Presentasjonen. Norges forskningsråds virkemidler for innovasjon

Transkript

1 Norges forskningsråds virkemidler for innovasjon Storbykonferansen MareLife, Bergen 15. juni 2010 Lars Horn, avd.dir. Presentasjonen Forskningsrådet roller og oppgaver Aktuelle virkemidler Utviklingstrekk, internasjonalisering, regionalisering Rammebetingelser Arbeidsdeling Samspill 1

2 Forskningsrådets hovedroller Rådgiver om strategi Hvor, hvordan og hvor mye skal det satses? Finansiere der vi skaper merverdi Fremme kvalitet og internasjonalisering Bygge kompetanse Mobilisere næringsliv Bygge allianser Visjon I front for norsk forskning Gi merverdi ved å realisere forskning som aktørene hver for seg ikke kan realisere Gi råd forankret i styresystem og brede dialoger Sikre kvalitet gjennom nasjonale konkurransearenaer Følge opp nasjonale prioriteringer skape et nasjonalt koordinert prosjekt Internasjonalisering Spre resultater og sikre læring Forskningsrådet som endringsagent i forskningssystemet 2

3 Utgangspunktet Kunnskap blir viktigere Internasjonaliseringen forsterkes Forskningssystemet endres Industrien endres Norges forskningsråd Divisjon for vitenskap Adm.dir. Stab Divisjon for store satsinger Divisjon for innovasjon Divisjon for administrasjon 3

4 Rådet kanaliserer nær 30 prosent av offentlige midler til norsk forskning Hovedsaklig KD UoH Offentlige kilder Forskningsrådet Div. departementer m.m. Institutter Næringslivet Inntekter fordelt på departementer (2010) Utenriks Helse og omsorg Miljø Landbruk og mat Fiskeri og kyst Olje og energi div Totalt 7073 mill. kr. (inkl. adm) Administrasjon Kunnskap Fondet Næring og handel 4

5 Nøkkel til suksess Langsiktig satsing Olje og gass Havbruk Forskningsrådet helhetlige virkemidler Sentre for fremragende forskning SFF Fri grunnforskning FME Nasjonale satsinger Store programmer Handlingsrettede programmer Sentre for forskningsdrevet innovasjon SFI Grunnforskningsprogrammer Innovasjonsprogrammer Brukerstyrt innovasjonsarena SkatteFUNN 5

6 21 sentre for fremragende forskning (SFF) Kommunikasjonssystemer Skip og konstruksjoner til havs Hukommelsens biologi Geo-biosfære Klimaforskning Middelalderhistorie Petroleumsforskning Teoretisk kjemi Språk/lingvistikk Fiskefôr Den nordiske modellen Bevissthet Økologi Kreftforskning Immunregulering Biomedisin og IT Nevrovitenskap Matematikk Borgerkrig Fysikk/geologi Geologi og risiko Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI) Integrerte operasjoner i oljefelt Betonginnovasjon Medisinsk bildebehandling Havbruksteknologi Neste generasjons produksjonsteknikker Sikre og kosteffektive konstruksjoner Måleteknikk og sensorteknologi Telemedisin Bioaktive produkter fra marine arktiske miljø Neste generasjons søkeverktøy Naturgass prosesser og produkter Flerfasestrømning i petroleumsvirksomheten Moderne statistikk i tjenestesektoren Stamceller i kreftbehandling 6

7 Store programmer Strategisk, langsiktig kunnskapsutvikling Koblingsarena: sektor-, aktør- og verdikjedeovergripende FUGE Funksjonell genomforskning NANOMAT Nanoteknologi og nye materialer HAVBRUK En næring i vekst RENERGI Fremtidens rene energisystem PETROMAKS Maksimal utnyttelse av petroleumsressursene NORKLIMA Klimaendringer og konsekvenser for Norge VERDIKT Kjernekompetanse og verdiskaping i IKT HAVBRUK Fokus for neste periode Bærekraft Miljømessige og økologiske effekter av havbruk Dyrevelferd, rømming, lakselus Strategisk grunnforskning Brukerstyrt forskning Samfunnsfaglige og økonomiske forhold Internasjonalt samarbeid 7

8 HAVBRUK Nye utfordringer Biologisk og teknologisk tilpasning for å klare tøffere forhold og ekstremvær Eksponerte områder og Nordområdene Krever forskning og betydelig utviklingsinnsats Havet og kysten Generelt er økosystemforskning i sentrum Kunnskap som grunnlag for forvaltningsplanene Klimaendringer Bruk av hav- og kystområder Fiskeriteknologi Ansvarlig fiske HMS Turistfiske 8

9 Marine økosystemer Økosystempåvirkning Langtidsvirkninger petroleum Forvaltning og konfliktløsning Grunnlag for verdiskaping Metoder, modeller og teknologi Forskningssamarbeid nasjonalt og internasjonalt Matprogrammet Utvikle norsk matproduksjon slik at helse, kvalitet, etiske verdier, bærekraft og miljø blir godt ivaretatt Utnytte mulighet for god synergi mellom marine og landbruksbaserte næringer 9

10 Målgrupper og samarbeidspartnere Næringsliv og forvaltning FoU-miljøene for å realisere innovasjonspotensialet i programmet Innovasjon Norge Næringenes forskningsfond Flere programmer Natur og næring Skal utvikle kunnskap som - styrker innovasjon, lønnsomhet og markedsinnretning - støtter bærekraftig næringsutvikling og forvaltning innenfor naturbaserte næringer (fiskeri, havbruk, landbruk etc) Maroff Brukerstyrt program for maritim virksomhet og offshore operasjoner, inkl. fiskeflåte, havbruksinstallasjoner og transport av ferskfisk BIA Åpen konkurransearena for forskning i næringslivet SkatteFUNN Rettighetsbasert offentlig støtteordning for bedrifter som driver FoU-prosjekter gis som skattefradrag (20 %) 10

11 Internasjonalt samarbeid Nord Amerika (USA, Canada) - Helse, fôr, genomikk, hindre rømming India: Fiske- og dyrevaksiner Chile: Helse, genomikk, fôr Kina, Japan EUs rammeprogrammer ERA-nett EMIDA fiske og dyresykdommer ERASme, MariFish og SEAS-ERA EATiP European Aquaculture Technology and Innovation Platform EFTP European Fisheries Technology Platform JPI Healthy and Productive Seas and Oceans Forskningsrådets regionale virkemidler VRI Virkemidler for regional FoU og Innovasjon Regionale forskningsfond Regionale representanter Samarbeid med Innovasjon Norge og SIVA 11

12 Hvordan styrke forskningsinnsatsen? Offentlige bevilgninger ikke tilstrekkelig til å framskaffe nødvendig kunnskap fort nok Forvaltning Næringsutvikling Internasjonalisering Arbeidsdeling og finansiering Offentlige virkemidler Legge økt vekt på generisk forskning Legge økt vekt på forskning for bærekraftig næringsutvikling og forvaltning Bygge opp forskningssystemet 12

13 Aktører i de marine næringene ulike roller og forskningsengasjement Fiskere Oppdrettsselskaper Leverandørselskaper Fôr Teknologi og utstyr Vaksiner og medikamenter Foredling og distribusjon Stor variasjon i størrelse og FoU-engasjement Invitasjon til dialog med næringen Næringen bør ta en mer aktiv rolle Sterkere pådriver i å identifisere forskningsbehov Øke innsatsen innenfor forskning Større ansvar for egen/ grunnleggende forskning 13

14 Trender i forskningsmidler Strategisk grunnleggende forskning Bærekraft forskning Brukerstyrt anvendt forskning Forskningsrådets rolle Initiere samarbeid mellom forskning og næringsliv Skape merverdi gjennom konkurranse og kvalitetssikring Forvalte målrettede, helhetlige virkemidler for langsiktig, strategisk kunnskapsoppbygging Stimulere til internasjonalt FoU-samarbeid Utvikle internasjonalt attraktive forskningsmiljøer 14

15 En næring basert på kunnskap Norge har livskraftige og kompetente marine næringer, dyktige forskere og et godt forskningsapparat Forskningsrådet vil å bidra til næringens videre utvikling, nasjonalt og internasjonalt Vi ønsker en klarere dialog med næringen om kunnskapsbehov, arbeidsdeling og finansiering Takk for oppmerksomheten! 15