FORMINGSVEILEDER Overordnet vegnett i Elverum Kommunedelplan med KU
|
|
- Inga Isaksen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 FORMINGSVEILEDER Overordnet vegnett i Elverum Kommunedelplan med KU Elverum kommune Region øst
2 Oppdragsgiver: Statens vegvesen Rapporttittel: Formingsveileder overordnet vegsystem i Elverum Oppdrag: Kommunedelplan for overordnet vegnett Elverum Dato: Skrevet av: Randi Engan Kvalitetskontroll: Kristin Aarskog Asplan Viak AS 2
3 Innhold Formålet med formingsveilederen Overordnet vegnett innfartsåre og bygate... 6 Innfartsåre... 8 Bygate... 8 Vestad - bygate med 4 kjørefelt... 9 Vestad - bygate med 2 kjørefelt Langs Glomma bygate med 4 kjørefelt Langs Glomma bygate med 2 kjørefelt Utforming av kryss Rundkjøring Gatekryss Utforming av kryssingspunkt for fotgjengere og syklister Underganger Gangfelt Utforming av sidearealene Sykkel og gange Holdeplasser Belysning Vegetasjon Vegetasjon langs innfartsårer Vegetasjon i bygate Overvannshåndtering Støyskjerming Utstyr og møbler Rabatter og trafikkøyer Universell utforming Bruene
4 4
5 Formålet med formingsveilederen Formingsveilederen skal gi retningslinjer for utforming av det overordnede vegsystemet i Elverum, og omfatter begge de to utredede alternativene i kommunedelplanen. Formingsveilederen skal være et arbeidsredskap for å sikre god kvalitet og helhetlig utforming i den videre planlegging og utførelse. Den er tilpasset plannivået, og må utvikles videre sammen med prosjektet. Prinsipielle oversiktskart viser overordnede grep, mens gatetverrsnitt viser utforming for de ulike delene av vegsystemet. Slik vil formingsveilederen både legge til rette for en helhetlig utforming og en stedstilpasning som forankrer vegsystemet i bystrukturen. Et felles formspråk for det overordnede vegsystemet vil bidra til å styrke orienterbarheten og Elverums visuelle identitet. Veilederen har status som internt styringsdokument i prosjektet, og fravik må godkjennes av prosjektgruppa i Statens vegvesen. 5
6 1 Overordnet vegnett innfartsåre og bygate Sentralt i utformingen av begge alternativene for det overordnede vegsystemet står overgangen mellom veg og bygate. Stedsanalysen for Elverum, utført i forbindelse med arbeidet med kommunedelplanen, definerer møtet med sentrum og danner grunnlag for overgangen mellom innfartsårer og bygater. Figur 1: Kartet er hentet fra stedsanalysen som er utarbeidet som en del av planarbeidet med KDP for overordnet vegnett i Elverum. Det viser områder med ulik karakter, og de brune områdene definerer bykjernen. Utstrekning av bykjernen danner grensesnittet for ulike utforming av det overordnede vegnettet. Innenfor bykjernen skal vegsystemet utformes som bygate. For å koble det overordnede vegsystemet til bystrukturen, og la det fremstå som en bygate i Elverums sentrumskjerne er disse fokusområdene viktig i den videre planleggingen: 1. Utforming av veganlegget innfartsåre og bygate. 2. Utforming av kryss - rundkjøring og gatekryss. 3. Utforming av fotgjengerkryssinger undergang eller gangfelt. 4. Utforming av sidearealene. Overgangen mellom innfartsåre og bygate er ryggraden i denne formingsveilederen, og materialbruk, valg av vegetasjon og belysning skal forholde seg til dette grensesnittet. 6
7 Figur 2 definerer grensesnittet mellom veg- og gateutforming av hovedvegnettet gjennom sentrum for alternativ 1. På de blå strekningene søkes en tilpasning til bystrukturen i veganleggets sidearealer for oppnå en gatekarakter gjennom sentrumskjernen. Der veganlegget er angitt med rød signatur vil det utformes som en innfartsåre. Figur 3 definerer overgangen mellom innfartsåre (rød signatur) og bygate (blå signatur) alternativ 2. Løsningen vil åpne for flere koblingspunkter mellom det overordnede vegsystemet og byen i form av gatekryss i sentrumskjernen. 7
8 Innfartsåre Vest for jernbanen utformes veganlegget som ei innfartsåre til Elverum. Det foreslås for begge alternativene et tverrsnitt med midtrabatt og separat langsgående gang- og sykkelveg. Ved å gi veganlegget et bredt tverrsnitt på denne strekningen vil man kunne oppnå en tydelig overgang i møte med bykjernen der hovedvegsystemet bør endre karakter fra innfartsåre til bygate. Figur 4 viser tverrsnitt av det overordnede vegsystemet vest for jernbanen. Tverrsnittet er likt for begge alternativene. Bygate Figur 5 viser et tverrsnitt der det overordnede vegsystemet utformes som bygate. Bygater skal ha tosidig fortau med kantstein mot kjørebanene. Mellom kjørebane og gangareal etableres en møbleringssonene med et helhetlig uttrykk. Møbleringssonen omfatter gatetrær belysning, sittemøbler, sykkelparkering, søppelspann og eventuell utsmykning. Møblering skal ikke utgjøre et hinder i gang- og sykkelsonene. Fotgjengerfelt skal plasseres med hensiktsmessige avstander og være oversiktlige og tydelig merket eller opphøyet. Det bør skapes gode overganger til tverrgatene i dekke, vegetasjon og møblering. 8
9 Vestad - bygate med 4 kjørefelt Figur 6 viser et overordnet vegsystem med fire kjørefelt og brede fortau gjennom bydelen Vestad. En framtidig situasjon med en mer utviklet kvartalsstruktur som henvender seg mot hovedvegen og et aktivt gaterom. Kryssing av hovedvegsystemet vil skje planskilt. Figur 7 viser bygate med fire kjørefelt på Vestad sett mot vest. Aktive fasader henvender seg mot gata, og fortauet har tydelige soner med møblering og gatetrær - samt materialbruk som bidrar til et mer aktivt gatemiljø til tross for manglende mulighet til krysse gata i plan. 9
10 Vestad - bygate med 2 kjørefelt Figur 8 viser bygate med to kjørefelt og brede fortau gjennom bydelen Vestad. Gaterommet aktiviseres med fotgjengerfelt i gateplan, kantparkering og bussholdeplasser. Tverrsnittet viser en mulig framtidig situasjon med kvartalsstruktur på begge sider av hovedvegsystemet. Figur 9 viser bygate med to kjørefelt på Vestad sett mot vest. Illustrasjonen viser et aktivt gatemiljø med ulike oppholds- og bevegelsessoner. 10
11 Langs Glomma bygate med 4 kjørefelt Figur 10 viser det overordnede hovedvegsystemet med 4-felt og brede fortau mellom Glomma og bebyggelsen i Leiret. Kryssing av hovedvegsystemet kan kun skje planskilt. Figur 11 viser gate med fire kjørefelt i Leiret sett mot nord. Aktive fasader som henvender seg mot gate, møblering, gatetrær og materialbruk bidrar til et mer aktivt gatemiljø til tross for manglende mulighet til kryssing i plan. 11
12 Langs Glomma bygate med 2 kjørefelt Figur 12 viser det overordnede hovedvegsystemet med 2-felt og brede fortau mellom Glomma og bebyggelsen i Leiret. Kryssing av hovedvegsystemet vil kunne skje både i gateplan og planskilt. Det etterstrebes gode gang- og sykkelforbindelser langs Elvepromenaden og bebyggelsen, samt flere muligheter til koblingspunkt mellom byen og elva. Aktive fasader på gateplan bidrar til et levende gatemiljø med oppholdssoner og møblering. Gode fotgjengeroverganger med gjennomgående materialbruk bidrar til å binde sammen Elvepromenaden med bysentrum og viser til en prioritering av de gående i gatebildet. Figur 13 viser hvordan en 2-felts kjøreveg gir et aktivt gatemiljø med ulike oppholds- og bevegelsessoner. 12
13 2 Utforming av kryss Rundkjøring Figur 14 viser koblingspunkter mellom hovedvegnettet og bystrukturen i Elverum i alternativ 1. Gatenettet i byen vil kun forankres til det overordnede vegsystemet i rundkjøringene. Ny rundkjøring ved Meierigata gir en bedre kobling mellom Vestad nord og sør og erstatter to T-kryss. I alternativ 1 ligger det 5 nye rundkjøringer. Det en målsetting å tilpasse rundkjøringen til bystrukturen og redusere farten i møte med tilstøtende bygater. Rundkjøringer er areal- og oppmerksomhetskrevende, og er dermed viktige både som visuelle og funksjonelle knutepunkter. De er viktige orienteringspunkter for bilistene og skal være oversiktlige for å ivareta sikt. Rundkjøringenes geometri skal tilpasses tilstøtende gater for å kunne forsterke og være en god overgang mellom veg og bystruktur. Utforming og materialbruk bør understreke et urbant bygate preg. Store rundkjøringer kan øke fartsnivået og bør ikke brukes der gående og syklende krysser tilfartene i plan. Utforming av sentraløy skal vektlegges, og trafikkøyer på vei inn mot rundkjøring skal også holde god kvalitet. Sentraløya kan nedsenkes for håndtering av overvann for omkringliggende kjøreflater samt som grønne innslag i bybildet. Nedsenkede rundkjøringer vil også skape god oversikt og være en minimal visuell barriere. Det skal nyttes belysning for å gi en god markering av rundkjøringen i mørket. Lysmaster og armaturer skal ha et uttrykk som harmonerer med det øvrige bybildet og inngår i en helhet sammen med tilfartene. 13
14 Gatekryss Figur 15 viser at alternativ 2 vil kunne ha mange påkoblingsmuligheter til eksisterende bygater og nye utviklingsområder. Flere gatekryss vil gjøre det enklere å etablere en kvartalsstruktur som forholder seg til hovedvegnettet. I alternativ 2 ligger det, i tillegg til nye rundkjøringer belyst i forrige avsnitt, flere nye bygatekryss. Bygatekryss krever mindre areal enn rundkjøringer og styrker kvartalsstrukturen i sentrum. Slike kryssløsninger kan bidra til bedre og mer oversiktlige kryssingspunkt for myke trafikanter, og oppfattes som mer fotgjengervennlig. Ulike typer dekker for å redusere fart gjennom krysset og for å forsterke møtet med kvartals- og sentrumsstrukturen bør benyttes. 14
15 3 Utforming av kryssingspunkt for fotgjengere og syklister De viktige fotgjenger- og sykkelforbindelsene danner grunnlaget for lokalisering av kryssingspunkt med det overordnede vegnettet. Kryssingspunktene som bør prioriteres ved opparbeidelse av det overordnede vegsystemet er definert i skissene under. Figur 16 er hentet fra stedsanalysen og viser hoved gang- og sykkelforbindelser og byromsforløp med fotgjengerprioritet i grønt. I alternativ 1 er alle kryssingspunkt med hovedvegsystemet planskilte. Figur 17 viser hoved gang- og sykkelforbindelser og byromsforløp med fotgjengerprioritet i grønn signatur. I alternativ 2 vil mange krysningspunkt kunne være i plan, men noen planskilte krysningspunkter bør opprettholdes for transportsyklister og skolebarn. 15
16 Underganger Underganger skal utformes på en måte som bidrar til å styrke trygghetsfølelsen og angi et tydelig bevegelsesmønster for å redusere møteulykker. Underganger skal være lett tilgjengelige, godt synlige og plasseres slik at viktige gang- og sykkelforbindelser ivaretas. Gangfelt Gangfelt skal plasseres hensiktsmessig i forhold til bystrukturen, og i tråd med naturlige bevegelseslinjer. De skal være oversiktlige og godt markerte, gjerne med opphøyet natursteinsbelegg for at kjørende skal utvise større aktsomhet. Slik utforming vil bidra til å styrke gaterommets og sidearealenes kvaliteter og definere bevegelseslinjer på tvers av kjørebanen. Figur 18 viser eksempler på opphevet fotgjengerfelt. Foto fra Miljøgate Andenes, fv. 82, Statens vegvesen. 16
17 4 Utforming av sidearealene Figur 19 viser soneinndeling i et gatetverrsnitt. Møbleringssoner med trerekker skaper et fysisk skille mellom myke og harde trafikanter. Det skal også være et tydelig skille mellom møbleringssoner og gang- og sykkelsone. Sykkel og gange Eksisterende sykkelveier skal videreføres og styrkes og være lett gjenkjennelige med skilting og materialbruk. Viktige knutepunkter skal være lett tilgjengelige for myke trafikanter og utformingen av sykkelveger skal vise at dette er prioritert gjennom god belysning, skilting og oppmerking, materialer og sikkerhet. Fysiske skiller mellom kjørende og myke trafikanter skal bidra til trygge ferdselsårer. Figur 20 viser eksempel på sykkelparkering og -veg. Foto: Bjørvika, Statens vegvesen. 17
18 Holdeplasser Holdeplasser skal ha god og sikker adkomst og være tilgjengelige for alle. Holdeplassene skal plasseres nærmest mulig start- og målpunkter for reisende, samtidig som de skal plasseres med hensiktsmessig avstand. I bysentrum skal avstanden mellom holdeplasser være mindre enn utenfor sentrum. Holdeplasser skal være romslige og oversiktlige med fast belegg og god belysning. Det skal være plass til benk, rullestol og avfallsbeholder. Informasjon skal være tydelig og tilgjengelig for alle. Nye leskur bør ha gjennomgående utforming i tråd med formspråk og fargebruk og bør være transparente for å kunne gli inn i omgivelsene. I tofelts gate etableres det busslommer, mens det i firefelts gate kan etableres kantstopp. Figur 21 viser eksempel på holdeplass med leskur. Foto: Prinsenkrysset, Trondheim. Statens vegvesen. 18
19 Belysning Overgangen mellom innfartsåre og bygate bør styrkes i valg av belysning herunder; høyde og farge på mast, type armatur og lyskvalitet. For innfartsårer kan standard veglysarmaturer benyttes, mens det bør for bygatene velges belysning som harmonerer med eksisterende belysning eller belysningsplan for øvrig gater i Elverum. Figur 22 viser et prinsippkart for belysning langs veg og gate i alternativ 1. Gult markerer belysning langs bygate, mens lys blå markerer belysning langs innfartsåre. Figur 23 viser prinsippkart for belysning langs veg og gate i alternativ 2. Gult markerer belysning langs bygate, mens lys blå markerer belysning langs innfartsåre. 19
20 Vegetasjon Overgangen mellom innfartsåre og bygate bør styrkes med bevisst organisering og valg av type beplantning. For innfartsårer kan beplantningen være friere grupper eller rekker som forsterker tilstøtende grønne områder eller bidrar til å stramme opp utflytende arealer. For bygatene må trær som hovedregel plasseres i møbleringssonen som trerekker og gis et tilstrekkelig jordvolum for god vekst under de urbane fortausdekkene. Figur 24 viser prinsipp for plassering av trær i alternativ 1. Det prioriteres tosidige trerekker gjennom Vestad, mens det langs Glomma anbefales ensidig beplantning på bysiden slik at utsynet over elva opprettholdes. Figur 25 viser prinsipp for plassering av trerekker i alternativ 2. 20
21 Vegetasjon langs innfartsårer Utenfor bykjernen kan vegetasjonen i sidearealene med fordel etableres i friere grupper med naturlig voksende trær og busker. Figur 26 viser grupper av trær og busker langs veg utenfor bykjernen. Vegetasjon i bygate Trerekker skal bidra til et sterkere bypreg og strukturere gatenes sidearealer langs det overordnede vegnettet. Trærne vil skape alleer og binde gater sammen som grønne linjer i byen. Det kan brukes enkeltstående trær langs gate, knyttet til parkerings- og fortausarealer. Vegetasjon brukes som virkemiddel for å definere rom og retning, og skape fysiske skiller mellom ulike trafikantgrupper. Trerekker skal ikke plasseres mot Glomma og skal stoppe i god avstand til brukonstruksjoner. Både trerekker og annen vegetasjon bør sees i sammenheng med eksisterende blå-grønn struktur for å oppnå en mest mulig sammenhengende grønnstruktur i byen. Krav til minimumsvolum for vekstjord for å sikre god utvikling på gatetrærne avklares i en seinere fase. Figur 27 viser trær langs gate i bykjernen definerer rom og retning plassert i møbleringssonen. 21
22 Figur 28 viser eksempel på bytrær på Carl Berners plass, Oslo. Foto: Dronninga landskap. Figur 29 viser bytrær i Dronning Eufemias gate. Foto hentet fra Byens trær, Plan- og bygningsetaten Overvannshåndtering Håndtering av overvann i veganlegget er ikke avklart. Velges tradisjonell overvannshåndtering kan det sees bort fra dette kapittelet. Vegetasjonstyper og plassering bør sees i sammenheng med håndtering av overvann fra veg og gate. Regnbed og åpne grøfter bidrar med grønne innslag i bybildet og beplantes med planter som tåler både tørre og våte perioder. Sidearealer og rabatter vil gjennom slike løsninger både ha en funksjonell og en estetisk verdi i by- og gatebildet. Regnbed bør velges der overvannshåndteringen blir en del av et opparbeidet fortau med høy bruksfrekvens og som del av den urbane bystrukturen. Det vil si at en slik utforming som hovedregel anbefales på fortau innenfor sentrumskjernen, mens åpne grøfter benyttes langs strekningene definert som innfartsårer og i tilknytning til grønne arealer innenfor sentrumskjernen. 22
23 Figur 30 viser overvannshåndtering i alternativ 1. Lys grønn farge angir områder med mulighet for bruk av åpne grøfter. Blå farge viser områder der bruk av regnbed kan vurderes. Figur 31 viser overvannshåndtering i alternativ 2. Lys grønn farge viser områder med mulighet for bruk av åpne grøfter. Blå farge viser områder der bruk av regnbed kan vurderes. 23
24 Figur 32 viser eksempel på åpen grøft (øverst) og regnbed (nederst). Figur 33 viser eksempel på overvannshåndtering langs Ensjøveien, Oslo. Foto: Bjørbekk og Lindheim. 24
25 Støyskjerming Det overordnede vegsystemet bør ha støyskjerming som bidrar til å danne en ryddig og attraktiv ramme rundt vegkorridoren. Utforming og plassering må ta hensyn til omgivelsene og skal ikke stjele oppmerksomhet fra trafikantene. Åpninger i skjermene for myke trafikanter skal være lette å oppdage og bør plasseres slik at gangforbindelser og smett ivaretas. Vegetasjon i form av klatreplanter o.l. kan benyttes for å myke opp skjermens fasade og for å skape variasjon. Figur 34 viser eksempler på støyskjerming. Foto: Bærumsveien og Blommenholm, Statens Vegvesen. 25
26 Utstyr og møbler Utstyr og møbler er godt synlige elementer i bybildet og må plasseres hensiktsmessig i forhold til oppholdssoner langs veg og gate. Utstyr og møbler omfatter benker/sitteplasser, bord, søppelspann, sykkelparkering (stativ og skur), gjerder, rekkverk, stammevern og tregruberister. Gode valg av riktige produkter kan bidra til å løfte visuelle og funksjonelle kvaliteter i by- og gatebildet samt skape helhet og sammenheng mellom ulike gater og byrom. Rabatter og trafikkøyer Rabatter, trafikkøyer og restarealer er arealer som kan bidra til å heve visuelle og funksjonelle kvaliteter langs vegen. I likhet med rundkjøringer bør slike arealer vurderes å senkes ned og ha permeable grønne dekker for å kunne håndtere overvann fra veg og fortausarealer. I bykjernen bør man unngå grønne rabatter mellom veg og fortausareal og heller la fortausdekket gå kant i kant med vegarealet for å oppnå et mer urbant uttrykk. Universell utforming Universell utforming er et viktig virkemiddel for å sikre attraktivitet og tilgjengelighet for alle myke trafikanter. Under listes fokuspunkter for universell utforming: Tydelig soneinndeling av gatene med adskilt gangsone og møbleringssone for benker og annet utstyr. Fri bredde på gangareal uten faste og løse gjenstander i den naturlige gangbanen. Bruk av ledelinjer med gode kontraster. Først og fremst skal det etableres naturlige ledelinjer. Der hvor det ikke er mulighet for å bruke naturlige ledelinjer og på steder hvor det er behov for å kunne orientere seg raskt og sikkert, skal det benyttes kunstige ledelinjer. Fotgjengeroverganger vinkelrett ut fra fortauet av hensyn til blinde og svaksynte. Terskelfrie og kontrastmarkerte innganger til alle butikker og servicefunksjoner. Gode markeringer over åpne plasser. Oppholdssteder skal gjøres så allergivennlige som mulig, særlig med tanke på bevisst plantevalg. God og riktig plassert belysning. God informasjon og skilting. 5 Bruene Bruene over Glomma og over Rørosbanen vil være dominerende elementer i bylandskapet. De bør utformes slik at de hensyntar og gir identitet til omgivelsene. Brufyllinger må tilpasses eksisterende terreng og gi gode overganger samt ivareta ferdselsårer og turstier langs Glomma. I alternativ 1 hvor ny Glåmbru ligger parallelt og tett på Nybrua anbefales en visuelt lett konstruksjon, mens ei trebru vil kunne innpasses bedre i situasjonen ved Glåmdalsmuseet i alternativ 2. Utforming av de store bruene må vies spesiell oppmerksomhet i de videre planfasene. 26
Utforming av gater Transport i by Oslo 20.09.05
Utforming av gater Transport i by Oslo 20.09.05 Senioringeniør Odd Nygård Ikke denne tittel da jeg ble spurt Dagens håndbok 017 av november 1992 gjelder til den nye er vedtatt av Vegdirektøren Forskriften
DetaljerTiltaksbeskrivelse. Detaljregulering Bussveien fv. 44 Kvadrat Ruten (Sandnes sentrum), plan Sandnes kommune
Tiltaksbeskrivelse Detaljregulering Bussveien fv. 44 Kvadrat Ruten (Sandnes sentrum), plan 2016102 Sandnes kommune Rogaland Fylkeskommune Statens vegvesen - Region vest 21.03.2019 Innhold Tiltaksbeskrivelse...
DetaljerUTFORMING AV GATER OMRÅDEPLAN FOR SPIKKESTAD SENTRUM
UTFORMING AV GATER OMRÅDEPLAN FOR SPIKKESTAD SENTRUM 02.02.2015 Vedtatt lagt ut til offentlig ettersyn av Formannskapet 12.2.2015 Frist for høringsuttalelser: Områdeplan for Spikkestad sentrum 1 1 INNLEDNING...
DetaljerRINGGATAS FORLENGELSE VOLUMSTUDIER TIL REGULERINGSPLAN
VOLUMSTUDIER TIL REGULERINGSPLAN Oppdrag for Hamar kommune Siv.ark. Geir Egilsson Plan og analyse, Asplan Viak Mars 2014 1 465,6 m 2 489,5 m 2 586,0 m 2 N CC MARTN NY GANG- OG SYKKELVEG NY BEBYGGELSE VED
DetaljerFormingsprinsipper. Kommunedelplan for sykkel i Farsund
Formingsprinsipper Kommunedelplan for sykkel i Farsund Dato: 10.04.2015 Forord Arkitektur er et virkemiddel for å skape attraktive og funksjonelle og universelt utformede anlegg og omgivelser som gjør
DetaljerRINGGATAS FORLENGELSE VOLUMSTUDIER TIL REGULERINGSPLAN
RINGGATAS VOLUMSTUDIER TIL REGULERINGSPLAN Oppdrag for Hamar kommune Siv.ark. Geir Egilsson Plan og analyse, Asplan Viak September 2014 RINGGATAS Ringgata - viktig for videre utvikling av Hamar Ringgatas
DetaljerByplan og byanalyse. Hvorfor ny byplan? Hvor er vi nå? Hva forteller byanalysen
Velkommen! Byplan og byanalyse Hvorfor ny byplan? Hvor er vi nå? Hva forteller byanalysen Parallelle planprosesser skal settes sammen som et puslespill Sentrumsplanen 2001 Bygater og kvartaler Boliger
DetaljerPLAN FOR GATENETT OG BÆREKRAFTIG MOBILITET I SKI BY
PLAN FOR GATENETT OG BÆREKRAFTIG MOBILITET I SKI BY Runar Henanger, Norconsult AS Sykkelbynettverket Oslo 21.10 2016 PLAN URBAN AS By- og tettstedsutvikling Bærekraftig mobilitet Ny tid Nye løsninger Visjonær
DetaljerVEGLØSNINGER VED SILDETOMTA, KONGSBERG
Oppdragsgiver: Oppdrag: 537311-01 Sildetomta - bidrag til reguleringsplan Sildetomta - bidrag til reguleringsplan Dato: 08.09.2015 Skrevet av: Lise Carlsen Kvalitetskontroll: Kristine Mauland VEGLØSNINGER
DetaljerBESTEMMELSER TIL DETALJREGULERING FOR STORTORGET OG MORTERUDS GATE
HAMAR KOMMUNE BESTEMMELSER TIL DETALJREGULERING FOR STORTORGET OG MORTERUDS GATE Arkivopplysninger: Saksbeh.: Geir Cock Arkivsaknr.: 08/4929 Opplysninger om bestemmelsene: Datert: 03.06.2010 Sist revidert:
Detaljer3. UTSTYR OG ELEMENTER
23 4-felts E18 Det foreslåes 11.5 meter høye kone master med ca 50 meters avstand. Høyden er angitt fra overflate kjørebane Mastene skal plasseres sentrisk på vollen i midtrabatten tosidige armaturer.
DetaljerSHARED SPACE HVA, HVOR OG NÅR? SHARED SPACE HVA ER DET?
SHARED SPACE HVA, HVOR OG NÅR? SHARED SPACE HVA ER DET? SHARED SPACE HVA ER DET? [Add text] Tradisjonell gate med kjørebane og fortau. Bilene dominerer og myke trafikanter føler at de er i et trafikkrom
DetaljerSTEDSANALYSE. Overordnet vegsystem i Elverum Kommunedelplan med KU
STEDSANALYSE Overordnet vegsystem i Elverum Kommunedelplan med KU Region øst 15. april 2016 3 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Stedsanalyse Oppdrag: 536137 Kommunedelplan for overordnet
DetaljerVIKTIGE FERDSELSÅRER STORGATA
VIKTIGE FERDSELSÅRER Storgata fra vest. Stigningsforhold ingen utfordring i Otta sentrum Tverrfall fortau er slake, ca 1:50 Gode bredder på fortausarealene stort sett Soneinndeling av gatesnittet, men
DetaljerKvalitetssikring av gangfelt på kommunale veier i Bærum kommune. Sted ved Snarøya skole
4.80 Punkt nr.: 152a ved Snarøya skole 18.09.2013 6149 10 % 40 54 16 44 28 88 95 0 7 0 7 Gangfeltet ligger på en strekning med adkomst til Snarøya skole like ved. Gangfeltet er opphøyd. Gangfeltet ligger
DetaljerSykkelekspressveger et attraktivt tilbud for daglige reiser
et attraktivt tilbud for daglige reiser Trond Berget Asplan Viak AS Den nasjonale sykkelkonferansen 4. juni 2018 E6 MANGLERUDPROSJEKTET Statens vegvesen Region øst utarbeider forprosjekt og konsekvensutredning
DetaljerKOMMUNEDELPLAN FOR SYKKELEKSPRESSVEG I KRISTIANSAND
Region sør Ressursavdelingen Plan og prosjektering Aust Agder 26.05.2015 KOMMUNEDELPLAN FOR SYKKELEKSPRESSVEG I KRISTIANSAND Formingsprinsipper Anders Martinsen fotografer AS Bakgrunn og formål med formingsprinsippene
DetaljerREGULERINGSBESTEMMELSER I TILKNYTNING TIL REGULERINGSPLAN 2012102 SYKKELSTAMVEGEN DELSTREKNING KOMMUNEGRENSE MED STAVANGER TIL SMEAHEIA
REGULERINGSBESTEMMELSER I TILKNYTNING TIL REGULERINGSPLAN 2012102 SYKKELSTAMVEGEN DELSTREKNING KOMMUNEGRENSE MED STAVANGER TIL SMEAHEIA Datert 6.12.2013... 1 Formål med reguleringsplanen 1.1 Formål Formålet
DetaljerEvaluering av standarder, håndbøker og veiledere. Aud Tennøy Nils Fearnley Kjersti Visnes Øksenholt
Evaluering av standarder, håndbøker og veiledere Aud Tennøy Nils Fearnley Kjersti Visnes Øksenholt Orientering og veifinning Samstemte: Hovedprinsippet skal være å utforme omgivelsene så logisk og enkelt
DetaljerKrav og anbefalinger til universell utforming av gågate, fortau og gang/sykkelveg i tettbygde områder/by
Krav og anbefalinger til universell utforming av gågate, fortau og gang/sykkelveg i tettbygde områder/by Kommunevegdagene 2011 Ingrid R. Øvsteng, Statens vegvesen, Vegdirektoratet 23.mai 2011 Vi har ulike
DetaljerINNLEDNING: BELYSNING. Belysning for Otta sentrum bør utarbeides med tre hovedprioriteringer: 1. Opplevelse av bymiljø når man ferdes i sentrum.
6. LYS BELYSNING INNLEDNING: Belysning for Otta sentrum bør utarbeides med tre hovedprioriteringer: 1. Opplevelse av bymiljø når man ferdes i sentrum. 2. Framkommelighet og oversikt for all ferdsel. 3.
DetaljerSAMLET SAKSFRAMSTILLING
Arkivsak: 09/1386-5 SAMLET SAKSFRAMSTILLING REGULERINGSPLAN FOR VANGSVEGEN MELLOM GRØNNEGATA OG RINGGATA Saksbehandler: Tor Harald Tusvik Arkiv: PLN Saksnr.: Utvalg Møtedato 68/09 HAMAR FORMANNSKAP normal
DetaljerKRYSSUTFORMING Reguleringsplan for Vikhammer Øvre
Oppdragsnavn: Vikhammer Øvre, reguleringsplan Oppdragsnummer: 537645-01 Utarbeidet av: Ida Haukeland Janbu Dato: 11.12.2018 Tilgjengelighet: Åpen KRYSSUTFORMING Reguleringsplan for Vikhammer Øvre 1. KAPASITET...
DetaljerTANGEN GRØNN_STREK 2010
TANGEN GRØNN_STREK 2010 ET EKSEMPEL PÅ UNIVERSELL UTFORMING I KOMMUNAL PLANLEGGING GRØNN_STREK 2010 TANGEN ny bydel i Kristiansand sentrum UTVIKLINGEN AV TANGEN 1991: KK kjøper NKL lager på Dalane 1993:
DetaljerUtforming for gående og syklende langs Kongsvingervegen mellom Dyrskuevegen og Kløfta stasjon
Til: Ullensaker kommune Fra: Anders Hartmann, Planarkitekt Dato/Rev: 2015-03-27 Utforming for gående og syklende langs Kongsvingervegen mellom Dyrskuevegen og Kløfta stasjon I forbindelse med utarbeidelse
DetaljerTrafikksikkerhetstiltak på lokalvegnettet nord i Stange
Trafikksikkerhetstiltak på lokalvegnettet nord i Stange - i forbindelse med bompengefinansiert utvidelse av E6 Kolomoen - Kåterud R A P P O R T Region øst Ressursavdelingen Trafikkteknikk og analyse Dato:15.12.2011
DetaljerBestemmelser og retningslinjer
og retningslinjer Planens navn Detaljregulering for Alta voksenopplæringssenter Arkivsak 15/4471 Planid 2012-20150011 Vedtatt Innsending, datert 21.01.2016 Forslag ved Offentlig ettersyn, datert Sluttbehandling,
DetaljerREGULERINGSBESTEMMELSER TIL DETALJREGULERING ASPEVEIEN 1A
Oppdragsgiver Halden kommune Rapporttype Reguleringsbestemmelser REGULERINGSBESTEMMELSER TIL DETALJREGULERING ASPEVEIEN 1A PLANID: 0101_G-717 Reguleringsbestemmelsene er vedtatt av Halden kommunestyre:
DetaljerDETALJREGULERING AV SYKKELEKSPRESSVEG ØST, DELSTREKNING BROMSTADVEGEN ARKITEKT EBBELLLS VEG
DETALJREGULERING AV SYKKELEKSPRESSVEG ØST, DELSTREKNING BROMSTADVEGEN ARKITEKT EBBELLLS VEG REGULERINGSBESTEMMELSER Dato for siste revisjon av bestemmelsene : 25.11.2013 Dato for godkjenning av bygningsrådet
DetaljerUTENDØRS TRAPP (KRAV TEK10)
UTENDØRS TRAPP (KRAV TEK10) Jevn stigning og samme høyde på opptrinn. Håndlist på begge sider og i hele trappeløpet. Avsluttes etter første og siste trinn med Obs: markering av hvert trappetrinn i hht
DetaljerBypakke Nedre Glomma
Bypakke Nedre Glomma Transportsystemenes bidrag til stedsutvikling under nullvekst-målet. Pål Dixon Sandberg Landskapsarkitekt MNLA og fagansvarlig for arkitektur og myke trafikanter i Bypakke Nedre Glomma.
Detaljer1 Reguleringsplan: Strandpromenade og parkering
1 Reguleringsplan: Strandpromenade og parkering Plankart og bestemmelser datert: 14.02.2005 Dato for siste revisjon av planen: 04.05.05 Dato for siste revisjon av bestemmelsene: 14.06.05 Dato for kommunestyrets
Detaljer1. Innledning. 2. Revisor og revisjonsprosess. 3. Grunnlagsdokumenter for revisjonen
TRAFIKKSIKKERHETSREVISJON RV. 111 RUNDKJØRING X NAVESTADVEIEN REGULERINGSPLAN 70 % PROSJEKTERT Statens vegvesen Region øst Trafikkteknikk og analyse, 24. november 2011 1. Innledning Etter henvendelse fra
DetaljerStatens vegvesen. Bruk av kunstige ledelinjer i transportsystemet - presisering
Statens vegvesen Notat Til: Fra: Kopi: 0.Postmottak øst, 0.Postmottak sør, 0.Postmottak vest, 0.Postmottak midt, 0.Postmottak nord Veg- og transportavdelingen, Vd Saksbehandler/innvalgsnr: Ingrid Øvsteng
DetaljerKOMMUNEDELPLAN Plan 1699
Bestemmelser og retningslinjer KOMMUNEDELPLAN Plan 1699 Prosjekt: Fv47 Karmsundgata Parsell: E134 Opelkrysset - Kringlehaugveien Kommune: Haugesund Region vest Plan og Forvaltning Haugesund Dato: 16.05.2014
DetaljerNortek møte Oslo 23 oktober 2017
Agenda: Nortek møte Oslo 23 oktober 2017 Skilting og oppmerking på sykkelanlegg Hvert land har en ca. 30 40 min redegjørelse for «sine» regler (trafikkregler, skiltregler og vegoppmerkingsregler) og drøfter
DetaljerVeg og gateutforming, trafikkflyt
Veg og gateutforming, trafikkflyt Bruk av gater og gang-og sykkelveier Vegnettet vist ved svært viktige veier i rødt, viktige veier i blått, og andre relevante veier i grønt. Hovedveiene er Sentrumsvegen,
DetaljerPrinsipper for god planlegging
Prinsipper for god planlegging Hvordan legge til rette for godt samspill i trafikken Grunnkurs i sykkelplanlegging 6. september 2016 Terje Giæver Utgangspunkt Planlegging omfatter mange profesjoner, men
DetaljerReguleringsplan for Del av SOLVANG, omregulering REGULERINGSBESTEMMELSER (GBNR 41/36 m.fl.)
Reguleringsplan for Del av SOLVANG, omregulering REGULERINGSBESTEMMELSER (GBNR 41/36 m.fl.) Reguleringsbestemmelser sist revidert: Tilhørende plankart sist revidert: 2017-04-10, med rådmannens forslag
DetaljerTEMARAPPORT LOKAL OG REGIONAL UTVIKLING. TEMARAPPORT Kulturminner og -miljø. Overordnet vegsystem i Elverum Kommunedelplan med KU
TEMARAPPORT LOKAL OG REGIONAL UTVIKLING TEMARAPPORT Kulturminner og -miljø Overordnet vegsystem i Elverum Kommunedelplan med KU Region øst 15. april 2016 2 Teamutredning lokal og regional utvikling Teamutredning
DetaljerINNHOLDSFORTEGNELSE FORORD 1.0 BAKGRUNN OG MÅLSETTING 2.0 PLANBESKRIVELSE. 2.1 Storgata 2.2 Floodeløkka 2.3 Lilleelvgate 2.
1 INNHOLDSFORTEGNELSE FORORD 1.0 BAKGRUNN OG MÅLSETTING 2.0 PLANBESKRIVELSE 2.1 Storgata 2.2 Floodeløkka 2.3 Lilleelvgate 2.4 Osebrogate 3.0 VEGETASJONSBRUK 4.0 BELYSNING, MØBLERING 4.1 Belysning 4.2 Møblering
DetaljerSkilting og oppmerking av sykkelanlegg
Grunnkurs i sykkelplanlegging 7 september 2016 Skilting og oppmerking av sykkelanlegg Bjørn Skaar Vegdirektoratet Veg og transportavdelingen/traff Håndbok N302 0. Forord Gyldighet Innhold 1. Regelverk
DetaljerSJØGATA OG PROFESSOR SCHYTTES GATE
SJØGATA OG PROFESSOR SCHYTTES GATE PRESENTASJON PLANFORSLAG Presentasjon til Bodø kommune PNM komiteen 7. mars 2018 Hanne Johnsrud Link Landskap GATA MELLOM BYEN OG HAVNA Samtidig som gatene skal ivareta
DetaljerBeskrivelse av behov for endringer i gjeldende regulering for fv. 171 MPG Lørenfallet (plan-id 161, vedtatt )
NOTAT OPPDRAG Fv. 171 MPG Lørenfallet DOKUMENTKODE 125797-PLAN-NOT-002 EMNE Mindre reguleringsendringer TILGJENGELIGHET Åpen OPPDRAGSGIVER Statens vegvesen Region Øst OPPDRAGSLEDER Torunn Hognestad KONTAKTPERSON
DetaljerProsjekt: Fv.47/E134 Norheim -Salhusveien Parsell: Salhusveien - Norheim - Omkjøringsveien
Asplan Viak Planbestemmelser. Plan 5060 Reguleringsplan Prosjekt: Fv.47/E134 Norheim -Salhusveien Parsell: Salhusveien - Norheim - Omkjøringsveien Kommune: Karmøy Region vest Haugesund Dato:13.01.16 Karmøy
DetaljerVerksted Retningslinjer
Verksted Retningslinjer 1. Bakgrunn: Målsetninger for byrom og byliv 2. De fysiske rammene og rom for fleksibilitet 3. Funksjoner som må løses 4. Retningslinjer for utforming 5. Retningslinjer for salg
DetaljerFoto: Fredrik N. Jensen
05.12.2014 Foto: Fredrik N. Jensen «Med universell utforming menes utforming eller tilrettelegging av hovedløsningen i de fysiske forholdene slik at virksomhetens alminnelige funksjon kan benyttes av flest
DetaljerRegion nord Ressursavdelingen Plan og prosjektering Januar ARBEIDSNOTAT Alternativer for Hjemmeluft
Region nord Ressursavdelingen Plan og prosjektering Januar 2017 ARBEIDSNOTAT Alternativer for Hjemmeluft ALTERNATIVER FOR LØSNING FOR E6 GJENNOM HJEMMELUFT Forslag til løsninger Prosjektgruppen har arbeidet
DetaljerFolkemøte om fremtidig Miljøgate i Stokmarknes
Folkemøte om fremtidig Miljøgate i Stokmarknes Folkemøte på Hadsel rådhus 28/2-2017 i kommunestyresalen. Innlegg v/ spesialrådgiver Hans Chr. Haakonsen v/ plan og utviklingsavdelingen Hensikten med innlegget
DetaljerNOTAT 1 INNLEDNING VEG OG TRAFIKK PÅ PARADIS
Oppdragsgiver: Bergen kommune, Etat for plan og geodata Oppdrag: 522215 Reguleringsplan for Paradis sentrum Del: Dato: 2011-11-02 Skrevet av: Linda Telle Kvalitetskontroll: Audun Kvam VEG OG TRAFIKK PÅ
DetaljerVerkstedssamling Trans Nord 20- mars 2013 Veger, gater og sykkelveger i bydelen
Verkstedssamling Trans Nord 20- mars 2013 Veger, gater og sykkelveger i bydelen Gudbrandsdalsvegen En av gangvegene Randi Sira - Statens vegvesen Industrigata Område Trans Nord Lillehammer Områdets utstrekning.
DetaljerOslo kommune, Plan- og bygningsetaten. Deloppdrag 2_Transportsystemet på Furuset. Utgave: 3 Dato: 2014-02-07
Deloppdrag 2_Transportsystemet på Furuset Utgave: 3 Dato: 2014-02-07 Deloppdrag 2_Transportsystemet på Furuset 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Deloppdrag 2_Transportsystemet på Furuset
DetaljerBestemmelser og retningslinjer
og retningslinjer Planens navn Detaljregulering for Kjeldsbergveien 10-12 Arkivsak 15/5815 Planid 2012-20150011 Vedtatt Innsending, datert 21.01.2016 Forslag ved Offentlig ettersyn, datert 21.01.2016 Sluttbehandling,
DetaljerByggteknisk forskrift (TEK17)
Byggteknisk forskrift (TEK17) Forrige Neste Vis all veiledningstekst Skriv ut 12-6 II Inngangsparti, sikkerhet i bruk, kommunikasjonsvei, rom og lignende 12-6. Kommunikasjonsvei (1) Kommunikasjonsveier
DetaljerVedtak om utlegging til offentlig ettersyn og høring - detaljregulering for Torvgata, strekningen Rensåsgata-Professor Schyttes gate
Byplan Delegasjonsvedtak i plansak Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 22.2.2019 15830 2018/14025 L13 Vedtak om utlegging til offentlig ettersyn og høring - detaljregulering for Torvgata, strekningen Rensåsgata-Professor
DetaljerSykkelekspressveger. et attraktivt tilbud for daglige reiser. Trond Berget Prosjekt Miljøvennlig transport Vegavdeling Oslo
et attraktivt tilbud for daglige reiser Trond Berget Prosjekt Miljøvennlig transport Vegavdeling Oslo Sykkelbynettverket samling Hamar, 17. oktober 2018 E6 Oslo øst tidl. E6 Manglerudprosjektet E6 Oslo
DetaljerDu skal få en dag i mårå. Foto: Tone Bakstad, Hamar kommune
Du skal få en dag i mårå Foto: Tone Bakstad, Hamar kommune Velkommen til en kronologisk vandring mot universell utforming av Hamar by s uterom. Torggata ( gågata ) Triangelen Strandgata Veilederen for
DetaljerNorconsult AS Valkendorfsgate 6, NO-5012 Bergen Pb. 1199, NO-5811 Bergen Notat nr.: 1 Tel: +47 55 37 55 00 Fax: +47 55 37 55 01 Oppdragsnr.
Til: Voss kommune Fra: Norconsult AS Dato: 14.11.2014 Ny barnehage Lundhaugen - Rogne Trafikkvurdering Innledning I forbindelse med reguleringsplan for Lundhaugen Rogne er det planlagt en ny barnehage.
DetaljerFebruar 2008. Forprosjekt - sykkeltilrettelegging i Solheimsgaten sør
Februar 2008 - sykkeltilrettelegging i Solheimsgaten sør Forord Som en del av sykkelsatsingen i Bergen skal det etableres en god og sammenhengende sykkelløsning i Solheimsgaten Sør. Søndre del av Solheimsgaten;
DetaljerDialogmøte om utviklingen av Ås sentralområde. Delområde 1 - Moerjordet
Dialogmøte om utviklingen av Ås sentralområde Delområde 1 - Moerjordet Program 18:00 Status i arbeidet med sentrumsplanen v/ellen Grepperud Problemstillinger og løsningsforslag for delområdet v/magnus
DetaljerBestemmelser og retningslinjer
og retningslinjer Planens navn Arkivsak Detaljregulering for gang- og sykkelveg langs Strandveien, Bossekopveien og Kirkebakken Planid 20140003 Vedtatt Forslag ved Offentlig ettersyn (04.02.15-20.03.15)
DetaljerHaftor Jonssons gate 38
Nasjonal planid: 010512046 Reguleringsbestemmelser til detaljreguleringsplan for Haftor Jonssons gate 38 Reguleringsbestemmelsene er vedtatt av Sarpsborg bystyre + dato Datert: 30.09.2016 Revidert: Planen
DetaljerÅPENT MØTE KOMMUNEDELPLAN FOR SYKKEL LILLESAND KOMMUNE
ÅPENT MØTE 25.09.2018 KOMMUNEDELPLAN FOR SYKKEL LILLESAND KOMMUNE AGENDA: Lillesand kommune ønsker velkommen Statens vegvesen informerer om planarbeidet Møtedeltakerne inviteres til å komme med innspill
DetaljerBESTEMMELSER TIL PLAN 2014 105, DETALJREGULERING FOR NÆRING PÅ GNR/BNR 67/149 FORUS.
BESTEMMELSER TIL PLAN 2014 105, DETALJREGULERING FOR NÆRING PÅ GNR/BNR 67/149 FORUS. Godkjent: Sist revidert: Asplan Viak 05.11.14. Sandnes kommune 17.11.2014 1 FORMÅL Benyttede formål i planen: FORMÅL
DetaljerKommunedelplan for Fv 47 Karmsundgata - Tittelsnesvegen mellom E134 «Opelkrysset» og Kringlehaugvegen
Kommunedelplan for Fv 47 Karmsundgata - Tittelsnesvegen mellom E134 «Opelkrysset» og Kringlehaugvegen Plan RL1699 Haugesund kommune Saksnr 11/3592 Vedtatt av Bystyret 25.02.15 Bestemmelser og retningslinjer,
DetaljerSaksframlegg. Saksb: Kasia Szary-Skadell Arkiv: PLAN 2018p 18/ Dato:
Lillehammer kommune Saksframlegg Saksb: Kasia Szary-Skadell Arkiv: PLAN 2018p 18/815-12 Dato: 25.05.2019 Saken behandles slik: UTVALG MØTEDATO UTVALGSSAKNR Kommunestyret 20.06.2019 KS-/ Utvalg for plan
DetaljerVEDLEGG 10. Reguleringsplan rv. 509 Bråde-Hafrsfjord bru FORMINGSVEILEDER. Region vest Dato: 20. januar 2012
VEDLEGG 10 Reguleringsplan rv. 509 Bråde-Hafrsfjord bru FORMINGSVEILEDER Region vest Dato: 20. januar 2012 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Innledning 3 2. Støyskjerming 4 3. Underganger 8 4. Belegg og kanter 9
DetaljerSAMLET SAKSFRAMSTILLING
Arkivsak: 08/3013-27 SAMLET SAKSFRAMSTILLING REGULERINGSPLAN VANGSVEGEN -RUNDKJØRING I KRYSS MED ANNE DISENS VEG Saksbehandler: Tor Harald Tusvik Arkiv: L12 Saksnr.: Utvalg Møtedato 67/09 HAMAR FORMANNSKAP
DetaljerAktivitetsanlegg for eldre «Seniorparken» i Drammen Park. - status byggeprosjektet - orientering om Øvre Storgate
Aktivitetsanlegg for eldre «Seniorparken» i Drammen Park - status byggeprosjektet - orientering om Øvre Storgate 14.05.2019 Drammen Park 1. Etappe Parkopplevelser» Åpnet 2011 2. etappe «Aktivitetsområde
DetaljerVURDERING AV TRAFIKKFORHOLD IFB. MED PLAN Innledning Vurdering av trafikkforholdene... 2
Oppdragsgiver: Øster Hus Tomter AS og Sandnes Tomteselskap KF Oppdrag: 531796 Detaljregulering Frøylandsparken Dato: 2015-03-27 Skrevet av: Eleanor Clark Kvalitetskontroll: Kjerlaug Marie Kuløy VURDERING
DetaljerUttalelsen var basert på det planmaterialet som forelå før høringsfristen.
1 Vi har avgitt uttalelse til KDP for dobbeltspor ut fra forutsetning om at det er korridor som skal velges på dette plannivået. Mange detaljer er uavklart og kommer i reguleringsfasen. Uttalelsen var
DetaljerPLAN 1901E, 1785E, 1785B12E, 2410PE, 2431PE, 2218E - OPPARBEIDELSESPLAN FOR VEIAREALER MELLOM BREIVIKVEIEN OG PEDERSGATA STORHAUG BYDEL
PLAN 1901E, 1785E, 1785B12E, 2410PE, 2431PE, 2218E - OPPARBEIDELSESPLAN FOR VEIAREALER MELLOM BREIVIKVEIEN OG PEDERSGATA STORHAUG BYDEL 1. Hva saken gjelder Bakgrunn En rekke prosjekt er i ferd med å planlegges
DetaljerSel kommune KARTLEGGING AV UNIVERSELL UTFORMING PÅ OTTA
Sel kommune KARTLEGGING AV UNIVERSELL UTFORMING PÅ OTTA 3. november 2011 BAKGRUNN FOR PROSJEKTET Hedmark og Oppland pilotfylker universell utforming Utvikle kommunens kompetanse på universell utforming
DetaljerREGULERINGSBESTEMMELSER TIL DETALJREGULERING FOR NORDLANDSPARKEN
RANA KOMMUNE PlanID Plankontoret 2174 REGULERINGSBESTEMMELSER TIL DETALJREGULERING FOR NORDLANDSPARKEN --.--.-- Plan vedtatt Plan datert: 07.02.18 Bestemmelser datert: 07.02.18 Sist revidert: Sist revidert:
DetaljerKommunedelplan - Hovednett for gående og syklende i Molde kommune 2012-2022. Planbestemmelser
Kommunedelplan - Hovednett for gående og syklende i Molde kommune 2012-2022 Planbestemmelser Vedtatt i Molde kommunestyre, sak KST 72/13, 1 Generelt 1.1 Planområde Planen gjelder for hele Molde kommune.
DetaljerTrafikksikkerhetstiltak på lokalvegnettet i Ringsaker. - i forbindelse med bompengefinansiert utvidelse av E6 til 4 felt
Trafikksikkerhetstiltak på lokalvegnettet i Ringsaker - i forbindelse med bompengefinansiert utvidelse av E6 til 4 felt Region øst Ressursavdelingen Trafikkteknikk og analyse Dato:16.05.2012 Innhold
DetaljerUniversell utforming. Trygt fram hele året. Ingrid Øvsteng, Statens vegvesen, region øst. Foto: Knut Opeide
Universell utforming Trygt fram hele året Ingrid Øvsteng, Statens vegvesen, region øst Foto: Knut Opeide Foto: Knut Opeide FotoFoto: Ida Harildstad Foto: Knut Opeide Foto: Knut Opeide Foto: Knut Opeide
DetaljerN o r d r e i s a k o m m u n e Reguleringsplan for ny adkomst til Museumsvollen, Sørkjosen. Beskrivelse og bestemmelser
N o r d r e i s a k o m m u n e Reguleringsplan for ny adkomst til Museumsvollen, Sørkjosen Beskrivelse og bestemmelser Feste Lillehammer as landskapsarkitekter mnla FORORD Dette forslaget til reguleringsplan
DetaljerUniversell utforming. Trygt fram hele året. Ingrid Øvsteng, Statens vegvesen, region øst. Foto: Knut Opeide
Foto: Knut Opeide Universell utforming Trygt fram hele året Ingrid Øvsteng, Statens vegvesen, region øst Foto: Knut Opeide Foto: Knut Opeide Foto: Knut Opeide FotoFoto: Ida Harildstad Foto: Ingrid Øvsteng
DetaljerREGULERINGSBESTEMMELSER TIL DETALJREGULERING FOR KVARTAL 99, BODØ SENTRUM
REGULERINGSBESTEMMELSER TIL DETALJREGULERING FOR KVARTAL 99, BODØ SENTRUM Dato for siste behandling i PNM komiteen Vedtatt av bystyret i møte den Under K. sak nr.... formannskapssekretær -----------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Detaljer2011102 GAND VIDEREGÅENDE SKOLE OG PILABAKKEN 1-17.
Plan. REGULERINGSBESTEMMELSER I TILKNYTNING TIL REGULERINGSPLAN 2011102 GAND VIDEREGÅENDE SKOLE OG PILABAKKEN 1-17. I medhold av 12-7 og 12-12 i plan- og bygningsloven av 27.6.2008 nr. 71 har Plan. Sandnes
Detaljer1 Innledning... 1. 2 Kollektivtilbud... 1. 3 Sykkel... 4. 3.1 Rute H3: Sentrum-Vormedal... 4. 3.2 Rute H9: Norheim-Raglamyr... 5
Oppdragsgiver: Statens vegvesen Oppdrag: 535873 Reguleringsplan Fv47/134 Norheim RP Dato: 2014-12-02 Skrevet av: Eleanor Clark Kvalitetskontroll: Martin Mitchell VURDERING ALTERNATIVE VEILØSNINGER NORHEIM
DetaljerNOTAT TRAFIKK. 1 Sammendrag. 2 Bakgrunn. 3 Dagens situasjon. 3.1 Beskrivelse av strekningen
NOTAT Oppdrag Gang- og sykkelveg mellom Klampenborg og Leikvoll Oppdragsnummer 24354001 Oppdragsleder Anita Myrmæl Opprettet av Ketil Flagstad Dato 14.2.2017 Kontrollert av Isabela Queiroz TRAFIKK 1 Sammendrag
DetaljerREGULERINGSPLAN FOR KVARTALET MELLOM OLE TJØTTAS VEG, MEIERIGATA OG PARKVEGEN
Time Bestemmelser til: REGULERINGSPLAN FOR KVARTALET MELLOM OLE TJØTTAS VEG, MEIERIGATA OG PARKVEGEN Planen er basert på et privat reguleringsforslag utarbeidet av Asplan Viak AS Vedtatt av Time kommunestyre
DetaljerDialogmøte om utviklingen av Ås sentralområde. Delområde 6 - Sentrumskjernen
Dialogmøte om utviklingen av Ås sentralområde Delområde 6 - Sentrumskjernen Mars 2019 Program 18:00 Status i arbeidet med sentrumsplanen v/ellen Grepperud Problemstillinger og løsningsforslag for delområdet
DetaljerMiljøgater Randaberg sentrum
Miljøgater Randaberg sentrum Prosjektopplysninger. Grønn landsby : Universell utforming og trafikksikring av alle trafikkanter. Arkiv nr. 2005057348 Dato: 30.05.2007 Miljøgate Grønn landsby. Hensikt og
DetaljerTrygt fram hele året. Universell utforming BILDE AV GOD DRIFT. Hva ser dere her? Ingrid Øvsteng, Statens vegvesen, region øst
Universell utforming Trygt fram hele året Ingrid Øvsteng, Statens vegvesen, region øst BILDE AV GOD DRIFT. Hva ser dere her? 1 FotoFoto: Ida Harildstad Foto: Ingrid Øvsteng Nasjonal Transportplan Gang-
DetaljerPlan: Reguleringsplan for Langmyrvegen 19b - næringseiendom
Plan ID 201401 Plan: Reguleringsplan for Langmyrvegen 19b - næringseiendom PLANBESTEMMELSER Plan dato 16.10.2014 Dato sist rev.: 20.03.2015 Dato vedtak: 21.05.2015 I henhold til 12-5 og 12-6 i Plan- og
DetaljerUniversell utforming erfaringer fra pilotkommunen Porsgrunn
Universell utforming erfaringer fra pilotkommunen Porsgrunn Notodden, 22. oktober 2009 Kjersti Berg, landskapsarkitekt mnla, Byutvikling Porsgrunn kommune Regjeringens handlingsplan for økt tilgjengelighet
DetaljerDet er i oppstartsmøtet med kommunen fastslått følgende (kursiv tekst):
Oppdragsgiver: Oppdrag: 611617-01 Stormyra Reguleringsplan for boligfelt Dato: 15.03.2019 Skrevet av: Jenny Persson Oppdragsleder: Herbjørn Andreas Mo TRAFIKK STORMYRA INNHOLD 1 Bakgrunn...1 2 Planområdet...1
DetaljerNotat. Statens vegvesen Region vest. Til: Stian Hadland. Fra: Kopi: Dato: 01. November 2013. Emne: Grannessletta. Kryssing Grannessletta nord
Notat Til: Fra: Statens vegvesen Region vest Stian Hadland Kopi: Dato: 01. November 2013 Emne: Grannessletta Kryssing Grannessletta nord Det er satt i gang regulering av utvidelse for gang- og sykkelvegen
DetaljerPLANBESTEMMELSER REGULERINGSPLAN PARKERINGSPLASS FOR IDRETTSPLASS. Sist revidert: Vedtatt av kommunestyret: Planid:
PLANBESTEMMELSER REGULERINGSPLAN PARKERINGSPLASS FOR IDRETTSPLASS Sist revidert: 12.6.2018 Vedtatt av kommunestyret: Planid: 0536065 Arkivsak: 17/384 1 PLANENS FORMÅL Formålet med reguleringsplanen er
DetaljerSykkelen som premissgiver i arealplanleggingen
Foto: Jan Aabø Sykkelbynettverket 17. mars 2016 Sykkelen som premissgiver i arealplanleggingen 04.04.2016 04.04.2016 HVORFOR? NASJONALE MÅL REGIONALE MÅL Region sør skal være i front på sykkelsatsing Veksten
DetaljerSandnes nye rådhus - beskrivelse av uteområde
Sandnes nye rådhus - beskrivelse av uteområde Kort beskrivelse av planområdet Sandnes nye rådhus er plassert nær sjøkanten i nordre del av sentrum, innerst i vågen. Området som fram til nyere tid har vært
DetaljerUtvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid formannskap
Namdalseid kommune Saksmappe: 2011/9431-4 Saksbehandler: Thomas Åhrèn Saksframlegg Gangfelt i Namdalseid Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid formannskap Rådmannens innstilling Namdalseid kommune bør
DetaljerSaksbehandler: Kristina Frestad Jørgensen Arkivsaksnr.: 12/
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Kristina Frestad Jørgensen Arkivsaksnr.: 12/13038-1 Arkiv: Dato: 24.05.13 Q80 ENDRING AV BUSSTRASÉ PÅ GULSKOGEN â INNSTILLING TIL FORMANNSKAPET/BYSTYRET Rådmannens forslag til
Detaljerrv. 4 Miljøgate Gran Prosjektgjennomføring Oppstart regulering Åpent møte Lidskjalv 1/2-12 Gran grense Jaren Tiltak på avlastet vegnett
Gran grense Jaren Tiltak på avlastet vegnett rv. 4 Miljøgate Gran Prosjektgjennomføring Statens vegvesen Region øst Vegavdeling Oppland + Prosjekt Vestoppland Reguleringsplan for miljøgate i Gran sentrum
DetaljerDisse reguleringsbestemmelsene gjelder for området som ligger innenfor planens begrensning.
REGULERINGSBESTEMMELSER I TILKNYTNING TIL REGULERINGSPLAN 1124 0494, DETALJREGULERING FOR TURVEG HAFRSFJORD, TRASÈ JOA I medhold av 12-7 og 12-12 i plan- og bygningsloven av 27.06.08 har Sola kommunestyre
DetaljerGrønn lenke - fra veg 4l gate
Grønn lenke - fra veg 4l gate Marius Lid Avdelingsleder plan og miljø Porsgrunn kommune Samarbeid mellom Telemark fylkeskommune, Skien kommune, Porsgrunn kommune Siljan kommune, Jernbaneverket og Statens
Detaljer