSYKISK OCH FYSISK HÄLSA
ÅTERSTÄLLA PSYKISK OCH FYSISK HÄLSA Psykolog Marianne Straume Senter for Krisepsykologi Copyright Straume 2012 Återställa psykisk och fysisk hälsa Utfordringer/utmaningar når barn dør av cancer: Integrere
DetaljerBarns rettigheter som pårørende. Kristin Håland, 2019
Barns rettigheter som pårørende Kristin Håland, 2019 Følg oss på nett: www.korus-sor.no Facebook.com/Korussor Tidlig inn http://tidliginnsats.forebygging.no/aktuelle-innsater/opplaringsprogrammet-tidlig-inn/
DetaljerLP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse)
3. Februar 2011 LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse) En skoleomfattende innsats et skoleutviklingsprosjekt. Stimulere til mentalitetsendring som gjør det mulig å tenke nytt om kjente problemer
DetaljerInformasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme?
Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme? Om ungdommer kan ha kjæreste? Om de skal gifte seg? Når de skal gifte seg? Hvem de skal gifte seg med? Familien Sabil Maryams foreldre hører
DetaljerHandlingsplan mot mobbing
Handlingsplan mot mobbing Mål: Barna skal føle seg velkommen og trygge i barnehagen Personalet viser omsorg og får barna til å føle seg trygge gjennom gode rutiner Definisjon av mobbing: «Barn som utsettes
DetaljerHva er det med unge, flinke menn?
Hva er det med unge, flinke menn? Hver måned tar gjennomsnittlig seks unge norske menn livet av seg. Noen tilsynelatende som lyn fra klar himmel. Men dypdykk i de etterlattes historier gir ny innsikt.
DetaljerPer Arne Dahl. Om å lete etter mening
Større enn meg selv Per Arne Dahl Større enn meg selv Om å lete etter mening Per Arne Dahl: Større enn meg selv Schibsted Forlag, Oslo 2008 Elektronisk utgave 2013 Første versjon, 2013 Elektronisk tilrettelegging:
DetaljerPSYKISK HELSE PÅ BYGDA
PSYKISK HELSE PÅ BYGDA 2 INNHOLD 02 04 05 05 06 07 FORORD FORBEREDELSE OG PLANLEGGING DEL 1. Foredrag (ca. 20 minutter) TEMA 1: Hva er psykisk helse (10 minutter)? TEMA 2: Hvordan tar vi vare på den psykiske
DetaljerMålet mitt: Bare å forandre verden!! - en ahaopplevelse. gangen
Målet mitt: Bare å forandre verden!! - en ahaopplevelse om gangen Tre hovedtema utdypet med egne opplevelser: 1) Hvordan oppstår medavhengighet? 2) Hvordan oppleves det å være medavhengig? 3) UT av medavhengigheten
DetaljerVold, traumer og forebygging av selvmord. 5.Nasjonale konferanse om selvmordsforebygging. Lillehammer 10 11 mai 2007
Vold, traumer og forebygging av selvmord 5.Nasjonale konferanse om selvmordsforebygging. Lillehammer 10 11 mai 2007 Erfaringer med behandlingskjeden i Bærum Gudrun Dieserud Forsker, dr.psychol. Nasjonalt
DetaljerSorg ved selvmord - sorg er ikke en sykdom ved Henning Herrestad koordinator for sorgtjenesten i Fransiskushjelpen i Oslo
Sorg ved selvmord - sorg er ikke en sykdom ved Henning Herrestad koordinator for sorgtjenesten i Fransiskushjelpen i Oslo Hva er sorg? Sorg er reaksjoner på betydningsfulle tapsopplevelser: Lengsel etter
DetaljerHVEM SKAL SE MEG? Vold og seksuelle overgrep mot barn og unge. Sjumilsstegkonferansen 2015. Psykolog Dagfinn Sørensen
HVEM SKAL SE MEG? Vold og seksuelle overgrep mot barn og unge Sjumilsstegkonferansen 2015 Psykolog Dagfinn Sørensen Regionalt ressurssenter om vold og traumatisk stress - Nord Rus- og psykisk helseklinikk
DetaljerKristne friskoler forbunds lederkonferanse 2010 v/ Høyskolelektor ved Diakonova Magne Torbjørnsen
Kristne friskoler forbunds lederkonferanse 2010 v/ Høyskolelektor ved Diakonova Magne Torbjørnsen Myter om barn Små barn har små bekymringer Barn har stor tilpassningsevne Barn går ut og inn av sorgen
DetaljerRapport: Undersøkelse utseendepress
Rapport: Undersøkelse utseendepress Temaet vårt er utseendepress på Horten Videregående Skole. Hvorfor?: Det angår oss siden det er vår skole, og vi omgir oss med dette hver dag. Det er spennende å se
DetaljerProsessen fra bekymring til handling
Prosessen fra bekymring til handling Bekymring Avdekkende samtale (spontan eller planlagt) Melding Anmeldelse (evt. overlevering av opplysninger) Samråd Dommeravhør Kartlegging/videre oppfølging For å
Detaljer«Det er mitt valg» Pedagogisk verktøy for barnehagen.
Kjære foreldre! Vi har biting pågående på avdelingen. Dette er dessverre situasjoner som forekommer på småbarnsavdeling. Personalet på avdelingen prøver å jobbe målbevisst for å avverge bitesituasjonene.
DetaljerForebyggende psykisk helsetjeneste ved Psykolog Brita Strømme bse@lorenskog.kommune.no Tlf: 67201640 26.02.2015
Forebyggende psykisk helsetjeneste ved Psykolog Brita Strømme bse@lorenskog.kommune.no Tlf: 67201640 26.02.2015 Forebyggende psykisk helse for barn og unge i Lørenskog kommune; Jeg datt ut av videregående
DetaljerTre faser Vold Dr. Lenore Walker, 1985
Tre faser Vold Dr. Lenore Walker, 1985 Vitne = Utsatt Trygg tilknytning Trygg utforskning Trygg havn Skadevirkninger barn Kjernen i barnets tilknytningsforstyrrelse er opplevelsen av frykt uten løsninger
DetaljerBarn og unges psykiske helse
Barn og unges psykiske helse Arendal, 16.08.2016 Linda Granlund, divisjonsdirektør for Folkehelsedivisjonen i Helsedirektoratet Oversikt 1. Dagens ungdomsgenerasjon 2. Psykisk helse i et folkehelseperspektiv
DetaljerLa læreren være lærer
Trond Giske La læreren være lærer Veien til en skole der alle barn kan lykkes Til Una Give a man a truth and he will think for a day. Teach a man to reason and he will think for a lifetime. Fritt etter
DetaljerHANDLINGSPLAN MOBBING
HANDLINGSPLAN MOT MOBBING EVENTYRSKOGEN BARNEHAGE 1 Innhold 1. Innledning 2. Hva er mobbing i barnehagen 3. Forebyggende arbeid mot mobbing/ ekskludering i barnehagen 4. Tiltak hvis mobbing oppdages 2
Detaljer0945 PAUSE 1000 VELKOMMEN TIL SEMINAR
PROGRAM 0900 ÅPNING 0910 Generalsekretær Randi Talseth presenterer rapporten 0930 Overrekkelse av rapporten til statssekretær Maria Jahrmann Bjerke 0945 PAUSE 1000 VELKOMMEN TIL SEMINAR 1005 Unge, sinte
DetaljerSelvskading og selvmordstanker
Selvskading og selvmordstanker Hvordan forstå hvordan møte? Ung i Telemark 21.11.2018 Torstein Garcia de Presno Spesialrådgiver Rvts Sør FREDRIK og LENE FREDRIK og LENE Ungdom i Telemark 2018 Selvskading
DetaljerHvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?
Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk
DetaljerForskningsstrategi Rådet for psykisk helse 2008-2012
Forskningsstrategi Rådet for psykisk helse 2008-2012 Forskningsstrategi_2008_2012.doc Side 1 av 6 Innledning Rådet for psykisk helses visjon er et best mulig liv for barn og voksne med psykiske lidelser
DetaljerKonf 2013. Konfirmant Fadder. Veiledning til samtaler Mellom konfirmant og konfirmantfadder LIVET er som en reise
Konfirmant Fadder Veiledning til samtaler Mellom konfirmant og konfirmantfadder LIVET er som en reise Velkommen til konfirmantfadder samtale Vi har i denne blekka laget en samtale-guide som er ment å brukes
DetaljerSkriveramme. H. Aschehoug & Co. 1
Skriveramme Kompetansemål oppgaven tar utgangspunkt i: beskrive ulike former for psykiske vansker og lidelse gjøre rede for forebyggende psykisk helsearbeid, og diskutere behandling i et helsepsykologisk
DetaljerNonverbal kommunikasjon
Sette grenser Å sette grenser for seg selv og respektere andres, er viktig for ikke å bli krenket eller krenke andre. Grensene dine kan sammenlignes med en dør. Hvor åpen den er, kan variere i forhold
DetaljerBrosjyre basert på Ung i Stavanger 2013. Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna. NOVA, 1.juni 2013
Brosjyre basert på Ung i Stavanger 2013 Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna NOVA, 1.juni 2013 Dette hørte vi da vi hørte på ungdommen! I mars 2013 svarte nesten 5000 ungdommer fra Stavanger på spørsmål om
DetaljerEverything about you is so fucking beautiful
Everything about you is so fucking beautiful Innholdsfortegnelse Hva er psykisk helse? Dikt Hvordan skal jeg håndtere denne psykiske lidelsen? Dikt av Rikke NS Hva kan du gjøre for å hjelpe? Tekst av Karoline
DetaljerInformasjon om Skoleprogrammet VIP
Informasjon om Skoleprogrammet VIP Denne presentasjon kan vises på: Foreldremøter Skolens hjemmeside E-post til foreldre På It s learning eller classfronter Mål for Skoleprogrammet VIP Hovedmål: Å gjøre
DetaljerDET ER ET HULL I SKOLENS LÆREPLANER BOKEN SOM MANGLER
DET ER ET HULL I SKOLENS LÆREPLANER BOKEN SOM MANGLER Opprop I generasjoner har skolen undervist om elevenes kroppslige helse. Fysisk aktivitet og ernæring har vært sentrale tema i undervisningen. Formålet
DetaljerEnkelte har visse rutiner forbundet med selvskadingen. De bruker samme formen hver gang, skader seg til bestemte steder eller tider på døgnet.
Selvskading Selvskading innebærer at en person påfører seg selv fysisk eller psykisk smerte for å endre en intens negativ tanke, følelse eller en vanskelig relasjon (Øverland 2006). Noen former for selvskading
DetaljerVOLD MOT ELDRE. Psykolog Helene Skancke
VOLD MOT ELDRE Psykolog Helene Skancke Vold kan ramme alle Barn - Eldre Kvinne - Mann Familie - Ukjent Hva er vold? Vold er enhver handling rettet mot en annen person som ved at denne handlingen skader,
DetaljerProsjekt for styrking av selvfølelse og selvtillit for barn i lokallaget ved Lørenskog dysleksiforening.
Prosjekt for styrking av selvfølelse og selvtillit for barn i lokallaget ved Lørenskog dysleksiforening. Foreldrene lærte 4 verktøy som skulle integreres i deres hverdag. I dette dokumentet er barnas utgangssituasjon
Detaljer