Forskning, innovasjon, vekst! Anne Kjersti Fahlvik, Dr.philos Divisjonsdirektør Innovasjon

Transkript

1 Forskning, innovasjon, vekst! Anne Kjersti Fahlvik, Dr.philos Divisjonsdirektør Innovasjon

2 Forsknings- og innovasjonspolitikk, statusbildet, Forskningsrådet, Buskerud - og resten av verden!

3 Hvor og hvordan kan offentlige kr gjøre en forskjell?

4 Samfunnsutfordringer og muligheter: samspill mellom kunnskapsbasen og samfunnet for innovasjon i offentlig og privat sektor Adressere globale utfordringer og velferdsstatens utfordringer Styrke kunnskapsbasen og kunnskapstriangelet Stimulere til innovasjon og verdiskaping

5 Hva betyr det at vi er et lite land? Egen kunnskapsproduksjon en liten; det meste skjer ute De gode norske sikrer tilgang til de beste internasjonale nettverk Skal vi satse på import av kunnskap? Vi må ha evne til å absorbere og utnytte

6 Hvordan prioriterer et lite land? Forskningsmeldingen Globale utfordringer Velferd og forskningsbasert profesjonsutøvelse Næringsrelevant forskning på strategiske områder Bedre helse og helsetjenester Kunnskapsbasert næringsliv i hele landet Et velfungerende forskningssystem Høy kvalitet i forskningen Internasjonalisering av forskningen Effektiv utnyttelse av resultater og ressurser

7 Forskningsmeldingen Store globale utfordringer Helse og velferd Næringsutvikling Globale utfordringer Velferd og forskningsbasert profesjonsutøvelse Næringsrelevant forskning på strategiske områder Bedre helse og helsetjenester Utfordringer i forskningssystemet Kunnskapsbasert næringsliv i hele landet Et velfungerende forskningssystem Høy kvalitet i forskningen Internasjonalisering av forskningen Effektiv utnyttelse av resultater og ressurser

8 Vi har et sterkt forskningssystem Mrd (2000-kroner) Næringslivet Universitet og høgskoler Instituttsektoren

9 Forskningsrådet fordeler 30 % av offentlige FoU-midler Hovedsaklig KD UoH Offentlige kilder Forskningsrådet Div. departementer m.m. Institutter Næringslivet

10 Forskningsrådets roller Rådgiver for regjeringen Hvor, hvordan og hvor mye skal det satses Finansiere forskning Ca 30% av det offentlige forskningsmidlene 7,3 mrd. kr 2012 Møteplasser Nettverk, partnerskap, konferanser mm

11 Det forskningspolitiske systemet 16 departementer Forskningsrådet er strategisk aktør Utøvende forskningsinstitusjoner Næringsliv Institutter HF UoH

12 Departementenes utgifter til FoU Forskningsrådets andel (2010, mill. kr) Dep. totalt 11500

13 Departementenes utgifter til FoU Forskningsrådets andel (2010, mill. kr) Dep. totalt Forskningsrådets andel 11500

14 Forskningsrådet arbeider nært med alle interessenter 600 styremedlemmer Styrenivå Fordelingsnivå Hovedstyre Divisjonsstyre Divisjonsstyre Divisjonsstyre Programstyrer Programstyrer Programstyrer Programstyrer Programstyrer Programstyrer Møteplass

15 Forskningsrådet har utviklet helhetlige virkemidler Åpne utlysninger Nasjonale satsinger Tematiske programmer Grunnforskning Infrastruktur Anvendt forskning Fremragendesentre Skatteincentiver

16 Forskningsrådet har utviklet helhetlige virkemidler Fremragendesentre 600 mill.kr. SFF FME SFI Fri 1000 forskning/ mill.kr. uten tema Frittstående prosjekter Brukerstyrt innovasjonsarena Nasjonale 1300 mill.kr. satsinger Store programmer Tematiske 1600 mill.kr. programmer Innovasjonsprogrammer Handlingsrettede programmer Grunnforskningsprogrammer 1400 mill.kr. Basisfinansiering Avansert utstyr Strategisk institusjonsstøtte SkatteFunn Skattereduksjon ~2000? mill.kr.

17 Forskningsrådets sentrale virkemidler for innovasjon Langsiktig kompetansebygging Internasjonalisering Fri forskning/ uten tema Nasjonale satsinger Konkurransebasert Høy FoU-intensitet Tematiske programmer Mobilisering av SMB er Rettighetsbasert Grunnforskning og bedriftsdrevet Infrastruktur Anvendt forskning Fremragendesentre Skatteincentiver

18 Hvem mottar Forskningsrådets midler?

19 Næringslivet vokser mest! Andre UoH-sektor Instituttsektor Næringslivet

20 Hvilke næringsområder og teknologier er prioritert i F-meldingen? Mål: Norsk forskningspolitikk skal bidra til næringsrelevant forskning innenfor områdene Mat, Marin, Maritim, Reiseliv, Energi, Miljø, Bioteknologi, IKT, Nye materialer/nanoteknologi

21 Forskning i og for næringslivet - Forskningsrådets prosjekter, 2011 Energi Kunnskaps-, teknologi og IKT-næringen Olje, gass Fiskeri og havbruk Landbruk Prosess- og foredlingsindustri Vareproduserende industri Farmasi, medisin, bioteknologi Transport og samferdsel Næringsmiddelindustri Bygg, anlegg og bergverk Skog og trebruk Annen tjenesteyting Reiseliv og varehandel Media og kultur Finans, bank og eiendom Samlet bevilgning Bevilgning til næringslivet Millioner

22 Næringslivets innovasjonsevne Sikre mer forskning i og for næringslivet Mobilisere: bredde og spiss Utdanning Nettverk Utstyr Kommersialiseringsstøtte Kapitaltilgang Andre rammebetingelser Lovverk, skatt, offentlige innkjøp, reguleringer

23 Balansen i offentlig FoU-støtte til bedrifter mellom direkte og indirekte støtte, OECD Ulike land har svært ulik «miks» av FoU-støtte Norsk FoU-støtte til bedrifter er betydelig styrket de siste ti årene og ligger på et forholdsvis høyt nivå Norge har en balansert tilnærming gjennom «breddetiltak» i SkatteFUNN og målrettet støtte til innovasjonsprosjekter Kilde: Et åpnere forskningssystem, NOU 2011:6/ Basert på tall fra NIFU/OECD-MSTI

24 Innovasjon er interaktive prosesser "Innovation is a highly interactive process of collaboration across a growing and diverse network of stakeholders, institutions and users."

25 Norge og innovasjon; OECDs SWOT-analyse Strengths The economy Natural resources Social capital High education and skill levels Weaknesses Low R&D in manufacturing Weak university-industry links Absorptive capacity Mathematics, science and technology unattractive to students Opportunities Resource-based industries Capabilities within existing industry Develop new research and innovation strategies for the services sector Threats Depletion of oil and gas reserves Failure to diversify and upgrade the economy Shortage of specialised human resources for innovation Internationalisation of innovation

26 Innovation Union Scoreboard 2010 Styrker Menneskelige ressurser Åpne, fremragende og attraktive forskningssystemer Entreprenørskap Svakheter Foretaksinvesteringer Immaterielle produkter Innovatører Økonomiske effekter Utarbeides årlig av Maastricht Economic and social Research and training centre on Innovation and Technology (UNU-MERIT) med støtte fra den europiske kommisjon.

27 FoU-investeringene i Norge er lave utfordring å mobilisere næringslivet Sverige Japan Finland Island USA Danmark EU 25 Norge Irland Spania % av BNP Offentlig Privat

28 Offentlige FoU-investeringer pr capita ligger høyt

29 Satser vi nok? Samlede FoU-investeringer pr capita Sweden Finland Denmark Iceland Total OECD Norway % of GDP

30 FoU-utgifter per innbygger og som andel av BNP NOK per innbygger OECDgjennomsnitt 7054 NOK (2009) Sveits (2008) Singapore (2009) USA (2009) Norge Tyskland Nederland Frankrike Irland Canada Belgia Storbritannia EU 27 Slovenia Italia New Zealand Russland Polen (2009) Slovakia Tyrkia Brasil Kina Romania Sør-Afrika (2008) India (2007) Østerrike OECD-gjennomsnitt 2,4 % (2009) Finland Sverige Danmark Island Japan Taiwan Korea Israel 0 0,5 1 1,5 2 2,5 3 3,5 4 4,5 5 Prosent av BNP Lansering av Indikatorrapporten

31 Forskningsrådets innovasjonsstrategi Innovasjoner nye eller vesentlig forbedrede varer, tjenester, prosesser, organisasjonsformer eller markedsføringsmodeller som tas i bruk for å oppnå verdiskaping og/eller samfunnsnytte

32 Innovasjonsstrategien skal adressere utfordringene ved å se muligheter, videreutvikle våre styrker og forbedre våre svakheter SPISS Strategisk innsats på prioriterte områder BREDDE Stimulere til mer forskning og innovasjon NYTTE Ta resultatene i bruk

33 Strategisk forskningsinnsats på prioriterte områder Økt verdiskaping fra sterke næringsområder Olje/gass Fornybar energi Sjømat Maritim Potensial for videre næringsutvikling og innovasjon Miljøteknologi Klimatjenester IT-tjenester Life science Velferdsteknologi Generiske teknologier - fundament og grobunn IKT Bioteknologi Nano- og materialteknologi Utfordringer i helse- og velferdssektorene møtes med innovasjon

34 Forskningsrådet samarbeider tett med Innovasjon Norge og SIVA Innovasjon Norge: Visjon: Vi gir lokale ideer globale muligheter Samspill for innovasjon Norges forskningsråd: Visjon: Forskning flytter grenser SIVA: Visjon: Sterke regionale verdiskapingsmiljø

35 Buskerud - utvalgte indikatorer for FoU og innovasjon Totalt 1,2 mrd kr i 2011; 3% av nasjonal innsats Næringslivet har spesielt høy FoU-aktivitet; 92% Andel bedrifter med innovasjonsaktivitet; 25% Lav andel offentlig finansiert FoU; 11% Lavt antall forskere/1000 sysselsatte; 7% Kilde: NIFU/SSB, FoU-statistikk, Sysselsettingsfiler, Innovasjonsundersøkelsen 2008

36 Totale FoU-utgifter etter fylke og utførende sektor Kilde: NIFU/SSB, FoU-statistikk, Sysselsettingsfiler, Innovasjonsundersøkelsen 2008

37 FoU per sysselsatt

38 Bedrifter med FoU og innovasjon (%)

39 Endring i næringslivets FoU (i % ) i ulike fylker Kilde SSB 39

40 Forvaltningsreformen gir regionene en rolle i satsing på forskning Regionalmeldingen i 2006 lanserer forvaltningsreformen Gir fylkeskommunene ansvar for FoU VRI gir verktøy for å utøve ansvaret VRI (i 2007) og RFF (i 2010) iverksettes i tråd med forvaltningsreformen

41 Forskningsrådet har regionalisert sin organisering og sine virkemidler Forskningsrådets regionale representanter VRI Virkemidler for regional FoU og innovasjon Regionale forskningsfond

42 15 regionale VRI-satsinger VRI Troms VRI Finnmark Mat og energisektor,opplevelser, mineral utnyttelse VRI Nordland Ny fornybar energi, opplevelsesbasert reiseliv og leverandørindustri olje/gass Marine ressurser, reiseliv og energi VRI Møre og Romsdal Marine og maritime næringer, innov. i helsesektoren VRI Sogn og Fjordane Reiseliv, fornybar energi, marine næringer, VRI Hordaland Arena Offshore, Mediarena, Arena NOW VRI Agder VRI Buskerud Industri, reiseliv, helse VRI Vestfold VRI Hedmark/Oppland Mikroteknologi/elektronikk, vannrenseteknologi, energi og VRI Rogaland maritim engineering, mat Mat, energi, maritim sektor, helse IKT, Energi og teknologi, Kultur VRI Trøndelag Opplevelsesnæring, fornybar energi og miljøteknologi, verdikjede mat, innovasjon i helsesektoren VRI Telemark Industri og nye næringer, attraksjonskraft Bioenergi, innovativt reiseliv, kompetansemegling VRI Oslo/Akershus Helse, energi og miljø, IT, Life Sciences VRI Østfold Teknologi og energi, helse, energieffektiv rehabilitering av bygg

43 Det viktigste er å knytte seg til de fremste forskningsnettverk Peter Lorange, rektor IMD Business School, Lausanne Foredrag NHO-konferansen 2007

44 Globalisering Trussel og stimulans Sterk konkurranse stimulerer bedriftene til læring og innovasjon Bedriftene må gis tilgang til relevant kompetanse og gode kunnskapsmiljøer Mye kunnskap kan hentes i utlandet, men bare en lokal kompetansebase gjør innhenting og læring mulig Vi må satse bredt og spisst FoU-tunge bedriftspartnere Næringsrettede institutter Univ og høgskoler som kan levere gode kandidater

45 Globale utfordringer lokale og globale innovasjonsnettverk Norske posisjoner og muligheter Internasjonalt samarbeid og mobilitet Økt internasjonal finansiering Større markeder og mer konkurranse

46 Et nytt mønster i den globale kunnskapsøkonomien (Andel eksport av produkter innen høy-teknologi) US A US A Asia-9 EU Alle andre Ki na Ki na Japan Kilde: NSB/National Science Foundation (US)

47 Vi må styrke norske bedrifters og FoUmiljøers evne til å følge den internasjonale forskningsfronten Stimulere til deltakelse i EUs rammeprogram for forskning Stimulere til bilateralt forsknings- og handelssamarbeid Stimulere norske studenter til å tilbringe tid ved utenlandske universiteter og bedrifter

48 Hva betyr EU-samarbeidet? Norske forskere deltar i et omfattende programsamarbeid En nyttig konkurransearena og en svært viktig nettverksdimensjon Gir tilgang til forskningsresultater og kompetanse som er mangedoblet gjennom antall partnere i hvert prosjekt.

49 Mer felles publisering med utenlandske forskere 4000 Med utenlandske forskere 3000 Bare norske forfattere

50 Vi konkurrerer godt i EU's rammeprogram på energi- og miljøfeltet (suksess-rate) Energi: Nr 3 Miljø: Nr 4 Helse: Nr 9 Romfart: Nr 10 Transport:Nr 10 Hum-sam:Nr 10

51 En milliard velutdannede kinesere: konkurrenter, partnere eller kunder?

52 Et taktskifte: Kunnskap enda viktigere som konkurransefaktor FoU og ny teknologi hoveddrivkraft for økonomisk utvikling Forskningens rolle styrkes i den globaliserte økonomien Markedet for kunnskapstjenester globaliseres Konkurransen om talenter og kunnskap skjerpes

53 Satser vi nok? Nei, Norge bør investere mer Land som Norge må satse på kunnskap Vi har spesielle utfordringer knyttet til omstilling fra en dominerende petroleumssektor Fordi vi har en unik mulighet til å investere i kunnskap

54 Samfunnsøkonomisk lønnsomhet 709 innovasjonsprosjekter avsluttet i Forskningsinnsats Forskningsrådets støtte 2,1 mrd kr 6,9 mrd kr Bedriftenes innsats 4,8 mrd kr Samfunnsøkonomisk avkastning Privatøkonomisk avkastning: Forventet 12,7 mrd kr Eksterne virkninger Markedseffekter (26 %) Kunnskapsoverføring (38 %)

55 Utfordringen: En internasjonalt orientert forsknings- og innovasjonspolitikk Sikrer en sterk nasjonal kunnskaps- og kompetansebase Gode koblinger til internasjonale nettverk Sikrer norske bedrifters og offentlig sektors evne til læring og innovasjon Styrker internasjonal konkurranseevne

56 Kunnskap trumfer alt Utvikle egen kunnskap Tilgang til andres kunnskap Evne til å utnytte kunnskap

57 Takk for oppmerksomheten!