TilsTandsrapporT. Farsundskolen

Transkript

1 TilsTandsrapporT 2013 Farsundskolen

2 Mandag 28. oktober, 2013 Tilstandsrapport for Farsundskolen 2013 Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr 31 ( ) fremgår det at det er viktig at styringsorganene i kommuner og fylkeskommuner har et bevisst og kunnskapsbasert forhold til kvaliteten på grunnopplæringen. Dette er nødvendig for å følge opp utviklingen av sektoren på en god måte. Rapporten om tilstanden (tilstandsrapporten) i opplæringen skal omhandle læringsresultater, frafall og læringsmiljø. Den årlige rapporten skal drøftes av skoleeier dvs. kommunestyret, jf. opplæringsloven andre ledd. I år er tidspunktet for elevundersøkelsen flyttet ut til sen høst. Det gjør at vi ikke har sister resultater fra elevundersøkelse, men ferskre rsulteter fra de nasjonale prøvene. Rapporten er en del av den dokumentasjon som Farsund kommune har i forhold til å følge utviklingen i grunnskolen over tid. Tilstandsrapporten legges frem på høsten og kommunens årsrapport behandles på våren. Tilstandsrapporten beskriver tilstanden i skolen. Tiltakene som settes inn, skal være målrettet. Tilstandsrapporten er derfor av stor netydning for at riktige tiltak settes inn til riktig tid og mot riktig utvalg av elever. og skoler oppfordres til å føre opp konkrete målsettinger for hva de skal oppnå innenfor de målområder som er satt opp. I Farsund vil dette bli konkretisert i en fremtidig plan for barnehage og skole. Tilstandsrapporten skal inneholde vurderinger knyttet til opplæringen av barn, unge og voksne. I vurderingen hvorvidt voksnes rettigheter ivaretas på områdene læringsresultater, frafall og læringsmiljø, må skoleeieren derfor benytte andre kilder for datainnhenting. Vi har derfor en egen del med som sier noe om arbeidet ved Voksenopplæringen. I St.meld. nr.16 ( ) fremgår det at tidlig innsats er vesentlig for å bedre elevenes ferdigheter og faglige utvikling. Kartlegging av elevenes ferdighetsnivå må følges opp med tiltak for dem som har behov for ekstra opplæring fra første stund. Den spesialpedagogiske innsatsen er her sentral. Vi legger frem oversikter som viser mengden av spesialundervisning på trinnene. Skoleeier står ellers fritt til å utvide innholdet i tilstandsrapporten. Nasjonalt kvalitetsvurderingssystem Tilstandsrapporten er et sentralt element i det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet. Regjeringen har fastsatt mål knyttet til læringsresultater, frafall og læringsmiljø som grunnlag for å vurdere kvaliteten i grunnopplæringen, jf. St.meld. 31 ( ). Til de nasjonale målsettingene har regjeringen stilt opp indikatorer som skal gi grunnlag for å vurdere hvor langt skoleeier er kommet i å nå målene. Krav til innhold i tilstandsrapporten Tilstandsrapporten skal som et minimum omtale læringsresultater, frafall og læringsmiljø, men kan bygges ut med annen omtale som skoleeier mener er formålstjenlig ut fra lokale behov. Det er data fra Skoleporten som hovedsakelig skal benyttes som grunnlag for skoleeiers vurdering av tilstanden, men det følger av St.meld. nr. 31 ( ) at skoleeiere 2

3 Det generelle systemkravet Skoleeieres plikt til å utarbeide årlige rapporter om tilstanden i grunnopplæringen er en del av oppfølgingsansvaret knyttet til det generelle systemkravet (internkontroll), jf opplæringsloven andre ledd og privatskoleloven 5-2 tredje ledd.vær oppmerksom på at kravet til internkontroll omfatter alle plikter som påligger skoleeier etter lov og forskrift. Det generelle systemkravet er derfor videre enn det tilstandsrapporten dekker. Kommunalsjefen rapporterer til rådmann og politisk nivå. Utvalg for Oppvekst og kultur behandler saker på området, så også denne tilstandsrapporte, Kommunens kontrollutvalg viser også interesse for fagområdet, og har i år sammen med kommunerevisor fått en bred orientering om bruken av spesialundervisnig i Farsundskolen. Personvern Tall som lastes direkte inn fra Skoleporten, kan for små enheter inneholde indirekte identifiserbare opplysninger. Dette kan være taushetsbelagte opplysninger etter forvaltningsloven 13 og/eller personopplysninger etter personopplysningsloven 2 nr. 1. Tilsvarende vil også kunne gjelde for lokale indikatorer. Det minnes om at disse opplysningene må behandles i tråd med forvaltningslovens og/eller personopplysningslovens bestemmelser. Resultatene finnes også på skoleporten.udir.no Oppvekst og kultur 3

4 Innhold 1. Sammendrag...s Hovedområder og indikatorer...s Elever og undervisningspersonale...s Antall elever og lærerårsverk...s Elevtall pr. skole...s Lærertetthet...s Læringsmiljø...s Trivsel med lærerne...s Mobbing på skolen...s Faglig veiledning...s Faglig utfordring...s Resultater...s Nasjonale prøver lesing 5. trinn...s Nasjonale prøver lesing ungd. trinn...s Nasjonale prøver regning 5. trinn...s Nasjonale prøver regning ungd. trinn...s Nasjonale prøver engelsk 5. trinn...s Nasjonale prøver engelsk ungd. trinn...s Karakterer - matematikk, norsk og engelsk...s Avgangskarakterer på hver ungdomsskole våren s Grunnskolepoeng...s Gjennomføring...s Overgangen fra grunnskole til VGO...s Driftsutgifter...s Driftsutgifter...s System for oppfølging (internkontroll)...s Konklusjon...s. 34 4

5 1. Sammendrag I Farsundskolen er vi opptatt av utvikling og sosial tilhørighet. Vi ser etter undervisningsformer og systemer som kan gi elevene et best mulig læringsutbytte. Resultatene i denne tilstandsrapporten må brukes av kommunen, skolene og hver lærer for å skape forbedringer. Læringsmiljøet er av stor betydning for elevenes utvikling. Elevene trives godt med lærerne. De oppfatter at det stilles krav til dem og at de får god faglig veiledning. De fleste elevene melder om at de trives godt på skolen, men det er fortsatt et fåtall elever som melder tilbake at de har blitt eller blir mobbet. Mobbing er atferd som ikke tolereres i Farsundskolen. For å fange opp mobbing og uønsket atferd har dette kommet inn som eget punkt på pedagogisk rapport og problemstillingen tas opp med alle elever og foresatte i hver utviklingssamtale. På denne måten får vi en grundig kartlegging. Det er også satt i verk tiltak som skal motvirke mobbing og engasjere elevene på en positiv måte. Det blir viktig å holde oppe et høyt læringstrykk i skolen. Elevene melder tilbake at de opplever at de får gode faglige utfordringer. Dette må vi sørge for at vedvarer gjennom hele skoleløpet. Læringsresultatene i skolen blir i år fremstilt som gode på 5. trinn og under nasjonalt nivå på 8. trinn. På ungdomstrinnet er ikke resultatene for avgangselevene tilfredsstillende. Det er for stor variasjon i resultatene. Skolene må bruke tilbakemeldingene til å bedre kvaliteten på læringsarbeidet. Pedagogisk rapport er et viktig verktøy i samarbeidet med hvert hjem om elevene. Samarbeidet må styrkes, slik at også hjemmene deltar i utviklingen og tilpasningen av undervisningen. Dette er en av nøklene til å se hver enkelt elev og beholde mål, motivasjon og mestring gjennom hele grunnopplæringen. Arbeid med samlet plan for barnehage og skole er i god gang. I en slik plan vil det bli satt klarere mål og pekes ut retningen for arbeidet innenfor oppvekstsektoren i Farsund. 5

6 2. Hovedområder og indikatorer 2.1. Elever og undervisningspersonale Om Elever og undervisningspersonale tallet på elever og lærerårsverk (sum årsverk for undervisningspersonalet) Elever pr skole sier noe om gjennomsnittelig skolestørrelse lærertetthet er antall elever pr lærer Antall elever og lærerårsverk Antall elever Indikatoren opplyser om tallet på elever som er registrert ved grunnskoler per 1. oktober det aktuelle skoleåret. Indikatoren omfatter barn og unge som etter opplæringsloven 2-1 har rett og plikt til grunnskoleopplæring, og som får denne opplæringen ved en grunnskole. Tallene omfatter ikke voksne elever som får grunnskoleopplæring. Årsverk for undervisningspersonale Indikatoren viser sum årsverk for undervisningspersonalet. Summen inkluderer beregnede årsverk til undervisning og beregnede årsverk til annet enn undervisning. Årsverkene er beregnet ved å dividere årstimer på årsrammen. Det er benyttet 741 timer på barnetrinnet og 656 timer på ungdomstrinnet. I denne indikatoren inngår følgende delskår: Årsverk til undervisning. Lokale mål Det er ikke satt måltall på forholdet mellom antall elever og lærerårsverk. Tabellen nedenfor viser elevutviklingen for Farsundskolen fra skoleåret fram til Her ser vi at Farsundskolen i løpet av de siste 5 årene har hatt en nedgang på 50 elever. Årsverk for undervisningspersonale har ligget relativt stabilt de siste 4 årene, med en liten nedgang siste år. Det er viktig med høy lærertetthet, for at hvert barn skal bli sett. Det gir godt grunnlag for tilpasning, og kan også være et godt tiltak for å bedre trivsel og motvirke mobbing. Elevtallet viser en litt dalende tendens. For undervisningspersonale er ikke tilbakegangen i samme størrelse. Det kan skyldes generelt økte ressurser til undervisning, økt timetall på ungdomstrinnet og flere elever med behov for spesialundervisning eller spesiell språkinnlæring. Farsund kommune skoleeier Grunnskole Indikator og nøkkeltall Talet på elever Årsverk for undervisningspersonale 99,8 108,6 104,2 109,1 107,0 6

7 Elevtall pr. skole Nedenfor har vi også tatt med utviklinga av elevtall i forhold til hver enkelt av de 5 grunnskolene i kommunen. For å kunne sammenligne med de kommunene rundt oss har vi tatt med en graf som viser gjennomsnittlig elevtall på skolene i disse kommunene. Som man kan lese ut av den første tabellen har elevtallet gått noe tilbake på skolene på Lista, mens det har blitt litt flere elever ved skolen i Farsund. Sammenlignet med andre kommuner i Vest-Agder har vi i snitt mange elever ved skolene i kommunen, noe som kan være en indikator for at vi har en effektiv skolestruktur. En effektiv skolestruktur gir også muligheten for større klasser og dermed færre elever pr lærer. Ore skole er den minste skole og med synkende elevtall. Her har vi slått sammen to klassetrinn. Farsund kommune skoleeier Grunnskole Indikator og nøkkeltall Tallet på elever - Farsund kommune skoleeier Tallet på elever - Borhaug skole Tallet på elever - Farsund barne- og ungdomsskole Tallet på elever - Lista ungdomsskole Tallet på elever - Ore skole Tallet på elever - Vanse skole

8 Lærertetthet Lærertetthet Indikatoren viser gjennomsnittlig lærertetthet på trinn ned på skolenivå. Lærertetthet beregnes med utgangspunkt i forholdet mellom elevtimer og lærertimer, og gir informasjon om størrelsen på undervisningsgruppen. Indikatoren inkluderer timer til spesialundervisning og til andre lærertimer som tildeles på grunnlag av individuelle elevrettigheter. I Farsundskolen har vi en lærertetthet som ligger noe under nasjonalt snitt både på barne- og ungdomstrinnet. Det betyr at vi har flere elever på hver lærer enn det som er landsgjennomsnittet. På ungdomstrinnet har dette tallet nærmet seg nasjonalt snitt betraktelig de siste par årene, mens det på barnetrinnet har vært stabilt. Noe av årsaken til at man ligger noe høyt her, kan forklares med at vi har relativt store skoler med store elevgrupper. Lokale mål Det er ikke satt mål på lærertetthet. Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Indikator og nøkkeltall Lærertetthet trinn 15,4 14,5 15,2 14,2 14,7 Lærertetthet trinn 17,4 17,5 17,6 16,8 15,5 8

9 2.2. Læringsmiljø Om Læringsmiljø Alle elever og lærlinger skal inkluderes og oppleve mestring. Skoleeiere og skoleledere er pålagt å gjennomføre Elevundersøkelsen for elever på 7. og 10. trinn og Vg1. Et utvalg av spørsmålene i Elevundersøkelsen er satt sammen til indekser som ligger i Skoleporten. Resultatene fra Elevundersøkelsen vises i en egen rapportportal. Undersøkelsen er nå flyttet fra å bli gjennomført på våren til å gjennomføres på høsten. Den viktigste årsaken til endringen, er at skolene skal få bedre mulighet til å følge opp resultatene fra elevene som har svart. På bakgrunn av denne endringen er det i stor grad fjorårets tall som vi viser til i denne delen, altså tall for 2011/2012. I tilstandsrapporten er disse læringsmiljøindekser obligatoriske: trivsel mobbing på skolen faglig veiledning mestring faglig utfordring Trivsel med lærerne Indeksen nedenfor viser elevenes trivsel med lærerne knyttet til fag og i hvilken grad elevene opplever at lærerne er hyggelige. Skala: 1-5. Høy verdi betyr positivt resultat. Lokale mål Trivsel med lærerne skal være over nasjonalt snitt. I barneskolen meldes det tilbake om trivsel 0,1 over nasjonalt snitt, mens det i ungdomskolen meldes om trivsel 0,1 under det nasjonale snittet. At elevene trives med læreren, har stor betydning for den læring som skal foregå i klasserommet. Det er likevel et poeng at trivselen her knytter seg til det at man opplever å bli sett, hørt, anerkjent og stilt realistiske forventninger til. En god trivsel med bakgrunn i manglende grensesetting og forventninger til å prestere, vil derimot være noe vi ikke ønsker oss. Vi har derfor gode forventninger til det arbeidet som nå er på gang i forhold til klasseledelse på skolene i kommunen. 7. trinn Indikator og nøkkeltall Trivsel med lærerne - Farsund kommune skoleeier 4,3 4,1 3,9 4,1 4,2 Trivsel med lærerne - Kommunegruppe 08 4,0 4,0 4,1 4,2 4,1 Trivsel med lærerne - Vest-Agder fylke 4,1 4,1 4,1 4,2 4,1 Trivsel med lærerne - Nasjonalt 4,0 4,0 4,1 4,1 4,1 10. trinn Farsund kommune skoleeier, Grunnskole Indikator og nøkkeltall Trivsel med lærerne - Farsund kommune skoleeier 3,9 3,8 4,0 3,8 3,7 Trivsel med lærerne - Kommunegruppe 08 3,7 3,7 3,8 3,8 3,8 Trivsel med lærerne - Vest-Agder fylke 3,7 3,7 3,8 3,8 3,8 Trivsel med lærerne - Nasjonalt 3,7 3,7 3,7 3,8 3,8 Farsund kommune skoleeier, Grunnskole 9

10 Mobbing på skolen Indikatoren viser andelen elever som oppgir at de har blitt mobbet de siste månedene. Skala: 1-5. Lav verdi betyr liten forekomst av mobbing. Lokale mål Elever skal ikke oppleve å bli mobbet i Farsundskolen. 7. trinn Indikator og nøkkeltall Mobbing på skolen - Farsund kommune skoleeier 1,4 1,6 1,8 1,6 1,3 Mobbing på skolen - Kommunegruppe 08 1,4 1,4 1,4 1,4 1,4 Mobbing på skolen - Vest-Agder fylke 1,5 1,4 1,4 1,4 1,4 Mobbing på skolen - Nasjonalt 1,4 1,4 1,4 1,4 1,4 10. trinn Farsund kommune skoleeier, Grunnskole Indikator og nøkkeltall Mobbing på skolen - Farsund kommune skoleeier 1,4 1,6 1,6 1,3 1,8 Mobbing på skolen - Kommunegruppe 08 1,4 1,4 1,5 1,4 1,4 Mobbing på skolen - Vest-Agder fylke 1,4 1,3 1,4 1,4 1,4 Mobbing på skolen - Nasjonalt 1,4 1,4 1,4 1,4 1,4 Farsund kommune skoleeier, Grunnskole Mobbetallene for 7.trinn i Farsund var i 2011/2012 lavere enn nasjonalt snitt, mens tallene for 10 trinn kom ut 0,4 over nasjonalt snitt. Spesielt resultatet for ungdomskolen fikk da mye oppmerksomhet. Det ble gjort undersøkelser i forhold til de innmeldte tallene og man fant det da sannsynlig at det hadde vært elever som med vilje saboterte undersøkelsen. Mobbing er uansett noe vi ser svært alvorlig på i Farsundskolen og for å komme ennå nærmere inn på problemet har vi også innført avkrysningsfelt på pedagogisk rapport. Her må elever, foreldre og skolen i fellesskap uttale seg om eleven blir mobbet. I tillegg har vi også gjennom resultatene i skoleporten, gode muligheter til å sirkle oss inn på elever som oppgir at de ikke har det greit på skolen. Nedenfor følger en oversikt over antall pedagogiske rapporter der det var krysset av at man ble mobbet. Skoleåret 2012/-13 hadde vi oppfølgingstilsyn på 9a Elevens skolemiljø, ved Vanse skole og Lista ungdomsskole. Dette tilsynet så blant annet på hvordan det ble jobbet med å fange opp og forebygge mobbing og uønsket adferd. Tilsynet hjalp skolene til å utvikle en enda bedre praksis på dette området blant annet gjennom bedre dokumentasjon og rutiner. Disse endringene vil også bli tatt inn i kommunens veileder for Elevens skolemiljø. Registrerte antall mobbesaker på pedagogisk rapport våren 2013 Antall % Alle elever i Farsundskolen 14 1,1 Elever på tr 11 1,3 Elever på tr 3 0,7 10

11 Faglig veiledning Indeksen viser i hvilken grad elevene føler at de får god veiledning. Denne indeksen inkluderer i hvor stor grad de får vite hvordan de kan forbedre seg, og hvilke krav som stilles til det faglige arbeidet. Skala: 1-5. Høy verdi betyr positivt resultat. Lokale mål Faglig veiledning skal være over nasjonalt snitt. Innenfor faglig veiledning skåret man 0,1 over nasjonalt snitt på barnetrinnet mens man skåret 0,2 under nasjonalt snitt på ungdomstrinnet. Begge gruppene viste en nedgang på henholdsvis 0,1 og 0,2 poeng. En interessant observasjon her er at det ser ut til å være større forskjell mellom 7. trinn og 10.trinn i Farsund kommune enn i gruppene vi sammenligner med her. Veiledning og tilbakemelding til elevene er områder vi har gitt stor oppmerksomhet det siste året, gjennom arbeidet med for læring og klasseledelse. Vi har derfor godt håp om at dette området kommer enda bedre ut ved neste undersøkelse. Illustrasjonene er hentet fra Skoleporten 11

12 Mestring Indeksen viser elevenes opplevelse av mestring i forbindelse med undervisning, lekser og arbeid på skolen. Skala: 1-5. Høy verdi betyr positivt resultat. Lokale mål Mestring i forbindelse med undervisning, lekser og arbeid på skolen skal være over nasjonalt snitt. Mestring i forbindelse med undervisning, lekser og arbeid på skolen er på begge trinn rapportert til å ligge like under nasjonalt snitt, henholdsvis med 0,1 for 7.trinn og 0,2 for 10.trinn. Ser vi på resultatet for 10 trinn der vi har sammenlignet oss med de andre kommunene i Vest-Agder, er vi likevel på likt med flere av de andre kommunene. Vi har uansett som mål å være bedre på dette og forventer et høyere resultatet på neste undersøkelse, spesielt med bakgrunn i det arbeidet som blant annet er lagt ned i for læring, Klasseledelse og ny pedagogisk rapport. Illustrasjonene er hentet fra Skoleporten Illustrasjonene er hentet fra Skoleporten Gjennom pedagogisk dokumentasjon har vi mulighet til å se barnet på nytt om og om igjen og vi gjør oss synlige for oss selv Hillevi Lenz Taguchi 12

13 Faglig utfordring Indeksen viser elevenes opplevelse av faglige utfordringer i skolearbeidet. Skala: 1-5. Høy verdi betyr positivt resultat. Lokale mål Elevenes opplevelse av faglige utfordringer i skolearbeidet skal være over nasjonalt snitt. Faglige utfordringer i skolearbeidet er på barnetrinnet 0,2 over nasjonalt snitt og på ungdomstrinnet er vi på nasjonalt nivå. Vi skal i Farsundskolen sørge for at det stilles krav, forventninger og gis utfordringer som stimulerer til økt læring. Vi ønsker i tillegg å motivere elevene til økt måloppnåelse gjennom å oppleve mestring, noe som igjen kan motivere til mer læring og videre skolegang. Illustrasjonene er hentet fra Skoleporten 10. trinn Illustrasjonene er hentet fra Skoleporten Lill Hege Hals (NEW) Adm. dir. Lill Hege Hals i Applica Consulting underviser elevene på ungdomsskolene. 13

14 2.3 Resultater Om Resultater Alle elever som går ut av grunnskolen, skal mestre grunnleggende ferdigheter. Dette er ferdigheter som gjør dem i stand til å delta i videre utdanning og i arbeidslivet. I tilstandsrapporten er disse resultatindikatorene obligatoriske: nasjonale prøver på 5., 8. og 9. trinn i lesing og regning standpunkt- og eksamenskarakterer i norsk hovedmål, matematikk og engelsk grunnskolepoeng Utdanningsdirektoratet anbefaler skoleeiere å ta med følgende indikatorer i tilstandsrapporten: nasjonale prøver i engelsk på 5., 8. og 9. trinn Resultater 5. trinn 2012/-13 Det beste du kan gi dine barn, nest etter gode vaner, er gode minner. Doris Lessing 14

15 Resultater 8. trinn 2012/-13 Resultater 9.trinn 2012/-13 Ikke testet 15

16 Læring er når du plutselig forstår noe du har forstått hele livet, på en ny måte. Doris Lessing 16

17 Nasjonale prøver lesing 5. trinn Nasjonale prøver i lesing kartlegger i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for den grunnleggende ferdigheten lesing slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. De nasjonale prøvene i lesing omfatter tre aspekter: Elevene skal vise at de kan: 1 finne informasjon 2 forstå og tolke 3 reflektere over og vurdere tekstens form og innhold Elevenes resultater på nasjonale prøver på 5. trinn presenteres ved en skala med tre mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Lokale mål Resultat over nasjonalt nivå Elevene på 5. trinn i Farsundskolen skåret svært bra på denne prøven med få elever på nivå 1 og mange elever på nivå 3. I forhold til nasjonalt snitt ligger elevene i Farsundskolen 0,1 over. 5. trinn Illustrasjonene er hentet fra Skoleporten Indikator og nøkkeltall Mestringsnivå 1 20,3 32,8 33,3 29,4 20,4 Mestringsnivå 2 51,1 49,1 49,3 50,5 44,4 Mestringsnivå 3 28,6 18,1 17,4 20,2 35,2 17

18 Nasjonale prøver lesing ungd. trinn Nasjonale prøver i lesing skal kartlegge i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med målene for den grunnleggende ferdigheten lesing, slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. Dette innebærer at nasjonale prøver i lesing ikke er en prøve i norskfaget. De nasjonale prøvene i lesing omfatter tre aspekter ved lesing. Elevene viser at de kan: 1. finne informasjon 2. forstå og tolke 3. reflektere over og vurdere tekstens form og innhold Elevenes resultater på nasjonale prøver på ungdomstrinnet presenteres ved en skala med fem mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Lokale mål Resultat over nasjonalt nivå Elevene på 8.trinn i Farsundskolen skåret i snitt lavt på denne prøven, med en opphopning av elever på nivå 1 og 2. Nivåvurderingen er viktig med tanke på tilpasning. Det er en direkte tilbakemelding til skolene og lærerne, slik at de kan utvikle læringsarbeidet i forhold til den aktuelle elevgruppen. Vi har også fått verktøy som analyserer de nasjonale prøvene, slik at lærerne også får tilbakemelding konkret på hva de må jobbe mer med. Dette kan for eksempel være tekstanalyse, fakta-uthenting eller leseforståelse. I forhold til nasjonalt snitt ligger elevene i Farsundskolen 0,4 under snittet. Vi ser også at vi følger den nasjonale trenden med at jentene jevnt over skårer bedre enn guttene. Ser vi tilbake til prøvene i 5 kl. 2009/2010 ser vi at dette årstrinnet også skåret lavt på lesetesten. For 9.trinn er derimot snittresultatet bedre, noe vi også kan se om vi går tilbake til deres test på 5.trinn i 2008/2009. På lesetesten ligger trinnet her på nasjonalt snitt og 0,1 poeng over snittet for Vest-Agder. Det vil fra januar 2014 tas i bruk ny leseplan for Farsundskolen som dekker alle trinn i grunnskolen. Dette er en strukturert plan for å gi elevene en bedre innsikt i lesestrategier, noe som kan styrke dem i arbeidet deres med å hente ut informasjon fra og forståelse av tekster. 8. trinn Illustrasjonene er hentet fra Skoleporten Indikator og nøkkeltall Mestringsnivå 1 12,8 7,2 11,8 4,9 11,4 Mestringsnivå 2 15,0 21,0 22,5 21,0 28,5 Mestringsnivå 3 42,9 47,1 36,3 41,3 39,0 Mestringsnivå 4 21,8 18,1 22,5 17,5 16,3 Mestringsnivå 5 7,5 6,5 6,9 15,4 4,9 18

19 8. trinn Fordelt på kjønn. Illustrasjonene er hentet fra Skoleporten 9. trinn Indikator og nøkkeltall Farsund kommune Kommunegruppe Vest-Agder Nasjonalt skoleeier 08 fylke Mestringsnivå 1 5,5 3,9 5,3 4,5 Mestringsnivå 2 7,6 12,9 15,6 13,4 Mestringsnivå 3 40,7 35,9 34,2 33,3 Mestringsnivå 4 24,1 27,8 27,1 28,5 Mestringsnivå 5 22,1 19,5 17,8 20,3 19

20 Nasjonale prøver regning 5. trinn Nasjonale prøver i regning skal kartlegge i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for den grunnleggende ferdigheten regning, slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. Dette innebærer at nasjonale prøver i regning ikke er en prøve i matematikk som fag. De nasjonale prøvene i regning dekker tre innholdsområder: tall måling statistikk Prøvene i regning tar utgangspunkt i hvordan elevene anvender regning i ulike faglige og dagligdagse sammenhenger. Dette innebærer at elevene forstår hvordan de: kan løse en gitt utfordring kan løse problemet ved hjelp av regneoperasjoner kan vurdere om svarene er rimelige kan ha effektive strategier for enkel tallregning Elevenes resultater på nasjonale prøver på 5. trinn presenteres ved en skala med tre mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Lokale mål Resultat over nasjonalt nivå På 5. trinn ligger elevene i Farsundskolen på nasjonalt nivå i regning. Ser man på mestringsnivået er det mange færre elever på nivå 1 sammenlignet med de 3 foregående årene. Det er også flere elever som ligger på nivå 3. Sammenlignet med nasjonalt nivå ligger årskullet likt med dette. 5. trinn Illustrasjonene er hentet fra Skoleporten 5. trinn Indikator og nøkkeltall Mestringsnivå 1 19,0 38,3 36,7 37,3 22,2 Mestringsnivå 2 40,9 48,7 44,2 43,6 52,8 Mestringsnivå 3 40,1 13,0 19,0 19,1 25,0 20

21 Nasjonale prøver regning ungd. trinn Nasjonale prøver i regning kartlegger i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for den grunnleggende ferdigheten regning, slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. Dette innebærer at nasjonale prøver i regning ikke er en prøve i matematikk som fag. De nasjonale prøvene i regning dekker tre innholdsområder: tall måling statistikk Prøvene i regning tar utgangspunkt i hvordan elevene anvender regning i faglige og dagligdagse sammenhenger. Dette innebærer at de: forstår og kan reflektere over hvordan de best kan løse en gitt utfordring, kan løse problemet ved hjelp av regneoperasjoner kan vurdere om svarene de får er rimelige kan vise effektive strategier for enkel tallregning Elevenes resultater på nasjonale prøver på ungdomstrinnet presenteres ved en skala med fem mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Lokale mål Resultater over nasjonalt nivå På 8. trinn ligger elevene i Farsundskolen under nasjonalt nivå i regning. Ser man på mestringsnivået er det jevnt over flere elever på nivå 1, 2 og 3 sammenlignet med nasjonalt nivå. Som på nasjonal prøve i lesing, ser vi også her at jentene gjør det bedre enn guttene. I forhold til nasjonalt nivå ligger årskullet 0,3 poeng lavere enn dette. Resultatet på 8.trinn gjenspeiler resultatet denne elevgruppa oppnådde på nasjonale prøver på 5.trinn i skoleåret 2009/-10. På 9. trinn skårer elevene i Farsundskolen høyt og ligger 0,2 poeng over nasjonalt nivå med mange elever på nivå trinn Illustrasjonene er hentet fra Skoleporten 8. trinn Indikator og nøkkeltall Mestringsnivå 1 6,2 4,8 13,2 4,2 7,3 Mestringsnivå 2 18,5 25,9 18,6 16,2 26,8 Mestringsnivå 3 40,8 44,9 41,9 41,5 46,3 Mestringsnivå 4 22,3 13,6 20,9 16,2 13,0 Mestringsnivå 5 12,3 10,9 5,4 21,8 6,5 21

22 8. trinn Fordelt på kjønn. Illustrasjonene er hentet fra Skoleporten 9. trinn Indikator og nøkkeltall Farsund kommune Kommunegruppe Vest-Agder Nasjonalt skoleeier 08 fylke Mestringsnivå 1 5,5 3,1 3,8 3,4 Mestringsnivå 2 9,0 15,5 17,5 15,0 Mestringsnivå 3 35,2 37,0 35,0 36,1 Mestringsnivå 4 23,4 24,6 22,7 24,4 Mestringsnivå 5 26,9 19,7 21,0 21,0 22

23 2.3.5 Nasjonale prøver engelsk 5. trinn Engelsk er ikke en del av de grunnleggende ferdighetene som er integrert i kompetansemål i læreplanene i alle fag i LK06. Prøvene tar utgangspunkt i kompetansemål i ett fag engelsk. Oppgavene (på 5. trinn) er knyttet til disse ferdighetene: finne informasjon forstå hovedinnholdet i enkle tekster forstå vanlige ord og uttrykk knyttet til dagligliv og fritid forstå betydningen av ord og uttrykk ut fra sammenhengen de er brukt i bruke vanlige grammatiske strukturer, småord og enkle setningsmønstre Elevenes resultater på nasjonale prøver på 5. trinn presenteres ved en skala med tre mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Lokale mål Resultater over nasjonalt snitt Elevene ved 5. trinn i Farsundskolen gjør det bra også i Engelsk. Sammenlignet med årene 09/10 og 10/11 er det færre elever på nivå 1 og flere elever på nivå 2. I forhold til nasjonalt snitt, ligger årskullet likt med dette. 5. trinn Illustrasjonene er hentet fra Skoleporten 5. trinn Indikator og nøkkeltall Mestringsnivå 1 21,2 31,6 26,2 X 15,9 Mestringsnivå 2 48,2 49,1 48,3 X 59,8 Mestringsnivå 3 30,7 19,3 25,5 X 24,3 23

24 Nasjonale prøver engelsk ungd. trinn Engelsk er ikke en del av de grunnleggende ferdighetene som er integrert i kompetansemål i læreplanene i alle fag i LK06. Prøvene tar utgangspunkt i kompetansemål i ett fag engelsk. Oppgavene for ungdomstrinnet er knyttet til disse ferdighetene: finne informasjon forstå og reflektere over innholdet i tekster av ulik lengde og forskjellige sjangere beherske et ordforråd som dekker dagligdagse situasjoner forstå betydningen av ord og uttrykk ut fra sammenhengen de er brukt i forstå bruken av grunnleggende regler og mønstre for grammatikk og setningstyper Elevenes resultater på nasjonale prøver på ungdomstrinnet presenteres ved en skala med fem mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Lokale mål Bedre enn nasjonalt snit. På 8. trinn ligger elevene i Farsundskolen under nasjonalt nivå i engelsk. Ser man på mestringsnivået er det en opphopning av elever på nivå 2 og få elever på nivå 5 sammenlignet med nasjonalt nivå. I forhold til lesing ser man her en jevnere kjønnsmessig fordeling. Sammenlignet med nasjonalt nivå ligger årskullet 0,3 poeng lavere enn dette. Resultatet på 8.trinn gjenspeiler resultatet denne elevgruppa oppnådde på nasjonale prøver i engelsk på 5.trinn i skoleåret 2009/ trinn Illustrasjonene er hentet fra Skoleporten 8. trinn Indikator og nøkkeltall Mestringsnivå 1 9,9 15,3 15,2 7,1 12,0 Mestringsnivå 2 18,3 21,5 17,9 17,7 30,4 Mestringsnivå 3 47,3 37,5 42,9 39,7 35,2 Mestringsnivå 4 14,5 16,0 15,2 22,7 18,4 Mestringsnivå 5 9,9 9,7 8,9 12,8 4,0 8. trinn Fordelt på kjønn 24