Åpningsinnlegg. Dialogmøte mellom statlige høgskoler og Forskningsrådet Arvid Hallén

Transkript

1 Åpningsinnlegg Dialogmøte mellom statlige høgskoler og Forskningsrådet Arvid Hallén

2 Total vekstramme 1. mrd. kroner Hovedprioriteringer 580 mill. kroner Øvrige prioriteringer 420 mill. kroner

3 Hovedprioriteringer Klimaendringer og sektorutfordringer Norge i bioøkonomien Flere aktive og sunne år Miljøteknologi Vitenskapelig utstyr og forskningsinfrastruktur

4 Klimaendringer og sektorutfordringer Samfunnsutfordringer: De globale klimaendringene som fører til at temperaturen stiger, vind- og nedbørsmønstre endres, havet stiger og hyppigheten av ras, flom og tørke øker. Målsetting: Større forståelse av klimasystemene og mer treffsikre klimatilpasningstiltak. Fag- og temaområder: Klimasystem, effekter av klimaendringer, tilpasningstiltak, politikk og rammebetingelser, samt sosiale og kulturelle forhold ved klimatilpasning. Virkemidler: Sentrale programmer er NORKLIMA, POLARFORSK, Romforskning, ny satsing på klima og samfunn i tillegg til rettede sektor-programmer. Forskningsmiljøer: UoH-sektoren og instituttsektoren. Målrettet innsats i nullvekst: 190 mill. kroner

5 Miljøteknologi Samfunnsutfordringer: De store energi- og miljøutfordringene. Målsetting: Utvikling av fornybare energiressurser, energieffektivisering og miljøvennlig teknologi. Fag og temaområder: Rettet mot områder der Norge har særlige fortrinn; energi, petroleum, maritim, prosessindustri og transport. Forskning i og for næringslivet, inkludert verifikasjon og demonstrasjonsprosjekter. Virkemidler: Sentrale aktiviteter er RENERGI, BIA, CLIMIT, PETROMAKS, DEMO2000, MAROFF, SMARTRANS. Forskningsmiljøer: Næringsliv og tekniskindustriell-instituttsektor, men også deler av UoH-sektor. Målrettet innsats i nullvekst: 540 mill. kroner

6 Norge i bioøkonomien Samfunnsutfordringer: Bærekraftig næringsutvikling, global utfordringer knyttet til mat, klimatilpasninger og avhengighet av fossil energi. Målsetting: Komplette kretsløp og bedre utnyttelse av all biomasse innenfor en bærekraftig næringsutvikling. Fag- og temaområder: Bioteknologi er selve navet i bioøkonomien. Aktuelle områder er IKT, helse, hav- og landbruk. Marin sektor vil bli prioritert. Virkemidler: HAVBRUKS og Havet og kysten, og de nye programmene BIOTEK2021 og BIONÆR (Bærekraftig verdiskaping i mat- og naturbaserte næringer) står sentralt. Andre viktige programmer er BIA og RENERGI. Forskningsmiljøer: Forslaget retter seg særlig mot primærnæringene, prosessindustrien, helsesektoren og instituttsektor. Målrettet innsats i nullvekst: 545 mill. kroner

7 Flere aktive og sunne år Samfunnsutfordringer: Konsekvensene av vekst i andel eldre: sykdommer som særlig rammer de eldste bedre organisering og effektivisering av helse-, omsorgs og velferdstjenestene behov for høy yrkesdeltakelse i alle aldersgrupper Målsetting: Bidra til mer effektive og bedre helse, omsorgs- og velferdstjenester. Fag og temaområder: Styrke samspillet mellom helsefaglig og samfunnsvitenskapelig forskning, Forskning knyttet til innovasjon i offentlig sektor og utvikling av velferdsteknologi. Virkemidler: Stort program Gode og effektive tjenester forskning og innovasjon for helse-, omsorgs- og velferdstjenestene Forskningsmiljøer: Mobilisere UoH-sektoren, instituttsektoren og foretakene til praksisnær forskning Målrettet innsats i nullvekst: 235 mill. kroner

8 Vitenskapelig utstyr og forskningsinfrastruktur Utfordringer: Sikre at norske forskningsmiljøer har oppdatert moderne vitenskapelig utstyr og at Norge har ressurser til å delta i store europeiske utstyrsinstallasjoner. Målsetting: Bidra til høy kvalitet, effektivitet og rekruttering til forskning, økt nasjonalt samarbeid og arbeidsdeling, og internasjonalt deltagelse gjennom ESFRI Roadmap. Fag- og temaområder: Prioritere forskningsinfrastruktur som kan bidra til de store forskningsog samfunnsutfordringene, blant annet innenfor helse, klima, miljø og energi. Virkemidler: Ordningen Nasjonal satsing på forskningsinfrastruktur og oppfølging av Nasjonalt veikart for forskningsinfrastruktur. Målrettet innsats i nullvekst: 335 mill. kroner

9 Hovedprioriteringer pr departement

10 Internasjonalisering Joint Programming Initiatives (JPI) (59 mill. kroner) Alzheimer og andre nevrodegenerative sykdommer Flere år, bedre liv potensial og utfordringer ved demografisk endring Trygg mat og helse Mikrobiell utfordring en voksende trussel mot menneskets helse Matproduksjon og effekten av klima Sunne og produktive sjøer og hav Sammenstilling av kunnskap om klima for Europa Kulturarven og globale endringer En ny utfordring for Europa Urbant Europa Globale utfordringer, lokale løsninger Ferskvannressursforvaltning for en verden i endring Joint Technology Initiative (JTI) (25 mill. kroner) EUROSTARS ENIAC ARTEMIS Institusjonelt samarbeid (10 mill. kroner) forsterke institusjonenes muligheter til å utvikle gode og langsiktige samarbeidsrelasjoner med ledende utenlandske forskningsmiljøer Stimuleringsordning for instituttenes økte deltagelse i EU-forskning (34 mill. kroner) Økt internasjonalisering i programmer og satsinger

11 Vekstforslag fordelt på departementer

12 Budsjettforslag fordelt på forskningsmeldingens målområder

13 Vekstforslag fordelt på virkemidler

14 Øvrige prioriteringer 420 mill. kroner Basisbevilgninger Internasjonalisering Brukerstyrt innovasjonsarena Fri prosjektstøtte Kommersialiseringstiltak Følgeforskning Utdanningsforskning Samfunnssikkerhet og risiko Kvinners deltagelse i forskning Kulturelle forutsetninger Øvrige satsinger på globale utfordringer Øvrig petroleumsforskning Øvrig helseforskning

15 Innspill til arbeidet med ny forskningsmelding

16 Seks sentrale områder i et innspill til ny forskningsmelding Fornye de tematiske satsingsområdene Et kunnskapsbasert næringsliv Innovasjon i offentlig sektor Internasjonalisering Kvalitet og kapasitet i forskningen Vekstmål og mekanismer for helhetlige prorioriteringer

17 Seks fokusområder Globale og nasjonale samfunnsog næringslivsutfordringer må møtes med tematiske satsingsområder Det må utvikles et mer kunnskapsbasert næringsliv Forsterket innsatsen for innovasjon i offentlig sektor Internasjonalisering av norsk forskning må videreføres En satsing på høy kvalitet og kapasitet i forskningen må fortsette Det er behov for tydelige finansieringsambisjoner og bedre mekanismer for helhetlige prioriteringer i forskningspolitikken Tema Tema Tema Tema Tema 1: 2: 3: 4: 5: Klimaendringer og klimatilpasninger Ressursforvaltning og næringsutvikling Energi og miljøteknologi Helse og velferd Utdanning, kompetanse og kulturell kapasitet Styrke kunnskapsbasen for næringslivet Videreutvikle rettighetsbaserte ordninger Tydeligere inn i forskningspolitikken Systematisk kunnskapsutvikling mot sektoren Satsing for å møte den demografiske utviklingen Forskningsbaserte profesjonsutøvelse styrkes Utnytte offentlig innkjøp for innovasjon Bred internasjonal deltakelse, men styrket på prioriterte områder Felleseuropeiske satsinger og programmer Institusjonelt samarbeid Styrke rollen som global partner Utenlandske bedrifters forskning til Norge Utnytte forskningspotensiale blant de ansatte Utvikle systemer for å ta vare på talentene Gå inn i «midlertidighetsproblemet» Større selvstendighet gjennom tilstrekkelig handlingsrom Styrket deltagelse i nasjonale innsatsområder Langsiktige statlige finansieringsambisjoner gjennom et konkret vekstmål. Videreutvikle den sektorovergripende finansieringen Et sterkere koordinerende forskningsråd

18 Forskningsmeldingens målbilde Globale utfordringer Velferd og forskningsbasert profesjonsutøvelse Bedre helse og helsetjenester Næringsrelevant forskning på strategiske områder Kunnskapsbasert næringsliv i hele landet Et velfungerende forskningssystem Høy kvalitet i forskningen Internasjonalisering av forskningen Effektiv utnyttelse av resultater og ressurser

19 Fem temaområder Tema 1: Klimaendringer og klimatilpasninger Tema 2: Ressursforvaltning og næringsutvikling Tema 3: Fornybar energi, petroleum og miljøteknologi Tema 4: Bedre helse og velferd Tema 5: Utdanning, kompetanse og kulturell kapasitet Klimasystemet og klimaendringer Effekter av og samfunnets tilpasning til klimaendringer Rammebetingelser, virkemidler og klimapolitikk Polarområdene Globale klimautfordringer Bærekraftig fiskeri, havbruk og utnyttelse av marine ressurser Bærekraftig land- og skogbruk og utnyttelse av biologiske ressurser Utvikling av blågrønne verdikjeder og næringsliv Matsikkerhet og trygg og sunn mat Miljøvennlig utvinning og utnyttelse av mineralressurser Sikre biologisk mangfold og fungerende økosystemer Redusere utslipp og spredning av miljøgifter Generisk teknologiutvikling for bærekraftig forvaltning og næringsutvikling Utvikling av petroleumsressurser og -teknologi Utvikling av fornybare energiressurser og -teknologi Løsninger for CO2-fangst og lagring Energipolitikk og virkemidler Global og regional energisikkerhet og utvikling Energieffektivisering i bygg og industri Miljøvennlig transport og effektive transportsystemer Teknologi for redusert miljøpåvirkning Mer miljøvennlig maritim sektor Utvikling av generisk teknologi for energi- og miljøformål Bekjempelse av ulikhet i helse globalt og nasjonalt Forebygging og behandling av somatiske og psykiske folkesykdommer Helse-, omsorgs- og velferdstjenester som møter de demografiske endringene Utvikling og bruk av velferdsteknologi, medisinsk teknologi, biomedisinske og farmasøytiske produkter og tjenester Bærekraftig velferdssamfunn Et sunt, inkluderende og velfungerende arbeidsliv Utdanning og kompetanse som basis for sosial integrasjon og verdiskaping Kulturelle og samfunnsmessige forutsetninger for samfunnsutvikling og for innovasjon Kulturelt mangfold og digitale medier Regionale perspektiver på samfunns- og næringsutvikling Globale samfunnsendringer og internasjonal politikk Samfunnssikkerhet og sårbarhet

20 Forskningsrådets nye internasjonale strategi Kristin Danielsen 3-4/11/

21 Globale utfordringer og globale innovasjonsnettverk betyr et taktskifte Mer internasjonalt samarbeid Økt mobilitet - forskere rekrutteres i et internasjonalt arbeidsmarked. Økt internasjonal finansiering

22 MÅL for internasjonalt forskningssamarbeid: bidra til å møte globale utfordringer bidra til økt kvalitet og kapasitet i norsk forskning sikre Norge tilgang til internasjonal kunnskapsproduksjon styrke næringslivets konkurranseevne fremme Norge som ledende forsknings- og innovasjonsnasjon på utvalgte områder

23 Dette er en strategi for hvordan Forskningsrådet skal løse sine oppgaver for å oppnå økt internasjonalisering av norsk forskning. Den dreier seg om hvordan Forskningsrådet kan stimulere og støtte opp om forskernes internasjonale samarbeid, samarbeide med og støtte opp om institusjonene og bedriftenes internasjonale strategier, bidra til realisering av Regjeringens og departementenes internasjonaliseringsmål...og den dreier seg om hvordan Forskningsrådet selv skal samarbeide internasjonalt.

24 Hovedgrep I «Alle Forskningsrådets satsinger programmer, de frie arenaene, særskilte satsinger, institusjonsrettede tiltak og andre former for støtte skal ha konkrete mål og planer for internasjonalt samarbeid»

25 Hovedgrep II «Forskningsrådet vil arbeide for at Norge deltar i felles programmer på tvers av landegrenser når dette er viktig for å møte felles utfordringer eller for å styrke norsk forskning og kunnskapsbasert næringsliv.»

26 Hovedgrep III «Forskningsrådet vil utvikle økonomiske virkemidler for å støtte etablering av langsiktig institusjonelt samarbeid mellom norske institusjoner og tilsvarende institusjoner i andre land»

27 Hovedgrep IV «Forskningsrådet vil videreføre og styrke stimuleringstiltak for å gjøre norske forskere, bedrifter og forskningsinstitusjoner til aktive deltakere på de internasjonale samarbeids- og konkurransearenaene.»

28 Hovedgrep V «Forskningsrådet vil styrke vektleggingen av internasjonalt samarbeid og mobilitet i egen søknadsbehandling»