HAVBRUK en kunnskapsbasert næring

Transkript

1 HAVBRUK en kunnskapsbasert næring Adm.dir. Arvid Hallén Norges forskningsråd Havbrukskonferansen 2006

2 Utvikling og forvaltning av kunnskap og teknologi har aldri vært viktigere

3 Avansert kunnskap er avgjørende for stadig mer av verdiskapingen

4 Vi må ha egne forskningsinvesteringer Kan ikke bare satse på en ren imitasjon av teknologi og produkter utviklet av andre Vi må ha rask tilgang til kunnskapsfronten og evne til å utnytte kunnskap og teknologi Egne forskningsinvesteringer gir oss innpass og forutsetninger for å kunne utnytte kunnskapen

5 Forskningen skjer i bedrifter, universiteter og høgskoler (UoH) og institutter (2000-kroner) Næringslivet Universitet og høgskoler Instituttsektoren

6 Tre forskningssektorer Næringslivet Instituttene Universiteter og høgskoler

7 . med ulike roller! Grunnforskning Næringslivet Instituttene Universiteter og høgskoler Utvikling Anvendt forskning

8 Det offentlige har en viktig rolle Drive egen forskning Langsiktig grunnforskning Anvendt forskning Stimulere bedriftene til økt satsing Bedrifter vil uten incentiver investere mindre i FoU enn det samfunnet er tjent med Sikre gode rammebetingelser (patenter/intellektuelle rettigheter)

9 Rådet kanaliserer nær 30% av de offentlige midlene til norsk forskning Hovedsakelig KD UoH Offentlige kilder Institutter Forskningsrådet Div. departementer m.m. Næringslivet

10 Rådets hovedroller Rådgiver om strategi Hvor, hvordan og hvor mye skal det satses? Finansiere der vi skaper merverdi Fremme kvalitet i UH-sektor og institutter Bygge kompetanse og kvalitet på nasjonalt prioriterte områder Mobilisere FoU for innovasjon i næringsliv Fremme internasjonalisering

11 Forskningsrådet som åpen arena Styrenivå Hovedstyre Divisjonsstyre Divisjonsstyre Divisjonsstyre Fordelingsnivå Programstyrer Programstyrer Programstyrer Programstyrer Møteplass

12 Soria Moria-erklæringen: Vi må ha ambisiøse mål for norsk forskningsinnsats i årene som kommer «Regjeringen vil øke forskningsinnsatsen til 3 prosent av BNP innen 2010» Forskningen og forskningsbasert kunnskap preger utviklingen og vil bli stadig viktigere i årene som kommer

13 FoU-investeringene i Norge er for lave utfordring å mobilisere næringslivet 4,5 4 3,5 3 2,5 2 1,5 1 0,5 Sverige Finland Island USA Danmark Norge `81 `00 `03 Det er spesielt norsk næringsliv som investerer mindre Sverige Japan Finland Island USA Danmark Tyskland Norge Irland Spania Offentlig Privat % av BNP

14 Forskningsrådet samarbeider tett med Innovasjon Norge og SIVA Visjon: Vi gir lokale ideer globale muligheter Samspill for innovasjon Visjon: Forskning flytter grenser Visjon: Sterke regionale verdiskapingsmiljø

15 Sentrale virkemidler for innovasjon Bred mobilisering av SMB er Rettighetsbasert og bedriftsdrevet Ubyråkratisk SkatteFUNN Konkurransebasert Høy FoU-intensitet Stimulerer bedriftenes investeringer Forsker- og brukerstyrt forskning Institutter/ SFI Langsiktig satsing Kompetanse Internasjonalt Fellesgode

16 Sentre for fremragende forskning (SFF) Middelalderhistorie Kommunikasjonssystemer Skip og konstruksjoner til havs Hukommelsens biologi Klimaforskning Petroleumforskning Matematikk Borgerkrig Språk/ lingvistikk Nevrovitenskap Fysikk/geologi Geologi og risiko Fiskefôr

17 Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI) Formål Innovasjon gjennom langsiktig forskning Samarbeid næringsliv og forskning Forskerutdanning på viktige områder Status og fremdrift 58 søknader, høyt nivå Vurderes faglig og ut fra kommersielt potensiale Minst 10 sentre velges i juni 5 søknader fra havbruk

18 SFI-søknader havbruk Torsk for fremtiden Havbruksteknologi Vaksiner og vaksinekonsepter Funksjonelt fôr og mat fra havbruksavfall Bærekraftig fôr for havbruket + fem søkere med marine tema Fiskeriforskning SINTEF NVH SINTEF Havforskningsintituttet

19 SFI-søknader marin forskning Torsk for fremtiden Havbruksteknologi Vaksiner og vaksinekonsepter Funksjonelt fôr og mat fra avfall fra havbruket Bærekraftig fôr for havbruket Biopolymerteknologi Marin bioprosessering og helse Marin bioprospektering Naturvitenskapelig måleteknikk Marin akustikk Fiskeriforskning SINTEF NVH SINTEF Havforskningsintituttet (HI) NTNU UiB UiTø CMR HI

20 Nasjonale satsingsområder Tematiske prioriteringer Energi og miljø Hav Mat Helse PETROMAKS Teknologiske prioriteringer IKT Nye materialer nanoteknologi Bioteknologi RENERGI NORKLIMA VERDIKT NANOMAT HAVBRUK Havet og kysten CLIMIT Matprogrammet Helseprogrammer FUGE Velferd og samfunnsutfordringer Fornyelse av offentlig sektor

21 Havbruksrelatert forskning i Forskningsrådet Større satsinger (ca 50 %) Havbruksprogrammet budsjett 2006: 100 mill kr Havet og kysten, FUGE Innovasjon (ca 40 %) SFI Mat, Areal, Maritim virksomhet og offshore operasjoner Basisbevilgninger Grunnforskning (ca 10 %) Frie prosjekter SFF

22 Verdiskaping basert på naturressurser Olje og gass Havbruk Fellesnevner: dyp og bred norsk kompetanse

23 Status for norsk havbruksnæring På 30 år: Fra attåtnæring til verdens ledende eksportør av laks og ørret Bidrar med betydelige eksportinntekter

24 Norsk havbruksnæring To viktige forutsetninger Kystbefolkningen grep muligheten En forskningssuksess Basiskunnskap Produksjon kombinere biologi og teknologi Fôr Sykdomsproblemer løst underveis

25 Norsk havbruksforskning av høy internasjonal klasse Internasjonale FoU-investeringer i Norge Norske miljøer er attraktive samarbeidspartnere i EU-prosjekter: Leverandørbedrifter : 8 Oppdrettsselskaper: 12 Institutter/universiteter: 8 Bransjeforeninger: 2 Nord-Amerika samarbeidet Fiskehelse, fôr og ernæring, genomikk, rømming Muligheter for økt Asia-samarbeid

26 Etappeveksling for Havbruksprogrammet Egne havbruksprogrammer i 20 år Gode resultater viktige for næringens utvikling FoU-miljøer og næringslivet har deltatt tungt Foresightprosjektet Havbruk 2020 viktige innspill til det nye havbruksprogrammet

27 Utfordringer for morgendagens havbruk Mangel på marint fôr Fôr for alle Markedsadgang Marked uten grenser Bærekraft, klima- og miljøproblemer Bærekraft Rammebetingelser og næringspolitikk En ny næringsnøytralitet Kompetanseutvikling Havbruksuniversitetet

28 Scenario: Marked uten grenser Frisk fisk trygg, sunn og god sjømat Forbrukerfokus på trygg mat (Eks.: Russland, E. coli) Dokumentert kvalitet Fremmedstoffer, forurensing, antibiotikarester Sykdomsfremkallende bakterier GMO Teknologisk og sensorisk kvalitet Fiskevelferd og etikk

29 Utfordringer for næringen Styrke egen kompetanse bli en krevende kunde Overfor forskningsmiljøer: biologiske, teknologiske, markedsog samfunnsvitenskapelige Overfor bedrifter som utvikler nye materialer og utstyr avansert automatisering informasjonsteknologiske systemer

30 Utfordringer for myndighetene Næringspolitiske utfordringer - lønnsomhet i forsetet Rammebetingelser og infrastruktur som appellerer til nasjonal og internasjonal kapital Marin FoU av en kvalitet som tiltrekker seg toppforskere

31 Prioriterte forskningstemaer Produksjonsbiologi og -teknologi Nye materialer nye teknologier Fôrressurser Nye arter i oppdrett Fiskehelse Etikk og dyrevelferd Trygg og sunn mat Areal- og næringspolitikk Marked og produktutvikling, transport og logistikk Internasjonalt samarbeid

32 Kommersialisering av noen av disse? I første omgang: Ca 70 mill. kr per år i 10 år per art

33 Forskningsutfordringer nye arter For hver enkelt art: Produksjonsbiologi og -teknologi for yngel og matfisk Riktig fôr Avl og genetikk Helse og velferd Produktkvalitet Marked og produktutvikling Transport og logistikk

34 De nye teknologiene vil være bærebjelker for videre utvikling

35 Bioteknologi og funksjonell genomforskning

36 Nye materialer gjør det mulig med undervannsmærder uten groing

37 IKT registrerer tilstanden, automatiserer drift Kontroll- og styringssystemer Overvåking og modellering, overføring av data Sporbarhet

38 Nye muligheter i polare strøk Nordområdene Havbruk relevant for nordområdene Marine kaldtvannsarter Oppdrett i mer eksponerte områder Polaråret Miljø og klima Krillforekomster i Antarktis og i Nordområdene

39 HAVBRUK en næring i vekst Oppsummering Betydelig potensial for videre vekst Norskekysten kan ha bæreevne for oppdrett av fisk og skalldyr på mill tonn (HI) Kunnskapsbasert næringsutvikling forutsetning for å lykkes Norge kan bevare sin posisjon som en internasjonalt ledende havbruksnasjon Forutsetter norsk forskning på internasjonalt nivå