Beskrivelse - Byggemelding E18 - Ny motorvegbru

Transkript

1 E 18 - ny motorvegbru Drammen Beskrivelse - Byggemelding E18 - Ny motorvegbru Statens vegvesen Buskerud Dato: juni

2 E18 - ny motorvegbru, Drammen INNHOLD 1 INNLEDNING Sakens forhistorie Saksgang Fremdrift BESKRIVELSE AV PROSJEKTET Veg og kryssutforming Konstruksjonen Landskap Detaljer VEDLEGG

3 E 18 - ny motorvegbru Drammen 1 INNLEDNING 1.1 SAKENS FORHISTORIE E18 har i dag 2 kjørefelt gjennom Drammen sentrum. Både mot nordøst (Lier) og mot sør (Eik - Vestfold grense) er E18 utbygd som 4-felts veg. I 1999 var trafikkbelastningen på motorvegbrua i årsdøgntrafikk (ÅDT) ca Bruas trafikkavviklingskapasitet er dermed fullt utnyttet og det er nødvendig med en utvidelse av brua. I Norsk veg- og vegtrafikkplan (NVVP) (Stortingsmelding nr. 37, ) ble utvidelsen av motorvegbrua i Drammen omtalt som aktuell for igangsetting i siste del av tiårsperioden ( ). Senere har Stortinget har behandlet Nasjonal Transportplan , og på grunnlag av Stortingsbehandlingen har Statens vegvesen Buskerud utarbeidet et forslag til handlingsprogram for perioden I dette programmet er E18, Høvik Frydenhaug foreslått prioritert i perioden , og er planlagt ferdig i SAKSGANG Prosjektet bygger på stadfestet reguleringsplan for E18 Drammensbrua fra For å supplere dette grunnlaget har Statens Vegvesen gjennomført en miljørevisjonsprosess som blant annet omfattet et parallelloppdrag for utforming av brua, utført av fire ulike arkitektgrupperinger. Miljørevisjonsprosessen er sammenfattet i " Miljørevisjon E18 Frydenhaug - Høvik - Samlerapport ", datert FREMDRIFT Byggemelding År Kv Bygging - Fundamentering - Brokonstruksjon - Veg- og grøntanlegg Figur 1.1: Fremdriftsplan for bygging av Motorvegbrua. 3

4 E18 - ny motorvegbru, Drammen 2 BESKRIVELSE AV PROSJEKTET 2.1 VEG OG KRYSSUTFORMING E18 skal på strekningen bygges ut som 4-felts motorveg klasse A med dimensjonerende fart 110 km/t, men med redusert bredde på midtdeler. Brua over E18 (Bruusgaards veg, sør for Høvik) er forberedt for utbygging av E18 til 4 felt. Prosjektet medfører også ombygging av avkjøringsrampen til Drammen på Brakerøya over en strekning på ca. 360 m. I tillegg må gang- og sykkelvegen langs E18 ved Brakerøya på innsiden av rampen legges om noe. Krysset på Bangeløkka skal bygges ut til fullt toplanskryss med av- og påkjøringsramper både nordover og sørover. Krysset på Brakerøya blir i prinsippet som i dag med av- og påkjøringsramper i retning mot Oslo. I trafikkprognosen for år 2011 er trafikken på E18 over motorvegbrua beregnet til ÅDT Med fire felt på motorvegbrua vil brua dermed ha stor reservekapasitet. Uten Øvre Sund bru i fire felt og Konnerudnedføringen i to felt, er trafikken i 2005 beregnet til ÅDT

5 E 18 - ny motorvegbru Drammen 2.2 KONSTRUKSJONEN Overordnet konsept I parallelloppdraget som ble gjennomført i 1999 var målet å avklare formgivningen av den nye motorvegbrua og tilhørende kryssområder og brukenes forhold til omgivelsene. I bedømmelseskomiteens innstilling ble det særlig lagt vekt på å få frem et formkonsept som kunne gi brukonstruksjonen et lettere, mer spenstig uttrykk en dagens bru. I forhold til denne målsetningen er det særlig to elementer ved den foreslåtte konstruksjonen som er sentrale: 1) Den buede undersiden av broen Forslaget har en buet innkledning som dekker undersiden av de to brubjelkene, fra kantdrager til kantdrager. I tillegg er kantdragerne sammen med rekkverket gitt en helning på ca. 10 : 1. Utformingen gjør at overgangen mellom lys og egenskygge blir diffus, og at øyet lures til å lese undersiden av brua som en belyst flate. Fenomenet er optisk, og gir en effekt som er tydelig også som fjernvirkning. Konstruksjonen og kanten av brua oppleves lys og dermed lettere. I tillegg til å ha klare fordeler i forhold til fjernvirkning, vil den buede, lyse undersiden også kunne fungere som et tilskudd til miljøet under brua ved å skape et paviljong-liknende tak. Figur 2.1 Eksempel på de optiske effektene av en buet underside Rampe i Düsseldorf. (Bridges, F. Leonhardt.)

6 E18 - ny motorvegbru, Drammen 2) De runde søylene Generelt sett er doble skivesøyler som oftest visuelt uheldig. De brede skivene skaper, sett i perspektiv, en nærmest tett og avvisende vegg. Skivenes skarpe kanter gjør at lyset tegner skivene med kraftige kontraster mellom lys, egenskygge og slagskygge. Dette forsterker den negative og dystre virkningen av skiveveggen. Dobbelte søylerekker fungerer derfor best med runde søyler. I perspektiv blir dette riktignok en søyleskog, men rommet mellom søylene blir større. Det blir mer luft, og lyset er med på å gjøre søylene slankere. Den optiske effekten er den samme som for bruas buete underside. I den valgte løsningen er det derfor valgt runde søyler i betong med diameter ca. 2,0 m. Figur 2.2 Eksempel på dobbel søylerekke med runde søyler. Diementalbrücke, (Bridges, F. Leonhardt) Søyleplassering Det mest optimale estetisk sett, er at søyleplasseringen for den nye brua er i samme akse som for den eksisterende. Dette gir en harmonisk søylekonfigurasjon med to parallelle søylerekker og samme spennvidde for de to bruene. For den nye brua er det imidlertid nødvendig å endre enkelte spennvidder og akseplasseringer p.g.a. ulike forhold under brubanen. Dette gjelder bl.a. området rundt rundkjøringen ved innkjøringen til Bragernestunnelen, Strandveien samt vei og jernbaneanleggene på Holmen. For å få en mest mulig enhetlig forskyvning av søylene, er aksene i hele Bragernesløpet frem til Strømsøløpet derfor forskjøvet i samme retning. Ved landkaret på Brakerøya og fra Strømsløpet frem til brokonstruksjonen visuelt sett avsluttes ved Bjørnstjerne Bjørnsonsgate, er søylene parallelle. 6

7 E 18 - ny motorvegbru Drammen Bruas forløp Konseptet med den buede undersiden og de runde søylene er ført frem til sørsiden av Bjørnstjerne Bjørnsons gate. Her er denne utformingen avsluttet med en landkarkonstruksjon. Mellom Bjørnstjerne Bjørnsonsgate og avrampen på Bangeløkka er bruene bygget inn med en tett grønn vegg. De grønne veggene vil volummessig avslutte næringsbebyggelsen langs Bjørnstjerne Bjørnsons gate og integrere brua i byens kvartalsstruktur. Denne innbyggingen vil også være en naturlig avslutning av den lange brua som svever over byen før høyden under brua blir for liten. Utvidelsene av brubanene som er nødvendig i forbindelse med ramper, retardasjon- og akselerasjonsfelt gjør også at det er naturlig å avslutte innkledningen på dette punktet

8 E18 - ny motorvegbru, Drammen 2.3 LANDSKAP Møtet med land/byen - Bangeløkka Ved Bangeløkkakrysset suppleres terrengformingen og beplantningen ved de nye rampene i tråd med det øvrige krysset. Landkaret for ny bru trekkes noe fram i forhold til landkar på eksisterende bru og en støttemur bygges mellom landkarene. På denne måten kan platebrua lande før avrampe skiller lag med øvrig veibane og terrenget kan fylles inntil avrampen som i sin helhet ligger på terreng etter at den har fjernet seg fra veibanen. Arealet under eksisterende bru fram til det nye landkaret kles inn slik at begge landkarene visuelt trekkes fram. Både av- og pårampe får naturlige grøfter uten rekkverk. Der det er mulig, plantes naturlik, stedegen beplantning mellom rampene med et bryn av busker inntil grøftene. Figur 2.3 Perspektiv Bangeløkkakrysset. Etter at brua med den buede innkledningen "avsluttes" ved Bjørnstjerne Bjørnsonsgate, er det foreslått å kle inn brukonstruksjonene med transparente vegger. Inntil veggene plantes villvin eller tilsvarende som kan klatre på disse og lage grønne vegger. Figur 2.4 Oppriss/perspektivgrønn vegg 8

9 E 18 - ny motorvegbru Drammen Mellom Bjørnstjerne Bjørnsons gate og elva forutsettes at arealet under bruene utformes i sammenheng med tilliggende arealer. I dag er dette et parkareal med grønne plener og store trær. Med to bruer vil store flater under bruene ikke få nok lys og vann til gress eller planter. Disse arealene bearbeides i dialog med Drammen kommune. Dersom det er ønskelig å trekke grøntarealer under hele brusnittet på enkelte punkter, benyttes skyggetålende arter. Det er antatt at arealene benyttes som park, fritids- og rekreasjonsarealer, og det er vist et forslag til utforming av arealene under brua i tegningsmaterialet. Det understrekes at dette kun er en illustrasjon og at endelig utforming avklares i samarbeid med Drammen kommune. Møtet med land/byen - Brakerøya, Høvik Arealet under brua mellom Strandveien og Tomtegata er foreslått fortsatt benyttet til parkering. Trerekkene i Holmens gate og Hofgaards gate er vurdert videreført over parkeringsplassen for å forsterke aksene mot elva. Mot Strandveien er det foreslått bygget en voll som skjermer bilene mot omgivelsene og skiller vei og plass. Vollen avgrenses med en 1 m høy gabbionmur mot parkeringsplassen og en slakt skrånende voll mot Strandveien. Fra rundkjøringen og krysset med Bragernestunnelen og fram til landkar nord kan arealet under brua bearbeides parkmessig. Dette kan eksempelvis gjøres med bruk av morenestein og kuppelstein. Et forslag til utforming av arealene under brua er vist i det vedlagte tegningsmaterialet. Det understrekes at dette kun er en illustrasjon og at endelig utforming avklares i samarbeid med Drammen kommune. Mellom avkjøringsrampe og Brakerøya idrettsplass anlegges en støyskjerm i høyde minimum 3 m over avkjøringsrampen. Støyskjermen starter ved eksisterende trafo i syd og tilsluttes støttemuren i nord. Gangvegen føres mellom skjermen og idrettsplassen. Mellom idrettsbanen og Bruusgaards veg, bygges det opp en tørrmur. Utvidelsen av E18 vil føre til en kraftig fjellskjæring langs Teglverksveien, og all eksisterende vegetasjon vil trolig gå med i anleggsdriften. Vegetasjonsbeltet på toppen av fjellskjæringen søkes reetablert ved bygging av lave betongmurer på toppen av skjæringen og oppfylling av plantevoll der det er plass for det. Det beplantes med planter som hassel og villroser. Det plantes klatreplanter for å skjule skjæring /mur. Midtrabatten tilsåes der det ikke er midtdeler og det legges belegg der det er midtdeler og overkjøringsfelt

10 E18 - ny motorvegbru, Drammen Figur 2.6 Perspektiv fra Brusegaardsveien. 10

11 E 18 - ny motorvegbru Drammen 2.4 DETALJER Rekkverk og støyskjerm Det er foreslått rekkverksløsninger basert på New Jersey profil i plass-støpt betong. Eksisterende kantbjelke oppstrøms beholdes og midtdeleren mellom bruene dekkes av metallplater med buet topp. Ytterrekkverk suppleres med håndløper i stål 1,2 m over brubanen. Figur 2.7 Illustrasjoner av rekkverksløsningen uten støyskjerm. Kantbjelkenes utside dekkes av glass som festes i rammer i aluminium eller syrefast stål. Dette glassfeltet danner gjør kanten på brua lysere og lettere og danner overgangen mellom støyskjermen som er foreslått på deler av strekningen og underliggende himling. Støyskjermen består av klart, laminert glass og får en høyde på opp til 2,5 m over brubanen. Det er planlagt støyskjerm

12 E18 - ny motorvegbru, Drammen på den delen av brua som er over land og ca. 50 meter ut fra land på hver side av elva. Støyskjermingens endelige omfang vil bestemmes år det foreligger mer detaljerte beregninger av støy. Dette arbeidet er startet opp (Se vedlagte støykart). Figur 2.8 Illustrasjoner av rekkverksløsningen med støyskjerm. 12

13 E 18 - ny motorvegbru Drammen Belysning For belysning av vegbanen er det foreslått 12 m lyspunkthøyde, med 45 m avstand mellom mastene. Det vil også bli vurdert å gi hele eller deler av brua effektbelysning. Figur 2.9: Perspektivsnitt Drenering Der hvor brua går over vann, føres overvannet gjennom kledningen og rett ned i elva. På land føres overvannet til landkarene. Drenering av overflatevann fra vegarealene på Brakerøya-Høvik blir i hovedsak en gjenbruk og ombygging av det eksisterende anlegget. På Bangeløkka brukes noe av det eksisterende system som er etablert i den pågående utvidelsen, med noen mindre tilpasninger

14 E18 - ny motorvegbru, Drammen 3 VEDLEGG Tegning 01: Illustrasjonsplan Tegning 02: Oppriss Brakerøyabanen, oppriss Høvik Tegning T1: Perspektiv Bangeløkkakrysset Tegning T2: Perspektiv Bangeløkkakrysset - sett fra Bjørnstjerne Bjørnsonsgate Tegning T3: Perspektiv Strømsø - sett fra Tordenskioldsgate Tegning T4: Fotomontasje - Park Bangeløkka Tegning T5: Fotomontasje Bragernesløpet Tegning T6: Fotomontasje Bragernesløpet Tegning T7: Fotomontasje Bragernesløpet Tegning T8: Perspektiv Engene - sett fra krysset Engene/Tomineborgveien Tegning T9: Perspektiv fra Brusegaardsveien Støykart 14