Nasjonal konferanse om psykisk helsevern oktober FHI/Dieserud 2008
|
|
- Karoline Henriksen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Nasjonal konferanse om psykisk helsevern oktober 2008 Bærumsmodellen et oppfølgingssystem for sykehus- og legevaktbehandlete selvmordsforsøkere
2 Bærumsmodellen Gudrun Dieserud Forsker, dr.psychol. Nasjonalt folkehelseinstitutt. Avd. for selvmordsforskning og forebygging Psykologspesialist. Bærum kommune
3 Viktige aspekter ved Bærumsmodellen Godt samarbeid Bredspektret Godt koordinert Langtidsvirkende Teoribasert: Ombudsfunksjon Systematisk videreutvikling
4 Bærumsmodellen Etablert som fast samarbeid mellom somatisk sykehus og kommunehelsetjeneste i Asker og Bærum 1. januar Tidligere: Ingen systematisk oppfølging av selvmordsforsøkere Frustrasjon over mange gjentakelser av forsøk. Initiativ fra sosionomtjenesten på sykehuset.
5 Teamenes sammensetning Sykehus: Ledende sosionom /sosionomer / konsultasjons-psykiater (CL) Helsesøstre / psykolog i Bærum kommune Ukentlig veiledning: felles / hver for oss Hyppig kontakt
6 Bærumsmodellen intervensjon i forhold til selvmordsforsøkere Selvmordsforsøk avgrensning mot: aksidentelle overdoser narkotiske stoffer habituell selvskading, villet egenskade uten suicidal intensjon, f. eks. rusintensjon 2006 Bærum: rus = 65personer (smf: 60)
7 Bærumsmodellen Epidemiologi: Overvåke utviklingen av selvmordsforsøk (årlig publikasjon) og selvmord. Selvmordsforebyggende arbeid på ulike arenaer: f. eks. skole (etter selvmord eller selvmordsforsøk, forebygge smitte ) Opplæring: Lærere, sosial-og og helsearbeidere. Tidlig intervensjon overfor selvmordsforsøkere og tiltak for etterlatte etter selvmord
8 Intervensjon basert på epidemiologiske data Målrette tjenesten i forhold til karakteristika ved pasientgruppen Høy forekomst blant kvinner med barn, og Alkoholavhengige kvinner (og menn) Modellen omfatter ikke innlagte psykiatriske pasienter (23%)
9 Antall selvmordsforsøk i Bærum, 2005 (N= 72) Kvinner Menn
10 Problemløsnings- og interpersonlig perspektiv: E. Shneidman Ombudsfunksjon - helsesøster Selvmordsforsøkere og berørte parter Familie, også ut over kjernefamilien Kjæreste / eks-kjæreste kjæreste Venner Lærer, arbeidsgiver, kolleger
11 Selvmord og selvmordsforsøk en eller to populasjoner? Selvmordsforsøk S
12 Selvmord / selvmordsforsøk Bærum : 15 % av alle selvmord i perioden ble gjort av kjente tidligere selvmordsforsøkere 85% av selvmordene var hos individer som ikke var registrert i Bærum som tidligere selvmordsforsøkere
13 Selvmordsforsøk / selvmord Selvmord hos sykehusbehandlete forsøkere Bærum : (93% forgiftninger hos selvmordsforsøkere): 3.7%. For selvmordsforsøkere innlagt i psykisk helsevern : 6.2%
14 Henvist til behandling Innlagt psykisk helsevern 23% Henvist psyk pol 15% Rusbehandling, polikl 13% Familievern 7% Ptivatpr terapeut 7% Hj sykepleie 5% Annet 8% Ingen tiltak 18%
15 Selvmordsforsøksrater (per ) Bærum (alder 15+) 300 Menn 250 Kvinner Totalt
16 Oppfølgingstilbud til alle Effective Health Care, Alle selvmordsforsøkere må tilbys oppfølging, selv der forsøket medisinsk sett ikke vurderes som alvorlig. Bærum: Alle skal tilbys tiltak som er tilpasset de selvmordsrelaterte konfliktområdene.
17 Kartlegg motivene Vurderingen skal inkludere en grundig kartlegging av motiver for handlingen Ingen sykehusbehandlete selvmordsforsøkere skal skrives ut før det er foretatt en grundig psykososial vurdering. Bærum 2006: Samtale med sosionom: 57% Samtale med psykiater: 30%
18 Oppfølging planlegges før utskriving 1998 Utskriving fra akuttmottak skal kun skje dersom en plan for oppfølging er etablert. Bærum: (2006: 92% innl. sengepost). De ca. 10% av pasientene som ikke legges inn mottar et brev få dager etter akuttoppholdet, tilbud om kontakt med kommuneteamet. Evt. telefon. Kort svarfrist.
19 Kontakt med drop outs Effective Health Care, 1998 Oppfølging må inkludere drop outs (50%). Bærum: Avtale om tilbakemelding fra terapeut. Oppfølging må starte umiddelbart etter utskriving, på grunn av gjentakelsesfare. Bærum: meldes kommuneteam før utskriving. Kontaktperioden må ikke være for kort. Bærum: Kontaktperioden min. 1 år (fra 2000).
20 Intervensjon baseres på suicidologisk kunnskap De færreste fagprofesjoner har tilstrekkelig suicidologiundervisning i sin grunnutdanning. Bærum: Systematisk opplæring ved Ukentlig veiledning Heldagsseminar to ganger årlig
21 Felles karakteristika ved suicidale individer - behov for oppfølging Høy gjentakelsesfare (20-50%) Mange dropper ut av behandling ( 40-50%) Angst for psykisk lidelse spes unge Skam / skyld /sosialt stigma / hemmelig Spesielt behov for å inkludere signifikante andre Behov for praktisk assistanse Ustabilitet i suicidalitet /selvmordsprosessen Behov for lengre tids støtte-system system i tillegg til psykoterapi
22 Selvmord E. Shneidman For tiden, i den vestlige verden, er selvmord en bevisst, selvpåført, tilintetgjørende handling. Handlingen kan best forstås som en flerdimensjonell krisetilstand hos et individ med udekkede, sentrale psykologiske behov. Individet definerer selvmord som den beste løsningen på krisen (Shneidman, 1985).
23 Livstidsrisiko for selvmord ved psykisk lidelse Alvorlig depresjon: 3-6% Schizofreni: 5-10% Alvorlig personlig- hetsforstyrrelse: 5-10% Alkoholisme: 3% Den alminnelige befolkning i USA: 1.5% Bongar, 1992
24 Schizofreni og selvmord Livstidsrisiko for selvmord 10% (USA) Flest menn Tidlig i sykdoms- utviklingen / kronisk /psykotisk-paranoid paranoid Høy sosioøkonomisk bakgrunn Høy intelligens Høye prestasjonskrav Deprimert Svak sosial støtte Innsikt i egen sykdom Nylig utskrevet fra psykiatrisk behandling Bongar, 1992
25 Interaksjonsmodellen Interaksjon individ/omgivelse Utviklingsprosess Hemme/stoppe problemutvikling Intervensjon individ og/eller omgivelse Forebygging også på andre arenaer enn helsevesenet Fokus på omstendighetene -interaksjon mellom faktorer Upanne,1999
26 1) Det er alltid en hensikt bak selvmordsatferd (Shneidman) Selvmord sees som den beste mulige løsning på problemer som skaper intens lidelse, og som synes uløselige. Ved forsøk er hensikten primært å redusere spenning og få reaksjon fra andre. Rop om hjelp. Kartlegge problemene Problemsortering Prioritert rekkefølge Mulig / umulig Her og nå Problemløsning- strategier
27 2) Mål: Opphør av lidelse / opphør av bevissthet. Forandring i livet (Shneidman) Få slutt på plagsomme tanker, en "pause" Få fred, ikke nødvendigvis dø Få en forandring i livet Ønsker støtte og hjelp fra omgivelsene Problemkartlegging, med hovedfokus på relasjoner til andre mennesker Evt. Familiesamtale Gi støtte og hjelp, strukturert! Mobilisere nettverk/støtte Vær realistisk
28 3) Uutholdelig psykisk smerte (Shneidman) Ønsker at smerten ved å leve må ta slutt Uten smerte - intet selvmord Smerten er subjektiv Respekt for den subjektive opplevelse av psykisk smerte Unngå bagatellisering Selvmord = død Skaff adekvat hjelp Vennlig, omsorgsfull og ryddig
29 4) Utilfredsstilte sentrale psykologiske behov (Shneidman) Allmenne behov: Tilhørighet Trygghet Omsorg Kjærlighet Respekt Akseptering Utfordring Motivere for å få hjelp til bearbeiding av underliggende psykiske problemer. Psykoterapi
30 5) Hjelpeløshet / håpløshet (Shneidman) I tillegg til hjelpeløshet/håpløshet: Ensomhet Aggresjon Skam Skyld Depresjon Følelse av tap og avvisning Tenne håp -realistisk Fokusere på noe personen kan gjøre selv eller få hjelp til å gjøre Være strukturert hjelpsom OMBUD
31 6) Ambivalens (Shneidman) Ta en overdose / skade seg og samtidig påkalle hjelp, Det er alvorlig ment Leve / dø Leve / lide / dø Tiltak: Allianse med den delen av mennesket som vil leve. Ikke feiltolke som useriøst
32 7) Kikkertsyn (Shneidman) Innsnevring av tenkning og oppfattelesevne Innsnevring av følelser Totalløsning på alle smertefulle problemer Magisk løsning - mer eller mindre Utvide kikkertsynet Allianse med ønsket om hjelp, men ikke magisk hjelper Unngå moralisering
33 8) Selvmordshandlinger = flukt (Shneidman) Flukten fra lidelsen kan bli flukten fra livet Selvmordsforsøket ment som en pause - kan bli endelig. Ønsker egentlig å få igang kommunikasjon Snakk om det å flykte fra problemløsning Fjern midlene: piller, våpen Gi konstruktiv støtte til problemløsning i stedet for å gi opp, unngå moralisering
34 9) Selvmordsatferd varsles (Shneidman) Ved fare for selvmord formidles som oftest, direkte eller indirekte selvmordshensikt Ca. 80% varsler Ved fare for selvmordsforsøk formidles rop om hjelp Ta varsling alvorlig Still direkte spørsmål
35 10) Mestringsstil (Shneidman) Mestringsstrategier Tidligere løsnings- forsøk i livskriser Toleranse for psykisk smerte Svart/hvitt tenkning Flukt fra problemer Kartlegge tidligere vellykkete problemløsnings- erfaringer Bruke konstruktive strategier i aktuell livskrise
36 Bærumsmodellen omfatter og: Tiltak for etterlatte etter selvmord Psykologen i kommuneteamet ansvarlig Individuelt tilpasset. Forebygge PTSD og utvikling av forlenget (komplisert) sorg.
37 Bærumsmodellen-Tiltak for etterlatte Informasjon om tiltak må nå alle etterlatte Individuelt tilpasset. Hvert selvmord er unikt Hver familie må forstås ut fra sine karakteristika. Hver avdød må forstås ut fra sine karakteristika Jobbe på stedet der avdøde ble funnet.
38 Oppfølging av etterlatte etter selvmord. Informasjon om tilbudet Skriftlig informasjon om tilbud til etterlatte finnes hos: Begravelsesbyrå, kirke, sykehus, legevakt, politi, allmennlege, skole, kommunehelsetjeneste, DPS, familievernkontor, rusmiddelbehandling etc. Ett telefonnummer direkte til psykologen betjenes av sentralbord når psykologen ikke er tilgjengelig.
39 Retningslinjer for tilbud til etterlatte etter selvmord i Bærum Barn trenger støtte fra nære voksne. LEVE - den norske etterlatteforeningen (Unge LEVE)
40 Retningslinjer for etterlattearbeid i Bærum Forsøke å finne svar på HVORFOR selvmord - hvorfor nå, på den måten, hvorfor ikke før osv? Starte sorgprosessen Hver etterlatt får bruke den tiden hun / han trenger. Alene eller sammen med en ell. flere Familieperspektiv Reetablere familiestabilitet og mestringsfølelse
41 Etterlattearbeid i Bærum Arbeide på dødsstedet Counteract negative effects of rumination: The vicious circle by which people end up trying to combat their awful imagery with strategies that only serve to make them worse. (Mark G. Williams)
42 Etterlattearbeid i Bærum Intervensjon omfatter familiemedlemmer, venner, skolekamerater, lærere, naboer etc "Significant others" omfatter flere enn nærmeste familie Intervensjonen inkluderer vanligvis ikke lengre tids psykoterapi
43 Veileder fra Helsedirektoratet Er under arbeid ved Folkehelseinstituttet. Leveres Helsedirektoratet medio desember På høring Ferdig?
Vold, traumer og forebygging av selvmord. 5.Nasjonale konferanse om selvmordsforebygging. Lillehammer 10 11 mai 2007
Vold, traumer og forebygging av selvmord 5.Nasjonale konferanse om selvmordsforebygging. Lillehammer 10 11 mai 2007 Erfaringer med behandlingskjeden i Bærum Gudrun Dieserud Forsker, dr.psychol. Nasjonalt
DetaljerSelvmord og selvskading Kultur og migrasjon, radikalisering Selvmord og selvskading Bydel Vestre Aker 20./21.
Kultur og migrasjon, radikalisering Selvmord og selvskading Bydel Vestre Aker 20./21. mars 2018 dag 3 Traume- og selvmordsforebyggende kompetanse, bydel Vestre Aker Plenum 3: Selvmord og selvskading, kultur,
DetaljerP r o g r a m. KURS I KLINISK SUICIDOLOGI Fra selvmordsrisikovurdering til behandling av kronisk suicidalitet
P r o g r a m KURS I KLINISK SUICIDOLOGI Fra selvmordsrisikovurdering til behandling av kronisk suicidalitet tre-dagers kurs 15. 17. oktober 2018 i Oslo Foreleserne på kurset: Spesialist i klinisk psykologi
DetaljerPasienter med selvdestruktiv eller utagerende atferd hva gjør vi?
Pasienter med selvdestruktiv eller utagerende atferd hva gjør vi? Skandinavisk akuttmedisin 23. mars 2010 Øivind Ekeberg Akuttmedisinsk avdeling Oslo universitetssykehus Ullevål Aktuell atferd Selvdestruktiv
DetaljerSelvmord; risikofaktorer og vurderinger i akuttsituasjoner
Selvmord; risikofaktorer og vurderinger i akuttsituasjoner Fredrik A. Walby Forsker; Nasjonalt senter for selvmordsforskning og forebygging, UiO Sjefpsykolog; Voksenpsykiatrisk avd. Vinderen, Diakonhjemmet
DetaljerSorg ved selvmord - sorg er ikke en sykdom ved Henning Herrestad koordinator for sorgtjenesten i Fransiskushjelpen i Oslo
Sorg ved selvmord - sorg er ikke en sykdom ved Henning Herrestad koordinator for sorgtjenesten i Fransiskushjelpen i Oslo Hva er sorg? Sorg er reaksjoner på betydningsfulle tapsopplevelser: Lengsel etter
DetaljerFakta om selvmordsatferd og selvskading
Fakta om selvmordsatferd og selvskading 1 2 Selvmord etter kjønn og alder, 2016 Alder Menn Kvinner Totalt 0-19 19 16 35 20-29 62 27 89 30-39 78 30 108 40-49 86 33 119 50-59 81 42 123 60-69 47 23 70 70-79
Detaljerforord til 3. utgave Drammen, mars 2009 Gry Bruland Vråle
Forord til 3. utgave Utfordringene som omtales i boken da den ble revidert i 2000 (se nedenfor), gjelder fortsatt. En omfattende revisjon av boken har vært nødvendig ut fra mange forhold. Nye helselover
DetaljerSelvmordsrisikovurdering
Selvmordsrisikovurdering Et undervisningsopplegg for ansatte i Psykisk helsevern Rita Småvik Fagutvikler St.Olavs Hospital avd. Østmarka Bakgrunn Sterk økning i selvmordstallene fra 1950-tallet 1994 Vedtatt
DetaljerAmbulant Akuttenhet DPS Gjøvik
Ambulant Akuttenhet DPS Gjøvik En enhet i utvikling Hvordan er vi bygd opp, hvordan jobber vi og hvilke utfordringer har vi? Koordinator Knut Anders Brevig Akuttnettverket, Holmen 07.04.14 Avdelingssjef
DetaljerSelvmordsrisiko hva er adekvate og realistiske forventinger?
Selvmordsrisiko hva er adekvate og realistiske forventinger? Lars Mehlum Professor dr med Nasjonalt senter for selvmordsforskning og forebygging Institutt for klinisk medisin Universitetet i Oslo Selvmordsrisiko
DetaljerRus/psykiatri blant ungdom - forebygging og krisehåndtering Utviklingstrekk i Lillehammer og nasjonalt, tiltak og effekter
Rus/psykiatri blant ungdom - forebygging og krisehåndtering Utviklingstrekk i Lillehammer og nasjonalt, tiltak og effekter Innledning Tjenesteområdet Psykisk helsearbeid og rusomsorg gir tjenester til
DetaljerVårt samspill med fastleger! Erfaringer fra arbeidet i Akutt-Teamet Psykiatrisk Senter for Tromsø og Omegn
Vårt samspill med fastleger! Erfaringer fra arbeidet i Akutt-Teamet Psykiatrisk Senter for Tromsø og Omegn Disponering av innlegget: Hvorfor Akutt-team? Spesialisthelsetjenesten i Universitets sykehuset
DetaljerAmbulant akutt tilbud DPS Hamar & Gjøvik likheter & forskjeller
Ambulant akutt tilbud DPS Hamar & Gjøvik likheter & forskjeller Enhetsleder Liv Jerven, Kriseteamet, DPS Hamar Teamkoordinator Knut Anders Brevig, Akutteamet,DPS Gjøvik organisering Hamar o etablert 12.
DetaljerHvordan jobbe med ungdom med selvskading og suicidal atferd
Hvordan jobbe med ungdom med selvskading og suicidal atferd Workshop, 8. nasjonale konferanse om selvmordsforskning og forebygging Line I. Stänicke, Anita J. Tørmoen, Ruth-Kari Ramleth Nasjonalt Senter
DetaljerKronisk suicidalitet. retningslinjer og realiteter. Psykologspesialist Anette Berglund
Kronisk suicidalitet retningslinjer og realiteter Psykologspesialist Anette Berglund Stjernetegn skorpion Dette er en stor kommunikasjonsperiode. Her dreier det seg om alt fra reiser, kurs og undervisning
DetaljerAmbulante akutteam, nasjonale anbefalinger
Ambulante akutteam, nasjonale anbefalinger Ved leder av arbeidsgruppa Victor Grønstad Overlege på ambulant akutteam i Ålesund Holmen 241011 Et alternativ til pasienter som er så syke at de uten AAT ville
DetaljerÅpenbart psykotisk? Ingrid H. Johansen Forsker II, ALIS. Om de vanskelige valgene rundt tvangsinnleggelser
Åpenbart psykotisk? Om de vanskelige valgene rundt tvangsinnleggelser Ingrid H. Johansen Forsker II, ALIS Bruk av tvang I 2012 ble 5400 personer innlagt på tvang 7800 ganger Betydelige forskjeller innad
DetaljerPersoner som begår selvmord behandlingskontakt med spesialisthelsetjenesten. 8. nasjonale konferanse om selvmordsforskning og - forebygging
Personer som begår selvmord behandlingskontakt med spesialisthelsetjenesten 8. nasjonale konferanse om selvmordsforskning og - forebygging Kristiansand, 18.11.2015 Forskergruppen - Selvmord på Agder Anne
DetaljerTraumebehandling i nord. Gro M. Nilssen & Marianne S. Ryeng RVTS Nord
Traumebehandling i nord Gro M. Nilssen & Marianne S. Ryeng RVTS Nord Regionalt ressurssenter om vold traumatisk stress og selvmordsforebygging, region nord Etablert i 2006 Et av fem sentre i Norge Administrativt
DetaljerNyankomne asylsøkere og flyktninger
Nyankomne asylsøkere og flyktninger Med fokus på helse og helseundersøkelser i ankomstfasen v/ragnhild Magelssen Sosialantropolog og sykepleier Nasjonal kompetanseenhet for minoritetshelse Disposisjon
DetaljerUnni Rønneberg spesialist i psykiatri seniorrådgiver Statens helsetilsyn Karl Evang-seminaret 2007. Psykiatri og farlighet: har helsevesenet sviktet?
Unni Rønneberg spesialist i psykiatri seniorrådgiver Statens helsetilsyn Karl Evang-seminaret 2007 Psykiatri og farlighet: har helsevesenet sviktet? Omfang Rettsmedisinsk kommisjon: Psykotisk/bevisstløs
DetaljerSelvpåført forgiftning - Studier av oppfølging, holdninger, tilfredshet og intervensjon
Selvpåført forgiftning - Studier av oppfølging, holdninger, tilfredshet og intervensjon Den 8. Nasjonale konferanse om selvmordsforskning og forebygging Kristiansand 18-19 november 2015 Tine K. Grimholt
DetaljerRUSFORUM BODØ 14.FEBRUAR 2007. Kjersti Thommesen Psyk.sykepleier og Mette Moe Ass.avd.leder/fagutvikler
RUSFORUM BODØ 14.FEBRUAR 2007 Kjersti Thommesen Psyk.sykepleier og Mette Moe Ass.avd.leder/fagutvikler Rus/psykiatri posten, Rehabiliteringsavdelingen, Nordlandssykehuset. Beliggenhet: Gamle Trollåsen
DetaljerP R O G R A M KURS I KLINISK SUICIDOLOGI
P R O G R A M KURS I KLINISK SUICIDOLOGI FRA SELVMORDSRISIKOVURDERING TIL BEHANDLING AV KRONISK SUICIDALITET TRE-DAGERS KURS 16. 18. OKTOBER 2017 CLARION COLLECTION HOTEL GABELSHUS I OSLO Foreleserne på
DetaljerVelkommen til temasamlingen. Med psyken på jobb om arbeid, psykisk helse og åpenhet
Velkommen til temasamlingen Med psyken på jobb om arbeid, psykisk helse og åpenhet Målet for samlingen: Er å øke forståelsen for hva psykiske helseproblemer innebærer Det blir lagt vekt på hva arbeidsplassen
DetaljerHøringsuttalelse til «Forebygging, utredning og behandling av psykiske lidelser hos eldre tjenester som møter dagens og morgendagens behov»
Helsedirektoratet postmottak@helsedir.no Oslo, 30. september 2013 Vår ref: 1137-TLH/ste Høringsuttalelse til «Forebygging, utredning og behandling av psykiske lidelser hos eldre tjenester som møter dagens
DetaljerPersonlighetforstyrrelse. Kronisk suicidalitet
Personlighetforstyrrelse Kronisk suicidalitet Psykisk helse i fengsel (Cramer, 2014) Et landsdekkende og representativt utvalg av innsatte i fengsler ble undersøkt i perioden 2011 2013. Personer i varetekt,
DetaljerHvilket psykisk helsetilbud har vi til disse pasientene? Psykologspesialist Simen Hiorth Sulejewski
Hvilket psykisk helsetilbud har vi til disse pasientene? Mye lidelse Sosialt Arbeid Psykiske symptomer Depresjon/angst Traumer, ulykker, relasjonstraumer Mange har uheldige opplevelser med helsevesenet,
DetaljerEffektiv selvhjelp på Internett: Forebygging, tidlig intervensjon og behandling av depresjon
Effektiv selvhjelp på Internett: Forebygging, tidlig intervensjon og behandling av depresjon Ove K. Lintvedt, Cand. Psychol., Pd.D. stipendiat Institutt for psykologi Det Helsevitenskapelige fakultet,
DetaljerBarn som pårørende ved selvmordsatferd
Barn som pårørende ved selvmordsatferd Barn som pa rørende ved selvmordsatferd Det har vært lite fokus på hvordan vi skal fange opp og hjelpe barna når foreldre forsøker å ta livet sitt eller begår selvmord.
DetaljerKjønn og mental helse - Pubmed
Kjønnsspesifikke forhold ved mental helse Brit Haver, professor dr. med. Universitetet i Bergen Er kjønn en relevant faktor ved studier av mental helse? Kjønn og mental helse - Pubmed 17.029 artikler
DetaljerDialektisk atferdsterapi ved Nordfjord psykiatrisenter
Dialektisk atferdsterapi ved Nordfjord psykiatrisenter Nasjonal konferanse - DBT Nordfjordeid 10.-11.november Overlege Petter Bugge Nordfjord Nordfjord psykiatrisenter DPS 25 000 innbyggere i seks kommuner
Detaljersamhandlingen mellom kommuner og
Utfordringer og muligheter i samhandlingen mellom kommuner og helseforetak - hva viser forskningen? Anders Grimsmo Professor, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU Helsefaglig rådgiver, Norsk Helsenett norskhelsenett
DetaljerVerdensdagen 2014. Stiklestad SELVMORD - GUTTER OG UNGE MENN. Avvist, sårbar, risiko, forebygging. Øyvind Dåsvatn, RVTS Sør
Verdensdagen 2014 Stiklestad SELVMORD - GUTTER OG UNGE MENN. Avvist, sårbar, risiko, forebygging Øyvind Dåsvatn, RVTS Sør Selvmordsproblematikk i media 2014 «Jeg ville ikke leve lenger» Utad virket alt
DetaljerSelvmordsrisikovurdering- mer enn telling av risikofaktorer. Bente Espeland Fagkoordinator RVTS-Midt
Selvmordsrisikovurdering- mer enn telling av risikofaktorer Bente Espeland Fagkoordinator RVTS-Midt Ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging, region Midt (RVTS-Midt) Faggruppe Flyktninger
DetaljerP r o g r a m KURS I KLINISK SUICIDOLOGI
P r o g r a m KURS I KLINISK SUICIDOLOGI FOR LEGER OG PSYKOLOGER SOM ARBEIDER MED BARN OG UNGDOM Fra selvmordsrisikovurdering til behandling av kronisk suicidalitet to-dagers kurs 11. og 12. juni 2018
DetaljerPasientforløp kols - presentasjon
Pasientforløp kols - presentasjon Lungemedisinsk avd. 2015 Elena Titova, overlege og forløpsansvarlig lege Synnøve Sunde, avdelingssjef sykepleie Solfrid J. Lunde, prosjektsykepleier Hva er samhandlingsreformen?
DetaljerSelvskading og selvmordsatferd hos barn og unge
Behandling av Selvskading og selvmordsatferd hos barn og unge Kurs: 5. og 6. februar 2018 RVTS Øst, Auditoriet i Gullhaugveien 1-3, Oslo rvtsost.no facebook.com/rvtsost/ Målgruppe: Ansatte i BUP. Kurset
DetaljerÅ være i gruppa er opplæring i å bli trygg. Erfaringer fra samtalegruppe i Telemark
Å være i gruppa er opplæring i å bli trygg Erfaringer fra samtalegruppe i Telemark Kort historikk Oppstart Gruppe for ungdom og voksne Rekruttering Tverrfaglig samarbeid Utvikling over tid Struktur og
DetaljerPsykologisk perspektiv på selvmordsatferd
artikkel Psykologisk perspektiv på selvmordsatferd Den psykologiske tilnærmingen på suicidalitet skiller seg fra den psykiatriske bl.a. ved at den løsriver seg fra den diagnostiske opptattheten, og fokuserer
DetaljerHelse- og Overdoseteamet i Trondheim kommune. Foto: Geir Hageskal
Helse- og Overdoseteamet i Trondheim kommune Foto: Geir Hageskal Forebyggende overdoser Oppsøkende på gata Der de rusavhengige er Høykompetente sykepleiere med god kunnskap om rusmidler Skape gode relasjoner
DetaljerHva NAPHA kan bidra med -når det gjelder forebygging av selvmord og selvskading
Hva NAPHA kan bidra med -når det gjelder forebygging av selvmord og selvskading 191015 Dagskonferanse selvmord og selvskading, Harstad, NAPHA V/Gretha Evensen NAPHAs oppdrag -gitt av Helsedirektoratet
DetaljerBergfløtt Behandlingssenter
Bergfløtt Behandlingssenter Innhold 3 Bergfløtt Behandlingssenter Målgruppe Psykoselidelse/schizofreni Tjenester på ulike nivå Brukermedvirkning og samarbeid med pårørende 5 Bergfløtt døgnavdeling Behandling
DetaljerTerapeut som etterlatt Kollegastøtte-gruppe ved alvorlige hendelser (suicid)
Terapeut som etterlatt Kollegastøtte-gruppe ved alvorlige hendelser (suicid) Annika Hagerman, psykologspesialist Kristin Jørstad Fredriksen, overlege Klinikk psykisk helsevern voksne Stavanger Universitetssykehus
DetaljerHoldning til psykisk helsevern og bruk av tvangsbehandling. Landsomfattende Omnibus 5. - 16. februar 2009
Holdning til psykisk helsevern og bruk av tvangsbehandling Landsomfattende Omnibus 5. - 16. februar 2009 Oppdragsgiver: Norsk psykiatrisk forening i samarbeid med Norsk Sykepleierforbund og Norsk Psykologforening
DetaljerP r o g r a m. KURS I KLINISK SUICIDOLOGI Fra selvmordsrisikovurdering til behandling av kronisk suicidalitet
P r o g r a m KURS I KLINISK SUICIDOLOGI Fra selvmordsrisikovurdering til behandling av kronisk suicidalitet tre-dagers kurs 11-13. NOVEMBER 2019 Clarion Collection Hotel Gabelshus i Oslo Foreleserne på
DetaljerFORSVARLIGHET SAMTYKKEKOMPETANSE OG HELSEHJELP UTEN PASIENTENS SAMTYKKE. Case fra Fylkesmannen og kommunehelsetjenesten
FORSVARLIGHET SAMTYKKEKOMPETANSE OG HELSEHJELP UTEN PASIENTENS SAMTYKKE Case fra Fylkesmannen og kommunehelsetjenesten HVORDAN VURDERES FORSVARLIGHET? Fylkesmannens saksbehandling: Klage framsettes Pasient,
DetaljerSelvskading. Legevaktskonferansen i Sandes 2013. Psykiater Per Jonas Øglænd
Selvskading Legevaktskonferansen i Sandes 2013 Psykiater Per Jonas Øglænd 15 år fastlege og legevaktslege Stavanger 2 år på somatisk sykehus, SUS 15 år i psykiatrien, SUS og Jæren DPS Kunnskap om selvskading
DetaljerHva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?
Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva trenger vi alle? Hva trenger barn spesielt? Hva trenger barn som har synsnedsettelse spesielt? Viktigste
DetaljerSelvskading og selvmordstanker
Selvskading og selvmordstanker Hvordan forstå hvordan møte? Ung i Telemark 21.11.2018 Torstein Garcia de Presno Spesialrådgiver Rvts Sør FREDRIK og LENE FREDRIK og LENE Ungdom i Telemark 2018 Selvskading
DetaljerJæren Distriktspsykiatriske Senter. Stigmatisering. Fortsatt et problem innen psykiatrien? M44 20.02.2014. Stig Heskestad
Stigmatisering Fortsatt et problem innen psykiatrien? M44 20.02.2014 Stig Heskestad Stigmatisering Brukes om alle typer brennmerking, utstøting Stigmata = egentlig merker etter korsfestelse Frans av Assisi
DetaljerBærumsmodellen. Årsrapport SELVMORDSFOREBYGGENDE TEAM SYKEHUSET ASKER OG BÆRUM HF ASKER KOMMUNE BÆRUM KOMMUNE
Bærumsmodellen 1984-2009 Årsrapport 2008 SELVMORDSFOREBYGGENDE TEAM SYKEHUSET ASKER OG BÆRUM HF ASKER KOMMUNE BÆRUM KOMMUNE Årsrapport 2008-2 INNHOLD Forord...3 Bærumsmodellen...4 Kommuneteamets arbeidsmetoder...4
DetaljerÅ bygge et liv og ta vare på det Fra institusjon til bolig. Psykologspesialist Hege Renée Welde Avdeling for gravide og småbarnsfamilier
Å bygge et liv og ta vare på det Fra institusjon til bolig Psykologspesialist Hege Renée Welde Avdeling for gravide og småbarnsfamilier Film Erfaringer fra bruker Avdeling for gravide og småbarnsfamilier
DetaljerFamilieprogram ved Avdeling for Psykosebehandling og rehabilitering
Familieprogram ved Avdeling for Psykosebehandling og rehabilitering Side 2 av 11 Innledning Inndeling og innhold vurderes og revideres fortløpende. Konstruktive innspill fra poster/enheter/samarbeidspartnere
DetaljerSelvmordsvurdering. Et sjakkspill med flere ukjente. Ole Jørgen Hommeren 0verlege spes i psykiatri og arbeidsmedisin
Selvmordsvurdering Et sjakkspill med flere ukjente Ole Jørgen Hommeren 0verlege spes i psykiatri og arbeidsmedisin I sjakk er alle regler absolutte. Alt kan analyseres og sannsynliggjøres. I suicidrisikovurdering
DetaljerDagskonferanse Veiledende materiell om forebygging av selvmord og selvskading Tromsø
Dagskonferanse Veiledende materiell om forebygging av selvmord og selvskading Tromsø 27.08.19 V E L K O M M E N A G E N D A RVTS - en tjeneste for tjenestene Ressurssenter om vold, traumatisk stress og
DetaljerPårørendesamtaler med barn og og unge
Forord Pårørendesamtaler med barn og og unge 6 Forord til boken ved Gunnar Eide pårørendesamtaler Denne boka handler om samtaler med barn og foreldre. Samtaler som tar sitt utgangspunkt i barn som pårørende
DetaljerFagdag om selvmordsforebygging. Christian Reissig, avdelingsoverlege og Hege Gulliksrud, Ambulant akutteam, DPS Vestfold
Fagdag om selvmordsforebygging Christian Reissig, avdelingsoverlege og Hege Gulliksrud, Ambulant akutteam, DPS Vestfold Klinikk Psykisk Helse og Rusbehandling (KPR) DPS Vestfold Målsetting for AAT Gi nødvendig
DetaljerBarn og brudd. Mail: familievernkontoret.moss.askim@bufetat.no Tlf: Moss 46617160 - Askim 46616040
Barn og brudd Familievernkontoret Moss Askim: Anne Berit Kjølberg klinisk sosionom/ fam.terapeut Line Helledal psykologspesialist barn og unge Lena Holm Berndtsson leder/ klinisk sosionom/ fam.terapeut
DetaljerHva betyr stortingsmeldingen for samhandlingen mellom kommunene og spesialisthelsetjenesten?
Hva betyr stortingsmeldingen for samhandlingen mellom kommunene og spesialisthelsetjenesten? Ivar Skeie Kst. overlege DPS Gjøvik, poliklinikk Gjøvik (Rusteam/LARteam) 14. november 2012 Min bakgrunn 1981
Detaljer- en familiesamtale når mor eller far har psykiske problemer
-Samarbeidskonferansen 2008 - Kvalitetsforbedring i helsetjenestene -Stiklestad Nasjonale Kultursenter, Verdal, 31. januar - Barnas Time - en familiesamtale når mor eller far har psykiske problemer -Ved
DetaljerKunnskapsgrunnlag for forebygging av selvmord (i akuttpsykiatriske sengeposter)
Kunnskapsgrunnlag for forebygging av selvmord (i akuttpsykiatriske sengeposter) Fredrik A. Walby Forsker; Nasjonalt senter for selvmordsforskning og forebygging, UiO Sjefpsykolog; Voksenpsyk. Avd., Diahonhjemmet
DetaljerPsykiatrisk Ambulanse Stavanger
Psykiatrisk Ambulanse Stavanger Frode Bremseth, spl Videretutdanning i psykisk helsearbeid Psykiatrisk ambulanse Ordningen med psykiatrisk ambulanse ble igangsatt 1. februar 2010. Ambulansen er operativ
DetaljerLitt om. Hvem som henvender seg til oss? Hva handler henvendelsene om? Et par case
Pasient- og brukerombudet Hedmark og Oppland Medlemsmøte Psykologforeningen i Hedmark 19. november 2015 Tom Østhagen Pasient og brukerombudet skal arbeide for å ivareta pasientens og brukerens behov, interesser
DetaljerMellom omsorg og kontroll - etiske utfordringer ved bruk av tvang. Tonje Lossius Husum, postdoktor, Senter for medisinsk etikk
Mellom omsorg og kontroll - etiske utfordringer ved bruk av tvang Tonje Lossius Husum, postdoktor, Senter for medisinsk etikk Presentasjon av meg Psykologspesialist med erfaring fra å jobbe innen PH Forsket
DetaljerOmsorg i livets siste fase.
Omsorg i livets siste fase. Lindring. Hippocrates: (ca 460-360 BC) Av og til kurere, ofte lindre, alltid trøste. Dame Cicely Saunders, Sykepleier, lege, forfatter av medisinsk litteratur (palliasjon),
DetaljerSosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer?
Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer? Kompetansesenter for lindrende behandling, Helseregion sør-øst Sissel Harlo, Sosionom og familieterapeut Nasjonalt handlingsprogram
DetaljerLEVE Verdensdagen 10. september 2012
LEVE Verdensdagen 10. september 2012 Tanker om Nord-Trøndelag Ass. fylkeslege Tor-Finn Granlund Organisering av Fylkesmannen i Nord-Trøndelag av psykiatrien i Nord-Trøndelag Voksenpsykiatrien Barne- og
DetaljerENDRINGSFOKUSERT VEILEDNING OG ENDRING I LEVESETT. ved psykolog Magne Vik Psykologbistand as
ENDRINGSFOKUSERT VEILEDNING OG ENDRING I LEVESETT ved psykolog Magne Vik Psykologbistand as Stang ber østkantfolk lære av vestkanten Oslos ferske ordfører Fabian Stang har gjort omsorg til sitt varemerke.
DetaljerHva NAPHA kan bidra med -når det gjelder forebygging av selvmord og selvskading?
Hva NAPHA kan bidra med -når det gjelder forebygging av selvmord og selvskading? 190827 Dagskonferanse selvmord og selvskading, Tromsø, NAPHA V/Gretha Evensen NAPHAs oppdrag -gitt av Helsedirektoratet
DetaljerVelkommen - og noen tanker om psykologenes rolle. Trond Hatling Leder
Velkommen - og noen tanker om psykologenes rolle Trond Hatling Leder stikkord På utallige oppfordringer Rask psykisk helsehjelp Del av større tjeneste Bygge ut tilbudet for voksenpopulasjonen Behandlingsbegrepets
DetaljerKirsti Silvola. Karin Holt
Kirsti Silvola Utdanning: Psykiater og psykoterapeut i individuell psykoterapi. Gruppepsykoterapeut med psykodramametode. Erfaring: Jeg har lang erfaring som psykoterapeut med individer og terapi- og rehabiliteringsgrupper
DetaljerPrioriteringsveileder - Psykisk helsevern for voksne
Prioriteringsveileder - Psykisk helsevern for voksne Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - psykisk helsevern for voksne Fagspesifikk innledning - psykisk helsevern for
DetaljerMELD.ST.19 2014-2015 FOLKEHELSEMELDINGEN. Innspill fra Norsk psykologforening
MELD.ST.19 2014-2015 FOLKEHELSEMELDINGEN Innspill fra Norsk psykologforening Psykisk helse i folkehelsearbeidet Norsk psykologforening mener det er et stort fremskritt for befolkningens helse, at Regjeringen
DetaljerBehandlingslinjer for personlighetsforstyrrelseret. Øyvind Urnes
Behandlingslinjer for personlighetsforstyrrelseret utkast Øyvind Urnes 1 Behandlingslinje for personlighetsforstyrrelser Ved å følge denne behandlingslinjen får pasient og pårørende den beste behandling,
DetaljerUtviklingsprosjekt: Pasientforløp for nysyke psykosepasienter over 18 år i St Olavs Hospital HF. Nasjonalt topplederprogram. Solveig Klæbo Reitan
Utviklingsprosjekt: Pasientforløp for nysyke psykosepasienter over 18 år i St Olavs Hospital HF Nasjonalt topplederprogram Solveig Klæbo Reitan Trondheim, mars 2013 Bakgrunn og organisatorisk forankring
DetaljerLUNGESYKEPLEIERE. Palliativt team ved HUS
NSFs FAGGRUPPE AV LUNGESYKEPLEIERE Palliativt team ved HUS Kasuistikk Kvinne, 52år, gift for andre gang To voksne sønner fra første ekteskap Arbeider i offentlig sektor Pasienten har stort sett vært frisk
DetaljerLPP konferanse. Gardemoen, 19.10.14. v/avdelingsdirektør Thor Rogan Helse og omsorgsdepartementet
LPP konferanse Gardemoen, 19.10.14 v/avdelingsdirektør Thor Rogan Helse og omsorgsdepartementet Målet ligger fast Målet er å fremme uavhengighet, selvstendighet og evne til å mestre eget liv (Det norske
DetaljerMot til å møte Det gode møtet
Mot til å møte Det gode møtet SE, FAVNE OG UTFORDRE sannheter respekt 2 Klar Tale Mot En persons eller gruppes evne til å være modig, uredd, og våge å utfordre seg selv til noe som vanligvis utløser angst,
DetaljerBarn og unge med biopsykososialt strev: kommunale barnehjelpere og fastlegens muligheter. Psykologspesialist Hanne Dahlin BUP BUK
Barn og unge med biopsykososialt strev: kommunale barnehjelpere og fastlegens muligheter. Psykologspesialist Hanne Dahlin BUP BUK Hvem kan fastlegen samarbeide med? Alle barn og unge har følgende, som
DetaljerKorleis følge opp kravet om oversikt over helsetilstand i befolkinga?
Samhandlingsreformen Korleis følge opp kravet om oversikt over helsetilstand i befolkinga? Molde, 10. november 2011 Pål Kippenes, lege, spes. samf.medisin. Seniorrådgiver, Helsedirektoratet pkipp@helsedir.no
DetaljerHva er palliasjon? Sunniva senter, Haraldsplass Diakonale Sykehus Kompetansesenter i lindrende behandling Helseregion Vest
Hva er palliasjon? Sunniva senter, Haraldsplass Diakonale Sykehus Kompetansesenter i lindrende behandling Helseregion Vest Hva er lindrende behandling? Aktiv behandling, pleie og omsorg for pasienter med
DetaljerRoller og oppgaver. Psykologer og palliasjon roller og oppgaver. Palliativt team. Pasientrettet arbeid i palliasjon Pasientgrunnlag
Roller og oppgaver Psykologer og palliasjon roller og oppgaver «Somatisk sykdom psykologens verktøy» Psykologspesialistene Borrik Schjødt og Tora Garbo Pasientrettet arbeid Systemrettet arbeid: I forhold
DetaljerACT. oppsøkende behandlingsteam. Mosseregionen
ACT Assertive Community Treatment/ / Aktivt oppsøkende behandlingsteam i Mosseregionen Målgruppen Målgruppen omfatter mennesker med alvorlige mentale lidelser hovedsakelig schizofreni-lidelser (ICD-10:
DetaljerPsykisk lidelse fra plage til katastrofe. PMU 2014
Psykisk lidelse fra plage til katastrofe. PMU 2014 Pasientene som ikke trenger asylet- hva kan DPS tilby? Ragnhild Aarrestad DPS Øvre Telemark psykiatrisk poliklinikk, Seljord Føringer for offentlig helsetjeneste
DetaljerSeptemberkonferansen. Bergen 7-9 september Regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging
Septemberkonferansen Bergen 7-9 september 2016 Selvskading og suicidalitet som mestring hos relasjonsskadd ungdom. Når sikreste behandling ikke er beste behandling Tormod Stangeland, psykologspesialist
DetaljerOpptrappingsplaner psykisk helse og rus. Direktør Bjørn-Inge Larsen
Opptrappingsplaner psykisk helse og rus Direktør Bjørn-Inge Larsen Befolkningens psykiske helse Halvparten av befolkningen får en psykisk lidelse i løpet av livet 20-30 % har hatt en psykisk lidelse siste
DetaljerJeg snakker stort sett om tilbud til mennesker med alvorlige mentale sykdommer. Jesaja 5.21 Ve dem som er vise i egne øyne og kloke i egne tanker!
Få på deg støvlene kom deg ut og jobb i det levde livet! Moss kommune Knut Michelsen Kommuneoverlege i Moss LAR 2010 Jeg snakker stort sett om tilbud til mennesker med alvorlige mentale sykdommer Jesaja
DetaljerHVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE. En veiledning* fra
HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE En veiledning* fra * basert på revidert utgave: Veiledning fra Angstringen Oslo dat. juni 1993 Dette er en veiledning til
DetaljerDen skarpeste kniven i skuffen
Den skarpeste kniven i skuffen Møte med mennesker som skader seg selv Dagens tekst Hva er selvskading? Hvem skader seg selv? Hvorfor skader noen seg selv? Hvordan kan møtet med mennesker som selvskader
DetaljerVEDLEGG 2. SJEKKLISTE FOR RETNINGSLINJENE I HANDLINGSPROGRAMMET FOR KOORDINERING AV PSYKOSOSIALT ARBEID
VEDLEGG 2. SJEKKLISTE FOR RETNINGSLINJENE I HANDLINGSPROGRAMMET FOR KOORDINERING AV PSYKOSOSIALT ARBEID Sjekklisten kan brukes til å undersøke hvordan den grunnleggende arbeidsprosessen i koordineringen
DetaljerArbeid og helse 2 sider av samme sak? Innlegg OSS AU 03.12. 2015
Kjetil Drangsholt, koordinerende rådgivende overlege NAV Vest- Agder Anne Midtlien, avdelingsdirektør NAV Aust-Agder Arbeid og helse 2 sider av samme sak? Innlegg OSS AU 03.12. 2015 Tema å ta opp Samarbeidsavtalen
Detaljer..Og så kom det noen og spurte: Er mamma n din blitt gal?
..Og så kom det noen og spurte: Er mamma n din blitt gal? Erfaringer fra samarbeid rundt barn av psykisk syke foreldre i kommune og spesialisthelsetjeneste v / psyk. sykepleiere Ragnhild Smistad og Nina
DetaljerKommunikasjon og bruk av tolk v/ psykolog Kirsti Jareg
Kommunikasjon og bruk av tolk v/ psykolog Kirsti Jareg «Tolk og tolkebruker to sider av samme sak» Hva har tolking med menneskerettigheter, tvang og etikk å gjøre? Rasisme og ulovlig diskriminering i norsk
DetaljerVeiledende materiell for kommunene om forebygging av selvskading og selvmord
Veiledende materiell for kommunene om forebygging av selvskading og selvmord Bodø 6.12.18 Ola Robertsen og Anja Kolbu Moe, spesialkonsulenter RVTS nord 1 Bakgrunn Helsedirektoratet lanserte i 2017 «Veiledende
DetaljerVurdering av selvmordsrisiko 21. mars 2017
Vurdering av selvmordsrisiko 21. mars 2017 Åse Lyngstad Avdelingsoverlege, Kongsberg DPS, Vestre Viken Hva er sannsynligheten for å komme borti selvmordsproblematikk? Gjennomførte selvmord i Norge: Ett
DetaljerNår barn blir alvorlig syke hva kan psykologen gjøre?
1 Når barn blir alvorlig syke hva kan psykologen gjøre? Nasjonal konferanse i klinisk helsepsykologi 2016 Norsk Psykolog Forening, Oslo, 14-15 april Førsteamanuensis/psykologspesialist Psykologisk institutt,
DetaljerACT-TEAM N-DPS TVERRETALIG SAMARBEID. Quality
ACT-TEAM N-DPS TVERRETALIG SAMARBEID ACT N-DPS ACT i Mosseregionen: partnerskap mellom kommunene i regionen og Sykehuset Østfold, økonomien fordeles 50/50. Sykehuset Østfold har drift og arbeidsgiveransvar
DetaljerFOREBYGGING OG HÅNDTERING AV SELVSKADING, SELVMORDSFORSØK OG SELVMORD I FENGSEL
Retningslinjer til straffegjennomføringsloven Utarbeidet 5. november 2018 FOREBYGGING OG HÅNDTERING AV SELVSKADING, SELVMORDSFORSØK OG SELVMORD I FENGSEL 1 Innledning Innsatte i fengsel har høyere forekomst
Detaljer