Forebygging av selvmord i Norge Oppdatert

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Forebygging av selvmord i Norge Oppdatert 16.12.2004"

Transkript

1 Forebygging av selvmord i Norge Oppdatert Selvmordsforebygging er ikke helsevesenets ansvar alene, skriver Gudrun Dieserud og Øivind Ekeberg i denne artikkelen om selvmordsforebygging. Men de peker på to områder hvor helsevesenet kan gjøre en bedre innsats: Bedre oppfølging av personer som har forsøkt selvmord, samt bedre tilbud til pasienter som er i akutt psykisk krise med fare for suicidalhandlinger. Av Gudrun Dieserud, Avdeling for psykisk helse, Folkehelseinstituttet, og Øivind Ekeberg, Ullevål Universitetssykehus Årsaken til selvmord er sjelden å finne i en enkelt faktor. I de fleste tilfeller er selvmord og selvmordsforsøk resultatet av en rekke uheldige faktorer, der psykisk lidelse er en vesentlig, men ikke tilstrekkelig forklaring. Når den psykiske smerten ved å leve blir uutholdelig, kan selvmord for noen bli det endelige valg ut av smerten. Andre gjør et selvmordsforsøk, med håp om å bli hjulpet til et bedre liv etterpå. For noen er den psykiske smerten knyttet til det å være psykisk syk, for andre kan ulike livskriser som er uavhengige av psykisk lidelse føre til selvmord eller selvmordsforsøk. Selvmord og selvmordsforsøk er for de fleste endepunktet i en prosess der indre og ytre Suicid: Selvmord. Suicidalfare: Fare for selvmord/selvmordsforsøk. Suicidal person: Person med tanker eller planer om å ta livet av seg. Suicidologi: Læren om all suicidal atferd, fra selvmordstanker til fullbyrdet selvmord. belastninger over tid ikke har latt seg endre eller løse på en måte som gjør livet grunnleggende bedre. Forebygging på flere arenaer Fordi årsaksforholdene bak selvmord og selvmordsforsøk er sammensatte, må strategiene for forebygging være mangeartet. Selvmordsforebygging er ikke helsevesenets ansvar alene. I alle miljøer kan mekanismer som utstøting, avvisning, fattigdom, mobbing, overgrep, arbeidslediget, krenkelser osv føre til selvmordsatferd. Forebyggende arbeid bør derfor skje på mange arenaer utenom helsevesenet; i utdanningsinstitusjoner, arbeidsliv, forskningsinstitusjoner, politi, sosialetat, politisk arbeid, eldreomsorg, boligplanlegging, osv. Mer spesifikt vil effektive tiltak mot alkohol- og stoffmisbruk, depresjon, seksuelt misbruk av barn, sosial isolasjon, samt psykiske lidelser generelt også virke selvmordsforebyggende. Selvmordsforebygging skjer også ved å gjøre selvmordsmidler (våpen, medikamenter, andre giftige stoffer) mindre tilgjengelige, og ved å redusere antall sensasjonspregete presseoppslag om selvmord (WHO, 2004). Seks anbefalinger I en WHO-publikasjon fra 1993 er det listet opp seks grunnleggende anbefalinger for selvmordsforebygging. Disse punktene er fortsatt sentrale i selvmordsforebyggende arbeid verden over: 1. Bedre psykiatrisk behandling 2. Strengere våpenkontroll 3. Lavere giftnivå i husholdningsgass 4. Lavere giftnivå i eksos 5. Lavere giftnivå i legemidler 6. Mindre sensasjonspregete medieoppslag

2 Kommentarer til WHO-anbefalingene: 1. Bedre psykiatrisk behandling På grunn av økt selvmordsfare ved flere psykiske lidelser, er det bred faglig enighet om betydningen av selvmordsforebygging blant psykiatriske pasienter. Hvert år skjer det om lag 50 selvmord blant pasienter som er innlagt i psykiatriske behandlings-institusjoner. Dette tallet bør reduseres. I tillegg kommer et ukjent antall selvmord blant pasienter som nylig er utskrevet fra psykiatrisk sengeinstitusjon eller er i poliklinisk psykoterapeutisk behandling. Videre vil mange av dem som dør ved selvmord ha vært i kontakt med fagpersoner som leger, sykepleiere, psykologer, sosionomer og andre utenfor psykisk helsevern. Derfor bør disse faggruppene øke sin kompetanse når det gjelder å kartlegge og følge opp pasienter med psykiatriske problemer. Særlig er det en utfordring å bedre tilbudene til pasienter som er i akutte psykiske kriser med fare for suicidalhandlinger. Plassforholdene i psykiatriske akuttavdelinger er gjennomgående så vanskelige at det både kan være vanskelig å få plass og få et tilstrekkelig langt opphold. Sosial- og helsedirektoratet arbeider med nye retningslinjer for behandling av suicidale pasienter i psykisk helsevern, Folkehelseinstituttet deltar i dette arbeidet. Det er grunn til å være spesielt oppmerksom på noen undergrupper: Pasienter med depresjon Depresjon er en viktig risikofaktor for selvmord, og risikoen øker ved dype og ved langvarige depresjoner. Når det gjelder behandling, er forskningsresultatene mest optimistiske når pasienten får såkalt kognitiv samtaleterapi i kombinasjon med legemidler. Hos deprimerte pasienter som har tatt livet sitt, er det klare indikasjoner på medikamentell underbehandling. Hos ungdommer er det derimot usikkert om behandling med antidepressiver har noen effekt. Elektrokonvulsiv behandling (ECT) er gunstig ved dype depresjoner der pasienten føler seg kraftløs og handlingslammet (psykomotorisk hemning) og samtidig har høy selvmordsfare. For pasienter med bipolar lidelse er det vist at litiumbehandling kan ha selvmordsforebyggende effekt. Psykotiske pasienter De affektive formene for psykose er spesielt forbundet med økt selvmordsrisiko, det vil si pasienter med betydelige svingninger i stemningsleiet, fra dyp depresjon til oppstemthet og omvendt. Risikoen øker i belastende situasjoner, gjerne knyttet til brudd i nære relasjoner, yrkesmessige eller sosiale belastninger. Særlig er det fare hvis pasientene hører stemmer som sier at de skal ta livet sitt. Pasienter med personlighetsforstyrrelser Økt selvmordsfare er spesielt knyttet til pasienter med ustabil personlighetsforstyrrelse. Risiko gjelder både fullbyrdet selvmord, og i enda høyere grad selvmordsforsøk. For både helsepersonell og pårørende kan det være lett å undervurdere risikoen hos pasienter som kanskje kan virke dramatiske og selvmordstruete den ene dagen og i godt humør den neste. Men slike raske skiftninger er i seg selv en risikofaktor. Derfor bør slike pasienter får langvarig oppfølging med sikte på bedre følelsesmessig stabilitet, slik at de både kan takle forholdet til andre mennesker og alminnelige livsproblemer på en bedre måte. Også ved andre former for personlighetsforstyrrelser er det økt risiko, spesielt de mer dramatiserende formene. Personer som misbruker alkohol og andre rusmidler Misbruk øker selvmordsrisikoen blant annet fordi: a) flere rusmidler fremmer depressivt tankeinnhold b) mestringsevnen er dårligere under ruspåvirkning c) misbruk øker risikoen for negative livshendelser med tapsopplevelser, for eksempel avbrutt utdanning, tap av arbeid, skilsmisse, brudd med venner. Mellom 30 og 50 prosent er ruspåvirket når de utfører selvmordshandlingen. Forøvrig er det sprikende resultater når det gjelder virkningen av ulike behandlingsregimer. Særlig diskuteres negative virkninger av antidepressiver for enkelte, i form av økt nivå av både selvmordstanker og -forsøk, samt gjennomførte selvmord. I England er det påvist økt selvmordsfare knyttet til medikamentell behandling av depresjon, særlig blant barn og unge, men også blant voksne. I den forbindelse har britiske helsemyndigheter advart mot bruk av de fleste antidepressive

3 medikamenter hos deprimerte barn og unge under 18 år (Gunnell, work-shop i Oslo, 2004). Generelt virker antidepressiver dårligere hos unge enn hos voksne. Medikamenter er et biologisk virkemiddel, og virker best hvis det foreligger biologiske endringer. De biologiske forandringene ved depresjon er mindre uttalte hos ungdom enn hos voksne og eldre. Den mulige nytten av antidepressiver kan derfor også være mindre. Toleransen for bivirkninger er dessuten lav blant unge mennesker (Ekeberg, 1999). Etter selvmordsforsøk Siden selvmordsforsøkere utgjør en høyrisikogruppe for selvmord, er oppfølging av denne gruppen et viktig forebyggende tiltak. I mange land er oppfølgingssystemer for selvmordsforsøkere et av de viktigste punktene i de nasjonale forebyggings-programmene, det samme gjelder i Norge. For norske kommuner anbefales den såkalte Bærumsmodellen eller lignende modeller. Tall fra Bærum viser en tilnærmet halvering av selvmordsforsøksraten (antall selvmordsforsøkere per innbyggere) i løpet av de 20 årene modellen har vært i funksjon. I tillegg er det lavere rate for selvmord blant selvmordsforsøkere enn det som er vanlig for denne gruppen (Dieserud, Loeb & Ekeberg, 2001). Ca. 50 prosent av landets regionsykehus har etablert rutiner for oppfølging av selvmordsforsøkere. Tilbudene varierer i innhold, det er ikke utarbeidet en enhetlig modell for slik oppfølging. De ulike helseforetakene har nå ansvar for å videreutvikle slike oppfølgingsmodeller. Flere risikofaktorer samtidig De fleste enkeltfaktorer utgjør som oftest ikke noen stor selvmordsrisiko hver for seg. Risikoen øker imidlertid betydelig hvis det er flere risikofaktorer samtidig. Eksempel på dette er en mann med depresjon som har utviklet alkoholmisbruk etter at han mistet arbeidet og ble skilt fra ektefellen. 2. Strengere våpenkontroll I Norge er det høy forekomst av heimevernsvåpen og jaktvåpen i private hjem. Dette bidrar til at selvmord ved skyting er den nest hyppigste selvmordsmetoden for norske menn. Etter at reglene for kjøp og oppbevaring av skytevåpen ble skjerpet, har det vært en nedgang i antall selvmord ved skyting i Norge. 3. Lavere giftnivå i husholdningsgass Dette punktet er ikke så aktuelt i Norge, siden husholdningsgass benyttes lite. Men bruk av gass i husholdningen forventes å øke, og dette kan føre til økt selvmordsrate ved hjelp av denne metoden dersom husholdningsgassen har høyt giftnivå. 4. Lavere giftnivå i eksos Det arbeides fortsatt med å redusere giftinnholdet i eksos fra biler. Her må imidlertid Norge begrense seg til å gjøre det samme som andre land. 5. Lavere giftnivå i legemidler. Det er viktig å redusere tilgjengeligheten av giftige stoffer. I Norge gjelder det i første rekke medikamenter. Med hensyn til selvmord som følge av forgiftning, har det vært en nedgang i Norge. Det skyldes trolig flere forhold: Avregistrering av de fleste barbiturater. Overgang til å bruke mindre giftige antidepressiva enn tidligere; selektive serotoninreopptakshemmere (SSRI) i stedet for trisykliske antidepressiver (TCA). Smertestillende medikamenter selges i lavere konsentrasjon og i mindre pakninger. I den sammenheng er det betenkelig at tilgjengeligheten av paracetamol-preparater er økt i Norge. Etter oppløsningen av apotekmonopolet selges paracetamol fra daglivareforretninger og bensinstasjoner. Vi kan derfor forvente økt bruk, også i overdosehenseende. For leger er det spesielt viktig at de ikke forskriver for store mengder medikamenter per gang. Det er bedre at pasientene må gå noen ekstra ganger på apoteket enn at de har store lagre med giftige midler hjemme. Behandlere bør også spørre pasientene om hva de har av medikamenter hjemme.

4 Mange har unnlatt å kvitte seg med gamle medikamenter, som dermed kan bli brukt i en krisesituasjon. 6. Mindre sensasjonspregete medieoppslag Hvis mediene framstiller døden som eneste utvei for enkelte mennesker i livskriser som mange kjenner seg igjen i, kan det øke selvmordsfaren for selvmordsnære mennesker som overidentifiserer seg med den avdøde. I Tyskland og USA har vi sett etterfølgende økning av selvmord blant mennesker av samme kjønn og i samme geografiske område som hovedpersonen i flere TV-serier. De har også brukt samme metode. Mange selvmordsforskere har påvist at når mediene vinkler selvmordshistorier på en uheldig måte, kan det øke omfanget av selvmord i befolkningen. Det er derfor viktig at fagfolk samarbeider med journalister slik at medieoppslag virker selvmordsforebyggende i stedet for det motsatte. I mange land er visse steder spesielt foretrukket som åsted for selvmord. På enkelte av disse stedene er det satt opp nødtelefoner, bygget hindringer og satt opp informasjon om hjelpetiltak for suicidale mennesker. I Norge har man nå vedtatt sikringstiltak mot selvmord ved en av de større broene i Østfold. Flere slike tiltak vil bli gjennomført andre steder i landet. 7. Forskning, undervisning og andre tiltak Et annet hovedområde for selvmordsforebygging er skolering av fagfolk. I den norske handlingsplanen for forebygging av selvmord er det tre hovedsatsingsområder: Undervisning Forskning Etablering av oppfølgingskjeder for selvmordsforsøkere. Viktig for enkeltpersoner I forbindelse med verdensdagen for selvmordsforebygging 2004, oppsummerte WHO følgende viktige beskyttende faktorer: God selvfølelse Sosial tilhørighet Sosial støtte Gode nære relasjoner Religiøs tilhørighet Folkehelseinstituttet har selvmordsforskning som en viktig del av arbeidet ved Avdeling for psykisk helse. Fagfolk fra instituttet er mye brukt i undervisning og rådgivning. Skolering av fagfolk bør ikke ha et for snevert sykdomsperspektiv når det gjelder forståelsen av Hjelpetelefoner og støttekontaktsystemer har også vist seg å ha suicidalatferd. Undervisningen i suicidologi må reflektere hele spekteret reduserende effekt på selvmords-atferd av livsbelastninger som til sammen kan føre til selvmord (WHO, 2004). og selvmordsforsøk, sett i lys av individuell sårbarhet på det psykiske plan. På samme måte må suicidologisk forskning avspeile kompleksiteten i fenomenet. For å styrke barn og unges selvfølelse, mestring av problemer og sosial tilhørighet, er det utviklet ulike skoleprogrammer. Disse programmene har ikke alltid selvmordsforebygging som primært siktemål, men kan likevel vise seg å virke selvmordsforebyggende. En spesiell oppmerksomhet må gis til spesielle grupper som f. eks. homofile og lesbiske, der det er påvist relativt høy forekomst av selvmordstanker og selvmordsforsøk (NOVA, 1999). Tiltak for etterlatte etter selvmord. Et annet viktig selvmordsforebyggende tiltak er oppfølging av etterlatte etter selvmord. Dette er en gruppe som selv har forhøyet selvmordsrisiko. Selv om de fleste etterlatte ikke er suicidale, så vil mange av dem trenge profesjonell bistand fordi de i lang tid etter selvmordet har økt risiko for å utvikle alvorlige psykiske og fysiske problemer. I Norge har vi en etterlatteforening, LEVE, som tilbyr kontakt med andre etterlatte, slik at det kan dannes støttenettverk i tillegg til profesjonell bistand. Bruk av internett i selvmordsforebyggende arbeid. I Norge blir nettstedet til Seksjon for selvmordsforskning og -forebygging (SSFF) brukt til å legge ut informasjon om forebyggende tiltak, konferanser, litteratur, undervisning, samt legge ut nyttig informasjon om suicidalitet generelt, med henvisninger til aktuelle instanser dersom man trenger noen å snakke med.

5 Lenker Universitetet i Oslo, Seksjon for selvmordsforskning og forebygging (SEFF)/Nasjonalt kompetansesenter Landsforeningen for etterlatte ved selvmord Krisehjelp, oversikt ved Universitetet i Oslo Referanser Ekeberg, Ø. (1999). Depresjon og selvmord noen betraktninger i diagnostikk og behandling av unge. Suicidologi, 4, 8-9. Dieserud G, Loeb M, Ekeberg Ø. (2001). Selvmord og selvmordsforsøk i Bærum Tidsskr Nor Lægeforen 121: Goldney, R.D. (1998). Suicide prevention is possible: A review of recents studies. Archives of Suicide Research, 4(4), 329- Gunnell, D.J. (2004). Workshop ved SSFF, 2-3 juni NOVA (1999). Levekår og livskvalitet blant lesbiske kvinner og homofile menn. Rapport 1/99. WHO (2004). Suicide huge but preventable public health problem, says WHO. World Suicide Prevention Day, September 10, Press Release WHO / 61.

550 selvmord i Norge pr. år Stabilt siden 1994 Menn / kvinner = 3:1 Økning blant unge menn i 1970/1980-årene synes brutt

550 selvmord i Norge pr. år Stabilt siden 1994 Menn / kvinner = 3:1 Økning blant unge menn i 1970/1980-årene synes brutt Selvmord Selvmord som globalt folkehelseproblem: Verdens helseorganisasjon (WHO) 2000: 815.000 ( 1,5% av alle dødsfall) Tilsvarer sum dødsfall som følge av vold, drap og krigshandlinger For oppdatert informasjon,

Detaljer

Selvmordsrisikovurdering

Selvmordsrisikovurdering Selvmordsrisikovurdering Et undervisningsopplegg for ansatte i Psykisk helsevern Rita Småvik Fagutvikler St.Olavs Hospital avd. Østmarka Bakgrunn Sterk økning i selvmordstallene fra 1950-tallet 1994 Vedtatt

Detaljer

Pasienter med selvdestruktiv eller utagerende atferd hva gjør vi?

Pasienter med selvdestruktiv eller utagerende atferd hva gjør vi? Pasienter med selvdestruktiv eller utagerende atferd hva gjør vi? Skandinavisk akuttmedisin 23. mars 2010 Øivind Ekeberg Akuttmedisinsk avdeling Oslo universitetssykehus Ullevål Aktuell atferd Selvdestruktiv

Detaljer

Selvmordsrisikovurdering- mer enn telling av risikofaktorer. Bente Espeland Fagkoordinator RVTS-Midt

Selvmordsrisikovurdering- mer enn telling av risikofaktorer. Bente Espeland Fagkoordinator RVTS-Midt Selvmordsrisikovurdering- mer enn telling av risikofaktorer Bente Espeland Fagkoordinator RVTS-Midt Ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging, region Midt (RVTS-Midt) Faggruppe Flyktninger

Detaljer

Kort om begreper Risikofaktorer Risikoperioden Vurdering av selvmordsfare Indikasjoner for innleggelse psyk. avd

Kort om begreper Risikofaktorer Risikoperioden Vurdering av selvmordsfare Indikasjoner for innleggelse psyk. avd Kort om begreper Risikofaktorer Risikoperioden Vurdering av selvmordsfare Indikasjoner for innleggelse psyk. avd Fredrik A. Walby Forsker: nasjonalt senter for selvmordsforskning og forebygging, UiO Sjefpsykolog;

Detaljer

Kunnskapsgrunnlag for forebygging av selvmord (i akuttpsykiatriske sengeposter)

Kunnskapsgrunnlag for forebygging av selvmord (i akuttpsykiatriske sengeposter) Kunnskapsgrunnlag for forebygging av selvmord (i akuttpsykiatriske sengeposter) Fredrik A. Walby Forsker; Nasjonalt senter for selvmordsforskning og forebygging, UiO Sjefpsykolog; Voksenpsyk. Avd., Diahonhjemmet

Detaljer

Saksframlegg. Trondheim kommune. PLAN FOR SELVMORDFOREBYGGENDE ARBEID I TRONDHEIM KOMMUNE Arkivsaksnr.: 07/33304

Saksframlegg. Trondheim kommune. PLAN FOR SELVMORDFOREBYGGENDE ARBEID I TRONDHEIM KOMMUNE Arkivsaksnr.: 07/33304 Saksframlegg PLAN FOR SELVMORDFOREBYGGENDE ARBEID I TRONDHEIM KOMMUNE Arkivsaksnr.: 07/33304 Forslag til vedtak: Bystyret godkjenner den framlagte planen. Saksfremlegg - arkivsak 07/33304 1 Bakgrunn I

Detaljer

Selvmord; risikofaktorer og vurderinger i akuttsituasjoner

Selvmord; risikofaktorer og vurderinger i akuttsituasjoner Selvmord; risikofaktorer og vurderinger i akuttsituasjoner Fredrik A. Walby Forsker; Nasjonalt senter for selvmordsforskning og forebygging, UiO Sjefpsykolog; Voksenpsykiatrisk avd. Vinderen, Diakonhjemmet

Detaljer

Forekomst og forebygging av selvmord hos eldre. SESAM-konferansen 2015

Forekomst og forebygging av selvmord hos eldre. SESAM-konferansen 2015 Forekomst og forebygging av selvmord hos eldre. SESAM-konferansen 2015 Ved Kristin Aas Nordin Spesialsykepleier innen geriatri og demens Fag og Administrativ koordinator SESAM, Stavanger universitetssykehus.

Detaljer

Vold, traumer og forebygging av selvmord. 5.Nasjonale konferanse om selvmordsforebygging. Lillehammer 10 11 mai 2007

Vold, traumer og forebygging av selvmord. 5.Nasjonale konferanse om selvmordsforebygging. Lillehammer 10 11 mai 2007 Vold, traumer og forebygging av selvmord 5.Nasjonale konferanse om selvmordsforebygging. Lillehammer 10 11 mai 2007 Erfaringer med behandlingskjeden i Bærum Gudrun Dieserud Forsker, dr.psychol. Nasjonalt

Detaljer

Vurdering av selvmordsrisiko 21. mars 2017

Vurdering av selvmordsrisiko 21. mars 2017 Vurdering av selvmordsrisiko 21. mars 2017 Åse Lyngstad Avdelingsoverlege, Kongsberg DPS, Vestre Viken Hva er sannsynligheten for å komme borti selvmordsproblematikk? Gjennomførte selvmord i Norge: Ett

Detaljer

Tromsø, Bente Ødegård

Tromsø, Bente Ødegård Tromsø, 03.05.2017. Bente Ødegård 15-20 % av barn mellom 3-18 år har nedsatt funksjon pga symptomer på psykiske lidelser (dvs. psykiske vansker) 7-8 % av barn mellom 3-18 år har en psykisk lidelse som

Detaljer

Last ned Praktisk selvmordsforebygging. Last ned

Last ned Praktisk selvmordsforebygging. Last ned Last ned Praktisk selvmordsforebygging Last ned ISBN: 9788205494732 Antall sider: 236 Format: PDF Filstørrelse:18.63 Mb Selvmord og selvmordsforsøk er en følge av at livet oppleves som så smertefullt at

Detaljer

Personer som begår selvmord behandlingskontakt med spesialisthelsetjenesten. 8. nasjonale konferanse om selvmordsforskning og - forebygging

Personer som begår selvmord behandlingskontakt med spesialisthelsetjenesten. 8. nasjonale konferanse om selvmordsforskning og - forebygging Personer som begår selvmord behandlingskontakt med spesialisthelsetjenesten 8. nasjonale konferanse om selvmordsforskning og - forebygging Kristiansand, 18.11.2015 Forskergruppen - Selvmord på Agder Anne

Detaljer

Nasjonale retningslinjer for forebygging av selvmord i psykisk helsevern. Tilpasninger til målgruppen: Barn/unge i spesialisthelsetjenesten

Nasjonale retningslinjer for forebygging av selvmord i psykisk helsevern. Tilpasninger til målgruppen: Barn/unge i spesialisthelsetjenesten Nasjonale retningslinjer for forebygging av selvmord i psykisk helsevern Tilpasninger til målgruppen: Barn/unge i spesialisthelsetjenesten Hvorfor arbeidet er igangsatt Nasjonale retningslinjer for forebygging

Detaljer

Kan vi forebygge flere selvmord i psykisk helsevern?

Kan vi forebygge flere selvmord i psykisk helsevern? Kan vi forebygge flere selvmord i psykisk helsevern? Fredrik A. Walby Nasjonalt senter for selvmordsforskning og forebygging og Psykiatrisk avdeling Vinderen, Diakonhjemmet Sykehus Det er mye vi ikke vet.

Detaljer

LEVE Verdensdagen 10. september 2012

LEVE Verdensdagen 10. september 2012 LEVE Verdensdagen 10. september 2012 Tanker om Nord-Trøndelag Ass. fylkeslege Tor-Finn Granlund Organisering av Fylkesmannen i Nord-Trøndelag av psykiatrien i Nord-Trøndelag Voksenpsykiatrien Barne- og

Detaljer

Psykiatri for helsefag.book Page 5 Monday, March 2, 2009 3:23 PM. Innhold

Psykiatri for helsefag.book Page 5 Monday, March 2, 2009 3:23 PM. Innhold Psykiatri for helsefag.book Page 5 Monday, March 2, 2009 3:23 PM Innhold Innledning grunnlaget for en kunnskapsbasert psykiatri.... 13 Hva er psykiatri?.........................................................

Detaljer

P R O G R A M KURS I KLINISK SUICIDOLOGI

P R O G R A M KURS I KLINISK SUICIDOLOGI P R O G R A M KURS I KLINISK SUICIDOLOGI FRA SELVMORDSRISIKOVURDERING TIL BEHANDLING AV KRONISK SUICIDALITET TRE-DAGERS KURS 16. 18. OKTOBER 2017 CLARION COLLECTION HOTEL GABELSHUS I OSLO Foreleserne på

Detaljer

Kliniske selvmordsrisikovurderinger. Ewa Ness Leder av Psykiatrisk legevakt Klinikk Psykisk helse og avhengighet

Kliniske selvmordsrisikovurderinger. Ewa Ness Leder av Psykiatrisk legevakt Klinikk Psykisk helse og avhengighet Kliniske selvmordsrisikovurderinger Ewa Ness Leder av Psykiatrisk legevakt Klinikk Psykisk helse og avhengighet 2 2 Læringsmål Dette er de vanskeligste vurderingene vi gjør Kunne føre en samtale med pasienter

Detaljer

Prioriteringsveileder - Psykisk helsevern for voksne

Prioriteringsveileder - Psykisk helsevern for voksne Prioriteringsveileder - Psykisk helsevern for voksne Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - psykisk helsevern for voksne Fagspesifikk innledning - psykisk helsevern for

Detaljer

Kliniske selvmordsrisikovurderinger. Ewa Ness Leder av Psykiatrisk legevakt

Kliniske selvmordsrisikovurderinger. Ewa Ness Leder av Psykiatrisk legevakt Kliniske selvmordsrisikovurderinger Ewa Ness Leder av Psykiatrisk legevakt ewa.ness@ous-hf.no Læringsmål i dag Dette er de vanskeligste vurderingene vi gjør Kunne føre en samtale med pasienter om selvmordsproblematikk

Detaljer

Selvskading og selvmordsatferd hos barn og unge

Selvskading og selvmordsatferd hos barn og unge Behandling av Selvskading og selvmordsatferd hos barn og unge Kurs: 5. og 6. februar 2018 RVTS Øst, Auditoriet i Gullhaugveien 1-3, Oslo rvtsost.no facebook.com/rvtsost/ Målgruppe: Ansatte i BUP. Kurset

Detaljer

Hva jeg skal snakke om

Hva jeg skal snakke om Berit Grøholt Professor i barnepsykiatri Universitetet i oslo Hva jeg skal snakke om Jeg vil hente fram ny kunnskap fra nye oversiktsartikler publisert internasjonalt Disposisjon Epidemiologi Risikofaktorer

Detaljer

Depresjon BOKMÅL. Depression

Depresjon BOKMÅL. Depression Depresjon BOKMÅL Depression Depresjon Hva er depresjon? Alle vil fra tid til annen føle seg triste og ensomme. Vi sørger når vi mister noen vi er glade i. Livet går opp og ned og slike følelser er naturlige.

Detaljer

depresjon Les mer! Fakta om Tilbakefall kan forebygges Dette kan du gjøre selv Her kan du søke hjelp Nyttig på nett Kurs

depresjon Les mer! Fakta om Tilbakefall kan forebygges Dette kan du gjøre selv Her kan du søke hjelp Nyttig på nett Kurs hatt gjentatte er, er det økt risiko for nye øke. Søvnmangel og grubling kan forsterke ssymptomer. Dersom du lærer deg å bli oppmerksom på en forsterker seg selv. Spør deg også hva var det som utløste

Detaljer

Selvmord blant unge det angår oss alle

Selvmord blant unge det angår oss alle Selvmord blant unge det angår oss alle av sosiolog, dr.gradsstipendiat Kari Dyregrov, Senter for Krisepsykologi, Bergen psykologspesialist/direktør Renate Bugge, Regionsenter for barne- og ungdomspsykiatri

Detaljer

Selvmordsrisiko hva er adekvate og realistiske forventinger?

Selvmordsrisiko hva er adekvate og realistiske forventinger? Selvmordsrisiko hva er adekvate og realistiske forventinger? Lars Mehlum Professor dr med Nasjonalt senter for selvmordsforskning og forebygging Institutt for klinisk medisin Universitetet i Oslo Selvmordsrisiko

Detaljer

Innhold. Forord...14 Gro Harlem Brundtland. Kapittel 1 Introduksjon... 16 Lars Mehlum. Del I Selvmord og forebygging hva består utfordringen i?...

Innhold. Forord...14 Gro Harlem Brundtland. Kapittel 1 Introduksjon... 16 Lars Mehlum. Del I Selvmord og forebygging hva består utfordringen i?... Innhold Forord.............................................14 Gro Harlem Brundtland Kapittel 1 Introduksjon............................................ 16 Del I Selvmord og forebygging hva består utfordringen

Detaljer

AKUTTPSYKIATRI OG SUICIDALITETSVURDERING

AKUTTPSYKIATRI OG SUICIDALITETSVURDERING AKUTTPSYKIATRI OG SUICIDALITETSVURDERING Fredrik A. Walby Forsker; Nasjonalt senter for selvmordsforskning og forebygging, UiO Sjefpsykolog; Psykiatrisk avd. Vinderen, Diakonhjemmet sykehus, Oslo Disposisjon:

Detaljer

Hva kjennetegner depresjon hos eldre?

Hva kjennetegner depresjon hos eldre? Torfinn Lødøen Gaarden Hva kjennetegner depresjon hos eldre? Eldre og depresjon Diakonhjemmet Sykehus 31. Januar 2017 1 Hva kjennetegner depresjon hos eldre? Det er stor variasjon i symptombilde. Det er

Detaljer

Alkohol og psykisk uhelse. Svein Skjøtskift Overlege, Avd. for rusmedisin Haukeland universitetssjukehus

Alkohol og psykisk uhelse. Svein Skjøtskift Overlege, Avd. for rusmedisin Haukeland universitetssjukehus Alkohol og psykisk uhelse Svein Skjøtskift Overlege, Avd. for rusmedisin Haukeland universitetssjukehus Avgrensning Problemet samtidig sykelighet er sett fra TSB Fokus på alkoholavhengighet, ikke skadelig

Detaljer

Selvskading, selvmordstanker og selvmordshandlinger. Hvordan forstå, hvordan møte? Ung og Innafor

Selvskading, selvmordstanker og selvmordshandlinger. Hvordan forstå, hvordan møte? Ung og Innafor Selvskading, selvmordstanker og selvmordshandlinger Hvordan forstå, hvordan møte? Ung og Innafor 04.11.16 Seniorrådgiver Torstein Garcia de Presno Rvts Sør 7 av disse jentene er lite fornøyd med seg

Detaljer

DEPRESJON selvmord. TK Larsen professor dr med seksjonsoverlege EPS Stavanger Universitets-sykehus/UiB

DEPRESJON selvmord. TK Larsen professor dr med seksjonsoverlege EPS Stavanger Universitets-sykehus/UiB DEPRESJON selvmord TK Larsen professor dr med seksjonsoverlege EPS Stavanger Universitets-sykehus/UiB plan for foredraget hva er depresjon? forekomst av selvmord litt om behandling oppsummering min bakgrunn

Detaljer

Psykose BOKMÅL. Psychosis

Psykose BOKMÅL. Psychosis Psykose BOKMÅL Psychosis Hva er psykose? Ulike psykoser Psykose er ikke én bestemt lidelse, men en betegnelse som brukes når vi får inntrykk av at mennesker mister kontakten med vår felles virkelighet.

Detaljer

Barn som pårørende ved selvmordsatferd

Barn som pårørende ved selvmordsatferd Barn som pårørende ved selvmordsatferd Barn som pa rørende ved selvmordsatferd Det har vært lite fokus på hvordan vi skal fange opp og hjelpe barna når foreldre forsøker å ta livet sitt eller begår selvmord.

Detaljer

Depresjon hos barn og unge

Depresjon hos barn og unge Depresjon hos barn og unge Psykolog Jon Fauskanger Bjåstad Doctor of clinical psychology Hva er depresjon? Ê Depresjon er en emosjonell tilstand karakterisert av senket stemningsleie, mangel på energi

Detaljer

Depresjon hos barn og unge

Depresjon hos barn og unge Depresjon hos barn og unge Psykolog Jon Fauskanger Bjåstad Doctor of clinical psychology Hva er depresjon? Ê Depresjon er en emosjonell tilstand karakterisert av senket stemningsleie, mangel på energi

Detaljer

ifightdepression et veiledet selvhjelpsverktøy for behandling av depresjon

ifightdepression et veiledet selvhjelpsverktøy for behandling av depresjon ifightdepression et veiledet selvhjelpsverktøy for behandling av depresjon Styrket oppfølging av mennesker med depresjon og suicidal atferd gjennom strategier utviklet gjennom EAAD Erlend Mork, Hilde Thomassen,

Detaljer

Depresjon. Til pasienter og pårørende. Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen

Depresjon. Til pasienter og pårørende. Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen Til pasienter og pårørende Depresjon Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen Psykisk helsevern Vinderen - Diakonhjemmet Sykehus. 2012. Foto: Stock.xchng. HVA ER DEPRESJON? Depresjon preges av senket stemningsleie,

Detaljer

Depresjon hos unge Geilokurset Mandag 11. mars 2011 Kl 8 45 til 09 15

Depresjon hos unge Geilokurset Mandag 11. mars 2011 Kl 8 45 til 09 15 Depresjon hos unge Geilokurset Mandag 11. mars 2011 Kl 8 45 til 09 15 Jon Johnsen overlege dr. med., Klinikk for rus og psykiatri, Blakstad jon.johnsen@vestreviken.no Agenda Diagnostisere depresjoner Behandling

Detaljer

Kontakt med primærhelsetjenesten forut for selvmord

Kontakt med primærhelsetjenesten forut for selvmord Kontakt med primærhelsetjenesten forut for selvmord Avdelingsdirektør Anne Reneflot Oslo, november 2017 Selvmord vanligste dødsårsaken i aldersgruppen 15-49 år Selvmordsforebygging i Norge 1993: Nasjonalt

Detaljer

Tilbakemeldingsskjema. Ekstern høring Veiledende materiell for kommunene om forebygging av selvskading og selvmord

Tilbakemeldingsskjema. Ekstern høring Veiledende materiell for kommunene om forebygging av selvskading og selvmord Tilbakemeldingsskjema Ekstern høring Veiledende materiell for kommunene om forebygging av selvskading og selvmord På oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet har Helsedirektoratet i samarbeid med brukerorganisasjoner,

Detaljer

Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom?

Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom? Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom? RÅDGIVERFORUM BERGEN 28.10. 2008 Einar Heiervang, dr.med. Forsker I RBUP Vest Aller først hvorfor? Mange strever, men får ikke hjelp Hindre at de faller helt

Detaljer

En fremmed mann i pappas kropp. Bipolar affektiv lidelse (ICD 10) Symptomer ved bipolar lidelse. Symptomer hos pappa. Sitat:

En fremmed mann i pappas kropp. Bipolar affektiv lidelse (ICD 10) Symptomer ved bipolar lidelse. Symptomer hos pappa. Sitat: En fremmed mann i pappas kropp En presentasjon av min gale pappa. Basert på opplevelser og erfaringer som sønn av en manisk depressiv far. Bipolar affektiv lidelse (ICD 10) Symptomer ved bipolar lidelse

Detaljer

Depresjon. Symptomer på depresjon

Depresjon. Symptomer på depresjon TEMA: -Søk Bladtilbud Boktilbud Om oss Kontakt oss Linker Depresjon - Hvert år blir ca. 150 000 nordmenn rammet av depresjon. Ca. 15 prosent av befolkningen har til enhver tid depressive symptomer. Depresjon

Detaljer

Bipolar lidelse Symptomer Manisk episode Hypoman episode

Bipolar lidelse Symptomer Manisk episode Hypoman episode Stemningslidelser Bipolar lidelse Er en alvorlig og kronisk lidelse som veksler mellom depresjon og mani/hypomani (bipolar = to- poler) Tidligere ble disse lidelsene omtalt som manisk- depressive lidelser.

Detaljer

Psykologi anno 2010. Del II: Er det flere som sliter psykisk nå enn før? Ved psykologspesialist Åste Herheim

Psykologi anno 2010. Del II: Er det flere som sliter psykisk nå enn før? Ved psykologspesialist Åste Herheim Psykologi anno 2010 Del II: Er det flere som sliter psykisk nå enn før? Ved psykologspesialist Åste Herheim Psykologi anno 2010, del II: læreplansmål Psykologi 2, del 1 og del 4: Beskrive ulike former

Detaljer

Ambulante akutteam, nasjonale anbefalinger

Ambulante akutteam, nasjonale anbefalinger Ambulante akutteam, nasjonale anbefalinger Ved leder av arbeidsgruppa Victor Grønstad Overlege på ambulant akutteam i Ålesund Holmen 241011 Et alternativ til pasienter som er så syke at de uten AAT ville

Detaljer

Nasjonalt senter for selvmordsforskning og forebygging, UiO

Nasjonalt senter for selvmordsforskning og forebygging, UiO Nasjonale retningslinjer for forebygging av selvmord i psykisk helsevern Fredrik A. Walby Forsker; Nasjonalt Senter for Selvmordsforebygging, UiO Sjefpsykolog; Psykiatrisk avd. Vinderen, Diakonhjemmet

Detaljer

Til pasienter og pårørende. Psykoselidelse. Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen

Til pasienter og pårørende. Psykoselidelse. Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen Til pasienter og pårørende Psykoselidelse Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen HVA ER EN PSYKOSELIDELSE? En psykose er en tilstand der man ikke helt klarer å skille mellom fantasi og virkelighet. Det er

Detaljer

«Når sjela plager kroppen»

«Når sjela plager kroppen» «Når sjela plager kroppen» Om forholdet mellom psykiske lidelser, somatisk sykdom og forventet levetid v/ Olav Elvemo 10.05.2017, side 1 Psykiske lidelser og forventet levetid Psykisk syke menn har 20

Detaljer

Nasjonal konferanse om psykisk helsevern 20 21 oktober 2008. FHI/Dieserud 2008

Nasjonal konferanse om psykisk helsevern 20 21 oktober 2008. FHI/Dieserud 2008 Nasjonal konferanse om psykisk helsevern 20 21 oktober 2008 Bærumsmodellen et oppfølgingssystem for sykehus- og legevaktbehandlete selvmordsforsøkere Bærumsmodellen Gudrun Dieserud Forsker, dr.psychol.

Detaljer

Depresjonsbehandling i sykehjem

Depresjonsbehandling i sykehjem Depresjonsbehandling i sykehjem Kristina Riis Iden Uni Research Helse, Allmennmedisinsk forskningsenhet, Bergen Institutt for global helse og samfunnsmedisin, Universitetet i Bergen Bakgrunn 1000 sykehjem

Detaljer

Utviklingshemming og psykisk helse

Utviklingshemming og psykisk helse Utviklingshemming og psykisk helse Psykologspesialist Jarle Eknes Stiftelsen SOR Utviklingshemming og psykisk helse Jarle Eknes (red.) Universitetsforlaget 520 sider kr 398,- www.habil.net Innledning &

Detaljer

SELVMORDSFOREBYGGENDE PLAN FOR TANA KOMMUNE 2014-2018

SELVMORDSFOREBYGGENDE PLAN FOR TANA KOMMUNE 2014-2018 SELVMORDSFOREBYGGENDE PLAN FOR TANA KOMMUNE 2014-2018 Akvarell av Sigrun Winterfeldt Planen rulleres i forhold til erfaringer og evalueringer av Selvmordsforebyggende plan for Tana kommune 2009 2013. Innholdsfortegnelse

Detaljer

Selvmordsrisikovurdering Bare en prosedyre, eller også en intervensjon?

Selvmordsrisikovurdering Bare en prosedyre, eller også en intervensjon? Selvmordsrisikovurdering Bare en prosedyre, eller også en intervensjon? Siv Hilde Berg Psykolog og stipendiat i Risikostyring og samfunnssikkerhet siv.hilde.berg@sus.no Fredrik Walby, Kristine Rørtveit

Detaljer

Depresjon og angst hos personer med demens Elena Selvåg 2014

Depresjon og angst hos personer med demens Elena Selvåg 2014 Depresjon og angst hos personer med demens Elena Selvåg 2014 Demens og depresjon - Alvorlig depresjon kan føre til utvikling av kognitiv svikt, i noen tilfeller alvorlig (pseudodemens) - Depresjon og demens

Detaljer

Kronisk suicidalitet. retningslinjer og realiteter. Psykologspesialist Anette Berglund

Kronisk suicidalitet. retningslinjer og realiteter. Psykologspesialist Anette Berglund Kronisk suicidalitet retningslinjer og realiteter Psykologspesialist Anette Berglund Stjernetegn skorpion Dette er en stor kommunikasjonsperiode. Her dreier det seg om alt fra reiser, kurs og undervisning

Detaljer

Forekomst av emosjonelle vansker etter hjerneslag Bente Thommessen Seksjon for akutt slagbehandling Nevroklinikken, Ahus

Forekomst av emosjonelle vansker etter hjerneslag Bente Thommessen Seksjon for akutt slagbehandling Nevroklinikken, Ahus Forekomst av emosjonelle vansker etter hjerneslag Bente Thommessen Seksjon for akutt slagbehandling Nevroklinikken, Ahus Emosjonelle utfall Depresjon Angst Krisereaksjoner Emosjonell labilitet Fatigue

Detaljer

Psykiske lidelser hos eldre mer enn demens

Psykiske lidelser hos eldre mer enn demens Psykiske lidelser hos eldre mer enn demens Eivind Aakhus, spes i psykiatri Sykehuset Innlandet Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten Hamar 19.03.2014 Alderspsykiatriens tre D er (og en app) Depresjon

Detaljer

Innhold. Introduksjon av Dag Willy Tallaksen... 15 Forord... 18 DEL 1 FORSTÅELSE OG HOLDNING... 21. Kapittel 1 Frisk eller syk...

Innhold. Introduksjon av Dag Willy Tallaksen... 15 Forord... 18 DEL 1 FORSTÅELSE OG HOLDNING... 21. Kapittel 1 Frisk eller syk... Innhold Introduksjon av Dag Willy Tallaksen... 15 Forord... 18 DEL 1 FORSTÅELSE OG HOLDNING... 21 Kapittel 1 Frisk eller syk... 23 Psykisk lidelse... 23 Kulturuttrykk og myter... 23 Psykiatrisk forståelse

Detaljer

Depresjon og angst hos personer med utviklingshemning/autisme

Depresjon og angst hos personer med utviklingshemning/autisme Regional seksjon for psykiatri, utviklingshemning/autisme Depresjon og angst hos personer med utviklingshemning/autisme Seminar 10.09.15 psykologspesialist Trine Iversen Depressive lidelser Hva er det?

Detaljer

Høringsuttalelse til «Forebygging, utredning og behandling av psykiske lidelser hos eldre tjenester som møter dagens og morgendagens behov»

Høringsuttalelse til «Forebygging, utredning og behandling av psykiske lidelser hos eldre tjenester som møter dagens og morgendagens behov» Helsedirektoratet postmottak@helsedir.no Oslo, 30. september 2013 Vår ref: 1137-TLH/ste Høringsuttalelse til «Forebygging, utredning og behandling av psykiske lidelser hos eldre tjenester som møter dagens

Detaljer

Psykisk helsevern for voksne Prioriteringsveileder: Veiledertabell, november 2008

Psykisk helsevern for voksne Prioriteringsveileder: Veiledertabell, november 2008 Psykisk helsevern for voksne Prioriteringsveileder: Veiledertabell, november 2008 1 2 3 4 Lovmessig grunnlag og ansvar for rettighetstildeling i Fagspesifikk innledning - psykisk helsevern for voksne Angst/tvang

Detaljer

Poliklinikk for rus og psykisk helse (ROP-poliklinikken) Asker DPS

Poliklinikk for rus og psykisk helse (ROP-poliklinikken) Asker DPS Samledokument fra Asker DPS til Veiviseren: Poliklinikk for rus og psykisk helse (ROP-poliklinikken) Kirkeveien 206 A, 6.etg i Kulturhuset, inngang mot Kirkeveien. Telefon 67 50 20 37 / 39 Åpningstid 8.00

Detaljer

Har sikring av Tromsøbrua hindra selvmord?

Har sikring av Tromsøbrua hindra selvmord? Har sikring av Tromsøbrua hindra selvmord? Sluttrapport fra RVTS Nord basert på datamateriale to år før sikringa ble påmontert i 2005 og ni år etter sikring. Gro Berntsen og Marianne Larssen Fagteam selvmordsforebygging

Detaljer

forord til 3. utgave Drammen, mars 2009 Gry Bruland Vråle

forord til 3. utgave Drammen, mars 2009 Gry Bruland Vråle Forord til 3. utgave Utfordringene som omtales i boken da den ble revidert i 2000 (se nedenfor), gjelder fortsatt. En omfattende revisjon av boken har vært nødvendig ut fra mange forhold. Nye helselover

Detaljer

Selvmord i familieperspektiv. Johan Siqveland Ahus 23.05.2013

Selvmord i familieperspektiv. Johan Siqveland Ahus 23.05.2013 Selvmord i familieperspektiv Johan Siqveland Ahus 23.05.2013 Hvem dør av selvmord? 600 700 i året Menn (1:3) Psykiske lidelser (depresjon) Rusproblemer Tidligere forsøk Ensomme Opplevd belastninger eller

Detaljer

Unge jenter spesielle problemer. Mental helse hos kvinner. Faktorer i tidlig ungdom. Depresjon vanlig sykemeldingsårsak

Unge jenter spesielle problemer. Mental helse hos kvinner. Faktorer i tidlig ungdom. Depresjon vanlig sykemeldingsårsak Unge jenter spesielle problemer Mental helse hos kvinner Depresjoner, angst og andre tilstander. Et kjønnsperspektiv Johanne Sundby Mange unge jenter har depressive symptomer Selvusikkerhet knytta til

Detaljer

Sorg ved selvmord - sorg er ikke en sykdom ved Henning Herrestad koordinator for sorgtjenesten i Fransiskushjelpen i Oslo

Sorg ved selvmord - sorg er ikke en sykdom ved Henning Herrestad koordinator for sorgtjenesten i Fransiskushjelpen i Oslo Sorg ved selvmord - sorg er ikke en sykdom ved Henning Herrestad koordinator for sorgtjenesten i Fransiskushjelpen i Oslo Hva er sorg? Sorg er reaksjoner på betydningsfulle tapsopplevelser: Lengsel etter

Detaljer

AMBULANT AKUTT TEAM. «Du er kommet til rett sted»

AMBULANT AKUTT TEAM. «Du er kommet til rett sted» AMBULANT AKUTT TEAM «Du er kommet til rett sted» «Du er kommet til rett sted» Å finne hjelp kan ofte være utfordrende. Mange spesialiserte tjenester med behov for henvisning, begrenset åpningstid. Vi skal

Detaljer

MELD.ST.19 2014-2015 FOLKEHELSEMELDINGEN. Innspill fra Norsk psykologforening

MELD.ST.19 2014-2015 FOLKEHELSEMELDINGEN. Innspill fra Norsk psykologforening MELD.ST.19 2014-2015 FOLKEHELSEMELDINGEN Innspill fra Norsk psykologforening Psykisk helse i folkehelsearbeidet Norsk psykologforening mener det er et stort fremskritt for befolkningens helse, at Regjeringen

Detaljer

Hva vet vi om selvmord under behandling i psykisk helsevern i Norge?

Hva vet vi om selvmord under behandling i psykisk helsevern i Norge? Hva vet vi om selvmord under behandling i psykisk helsevern i Norge? Fredrik A. Walby Forsker: Nasjonalt Senter for Selvmordsforebygging, UiO Sjefpsykolog; Psykiatrisk avd. Vinderen, Diakonhjemmet Sh Suicidal

Detaljer

Bruk av utredningsskjema i oppfølgingsarbeidet etter 22.07.11

Bruk av utredningsskjema i oppfølgingsarbeidet etter 22.07.11 Bruk av utredningsskjema i oppfølgingsarbeidet etter 22.07.11 Håkon Stenmark Psykolog, Spesialist i klinisk psykologi Ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging, Region Midt Funn

Detaljer

Dialektisk atferdsterapi ved Nordfjord psykiatrisenter

Dialektisk atferdsterapi ved Nordfjord psykiatrisenter Dialektisk atferdsterapi ved Nordfjord psykiatrisenter Nasjonal konferanse - DBT Nordfjordeid 10.-11.november Overlege Petter Bugge Nordfjord Nordfjord psykiatrisenter DPS 25 000 innbyggere i seks kommuner

Detaljer

Rusmiddelproblemer. Til pasienter og pårørende. Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen

Rusmiddelproblemer. Til pasienter og pårørende. Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen Til pasienter og pårørende Rusmiddelproblemer Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen Psykisk helsevern Vinderen - Diakonhjemmet Sykehus. 2012. Foto: Stock.xchng. HVA ER RUSMIDDELPROBLEMER? Rusmiddelproblemer

Detaljer

Nullvisjon for selvmord i Nord- Trøndelag. Stiklestad 10. september 2014

Nullvisjon for selvmord i Nord- Trøndelag. Stiklestad 10. september 2014 Nullvisjon for selvmord i Nord- Trøndelag Stiklestad 10. september 2014 Nord-Trøndelag fylkeskommune Ansvar for folkehelse og utdanning 5000 ungdommer Mange å ires for Det aller verste: Å miste elever

Detaljer

Psykologisk perspektiv på selvmordsatferd

Psykologisk perspektiv på selvmordsatferd artikkel Psykologisk perspektiv på selvmordsatferd Den psykologiske tilnærmingen på suicidalitet skiller seg fra den psykiatriske bl.a. ved at den løsriver seg fra den diagnostiske opptattheten, og fokuserer

Detaljer

Hvordan jobbe med ungdom med selvskading og suicidal atferd

Hvordan jobbe med ungdom med selvskading og suicidal atferd Hvordan jobbe med ungdom med selvskading og suicidal atferd Workshop, 8. nasjonale konferanse om selvmordsforskning og forebygging Line I. Stänicke, Anita J. Tørmoen, Ruth-Kari Ramleth Nasjonalt Senter

Detaljer

Kan overdoser forebygges ved å styrke samhandling og sikre overganger? LAR nettverk 26.11.15

Kan overdoser forebygges ved å styrke samhandling og sikre overganger? LAR nettverk 26.11.15 Kan overdoser forebygges ved å styrke samhandling og sikre overganger? LAR nettverk 26.11.15 Nasjonal overdosestrategi 2013 2018 «Ja visst kan du bli rusfri - men først må du overleve» Bakgrunn: Norge

Detaljer

Forebygging av selvmord, del 1:

Forebygging av selvmord, del 1: Forebygging av selvmord, del 1: Psykoterapi, medikamentelle intervensjoner og elektrokonvulsiv terapi Rapport fra Kunnskapssenteret Nr 24 2006 Systematisk kunnskapsoppsummering Om rapporten: Rapporten

Detaljer

Q\PPELEN D,AMM AKADEMl SK

Q\PPELEN D,AMM AKADEMl SK Q\PPELEN D,AMM AKADEMl SK Innhold DEL I FORSTÅELSE OG HOLDNING Kapittel 1 Frisk eller syk Psykisk lidelse Kulturuttrykk og myter Psykiatrisk forståelse og behandling endres med samfunnsutviklingen Hvordan

Detaljer

Mobbing som folkehelseutfordring. Audun Welander-Vatn Lege og PhD-stipendiat Divisjon for psykisk helse Nasjonalt Folkehelseinstitutt

Mobbing som folkehelseutfordring. Audun Welander-Vatn Lege og PhD-stipendiat Divisjon for psykisk helse Nasjonalt Folkehelseinstitutt Mobbing som folkehelseutfordring Audun Welander-Vatn Lege og PhD-stipendiat Divisjon for psykisk helse Nasjonalt Folkehelseinstitutt Psykisk helse og befolkningshelse Psykisk helse og befolkningshelse

Detaljer

Behandling av unge med gjentatt villet egenskade

Behandling av unge med gjentatt villet egenskade Behandling av unge med gjentatt villet egenskade Berit Grøholt Professor dr. med. Institutt for psykiatri Seksjon for barne- og ungdomspsykiatri Femte nasjonale konferanse for selvmordsforebygging Avgrensning

Detaljer

Psykisk helse i BrukerPlan. Seminar etter kartlegging med BrukerPlan, Bodø og Svolvær, 27. og 28. mai 2015 Faglig rådgiver Ellen Hoxmark, NAPHA

Psykisk helse i BrukerPlan. Seminar etter kartlegging med BrukerPlan, Bodø og Svolvær, 27. og 28. mai 2015 Faglig rådgiver Ellen Hoxmark, NAPHA Psykisk helse i BrukerPlan Seminar etter kartlegging med BrukerPlan, Bodø og Svolvær, 27. og 28. mai 2015 Faglig rådgiver Ellen Hoxmark, NAPHA NAPHAs rolle 2014: Har bidratt til delen om psykisk helse

Detaljer

FOREKOMST FOREKOMST FOREKOMST. Rusmisbruk. Nasjonal faglig retningslinje for ROP IS Anbefalinger om kartlegging

FOREKOMST FOREKOMST FOREKOMST. Rusmisbruk. Nasjonal faglig retningslinje for ROP IS Anbefalinger om kartlegging Rusmisbruk Samarbeid mellom og allmennmedisineren 20.november 2012 FOREKOMST Lars Linderoth Overlege Rehabiliteringspoliklinikken, Bærum DPS, Vestre Viken HF Faglig rådgiver, Nasjonal kompetansetjeneste

Detaljer

Glemmer vi fysisk helse når problemet er psykisk helse og rus? Randi-Luise Møgster Klinikkdirektør Kronstad DPS Helse Bergen HF

Glemmer vi fysisk helse når problemet er psykisk helse og rus? Randi-Luise Møgster Klinikkdirektør Kronstad DPS Helse Bergen HF Glemmer vi fysisk helse når problemet er psykisk helse og rus? Randi-Luise Møgster Klinikkdirektør Kronstad DPS Helse Bergen HF Den forventede levetid er omkring 20 år kortere for mennesker med alvorlige

Detaljer

Muligheter og begrensninger ved medikamentell behandling av psykiske lidelser hos voksne med utviklingshemming. Psykiske lidelser, voksne m/utvh.

Muligheter og begrensninger ved medikamentell behandling av psykiske lidelser hos voksne med utviklingshemming. Psykiske lidelser, voksne m/utvh. Muligheter og begrensninger ved medikamentell behandling av psykiske lidelser hos voksne med utviklingshemming Lege Terje Houeland Spesialist i (voksen)psykiatri ReHabiliteringuka Helse Stavanger HF, 24.10.2012

Detaljer

Ekstern høring Veiledende materiell for kommunene om forebygging av selvskading og selvmord

Ekstern høring Veiledende materiell for kommunene om forebygging av selvskading og selvmord Tilbakemeldingsskjema KR 14.3/17 Ekstern høring Veiledende materiell for kommunene om forebygging av selvskading og selvmord På oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet har Helsedirektoratet i samarbeid

Detaljer

Velkommen til temasamlingen. Med psyken på jobb om arbeid, psykisk helse og åpenhet

Velkommen til temasamlingen. Med psyken på jobb om arbeid, psykisk helse og åpenhet Velkommen til temasamlingen Med psyken på jobb om arbeid, psykisk helse og åpenhet Målet for samlingen: Er å øke forståelsen for hva psykiske helseproblemer innebærer Det blir lagt vekt på hva arbeidsplassen

Detaljer

Depresjon/ nedstemthet rammer de fleste en eller flere ganger i løpet av livet.

Depresjon/ nedstemthet rammer de fleste en eller flere ganger i løpet av livet. God psykisk helse: En tilstand av velvære der individet realiserer sine muligheter, kan håndtere livets normale stress, kan arbeide på en fruktbar og produktiv måte og har mulighet til å bidra for samfunnet

Detaljer

Forekomsten av psykiske plager og lidelser i befolkningen - stabil eller i endring?

Forekomsten av psykiske plager og lidelser i befolkningen - stabil eller i endring? Forekomsten av psykiske plager og lidelser i befolkningen - stabil eller i endring? Hva er psykiske plager og lidelser? Plager Ikke krav om å tilfredsstille bestemte diagnostiske kriterier Oppleves som

Detaljer

Personlighetforstyrrelse. Kronisk suicidalitet

Personlighetforstyrrelse. Kronisk suicidalitet Personlighetforstyrrelse Kronisk suicidalitet Psykisk helse i fengsel (Cramer, 2014) Et landsdekkende og representativt utvalg av innsatte i fengsler ble undersøkt i perioden 2011 2013. Personer i varetekt,

Detaljer

Veiledende materiell en introduksjon

Veiledende materiell en introduksjon Veiledende materiell en introduksjon Veiledende materiell for kommunene om forebygging av selvskading og selvmord Ingeborg Lunde RVTS øst og Anita Johanna Tørmoen NSSF Handlingsplanen for forebygging av

Detaljer

Barnepleierkonferanse 2013

Barnepleierkonferanse 2013 Barnepleierkonferanse 2013 Hvordan oppdage fødselsdepresjon? Hvilke konsekvenser kan depresjon få for tilknytningen mellom mor og barn? Hvem er dere? Hva har formet dere til de yrkesutøvere dere er i dag?

Detaljer

Selvmordsatferd og Rusmiddelmisbruk Steinkjer 14.5.14

Selvmordsatferd og Rusmiddelmisbruk Steinkjer 14.5.14 Selvmordsatferd og Rusmiddelmisbruk Steinkjer 14.5.14 Bente Espeland Ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging i Midt Norge (RVTS-Midt) St.Olavs Hospital avd. AFFU www.rvtsmidt.no

Detaljer

Ivaretagelse av psykisk helse i sykehjem og hjemmet

Ivaretagelse av psykisk helse i sykehjem og hjemmet Ivaretagelse av psykisk helse i sykehjem og hjemmet Nettverkskonferanse for kommunehelsetjenesten 2016 Ellen Bjøralt Spesialsykepleier Alderspsykiatrisk avdeling, SI Psykisk helse: Angst Depresjon Demens

Detaljer

IS-21 82 Handlingsplan for forebygging av selvmord og selvskading 2014 2017

IS-21 82 Handlingsplan for forebygging av selvmord og selvskading 2014 2017 IS-2182 Handlingsplan for forebygging av selvmord og selvskading 2014 2017 Publikasjonens tittel: Handlingsplan for forebygging av selvmord og selvskading 2014 2017 Utgitt: 04/2014 Publikasjonssnummer:

Detaljer

Samarbeid i praksis - rundt pasienter med revmatiske sykdommer

Samarbeid i praksis - rundt pasienter med revmatiske sykdommer Samarbeid i praksis - rundt pasienter med revmatiske sykdommer Landskonferansen for barnevernspedagoger, sosionomer og vernepleiere i spesialisthelsetjenesten Oslo, 30.oktober. 2014 Anne Tøvik, sosionom/ass.

Detaljer