Hvordan bygger Forskningsrådet landet? Hvordan kan Forskningsrådet bidra til innovasjon? Arvid Hallén, Adm. direktør

Transkript

1 Hvordan bygger Forskningsrådet landet? Hvordan kan Forskningsrådet bidra til innovasjon? Arvid Hallén, Adm. direktør

2 K Kunnskap k trumfer f alt l Utvikle egen kunnskap Tilgang til andres kunnskap Evne til å utnytte kunnskap

3 2 utgangspunkt: 2. t kt Innovasjon er interaktive prosesser "Innovation is a highly interactive p process of collaboration across a growing and diverse network k off stakeholders, k h ld institutions and users."

4 OECDs perspektiv på innovasjonspolitikken ikk Utdanning - kompetanse Prioriteringer f.eks. sette globale utfordringer på dagsorden for innovasjon Innovasjon Næringslivets rammebetingelser Forskning Utvikling og anvendelse av kunnskap

5 Også EU s Green Paper: Tre veier til innovasjon Styrke den Adressere vitenskapelige samfunnsutfordringer og teknologiske kunnskapsbasen Stimulere næringslivets innovasjonsevne

6 Navnskifte i EU-kommisjonen DG Research DG Research & Innovation Innovation Union, turning ideas into jobs, green growth and social progress

7 H Hva betyr b det d at vii er et lite li land? l d? E Egen kunnskapsproduksjon k k d k j en liten lit del d l av den samlede kunnskapsproduksjonen Spissmiljøer sikrer til d b t tilgang til de beste nettverk Skall vii satse Sk t på import av kunnskap? Vi må ha evne til å utnytte kunnskap, dvs absorpsjonskapasitet

8 Adressere samfunnsutfordringer Styrke den kunnskapsbasen Stimulere næringslivets innovasjonsevne

9 Våre spissmiljøer ilj - SFF-ene Teoretisk kjemi Språk/lingvistikk Kommunikasjonssystemer Skip og konstruksjoner til havs Hukommelsens biologi Geo-biosfære Klimaforskning Middelalderhistorie Petroleum Økonomi Bevissthet Økologi Kreftforskning Immunregulering Biomedisin og IT Nevrovitenskap Matematikk Borgerkrig Fysikk/geologi Geologi og risiko Fiskefôr

10 SFF-evalueringen (2010) Hovedinntrykket er svært positivt...har forsterket internasjonaliseringen av norsk forskning The centres are highly international All CoEs report that they now have a larger role in making Norwegian research in their field internationally visible than they had prior to achieving CoE status They have extended their international network and attract a large number of international scholars

11 Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI) Petroleumsoperasjoner Betonginnovasjon Medisinsk bildebehandling Havbruksteknologi Nye produksjonsteknikker Sikre konstruksjoner Arktisk marin teknologi Måleteknikk Tjenesteinnovasjon Bærekraftig fiskeri i Lakselus Boring- og brønnteknologi Telemedisin Bioaktive produkter Datasøkeverktøy Naturgass Flerfasestrømning Statistikk Stamceller Kardiologi Dataprogrammer

12 Åtte FMEer +tre nye i år Forskningssenter for miljøvennlig energi Klima, energi og industri CO 2 -fangst og -lagring Offshore vind -teknologi Offshore vind - kraftproduksjon CO 2 -lagring Energisystemer Energibruk Zero emission buildings Internasjonal politikk og energisystemer Nasjonal energipolitikk Solceller Bioenergi

13 Internasjonale koblinger styrkes gjennom en sterk nasjonal kunnskapsbase Sterk konkurranse stimulerer bedriftene til læring og innovasjon To a certain extent it is Bedriftene må gis tilgang til relevant kompetanse og gode the kunnskapsmiljøer properties of the home base that Det er define gode spissmiljøer whether or med not corporate klynger av kunder/leverandører som motiverer disse internationalisation is forming bedriftene til å fortsette i Norge global pipelines into the NIS (which is a good thing), or contributing to a hollowing out of the NIS (Domus)

14

15 Globale utfordringer og globale innovasjonsnettverk betyr et taktskifte Deltakelse i EU s forskning er blitt helt sentral Mer internasjonalt samarbeid Økt mobilitet - forskere rekrutteres i et internasjonalt arbeidsmarked. Økt internasjonal finansiering

16 Forskningsrådets F k i åd t strategi t t i for f internasjonalt i t j lt samarbeid: Tre hovedgrep «Alle Forskningsrådets satsinger skal ha konkrete mål å og planer for internasjonalt samarbeid» «Norge deltar i felles programmer på tvers l d av landegrenser» «Forskningsrådet vil utvikle økonomiske i k idl ffor å støtte t tt etablering t bl i virkemidler av langsiktig institusjonelt samarbeid»

17 Styrke den Adressere vitenskapelige samfunnsutfordringer og teknologiske kunnskapsbasen Stimulere næringslivets konkurranseevne

18 Næringslivets innovasjonsevne avhenger av ulike tiltak Sikre mer forskning i næringslivet Åpne arenaer/mobilisering Prioriterte temaer Kommersialiseringsstøtte Kapitalstøtte/finansiering Andre rammebetingelser Lovverk, skatt, offentlige innkjøp

19 Absorpsjonskapasitet (Cohen og Levinthal, ASQ 35 (1990)) Evnen til å gjenkjenne verdien av ny informasjon, integrere og anvende den forretningsmessig, er kritisk for innovasjonskraften Bedrifter som forsker, absorberer b bedre Absorpsjonskapasitet kan være et biprodukt av FoU Det meste av innovasjon kommer fra lån. Egen kunnskap øker evnen til å ta opp ny informasjon

20 Forskningsrådet har utviklet helhetlige virkemidler Åpne utlysninger Nasjonale satsinger Tematiske programmer Grunnforskning Infrastruktur Anvendt forskning Fremragendesentre Skatteincentiver

21 Forskningsrådets sentrale virkemidler idl for innovasjon Fremragendesentre Langsiktig kompetanse- bygging Internasjonalisering Fri forskning/ uten tema BIA Nasjonale satsinger Konkurransebasert Høy FoU-intensitet Tematiske programmer Mobilisering av SMB er Rettighetsbasert Grunnforskning og bedriftsdrevet Store program Innovasjonsprogrammer Infrastruktur Anvendt forskning Skatteincentiver

22 Betydelig vekst i alle sektorer! Andre UoH-sektor 120% 100% 80% 60% Vekst, Instituttsektor 40% % Næringslivet 0 0%

23 Styrke den Adressere vitenskapelige samfunnsutfordringer og teknologiske kunnskapsbasen Stimulere næringslivets konkurranseevne

24 Hvordan prioriterer i et lite land? Globale utfordringer Velferd og forskningsbasert profesjonsutøvelse Næringsrelevant forskning på strategiske områder Bedre helse og helsetjenester Kunnskapsbasert næringsliv i hele landet Et velfungerende forskningssystem Høy kvalitet i forskningen Internasjonalisering av forskningen Effektiv utnyttelse av resultater og ressurser

25 En innovasjonsstrategi i har noe viktige i søyler Satse ekstra der vi er sterke Næringsmessige og kunnskapsmessige fortrinn Generiske teknologier og tjenester Anvendelse i alle bransjer Bred mobilisering Utnyttelse/Kommersialisering

26 Hvilke H ilk næringsområder i åd og teknologier k l i er prioritert i F-meldingen? Mål: Norsk forsk-ningspolitikk skal bidra til nær-ingsrelevant g forsk-ning g innenfor områdene Mat, Marin, Maritim, R i li E Reiseliv, Energi, i Milj Miljø, Bioteknologi, IKT, Nye materialer/nanoteknologi / g

27 Bred oppfølging av temaer og teknologier Bio- IKT Nye Energi Hav Helse Mat tekno- mate- og logi rialer miljø Næringslivets andel

28 FUGE-programmet: Bygger kunnskapsbasen k Utgangspunkt i fagevalueringen 2000: «Miljøet ytterst fragmentert ligger langt bak internasjonal forskning på feltet» Evaluering 2010: Programmet et betydelig forskningsløft har gitt et markant løft til det norske bioteknologiske miljøet Kompetanseløft Produktivitetsløft - Kvalitetsløft Styrket arbeidsdeling og samspill

29 FUGE-programmet Sikret effektiv kobling mellom forskning og nasjonale a prioriteringer Utfordringer Mer vekt på internasjonalisering Fra oppbygging av kapasitet og kompetanser til forskningseksellens/internasjonal spisskompetanse Større, mer langsiktige bevilgninger

30 Analyse må avgjøre innretningen i på en satsing - kan ha ulike mål! Adressere samfunnsutfordringer Styrke kunnskapsbasen Stimulere til innovasjon

31 Forskningsmeldingens målbilde Globale utfordringer Velferd og forskningsbasert profesjonsutøvelse Næringsrelevant forskning på strategiske områder Bedre helse og helsetjenester Kunnskapsbasert næringsliv i hele landet Et velfungerende forskningssystem Høy kvalitet i forskningen Internasjonalisering av forskningen Effektiv utnyttelse av resultater og ressurser

32 Forskningsmeldingens målbilde Store globale utfordringer Helse og velferd Næringsutvikling Globale utfordringer Velferd og forskningsbasert profesjonsutøvelse Næringsrelevant forskning på strategiske områder Bedre helse og helsetjenester Utfordringer i forskningssystemet Kunnskapsbasert næringsliv i hele landet Et velfungerende forskningssystem Høy kvalitet i forskningen Internasjonalisering av forskningen Effektiv utnyttelse av resultater og ressurser

33 Forskningsmeldingens målbilde Store globale utfordringer Helse og velferd Næringsutvikling Globale utfordringer Bedre helse og helsetjenester Velferd og forskningsbasert profesjonsutøvelse Divisjon for vitenskap Kunnskapsbasert næringsliv i hele landet Divisjon for Et velfungerende forskningssystem Næringsrelevant forskning på strategiske områder Utfordringer i forskningssystemet energi, ressurser og miljø Divisjon for samfunn og helse Høy kvalitet i forskningen Internasjonalisering av forskningen Divisjon for innovasjon Effektiv utnyttelse av resultater og ressurser

34 Forskningsrådet: Rådgiver og iverksetter ut fra et solid kunnskapsgrunnlag og bred dialog Utdanning Prioriteringer f.eks. sette globale utfordringer på dagsorden for innovasjon Forskning Innovasjon

35 Takk!