rr. '-\l i*:" #r,,r,i'

Transkript

1 ,s rr. '-\l i*:" P" #r,,r,i'

2 R/NG OSS OG BE OM q2-katalogen!

3 'G:$RO&HAN Nr 2nai1992 UTCITI AV NORSK FOTBALL-TRDNERFORENING Redaklor: ARNFINN INGJERD Sloyledsa Ulsleinvik (a).11866(pt Anno$.r: NFI'administrarjo.e. KJELLJORGENSEN, Kadoheien 21, 3531 Krokuciva L der: ANDERS F,IEGRI, Tronvilvn., 5,1, 1500 MOSS, ^),275t 71(pr) Nestleder: SVEIN MR SICDRNES FirkeEarden CRANLI 1X621295(Jn) Tilirklede.: EINARSICMUNDSTAD, Wilh, Wilhelnens vei l0 c, 1347 Hosle 02'185693(a),249083(pt Okonomil d r: RUNE TITLEST D Vallhauvn 3b. l,l 12 SOFIEMYR 028? a6 l7(.), (pr) ERIK RUTHFORD PEDERSEN (pr) l,vae:eli LANDSEM, Knkerudvn. 50, l4?3 SkArer, l8 98 (po 2.va :JARL TORSKE, H,eavn. 24, 6600 SUNNDAL, lpt) INNHOLD PRAKTISK MENTAL TRENING ASSISTENTTRENERENS ROLLE s.8. MIN OVETSE s.6 s.ll REKRUTTERINGS.ARBEIDET OG LANGTIDS- SVTNGNINGER s.12 Av Tore Hagh oe Dae Gterdal LIV LAGA FOR TOPPFOTBALL I DISTRIKTENE? -S,15. TRENING-EN LIVSSTIL s.l5. SLIK DRILLO SER DET s.17 O ROSENBORG- MODELLEN s.18 O SPILLEREN DEN SENTRALE RESSURS -s.20 a OVELSER FOR GODT PASNINGSSPIL - s.22 TRENERLISTEN s.23 HVORDAN UTVIKLE DEN TAKTISKE DELEN AV PASNINGSSPILLET? s.25 SLIK TRENAR EGI s.26 SLIK TRENAR EG II 5.27 FOTBALL OG JUS: Skalt veiledning for trenere s.28 e" Fotballog utdanning Mange av vere yngre, talendulle spillere har bede vilje og evne dl A ulvikle sitt ralen!. Mulighetene for de beste spillerne dl A bi bedre, erstorr enn noen gang. Rammebelingchene er bedre og det er storre aksept for toppidrett enn tidligere. GUNNAR MARTIN KJENNER, Dok 880 Scnlrun,0l04 (\lo I 02-33?700 JOAR HOIF SPORTSERVICE Stronsvn. 80, 2010 STROMMEN 'nt: F x: scnd6 NFTsadninislhjon FORSIDE: ENDELIC SERIESTARTI Coran Sorlolh i Rosnbo (t,h.) os lnevc Boe i vikinger isane i&ren. Foto: Srin Esnq AdrMvncn. TRY(THOS: VIKETRYKK AS, 6065 ULSTEINVIK UTGIVELSESPLAN 1992: Nf.3: nlnsnist urgis 10.9 Nr.4.: mansnntl0l l, urgis ACEM FOR "FOTB LL-TRENEREN" Dannart: Slen Axelsen. DFfS Sv rig : Ccrt PcRson, SFI Men talentene onsker storl sett ikke a ofre egen utdanning til fordel for en eventuell kortvarig fotball,karrier. Ogbra erdet. De slorste talentene vil ha orden pe fivet sit pd flere arenaer. De tue arene pa videregaende skole er viktige for senere veivalg og de er krev nde. A trene fotball I 0-12 okter pr. uke biir vanskelig ner en santidig vil ha gode karaktere.. Der ef det viktig for fotballidretten e finne fram til nod ller som kan forene uldanning og fotbal. I dag er det mange ulike lokale varianter, mer eller m;ndre vellykkede. For at vi skal fa "nasjonale" modeller, bor dette vereen sak for NFF sentralt A ta opp hoyl nive i A skape egne gymnaser, sihlte "fotball-gymnas,,, ef vaoskeligere i en lagidrett, men modellen fra Molde hvor eievene i Toppidretlsklassen tar de to siste Arene over tre ir og fotball er en del av undervisningen, kunne vere noe e ulvikle videre. ISSN

4 Kjrere trenerkollega! I skrirc d? sttnd er det snart senestai. Det et harc lint\s Wn son gi sdr Jor t.rietqillet et igang. Vi jobber atle hanlt awr la g fll ned n Jothercne stilhrc og lag betl nulig li serieslutl Hrardan er det ned din egen lorbercdelse aborctseltet igangl Hat dl tutt deg nak titl lil d h)gge deg seb opp fitbk ag ne talt A tuk de Like s]/et situasjonel som Iett oppstit gjenno kanttesangen! h tiiafieredt A.Aa'scpb, hwrundre ined og natsans! Et tijofierca pdnfurstare hverandrc utad, os ta di:'kusjonen innad! Jeg hat wd Ierc MLedninget Npkt hehoret Jor A h godt rcre pa seg sclr og sine trenerko eger. Det d st)rke og s),ttligglorc den kallegialiek Mn er en at de 3 arbetdt. ag answnonfide e N.F.T. et opptau at, et lot neg en liaitert appgawt i rletu'arct. Sannen er i tterk\ ou alle trcnoe til lar eller siden JoLe at han/hun skit hell alehe, helt ute rel kaklen at stqel. Dette er to tga gsp nkkr son tilsiet sanhou og antanke lor htetantue. Kallegialikt rentringer /evekl fra andrc nedlennff av Jotbaltlaniliet ag mpekt et Uen nedpddhat eratsntns. M6 tc med N. F. F.'s tae ko nite. N.l.T. hat avhaldt et neget pasitii note nel renefianiie i fafiundet. Det er viktig al d( ulike fasinstanser kan sanarbeide. MdLet j0 lelrs Jor hesge paner. T.K. er a swn apptalt d, i kktkiorc ndlgruppene best nulig til de ulike inp lstillak. Fot o$ i N.F.T. er rlel selvsag oes tiklig at Ja!:W i nhau pa tarc inpul:tiltak pa:set he n\li:1 aweft\ nell etfuingshakgrunn, tnterclse, kanpdunr? at< arbeidsawade fat de san skal delta lot al utbylet skal hli aplinnll Santug et (let agta det?nkclte mdlen's re til d ta del i de tiltak forcninsenamnsercrsansj nafruppeninrlrc hon yen hai ass. N.F.T.fkkIulLstatelralo LndeL\faskohiit!. Dettr (r uo(l ballan A tancdnat senerci dr hdpcr d Jd tsrand er note ned N.f.l. \ nle stlre, tat t noen fn! adninbtrasjone. Det er tiktis a natkedsfure as selse lasnannen sd olte sotn hlulis. Den kantelan?, t'tkti ssbak. grunn og int 'ikt i nange fotballrckterk tena san en ltenet siltet inne ned 4kr d ha letrl aijtaffctj,t al.naal rcotnott'\ u'1d ^dtd"t. S dnnfi eid m ed krc ts bdd e ne. Jeg loler at ktalitet og ikke nin\t kw1 tilet i inpulsirksanheten rundt i de Like IotbaLlkretsene ikke et tilstrckkelig.leg wl et trcnokannie er igang ned,/e tiltik solt farhapcntligtis ril gi ringt)i*nihger tiltlarge ttenen'. Jegfolt'r at N.f.T., e te sentralteller gj?mont rcuio ale trenerjueninget bot tu ltate lel i rlen inpulsirkvnhet son er,rt nolwndis fonttsdnins far A ensasjerc os skolerc trcnere fi Ltike ni t rundt ankrtus i varl griigrcntlte lend. (hgantierintot ar dette laler kg nd gd net gietlnon tu like krd\q atj her er det nf udord nark. N.l.T. har enstot oppgave i d etahbrc sunafiei(ltpdkn( i krctsuptamtene. En elb 10 inpulstiltak fot krctsens tretzrc pl sesang et allfot ie. Et1 inpllsti ak pl ndnel bor wre?1 rcalinisk ndl Iar bade IairaLlkrctsenp as N.F.t. i Y*es-etikk N.F.T. nd lielpc N.F.l. i arbeidet netl d opp ptiotitprc harne ag ungtla strotuo\ ttatu!. Delle hat agsi nd rctiu^nbr k d gtare. Det er iktig djd gehot lor og.t'd na*d at tknr'rc tl et visst uklanrtugrnifi ikke gdr eltet pengene, ne at den Jbthalfaglig( tltt'antrink er den avgatende dtitkraft i Mlg at trcncrjabb. Lr det strengtatt notlrcntlig d dnetle lann l trenet pd 5. div. ni,a e er larcr( ime wklenfatl)alol? Kln ikke et Nr stilete ijellesskdp lta snrctjottreninge e. Delte kan gi okte rctglrter til barne at ngdansjotba en idisst klubberc..santidig u det iktig og nodv.nllg n oke nk glen ar inpulstiltak son c gasjercr trenere i barne. ag uttgtlonshtba en. Utgiller il eu.rutdunti"g san et otltotdig far Romerike - Aktivitetsplan 1992 Sondag 24. mai: Sted: Fagerborg Hotctl, L;llestfom Tid:kl Tema: LSK'S irener har Ijotl.Slik organiserer jeg spillcft,rs innsats." Diskuion: Stikkord: - lasbygging - enkelrspillerc - spillemonsl,er Kamp: kl , tuiscn LSK - Trornso Fredag3l.juli: Stcd: Ar.isen Stadion Tid:Kl Ylanp: LSK - Manch$ter United Etter kampen hyggctr.lbr RIl-s medlem, mer 0n/folge). Sondag 20.sept.: Stcd: Fagcrborg Hotell, Lillesffom Tid:Kl Tema: LSKI trcncr llar Hofi: "SlikspilerLSK." Diskusjon: Stikkord spill rutvikling enkellrpillere - BgullrLK Krmp: Kl , ArA5en LSK- Miondalen Alsmotc i RlrT. Ir-agseninar. Sted og rid avgjorsr senere. Hyggelreff lor RFTt medlemmcr (m,/lolse). Sgr-Trondelag -Aktivitetsplan 1992 Torsdae 14. mai kl i Rosenbores klubbhus. Hcr vil!,siotempeurene Sigbjorn Hammer ogwilhelm Stoltz a for tcmaet: Folbalskader - Behandling og torebygging. De vi1 ogsi prcscntere Roscnborg k lir ikken hlor de begge har si( arbeid. Torsdag 11. juoi kl i og ved Rosenborgsklubbhus. Hcr vil B.iom Han, sen og Ola tsl,c Rise ta for seg tenact: Keeperlrening. Hc. vildet bliei praktisk okt pi lrc ingsfeltet lil Rosenborg. Elrerpi vildet blisamling iklubbhuselhvor det lil bligilt anledning til sporsmal og s,tmtale Sxmling i lbrbindelse mcd Rosenborgs E-cLrp-knmp. I Icf er ikke endclig dato beslcmt. Aktuelle datocr onsdae dcn 16. seplcmbcr euer onsdag dcn 30.septembcr. Det planleggcs cnda 2 samlingcr ior hosten -92. Vidcrc undersokes del om dcl er muliga fa til cn iolballfxglig tur lil lcks. Trskland Iil hoslen.

5 G] NA GJOR VI NOE POSTITM SAMMEN! Vi retter opp v6r foreningsokonomi KjrereNFT-Medlem og kommer pi offensiven allerede i dr! HVORDAN? VI GJENNOMFORER ET INTERNT MEDLEMSLOfT ent l. og 2. gev.: Stereoanlegg HI-FI d kr. 5000,- 3. og 4. gev.: Farge-TV 20" dkr. 4390, gev.: Feriereiser ekr. 3500, gev.: Reise-TV 14" e kr. 300, l13.gev.: Nyttskmpelodd 20,- I l3 gevinster verdt: kr ,- Tillan solsr Iodd e kr. 2-, * Du betaler inn kf.204- til NFTstraks du har mottattloddene. or- brev i mai. og er med I t'ekningen a\ en glalt,rudrelur lil ho\len. + Sammen er vi sterke og d tre skal vi klarel + Lotleriet skal vare avsluttet innen 15. iuni d.a. *EDINNSATS FYLT AV MORAL OG ENGASJEMENT FOR NORSK FoTBALLTRENERFoRENING -VAR FoRENING. Hostens trenertur NFT-mediemmerinviteres hostens trcne(ur med DUES SPORTSREISER dl London rned bl. a. VMkval. kanpt ENGLAND-NORGE. PROGRAM: Tirsdag 13.10: Avgang Fornebu Innsjekking L kl. horell ilordonsentrum. Ser Norges trening. Muligens U-karnp England-Norge. Onsdag l4.l0:klubbesok fonniddag. England-Norg pa Wembley. Torsdag og fredag 16.10: Klubbesok Iardag og sondag 18.10: LIGA- KAMP Mandag 1g.l0Ankoinst Fornebu I 1.00 PRIS: kr ,- inkl. reise Oslo-London, holell m/frokosl i 6 dager, all busstranspofi. Utgift r til billetler kornmer i tillegg. Faglig rrbeid, analyser og diskusjoner innger i programmet. Faglig ledelse NFT. Pdnedins tl DUES SPOR TSREISTR in e (se vellksteskiv). NB! Begre :et dnla pldsser. Kjell Jorgensen (bilde) er Fotball-trenercns nye annonsekonsulenl. Sanmen med Joaf Hofi skal han tilby annonseplass til akluelle leverandorer innen lotball-idretten. Jorgensen tre{tes pa telefon TRENERTREFF DAC: 3.junikl STED: Norgesldrettshoyskole,Audiloriet,Odo PROGRAM: a) Hvor stor grad av fl ksibiliret eller variasjoner i den oftensive spillerstilslrarcgi bor en ha? INNLEDER: LandslagssjefEgil Oisen. * Debatl b)landslagslcdelsen orienlereromspilleopplegg c) Info. fra styret. d) Nofge - Scodand. Ulleval kl (evt.20.00). SEMINAR Kr.75,- for medl. Kr. 150,-for ikke nedl PRIS: Billettertil karnpen kr.80,- (sti), I80, og220,-. PAMELDING: Inner ril NFT m/betaling til kodro v,/joar HofT- Sporlservice. Idrettens Hus, Slromsvn. 80, 2010 Strommen Tli.: Fax: NFT's trenertretr1992 ** Jenresluttspill Elverom m. tren neminar. Malgruppe: trenere som er i sluflspillet og NFf-medlenmer. Tema: * Hvilke krav bor stilles til dagens talenrsp;llere forjenre.? * Hvilke momenter bor priorireres i pivirkningen? + Sentralemonenterijobbe medforjenle-kwp rc. faglig 1n\!ar. Nl-l-.amarbcrd med N FT. Mcr Informa\jon senere imai. ** 5-l1.08 Nordisk Mesrerskap c- 16, Sandeford. Malgrupp : Trenere somjobberned utvikling av ald rsbeslemte spillere. Tema: Hva kreves av talentene pa dette nivli? * Analyse av kampene m. diskusjon. * NFF orienterer om sin. talentutviklingsarbeid. Faglig ansvar: NFF i samarbeid ned NFT. Mcr informasjon kommer senere I mar.." Norge - S verige.jubrle u msl,arn p. I ltevel fag,emrnar ** VM-kval. Norge - Holland, Ulleval. Fagseminar_ Tcma: Kampanatyse. ** lc.l0. VM-kval. England - Norge, Wernbtey. ** Arsmote. Fagseminar. Cupfinale.

6 Praktisk mental trening En nrite i heve spillemes toleranseterskel for l6perne, skytt re, alpinist r, men ni ogsi lag som fysisk og psykisk shess. hendballandslaget for herrer og TIK isltockey for i I de senere irene har vi sett at idrettsuiovere stadig nevneno tr. Ladetverc sagtmeden gang- detftmes har blitt mer opptatt av syslernatisk e trene opp en rnange varianter og tilnermingsmater, Jeg har festet mental beredskap f1 konkurransene. Spesielt er dette meg ved en netode - den paktiske mentale utbredt blant individuelle idrettsutgvere bl.a. skovte- tteninsen. Av Vidar Davidsen Trening vil si at den er slstemagk og mlbettet. Menbl vil si at jeg onsker n pavi*e spilemes anker og derned valg i stressihrasjoner som rgien gir utslas i orsket handling/adferd. Praklisk vil si at spileme rne forholde segtl virkew stressituasjotter og d folels ne de ala opplever. Tanken tlak er at det er lettere, forholde seg til og lere av selvopplevde sltuasjoner enn leoretiske. Kort fonalt gfu metoden ut Pe at man i treningen legger inn stressituasjon r ay fysisk ogleller pbykiskarakter. Grunnen er at om man i fotballsammen_ heng regner med A opptre i stressituasjoner (flere desto hoyere nive) se me ogsl spilleme trene under lignende forhold. Kamplik-/modelhening Noen dager for en viktig kamp dennomgrr Denne treningsformetr har nok de fleste de kampdagens program til ninste delalj. trenere ben]'ttet, men sams'nligvis tilfeldig Man $Ar opp, spiser, reiser, trener etc pd og liie s,stematrsk og meketiel D\s. at man sar ne mate som kampdag n. lager treningen se fik en kampsltuasjon som Gjennom a heve spenningsniviet trening ved,,4 hgo' stressituasjoner for spil- mulig. Man ben'tler konkunanser, handicap, br}ter rutiner i forbindel$ med trening, dommer litt feil, osv. for e heve Det blir rnan rineligvis ikke sa bra til om bme sa vil utrygge $tuasjoner bli til trrgge. spi emes spenningsnive. Det heb ger ut pe det skal vere trygt og godt pa og rundt e hge en pcykisk ramme rundt treningen treningene. I forhold dl e innfore mer som svarer til de forholdene kampene skal,.]ltryegheb' pa treningene b@r man vere foreg, under. spilleme skal prove sd vanercnde forhold sodr mulig slik at de ikke blir denne fieningen kan vare s\ rt kodsentra- svart noye med mengde og progresjon fordi ovenaske! og fobt],net i konsenlrasjonen sjonskrevende og toff En overdocering kan om det som er riktig i kanpsinusjonen. derfor let ge ut over smilel humorct og til Dvs. at man giennom trening b' ger opp slutt motivasjonen. en lreningst redstap for a takb stressituasjoner i forbindelse m d kampene Et som i egentrenfug. Hva trener vi pe? Hvor- Bevicslgioring star svet sentralt her eksempel pa dette er det rbsiske ishockoylaget som for \4\4 treoer under ho)'lalerbrak bevisst pe om man skal oppni re$rltater. for gior vi det? Dette me spilleme vere som minner om de pipekonsertene de regner med A fe ul]der VM. Det tysk fotbal- nere, ledere) som initerer seg over eller Hvor ofte har vi ikke setto spilere (og tre. landslaget er ogse kjent for sin grundighet. mjster beherskelsen v d en dofimeravglo- -Konisjen 4 Knut (Asa), siet Espen Hof! til sin lagkanerat. Shk stoue kan vere avgjorende i gilte situasjonel (Foto: Lbbeth Michebeq Akershus Roneika Blad)

7 rclse som ger en i mot. Eller initasjonen, syndebukkletingen og ldeftinge ner bussen er for sen, malerialforvalteren har glemt korterm de almktot hotellot son er dirlig, maten er ikke som forvent t o6v. Jeg har sett utalige slike situasjoner odelegge for enkeltipilere og lrg fordi matr ikke er god nok dl e takb disse tingene pga. manglende teningsb r dskap og bevistgioring av hva son skjer. Det hele kan kokes ned til fglgende? l. De tingenejeg kan giore noe med - de giorjeg noe med. 2. De tingenejeg ikke kan gore noe med - de dropper jeg og sparer energi og konsentasjon til kampen. Dette er banall, men likefullt uhye vanskelig e euerleve om man ikke er b lisst. Hversondagservisp lere, trenere og ledere som gior seg selv dtuligere fordi de bruker alt for mye energi Fi initasjon og aggresjon i situadoner de strengtalt ikke kan gjore no med. I de mest ekstreme tilfellene kan vi s spill re og trenere som bruker en stor d l av de 90 minutlene vi spiler til irliurjon over en,dirlig" donmer. Hvor god og rasjonelt tenkende er treneren da? Hvor mange s kunder og minutter mister spiller n muligheter i kampen pea. da ig Pe deue ornredet er vi langt fta profesjg nelle og det blir vi ikke for vi s,stematisk begynner A rene p.i disse situasjonene og dn bevgt vare reakjoner og adferd. I forlengelsen av detle se kan det vere rodvendig e tene viljen. For a Ia til det me man ofte ty til ektreme situasjoner av bede ${isk og pykisk karakter. En rekke undefokelser viser at uventede vanskeligheter som krever en rask b slutning og viljeinnsats fra utovemesidq $i vil han/hun utvikle en mer positiv holdning til vanskeligheter. I folballsammenheng ser vi uventede hendelser lelt bryler ned spillemes vilje og motivasjon. Vilj troniqen kan legges inn som,6me dry?po pe nkeltr ningen eller i form av prodok som f.ek. 2-5 dagels san inger. Alpinlandslag t gjorde det son et uforb redt klatrekurs itor sonmer i Erne fl A khke konstuktit't og offensivt i kritiske situatjoner er en,kfg egentkap. Her Romsdalshom. l if Borch tok med det ilfuslre wd Tore Kalkstad, StronneL (Foto: Lbbelh MichelseL Akershus Romerikes svenske ishockeylandslaget i villnarka for Blan) noen Ar siden, og man benllter elementer $tte navn pi og se sammonheng ne med de beredskap bede pe det tsiske og det p6ykiske plan og den krever etterarbei(yopp av dette i ledertreningskurs og i forsvaret. folelsene de opplever under treningenq og S lv gjennofifone jeg et prosjekt med til situasjoner son ftetr*aler lignende folelser under kampene - ala er mitt svar utvil- Til slutl det er med den praktiske-men- folging. Stronmen i for vinter i Goteborg med en blanding av mange og tofre areningsokter og tale treningen som med andre treningsmomenter, Det tar tid for man ser r sultatjer -og siluasjoner med psykisk sftess. Sporsmekt Dei man er ute etter er A lere og akle som kommer umiddelban er orn man blil stress, uqgghel angst, initasjon, aggresjon, nir det gield r forandring av ailfefd sa er det bedre skiloper av i klatre i Romsdalshorn ja til og med sme(e pa en positiv mete. Ved en langvarig prosess og ikko noen metode eller om man blir b dre fotballspiller med e i kjenne Fi disso folelsene og den utryggh t for a oppna suksess pe kort sikt. Denne slresse Eaisk og psykisk en weekend i de skap r og ffi erfaring i al man kan giore treningen bor derfor sees pe som en del av Goteborg? Der og da og uten bevisstgioring dicse sitursjonene trygge - da bidrar dette til en helhedig treningspevirkning av d n og oppfolging viljeg si at det er tvilsomt. Da at den enkelte spiller og lag blir b dre enkelto spiller. Den bor derfor konme i blirsafi ingen kun et hyggelig rninne. Men, Denne type trening er ikke uten falkrup tilegg til og ikke ist det for annen trening. denom spilleme blir bevistgio4 lerer s g e per slik at den kever noye plantegging,

8 Assistenttrenerens rolle I min D-kurs oppgave valgte jeg e s pa assistenttrenerens rolle i norsk topps rie, (Norsk toppserie har jeg definert som 1. div. kvirmer og Tippeliga merm). Bakgnrnn for valg av tema er flere: For det forste tror jeg at man i framtiden er nodt til i vere flere trenere for i mote spillernes behov for individualisering og for det andre harjeg erfaringer med at det i dag er mange klubb r som sloser med ressurser (bide faglige og okonomiske) dersom man ansetter to tre. nere (ass.* hoved tener) uten at det pe forhend er klargtordt og definert hvilke arbeidsoppgaver oppgaver og myndighet den enkelte skal ha. 2) Hva er sentralt denom nan skal kunne inne med sto$l laglig komp tanse. Dessuten bor han/henne kjenne klubbens filos- utnltte en a-ss.trener best mulig? Dette gielder Mde innen klubben som helhet ofi og ut fra dette vite hva som keves- I og rundt a-laget i serdeleshet. titegg er det tradisjon lt seit hovedtrener For a b svare disse problernstillingene son har dettesb' samarbeid med assisl,ent sendte jeg ui separale sporreskjemaer til hovedtrenere og ass.lrenere i de akluelle R sulhtene foneler at hele 3?7d av klubbene. hovedhenerene ikke hadde innvirkning Resultater pa valg ay s n ass.trener, Ettenomjeg ikke kan presentere Jcg resultatene fra samtlige sporsmdl, harjeg vabt skal ikke spekulere om hvordan samarbeidet har fungert i disse kubbene, a la ned de spo$nriljeg mener eller om dene har hatr noen innvnkning pe er $nlrale. det sportslige resultalet da det vil bli lor Ansettels sprosedyre hypotetiskt. Jeg vil inidlertid tro ai Bakgrunnen for atjeg har vabt e ha Ined utgangspunktet for godl samarbeid og spolsmal som omfatter dette temaet er flere, sportslig resultat er storre dersom man slitr men hoved6rsaken er enkel. Dersom det per t bli <pedltleb, en a-qsistenl trener. Dette ikke giores en grundig og riktigjobb her, er kan vere cn person du overhodet ikke jeg av den oppfatning at det vil bli sven kjenner og vel no om. Folgelig ina b gge Av Trine Lise Andersen vanskefig e H utntttet a-ssistenttreneren b st bruke mye tid pa akkurat dette. Det motsane kan vere at man blir "pidrt(et,, en nuligl Med dette son ulganglpunkt haddejeg p non man har sterke negative meninge. f@lgende problernstillinger: Hvem vurderer orn, og som man vet for eks mp l har et helt 1) Kartlegging av ansetlelsespro$dyre, Etter min mening bor hovedtreneren annel nenneskesyn, forballfilosofi etc. DeF a$eidioppgaver og samarbeid melorn vere sentral i denne prose,ssen. Det bor som dette e. tilfelle trorjeg at de vil ha et topf6eriens hovedtrenere - ass.trenere i var hanlhenne som \urderer de ulike vanskelig utgangspunkt fo. a fi fil et godt $songen kndidaten. Dett fordi hovedtrener sitier samarbeid og derigiennorn klare e utnytte assrstenttrener best mulig. Ingvar Stadheiln ralgte sin assistent, Anders Fegi nen hele 37% av hoverltrenelene hadde ikkein flttehe pd nlg av sin a.lsi:tenurener. Utvelgelse Et annet sentalt tema er selve utvelgels n- Hvem er aktuelle kandidater og hvor- Ior? Hvilke kornpetrnse/egenskaper ligger lil grunn/bor ligge til grunn for ansettels n? 10 hovedtrenere hadde innvirkning pn an-settelsen av assistenttrener.he1e77,8% ^y hovedtrenerne har sagt at rcrfaring som spiller i klubben" var den avgjorende egenskapen. Denom a$istent irener har spilt i klubben (idligere kan det v re flere fordelaktige punkter ved dette: * Kjenner klubb ns filosofi * Kjenner spillemes iboend egenskaper * Kjenner til relasjonene klubbcn imellorn: TreneFlrder-Spiler * Kreativ i fofhold til nye momenter og altiviteter. Jeg rnener at de6om utnlttelsen skal bli best mulig bor man ans nen assist nt trener som har uql nde kompetanse/esenskaper i forhold tii hovedtrener.

9 Eksempelpdalassistenl-tenerikkeeramenrungs:AmelarsenOk:kndo"ts.ogEgilObenfo[gerRu ebrulselll Dette kan lerei Med dette som bakgrunn vil jeg fo6t * F,siske eg nskaper kommentere hele 4770 av mrlgruppens 15 PsykiskegeNkap r a$istent trenere ikke har klare definede Spill rutvikler oppgaver idnenfor laget/hubben. * Konniktl@s r Ut fia dette stiler jeg t stort sponmel om bruk av ressuser, bid okonomiske og Eks: fggtge i dise klubbene. Igien vil jeg anta hovedtener er autorit r og opplatt av nok en tendens pe hvor tifeldig mange slstemdrillin& Da bor ass.rcneren vare assislent trcnere aiteider. en god menneske behanaller og v8re Ulike oppgaver som er newt er folgende: opplatt av individuell spilleruwikling umlding av indiviluelle fe.digheter (44%) to av dlese hal ansvar for keeperire. ning. UMkling av forma{ion og samhandling (33%) to av disso har ansvar for kbeidsinstrukser som er klare ved ans ttelsen rekutt lagel Sisle t,?e oppgav er fessurstr dng (rysisk). Bakgrunnen for at jeg onsket e vite no om akkurat dette er atjeg tror de aller flesie Det bor ogsi nevnes at flere har kleset klubber slnder pe dette punktet. Jeg tror av pi flere altemativer noe jeg s'fts er altsi at arbeidsinstnrkser for assistent treneren er noe som ligger e,,flyted. Denom ver tilknlttet klubben i tilegg til A-laget. positi\,t. Det var kun en som hadde oppga- dett er tilfel vil det etter min mening fa I tillegg til ne\ate oppgaver kan ass.trener ha ansvar for oppfolging av skadete konsekvenser for hvodan man kan umyue asistentrcneren best mulig. spillere (oppfolging hos 4aioterapeu erc.) Km en ay dise hadde oppgavene klart Videre bor b gge trenernejobbe i tfan pa definerte for an-cettelsen var klar. Dette bor treningene, Med d t menes at ass. trener vere et alvorlig tankekorsl il*e f,1rn jobber m d srnegrupper etc. Viktig at ass.trener far hovedoppgaver og innimellom er den som setter igang ovelser Arb idsoppgaver Bakgrunnen for sporsmel som omfattet hvor begge tr nem ger rundt og veileder. detle temaet s,,nes epenbart. Dersom d tte D nne arbeidsfordelingen trorjeg er viktig ikke er satt i sysl,em harjeg vondt for a tro at med tanke pa status og motivasjon for klubben kan klare e dnlttr de kompetanselegenskaper en assisent trener sitter inne spilleme om at ass,uenercn ikke er ass,trenercn, samt at det er et viktig signal til < nnanrans,. ned b st mulig. Jeg synes ogsi det er pi tide e unide ass.trenerens oppgaver lil e omfatte klubben somhelhet: * Trenerkoordinalor som er adsvarlig for intem talentut!'ikling, utarbeide skol ringsplaner tc., drive tren nkolering (forellrg, an e"trenere). * Trener for klubbens rekrutt lag bgr vere en seb'folgelighet. Det er ikke meningen at ass.feneren nodvendigvis skal uwide sitt arbeidsomrade til e onfatte alle disse oppgavene. Det som er viktig er e se pa mu[ghetene for, endre dagensituasjon, Samarbeid Med dette menes hvodan ieneme planlegger i forkant av treningen, Resultatet viser at den mest vanlige formen for samarbeid bestar av at hovedtrener gir oppgaver til as.trener. Dette skjer enten i forkant/etterkant av treningeng samt at det erjevnlige telefonmoter (offe daglige). Kun 2 av ass.fieneme som selv er ansvarl8 for planlegging og giennornforin& Selv om det er vanskelig e komme mod en,.facit modell,, pa dette punkirt lror jeg alle parter er ljent med a formalisere samarbeid,tlerligere. Hva med e ha et fast planleggingsnote en dag./kveld i uka. Her planlegges neste uke lo s.s.32

10 o*e{'.% _r*t"#.rl? INDRE OSTFOTD REISEBYRA * I Danmark, Sverille, \skland og Nederland. INDRE OSTFOLD REISDBYRA * Kombinerer det sportslige med det sosiale ".dt, if*co iil INDRE 0STFOID REISEBIRT{ * I hele Norden, sorn passer for alle typer lag! VT SPILLEB BALLEN OVER TTL DEG! Kontakt: d""fr\ REISEBYRA A/S Boks Mysen r f Fax 09-Bg 2807 "KVALITET TUR/RETUR'

11 orolle-bytte-spill>> K Av Reidar Vignes, Hodd Organisering: - banebegrensdinger som angitt Fi figuren. - antall spillere 5-v-5, 6v4, 7-v-? + keeper. Lengda pe "ro[+bytte-linja,, oker med antall spillere. - igangs tting av aktivitet ved at keeper spi er en ball inn pi spillebanen. Det laget som erobrer ballen angriper det store milet ned keeper og prover og score mel. Det andre laget fonvarer malel og prover e hindre scoring. Hvis en spiller pa det fonvarende laget klarer e lore ballen kontrollerl over "rollebyltelinja" bytter lagene oppgaver (angripende lag blir lorsva.ere - det forsvarende lag angrip re) - det laget som etter en viss spillperiode (l eks. 20 min.) har scorel fle$ mel, har vunn t. NBI Det gis ikke poeng for e fore ballen over ro[e-b]tt+linja. ingen touchbegrensninger (fritt spi ) og f.i organiser;ng. - ingen ofiside ellers vanlige spilleregler. O C C C c X X Pivirkning: - hunige onsrillinger fm angrep til forsvar og fonvaf til angrep - ovelsen gi god trening i l.f og 1.A rolla. SpilLerne konmer ofte i situasjoner der ferdighetene bede som l.f og som I -A blir ulfordret - ovelsen er rysisk krevende (spesielt 5-v- 5) og egner seg derfor godt til tre.ing av utholdenhet. X 2<. L"**-^.--^^^^A ITATI E1{ SKE FOTBATLSTOVTER {J0n s0ir ERr[ r[orsl'jtdr00 DrirrrrilDsucET.vEt G. Cre topp X C Personlig bruker jeg ovelsen mye i en 3lags-modefl, der 2 lag er engasjert i "rollebltte-spill" ovelsen og 3. laget driver en aklivitel som gir relativt lav intensitet leks. skuddtrening med den andre keeperen. 8J,1, ter lag etter 15 min., og leggef opp rii er turneringsspill alle mot alle. Jeg ulfmdrer: Per Hogmq Tromso IL. l<valitet - alle gisklasser - floftdesign Lotto, Boks 1063, 3901 Porsgrunn Tlf.:

12 Rekrutteringsarbeid - en ngkkelfaktor for i forsti langtidssvingninger i norske fotballklubber? Denne artikkelens hovedtema er det lokale rekrutteringsarbeidets beiydning for sportslige langtidssvingninger i en norsk fotballklubb. Artikkelen Apner med i redeglore for den lokale bakgrunnen for MO IL's "storhetsp riode" fra ca og frem til begynnelsen pa 1980-tallet. Forfatterne vis r hvorden lokalt rekrutteringsarbeid gaa grunnlag for et hol,t sportslig nivi, og piviser ut fra historiske data at oppbyggingsp rioden kar vare i 7 til 9 e,r og at MO IL i l90-ilrene kunne leve pi tidligere godt arbeide i de aldersbestemte klasser i 8 til 10 ar. Forfatteme tar videre for seg forholdet organisasjon, okonomi og sportslig nivi. De viser hvordan sportslig sukse$s kan fore til bede sportslig, gkonomisk og organisatorisk sammenbrudd i en tlubb. Klubb n kan mote utfordringer som overstiger klubbapparatets kompetanse mmtidig som klubbens b ste spillere (aktiva) kjop s opp av p ngeslerke storklubber. Av Tore Hagh og Dag Osterdal Tore Hagh har siden 1986 vel1 trencr for aldersbeslemte lag i Mo IL og er i dag talentulvikler i klubben. Tidligere spiller i MO IL, Molde og Rosenborg, og tfenef for Alagel i MO IL og Sdlkamerutene. Dag Osterdal forballfo.mann i MO IL ira 1985 til 1987, spillerbakgrunn fra aidcrsbcstemte lag i klubben. Lektor cand. polit, hovedlag i sla$vitenskap. Underviser i organis:rionsiag pi BI og NKI. Mo idretlslag ble stiftet som en fotball klubb i De! va. engelske gruveinge nioref som tok med seg iotbdlsporten da dc deltok i oppbyggingcn av den nye gruveinduslrien i Rana l;ke elter irhundr skftet. spille pe <Livcrp.ol',, "Barcelona,, og Sniguttene mr et organiserl tilbud og far Mo IL utvikicl seg 1il den ledende fleridrettiklubben i distriktet ined fotbalen vel vere se som sl, men av mengden dukket "Man.United". T.enerkvalit tene kunne som ledende idrett. Klubben var ogsa en av talenlene fram. I penoden de ledende fotbalklubbene i landsdclcn..-adde klubben fram til semifinalen i NMcupen ior junioref flere ganger samtidig Tmdisjoner og befolkningsgunnlag er langt pe vei tilsnekkeligc iaklorcr dl e forklare som Alaget stabiliserte seg i loppen av nive og stabililet ftan til nidlen av Nord-No$k fotball. l96carene. Hoyt AJagsnivi, men,... Samfunnsutviklinga skaper igien Mcd lreineavla og lokalt rekru(,ert nye vilkir mannskap holdt klubben seg i perioden Da Stortinget i 1947 vedtok A lcggc siabill i teten i Nord-Norsk 2.divisjon, og deliok i kvilifiseringspill for opp- Nonk Jernverk til Mo i Rana resulterte det i en kraftig vekst i folketallet. Bysamfunn l rykk til Ldiv. to ganger. Fra l978dclrokvii vokste ira ca innb. lil vel innb. den nye landsdckkende 2.divisjon son er av frarn til midten av l96gtalet. Da var ca. de bedre lagenc. Et spoislig hoydepunkr 40% av befolkningen under 15 er. I denne ble nedd i 1980 da klubbenidde scmifinalen i cupen e$er A ha s61t u! bl.a. R$cnborg perioden, hvor ogsi forfatleme vokste opp, var del fa kommunale (organiscrle) friti&- og Viking. FoNte semifinale mot Vibrenga tilbud til bam og ungdom, nen lolball-lokkef (som vi oltc plancrle sclv) med sydende Noen Ar seincre ble den kanlen referansen pa htemncmne samlet rilskuerc. sjolsyssclsetling, lanles overalt. for "gamlekara,, nir de samlel seg pe sidelinja, og fakkel ned pa klubbens A lag som Noen tar initiativ, Rekrutteringsarbeid som grunnlag for sportslig divisjonsystenet. hadde begynt dcn tunge veicn nedover i Brk fasaden stod dct imidledid ikkc fullt suks ss. s.i bra til. Mens ail oppnerksomher samlet I dcnne silulsjoncn cr det at to "ildsjeler', seg om A-lagets sukscss og nesle kamp, i Mo ll, Per Storvik og RandullAitcren, ttr forvilret arbeidet rned rekru[ering og urvikling av nye lalenter. Okonomien ble "sryrt, et initiativ. Fra I 963 organiscrcr dc cn b)se rie for barn og ungdom mcd ca. 30 lag. elter pdnsippct "fru hand dl munn", og

13 bygd pe hapel orn framtidig sportslig/ okonomisk sukess. organisrsjonen manglet kompetanse til e ta fs$ pa de sportslige og okonomiske udordringene som kom med "pengefotbalen" i l98gerene. Fotballstfet i fleridrettslaget Mo ll ble etterhvert A-lages sekrelariat. Sladig mer av kreftene gikk med til kreativ stabling av forfalte regninger og d e finne perger til e dekke utgiftene iil nesle boriekamp. "Klst divisjonen" pe rnidten av 198Gtall 1 kostet klubben rundt koner i eret bare i rene reiseutgifter. Folk som skjonte hvo. dan det gikk trakk seg unna klubbarbeidel,,<gamlo, spillere sokte feitere beitemarker i l-divisjon sorpe eller som trenere i lokale bydelsklubber. Omlopshastigheaen ail s ntrale tillitsnenn gikk ned fra 2 til I ir. I ettertid kan vi se at det bare var et tidssporsinal for bobla mitte sprekke sevel sportslig som okonomjsk. Sportslig fiasko og okonomisk katashofe. Pe nidten av l98gtallet var lopet kjort savel sporslig som okonomisk. Etter sel6 sanmenhengender i 2.divisjon ble det nedrykk i Opp iden i Ned peny i I 986 og deretter!o ar i 3.divisjon for veien gikk ned i 4.divisjon (dagens 3.div.) hvor klubben belinner seg i dag. I 1986 ble det ogs.i klart for den nj'valgte led lsen at den satt pe en okonomisk bonb. Klubben manglet et okonomisk tundament for den daslige drift, og siennom flere er hadde en brukt penger fordi en (mitte,, uten at noen hadde kunnet, eller vfuet ta ansvar for e bringe utgiftene i samsvar ned stadig minkende inntekter. Gamle regninger matle hentes lrem fra skoesker og plastikkposer Diflemnsen mellom offisielle ogreeleregnskapsta viste seg e vere pe ca. I rnillion koner. Etter forhandlinger kj@pt Rana kommune klubben idrettsanlegg for en sum ttuvar nde akkunulert sield. Santidig gikk ovrige idretter ut av klubben og dannet spesialklubber. Mo IL var igien en ren fotballklubb. Sporrslig og okonomisk stod vi pe n og det var tid for samling "i bann". Hva gikk gaft, og hra forteller klubbhi5loria oss om muligheter og begrensninger ved rekfltteringsarb id og talentutvikling son slrat gi for vadg spodslig suksess. Skal en fotbalklubb holde et vedvarende holt sportslig nive keves tre tin$ En jevn tilgang pi kvaliteespilere, god og stabil okononi, og en stabil og kompetent organisasjon. Over tid virker disse faktorene inn pe og er avhengige av hverandrg se nodell l. nedentbr. Flerc dn godt rekrutteingsafieid er nodvendig fsr A-kget hat et godt Jundaned a brccepd,/l\.// \\,// \\ lelotunet // 0bffi1..:_l!trEi$puoE Denne modellen kan i og for seg gi grunnlag for mange feflelbjoner. For virt formal kan vi sb fast at Mo IL startet med e satse pe egen avl (modellens hoyre hjome). Videre er det ver erfaring al god jobbing med rekrlrtl,eringsarbeidet over en periode pa 8 dl l0 er ga grunnlag for et sportslig hof nive i 12 t 15 er. Forst giennon rekrutter fta egeo klubb, og deretter supplert med lokale lilenter og tilflyttede spillere som valgte a spile for byens beste klubb. I de 10 fonte erene var mannskapet forholdsvi strbilt ned en langsom uhki! ting av stammen i lagel Etier cup ventfet i 1980 mistet vi i lopet av fi er halve lagetil l.divisjonsklubber lerger s@r. Pe midten av 1980-ta[et var Mo i Ram den byen i landet med flest spiuere i l.divisjon (eliteserien). Ne ble vi stilt overfor konsekvensen av flere ers forsommelser i lokalt rekrutterings og skoleringsarbeide. De kvalitetsspilleme som skulle ha ga$ inn pe de kdige plascene llodell l ( fasc l) t970 (fase ll) fantes ikke lokalt, og det var ikke oknomi i klubben til i ga ut e \iope de nodvendige erstatninger. Kvaliteten p.i spillerstallen sank ne raskt, og etter at klubben hadde kjempet med ryggen mot veggen i et par er var nedrykk ikke til e unngi i Irng, den av lagets <torhelsperiodg, samsvarer godt med den erfaringen at en kvalitetsspilbr pe Alagsnive har en levetid pi 8 til 12 Fasene med rekrutteringsarbeid, spor$lig ftamgang, og senere degradering, kan anskueliggtores son i modell 2 nedenfor. I en sa komprimert frenstilling me nodvendigvis mange nyanser ge tapt, men hovedlinjene s].nes klare: l. M d utgangspunkt i gode tradisjoner og distrikets beste A-lag r,ok det 7 til 8 ir med solid salsing pa rekrutteringsaf b ide for klubben gtennom egenrekru! tering nedde nasjonalt nive Gvalituering til l.div. spill i 1972 og 1977, semifnale i cupen 1980). 2. Senefe kunne klubbar leve pd ridligere arbeid i bame- og ungdornsavdeling4 og statusom ledende lokale klubb, i I I trr etler at eget rekrutoedngsarbeid begynte svikte. forts. neste side

14 3. Pe os?0-rallet gikk sryrk forholdet me om kiubbfolelse os lokal til- olcrsikt tirlgt av okonomisk Fotballfofbundet onskcr at klubbene temmc utgilissida bidro til manglende Ny strategi for 1990-irene? knltning pa den ene sida, og mulighelen skal bruke ressuber pe rekruttering og for sponslig og okonomisk sukess i Vi rroraldether kan vere pa sin plasst lalenlutlikling, til beste for norsk fotball. andre klubber, stort sel i den lolale understreke al del ikke finncl erfarings De besle lrenere$unene skal scttes inn i klubbens favor. Pd l9sgratier overtok messig eller annet belegg lo. a hcvde at aldenbesteml iotball. Detle er gmtisarbeide pengene, mye av styringa. sportslig suksess og penger i kassa lolges av pe kveldslid og i helgene, og det krever oki kompelanse innen organisasjon og p rsonlig engasjement og et tillilsmanns Rekrutte ng, organisasjon og okonomi. Tvert om made bandre sidene apparat som kan stable de nodvendige pcngene pe b ina. Kiubbfolelsen ef den ster- okonomi i lrekanlen Ge modell I ovenfoo i rimelig grad v&rc pa ph$ for klubben fanges av 1970-arene vaf pe manse vis de fof keste d {kraften lokalt. Spor$lig suksess er resultat og pengegaloppen. Hvis ikke vil spihe nuligheters 10-lr.I ettenid kan vise m el Ib. lokale ildsjele. og lokkemidlet del sannsynligvis gd gal1, og spesielt hvis atdettevarareneda klubben i Iyav stabilt overibr lokaie spon-sorer. Penger knyttes til dei svikler i eget rekrutleringsarbeid. gode sportslige resultattr skulle ha bygd resultater og profilering av lokalsamfunnet. Erfaringer tyder pi at del pe 197o-tallet opp organisasjonen og skaffet seg ei solid Mange klubber scr etter hvert smi mulighcter til pa sikl iii A houc pl de gode spilleme. var en tilslr kk lig forutsetning ior okonomisk fundament samlidig son (varig) sporlslig suksess i satse pa rekrutterings' og skoleringsarbeid i egen klubb i rekrutteringsarbeidet burde ha vert bedre Her er vi redde for at engetjcmenlet og dei ivarelal!. Da klubb n siorde suksess i okonomiske grunnlagel vil lorsvinne etlef et lokalsamfunn med ca innbyggere. Pe l9801allet cupen i 1980 nanglet en organisaljonsmessig kompebnse til lla vare pa hve( som talentene plukk s opp for en slikk ble "parasinismen" i suksessen ogtiletakle deproblemenesom fulgte A e vil ha noe igien for arbeidet sitt. og ingen ting av mer pengesierke klubber. nonk foibal se slerk at lokale klubbef med sportslig i ettefbend ned spillerflukt dl pengesterke suksess, men begrenset oko, De flesl,e folballtrenere med ansvarel for nomi, raskt ble tappet for kval;lclsspillere. l.divisjonsklubbcr. Klubben haddc hcllcr et Alag $er overfor et krav om urniddeibare resullater og skifter gjcme klubb etter Etter nedrykket i 1984 har Mo ll avgill ikke el okonomisystem og nodvendig keeperen T.A. Olsen til Molde og senere kompetanse til e takle den nye okonomiske situasjonen. Store inntekter pa cuplenid pa ryggen lil de som har jobbet i to lil re ar. Son Alagsrrener srir du imid- Brann og midlstopperen Ulf Kadsen til Bryne og senere Viking og landslagel. spillet i 1980 og spillenalg umiddelbarl kiubben tidligere, og du er avhengig av det etlerpe forle til et oppblast driftsbudsjett. arbeidet som er lagt ned i klubber gjennom Arbeidet ned a sikre et stabih inntektsgrunnlag ble forsomt. Stadig skifte i ledel- gode spi ere. ingen kan lykkes Ined daiige marge Ar. Mange lrcnere kan lykkes med sen og det at Alagets beho! fikk bcs- Jotls. s. 34 WV;l/rrvu^4J 44,@ Norges stqrste lotballcup lor damelag, 25. og 26. juli. Kamptrehing h@slsesongens stan med store pengepremierl KEEPERHANSKER - Verd ensmester '1990 B0D0 ILLGNER - NorskCup-og seriemester 1990 ola 8Y RISE VERDEN HANSKEI\,IERKE NR. 1! ANTONI SPORT A'S 6320 ISFJOFDEN. TtI.: (072) Folhandles av led nde sporlsforetninger VEBDENS HANSKE NB. 1! Innbydelser sendt alle damelag i landet, men skulle du ikke ha h@rt om cupen sd ring (03)78843s - (03) eller send oss kuponge nedentortil: Vikersund Cup, postboks 154, 3371 Vikersund...,,,,,,,.,.,,,,,.,,,,,,..,... Iagv/ er inleressert i opplysninger om Vikersund Cup 92. Min/varadresse er:

15 Liv lagafor <toppfotball" i distriktene? Av Finn Salvesen Alvdal Alvdal liggef i Nord-Ostcrdal med spredr beiolkning og langt til nerme$c re steder. Det er 20 mii sor til Hamar-regionen og 20 nil nofd til Trondheirn. Alvdal I.L. har na i mange ir opprc$ holdt tilv relsen i 2. div. med sogar 2 giestevisitter i 1. div. Gamle 2. div.) i -85 og -88. Som treder i noen ar for detle laget, lur jcg giort meg noen refleksjoner om rnulighetenc lbr klubben elle. rcgionene til A ha et,,topplag" i fralntida. Da ma det etler min mening.,gjores noe',. Plusesidene kan oppveie mange ulcmper ved e drive el fotballag he! men vanskelighelener epenbare. Ungdommen har Ia rnulisheier for i fejobb og videreutdannclse. De me ofte dra til Hamaffegionen, Trondheim eller Oslo. Gode spillere vil klubben gierne beholde, og de vil helst spille for Alvdal, nen iang pendling eiier ukependling blir resultaler. Noen fa velger en annen klubb eller gir seg. Pendling innen distriktet pa ca- I rime for i komme pe rening, er heler ikke uvanlig. Kjoringen rne tilpasscs i forhold liljobb/- skole/familie og overskuddet/l$tcn pe fotball. Hele laget er ;kke ri ofte sanlet, Trening - en livsstil samtrening lar folgelig lengrc lid. De spillerne som er "ute,,, vil ogei gjcme forbedre seg, nen da er det helt nodvendig at de far muligheten iil d trene med et lag pi stedet. En oppfordring konmer heved til trenef kolleger om A vise stone fo$6else for a ta imol en spiller i sin lrening en del a! aret. Noen fi har hjulper oss, men de fleste er negal;vc. Kanskje du lrenger hjelp ncste gang? Det positive ned disse gun. er at de l rer seg i la affvar for sin egenrrening, men de trengef s lvfolgelig oge: spilletrening. Host ns "krig" om spilleme i distriktel loles tofiere for hvcrt ar. Spredt bcfolkning,.clativt fa spillere som flere klubber (for nange?) kjemp r om. Enkeite spillere foler ogs el press til A iorbli i noderklubben selv on onskeligger et slcg hoyere. Treningsforholdene pa snolis lolcr vi snart begynnef e b[ "gammeldagse" i ior hold til klubber pa $mrne niva. Sommer forholdene derimot, slillcr i s rkla-ss : 3 grasbaner og I grusbane. Miljoet er virkelig bra og sunt. Alle rrekker samne vei, kaneratskapci og hginden er pnma, ingen surving for bagateller. Som trcner blir du spa( for nange [nodige problemcr. Spilieme lenker mer pa resultatef enn pd kreving av goder. Treningsviljen cr slor, og de liker a vise t l pa brnen_ Dei s,s aldd splid om der skulle &i pi tverke, da rrrr det til litt ckstra. Patriolismen og interessen lor lagel foles pe kropper pa er se lite sted, og mange i bygda viser ogs en fin dugnadsand for A hjelpe klubbcn. Skiprestasjone.e og Kjell Aukrust Mr i mange er gjort Alvdal kjent, rncn fotballgutla har ogs.i i dc senere ir markedsfort bygda unad. Dettc var en liten oppsummering av noen positive og negalive sider ved forbal, len i Nord Osterdai. Elter i ha folr lirt pa pulsen hva som skjer og ikke skje. her, siiner jeg neg folgendc spo$mel Er det mulig lbr distriktet i oppretlholdet lag i 2. div.. og aller helst igten i frarnlida a inntr 1. div? Jeg hipef og tror det, men da mli klubbene n til et r rmerc samafbeid. Na sitter de pa hver sin tue og steller med sitt_ Enkeite klubber i lavere divisjonef, har idag ogs.{ vanskcligheter med i slille lag. Likeledes aner Jeg idag n mindre interesse for Alagei blanl juniortalentene. Det Lerer fort:.s.33 Av Paul Wilson, Odd. Delte stykkc b$ert pi egen spillccrfaring med Norwich C;ty F.C. Jen, Odd, Storm, Mjondalen. Spillcnde trener i Brevik ILog trener i Inngesund og som dagen trener i Odds Ballklubb. (ny oppfykker i l. div.). Min fotball dron ble virkeligbet da jeg som 15 aring skrev under en tre An hregutt kontrakr med Norwich City F.C. Defe(er tulgte 2 tu som profi og A,lags debnr mor Newcr$le Utd i engelsk forstedivisjon- Det ble ikkc flerc opptreden pa A-hget og nedluren kom da jeg fikk frec l.ansfer (ikke fornyet kontrakt) og st-i arbcidsledige uten utdannelse. SA begynte jeg a jobbe i postverket og spille en halv sesong ; Lowestoft town (ikke liga lag) med i.ening 2 ganger i uke! I 1978 fikkjeg sjamen i kornmer tii Norge og flyftet til crimstad for i spille pa Jcn. Etterhven begynlcjeg a dves i Norge og har siden stiftet fanilie her og er godt etablert. Mange sporsmil har blilt reist sngaende trening, effekliviteten og mengdc. S rdelespillere som reisc ; utland og blir proff opplcve en helt anncn treningsnivamiljo enn hcr hjemme. Dct cr vanskelig I srmmeniigne norsk med pron fotball, myten om atdeler toft e spille profstemmer ikke elter min mening. A sove lengel on morgeq trener under optimal forhold med all lagt til rene. mye fritid lii iamilie, reise og bo i de beste hoteller er er fin! liv. Konkurransen derinot er beinhardt og en skal ha litt flalls for a ner heh opp. Holdning til lrening (her folejcg vi har mye A hente) er rncget viktig, bevisstgioring av sp;llcre sef [g na det gjelder egentrening ogsi. I Norge har vi ct meget vanskclig klima og del aller storsle ctter min mening i fine balansen med n kornbinefe fotballiv og pdvadiv. I Odds Ballklub som jeg trerer idag, Jobbe nesten sandige spillere (og trencr) 37,5 time per uke og en treningsuke idag scr slik ut: Sja abell etter arrikkel. Mandag og onsdag har vi individuell teknisk trening og oppmore pa grunn av arbeidssiluasjon cr 1 2 spillere. For i utvikle individuell ferdigh ier, trcnger Vl A renc mer, men vi kan ikke trener uten a1 lorholdene er lagt til rene. Overskudd, hvile er ogsi vikrig i forlold tii lrening og kamp. En del klubber ha. kom, melelstykkepa vei med dag lrening ogjeg heper Odds Ballklubb vil ogsa kommcr dir piutt sikt. ForAfA dette trenger vii lage lan5.:t.33

16 $Ww NMELIGOGTUIL'g TTIARKERII{GAV : isrx Varkollt oppfyllo..lle kray som st maakeaingsmaterlale, Markolll er kalkfrl, det hettor godt og er lett a arbeide med. Markefingen blaf klar og ty.lellg. Verkevognen har en i,:nsl;llbar s I6- bredd3 f.a 50 tll 120 mm. Markolit passer ypp rllg tll nlle lypef spod3- plasser. 1 sekk, ca 14 kilo, merlei no.malt 1,5 fotballba.e,. lt t<.ntak med oss for nre.me/e opplysntneet. rrtox Dedib Posrtrons 569, 3412 lrer$ratuja teie,o lerela: 03-4, 1653 EN TRBuBns Dnorr,r. ForsaLLsprLLERENs NyB'TnpluNcsrAMERAT' SxulpNnrrrrr Nettspesi"alisten REFA SPERT 9300 FINNSNES TLF FAX0894t 990 REFA SKUDDNETT Refa Spon lans fie i 1990 fakthk en verdensnyher. Skuddnetetl0g der har blitt en suksess. Mange tenerc ogspiller har oppdaget alneretoker efiektivitelen iskuddtrcningen - oghla erlelviktiger for en spill rs urvikling. Refa Skuddnet leveres som ierdig byggeselt. Netrhoyde 4 meter og nettlengde 12 meler Pe n ltel er det narkenel og poengllt. REFA OPPSAMLINGSNETT Med Refaoppsamlingsnert kan du serren effekliv $opper for ballens flukl mol uonskedemal. Bruk oppsamliigsnelet motlei, hav,elv osv L vercs i valgfri hoyde og lengde. REFA ARENANETT Ved nange idrcltsanangenenr er det nodvendig e dele opp arenaen. Da er R fa Arenanen rette metodenl Det leleres i I meten hoyde og lalgfri lengde. REFA MALNETT Refa leverer ne[ rilall slags mrli lotballmel. handballml], miniforball.. Ulike typer og med Refaselvfolgelige nett og somkvaliter.

17 Feed back Det er forsket og skrevet mye om fe dback innen idrett, riktignok mer knlttet til individuelle idret$grener enn til lagidretter. Jeg skal ikke forsoke a presenterc dette feltet her. Det harjeg ikke kapasitet dl. Men noen stroianker pa bakgrunn av erfaringer ti ater jeg meg a komme med. Skulle de dessuten avsaedkomme kommentarer eller vekke debatt, ef hensikt n oppnidd. Til lross for atjeg kjenner nere mer ller mindre gode forsok pe ove$ettelser, v lger jeg, bruke den engelske ternen feed-back (fb). Bakgrunnen for at jeg lar opp t ma t er flerc. Jeg mener det er et viktig onrede for oss trenere. Jeg tror de fleite av (xs kan bli bedre trenere ved i jobbe rned saken. Jeg har sjol ofte folt hide avmakt og usikkerhet i en del sanmenhenger. Mye Ib r Mre enn lite fb og positiv Ib er bedre enr neg"tiv {b. Med negativ Ib menes her pipeking av feil. Likev l er det min e.faring at de beste spilleme ofte ber om negativ fb. Del b tyr at forholdet me[om posiliv og negativ fb bor vere sevel nivesom situasjonsbestemi. Treneren bgr dessuten kj nne sine spillere sa godt at tu tilpasses den enk he spiler. Spesiell og konket lb er bedre enn generell fb. Dette er bare en halv sannhet. Begge dele. er viktig men har ulike tunkjoner. Vi mi aldri bli sa opptatt av det konkrete ar vi slufter a gi generell ros iform av "bra" ller "kjenpebra,,. Teknikk og taktikk Vi trenere er flinkere til e veilede pe taktikk enn pa leknikk. Hvis dette er riktig er det uheldig med tanke pe yngre spiller. Det er mulig de fleste av oss er se dirlig pa veiledning av teknikk at vi bor la var. Kanksje vi burde noye oas med i tilrettelegge og bare gi konket Ib bare der det er epenbart nodvendig. Jeg undenteker atjeg na ikke bare t nker pa uskolerte fedre eller nodre som har tatt pi seg en trenerjobb. Jeg inkludercr ogse utdannede trenere. Bakgrunnen for e mane til fo$iktthet er at gal ko*ret fb er ven enn ingen Ib. At vi trenerc bor foboke ejuslere opp kunnskapene pl feltet er en seldoke. I forhold til lagtaktiske forhold bor spilleme fr mye lb. Her er en bevistgjoring av spileren et n]'ltig belpeniddel. Deme fb bor gis hide individuelt og kolekti\4. Ser vi pa individuelle taktiske forhold derimo! blir forholdet anderledes. Fremdeles vil det vere behov for Ib i mange sammenhenger, ogse konket fb som gir pa hva spilleren bor e[er ikke bor giore. Men trekker vi inn forhold som keativit t og fantasi, bor vi rgien hente ftam ydmykll len. Pe disse omredener det som regel spil ren og ikke lreneren som er gren-c sprengende. Sp sielt i siiuasjoner med hoy intensitet hvor ballforer er i tidsnod vil tradisjonell fb bli fattig og utilstrekkelig. Her IrLi vi trenere fols@ke tenke nltt i forhold til fb. Hva er det som utvikler kunstneren pa banen? Kan gal fb begrense ulviklingen av kunstnere? Feltet feed-back er stod og komplisert. Jeg har bare berort noen fa problernstillinger. Fremdeles er det mange ubesvarte spolsmal men det er ogs en del svar Tar vi trenere Ib alvorlig nok? Er vi systematiske og rellekterte nok pa spo$mel om hvor mye, hv m, hvordan og hva i forhold til fe d-back? Det vill glede meg om det kom flere innlegg i bladet knlttet til dise sporsmilene. Jeg vet det sitter trenere ned n)4rige erfaringer og kunnskape omredel

18 Rosenborg-modellen Otlo Ulselh har skrevea D_kursoDpqave om rol ne i fotballagelttan drofte( fordelen v d e ha PA forhend klan definerte ro erlopp_ gaver, kontra lag der spill me rulle_ rer mellom fo$ldellige roller/opp_ sav r hele tiden. Som bakgrunnsmateriale for sin opgave hal han foretatl en udersok lse som viser at d t er stor forstjel pi ferdigheten og egenskap ne hos de som bekler to forskjellige roller i laget midtstof oeren oq den sentraie midlban spil_ ier, Det iieber srerlig hva tngar tvsiske eg nskaper, men ogsi teknisl ferdigheter og d lvis mentale ferdigheler. Som ea eksempel Pi et lag som er relativa strengt oppbygd rundl klafi definente roller, har han skrevet om Rosenbo4, Vi trykker det aysnittet i oppgaven: Av Otto Ulseth Jeg skal ta ueangsplrnkt i de siste erenes b sle norske klubblag Rocenborg: laget har spilt etter samne grunnmonster hele tiden, uavh ngig av skifte i spi[ rstall. Vi kan benevne bade det ollensive og defedsive utgansspunktel med trllene I alle de sel6 frenxte rollen har d t v2ert beskrevet iil dels helt konkrete krav til ferdigheter, og vel og merkq I stor grad helt lonkjellige ferdigheter. Rosenborg-node e, ftens i Norskfot' bal? Roar Strand er heria efa foran K ent C hrisnans e n, V ik ittg. (Foto: SleinFjesme, Adrcsseavbe ) Dise forsbellige rolene har gieme f.att Men: Bruken av det ganle utlrykket sier navn tter spilleren som har hatt dem. Derfor snakker en i Ro6enborg om,,svene-rol- lag-komponeringen som ninner om tiden faktisk noe om at det ef en tilnerming til len",,.!1ini-rolen" og,coran-rolen". for, og d fonte er euer kig n. I d tre midttanerollene bar det gmr4 sett Den sentrale midtbanerollen i Rosenborg er det Sverre Brandhaug som har hatt. vert b hov for 10 loiskjelige spilenyper: *Sentralti Den dyktig p sningsle geren, Derfor er den blitt hetende Svene-rollen. spilleren med langt overblikk og eksteme Den er i stor gmd utviklet rundt hans inorsk tekniske ferdigheter i bal-motak og elnen fotboll ektreme ferdigheter, s rlig ner d r til e da presi.se langpasninger Denne sp e- gielder ewen til e sh hurtige, lange ren har ikke v rt speeielt dennombruddshissig, er ofte koplet inn i angrepsspillet sa De to andre rollene er det Kare Inge- gtennombruddspasninger. tidlig som mulig, og tar ofte ansvaret for brigben og Orjan Berg som i storsle grad renn-ronmet i avslutningen sv angepene. har utyiklet. Rosenborgs angrepsspill har *Rundt denne, pa b gge sider: Den lop6- haltet etter at den ene av dem forsvant, og og gjennombruddsterke midtbanespilleron. ble erstattet av en spiller med delvis andre I denne rcllen er oppgaven tidlig i angrepsoppbyggingen ofte e seue i gang lop som topp h3r hatt like klarr avgrensde arb ids- kvaliteter (Bent Skammelsrud). De tre pn skal ftigiore den sentrale midtbanespilleren oppgaver. Her operer r laget med n ren for pasnfu gsmottak. Denno midtbanespillerens viktigste bidrag i adgrepsoppbyggingen ske,4arget man" og den gan e senterlope- midtspissom hal visse trekk fra d n engel- or sibdes lop uten ball. Det gielder faktisk ren. Hen er stor og sterk, er flink d a noe ogse i selve giennombrualdsfasen, der drsse spillet i op!6pilfai n, og god i ball-mottaket to spilleme skal sorge for de dype giennombruddslop ne i midten, eller mer presisl I Dette er i Rosenborg blitt hetende og er dyktig d e houe i ballen. rommet mellom midtstopp r og vingback. <Goran-rollen,, etter Goran Sorloth. Hvor I Ro etrborg er denne rollen ofte omtalt viktig deme tunksjonen er for Rosenborgs sorn "hjelperl4tererd, eler,<galeislaven", i angrepspi (Det er nok riktig A si at rollene internt bruk ofi,e forkortet til "GS l" og i RBK-lagetar hovedsaklig hensyn lil de "GS?),. I lan&lag t r et annet gammelt ofrensive behovene. D feosilt spiller laget uttrykk kommet til anvendelse om denne sonmrientert, der oppgavener mer like), spilleren: "Indreloper,,. Det virker a vere ble tydeliggjon da Sorloth fo$vant til profspil i Tyskland en periode. den bet gnelsen som kofiner t t overlevg selv om den aftre har felt et delvis nlat Han ble erslatlet av en lan$ derligere innhold sialen fen-mannslop nekken sine spillef, men yel og merke av en som hadde dager. temmelig noyaklig de samme ferdigh t ne. coran-rollen er faktisk vikligere i angrepsoppbyggingen enn i avslulningenq selv onl det er meningen at midtspissen skal vare pt plass foran nril pi innlegg fta sidene. Pa hver sin flanke har lagel spi erryper som fakisk kan onlales som < ode, gammeldagse vinger". Her er forst og ftemsl snakk om ektrem giennombruddskafl, forst og fremst giennom hunighet - i noe mindre grad ved hjelp av gode finter. Disse spilleme i Ros nborylaget er svert avhengige spileren i "Svefie-rollen"- De b hover tidlige og presise pasninger i roinmel bak molstanderens back-tekke. Svene Bmndhaug og Mini Jambs n utviklet her t enesdende samarbeid. Forovrig kan det vere int ressanl e merke seg at kravene iil de to vinglopeme ikke er idenfske pa samrne meten som nar det gielder de to indreloperne pi nidtba' nen. Pe venstre-kinten har Rosenborg hatt en ving hvis store styrke er hunighet og evne dl e dme iopene. Her er giennombruddspasningene n rmesl utelukkende sldtl i rommet foran ham.

19 Qtri d Leonard:en(inidten) er n! i Rosenborgnodellen" MA han tilpasre seg modelle e ervilnode enjus@esutfrahant le igheter? (Foto: Stein Fjesne, Adrc$eavisen) Pi molsatt kant har laget hatt en spiler Jeg har ogsa selv drev l den slags avgrensel Karl Petter t ken, som i utgangspunktet teknikk-trening, sa sa.rt forholdene har har hatt mobatt ving av Mini Jacotsen, rned Mre finter. Her er det sutt langt flere pasninger p6 vingen, og mange flere giennombrudd tillatt det, ogsa om vinteren. Vinglopere har men i perioder har vikariert i ner sagt alte er skaptakket vere dribiinger. for ek$mpol rrent innlegg, fra sin side. andre roll r unntatt midtstopper. Det sier mye om hvor opptatt laget har Mot spi r har tr nt mottak, vending. Pe den mit n har alle utespillerne drevet vsrt av rollene, og de sterke sidene ho6 Midtbanespilere har trent motlak fta vingback, gieonombruddspasning motratt, sen- utviklet stor grad av det vi kan ka e,.rolle-trening,, hele s songen, og det er innehaveme, nar en i del s0ore og hele har van mer engasjen av e videreutvikle sterke trale nidtbanespi ere har ogse fent skudd, rolle-bevissthet. sider enn ajobbe med svake- midbloppere hodespill osv - ul i fra den I back-rekka er ikke dise rolene sa rendyrket. Det kan antagelig s e som blant Derfor har det h le tiden v rt viktiger e enkeltesterke sider og rolle i laget. forb dre gjennombfl ddskaft en pa vedstr+ Jeg mener det har to klare fordeler: annet et u6lag av at den i ston gmd har kanten ved e bedre hurtigheten i gjennom' *Det utvikler den teknikken vedkornmende spill r har oftest bruk for. sive, selv i et ri angepoorienlen lag som hatt defensive ibeidsoppgaver enn ofien- bruddslopet,tlerligere, ved A giore timingen mellom pasning og giennonbruddslop *Det b drer sarnlnndlingen, fordi de Rosenborg. I-aget holder back-rekka delvis enda b dre og ved e gjore pasningen enda enkelte tannhjul i systemet Fi den meten inntakl i angrep, med tre mann som holder m r noyaktig. De tingene har vart overordnet trener sine oppgaver - som det deretter blir igjen. Ving-backenes oppgave oflensid ser det som tilsynelatende har verl en letl,ere sette sanmen fordi vi ikke i samme ut dl e vare udormet ut ifra vingenes fer- svakhett nemlg den manglendevnen til A grad opplever at rolle-teknikken er den digheter. Sdl des er venstre-backens optrr dra seg giennon pe denne kant n med ballenibeina.tolittforskj begrens nde faktor. Med andre or4 her gave blitt e i slor grad stotte oppunder pa sin igevingl@perehar ligger allerede kim n til et angrepsepill vi side,lilby statte og.lobbe i rctur-rommel antagelt gitt bedre variasjon i spillet enn om begge de to rolleinn haveme hadde hatt 1 individuelt stone rep rtoar. AlIsfu Det a videreutvikle rollene har vert an-sett som vel sa viktig sorn a ufide r portoaret hos hver enkell spifler. D rfor har klubben i alt reningsarb id ogsi prioriten kan kalle strukurert, uten at det gar ut over oppfimsomleten og variasjonen. Pe mange mater reduserer vi pa denne maten mye av behovet for formasjonstrening. Vi s r at bede i midtbaneleddet og pa topp i Rosenborg ivareur kravene i dei trcneren kaller "loven om motratt bevegel$"; inderlo- For hoyre-backen er det i stone grad mulig e komme rundt, fordi "hans, ving av og til tar med seg ballen og gar innover, og pl den niten,pner for overlapp. De to rollene er seh'folgelig b satt ut fra de kravenq Venslr+back Trond Henril6en er sterk, dyktig til e gienvinne balen holt individuell trening i fta for gode f rdigpeme starterelatiq tidlig mot ballen, mens oppefibanenogflinktilat bystotte. heter hos hver enkelt. den sentrale midtbanespiller n jobber i Pe notlatt back har mange foekjelige Vel og merke: Ferdigheter som det er rommet bak ham - flatrkespillem ger Fi spillere provd seg, men de har 6n ling fe es: behov for i rolle-sammens tningen. Det er gtennombrudd etter at midtspiss n har startet De er ganske dykige driblere og llinke d e motebevegelsen. ge pa overlapp. Pe den meten har ale to al$a i ubtrakt gad dreveteknisk rolle-trening, hvilket vil si at spilleme giennom hele I Ros nborg har ladgt de fleste spileme vingbackene komplettert hver sin treningsiret harjobbet nye med de tel'nikkene aldri vert aktuelle i mer enn 6n ro[e, som vlllgl@per. vedkommende har oftesl bruk for i stanspiller eller reserve/innbltlerl-alt ma- sin role - s.akafu roflet knikk. tivlutfordrer Det klareste unntaket her er forts. s 31

20 NFF's handlingsplan SPILLEREN - den sentrale ressurs PA Forbundstinget i Haugsund i februar i Ar, ble NFF'S Handlingsplan for vedtatt. Vi trykker her kap. 3: SPILLEREN - den sentrale ressurs. De ovrige kapitlene omhandler norsk fotballs rammebetingelser og verdisyn, idrettslige stottefunksjoner (anlegg, trener, dommer, leder) og organisatoriske og kommersielle stottefunksjoner. Spilleren - uloveren - er sentral for all aktivitel i organisasjonen. Mel og rkemidler mi demed v re knyttet til f@lgende forhold: * A rekruttere flere aktive pa ale plan * beholde flere aktive i organ;sasjonen over lengre tid * utvikle d fotballrnessige ferdigheiene -indiyiduelt og lagme,ssig + utvikle positiye holdninger Handlingsmil for breddefotball : Med breddefotball menesi * all lilreltelagt fotballaktivitel fof barn i alderen 8-12 ar (t.o.rn. lillejenter/ -gutl,er) * nll tilreuelagt fotballaktivitel lor ungdon i alderen 13 - l9 Ar. Unntak: Spesieue opplegg for bevissi arnbisiose ungdommer som er villige til a saise for i na cl internasjonalt nivl * alle folballaktiviteler som blir lilrett elagt lokalt elle. av fotballkretsen for deltakere fra 20 ar og oppover. Breddevirksomheten er s lve grunnmuren inorsk fotball. En omfatlende og velutbygget breddefotball i klubbene og pa kretsnive er av avgiorende betydring for * fotballen skal oppreuholde og helst styrke - sin posisjon som den mcst utbredte idretts- og kuiiuraktivilet i landct * fotballen skal kunne gi et v4riet aklivi tetstilbud som imolekommer flest mulig onsker * Ibiballen skal kunne rekrultere utovere * Gi spillern tid og rnulighet dl e ove opp soln kan styrke ver posisjon som sine ferdighererned ball slik at de fotballnasjon opplever mestring og se. framgang_ * fotballen skal kunne fe den nodvendige Disse ferdighetene skal s nere atanne tyngde og slatus til a pevifke barn og grunniaget for en prestasjonsorientert unges nermiljoer og oppvekstforhold i fotball for de spillere som urvikler en posiliv retning. bevisst onske om dette- * Tilrettelegge fotballaktiviteter ut fra Derfor e. det et overordnet mal for bamas foruiselninger, onsker og behov. norsk fotball e rekrutler flesi mulig og * Ove opp konsentrasjonsevne, ansvarslolelse og sunne holdninger hos barna_ beholde dem lengst nulig. + Bevisstgiore foreldre om al deres * A gi xenings- og kamptilbud soln bygger pa den enkelt spillen forutsetnin- sjoner er av avgjorende betydning for veremate ovedor barnas forbaiipresta- 8er og onsker. om bama triv s og forts tler med * A ulvikle den enkehe spillers fotball, fotball. ferdigheter og sosiale bevissthel i et niljo hvor flest nulig trives og hvor Handlingsmel for utoverne har avgtorende innfl,telse pa ungdomsfotballen innholdet. * * VEre forsiklig med e dele inn lag erler A utarbeiden plan som sikrer en god spillerpresosjoner i srnagure-/jenteklassen og hensiksmessig opplering pa hvert alderstrinn i barne- og ungdomaerene, * Gi variertilbud hvor den enkelte spiller selv kan velge hvor mye tid han/- samt en fomultig og kontinuerlt utvikling over tid. Det er viktig i sette inn hun vil bruk pi fotball nodvendige ressuner for a sikre at planeneblirfulgtopp. * Gi ungdon reell innflytelse pe phnleg, * gingen av sesongen og innholdet i A motivere de til og legge forholdene tilrette lbr al barn og ungdom sp;ller mye * Motivere ungdom som vurderer a slur- aktivitetene han,/hun skal delta i. foiball ulenom organiserte treninger og tee som spiller, til e ha andrc oppgaver innen fotballen. Motiveringen/pevirkningen Handlingsmi,l for ma skje for spilleren fodarer fotballen. barnefotballen * Gi spilleme en opplevelse av trivsel og Handlingsmil for glede son gior at de fortselter i voksenfotballen fotballer. * Av hensyn til tidsforbruk og reiseomiang vurdere flere likestilte regionale avdelinger i samme divisjon fremfor enlto krelsomfattende avdeling/-er i flere divisjoner. 1-er fotball bor ogsa i storre utstrekning kunne benyltes for bredden i voksenfotballen. * Ulvikle fotbalhilbud i Lokalmiljoet for psykisk-, og \rsisk utvikiingshemmede, innvandrere (N FF ser det som posirivr A ha inlegrerte lag), arbeidsledige, leriegiester o.a. som ellers ikke deltar i organiserte iotballaktivii,eier Handlingsmil for toppfotball : + Toppfotballsabning knyttes i vesenllig gnd lilden virksomheten som foreger pa hndslsgsplan, og den oventedivisjonen for klubblag for begge kjonn. + Et hovedmil mcd denne satsningen er al vire A-landslag og enkelte topp, klubbcr pa herre- og kvinnesiden skai