Formingsveileder. Fv.282/Rv.282 Bjørnstjerne Bjørnsonsgate. Region sør Drammen kontorsted

Transkript

1 Formingsveileder Fv.282/Rv.282 Bjørnstjerne Bjørnsonsgate Region sør Drammen kontorsted

2 GRØNNSTRUKTUR bevaring av eksisterende vegetasjon ny vegetajson regnbed utforming av park/grøntområder Bevaring av eksisterende vegetasjon Mye av vegetasjonen som står langs med dagens veg går tapt i og med at bredden på den nye Bjørnstjerne Bjørnsonsgate øker. Eksisterende vegetasjon som ligger utenfor veglinjens geometri bevares i størst mulig grad. Store hestekastanjetrær i Museumsparken i nærheten av krysset ved Konnerudgata ønskes bevart, da disse er gamle og verdifulle samtidig som de skjermer parken for vegen. Bjørketrær på sørsiden av Bjørnstjerne Bjørnsonsgate langs med Drammenshallen ønskes bevart og kan være endel av de planlagte regnbedene. Eksisterende bjørk ved Drammenshallen Sideterrenget skal ha naturlige overganger med gress eller annen beplantning. Ny beplantning skal være vurdert ut fra stedets natur, klima og andre miljøforutsetninger. Allergi-, svarte- og rødlistearter skal unngås. Ny vegetasjon Gaten skal være en allégate. Det skal være trær i midtrabatter og siderabatter. Valgt tre er lind. For å få til alléuttrykket bør maks avstand mellom trærne være 10 meter (stamme -stamme). I midtrabattene vil det finnes unntak på grunn av innsnevring til svingefelt. Det skal anlegges et grønt belte på sørsiden av gaten ved Marienlystbanen. Dette grønne beltet skal inneholde regnbed og gresskledde forsenkninger som vil kunne håndtere noe av overvannet fra omgivelsene. Regnbedene blir utformet med stauder og prydgress og vil gi prosjektet et positivt løft for opplevelsen av vegen og det estetiske uttrykket for området. Det grønne beltet er 6 meter bredt og sammenhengende i ca.200 meter. Allé langs Christian Michelsens gate inn mot Carl Berners plass. Allé Kv. 161 Kirkeveien langs Frognerparken.

3 Regnbed - LOD - lokalt overvannshåndteringstiltak Grøntbeltet på sørsiden av Bjørnstjerne Bjørnsons gate ved Marienlyst stadion har også åpen fordrøyning i form av regnbed. Et regnbed er et terrengtilpasset infiltrasjonsanlegg som er beplantet med vegetasjon. Dette er et lokalt overvannshåndteringstiltak som sammen med et lukket fordrøyningsmagasin skal ta unna overvannet fra veg og omkringliggende områder. Jorda og vegetasjonen fremmer oppsamling, fordrøyning og infiltrasjon av overvannet. I mellom regnbedene anlegges det gresskledde forsenkninger (dybde 0,5 m) som samler vann fra omkringliggende områder, samt forbehandler det, før det blir ledet videre til regnbedene. Rullestein kan benyttes som topplag for å holde ugress borte, samt gjøre at fuktigheten i jorda beholdes lengre. Under jordlaget vil det være et transportlag bestående av pukk/stein. Plantevalget i regnbedene må være robuste planter som tåler både perioder med mye vann og tørke. Gresskledd forsenkning - swales. Filter mediet den jorda som plantene blir planet i, og som skal infiltrere overflatevannet. Består gjerne av 50-60% sand, 20-30% matjord og 10-20% løvkompost. Filtermediet bør være drenert i løpet av timer. Regnbed, USA. Gresskledd forsenkning i grøft, Sverige. Skisser av eksempel på utforming av regnbed. Regnbed med stauder, USA.

4 Plantevalg i regnbed Det må benyttes robuste planter som tåler både perioder med tørke og stående vann. Plantene skal være motstandsdyktige mot salt. Store plantefelt med få stauder er å foretrekke. Stauder krever mest vedlikehold i etableringsfasen. Planteliste LATIN Geranium hybrida Jolly Bee Alchemilla mollis Hosta Striptease Spodipogon sibiricus Fargesia murlelae Eupatorium maculatum Atropurpureum Echinacea purpurea Alba Astilbe Chinensis Superba Lythrum salicaria Aruncus aethusifolius Iris pseudacorus Hakonechloa macra Hemerocallis Queen of May Carex morrow Ice Dance Carex muskingumensis Phlox hybrid Graf Zeppelin Elymus magellanicus Mischanthus sinensis Kleine Fontaine Stipa calamagrostis Rhododendron Cunningham White Magnolia kobus car. Borealis Acer japonicum Iris ensata Gracieuse Iris chrystographes Black form Epimedium x rubrum Rhus typhina Cornus alba Corylus avellana Contorta Elaegnus Q Astilbe Arendsii Brautschieler Calamagrostis x acutiflora Karl Foerster Cortaderia selloana Allium gigantum Rodgersia pinnata Superba Echinops bannaticus Cercidiphyllum japonicum NORSK Praktstorkenebb Jolly Bee Stor Marikåpe Prakthosta Gråskjegg Gulbambus Storhjortetrøst Atropurpureum Solhatt Alba Kinaspir-hybrider Superba Strandkattehale Koreaskjegg Sverdiris Hakonegress Daglilje Queen of May Japanstarr Ice Dance Skråningsstarr Høstfloks Graf Zeppelin Blågress Silkekinagress Kleine Fontaine Sølvfjærgress Rhododendron Cunningham White Snømagnolia Borealis Japanlønn Tvillingiris Gracieuse Svartiris Black form Rød bispelue Hjortesumak Kornell Trollhassel Contorta Sølvbusk Arendsspir-hybrider Brautschieler Hagerørkvein Karl Foerster Pampasgress Kjempeløk Flikbronseblad Superba Kuletistel Hjertetre

5 Utforming av park/grøntområder Hovedprinsippet for tverrsnitt på gaten er 2-felts kjørebane i hver retning med midtrabatt og siderabatter samt gang- og sykkelanlegg på hver side av gaten. Ved å ha langsgående gress og trær i gaten vil dette heve gaten som bygate. Gaten vil få inn en grønn allé i en ellers grå bydel.

6 VEGUTSTYR belysning støyskjerm rekkverk møblering: benker, søplekasser, sykkelstativ skilt Belysning Armatur som er valgt er Milewide fra Philips. Denne armaturen tilbyr LED. Milewide er et rent og enkelt veibelysningsarmatur. Denne er også brukt i Holmestrandsveien. Erfaringsmessig gir denne tilstrekkelig belysning. Overordnete lysprinsipper: Tosidig belysning, stolper plassert midtstilt i siderabattene Toarmet armatur, en mot gangvei, en mot kjørebane Ikke tettere avstand enn 30 meter Farge: RAL 9007 grå Diskré og enkle armaturer - ikke markante i gaterommet God fargegjengivelse, hvitt lys K= Unngå blending Høyde maks 8 meter og 5 meter Trekronene må ikke være til hinder for lyset Milewide armatur Effektbelysning i undegang og ved regnbed må vurderes. Milewide armatur på stolpe. Milewide i Holmestrandsveien.

7 Støyskjerm Det skal utføres støyskjermingstiltak ved boligbebyggelsen nord for Bjørnstjerne Bjørnsonsgate fra Tamburgata og frem til Knoffs gate. Disse tiltakene vil bestå av lokale støyskjermingstiltak som er tilpasset hvert enkelt hus i tillegg til fasadeisolering. I videre detaljering bør det vurderes å sette opp en støyskjerm ved ballplassen ved gamle Strømsø ungdomsskole. Det skal settes opp støyskjerm fra Telthusgata og frem til Neumannsgate. Denne skal ta utgangspunkt i utseendet på støyskjermene ved Bangeløkka krysset. Støyskjermene består av impregnert tre, glass og stål. Høyde på støyskjermen uten fotplate er 2,25 meter. Eksisterende støyskjerm ved Bangeløkka krysset. Rekkverk Det finnes to eksisterende underganger på strekningen. I forbindelse med at det skal etableres gang- og sykkeltrafikk på hver side av portalene må det anlegges rekkverk. Det skal benyttes samme rekkverk som brukt i Skateparken. Rekkverket har en åpen utforming, noe som gir de et transparent uttrykk. Støttemurer Eksisterende rekkverk ved broparken. Der det er behov for støttemur utføres disse i første rekke som tørrmur i stedegen naturstein - grå eller rød granitt. Det vil være behov for støttemur på nordsiden av Bjørnstjerne Bjørnsonsgate ca fra Tamburgata og frem til Konnerudgata. På sørsiden er det en høydeforskjell i en strekning ca fra Neumannsgate, noe som fører til støttemur. Lengde: 1 meter Bredde: 0,5 meter Høyde 0,5 meter Urban gjerde fra Vestre. Eksempel på blokksteinsmur i granitt.

8 MATERIALER OG FARGEBRUK Det skal benyttes grå smågatestein i rabatter hvor det ikke er plass til trær. Siden Bjørnstjerne Bjørnsongsgate er en del av sentrumsringen er det krav fra kommunen om å bruke rød platekantstein, 30 cm bred. Denne går rundt midt- og siderabatter. Asfalt brukes i kjørebanen med hvit oppmerking. Treet i støyskjermene skal være av Kebony-tre. Dette er mer stabilt enn andre tresorter og ligner på teak. Det er mørkt og får over tid en sølvgrå patina, dersom det ikke behandles. Kebony er sterkt og krever lite vedlikehold. Rød platekantstein og grå smågatestein. Alt av stål skal være i farge: RAL 9007 grå Bruk av Kebony - Farris bad. Materialbruk i Kreftingsgate vil gå igjen i Bjørnstjerne BJørnsonsgate.

9 UNIVERSELL UTFORMING Utforming Materialer Universell utforming Tiltaket skal oppfylle krav til universell utforming for nye anlegg. Høydesprang for nedsenket kantstein ved gangfelt bør være maks 2 cm. Areal der myke trafikanter beveger seg skal ha tydelige skiller mellom de ulike arealkategoriene slik at det blir lett for brukerne å orientere seg. Dette gjør, for eksempel, at gang- og sykkelvegen skal være fri for hinder samt at det skal etableres ledelinjer ved gangfelt, enten naturlige eller retningsindikatorer, se figur. Eks. ledelinjer Øvre Sund bru Universelle ikoner for sykkelvei og gangvei. Hvit maling på asfalt. Nedsenket kantstein ved kryss.

10 GATEUTFORMING OG KRYSSLØSNINGER Tverrsnitt Kryss Gateutforming Tiltaket vil være en utvidelse av eksisterende gate til gjennomgående fire felt fra Jernbanegata til Telthusgata. Gateprofilet blir i tillegg utvidet med midtrabatt, siderabatter og anlegg for gående og syklende. Gata følger dagens linje, med en svak krumning. En løsning med bred midtdeler, gir et tverrsnitt som ikke endrer seg mellom kryss, selv der det er behov for venstresvingefelt. Utvidelse av eksisterende gate krever større plass. Arealet tas fortrinnsvis mot sørsiden av gata. For å sikre et sammenhengende nett, legges det opp til et tilbud for gående og syklende på begge sider av Bjørnstjerne Bjørnsons gate når gata står ferdig. Det er lagt til grunn at tilbudet til gående og syklende skal, så langt det er mulig, være likt utformet langs hele gata. Kryssløsninger Alle kryss skal signalreguleres, med unntak av kryss med Langes gate. I kryss med Langes gate etableres stoppsignal for begge retninger, som utløses ved behov for utrykning fra brannstasjonen. Det skal etableres et opphold i midtrabatten slik at utrykningskjøretøy kan kjøre ut i Bjørnstjerne Bjørnsons gate i begge kjøreretninger. Gatekryssene skal generelt utformes med krappe kantsteinsradier for å holde kryssingsavstanden kort og farten lav. I kryss med Telthusgata skal det likevel vektlegges en utforming som ivaretar store kjøretøy. Alle kryss i ny situasjon skal ha tilbud om kryssing i plan for fotgjengere. I tillegg beholdes eksisterende underganger i kryss med Konnerudgata og kryss med Tamburgata. Ny kryssing i plan fra Tamburgata skal utformes ekstra bredt og som opphøyd gangfelt. Det skal skiltes med fartsgrense 40 km/t i forkant og etterkant av det opphøyde gangfeltet. Eksisterende undergang i kryss med Tamburgata skal oppgraderes noe. Prinsippsnitt på deler av strekningen. Eksisterende kryss Bjørnstjerne Bjørnsonsgate x Knoffsgate. Øvrige gangfelt skal ha minst 3 m bredde og i størst mulig grad plasseres der det er naturlig for gående og krysse.