VEDLEGG 10. Reguleringsplan rv. 509 Bråde-Hafrsfjord bru FORMINGSVEILEDER. Region vest Dato: 20. januar 2012

Transkript

1 VEDLEGG 10 Reguleringsplan rv. 509 Bråde-Hafrsfjord bru FORMINGSVEILEDER Region vest Dato: 20. januar 2012

2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Innledning 3 2. Støyskjerming 4 3. Underganger 8 4. Belegg og kanter 9 5. Vegetasjon Møblering Kunstnerisk utsmykning 13 2

3 1 INNLEDNING Denne formingsveilederen er vedlegg til plan 2350, Reguleringsplan for Rv 509 Revheimsvegen mellom Bråde og Hafrsfjord bru. I reguleringsplanen utvides eksisterende riksveg for etablering av kollektivfelt, og formingsveilederen er retningsgivende for utarbeidingen av tekniske planer for strekningen. Den legger føringer for ønsket standard i anlegget, og må ses i sammenheng med O-tegningene, Landskapsplan O100 og O101. Utvidelsen av vegen berører private arealer. Bredden på regulert areal til vegformål er gjort ut fra en vurdering om hvor stort areal som må inngå kontra bevaring av eiendommene langs vegen. Vegutvidelsen, økt behov for høy støyskjerming, begrenset plass og ytterligere kanalisering av gangtrafikken i underganger medfører visuelle utfordringer tilknyttet riksvegen. De myke trafikantene og beboerne langs vegen, antas å være de gruppene som utsettes for størst visuell utfordring. I formingsveilederen er det derfor lagt særlig vekt på å tilføre kvaliteter som kan få betydning for dem: Opplevelsen av å gå langs en lang vegg uten vindu eller andre former for avbrekk, er kjedsommelig. Det bør tilstrebes å få inn en eller annen form for variasjon langs vegstrekningen for hver 30. meter. Variasjon kan skapes gjennom effekter i belegget, i vegetasjonsrabatter, rundkjøringer og i tilknytning til støyskjermingen. Lange vegstrekninger kan være belastende for barn, eldre og uføre. Det foreslås å etablere en møbleringssone med benker i inntrukne parti langs støyskjermen. Vegen oppleves som en barriere gjennom bebyggelsen pr i dag. Utvidelsen med flere og høyere støyskjermer vil forsterke barriereeffekten. I forslag til landskapsbehandling er det lagt vekt på at barriereeffekten ikke forsterkes ytterligere. 3

4 2 STØYSKJERMING Flere eksisterende skjermer skal bevares, og det er viktig å få til en god overgang mellom eksisterende og ny støyskjerming. Skjermene varierer i utforming, men domineres av treskjermer. figur 2.1, til venstre. Eksempelet viser en god løsning på et integrert espalier til klatreplanter. Avstanden mellom mur og skjerm er tilstrekkelig for å oppnå god vekst. figur 2.2, under. Bildet viser en vellykket beplantning, der støyskjermen dekkes av frodige klatreplanter. Ny støyskjerming vil i all hovedsak bestå av treskjermer. Treskjermene brytes opp med innslag av kombinert skjerm og mur, glass m.m. Utforming av nye skjermer: Treskjermer bygges med variasjon mellom stående og liggende spiler, og variasjon i kledningens dimensjon. Murer anbefales bygget i skifrig stein med fargespill fra grått - rust, type Rennesøystein eller tilsvarende. Dette viderefører også eksisterende forhold. Skjermene kan brytes opp både horisontalt og vertikalt ved bruk av stein. Der det er plass nok bør det plantes til med klatreplanter. Plasseringen av beplantningen vurderes ift situasjonen. Til variasjon monteres trespiler med avstand til kledningen, jfr figur 2.1. Det gir klatrestøtte til klatreplanter på selve skjermen. figur 2.3. Et eksempel på en god balanse mellom mur og treskjerm. På denne måten oppleves skjermen som lavere. figur 2.4. Samme skjermen som i figur 2.3 sett på større avstand. Det er et godt eksempel på effekten av å bryte flatene med et knekk i skjermen. 4

5 Gløtt inn i boligfeltene er viktig for kontakten mellom de to sidene av skjermen. Det benyttes glass/ pleksiglass ved sluser, over underganger, ved hager, ved gateløp og fellesarealer. En transparent flate vil redusere barriereeffekten. Det er også en effektiv måte å bryte opp monotone flater. Glassflatene beskyttes av liggende eller stående spiler. Trespilene syr sammen de transparente flatene og treskjermene. Det anbefales å kombinere skjermingsformålet med andre element, for å spare plass. Denne løsningen er også benyttet i de eksisterende skjermene. I O-tegningen er det lagt inn forslag til mulige kombinasjonsformål som f.eks skjerm og carport. Eksisterende skjermer som skal bevares, og overgang til nye: Det er gjennomgående at hele flaten er treskjermer, og dette videreføres. Ved noen strekninger kombineres mur og skjerm. Fargesetting av nye skjermer vurderes ut fra de skjermene som skal bevares og de tilgrensende treskjermene. Disse er bygd i royalimpregnert materiale, figur 2.5. Toppen på skjermen er horisontal, og overgangen mellom mur og skjerm skrås. Det er en løsning som bør benyttes ved overganger i skjermen og ved terrengsprang. figur 2.7, under. Illustrasjon på mur bygget i full skjermhøyde. Dette kan fungere som et overgangselement mellom ulike skjermer. figur 2.6. Et eksempel på en transparent element i skjermen. Her dannes en fin helhet ved å integrere carporten som del av skjermen. figur 2.8, over. Dette er et godt eksempel på en transparent skjerm ved sluser. Kombinasjonen av liggende og stående trebord er også effektfull. 5

6 noen er uten pigment og andre er brune eller røde. Det foreslås å bruke royalimpregnert materiale uten pigment i nye skjermer. Denne vil gi en gråpatinering på sikt. Røde og brune skjermer vil også dempes i fargen på sikt, men vil likevel avvike fra gråtonen i upigmentert trevirke. Overgangen mellom skjermer med forskjellige farger bør derfor ha et tydelig brudd i skjermflaten. Løsning for avtrapping på toppen av treskjermene varierer noe i de eksisterende skjermene, men alle har horisontal linjeføring. For nye skjermer anbefales videreføring av horisontal linjeføring. Det anbefales å strekke samme høyden over 3-5 seksjoner før avtrapping. Se figur 2.11 og Skrå overgang kan være en løsning der det er større sprang som skal hentes opp. Skrå overgang begrenses til korte strekk, 1-2 seksjoner. Eksisterende sluser er tette. Ved nye sluser legges det inn glass/pleksiglass. Ved å variere dimensjonene på treverket kan gammel og ny skjerm sys sammen med felles materialbruk. Eksisterende skjermer har lange, sammenhengende flater. For nye skjermer bør en ubrutt overflate ikke Figur 2.9 Eksempel på en transparent skjerm. Å danne gløtt inn i boligfeltene bak, er svært viktig for opplevelsen av skjermen sett fra vegen. Lysgjennomgangen gir også en lysere rampe til undergangen. figur Nærbilde av skjermen i figur 2.9. figur Foto viser en av skjermene som skal bevares. Den horisontale avtrappingen er gjort på en god måte, og kan brukes som forbilde for nye skjermer. 6

7 overstige 30 m. Overganger mellom eksisterende og ny skjerm kan løses ved vertikale brudd i skjermen. Et brudd kan gjøres ved å bygge en høy natursteinsmur, jfr figur 2.14 og 2.8. Det kan også løses ved et vertikalt glassfelt, jfr figur 2.6, 2.9 og Eller ved å legge inn kontrastfarger i treskjermen på en kort strekk. Fargesettingen bør i tilfelle legges inn som del av den kunstneriske utsmykning forøvrig. figur En av skjermene som skal bevares, og som har rød farge. Det er viktig at overgangen til ny skjerm løses ved et tydelig brudd i skjermen. Den horisontale avtrappingen på bildet er løst med små nivåforskjeller mellom hver seksjon. Nye skjermer bør ikke videreføre dette prinsippet. figur Mur av skifrig stein under treskjermen er benyttet i en av skjermene som skal bevares. Denne skjermen har en altfor lang strekning uten avbrudd. figur Eksempel på overgang mellom voll med natursteinsmur og trevegg på en av støyskjermene som skal bevares. 7

8 3 UNDERGANGER I tilknytning til undergangene vurderes både rampen ned til undergangene og selve tunnelen. I ny plan er det totalt åtte underganger. Fire eksisterende undergangene bevares. Disse er 4 m brede og blir forlenget på en side. Det legges inn to nye underganger, og to eksisterende underganger erstattes av nye. Nybygde underganger får en bredde på 5 m. Generelt for undergangene er det viktig med god belysning. For de eksisterende undergangene vurderes behovet for opprustning av belysningen. Eventuelle støyskjermer over tunnelåpningen bør være transparente, jfr fig 2.9. Selve åpningen i undergangen kan utvides ved en avrunding av fronten. Ved eksemplene i figur 3.1 og 3.3 er undergangens vegger inntrukket i forhold til vegen, som går i bro over undegangen. Dette, i tillegg til at fronten er avrundet, gir en åpnere undergang. En løsning der undergangen fermstår som en bro i stedet for kulvert gjennom vegfyllingen figur 3.1. En undergang med avrundet front og veg som passerer over i bro. Terrenget på sidene av rampen er trukket bort fra gs-vegen og er slakt skrånende. figur 3.3. Undergang med tilsvarende løsning som i figur 3.1. Avtrappingen i muren er en gor løsning, og bidrar til å åpne terrenget rundt rampen. figur 3.2. Relieff i betongveggen gir en spennende effekt, og kan være et godt alternativ til glatte vegger. 8

9 bør benyttes så sant det er mulighet for det. Undergangene bør vies spesiell oppmerksomhet i forhold til utforming av vegger m.m. Det foreslås at dette inngår som del av den kunstneriske utsmykningen. Relieff, struktur og effekter i betongen, samt effektbelysning og fargesetting vurderes. Se figur 3.2. Rampene ned til undergangene er en viktig del av den totale opplevelsen av undergangen. Der det er plass bør terrenget legges i slak skråning mot undergangens åpning. Eventuelle murer ved selve åpningen bør holdes så lave som mulig, se figur 3.3. Store trær og høy buskvegetasjon trekkes bort fra åpningen. figur 4.1. Prinsipp for midtdeler. Prinsippet vurderes også brukt på andre vegrabatter. Smale rabatter steinsettes i sin helhet. 4 BELEGG OG KANTER Til kantsetting benyttes granittkantstein (parkkantstein). I midtdeler settes en eller flere rader med belegningsstein i betong på innsiden av kantsteinen, jfr figur 4.1. Det kan være naturlig å bruke det samme prinsippet ved enkelte andre vegrabatter i anlegget også. Smale vegrabatter steinsettes i sin helhet, jfr O-tegningene. figur 4.2. Typisk tverrsnitt for vegen. 9

10 Typisk tverrsnitt gjennom traseen er vist i figur 4.2. Tverrsnittet viser prinsipp for kantsteinsetting. Her er det lagt inn kantstein mellom regulert gang- og sykkelveg og areal for støyskjerm. Dette foreslås endret slik som vist i figur 4.3. Belegningsstein i betong foreslås som et gjennomgående element fra asfaltkanten på gang- og sykkelvegen og inn mot støyskjermingen. I tillegg kan det settes steinsettes med en eller flere rader belegningsstein ut mot kantsteinen i gangog sykkelstien, jfr figur 4.3 figur 4.3. Prinsippskissen viser forslag til belegg på gang- og sykkelvegen og i møbleringssoner i nisjer langs støyskjermingen. Benker bør plasseres ved jevne mellomrom for å ivareta universell utforming. 10

11 5 VEGETASJON Det vises til Statens vegvesens nye veileder for vegetasjonsbruk i veganlegg på vestlandet, Grøntveileder for region vest. I grøntveilederen er egnet beplantning for denne type anlegg angitt. Det benyttes vegetasjon som er tilpasset klimaet og som utvikler seg godt i veganlegg. En overordnet organisering med fordeling av store trær, busker, klatreplanter, stauder og gress fremgår av O-tegningene. Det er viktig å legge inn årstidsvariasjoner for å ivareta en totalopplevelse av variasjon i veganlegget. Trær: Det benyttes flere typer trær i anlegget, og trær som kan utvikle store trekroner. Trærne grupperes i ustrukturerte samplantinger. Det anbefales bruk av grus som ugrashindrende dekke i midtrabatter fremfor bark. Trær skal generelt ikke plasseres i rabatter som er smalere enn 2,2 m. Klatreplanter: Plantegruppen er spesielt effektiv til bruk i veganlegg. De utvikler et godt kronevolum med lite jord. Figur 2.2 viser effektiv dekking av treskjerm ved bruk av klatreplanter. Plantene kan plantes langs skjermen på vegsiden eller mot bebyggelsen, men det må være på solsiden av skjermen. Mot vegen etableres egne plantefelt inn mot støyskjermen, jfr prinsipp i figur 4.3. Unngå å plante klatreplanter med sugerøtter inntil treskjermene. Det er viktig å etablere ledende elementer for å få klatreplantene opp langs veggen, jfr trespiler i kapittel 2. Busker: Det må vies spesiell oppmerksomhet til siktlinjer. Det benyttes busker som beholder en fin vokseform på tross av jevnlig nedskjæring. Det bør brukes lave, tette bunndekkere i rabatter med begrenset plass. Høyere busker plasseres med tilstrekkelig avstand til gangsoner. Dette er spesielt viktig i tilknytning til underganger. 11

12 Stauder og løk: Det tillates en begrenset bruk av stauder, og da i rundkjøringer og i noen trafikkøyer. Det benyttes stauder som kan slås 1-2 ganger i løpet av sesongen. I tilknytning til gressrabatter kan det legges felt med vårblomstende løk. 6 MØBLERING Belysning: Belysningen samordnes med belysningen langs vegstrekningen forøvrig, hvor det er benyttet både grønnlakkerte og galvaniserte lysstolper. Hvilken type som videreføres i nyanlegget vurderes ved utarbeiding av byggeplan. Høyde og plassering av vegbelysningen avklares endelig i byggeplanene. På grunn av en strekning med smal midttrabatt, vil det trolig ikke være mulig å plassere belysningen gjennomgående i midtrabatten. Det betyr i tilfelle tosidig belysning. Det bør ikke plasseres lysstolper i rundkjøringene. Disse er planlagt med trær eller med kunstnerisk utsmykning, figur 6.1. Eksempel på effektbelysning som kan benyttes i beplantede rundkjøringer og ved sittegrupper. 12

13 og en lysstolpe vil være et forstyrrende element. Det vil dermed kreves at belysningen rundt rundkjøringene plasseres tettere. Effektbelysning anbefales benyttet ved rundkjøringer og ved sitteplasser. Skilt bør samkjøres med lysstolpene. Benker: Det benyttes samme type benk på strekningen. Det anbefales en nøytral benketype i tre og galvanisert stål. Det kan velges en serie som finnes både med og uten ryggstø. Det bør være en benk med både ryggstø og armlen ved hver sittegruppe. Dette av hensyn til universell utforming. Benkene monteres i bakken. galvanisert stål. 7 KUNSTNERISK UTSMYKNING Det er lagt opp til at markerte rundkjøringer utvikles med tanke på en høystandard markering av viktige krysningspunkt, se O-tegningene. Det anbefales at kunstneriske elementer med samme tema gjentas i underganger, ved parti i støyskjermingen, i vegdekket m.m. Kunstnerisk utsmykning kan omfatte effektbelysning, spesiell fargesetting og spesielle elementer. Det kan foregå i samarbeid med beboere i nabolaget, og formålet er å skape identitet og egenart i anlegget. Annet: Sykkelstativ vurderes plassert ved bussholdeplasser og ved sluser. Enten på vegsiden eller bak støyskjermen. Uttrykk samkjøres med øvrige møbleringselementene, galvanisert stål eventuelt i kontrastfarge som del av kunstnerisk utsmykning. Avfallsbeholdere plasseres ved sitteplasser. De skal være fastmonterte og overdekte. Anbefales utført i 13

14 Region vest Askeladen Leikanger firmapost-vest@vegvesen.no