Kriterier for innovasjon og. Anne Kjersti Fahlvik, dr. philos Divisjonsdirektør Innovasjon, Forskningsrådet UHR, 18mai. 2011

Transkript

1 Kriterier for innovasjon og innovasjonsstrategi sst ateg Anne Kjersti Fahlvik, dr. philos Divisjonsdirektør Innovasjon, Forskningsrådet UHR, 18mai. 2011

2

3 Norges forskningsråds organisasjon Divisjon for vitenskap Adm.dir. Stab Divisjon for energi, ressurser og miljø Divisjon for samfunn og helse Divisjon for innovasjon Divisjon for administrasjon

4 Forskningsrådets inntekter fordelt på departementer div. Administrasjonsbevilgningen Utenriks Helse og omsorg Miljø Kunnskap Landbruk og mat 441 Fiskeri i og kyst 344 Olje og energi Fondet 1337 Næring og handel Totalt 7250 mill. kr. (inkl. adm)

5 Samfunnsutfordringer og muligheter; samspill mellom kunnskapsbasen og samfunn for innovasjon i offentlig og privat sektor Adressere globale utfordringer og velferdsstatens utfordringer Styrke kunnskapsbasen og kunnskapstriangelet Stimulere til innovasjon

6 Hva betyr det at vi er et lite land? Egen kunnskapsproduksjon k k en liten - det meste skjer ute De gode norske sikrer tilgang til de beste internasjonale nettverk Vi må evne å absorbere og å bruke

7 Norge og innovasjon; OECD SWOT 2008 Strengths The economy Natural resources Social capital Weaknesses Low R&D in manufacturing Weak university-industry links Absorptive capacity High education and skill levels Mathematics, science and technology unattractive to students Opportunities Resource-based industries Capabilities within existing industry Develop new research and innovation strategies for the services sector Threats Depletion of oil and gas reserves Failure to diversify and upgrade the economy Shortage of specialised human resources for innovation Internationalisation of innovation 7

8 Innovasjonsprofil Norge; OECD 2010 Stryker Menneskelige ressurser innen FoU Vitenskapelig produksjon Venturekapital som % av BNP Svakheter Total FoU som % av BNP FoU i næringslivet som % av BNP Antall bedrifter som bedriver ikke teknologisk innovasjon

9 Norge og Innovation Union Scoreboard Innovasjonsdrivere Under gjennomsnittet Over gjennomsnittet S&E graduates Tertiary education Broadband penetration Lifelong learning Youth education FoU-investeringer Public R&D exp Business R&D exp Med/hi-tech manuf R&D Public funding innovation Univ R&D financed by bus Entreprenørskap SMEs innovating in-house % all SMEs collab. on innovation Innovation expenditures Early stage venture capital Anvendelse ICT expenditures Non-tech change Employm hi-tech services Hi-tech exports New-to-mark product sales New-to-firm product sales Employm med/hi-tech manuf INTELLECTUAL PROPERTY Opphavsrett EPO patents USPTO patents Triad patents Community Trademarks Community Designs

10 Norge og Innovation Scoreboard moderat innovatør Stryker Menneskelige ressurser Åpne og fremragende og attraktive forskningssystemer Entreprenørskap Svakheter Forskning i næringslivet Immaterielle aspekt Anvendelse/ta resultater i bruk; innovatører Utarbeides årlig av Maastricht Economic and Social Research and Training Centre on Innovation and Technology (UNU-MERIT) med støtte fra den europiske kommisjon.

11 FoU-investeringene i i Norge er lave og en oppgave er å mobilisere næringslivet Sverige Japan Finland Island USA Danmark EU 25 Norge Irland Spania % av BNP Offentlig Privat

12 Forskningsrådets investeringer i økte med 2 milliarder kroner i perioden ; hvor gikk veksten? 2005 Mill. kr 2009 Mill. kr. Endring i perioden Institutt 1634,1 2570,9 57 % Næringsliv ,0 109 % UoH 1854,7 2239,7 21 %

13 Bedrifter i Forskningsrådet portefølje Sektorinndeling fra prosjektet «Et kunnskapsbasert Norge» av Reve et al Olje og gass Antall deltakelser i NFR prosjekter Bygg anlegg og eiendom Kunnskapsbaserte tjenester Handelsvirksomhet Driftsresultat Finans og kapital Maritim Helse og biotek Verdiskaping Fornybar energi og miljø Telekom og media Reiseliv Antall foretak IT og programvare Metaller og materialer 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 %100 % Fiskeriog havbruk

14 Bedrifter i Forskningsrådets portefølje bedrifter* 45% har 10 ansatte, står for 30% av deltakelsene 70% har 50 ansatte, står for 53 % av deltakelsene 27% 2.7% har 1000 ansatte, står for 15 % av deltakelsene Ansatte Selskaper Deltakelser *2572 av er gjenfunnet i bedrifts og foretaksregisteret i 2009 med oppgitt antall ansatte

15 Forskningspolitisk k prioriterte it t temaer ; Profil og vekst i Forskningsrådets aktiviteter Bio- IKT Nye Energi Hav Helse Mat teknologrialer mate- og miljø Næringslivets andel

16 B d ift i N i hd f d lt å b j Bedrifter i Nærings-ph.d. fordelt på bransje Prosentandel

17 SkatteFUNN status 2010 Mer enn 3500 prosjekt Totale FoU-kostnader ca 10 mrd kr Skattefradrag ca 1,7 mrd kr Største bransjer; IKT ( 700), olje/gass (ca 400), sjømat (ca 400) Største regioner; Oslo og Akershus ( 1000), Rogaland (ca 350), Hordaland (ca 350) Ca halvpartene av bedriftene er med i andre programmer i Forskningsrådet Ny forskrift med bla mer mulighet for pilot/demo

18 Innovasjonsstrategien; t adresserer utfordringene ved å se etter muligheter, videreutvikle våre styrker og forbedre våre svake punkt Spiss: Sterke nærings- og kunnskaps- områder Bredde: Stimulere til mer forskning og innovasjon Nytte: Ta resultatene i bruk

19

20 Prioritere it forskning i og for sterke nærings- og kunnskapsområder (1) Strategisk, langsiktig og målrettet samspill mellom aktørene Satse på kunnskapsbasen for områder av stor relevans for privat og offentlig sektor; rekruttering, grunnforskning, infrastruktur, internasjonalt samarbeid mm Satsing på generiske teknologier; i bredden samt i spiss på områder med potensial for verdiskaping

21 Prioritere it forskning i og for sterke nærings- og kunnskapsområder (2) Videreutvikle samspillet mellom kunnskapsbasen og sterke internasjonale næringer som olje/gass, energi, sjømat og maritim Stimulere til samspill på områder med verdiskapingspotensial, som life sciences, velferdsteknologi, miljøteknologi og ITtjenester Simulere norske aktører til «streched goals» og samspill om Simulere norske aktører til «streched goals» og samspill om stor(e) utfordring(er)

22 Sterke nærings- og kunnskapsområder k Gode posisjoner og store muligheter Sjømat Maritim Olje/gass Energi Generiske teknologier er fundament og git grobunn Bioteknologi IKT Materialteknologi l i IT-tjenester Miljøteknologi Velferdsteknologi Life sciences

23 Bredde: Stimulere til mer forskning for innovasjon i bredden av norsk næringsliv og i offentlig sektor

24 Mer forskning for innovasjon i bredden av norsk næringsliv og i offentlig sektor Styrke kunnskapsbasen i bredden for absorbsjonskapasiet og for samspill med privat og offentlig sektor Stimulere aktørene til å øke ambisjonsnivået og til mer samspill for innovasjon Stimulere til kunnskapsintensiv tjenesteyting Mobilisere til mer innovasjon i og for offentlig sektor

25

26 Flere forskningsresultater t tas i bruk og bidrar til innovasjon Bedre seleksjon, tettere oppfølging og bedre samspill av og i innovasjonsprosjekter Økt bruk av verifikasjon/demonstrasjons/eksperimenter i privat og offentlig sektor for å ta resultater i bruk Økt kommersialisering fra forskningsinstitusjonene Bedre samspill for innovasjon også i virkemiddelapparatet

27 Globale l utfordringer og velferdsstat t kaller på forskning og innovasjon Globale utfordringer + Velferdsstatens behov + Norske posisjoner og muligheter + Kunnskapsbasen = Norsk samfunn, næringsliv og offentlig sektor er godt forspent Potensialene og mulighetene er store Samspill, strukturer, prioriteringer må videreutvikles

28 Samfunnsutfordringer og muligheter; samspill mellom kunnskapsbasen og samfunn for innovasjon i offentlig og privat sektor Adressere globale utfordringer og velferdsstatens utfordringer Styrke kunnskapsbasen og kunnskapstriangelet Stimulere til innovasjon