Har Norge en forskningsstrategi? Hva betyr EU? Adm.direktør Arvid Hallén

Transkript

1 Har Norge en forskningsstrategi? Hva betyr EU? Adm.direktør Arvid Hallén

2 Vi dilter ikke etter EU, men samarbeidet betyr stadig mer for norsk forskning Disposisjon Hva er norske prioriteringer? Hva er EU s prioriteringer? Hvordan sammenfaller disse? Hvor omfattende er forskningssamarbeidet i EU? Et tydeligere samspill mellom det nasjonale nivået og EU Hva er gevinstene ved internasjonalt samarbeid

3 Hva er våre strategiske spørsmål? Satser vi nok og får vi høy nok kvalitet Forskningsinnsatsen må øke og forskningskvaliteten må bli bedre Satser vi riktig Det må satses riktig for samfunn og næringsliv Bruker vi ressursene effektivt? Forsknings-systemets struktur, samvirke og internasjonale deltakelse må videreutvikles Utnytter vi resultatene Forskningens resultater må komme til anvendelse og nytte for næringsliv, forvaltning og samfunn

4 Regjeringen og Stortinget setter hovedprioriteringene for norsk forskning INTERNASJONALISERING GRUNNFORSKNING (med vekt på realfag og kvalitet) FORSKNINGSBASERT NYSKAPING OG INNOVASJON

5 De nasjonale satsingsområdene følges opp av Forskningsrådet Tematiske prioriteringer Energi og miljø PETROMAKS Teknologiske prioriteringer IKT Nye materialer nanoteknologi Bioteknologi RENERGI Hav NORKLIMA VERDIKT NANOMAT HAVBRUK Mat Havet og kysten CLIMIT Matprogrammet Helseprogrammer FUGE Helse Velferd og samfunnsutfordringer Fornyelse av offentlig sektor

6 Nytt målbilde i siste forskningsmelding målbilde Globale utfordringer Velferd og forskningsbasert profesjonsutøvelse Næringsrelevant forskning på strategiske områder Bedre helse og helsetjenester Kunnskapsbasert næringsliv i hele landet Et velfungerende forskningssystem Høy kvalitet i forskningen Internasjonalisering av forskningen Effektiv utnyttelse av resultater og ressurser

7 Prioriteringene i EU s rammeprogram Totalt EU-budsjett: 50 milliarder euro Capasities: Infrastruktur etc People: Rekruttering Ideas: EUs fremragende forskning Cooperation: Tematiske programmer

8 EUs tematiske programmer 36 milliarder euro Cooperation: Sikkerhet Romvirksomhet Samfunns og humaniora Transport Miljø, klima Energi Helse Mat fiskeri og bioteknologi IKT Nanovitenskap etc.

9 Det er stort sammenfall mellom prioriteringene? Betydelig sammenfall - mange av de norske prioriteringene finner gjenklang i EUprioriteringene En fellesnevner for hva Europa ønsker Landene (inkl Norge) er med i prosessen virker som en strategisk samarbeidsarena Norge har også egne prioriteringer Disse uttrykkes gjennom særskilte satsinger, f.eks. petroleumsforskning, eller gjennom bilateralt samarbeid. Vi kan styrke grensesnittet mellom EUs prioriteringer og norske Vi kan få til en bedre integrasjon av Forskningsrådets programmidler der hvor det er relevant.

10 Hvordan treffer 7. rammeprogram? Norges tilslag i de tematiske programmene: Ca 230 mill. Euro= 1,9 mrd kroner Sikkerhet Romvirksomhet Samfunns og humaniora Transport Miljø, klima Helse Sikkerhet Romvirksomhet Samfunns og humaniora Mat fiskeri og bioteknologi Transport Miljø, klima IKT Energi Helse Mat fiskeri og bioteknologi IKT Energi Nanovitenskap etc. Nanovitenskap etc.

11 Vi konkurrerer godt i EU's rammeprogram på energi- og miljøfeltet (suksess-rate) Energi: Nr 3 Miljø: Nr 4 Helse: Nr 9 Romfart: Nr 10 Transport:Nr 10 Hum-sam:Nr 10

12 Hvor stort volum har EU-forskningen? Norge: 23 mrd EU-forskning EUs 7. rammeprogram: ca 25 % av strategisk styrte midler i Europa En viktig konkurransearena Forskningsrådets midler Midler direkte til forskningsinstitusjonene

13 EUs 7. rammeprogram Norsk deltakelse per sektor Andre UoH-sektoren Bedrifter Instituttsektoren Kilde; Ecorda (EU-Kommisjonen)

14 Evaluering av norsk deltakelse i 6. rammeprogram Deltakelsen klart vellykket 5000 norske forskere deltar 18% er phd-studenter Gir godt utbytte for norsk forskning Bidrar vesentlig til internasjonalisering Forskerne bedømmer prosjektene som vellykket Særlig mht utvikling av nettverk 38% av bedriftene venter økonomisk gevinst EU-prosjektene inn i nye områder som er viktige for fremtidig innovasjon Blitt mer internasjonalt orientert og samarbeidsorientert

15 Hva betyr EU-samarbeidet? Norske forskere deltar i et omfattende programsamarbeid En nyttig konkurransearena og en svært viktig nettverksdimensjon Gir tilgang til forskningsresultater og kompetanse som er mangedoblet gjennom antall partnere i hvert prosjekt. I ERA prosessen deltar vi på andre områder ESFRI/infrastruktur Fellesprogrammer som Seas and Oceans.

16 Neste fase må innebære et tydeligere samspill mellom nasjonalt nivå og EU-nivå Det er signalene nasjonalt Det er signalene fra EU

17 Evaluation Report: New concerns and dilemmas Effective coordination of research between the Member State and EU levels JTIs are developing, but subject of complaints Slender evidence on Article 185 and Joint Programming Low success rates in many areas of FP7 EU-12 success rates distinctly lower than for the EU-15 Time to Grant needs further management attention More attention needed to achieve real impact

18 Evaluation Report: Directions for reform Focus on Grand Challenges climate change, competitiveness, an ageing population, energy supply Proper balance between research and innovation - better encompass education in research policy Integration of research policies at national and EU levels requires new thinking Look afresh at the international dimension of the FP Improve connections between the main performers of research in universities and research and technology organisations (RTOs), and industry (especially SMEs)

19 «Regjeringa vil arbeide for ei styrkt norsk deltaking i siste del av det sjuande rammeprogrammet, det vil seie perioden Det er særleg viktig at aktivitetane i dei nasjonale forskingsprogramma og i rammeprogrammet blir sette meir i samanheng. Noregs forskingsråd må derfor føre vidare og styrkje arbeidet sitt for å integrere deltaking i rammeprogrammet i heile verksemda i Forskingsrådet.» Frå St prp 1, KD,

20 Et European Research Area - en visjon for europeisk forskning

21 Målet er ett felles forskningsområde: ERA Andre EU programmer og initiativ EUs rammeprogram A deadline of 2014 should be set for delivering the European Research Area COM(2010)546-Innovation Union Europeiske organisasjoner Andre europeiske initiativ? 8 RP

22 Fem handlingsområder for å utvikle European Research Area Better careers and more mobility European Partnership for Researchers Joint Programming Initiative Research Infrastructure Knowledge Sharing International Cooperation

23 JPI - Felles programmer - Møte de store samfunnsutfordringene - Status for norsk deltakelse Felleseuropeiske programsatsinger - Joint Programming Initiatives (JPI) Departement med hovedansvar Status for deltakelse Pilot JPI som er igang: Alzheimer og andre nevrodegenerative sykdommer HOD Aktiv i MB Tre JPI som er under etablering: Landbruk, matproduksjon og klimaendring LMD Aktiv i MB Kulturarven og globale endringer En ny MD På vei inn i MB utfordring for Europa Mat og helse, forebygging av livsstilsykdommer HOD Aktiv i MB Seks JPI som er under forberedelse: Sammenstilling av kunnskap om klima for Europa MD På vei inn i MB Vannressursforvaltning for en verden i endring MD Observatør Urbant Europa Globale utfordringer, lokale MD Observatør løsninger Sunne og produktive sjøer og hav FKD (Norge leder) Aktiv Mikrobiell utfordring en voksende trussel mot menneskets helse Flere år, bedre liv potensial og utfordringer ved demografisk endring HOD AD På vei inn i MB Observatør

24 En ny strategisk mulighet åpner seg EU-finansiering Nasjonal finansiering

25 En ny strategisk mulighet åpner seg EU-finansiering Joint programme initiatives (JPI) Eksempel, Oceans: Healthy and Productive Seas and Oceans Nasjonal finansiering

26 Dilter vi etter EU? Nei, men det er også relevant å spille sammen med EU Absorpsjonsevne Muligheter for økt samspill mellom EU-finansiering og nasjonal finansiering Økte muligheter for å utvikle supplerende samarbeidsformer Og det hele inngår i en bredere internasjonal strategi

27 MÅL for internasjonalt forskningssamarbeid: bidra til å møte globale utfordringer bidra til økt kvalitet og kapasitet i norsk forskning sikre Norge tilgang til internasjonal kunnskapsproduksjon styrke næringslivets konkurranseevne fremme Norge som ledende forsknings- og innovasjonsnasjon på utvalgte områder

28 Hovedgrep I «Alle Forskningsrådets satsinger programmer, de frie arenaene, særskilte satsinger, institusjonsrettede tiltak og andre former for støtte skal ha konkrete mål og planer for internasjonalt samarbeid»

29 Hovedgrep II «Forskningsrådet vil arbeide for at Norge deltar i felles programmer på tvers av landegrenser når dette er viktig for å møte felles utfordringer eller for å styrke norsk forskning og kunnskapsbasert næringsliv.»

30 Hovedgrep III «Forskningsrådet vil utvikle økonomiske virkemidler for å støtte etablering av langsiktig institusjonelt samarbeid mellom norske institusjoner og tilsvarende institusjoner i andre land»

31 Hovedgrep IV «Forskningsrådet vil videreføre og styrke stimuleringstiltak for å gjøre norske forskere, bedrifter og forskningsinstitusjoner til aktive deltakere på de internasjonale samarbeids- og konkurranse-arenaene.»

32 Hovedgrep V «Forskningsrådet vil styrke vektleggingen av internasjonalt samarbeid og mobilitet i egen søknadsbehandling»