Oppgave høgskolestudiet i Interaksjonsdesign

Transkript

1 Oppgave høgskolestudiet i Interaksjonsdesign Redesign av Trygg Trafikk Studieprogramkode: Interaksjon Studentnummer: og Eksamensoppgave: Redesign av Trygg Trafikk Innleveringsdato: Studiested: Institutt for grafiske medier (IGM) Høgskolen i Gjøvik 1

2 Innholdsfortegnelse Sammendrag... 3 Innledning... 3 Strategisk fase og analysefasen... 4 Prosessen ved redesign av tryggtrafikk.no Konseptutvikling og testing... 4 Utforming av personas... 4 Kortsortering... 4 Innholdsanalyse... 5 Mobile first... 5 Idégenerering og konseptskisser Prototyping og brukertesting Innholdsstrategi og søkemotoroptimalisering Grafisk design og innholdsproduksjon... 7 Grafisk design... 7 Innholdsproduksjon Teknisk utvikling... 7 Valg av løsning... 7 Redesignprosessen av TT... 8 Trygg Trafikk i sosiale medier Struktur ved hjelp av kortsortering Prototyping og testing Redesign av forsiden Redesign av siden barn i bil Bilstolrådgiveren Veien videre

3 Sammendrag Trygg Trafikk (heretter kalt TT) har som mål å styrke merkevaren ved å bidra til å gi barn og ungdom en trafikksikker oppvekst være ledende informasjonskanal om trafikksikker adferd sette trafikksikkerhet på dagsorden (Strand og Thorsen 2012a:4) Målene nås ved å lage et nytt nettsted med tydelig fokus på de viktigste brukeroppgavene gi brukerne enkle verktøy for å løse sine brukeroppgaver strukturere og forbedre trafikkopplæring for barn og unge lage tydelige og innbydende inngang til statistikk og rapporter forenkle og prioritere innhold søkemotortoptimalisere kjernesider forbedre brukervennlighet i navigasjon og tjenester I sin digitale strategi har TT og Netlife Research i tillegg utarbeidet tre prinsipper for det nye nettstedet 1. Nettsidene skal bygges rundt temasider 2. Alt skal samles på ett nettsted 3. Andre kanaler skal bygge opp rundt nettstedet (Strand og Thorsen 2012a:10-11) Innledning Trygg Trafikk har p.t. et fragmentert digitalt landskap med en rekke målgruppebaserte nettsteder. Det er ingen helhetlig brukeropplevelse og mange tekniske løsninger. Prosjektgruppen besto av to interaksjonsdesignere med erfaring fra innhold, digital forretningsutvikling og grafisk design. Gruppen har i snitt hatt to møter per uke utover kommunikasjon på telefon og Facebook. Begge interaksjonsdesignerne har vært involvert i alle prosjektets faser. 3

4 Strategisk fase og analysefasen Trygg Trafikk har allerede utarbeidet en digital strategi i samarbeid med Netlife Research. (Strand og Thorsen 2012a) Analysefasen har som formål å undersøke tjenestens eksisterende brukere, hvordan tjenesten benyttes og tjenestens potensiale. (Saffer 2010:74) I denne fasen ble det i følge Strand og Thorsen (2012a) foretatt intervjuer med ansatte i TT og representanter for målgruppene Customer Carewords-undersøkelse som avdekket brukernes toppoppgaver gjennomgang av dagens statistikk og innhold workshoper med TT Prosessen ved redesign av tryggtrafikk.no Den digitale strategien bygger i stor grad på funn gjort i user research. Med det legger TT opp til en brukerorientert design som identifiserer brukerne, deres mål og hvordan løsningen kan hjelpe dem med å nå målene (Saffer 2010:33). Hovedprinsippet er å sette brukeren i sentrum. Larry Tesler mener denne måten å designe på vil styrke kvaliteten av leveransene fordi brukertesting og kunnskapene rundt brukerne er i fokus. (Saffer 2010:117) For å realisere sin digitale strategi bør TT gå gjennom følgende faser: 1. Konseptutvikling og testing Utforming av personas Intervjuene fra analysefasen gir underlag for å lage brukerprofiler kalt personas. (Hamnes 2012:49) Personas er fiktive representanter for en målgruppe, som brukes for å forstå brukernes behov, atferd, ønsker og brukssammenhenger. I designprosessen kan de brukes til kontinuerlig evaluering, og som veiledning når det skal tas beslutninger om prioriteringer av innhold (vedlegg 4). (Dan Saffer 2010:109) Kortsortering I en kortsortering bør det brukes minst 3-5 testbrukere fra målgruppen(e). Dette er en utmerket teknikk for å sortere og strukturere innhold, avdekke felles mønster i 4

5 forhold til kategorisering og navigering hos potensielle brukere. (Unger og Chandler 2012: ) (Anonym 2009) Med TTs mange målgrupper og utallige temaer om trafikksikkerhet, vil en kortsortering bidra til logisk struktur og navigasjon for alle brukere. Ved å la brukere fra forskjellige målgrupper utføre øvelsen sammen, vil man kunne finne deres felles plattform og få med seg verdifulle diskusjoner underveis. Innholdsanalyse En innholdsanalyse er en vurdering av hvor relevant innholdet på en side er i forhold til brukerbehovet. (Dahlen og Rønjum 2012:90) Ved å analysere innholdet kan TT ta stilling til om en side eller innhold bør a) forbedres, b) beholdes som den er eller c) slettes. Mobile first Luke Wroblewski mener designprosessen bør starte på mobilen. Mindre skjermstørrelse gir strengere fokus og klarere prioriteringer i løsningen. Det blir naturlig å ta høyde for mobilens egenskaper (som GPS, oppringing og kamera) i designprosessen. (Luke Wroblewski, Mobile First 2011:44) Idégenerering og konseptskisser I følge Heltne (2009) forutsetter den kreative prosessen å kunne la tankene løpe fritt og eksplorering av flere ideer. Adaptive Paths "6-up & 1-up"-teknikk er et verktøy som raskt genererer en rekke tilnærminger og ideer. 6-up er raske skisser som tvinger deg til å utforske flere ideer. Disse ideene blir senere videreført til én detaljert skisse som viser interaksjon og innhold med fokus på konkrete brukerbehov en 1-up. (Strandskogen og Lyngnes 2012:75) (Unger og Chandler 2012:242) 2. Prototyping og brukertesting Prototyping er en effektiv metode for å avdekke utfordringer og dårlig brukervennlighet. Unger og Chandler (2012) mener prototyping gjør det mulig å oppnå god brukskvalitet i løsningen ved å aktivt involvere brukerne gjennom hele prosessen. Valg av metode bør gjenspeile tiden prosjektet har til rådighet, tilgjengelig utstyr og brukernes tekniske bakgrunn. Lo-fidelity prototyper, som 5

6 papp- og papirprototyper, er fleksibelt og rimelig, og ligner lite på den ferdige løsningen. Brukt på et tidlig stadium kan teknikken avdekke designrelaterte utfordringer, uten at endringer medfører høye kostnader og ressursbruk. (Unger og Chandler 2012: ) High-fidelity prototyper er klikkbare prototyper som kan være laget i programmer som Axure og Balsamiq, eller kodet i HTML spennet er stort. Teknikken gir brukeren et mer realistisk bilde av løsningen, som eksakt navigasjon, interaksjon og design. Én ulempe kan være at designen oppfattes som ferdig, noe som igjen kan føre til tilbakemeldinger på design fremfor funksjonalitet. (Unger og Chandler 2012: ) (Strandskogen og Lyngnes 2012:24) Det er viktig å brukerteste prototypene. En brukertest gir kunnskap om løsningens brukskvalitet. Resultatet er kvalitative data som gir grunnlag for forbedring av brukervennligheten. Brukertester bør gjenneomføres på et tidlig stadium og kontinuelig gjennom prosessen. (Kuniavsky 2003) Det vil være hensiktsmessig for TT å først lage lo-fridelity prototyper og teste disse. For å kunne gjøre dette hyppig, uten at det medfører store kostnader, kan det være et alternativ å gjøre geriljatester i tillegg til eventuelle brukertester. Geriljatester er spontane tester som utføres når det er mangel på dedikerte folk, tid og budsjett. (Toftøy-Andersen og Wold 2011:129) Resultatene fra testene vil danne grunnlaget for en high-fidelity prototype, som brukertestes under mer ordnede forhold, gjerne i lab. En klassisk brukertest bør utføres med 3-4 testpersoner per runde fremfor én stor brukertest med 8-12 personer. Statistisk sett avdekkes det sjeldent flere feil etter femte testperson. (Toftøy-Andersen og Wold 2011:61-62) 3. Innholdsstrategi og søkemotoroptimalisering For å lage relevant innhold med fokus på brukerbehovet og TTs forretningsstrategi, bør det å lage en innholdsstrategi ved hjelp av Are Hallands kjernemodell. (Dahlen og Rønjum 2012:85) I prinsipp 3 for TTs nye nettsted heter det at andre kanaler skal bygge opp rundt nettstedet. Blant annet nevnes Google som én av de viktige veiene inn. Dette 6

7 bekreftes av tilbakemeldinger fra brukere, både i kortsorteringsøvelsen som er gjennomført (vedlegg 3) og brukertest av lo-fidelity prototypen (vedlegg 14) Nettstedets kjernesider bør derfor søkemotoroptimaliseres for å være synlige der brukerne søker informasjon. Man kan optimalisere en kjerneside ved å bruke triggerord og relevant innhold. Dette bidrar også til å møte brukernes forventninger. Søk og konvertering er to ulike ting, men de må samarbeide for å oppnå ønsket resultat. (Bergslien 2012) Ranking av sider på Google påvirkes også av faktorer som en ryddig kildekode, en logisk og beskrivende nettadresse og at andre nettsteder av betydning lenker til siden. 4. Grafisk design og innholdsproduksjon Grafisk design En grafisk designer ivaretar TTs visuelle identitet ved å oversette informasjon, kvaliteter og verdier til noe visuelt. Grafisk design er med på å forenkle, prioritere og tilgjengeliggjøre innholdet. (Foss 2013:26-29) Innholdsproduksjon Brukerne besøker nettstedet på grunn av innholdet. Dalen og Rønjum (2012) mener innholdsfokus fra første dag er en forutsetning for god design og riktige teknologiske valg. Som Dalen og Rønjum (2012) skriver, handler ikke innholdet først og fremst om kvalitet, men om mål og prioriteringer til hvorfor innholdet skal publiseres. Innholdskvalitet handler om en forståelig, prioritert og skannbar tekst som gir ulike salgsargumenter og handlingsdrivere. (Rønjum 2013:44) 5. Teknisk utvikling Valg av løsning Det er viktig at løsningen er tilgjengelig for alle, uavhengig av om brukerne besøker nettstedet fra desktop, mobil eller nettbrett. TTs digitale strategi sier at løsningen skal tilpasse seg ulike skjermstørrelser, kalt repsonsiv design. Ethan Marcotte (2011) skriver: Responsiv design gir muligheten til å designe fullt ut for nettets iboende fleksibilitet. Med responsiv design kan innholdet tilpasses og prioriteres ut fra skjermstørrelsen. Dette er et kostnadseffektivt 7

8 alternativ som ivaretar TTs ønske om en mindre teknisk og redaksjonelt vedlikehold. (Rundberg 2012) Tilgjengelighet for alle betyr også tilgjengelighet for brukere med nedsatte funksjonsevner. Tilstrekkelig kontrast i farger og tekst vil tilrettelegge for fargeblinde og svaksynte. Det bør også være mulig å navigere på nettstedet ved hjelp av tastatur eller skjermleser. (Bergem 2011:43,59) Det bør tas stilling til om nettstedet skal tilby innhold på flere språk (i hovedsak engelsk), egne valg som forstørrer skrift eller forsterker kontrasten. Uten tilgang til TTs webstatistikk mangler grunnlaget for å komme med en anbefaling. Redesignprosessen av TT TT har flere målgruppebaserte nettsteder, og ett av TTs prinsipper for redesign er å samle disse i én portal dersom det lar seg gjøre. Analysefasen avdekket at samme innhold ofte er relevant for flere av målgruppene, og at det i dag eksisterer mye duplisert innhold. Dette medfører unødvendig bruk av forvaltningsressurser og kan være en kilde til feilinformasjon (Strand og Thorsen 2012a). Konseptene som ble skissert er basert på dette prinsippet. Konsepter som ble testet i idéfasen (vedlegg 5) 1. Mer fokus på journalister og politikere Ved å gi infografikk for pressemeldinger, statistikker og lignende topp prioritet på forsiden gjøres informasjonen tilgjengelig og innbydende for målgruppene. Nyheter og aktuelle saker spiller en mer sentral rolle på nettstedet og spres via sosiale medier. Konseptet underbygger følgende mål: a. Påvirke befolkningen til å bruke sikkerhetsutstyr og ta riktige valg i trafikken b. Tilby oppdaterte fakta og tall om ulykker og risikoer i trafikken c. Kommentere og følge opp dagsaktuelle saker d. Skape debatt om trafikksikkerhetstiltak og bidra til større aksept og forståelse for nødvendige tiltak 8

9 2. Søk viktigste navigasjonsmetode Et konsept nesten uten menyer som krever et godt internsøk, da brukerne får forslag til treff mens de skriver i søkefeltet. Konseptet dreier seg om nettstedets funksjonalitet og kan støtte oppunder et hvilket som helst av TTs mål. 3. Ungdomsportalen Trygg Trafikk med fokus på unge menn Ved å løfte opp temaer, spill og øvelser for ungdom kan TT gjøre et forsøk på å kommunisere med en utsatt målgruppe som i dag er vanskelig å nå. Konseptet må gi målgruppen merverdi gjennom nettstedets samspill med sosiale medier. Konseptet underbygger følgende mål: a. Skape oppmerksomhet rundt unggdom og trafikk b. Lære barn og unge om trafikksikkerhet gjennom å tilby gode undervisningsopplegg tilpasset læreplaner og alderstrinn 4. Fokus på å løse toppoppgaver ved hjelp av rådgivende funksjonalitet Innholdet prioriteres etter hva brukerne er på jakt etter, brukerorientert design, og enkle steg-for-steg-løsninger tilbys der det er mye/kompleks informasjon å forholde seg til. Konseptet underbygger følgende mål: a. Gi foreldre råd og veiledning om trafikkopplæring b. Lære barn og unge om trafikksikkerhet gjennom å tilby gode undervisningsopplegg tilpasset læreplaner og alderstrinn c. Gi råd og anbefalinger om sentrale temaer d. Påvirke befolkningen til å bruke sikkerhetsutstyr og ta riktige valg i trafikken På dagens nettsted er det informasjonsoverlast og mangel på prioriteringer. Blant annet står mye av informasjonen i oppramsede artikler, hvilket krever at brukeren aktivt går inn og leser lange tekster. På grunnlag av dette, og at TT selv har definert foreldre som sin viktigste målgruppe, ble konsept 4 valgt. For å nå TTs mål om å sette trafikksikkerhet på dagsorden og være en ledende informasjonskanal om trafikker adferd, ble det besluttet å også implementere deler av konsept 1. 9

10 Prosjektets hovedfokus har vært å lage enklere rådgivning rundt sikring av barn i bil, da dette både favner TTs viktigste målgruppe og er den oppgaven aller flest kommer til nettstedet for å løse. (Strand og Thorsen 2012a:5) (Strand og Thorsen 2012b:21) I Customer Carewords-undersøkelsen som er gjennomført, er brukeroppgavene ikke egentlig oppgaver. De er temaer, som for eksempel Barnas Trafikklubb. Det er umulig å designe en løsning på et tema, og toppoppgavene fra user researchfasen blir dermed for vage. Det vil dermed være fornuftig å gjennomføre en ny undersøkelse med konkrete brukeroppgaver. (Strand og Thorsen 2012b) På tross av dette ble det tatt en beslutning om å hjelpe foreldre med valg av bilstol, med utgangspunkt i brukerhistorien for denne målgruppen. (Strand og Thorsen 2012b:31) Trygg Trafikk i sosiale medier Prinsipp 3 for redesign av TTs nettsider er å la andre kanaler bygge opp rundt nettstedet. TTs kontoer på Twitter og Facebook skal skape oppmerksomhet rundt saker som er viktige og dagsaktuelle, samt knytte kontakter med de som bryr seg om trafikksikkerhet. (Strand og Thorsen 2012a:12-13) I møte med TT ble det avdekket at nettstedet til Jentenes Trafikkaksjon, jentenes.no, har lite dialog med sine brukere. Kristin Øyen fra TT har inntrykk av at det i hovedsak er ansatte i TT som selv publiserer, kommenterer og liker alle innleggene. I følge statistikk fra SSB er målgruppen, jenter år, aktive på Facebook. (Aalen 2013:25) Siden funksjonaliteten også på dagens nettsted i stor grad er basert på sosialt engasjement, vil aksjonen miste lite ved å flytte sin aktivitet til dette sosiale mediet. Sannsynligheten for at aktiviteten vil øke er stor når TT møter målgruppen der de allerede er. Facebook vil med andre ord bidra til at aksjonens budskap sprer seg i større grad. På tryggtrafikk.no beholdes kun én side om Jentenes Trafikkaksjon som viser siste innlegg, forteller hva aksjonen er, presenterer ambassadørene og gir nye brukere mulighet til å bli ambassadører. Ambassadørene bør kunne skrive nye innlegg fra 10

11 Facebook (for eksempel ved hjelp av iframe), og slippe å gå til TTs nettsider (vedlegg 2). Struktur ved hjelp av kortsortering I kortsorteringen grupperte testpersonene temaer i kategorier, som la grunnlaget for nettstedets struktur og menypunkter (vedlegg 3). Prototyping og testing I første skissefase ble 6-up & 1-up -teknikken og mobile first -prinsippet tatt i bruk (vedlegg 6-8). Skissene ble videreført til desktopskisser (vedlegg 11-12) Etter møtet med Kristin Øyen i TT, var oppfatningen at ikke alle bilstoler kan brukes i alle bilmerker/-modeller. Med utgangspunkt i dette ble det skissert en rådgiver som ga en anbefaling ut ifra barnets vekt og brukerens bil (vedlegg 10). Et telefonintervju med kontaktpersonen for temaet barn i bil førte til en endring i denne løsningen. Intervjuet avdekker at bilstoltypene og råd ved kjøp er mer sentrale behov for brukerne, og at de fleste bilstoler passer de fleste biler (vedlegg 9 og 14) Lo-fidelity-prototypene gjennomgikk deretter en rekke geriljatester, før det ble gjennomført en brukertest med tre testpersoner (vedlegg 13-14). Resultatet av brukertesten førte til en endelig prototype på papir, som deretter ble gjort digital i Axure (high-fidelity). Det ble laget én prototype for desktop med forsiden, kjernesiden sikre barn i bil og en rådgiver for valg av bilstol. I tillegg ble det laget en prototype av rådgiveren for mobil for å vise hvordan løsningen vil fungere responsivt (vedlegg 16-17) Prototypen for desktop ble satt opp med 12-kolonners grid. 12 kolonner er ideelt fordi det kan deles på både to, tre og fire. (Vinh og Boulton 2007) En eye-trackingstudie viser at toppjusterte ledetekster gir best lesbarhet. Tilgjengelige hjelpetekster, prioriterte handlingsdrivere og innskrivningsfelt som illustrerer innholdet er ivaretatt i interaksjonsdesignen. Websikre fonter, linjeavstand, god kontrast mellom skrift og bakgrunn, sammen med et fornuftig 11

12 sett av skriftstørrelser til overskrifter, underoverskrifter, brødtekst og lenker, ville dannet grunnlaget for fase 5; grafisk design. (Strandskogen og Lyngnes 2012) Prosjektet har tatt hensyn til prinsippene, men hatt hovedfokus på interaksjonsdesign og brukervennlighet. Grafisk design er ikke vektlagt. Følgende interaksjonsprinsipper er fulgt i utforming av prototypen: Knappene følger i stor grad kovensjonen for hvordan knapper på nett ser ut Klikkbare elementer har hover-effekt, hvilket gir en forventning om interaksjon Det er laget en bilstolrådgiver, som er en flow Knapper og elementer er store og plasser etter nærhetsprinsippet (Fitts lov) Mulighet for deling på Twitter, Facebook og e-post, samt mulighet til å gi tilbakemelding om hvorvidt innholdet på en side var nyttig, bidrar til social proof (Unger og Chandler 2012: ) Redesign av forsiden På forsiden er innganger til toppoppgavene for den viktigste målgruppen, samt toppoppgavene som går på tvers av alle målgrupper, prioritert. I møte med TT kom det frem at de ønsker færre henvendelser, så det er gitt plass for innganger til aktuelle sider, som for eksempel kan brukes til sesongbetonte temaer. Dersom det ikke publiseres innhold på disse plassene, vil resten av innholdet rykke oppover. Feltene kan prioriteres lenger ned på små flater, som mobil. Mennesker er visuelle vesener, og de fleste prosesserer informasjon basert på hva de ser. (McCue 2013). Pressen og politikerne er støttespillere når det kommer til TTs mål om å sette trafikksikkerhet på dagsorden, men på grunn av sosiale medier kan hvem som helst i prinsippet bidra til å skape blest rundt trafikksikkerhet. Infografikken på forsiden bygger opp under dette målet, og presenterer tall og fakta på en enkel, visuell måte for alle brukere. Det bør lages retningslinjer for bruk av infografikk, slik at den taler til folk flest. En tommelfingerregel bør være at tall må være enkle å forstå, og ikke så store at de mister sin verdi for brukeren. 12

13 En global meny med alle temaer gir brukeren tilgang til hele nettstedet. På sider med mer innhold enn forsiden, vil brukeren også finne denne menyen i bunnen av siden. Redesign av barn i bil Siden er mer en temaside enn en kjerneside, men på grunn av vag formulering av toppoppgavene, får den i dette prosjektet status som kjerneside. Navnet er endret til sikre barn i bil da dette sier mer konkret hva siden handler om. Frasen vil treffe både de som søker barn i bil og de som søker sikre barn i bil på Google (vedlegg 15), som er en viktig vei inn til siden. Den opprinnelige siden er skrevet om etter Ove Dalens kriterier (2012:97). På denne siden finner brukeren informasjon om kjøp, montering og bruk av bilstol. Ordet bilstol er valgt ut fra hva som er mest søkt (vedlegg 15). Siden tar for seg hva loven sier og hva TT anbefaler, i tillegg til å gi råd og informasjon som er viktig for brukeren å ta hensyn til. Det er lenket videre for de som ønsker mer informasjon om temaene. I møte med TT ble det avdekket at de ønsker færre henvendelser via nett. Som et svar på dette er muligheten for å kontakte TT flyttet ned på siden, hvilket øker sjansen for at brukeren leter etter svar i innholdet før han/hun eventuelt tar kontakt. Call to action på denne siden leder til en rådgiver som forteller hva slags bilstol barnet bør ha. Bilstolrådgiveren Fordi det var krevende å sette seg inn i hva slags bilstol som var riktig for barn i forskjellige vektklasser, er det laget en rådgiver som guider brukeren frem til kjøp. Siden de forskjellige vektklassene overlapper hverandre er det ikke hensiktsmessig å informere om disse på forskjellige sider. I rådgiveren kan brukeren lese om flere vektklasser samtidig og enkelt sammenligne for å finne ut hva som er best for barnet. TT anbefaler ikke å kjøpe bilstol på nett. Løsningen for å finne nærmeste forhandler lar TT til en viss grad påvirke kjøpsprosessen. I brukertester og 13

14 intervju med TT kom det frem at brukerne er svært interessert i å få tips og råd ved kjøp (vedlegg 9 og 14). Flere av brukerne i user research-aktivitetene etterlyste mulighet for å se tester av bilstoler, for eksempel fra Forbrukerrådet. TT ønsker ikke å tilgjengeliggjøre dette, men bør vurdere å gi brukerne det de vil ha (fordi de finner det uansett). Alternativt bør de begrunne sin skepsis til slike tester (vedlegg 9 og 14). Som en del av konseptet kan TT vurdere å lage flere interaksjonsløsninger i tråd med sine mål. Eksempler på dette kan være: En varslingsløsning som gir veiledning rundt trafikksikkerhet knyttet opp mot barnets alder, rettet mot foreldre En løsning på mobil med øvelser foreldre og barn kan gjøre sammen i trafikken, for å lære barnet om trafikk I forbindelse med dette dukket spørsmålet Barnas Trafikklubb opp. Klubben gir i dag liten verdi for foreldre, barn og pedagoger. Kristin Øyen fra TT kalte klubben utdatert og fortalte om drastiske fall i medlemsmassen. TT bør ta stilling til hvorvidt klubben er klar for nedleggelse. En varslingstjeneste som nevnt over vil være et langt bedre alternativ. Spillene og øvelsene som i dag ligger under trafikklubbens egen portal, og nettspillet RealLifeAuto, kan med fordel plasseres sammen med lignende innhold på tryggtrafikk.no dersom dette skal videreføres. Veien videre Det anbefales at TT brukertester den digitale prototypen for å: finne ut om riktige triggerord er valgt finne ut om innholdet er forståelig generelt avdekke eventuelle mangler/utfordringer kunne gjøre justeringer før det lages en prototype som omfatter en større del av nettstedet Iterativt arbeid, som betyr å teste nærmest mulig ferdig resultat, vil avdekke behov for endring i designen og/eller malverket. På den måten vil grafisk design stå oppreist etter møtet med reelt innhold. (Dalen og Rønjum 2012: ) 14

15 Litteraturliste Bøker Dalen, Ole og Rønjum, Eirik Hafver Slik lykkes du endelig med innhold på nett. Fagbokforlaget Vigmostand & Bjørke AS. Kuniavsky, Sharp Observing the User Experience: A Practitioner`s Guide to User Research. 1 utg. Morgan Kaufmann. Marcotte, Ethan Responsive web design. A Book Apart. Saffer, Dan Designing for interaction. Second edition. New Riders. Toftøy-Andersen, Eli og Wold, Jon Gunnar Praktisk brukertesting. Cappelen Damm AS Unger, Russ og Chandler, Carolyn A project guide to UX design. New Riders. Wroblewski, Luke Mobile first. A book apart. PDF Aalen, Ida Sosiale medier. [pdf] Oslo: IGM/Netlife Research Bergem, Ragnar Mogård HTML & CSS Bli kjent med byggematerialene. [pdf] Oslo: IGM/Netlife Research Foss, Thord Veseth Grafisk design for interaksjonsdesignere del 2. [pdf] Oslo: IGM/Netlife Research Hamnes, Kari User research. [pdf] Oslo: IGM/Netlife Research Strand, Marie Solum og Thorsen, Kjell-Morten Bratsberg. 2012a. Trygg Trafikk Digital strategi. [pdf] Oslo: Trygg Trafikk/Netlife Research Strand, Marie Solum og Thorsen, Kjell-Morten Bratsberg. 2012b. Trygg Trafikk Digital strategi med toppoppgaver. [pdf] Oslo: Trygg Trafikk/Netlife Research Strandskogen, Nikolai og Lyngnes, Martha IGM Prototyping 2. samling. [pdf] Oslo: IGM/Netlife Research Rønjum, Eirik Hafver Innholdsstrategi IGM [pdf] Oslo: IGM/Netlife Research 15

16 Nettartikler Anonym Kortsorting. (nedlastet ) Bergslien, Bjørn Synlighet på Google for enhver pris? Tilgjengelig fra URL: (nedlastet ) Heltne, Veronica Fra idé til designskisse - 3 steg for å komme i gang. Tilgjengelig fra URL: steg-for-a-komme-igang. (nedlastet ) McCue, TJ Why Infographics Rule. Tilgjengelig URL: (nedlastet ) Rundberg, Audun Denne våren skal du kle deg i responsiv design. Tilgjengelig URL: (nedlastet ) Vinh, Khoi og Boulton, Mark Grids are good. Tilgjengelig URL: (nedlastet ) 16