Forskningsrådet og departementene. Arvid Hallén Partnerforum 6. mai 2010

Transkript

1 Forskningsrådet og departementene Arvid Hallén Partnerforum 6. mai 2010

2 Problemstilling Har vi fått på plass en god rolledeling mellom nivåene i forskningssystemet? Intensjonene bak forskningsrådsreformen Evalueringen etter åtte år (Technopolis) Etter evalueringen: Styrket strategisk rolle Systemet gir åpner for ulike utfall og aktørene kan gjøre en forskjell

3 Det forskningspolitiske systemet Det forskningspolitiske nivået: 16 dep. Forskningsrådet: Det strategiske nivået Utøvende forskningsinstitusjoner Næringsliv Institutter UoH

4 Forskningssystemet 16 departementer Forskningsrådet: Det strategiske nivået Utøvende forskningsinstitusjoner Næringsliv Institutter UoH

5 Grøholt-utvalget (1991) ville rydde i arbeidsdelingen mellom nivåene og foreslo sammenslåing til ett råd Det forskningspolitiske nivået Det forskningsstrategiske nivået Det forskningsutførende nivået

6 Mange begrunnelser for forslaget om ett forskningsråd Rette forskningsinnsatsen mer mot samfunnsutfordringer Mindre tydelige grenser mellom grunnog anvendt forskning generiske teknologier IKT, bioteknologi, nano Hovedinnsatsområdene (80-tallet) viste behov for sterkere strategisk og operativ koordinering Internasjonaliseringen krever nasjonal koordinering Begrunnelsene står enda sterkere i dag

7 Utvalget mente at forslaget Ville representere en radikal opprydding og forenkling Klarhet i rollefordelingen mellom politisk og strategisk nivå Og mellom forskningsstrategisk og utførende nivå Styret: Strategi, koordinering, tverrfaglige behov Rammebudsjettering og evaluering av måloppnåelse viktige stikkord

8 Forskningsrådets hovedroller Rådgiver: utvikle strategi Hvor, hvordan og hvor mye skal det satses? Finansiere: strategisk iverksetting (skape merverdi) Kvalitet og kompetanse FoU-systemet Iverksette nasjonalt prioriterte satsinger Mobilisere for innovasjon i næringslivet Fremme internasjonalisering Møteplassfunksjon

9 Forskningsrådet som åpen arena Styrenivå Fordelingsnivå Hovedstyre Divisjonsstyre Divisjonsstyre Divisjonsstyre Programstyrer Programstyrer Programstyrer Programstyrer Programstyrer Programstyrer Møteplass

10 Samspill med forskningsinstitusjonene Forskere bemanner våre besluttende organer i strategiske og operative saker Bred konsultasjon i alle saker Utvikling av vår strategiske rolle forutsetter at institusjonene utvikler sin autonomi og strategiske rolle

11 Vi samarbeider med alle departementer Utenriks Helse og omsorg Miljø Landbruk og mat Fiskeri og kyst Olje og energi div Totalt 7073 mill. kr. (inkl. adm) Administrasjon Kunnskap Fondet Næring og handel

12 Det var store forventninger til Forskningsrådets koordinerende evner Forskningsmeldingen av 1993: NFR vil dermed bli en sentral for kobling og koordinering mellom ulike sektorinteresser Forskningsminister Gudmund Hernes: Kan vi forvente at et underordnet organ skal kunne samordne 17 overordnede institusjoner? Vi kan håpe på det, men vi kan ikke forvente det.

13 Kunnskapsdepartementets koordineringsrolle Eierdepartement (vedtekter, Hovedstyret, adm bevilgning) Eierdepartementet skal koordinere der mer enn ett departement instruerer et underliggende organ. KD har klar koordineringsrolle men liten myndighet knyttet til oppgaven

14 Technopolis-evalueringen (2001): Norway is in the process of implementing many of the same, modernising administrative reforms as other countries. RCN within a hierarchy which implies a hands off style of governance Implementers of policy: Detailed knowledge of their task High degree of control over it Policy makers confine themselves to setting broad directions In Norway things are more complicated

15 Technopolis: Mission impossible The framework conditions mean that many of the more radical ambitions for the reform are simply mission impossible. We cannot, therefore, think about changes at RCN without also considering the framework conditions The rhetoric was that of new public management, the ministries were dragged into the conflict to defend their sectoral interests through micro-management

16 Men: Technopolis så endringer The end of the budget stagnation created the breathing space and slack in the organisation to allow innovation in policy instruments, and the beginnings of improved horizontal co-operation Technopolis anbefalte vesentlig større handlingsrom for Forskningsrådet Micro-management would be counter-productive General funds should be passed to RCN without earmarking

17 En av endringene: Forskningsfondet etablert i 1999 en sentral begrunnelse bak forskningsrådsreformen nettopp å styrke hensynet til helhet: Sektorprinsippets plass i offentlig finansiering av FoU medfører samtidig at mekanismer som virker i retning av helhet og på tvers, er svakere utviklet Det skjer i betydelig grad samordning på både forskningspolitisk og -strategisk nivå, men en finansiell mekanisme som primært skal tjene helheten, er fraværende (dette) forhindrer at potensialet fullt ut kan realiseres

18 Forskningsfondet (1999) Avkastningen skal fordeles av Norges forskningsråd Fondet åpnet for innovasjon gjennom utvikling av nye virkemidler SFF, Store program Fondets rolle er blitt mer begrenset

19 Hvordan har Forskningsrådet tatt utfordringen etter evalueringen? Nøkkelen ligger i å utnytte gevinsten av ett råd: Styrke helhet og samspill på tvers Utvikle den strategiske kompetansen Bedre kunnskapsgrunnlag Bedre internt samspill Bedre dialog med forskningsinstitusjonene

20 Forskningsrådet har utviklet helhetlige virkemidler Fri forskning/ uten tema Nasjonale satsinger Tematiske programmer Grunnforskning Infrastruktur Anvendt forskning Fremragendesentre Skatteincentiver

21 Store programmer gir handlingsrom Strategisk, langsiktig kunnskapsutvikling og innovasjon på nasjonalt prioriterte områder Koblingsarena: sektor-, aktør- og verdikjedeovergripende FUGE Funksjonell genomforskning NANOMAT Nanoteknologi og nye materialer HAVBRUK En næring i vekst RENERGI Fremtidens rene energisystem PETROMAKS Maksimal utnyttelse av petroleumsressursene NORKLIMA Klimaendringer og konsekvenser for Norge VERDIKT Kjernekompetanse og verdiskaping i IKT

22 forskning.nord Forskningsrådet sin nordområdestrategi Hovedgrep Finansiere forskning i og for nord, fortrinnsvis i etablerte aktiviteter i hele bredden av Forskningsrådets virksomhet

23 Et tverrgående strategiarbeid er etablert opp mot forskningsmeldingens målområder Globale utfordringer Bedre helse og helsetjenester Velferd og forskningsbasert profesjonsutøvelse Kunnskapsbasert næringsliv i hele landet Et velfungerende forskningssystem Høy kvalitet i forskningen Internasjonalisering av forskningen Effektiv utnyttelse av resultater og ressurser Næringsrelevant forskning på strategiske områder

24 Mål- og resultatstyring skal en styringsrelasjon i god balanse Alle departement skal gi tildelingsbrev ut fra felles en målstruktur Hovedintensjon: bedre samordning, færre føringer samt større frihet i valg av virkemidler målstruktur Vi er nå i pilotfasen: systemet skal bidra til mer synergi og merverdi i Forskningsrådets satsinger Utfordring: En felles struktur blir lett generell og vanskelig å tilpasse

25 Hvor er vi nå? Forskningsrådet har en løpende og konstruktiv dialog (formell og uformell) med 16 ulike departement Den strategiske rollen styrkes Forskningsrådet har en tett dialog med forskningsinstitusjonene Vil styrke den strategiske rollen Internasjonaliseringen krever landslag

26 Avslutning: Er Grøholtutvalgets ambisjon om å rydde mellom roller og nivåer realisert? Åpent for tolkninger Mange varianter mellom micro-management og tydeligere strategisk rolle Faglige tyngde og strategiske evne skaper handlingsrom Store satsinger, klimaforliket, nordområde, infrastruktur Kommunikativ og interaktiv modell Rammebetingelsene gjør fleksibilitet og nyskapingsevne til den største utfordringen