Tilstandsrapport for grunnskolen- Sigdal kommune

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Tilstandsrapport for grunnskolen- Sigdal kommune"

Transkript

1 Onsdag 3. november, 2010 Tilstandsrapport for grunnskolen- Sigdal kommune Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr 31 ( ) fremgår det at det er viktig at styringsorganene i kommuner og fylkeskommuner har et bevisst og kunnskapsbasert forhold til kvaliteten på grunnopplæringen. Dette er nødvendig for å følge opp utviklingen av sektoren på en god måte. Disse har ansvar for utarbeidelse av årlig tilstandsrapport: Kommuner Fylkeskommuner Private grunnskoler som er godkjent etter opplæringsloven 2-12 Private skoler med rett til statstilskudd Rapport om tilstanden i opplæringen Rapporten om tilstanden (tilstandsrapporten) i opplæringen skal omhandle læringsresultater, frafall og læringsmiljø. Den årlige rapporten skal drøftes av skoleeier dvs. kommunestyret, fylkestinget og den øverste ledelsen ved de private grunnskolene, jf. opplæringsloven andre ledd. Det er fastsatt i privatskoleloven 5-2 andre ledd bokstav k at styret skal drøfte den årlige rapporten om tilstanden i disse skolene. Det følger av forarbeidene til bestemmelsene - Ot.prp. nr. 55 ( ) s at bestemmelsen er formulert slik at det skal være mulig å tilpasse arbeide med å utarbeide en årlig tilstandsrapport til det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeier. Nasjonalt kvalitetsvurderingssystem Tilstandsrapporten er et sentralt element i det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet. Regjeringen har fastsatt mål knyttet til læringsresultater, frafall og læringsmiljø som grunnlag for å vurdere kvaliteten i grunnopplæringen, jf. St.meld. 31 ( ). Til de nasjonale målsettingene har regjeringen stilt opp indikatorer som skal gi grunnlag for å vurdere hvor langt skoleeier er kommet i å nå målene. Krav til innhold i tilstandsrapporten Tilstandsrapporten skal som et minimum omtale læringsresultater, frafall og læringsmiljø, men kan bygges ut med annen omtale som skoleeier mener er formålstjenlig ut fra lokale behov. Det er data fra Skoleporten som hovedsakelig skal benyttes som grunnlag for skoleeiers vurdering av tilstanden, men det følger av St.meld. nr. 31 ( ) at skoleeiere og skoler oppfordres til å føre opp konkrete målsettinger for hva de skal oppnå innenfor de målområder som er satt opp. Det følger av Ot.prp. nr. 55 ( ), s. 24, at tilstandsrapporten skal inneholde vurderinger knyttet til opplæringen av barn, unge og voksne. De dataene som er tilgjengelige i Skoleporten, innholder ikke særskilt data om voksne, dvs. deltakere som får opplæring etter opplæringsloven kappitel 4A. I vurderingen hvorvidt voksnes rettigheter ivaretas på områdene læringsresultater, frafall og læringsmiljø, må skoleeieren derfor benytte andre kilder for datainnhenting. I St.meld. nr.16 ( ) fremgår det at tidlig innsats er vesentlig for å bedre elevenes ferdigheter og faglige utvikling. Kartlegging av elevenes ferdighetsnivå må følges opp med tiltak for dem som har behov for ekstra opplæring fra første stund. Den spesialpedagogiske innsatsen er her sentral. De dataene som er tilgjengelig i Skoleporten, innholder ikke data om spesialundervisning, og skoleeieren må derfor også på dette området benytte andre kilder for datainnhenting.

2 Skoleeier står ellers fritt til å utvide innholdet i tilstandsrapporten. Det generelle systemkravet Skoleeieres plikt til å utarbeide årlige rapporter om tilstanden i grunnopplæringen er en del av oppfølgingsansvaret knyttet til det generelle systemkravet (internkontroll), jf opplæringsloven andre ledd og privatskoleloven 5-2 tredje ledd.vær oppmerksom på at kravet til internkontroll omfatter alle plikter som påligger skoleeier etter lov og forskrift. Det generelle systemkravet er derfor videre enn det tilstandsrapporten dekker. Personvern Tall som lastes direkte inn fra Skoleporten, kan for små enheter inneholde indirekte identifiserbare opplysninger. Dette kan være taushetsbelagte opplysninger etter forvaltningsloven 13 og/eller personopplysninger etter personopplysningsloven 2 nr. 1. Tilsvarende vil også kunne gjelde for lokale indikatorer. Det minnes om at disse opplysningene må behandles i tråd med forvaltningslovens og/eller personopplysningslovens bestemmelser. Merk: Denne versjonen av tilsynsrapporten er på bokmål. Uttrekk av innhold fra Skoleporten, som ikke finnes på begge målformer, kan likevel være på nynorsk. Side 2 av 33 - Tilstandsrapport for grunnskolen- Sigdal kommune - 3. november 2010

3 Innhold 1. Sammendrag Hovedområder og indikatorer Elever og undervisningspersonale Antall elever og lærerårsverk Lærertetthet Læringsmiljø Faglig veiledning Mobbing på skolen Trivsel med lærerne Mestring Faglig utfordring Resultater Nasjonale prøver lesing 5. trinn Nasjonale prøver lesing 8. trinn Nasjonale prøver regning 5. trinn Nasjonale prøver regning 8. trinn Nasjonale prøver engelsk 5. trinn Nasjonale prøver engelsk 8. trinn Karakterer - matematikk, norsk og engelsk Grunnskolepoeng Gjennomføring Overgangen fra grunnskole til VGO System for oppfølging (internkontroll) Konklusjon...33 For å oppdatere innholdsfortegnelsen, markerer du denne setningen - så klikker du F9. Side 3 av 33 - Tilstandsrapport for grunnskolen- Sigdal kommune - 3. november 2010

4 1. Sammendrag Elevtall og lærerpersonell Elevtallet har vært relativt stabilt i Sigdal kommune de siste tre årene. Det er en nedgang i elevtallet nord i bygda, ved Prestfoss og Eggedal skole, mens Nerstad skole har økt elevtallet de siste årene. Elevtallet ved ungdomsskolen er stablilt. Timetallet i skolen det vil si antall undervsiningstimer vi får fra lærerstaben har vært økende de siste årene med økt fokus på tidlig innsats på barnetrinnet. For skoleåret var timetallet 1237 timer pr uke i Sigdalsskolen. Timene skulle imidlertid også gå til elever som får undervisning i andre kommuner, samt at det kom inn timer fra andre kommuner til Sigdal. I lys av disse variasjonene timer ut og inn til kommunen, samt nye oppgaver til tidlig innsats, kan man likevel si at ressursrammen til skolen har vært stabil de siste årene. Lærertetheten det vil si antall elever pr lærer har økt de siste årene i Sigdal, og ligger nå på linje med andre kommuner. Med foreslåtte kutt for 2011 med to stillinger i skolen, vil disse tallene se annerledes ut i seinere rapporter. Læringsmiljø Skolen i Sigdal får gode tilbakemeldinger på elevundersøkelsen når det gjelder forhold knyttet til læringsmiljøet. Elevene gir tilbakemelding om at de trives på skolen og mestrer oppgavene. De uttrykker at de trives med lærerne og mobbing har mindre utbredelse i vår skole enn kommuner vi sammenligner oss med. Bakgrunnen for disse resultatene er trolig at vi har et åpent og oversiktlig miljø ved skolene våre. Videre har skolen i Sigdal fortsatt en sterk status i nærmiljøet, noe som er med på å styrke læringsmiljøet. Til tross for dette, er det alltid viktig å arbeide for å styrke det sosiale miljøet blant elevene slik at de opplever trygghet i skolehverdagen. Det er vanskelig å tenke seg at det ikke vil foregå mobbing, og det viktige er derfor at skolen har en god beredskap sammen med foreldrene for å å forebygge, avdekke og løse mobbesaker. Dette er et kontinuerlig arbeid i skolen dersom man skal kunne oppnå et godt og trygt læringsmiljø. En annen viktig del av læringsmiljøet er at elevene skal å få oppgaver som er utfordrende for egen læring. Det betyr oppgaver både med ulike vanskelighetsgrad og med ulik tilnærming til lærestoffet. Her kan det se ut til at det er et område som kan utvikles ytterligere. Det handler om å gi elevene tilstrekkelig utfordringer slik at de opplever både mestring og motivasjon for skolearbeidet. Videre handler det om å gi tydelige arbeidsmål som er knyttet til kompetansemålene i læreplanen, og involvere elevene i en vurdering av hva de får til og hva de må arbeide mer med for å nå målene. For å styrke læringsmiljøet i skolen har barneskolene iverksatt et utviklingsarbeid etter den såkalte LP modellen. Dette er en forskningsbasert metode for å jobbe med læringsmiljø og pedagogisk analyse av skolens egen virksomhet. Modellen kjøres som et prosjekt i Midtfylke over en tre års periode under ledelse av Lillegården kompetansesenter. Læringsresultater Læringsresultatene som rapporten bygger på er hentet fra de nasjonale prøvene fra høsten 2009 og eksamen og standpunktkarrakterer fra våren Når det gjelder nasjonale prøver er det gjennomført på 5. og 8.trinn. Resultatene deles i en skala fra en til tre for barnetrinnet, og fra en til fem på ungdomstrinnet. Resultater på nivå en indikerer et lavt mestringsnivå og resultater på henholdsvis tre for barnetrinnet og fem for ungdomstrinnet viser høyt mestringsnivå. Hensikten med de nasjonale prøvene er å sjekke ut de grunnleggende ferdighetene i lesing og regning som eleven har på 5. og 8.trinn. Den nasjonale prøven i engelsk tester hvor elevene er i forhold til kompetansemålene for 4. og 7. trinn i engelsk. Med små grupper elever kan vi få store variasjoner i resultatene fra de nasjonale prøvene, men over tid kan man likevel se en tendens til hvor nivået ligger ved skolen. Skolen selv kan frita elever fra deltakelse i de nasjonale prøvene. Dette blir kun praktisert i helt spesielle tilfeller. Side 4 av 33 - Tilstandsrapport for grunnskolen- Sigdal kommune - 3. november 2010

5 Leseresultatene fra nasjonale prøver for 5.trinn viser en positiv endring de siste to årene. I perioden har man også hatt et strekt fokus på nettopp lesing og det er utarbeidet en leseplan for den andre leseopplæringen. Fra tidligere hadde man en leseplan for den første leseopplæringen. Leseplanen er utviklet i en gruppe med lærere fra alle barneskolene under veiledning av høgskolen i Buskerud. Leseresultatene fra ungdomstrinnet viser at man har flest elever på mestringsnivå 3. Med bakgrunn i resultatene er det iverksatt et eget leseopplegg ved skolen med ekstern veileder. Resultatene for regning på 5.trinn viser også en positiv utvikling de senere årene. Det er færre elever som oppnår det laveste mestringsnivået, og flere på det høyeste nivået.det er imidlertid variasjon mellom skolene og også mellom kjønn. På bakgrunn av resultatene er det iverksatt opplæring for lærere med tema problemløsning og konkretiseringsmateriell i matematikk ved barnetrinnet. Tanken er å gi lærerne flere verktøy til undervisningen. For ungdomstrinnet viser tallene for det siste skoleåret at det er relativt få elever som ligger på de to laveste mestringsnivåene, og at det er relativt mange som ligger på mestringsnivå 4 og 5. Resultatene for engelsk på 5. trinn viser en nedgang i elever på mestringsnivå 1 og en strek fremgang i elever på mestringsnivå 3. Igjen må man minne om at tallene i en relativt liten gruppe elever får store utslag i resultatene. Det som er verdt å merke seg er at man har hatt en jevn nedgang i elever på mestringsnivå 1 de siste årene, og at en skole inneværende år ikke har elever på dette mestringsnivået. Tilsvarende har det vært en økning av elever på mestringsnivå 2 i samme periode. De gode resultatene kan ses i sammenheng med at skolen har deltatt i fagveiledning over ett år i engelsk med ekstern veileder fra Osloskolen og at man har hatt et større fokus på at kompetansemålene i faget er endret. Utskifting av lærebøker kan også sies å ha vært en årsak til den positive utviklingen. For ungdomsstrinnet kan det se ut til at vi er inne i en god utvikling når det gjelder resultater fra engelsk. Det er imidlertid vert å merke seg at de nasjonale prøvene gjennomføres på 8. trinn, og derfor er barnetrinnets læring som gjenspeiles. Eksamenskarakterene for 10 trinn i Sigdal fra våren 2010 viser svært gode resultater, og det er hyggelige å se at skolen oppnår så gode resultater. Både i norsk hovedmål, matematikk og engelsk ligger Sigdal ungdomsskole høyere i snitt enn både nabokommunenen, andre skoler i Buskerud og nasjonalt. Engelsk skriftlig har de beste eksamensresultatene med 4 i snitt. Det er variasjon i resultater fra eksamen og standpunkt. Dette kan skyldes at det er relativt små grupper som kommer opp i de ulike fagene til eksamen, mens standpunktkarakteren et et snitt fra alle elevene som får karakter på trinnet. Dette er imidlertid noe Sigdal ungdomsskole vil se nærmere på. Overgang til videregående skole Tall for overgang til videregående skole viser at 97 prosent av elevene i grunnskolen i Sigdal går videre til videregående opplæring. Det er grunn til å tro at en så høy prosentandel kan ses i sammenheng med et strekt fokus på utdanningsvalg som skolen har hatt de siste årene. Side 5 av 33 - Tilstandsrapport for grunnskolen- Sigdal kommune - 3. november 2010

6 2. Hovedområder og indikatorer 2.1. Elever og undervisningspersonale Om Elever og undervisningspersonale Utdanningsdirektoratet anbefaler skoleeiere å ta med disse indikatorene i tilstandsrapporten: tallet på elever og lærerårsverk (sum årsverk for undervisningspersonalet) lærertetthet (lærertetthet trinn, lærertetthet trinn) Antall elever og lærerårsverk Antall elever Indikatoren opplyser om tallet på elever som er registrert ved grunnskoler per 1. oktober det aktuelle skoleåret. Indikatoren omfatter barn og unge som etter opplæringsloven 2-1 har rett og plikt til grunnskoleopplæring, og som får denne opplæringen ved en grunnskole. Tallene omfatter ikke voksne elever som får grunnskoleopplæring. Sum årsverk for undervisningspersonale Indikatoren viser totalsummen for årsverk for undervisningspersonalet. Delskåre: Andel årsverk for undervisningspersonale uten godkjent utdanning barnetrinn Andel årsverk for undervisningspersonale uten godkjent utdanning ungdomstrinn. Lokale mål Skolen skal fortsatt ha god lærertetthet og tilstrebe god ressursbruk i forhold til tilpasset opplæring. Indikator og nøkkeltall Talet på elevar - Sigdal kommune skoleeier Talet på elevar - Eggedal skole Talet på elevar - Nerstad skole Talet på elevar - Prestfoss skole Talet på elevar - Sigdal ungdomsskole Sum beregnede årsverk for undervisningspersonale - Sigdal kommune skoleeier Sum beregnede årsverk for undervisningspersonale - Eggedal skole Sum beregnede årsverk for undervisningspersonale - Nerstad skole Sum beregnede årsverk for undervisningspersonale - Prestfoss skole Sum beregnede årsverk for undervisningspersonale Side 6 av 33 - Tilstandsrapport for grunnskolen- Sigdal kommune - 3. november 2010

7 - Sigdal ungdomsskole Vurdering Elevtallet har vært relativt stabilt de siste årene.elevtallet er synkende ved Eggedal skole og Prestfoss skole, mens det er økende ved Nerstad skole. Elevtallet ved Sigdal ungdomsskole vil holde seg relativt stabilt frem til 2014, hvor vi ser en nedgang. Antall stillinger er relativt stabile. Dette vil variere som følge av at skolen kan få tilført ressurser som følge av at man har fosterhjems plasserte elever i kommunen. Sigdal kommune har også fått tilført ressurser for undervisning i regi av Buskerud fylkeskommune de siste fire årene. Denne opplæringen er avsluttet for inneværende skoleår Lærertetthet Lærertetthet trinn Indikatoren viser gjennomsnittlig lærertetthet på trinn ned på skolenivå. Lærertetthet beregnes med utgangspunkt i forholdet mellom elevtimer og lærertimer, og gir informasjon om størrelsen på undervisningsgruppen. Indikatoren inkluderer timer til spesialundervisning og til andre lærertimer som tildeles på grunnlag av individuelle elevrettigheter. Lærertetthet trinn Indikatoren viser gjennomsnittlig lærertetthet på trinn ned på skolenivå. Lærertetthet beregnes med utgangspunkt i forholdet mellom elevtimer og lærertimer, og gir informasjon om størrelsen på undervisningsgruppen. Indikatoren inkluderer timer til spesialundervisning og til andre lærertimer som tildeles på grunnlag av individuelle elevrettigheter Lokale mål Skolen skal fortsatt ha god lærertetthet og tilstrebe god ressursbruk i forhold til tilpasset opplæring. Indikator og nøkkeltall Lærertetthet trinn - Sigdal kommune skoleeier ,6 10,3 10,4 11,3 12,8 12,6 Lærertetthet trinn - Kommunegruppe 01 12,4 12,6 12,5 Lærertetthet trinn - Buskerud fylke 13,4 13,7 13,5 13,5 13,1 13,4 Lærertetthet trinn - Nasjonalt 13,4 13,5 13,5 13,3 13,3 13,2 Lærertetthet trinn - Sigdal kommune skoleeier Lærertetthet trinn - Kommunegruppe 01 13,1 11,8 12,3 9,9 12,0 13,7 14,2 13,8 13,5 Lærertetthet trinn - Buskerud fylke 15,0 15,0 14,9 15,5 15,0 15,2 Lærertetthet trinn - Nasjonalt 15,0 15,1 15,1 15,1 14,8 14,8 Side 7 av 33 - Tilstandsrapport for grunnskolen- Sigdal kommune - 3. november 2010

8 Sigdal kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig Alle trinn Begge kjønn Grunnskole Indikator og nøkkeltall Lærertetthet trinn 10,6 10,3 10,4 11,3 12,8 12,6 Lærertetthet trinn 13,1 11,8 12,3 9,9 12,0 13,7 Vurdering Tallene viser gjennomsnittlig elevtall pr lærer. I Sigdal er det færre elever pr lærer enn i Buskerud og landet forøvrig.forskjellene er marginale og tallene stadfester at antall elever pr lærer i Sigdal har økt noe, men likevel ikke avviker vesentlig fra andre kommuner og nasjonalt.tallene viser at det har vært en økning i antall elever pr lærer de siste årene på ungdomstrinnet, mens det på barnetrinnet er redusert antall elever pr lærer de siste årene. Dette skyldes økte ressurser til såkalt "tidlig innsats" i skolen. I Sigdal er det Prestfoss skole som hadde færrest elever pr lærer i skoleåret Dette skyldes at nye flyktninger til kommunen med ekstra ressurser i en integreringsfase, har fått opplæring ved skolen Læringsmiljø Om Læringsmiljø Alle elever og lærlinger skal inkluderes og oppleve mestring. Skoleeiere og skoleledere er pålagt å gjennomføre Elevundersøkelsen for elever på 7. og 10. trinn og Vg1. Et utvalg av spørsmålene i Elevundersøkelsen er satt sammen til indekser som ligger i Skoleporten. Resultatene fra Elevundersøkelsen vises i en egen rapportportal. I tilstandsrapporten er disse læringsmiljøindekser obligatoriske: trivsel mobbing på skolen faglig veiledning mestring faglig utfordring Faglig veiledning Indeksen viser i hvilken grad elevene føler at de får god veiledning. Denne indeksen inkluderer i hvor stor grad de får vite hvordan de kan forbedre seg, og hvilke krav som stilles til det faglige arbeidet. Skala: 1-5. Høy verdi betyr posistivt resultat. Lokale mål Utviklingsmålene i Den gode skole som kan knyttes opp mot faglig veiledning er følgende: Sigdalskolen skal legge vekt på tilpasset opplæring for å opprettholde elevenes motivasjon gjennom skoletiden, og sikre optimalt læringsutbytte. Elevene skal arbeide etter tydelige læringsmål ved å gis mulighet for aktiv deltakelse i egen læring jevnlige, planlagte og strukturerte elevsamtaler med lærer bruk av alternative læringsarenaer bruk av arbeidsplaner bruk av mål-ark i hvert fag bruk av halvårsplaner bruk av læringsplattform Side 8 av 33 - Tilstandsrapport for grunnskolen- Sigdal kommune - 3. november 2010

9 Sigdal kommune skoleeier Sammenlignet med egne skoler Fordelt på periode Offentlig Trinn 7 Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Sigdal kommune skoleeier Sammenlignet med egne skoler Fordelt på periode Offentlig Trinn 10 Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Side 9 av 33 - Tilstandsrapport for grunnskolen- Sigdal kommune - 3. november 2010

10 Vurdering Indeksen består av følgende spørsmål til elever på 7.- og 10.trinn: Forteller læreren deg hva du bør gjøre for at du skal bli bedre i fagene? Svaralternativer : I alle eller de fleste fag - i mange fag- i noen fag -i svært få fag - ikke i noen fag Hvor ofte forteller lærerne deg hva du bør gjøre for at du skal bli bedre i fagene? Svaralternativer: Flere ganger i uken - 1 gang i uken ganger i åneden ganger i halvåret - sjeldnere. Tallene viser elevenes opplevelse av den underveisvurdering som blir gitt. Det vil si den vurdering som læreren gir og som skal hjelpe elevene til å lære mere i skolen. Det har de tre siste årene vært arbeidet med å bryte ned kompetansemålene slik disse blir tydelige for elevene og som igjen gir en forutsigbar forståelse av hva eleven vurderes opp mot i fagene. For 7.trinn viser tallene for alle eleven i Sigdal at elevene opplever en gradvis forbedring i faglig veiledning de siste skoleårene. Elevene ved Eggedal skole gir tilbakemeldign om at de opplever mye faglig veiledning det siste skoleåret, mens elevene på 7.trinn både ved Nerstad og Prestfoss tilbakemelder nedgang i forhold til faglig veiledning fra lærerne. Ved de to sistnevnte skolene opplever elevene at tilbakemeldignene om hva de skal gjøre for å bli bedre i fagene ikke gis ofte nok. For 10.trinn er det små variasjoner fra år til år, med lavest resultat det siste skoleåret. Skoleledelsen peker på at årsaken til at Sigdal ungdomsskole skårer relativt lavt på dette punktet, kan være at man har lite kultur for å trekke elevene med i undervisning- og vurderingsarbeidet. Sigdal ungdomsskole har tatt tak i nettopp det med vurderingsarbeidet, selv om man fortsatt legger vekt på at det metodiske ansvaret for undervisningen og den faglige autoriteten skal ligge hos læreren Mobbing på skolen Indikatoren viser andelen elever som oppgir at de har blitt mobbet de siste månedene. Skala: 1-5. Lav verdi betyr liten forekomst av mobbing. Lokale mål I utviklingsmålene Den gode skole står det: Skolen i Sigdal skal være en inkluderende skole som arbeider aktivt mot mobbing, og det finnes en felles strategi for skolene mot mobbing. For skoleåret er alle skolene på barnetrinnet med på LOS prosjektet i Midtfylket som står for "Læring samhandling og omsorg". I prosjektperioden som er på tre år skal hele personalet - lærere og assistenter arbeide etter LP modellen - Læringsmiljø og pedagogisk analyse. Arbeidet er lagt opp med faglig opplæring fra Lillegården kompetansesenter i Porsgrunn og med veiledning fra PPT. Det etableres to lokale LP grupper på skolene som arbeider etter en kollegaveiledningsmodell på utfordringer i knyttet til både pedagogisk praksis og i forhold det sosiale læringsmiljøet. Hensikten med arbeidet er å få frem refleksjon og handling for å videreutvikle arbeidet for elevene i skolen, samt å utvikle skolen som en lærende organisasjon for medarbeierne. Side 10 av 33 - Tilstandsrapport for grunnskolen- Sigdal kommune - 3. november 2010

11 Sigdal kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 7 Begge kjønn Grunnskole Delskår Er du blitt mobbet på skolen de siste månedene? - Sigdal kommune skoleeier Er du blitt mobbet på skolen de siste månedene? - Kommunegruppe ,2 1,8 1,4 1,3 1,4 1,4 1,5 1,5 Er du blitt mobbet på skolen de siste månedene? - Buskerud fylke 1,4 1,4 1,5 1,4 Er du blitt mobbet på skolen de siste månedene? - Nasjonalt 1,4 1,4 1,4 1, Sigdal kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 10 Begge kjønn Grunnskole Delskår Er du blitt mobbet på skolen de siste månedene? - Sigdal kommune skoleeier Er du blitt mobbet på skolen de siste månedene? - Kommunegruppe ,4 1,2 1,5 1,2 1,5 1,4 1,4 1,4 Er du blitt mobbet på skolen de siste månedene? - Buskerud fylke 1,4 1,5 1,5 1,4 Er du blitt mobbet på skolen de siste månedene? - Nasjonalt 1,4 1,4 1,4 1, Vurdering Indikatoren består av følgende spørsmål: Er du blitt mobbet på skolen de siste månedene? Svaralternativer: Ikke i det hele tatt -en sjelden gang ganger i måneden - omtrent 1 gang i uken - flere ganger i uken I elevundersøkelsen på 7.trinn viser resultatene at elevene opplever en nedgang i mobbing på skolene i Sigdal de siste årene. Både ved Eggedal og Nerstad skole viser tallene en reduksjon det siste skoleåret, mens Prestfoss skole har en økning. I elevundersøkelsen for 10.trinn på ungdomsskolen, viser også tallene til en reduksjon det siste skoleåret. Sammenlignet med kommunene i Midtfylket viser resultatene at elever både på 7. trinn og 10.trinn opplever mindre mobbing på skolen i Sigdal. Dette er hyggelige tall, som kan skyldes at skolene i Sigdal har små og relativt tette miljø der det er lett å oppdage mobbing. Det er imidlertid slik at et lavt skår hjelper lite hvis noen opplever mistrivsel som følge av alvorlig mobbing på skolen. Skolen må derfor i samarbeid med foresatte alltid arbeide med tiltak for å forebygge og avdekke mobbing. Alle som arbeider ved skolen har en tydelig plikt til å rapportere om mobbing til rektor, og skolen skal håndtere mobbesaker raskt. Rektor fatter et enkeltvedtak for å synliggjøre de tiltak som settes inn når man oppdager mobbing ved skolen. Et viktig forebyggende tiltak i forhold til skolens miljø er iverksetting av LP modellen. Modellen er gjennomprøvd i skoleverket i flere år og er en forskningsasert modell. Erfaringsvis gir arbeid etter modellen en tettere samhandling i personalet for å løse små og store faglige og sosiale utfordringer som oppstår i skolehverdagen. Side 11 av 33 - Tilstandsrapport for grunnskolen- Sigdal kommune - 3. november 2010

12 Trivsel med lærerne Indeksen viser elevenes trivsel med lærerne knyttet til fag og i hvilken grad elevene opplever at lærerne er hyggelige. Skala: 1-5. Høy verdi betyr positivt resultat. Lokale mål I utviklingsmålene Den gode skole i Sigdal er ett av målene at "Sigdalskolen skal være preget av trygghet, rettferdighet, arbeidsro og gode relasjoner i både i undervisning og pausetid." Sigdal kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 7 Begge kjønn Grunnskole Indikator og nøkkeltall Trivsel med lærerne - Sigdal kommune skoleeier 4,0 3,9 3,9 4,3 Trivsel med lærerne - Kommunegruppe 01 4,0 4,0 4,0 4,1 Trivsel med lærerne - Buskerud fylke 4,0 4,1 4,0 4,2 Trivsel med lærerne - Nasjonalt 4,0 4,0 4,0 4,1 Sigdal kommune skoleeier, Grunnskole, Trivsel med lærerne Sigdal kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 10 Begge kjønn Grunnskole Indikator og nøkkeltall Trivsel med lærerne - Sigdal kommune skoleeier 3,8 3,7 3,3 4,1 Trivsel med lærerne - Kommunegruppe 01 3,6 3,6 3,6 3,7 Trivsel med lærerne - Buskerud fylke 3,7 3,8 3,7 3,7 Trivsel med lærerne - Nasjonalt 3,7 3,7 3,7 3,7 Sigdal kommune skoleeier, Grunnskole, Trivsel med lærerne Vurdering Tallene viser at elevene både på 7.og 10 trinn trives bedre med sine lærere enn elever på tilsvarende trinn i andre kommuner. Tallene viser en markant økning av elevenes trivsel med lærerne både på 7.trinn og 10.trinn fra siste elevundersøkelse. Dette kan vise at det er et godt arbeidsklima på skolene i Sigdal. Sigdal ungdomsskole begrunner tallene med et stabilt og godt kvalifisert lærerpersonale som har positive forventninger til elevene. Dette kan sies å gjelde for alle skolene i kommunen. I resultatene for Eggedal skole trekker rektor frem at de de senere årene har arbeidet med varierte undervsiningsmetoder og dermed opplever at tilbakemeldigngene kan skyldes gode resultater fra dette arbeidet. Dersom man går inn på delspørsmål til denne indexen finner man likevel noe variasjon i tilbakemeldingene fra eleven. I rapporten fra både Nerstad og Prestfoss skole trekkes det frem at skolene skårer lavt på spørsmålet i indikatorene om "Har du lærere som gir deg lyst til å jobbe med fagene?" Konklusjonen er at skolen vil arbeide mere med motivasjon og faglig bevisstgjøring hos elevene. Videre trekker rektorene frem at varierte læringsformer, bruk av ulike læringsarenaer, tydelige læringsmål og klare tilbakemeldinger kan være med på å skape ønsket motivasjon hos elevene. Side 12 av 33 - Tilstandsrapport for grunnskolen- Sigdal kommune - 3. november 2010

13 Mestring Indeksen viser elevenes opplevelse av mestring i forbindelse med undervisning, lekser og arbeid på skolen. Skala: 1-5. Høy verdi betyr posistivt resultat. Lokale mål Sigdalskolen skal legge vekt på tilpasset opplæring for å opprettholde elevenes motivasjon gjennom skoletiden, og sikre optimalt læringsutbytte. Sigdal kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 7 Begge kjønn Grunnskole (Standardavvik) Indikator og nøkkeltall Mestring - Sigdal kommune skoleeier 3,9 (0,4) Mestring - Kommunegruppe 01 3,8 (0,6) Mestring - Buskerud fylke 3,9 (0,5) Mestring - Nasjonalt 3,9 (0,5) Sigdal kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 10 Begge kjønn Grunnskole Indikator og nøkkeltall Mestring - Sigdal kommune skoleeier 3,8 Mestring - Kommunegruppe 01 3,7 Mestring - Buskerud fylke 3,8 Mestring - Nasjonalt 3,8 Vurdering Spørsmålene som ligger til grunn for indeksen er: -Tenk på når du får arbeidsoppgaver på skolen som du skal gjøre på egenhånd. Hvor ofte klarer du det på egenhånd? -Hvor ofte greier du oppgavene som du har i lekse uten å be om hjelp? -Tenk på når læreren går igjennom og forklarer nytt stoff på skolen. Hvor ofte forstår du det som læreren gjennomgår og forklarer? Resultatene fra elevundersøkelsen både på 7. og 10. trinn viser at elevene opplever å mestre skolearbeidet like godt i Sigdal som i landet forøvrig. Det er mindre forskjeller ved de ulike skolene, men felles for alle er at de ønsker at elevene skal øke sin opplevelse av mestring. Sigdalsskolen har de siste tre årene hatt fokus på Tilpasset opplæring og har arbeidet nettopp med det at elevene skal oppleve mestring utfra der de står i læringsarbeidet. Ettersom indikatoren ikke har vært med i elevundersøkelsen før, er det vanskelig å få frem tall som viser om denne satsingen har ført til at elevene opplever mere mestring de siste årene. Det er også en forskjell mellom kjønn når det gjelder opplevelse av mestring. Jentene har en høyere skår på mestring åde på ungdomstrinnet og på barnetrinnet. Utfordringen for skolene blir å få til en undervisning som gir opplevelse av mestring både for gutter og jenter. Dette har vist seg å være en viktig nøkkel for at elevene skal fortsette læring etter grunnskolen. Side 13 av 33 - Tilstandsrapport for grunnskolen- Sigdal kommune - 3. november 2010

14 Faglig utfordring Indeksen viser elevenes opplevelse av faglige utfordringer i skolearbeidet. Skala: 1-5. Høy verdi betyr posistivt resultat. Lokale mål I Den gode skole er følgende faglige mål satt: Elevene skal arbeide etter tydelige læringsmål ved å gis mulighet for aktiv deltakelse i egen læring jevnlige, planlagte og strukturerte elevsamtaler med lærer bruk av alternative læringsarenaer bruk av arbeidsplaner bruk av mål-ark i hvert fag bruk av halvårsplaner bruk av læringsplattform Sigdal kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på kjønn Offentlig Trinn 7 Periode Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Side 14 av 33 - Tilstandsrapport for grunnskolen- Sigdal kommune - 3. november 2010

15 Sigdal kommune skoleeier Sammenlignet med egne skoler Fordelt på kjønn Offentlig Trinn 7 Periode Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Sigdal kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 10 Begge kjønn Periode Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Vurdering Indeksen består av spørsmål knyttet til faglig utfordringer: - Hvor ofte opplever du at skoleareidet ikke gir deg nok utfordring? -Hvor ofte gir du opp når du arbeider med skolearbeid fordi du syns det er for vanskelig? Tall fra Sigdal kommune viser at elevene på barnetrinnet opplever samme utfordringer som kommuner vi sammenligner oss med og landet forøvrig. For ungdomstrinnet er viser elevundersøkelsen at våre elever opplever større faglige utfordringer. Det er imidlertid kjønnsforskjeller som viser at jentene opplever i større grd enn gutter å få faglig utfordring i Sigddalsskolen på barnetrinnet. Kjønnsforskjellene er størst ved Eggedal skole. Både rektor på Nerstad og Prestfoss skole ser av sine resultater at skolen ikke gir tilstrekkelig utfordringer i læringsarbeidet. For Eggedal kan det tyde på at man spesiellt må være oppmerksom på å gi gutter nok utfordringer. Side 15 av 33 - Tilstandsrapport for grunnskolen- Sigdal kommune - 3. november 2010

16 2.3. Resultater Om Resultater Alle elever som går ut av grunnskolen, skal mestre grunnleggende ferdigheter. Dette er ferdigheter som gjør dem i stand til å delta i videre utdanning og i arbeidslivet. I tilstandsrapporten er disse resultatindikatorene obligatoriske: nasjonale prøver på 5. og 8. trinn i lesing og regning standpunkt- og eksamenskarakterer i norsk hovedmål, matematikk og engelsk grunnskolepoeng Utdanningsdirektoratet anbefaler skoleeiere å ta med følgende indikatorer i tilstandsrapporten: nasjonale prøver i engelsk på 5. og 8. trinn Nasjonale prøver lesing 5. trinn Nasjonale prøver i lesing kartlegger i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for den grunnleggende ferdigheten lesing slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. De nasjonale prøvene i lesing omfatter tre aspekter: Elevene skal vise at de kan: 1. finne informasjon 2. forstå og tolke 3. reflektere over og vurdere tekstens form og innhold Elevenes resultater på nasjonale prøver på 5. trinn presenteres ved en skala med tre mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Lokale mål I målene for skolen i Sigdal "Den gode skole" står det at: Skolen i Sigdal skal være fremtidsrettet, og levere bra kvalitet på innhold og resultater. Det er utformet egen leseplan for den første leseopplæringen og den andre leseopplæringen. Dette er lokale læreplaner som skolene følger opp i sitt arbeid. Målet med de lokale læreplenen er å øke antall elever på mestringsnivå 1 til mestringsnivå 2 og 3 i lesing. Det betyr også å opprettholde antall elever på mestringsnivå 3. Side 16 av 33 - Tilstandsrapport for grunnskolen- Sigdal kommune - 3. november 2010

17 Sigdal kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 5 Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Side 17 av 33 - Tilstandsrapport for grunnskolen- Sigdal kommune - 3. november 2010

18 Vurdering Tallene viser at stadig flere elever mestrer på høyeste eller nest høyeste nivå. Resultatene fra de siste tre årene kan tyde på at arbeidet med lesing har gitt resultater. Tallene baserer seg imidlertid på tre ulike elevgrupper hvert år, og elevgruppen er relativt liten. Tallene må ses i lys av dette. Ser man utviklingen innen den enkelte skole finner man at alle skolene har færre elever på mestringsgrad 1, men spesiellt er det gode resultater fra Nerstad skole. De oppgir imidlertid at de finner store kjønnsvariasjoner i sine tall og har en utfordring i å øke guttenes leseferdighet slik at de kommer opp på et høyere mestringsnivå. For mestringsnivå 2 og 3 har vi sett samme positive utviklingen, og Sigdal skole ligger har de to siste årene hatt høyere skår enn både kommunen vi sammenligner oss med og landet forøvrig når det gjelder elever med leseferdigheter på mestringsnivå Nasjonale prøver lesing 8. trinn Nasjonale prøver i lesing skal kartlegge i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med målene for den grunnleggende ferdigheten lesing, slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. Dette innebærer at nasjonale prøver i lesing ikke er en prøve i norskfaget. De nasjonale prøvene i lesing omfatter tre aspekter ved lesing. Elevene viser at de kan: 1. finne informasjon 2. forstå og tolke 3. reflektere over og vurdere tekstens form og innhold Elevenes resultater på nasjonale prøver på 8. trinn presenteres ved en skala med fem mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Lokale mål Skolen i Sigdal skal være fremtidsrettet, og levere bra kvalitet på innhold og resultater. For ungdomstrinnet har de også et mål om å bruke resultater fra nasjonale prøver til å gjøre endringer i det pedagogiske tilbudet for de som trenger det. Side 18 av 33 - Tilstandsrapport for grunnskolen- Sigdal kommune - 3. november 2010

19 Sigdal kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig Trinn 8 Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Sigdal kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 8 Begge kjønn Grunnskole Indikator og nøkkeltall Mestringsnivå 1 - Sigdal kommune skoleeier 4,5 15,6 11,1 8,0 Mestringsnivå 1 - Kommunegruppe 01 6,9 8,9 7,3 8,2 Mestringsnivå 1 - Buskerud fylke 8,0 7,6 8,6 7,3 Mestringsnivå 1 - Nasjonalt 7,5 7,9 7,8 7,5 Mestringsnivå 2 - Sigdal kommune skoleeier 20,5 26,7 16,7 24,0 Mestringsnivå 2 - Kommunegruppe 01 19,5 21,8 20,9 22,8 Mestringsnivå 2 - Buskerud fylke 19,0 20,1 20,6 22,4 Mestringsnivå 2 - Nasjonalt 17,6 19,4 20,2 22,2 Mestringsnivå 3 - Sigdal kommune skoleeier 40,9 31,1 50,0 46,0 Mestringsnivå 3 - Kommunegruppe 01 41,7 39,3 42,8 38,7 Mestringsnivå 3 - Buskerud fylke 41,1 38,6 42,3 37,2 Mestringsnivå 3 - Nasjonalt 41,3 38,3 41,2 37,1 Mestringsnivå 4 - Sigdal kommune skoleeier 20,5 20,0 11,1 14,0 Mestringsnivå 4 - Kommunegruppe 01 20,2 21,9 21,2 20,4 Mestringsnivå 4 - Buskerud fylke 20,2 22,2 20,4 22,6 Mestringsnivå 4 - Nasjonalt 20,9 23,1 20,7 22,9 Mestringsnivå 5 - Sigdal kommune skoleeier 13,6 6,7 11,1 8,0 Mestringsnivå 5 - Kommunegruppe 01 11,6 8,1 7,9 10,0 Mestringsnivå 5 - Buskerud fylke 11,7 11,4 8,1 10,5 Mestringsnivå 5 - Nasjonalt 12,7 11,3 10,2 10,3 Side 19 av 33 - Tilstandsrapport for grunnskolen- Sigdal kommune - 3. november 2010

20 Vurdering Sigdal kommune har relativt mange elever på mestringsnivå 1 sammenlignet med andre kommuner. Det er imidlertid en positiv utvikling fra skoleåret til Ser man på mestringsgrad 1 og 2 sammen ligger Sigdal kommune tilnærmet likt med andre. Vi har videre mange på mestringsnivå 3 og færre på mestringsnivå 4 og 5. Rektor ved ungdomsskolen påpeker i sin rapport at resultatene for er relativt dårlige, og at det gir grunn for å sette inn forsterkning og tilrettelegging og andre tiltak for å heve nivået der det ligger relativt lavt. Skolene er allerede igang med kompetanseutvikling på dette området Nasjonale prøver regning 5. trinn Nasjonale prøver i regning skal kartlegge i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for den grunnleggende ferdigheten regning, slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. Dette innebærer at nasjonale prøver i regning ikke er en prøve i matematikk som fag. De nasjonale prøvene i regning dekker tre innholdsområder: tall måling statistikk Prøvene i regning tar utgangspunkt i hvordan elevene anvender regning i ulike faglige og dagligdagse sammenhenger. Dette innebærer at elevene forstår hvordan de: kan løse en gitt utfordring kan løse problemet ved hjelp av regneoperasjoner kan vurdere om svarene er rimelige kan ha effektive strategier for enkel tallregning Elevenes resultater på nasjonale prøver på 5. trinn presenteres ved en skala med tre mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Lokale mål Skolene i Sigdal skal være fremtidsrettet, og elvere bra kvalitet på innhold og resultater. Målet vil være å redusere antall elever på mestringsnivå 1 og heve antall elever til mestringsnivå 3 i regning. Side 20 av 33 - Tilstandsrapport for grunnskolen- Sigdal kommune - 3. november 2010

21 Sigdal kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig Trinn 5 Begge kjønn Grunnskole Sigdal kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 5 Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Side 21 av 33 - Tilstandsrapport for grunnskolen- Sigdal kommune - 3. november 2010

22 Vurdering Resultatene for kommunen sett under ett viser at vi har hatt en reduksjon av elever som har regneferdigheter på nivå 1. Det har vært en økning av elever på nivå 2. De to forgående år har vi også sett en økning av elever på mestringsnivå 3, denne økningen ble ikke opprettholdt for siste skoleår. Det er imidlertid viktig å ta med seg at det er store variasjoner i gruppene som får relativt store utslag i et relativt lite utvalg elever. Sammenligner vi oss med utviklingen i andre kommuner, Buskerud og landet forøvrig ser vi at Sigdal har en positiv utvikling, men trenger fortsatt fokus på regning for å få elevene opp på mestringsnivå 3. På bakgrunn av disse resultatene har man ved Nerstad skole lagt inn en kompetanseutvikling for i større grad å utvikle undervisningspraksis i matematikkfaget. Man ønsker å utvikle undervisningen ved å øke lærernes kunnskaper om hvordan man kan arbeide med problemløsning og hvordan man kan benytte konkretiseringsmateriell for å øke den praktiske tilnærmingen til faget. Tilbudet å delta på denne skoleringn er også gått ut til de andre skolene på barnetrinnet Nasjonale prøver regning 8. trinn Nasjonale prøver i regning kartlegger i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for den grunnleggende ferdigheten regning, slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. Dette innebærer at nasjonale prøver i regning ikke er en prøve i matematikk som fag. De nasjonale prøvene i regning dekker tre innholdsområder: tall måling statistikk Prøvene i regning tar utgangspunkt i hvordan elevene anvender regning i faglige og dagligdagse sammenhenger. Dette innebærer at de: forstår og kan reflektere over hvordan de best kan løse en gitt utfordring, kan løse problemet ved hjelp av regneoperasjoner kan vurdere om svarene de får er rimelige kan vise effektive strategier for enkel tallregning Elevenes resultater på nasjonale prøver på 8. trinn presenteres ved en skala med fem mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Lokale mål Skolene i Sigdal skal være fremtidsrettet og levere bra kvalitet på innhold og resultater. Målet er å bruke resultater fra nasjonale prøver til å gjøre endringer i det pedagogiske tilbudet for de som trenger det. Side 22 av 33 - Tilstandsrapport for grunnskolen- Sigdal kommune - 3. november 2010

23 Sigdal kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig Trinn 8 Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Sigdal kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 8 Begge kjønn Grunnskole Indikator og nøkkeltall Mestringsnivå 1 - Sigdal kommune skoleeier 4,5 11,1 5,6 Mestringsnivå 1 - Kommunegruppe 01 6,4 6,7 7,1 Mestringsnivå 1 - Buskerud fylke 7,3 5,8 7,5 Mestringsnivå 1 - Nasjonalt 6,7 6,0 6,5 Mestringsnivå 2 - Sigdal kommune skoleeier 11,4 40,0 13,9 Mestringsnivå 2 - Kommunegruppe 01 19,6 21,7 22,7 Mestringsnivå 2 - Buskerud fylke 20,3 20,7 22,8 Mestringsnivå 2 - Nasjonalt 19,0 19,3 20,5 Mestringsnivå 3 - Sigdal kommune skoleeier 38,6 26,7 41,7 Mestringsnivå 3 - Kommunegruppe 01 46,5 44,0 41,8 Mestringsnivå 3 - Buskerud fylke 44,0 44,2 41,3 Mestringsnivå 3 - Nasjonalt 43,3 42,4 41,4 Mestringsnivå 4 - Sigdal kommune skoleeier 36,4 20,0 22,2 Mestringsnivå 4 - Kommunegruppe 01 19,0 18,7 18,3 Mestringsnivå 4 - Buskerud fylke 19,0 20,1 17,9 Mestringsnivå 4 - Nasjonalt 20,3 21,4 19,9 Mestringsnivå 5 - Sigdal kommune skoleeier 9,1 2,2 16,7 Mestringsnivå 5 - Kommunegruppe 01 8,5 8,9 10,0 Mestringsnivå 5 - Buskerud fylke 9,4 9,1 10,6 Mestringsnivå 5 - Nasjonalt 10,7 10,8 11,6 Sigdal kommune skoleeier, Grunnskole, Nasjonale prøver regning 8. trinn Side 23 av 33 - Tilstandsrapport for grunnskolen- Sigdal kommune - 3. november 2010

24 Vurdering I regning ligger resultater fra nasjonale prøver på 8.trinn lavt på mestringsnivå 1 og 2 sammenlignet med de nasjonale tallene. Videre ligger Sigdal kommune høyt på mestringsnivå 4 og 5 sammenlignet med nasjonale tall. Ser man på de interne tallene for Sigdal ungdomsskole finner man store variasjoner i tallene over tid. Det er imidlertid gode resultater for sist skoleår Nasjonale prøver engelsk 5. trinn Engelsk er ikke en del av de grunnleggende ferdighetene som er integrert i kompetansemål i læreplanene i alle fag i LK06. Prøvene tar utgangspunkt i kompetansemål i ett fag engelsk. Oppgavene (på 5. trinn) er knyttet til disse ferdighetene: finne informasjon forstå hovedinnholdet i enkle tekster forstå vanlige ord og uttrykk knyttet til dagligliv og fritid forstå betydningen av ord og uttrykk ut fra sammenhengen de er brukt i bruke vanlige grammatiske strukturer, småord og enkle setningsmønstre Elevenes resultater på nasjonale prøver på 5. trinn presenteres ved en skala med tre mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Lokale mål Skolen i Sigdal skal være fremtidsrettet og levere bra kvalitet på innhold og resultater. Sigdal kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig Trinn 5 Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Side 24 av 33 - Tilstandsrapport for grunnskolen- Sigdal kommune - 3. november 2010

25 Sigdal kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 5 Begge kjønn Grunnskole Vurdering Engelsk er et fag i skolen og ikke en definert grunnleggende ferdighet som er integrert i kompetansemål i læreplanene i alle fag. Derfor skiller engelsk seg fra de andre nasjonale prøver ved at det tar utgangspunkt i et konkret fag. Prøvene avholdes på 5. og 8. trinn, men tar utgangspunkt i kompetansemål i læreplanen for 4. og 7. årstrinn. Resultatene i engelsk viser en nedgang i elever på mestringsnivå 1 og en strek fremgang i elever på mestringsnivå 3. Igjen må man minne om at tallene i en relativt liten gruppe elever får store utslag i resultatene. Det som er verdt å merke seg er at man har hatt en jevn nedgang i elever på mestringsnivå 1 de siste årene. Tilsvarende har det vært en økning av elever på mestringsnivå 2 i samme periode. Dette er en utvikling som tilsvarer den nasjonale utviklingen. For Nerstad skole har man ved Nerstad skole ikke hatt noen elever på mestringsnivå 1. Det erimidlertid store kjønnsforskjeller innen mestringsnivå 2 og 3 med klart flere jenter på mestringsnivå 3.Også Prestfoss skole har nedgang på mestringsnivå 1 og med en bra fremgang på mestringsnivå 3 de siste årene. Side 25 av 33 - Tilstandsrapport for grunnskolen- Sigdal kommune - 3. november 2010

26 Etter at kommunen hadde svært dårlige resultater på de nasjonale prøvene har man hatt enegen fagutvikling i dette faget. Det kan være grunn til å tro at dette er med på den positive utviklingen som har funnet sted Nasjonale prøver engelsk 8. trinn Engelsk er ikke en del av de grunnleggende ferdighetene som er integrert i kompetansemål i læreplanene i alle fag i LK06. Prøvene tar utgangspunkt i kompetansemål i ett fag engelsk. Oppgavene for 8. trinn er knyttet til disse ferdighetene: finne informasjon forstå og reflektere over innholdet i tekster av ulik lengde og forskjellige sjangere beherske et ordforråd som dekker dagligdagse situasjoner forstå betydningen av ord og uttrykk ut fra sammenhengen de er brukt i forstå bruken av grunnleggende regler og mønstre for grammatikk og setningstyper Elevenes resultater på nasjonale prøver på 8. trinn presenteres ved en skala med fem mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Lokale mål Skolen i Sigdal skal være fremtidsrettet og levere bra innhold og resultater. Resultater fra nasjonale prøver skal brukes for å gjøre endringer i det pedagiogiske tilbudet for de som trenger det. Sigdal kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig Trinn 8 Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Side 26 av 33 - Tilstandsrapport for grunnskolen- Sigdal kommune - 3. november 2010

27 Sigdal kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 8 Begge kjønn Grunnskole Indikator og nøkkeltall Mestringsnivå 1 - Sigdal kommune skoleeier 11,6 18,2 5,7 Mestringsnivå 1 - Kommunegruppe 01 11,1 9,9 10,1 Mestringsnivå 1 - Buskerud fylke 9,5 9,0 12,3 Mestringsnivå 1 - Nasjonalt 8,5 8,3 10,7 Mestringsnivå 2 - Sigdal kommune skoleeier 34,9 27,3 25,7 Mestringsnivå 2 - Kommunegruppe 01 22,2 23,5 24,0 Mestringsnivå 2 - Buskerud fylke 20,9 21,6 20,6 Mestringsnivå 2 - Nasjonalt 19,7 20,2 19,3 Mestringsnivå 3 - Sigdal kommune skoleeier 32,6 50,0 42,9 Mestringsnivå 3 - Kommunegruppe 01 43,8 44,8 39,4 Mestringsnivå 3 - Buskerud fylke 44,2 42,4 41,4 Mestringsnivå 3 - Nasjonalt 43,5 42,9 40,5 Mestringsnivå 4 - Sigdal kommune skoleeier 20,9 4,5 11,4 Mestringsnivå 4 - Kommunegruppe 01 17,2 15,7 17,7 Mestringsnivå 4 - Buskerud fylke 19,3 20,1 18,1 Mestringsnivå 4 - Nasjonalt 20,7 20,2 19,8 Mestringsnivå 5 - Sigdal kommune skoleeier 0,0 0,0 14,3 Mestringsnivå 5 - Kommunegruppe 01 5,7 6,1 8,8 Mestringsnivå 5 - Buskerud fylke 6,1 6,8 7,6 Mestringsnivå 5 - Nasjonalt 7,6 8,4 9,8 Vurdering Resultatene i Engelsk viser en utvikling over tid som tilsier at det er færre elever på mestringsnivå 1 og 2 og flere elever på mestringsnivå 4 og 5. For sist skoleår viser det at man har færre elever enn noen gang før på mestringsnivå 1 og 2, og man har elever på mestringsnivå 5, noe skolen ikke har hatt de forgående årene. Mestringsnivå 3 og 4 viser variasjoner over tid. Sammenlignet med andre kommuner og nasjonalt viser tallene fra sist skoleår at de er lavere enn det nasjonale nivået på mestringsgrad 4 og 5 og høyere enn nasjonalt på mestringsnivå 1 og 2. Mestringsnivå 3 ligger høyere for Sigdal enn for kommuner vi sammenligner oss med og nasjonalt. Side 27 av 33 - Tilstandsrapport for grunnskolen- Sigdal kommune - 3. november 2010

28 Karakterer - matematikk, norsk og engelsk Standpunktkarakterer og karakterer fra eksamen i grunnskolen og i videregående opplæring utgjør sluttvurderingen. Denne vurderingen gir informasjon om kompetansen eleven har oppnådd i faget. Vurderingen skal ta utgangspunkt i målene i læreplanverket. Graderingen beskriver at karakteren: 1 uttrykker at eleven har svært lav kompetanse i faget 2 uttrykker at eleven har lav kompetanse i faget 3 uttrykker at eleven har nokså god kompetanse i faget 4 uttrykker at eleven har god kompetanse i faget 5 uttrykker at eleven har meget god kompetanse i faget 6 uttrykker at eleven har svært god kompetanse i faget Karakterskalaen er 1-6. Beste karakter er 6. Karakterene vises som gjennomsnitt. Lokale mål Skolene i Sigdal skal være fremtidsrettet og levere bra på innhold og resultater. Sigdal kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Alle trinn Begge kjønn Periode Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Side 28 av 33 - Tilstandsrapport for grunnskolen- Sigdal kommune - 3. november 2010

29 Sigdal kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig Alle trinn Begge kjønn Grunnskole Indikator og nøkkeltall Norsk hovedmål skriftlig eksamen 3,9 Norsk hovedmål standpunkt 3,4 3,5 Matematikk skriftlig eksamen 3,9 3,9 3,3 Matematikk standpunkt 3,9 3,2 3,7 Engelsk skriftlig eksamen 4,4 3,1 4,0 Engelsk standpunkt 3,9 3,6 3,8 Vurdering Eksamenskarakterene for 10 trinn i Sigdal fra våren 2010 viser svært gode resultater. Både i norsk hovedmål, matematikk og engelsk ligger Sigdal ungdomsskole høyere i snitt enn både nabokommunenen, andre skoler i Buskerud og nasjonalt. Det er variasjon i resultater fra eksamen og standpunkt. Dette kan skyldes at det er relativt små grupper som kommer opp i de ulike fagene til eksamen, mens standpunktkarakteren et et snitt fra alle elevene som får karakter på trinnet. Ser man på standpunktkarakterene som ble gitt i norsk våren 2010 ligger disse lavere enn standpunktkarakterer til de vi sammenligner oss med. Matematikk karakteren ligger imidlertid høyere og engelsk ligger på linje med standpunktkarakterer i Buskerud og landet forøvrig. Ser man eksamensresultater over tid viser resultater fra de siste årene at eksamenskarakteren i matematikk skriftlig er lavere enn tidligere år. Karakteren i engelsk har stor variasjon de siste årene. For norsk skriftlig foreligger det ikke tall som belyser en utvikling over tid. Side 29 av 33 - Tilstandsrapport for grunnskolen- Sigdal kommune - 3. november 2010

30 Grunnskolepoeng Grunnskolepoeng er et mål for det samlede læringsutbyttet for elever som sluttvurderes med karakterer. Karakterene brukes som kriterium for opptak til videregående skole. Grunnskolepoeng er beregnet som summen av elevenes avsluttende karakterer, delt på antall karakterer og ganget med 10. Hvis det mangler karakterer i mer enn halvparten av fagene, skal det ikke regnes ut poeng for eleven. Grunnskolepoeng presenteres som karaktergjennomsnitt med én desimal. Sigdal kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Alle trinn Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Vurdering Grunnskolepoeng har gått ned noe for Sigdal kommune, men ligger nå mere likt med andre kommuner og landet forøvrig. Side 30 av 33 - Tilstandsrapport for grunnskolen- Sigdal kommune - 3. november 2010

Tilstandsrapport for grunnskolen i Båtsfjord kommune

Tilstandsrapport for grunnskolen i Båtsfjord kommune Tilstandsrapport for grunnskolen i Båtsfjord kommune Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr 31

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen

Tilstandsrapport for grunnskolen Mandag 10. desember, 2012 Tilstandsrapport for grunnskolen Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen

Tilstandsrapport for grunnskolen Fredag 4. oktober, 2013 Tilstandsrapport for grunnskolen Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Trøgstad kommune 2011-2012

Tilstandsrapport for grunnskolen i Trøgstad kommune 2011-2012 Onsdag 12. september, 2012 Tilstandsrapport for grunnskolen i Trøgstad kommune 2011-2012 Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen Karlsøy kommune

Tilstandsrapport for grunnskolen Karlsøy kommune Torsdag 25. november, 2010 Tilstandsrapport for grunnskolen Karlsøy kommune Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen.

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen

Tilstandsrapport for grunnskolen Tirsdag 20. mars, 2012 Tilstandsrapport for grunnskolen Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr

Detaljer

Tilstandsrapport 2016 fra Skoleporten

Tilstandsrapport 2016 fra Skoleporten Mandag 6. juni, 2016 Tilstandsrapport 2016 fra Skoleporten 1. Hovedområder og indikatorer...2 1.1. Elever og undervisningspersonale...2 1.1.1. Antall elever og lærerårsverk...2 1.1.2. Lærertetthet...3

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen

Tilstandsrapport for grunnskolen Tirsdag 26. mars, 2013 Tilstandsrapport for grunnskolen Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen

Tilstandsrapport for grunnskolen Onsdag 1. august, 2012 Tilstandsrapport for grunnskolen Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen

Tilstandsrapport for grunnskolen Torsdag 27. oktober, 2011 Tilstandsrapport for grunnskolen Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Engerdal kommune

Tilstandsrapport for grunnskolen i Engerdal kommune Tilstandsrapport for grunnskolen i Engerdal kommune Den årlige tilstandsrapporten inngår som en del av det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeieren og har kvalitetsutvikling som

Detaljer

Kan inneholde data under publiseringsgrense. Tilstandsrapport for kåfjordskolen. våren 2012

Kan inneholde data under publiseringsgrense. Tilstandsrapport for kåfjordskolen. våren 2012 Tilstandsrapport for kåfjordskolen våren Innhold 1. Sammendrag...3 2. Hovedområder og indikatorer...4 2.1. Elever og undervisningspersonale...4 2.1.1. Lærertetthet...4 2.1.2. Antall elever og lærerårsverk...5

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Vestby kommune 2013

Tilstandsrapport for grunnskolen i Vestby kommune 2013 Torsdag 14. august, 2014 Tilstandsrapport for grunnskolen i Vestby kommune 2013 Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Øvre Eiker 2016

Tilstandsrapport for grunnskolen i Øvre Eiker 2016 Mandag 15. mai, 2017 Tilstandsrapport for grunnskolen i Øvre Eiker 2016 Den årlige tilstandsrapporten inngår som en del av det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeieren og har

Detaljer

Tilstandsrapport for Åmli skole 2013

Tilstandsrapport for Åmli skole 2013 Tilstandsrapport for Åmli skole 2013 Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr 31 (2007-2008) fremgår

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Øvre Eiker 2015

Tilstandsrapport for grunnskolen i Øvre Eiker 2015 April, 2016 Tilstandsrapport for grunnskolen i Øvre Eiker 2015 Den årlige tilstandsrapporten inngår som en del av det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeieren og har kvalitetsutvikling

Detaljer

Tilstandsrapport for Sunndalsskolen 2015

Tilstandsrapport for Sunndalsskolen 2015 Tilstandsrapport for Sunndalsskolen 2015 Den årlige tilstandsrapporten inngår som en del av det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeieren og har kvalitetsutvikling som siktemål.

Detaljer

Tilstandsrapport for Berlevåg skole 2010-2011

Tilstandsrapport for Berlevåg skole 2010-2011 Tirsdag 13. desember, 2011 Tilstandsrapport for Berlevåg skole 2010-2011 Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen.

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen

Tilstandsrapport for grunnskolen Torsdag 22. april, 2010 Tilstandsrapport for grunnskolen Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolene I Vestvågøy kommune 2009

Tilstandsrapport for grunnskolene I Vestvågøy kommune 2009 Tirsdag 19. oktober, 2010 Tilstandsrapport for grunnskolene I Vestvågøy kommune 2009 Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden

Detaljer

2016/ Sør-Varanger kommune

2016/ Sør-Varanger kommune 2016/ Sør-Varanger kommune 2017 Tilstandsrapport for grunnskolen 20.11.2017 Side 2 av 29 - Tilstandsrapport for grunnskolen 2017-20. juni 2017 Tirsdag 20. juni, 2017 Tilstandsrapport for grunnskolen 2016-2017

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen

Tilstandsrapport for grunnskolen Fredag 20. august, 2010 Tilstandsrapport for grunnskolen høsten 2010 Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen.

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen

Tilstandsrapport for grunnskolen Kan inneholde data under publiseringsgrense. Onsdag 10. oktober, 2012 Tilstandsrapport for grunnskolen Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Trøgstad kommune 2013-2014

Tilstandsrapport for grunnskolen i Trøgstad kommune 2013-2014 Torsdag 25. september, 2014 Tilstandsrapport for grunnskolen i Trøgstad kommune 2013-2014 Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden

Detaljer

Tilstandsrapport grunnskolen i Fredrikstad 2009

Tilstandsrapport grunnskolen i Fredrikstad 2009 FREDRIKSTAD KOMMUNE Seksjon for utdanning og oppvekst Vedlegg til løpenr. 37325/2010, saksnr. 2010/4723 Klassering: A20 Gradering: Dato: 23.03.2010 Tilstandsrapport grunnskolen i Fredrikstad 2009 Tirsdag

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen 2016

Tilstandsrapport for grunnskolen 2016 Torsdag 26. januar, 2017 Tilstandsrapport for grunnskolen 2016 Den årlige tilstandsrapporten inngår som en del av det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeieren og har kvalitetsutvikling

Detaljer

Tilstandsrapport; felles grunnskole Ski kommune

Tilstandsrapport; felles grunnskole Ski kommune Tirsdag 30. november 2010 Tilstandsrapport; felles grunnskole Ski kommune Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen.

Detaljer

FAUSKE KOMMUNE. Sammendrag: Saksopplysninger: SAKSPAPIR TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLEN - 2012

FAUSKE KOMMUNE. Sammendrag: Saksopplysninger: SAKSPAPIR TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLEN - 2012 SAKSPAPIR FAUSKE KOMMUNE 13/2709 I I Arkiv JouralpostID: sakid.: 13/661 I Saksbehandler: Terie Valla Sluttbehandlede vedtaksinnstans: Kommunestyret Sak nr.: 019/13 DRIFTSUTV ALG Dato: 10.04.2013 032/13

Detaljer

FAUSKE KOMMUNE. 3. Nasjonale prøver 9. trin. 4. Nasjonale prøver 2012 pr. skole (U.O. jmf offentlghetslovens 13)

FAUSKE KOMMUNE. 3. Nasjonale prøver 9. trin. 4. Nasjonale prøver 2012 pr. skole (U.O. jmf offentlghetslovens 13) SAKSPAPIR FAUSKE KOMMUNE 13/2709 I I Arkiv JoumalpostID: sakid.: 13/661 I Saksbehandler: TerieVal1a Sluttbehandlede vedtaksinstans: Driftutvalget Sak nr.: 019/13 DRIFTSUTV ALG Dato: 10.04.2013 KOMMUNESTYRE

Detaljer

Grane kommune. Møtebok. Side 1 av 6. Møtested: Formannskapssalen. Møte i Komité for oppvekst og kultur. Møtetid: 18:00. Møtedato:

Grane kommune. Møtebok. Side 1 av 6. Møtested: Formannskapssalen. Møte i Komité for oppvekst og kultur. Møtetid: 18:00. Møtedato: Grane kommune Side 1 av 6 Møtebok Møte i Komité for oppvekst og kultur Møtedato: 06.10.2014 Møtetid: 18:00 Møtested: Formannskapssalen Møteleder Lyder Sund Møteinnkalling (kunngjøring) 30. september 2014

Detaljer

Tilstandsrapport. for. Grunnskolen i Lardal

Tilstandsrapport. for. Grunnskolen i Lardal Lardal kommune Stab- og støttefunksjon Saksbehandler: Direkte telefon: Vår ref.: Arkiv: Deres ref.: Dato: Øysten Emanuelsen 33 15 52 25 11/4262 FA-B03 19.08.2011 Tilstandsrapport for Grunnskolen i Lardal

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Vardø kommune 2013/2014

Tilstandsrapport for grunnskolen i Vardø kommune 2013/2014 Torsdag 11. september, 2014 Tilstandsrapport for grunnskolen i Vardø kommune 2013/2014 Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden

Detaljer

TilsTandsrapporT. Farsundskolen

TilsTandsrapporT. Farsundskolen TilsTandsrapporT 2012 Farsundskolen Oktober 2012 Tilstandsrapport for Farsundskolen 2012 Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden

Detaljer

Vestby kommune Skole-, oppvekst- og kulturutvalget

Vestby kommune Skole-, oppvekst- og kulturutvalget Vestby kommune Skole-, oppvekst- og kulturutvalget MØTEINNKALLING Utvalg: SKOLE-, OPPVEKST- OG KULTURUTVALGET Møtested: Formannskapsalen Møtedato: 14.02.2013 Tid: 18:00 Innkallingen sendes også til varamedlemmene.

Detaljer

Levanger kommune Rådmannen. Tilstandsrapport for kommunale grunnskoler

Levanger kommune Rådmannen. Tilstandsrapport for kommunale grunnskoler Levanger kommune Rådmannen Tilstandsrapport for kommunale grunnskoler Levanger kommune 2012 Tilstandsrapport Levanger kommune 2012 Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Gran - 2011

Tilstandsrapport for grunnskolen i Gran - 2011 Torsdag 17. november, 2011 Tilstandsrapport for grunnskolen i Gran - 2011 Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen.

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen

Tilstandsrapport for grunnskolen Torsdag 16. juni, 2011 Tilstandsrapport for grunnskolen Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Alvdal kommune

Tilstandsrapport for grunnskolen i Alvdal kommune Tilstandsrapport for grunnskolen i Alvdal kommune 2015-2016 Den årlige tilstandsrapporten inngår som en del av det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeieren og har kvalitetsutvikling

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Balsfjord kommune

Tilstandsrapport for grunnskolen i Balsfjord kommune Mandag 9. september, 2013 Tilstandsrapport for grunnskolen i Balsfjord kommune Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen.

Detaljer

Evenes kommune. Tilstandsrapport. for grunnskolen

Evenes kommune. Tilstandsrapport. for grunnskolen Evenes kommune Tilstandsrapport for grunnskolen 2012 Innhold 1. Forord... 3 2. Sammendrag... 4 3. Hovedområder og indikatorer... 5 3.1. Elever og undervisningspersonale... 5 3.1.1. Antall elever og lærerårsverk...

Detaljer

SAKSPROTOKOLL - TILSTANDSRAPPORT FOR OFFENTLIGE GRUNNSKOLER I KARMØY

SAKSPROTOKOLL - TILSTANDSRAPPORT FOR OFFENTLIGE GRUNNSKOLER I KARMØY SAKSPROTOKOLL - TILSTANDSRAPPORT FOR OFFENTLIGE GRUNNSKOLER I KARMØY Hovedutvalg oppvekst og kultur behandlet saken den 10.06.2015, saksnr. 25/15 Behandling: Innstillingen enstemmig vedtatt. Vedtak: Karmøy

Detaljer

Forfall meldes til Infotorget på e-post infotorg@lokalstyre.no eller på telefon 79 02 21 50.

Forfall meldes til Infotorget på e-post infotorg@lokalstyre.no eller på telefon 79 02 21 50. Møteinnkalling Utvalg: Oppvekst- og kulturutvalget Tidspunkt: 19.05.2015, kl 13:00 Sted: Næringsbygget, 3. etg., møterom Newtontoppen Forfall meldes til Infotorget på e-post infotorg@lokalstyre.no eller

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Vadsø

Tilstandsrapport for grunnskolen i Vadsø Tilstandsrapport for grunnskolen i Vadsø Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr 31 (2007-2008)

Detaljer

Tilstandsrapport for Hamarskolen 2011

Tilstandsrapport for Hamarskolen 2011 Tilstandsrapport for Hamarskolen 2011 Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr 31 (2007-2008) fremgår

Detaljer

Revisjon av mal for tilstandsrapport Fagsamling Møre og Romsdal 25. november 2014. Guro Karstensen, Utdanningsdirektoratet

Revisjon av mal for tilstandsrapport Fagsamling Møre og Romsdal 25. november 2014. Guro Karstensen, Utdanningsdirektoratet Revisjon av mal for tilstandsrapport Fagsamling Møre og Romsdal 25. november 2014 Guro Karstensen, Utdanningsdirektoratet Mal for tilstandsrapport I 2009 ble 13-10 i Opplæringsloven endret slik at det

Detaljer

Levanger kommune. Rådmannen. Tilstandsrapport. Grunnskolen i Levanger 2011

Levanger kommune. Rådmannen. Tilstandsrapport. Grunnskolen i Levanger 2011 Levanger kommune Rådmannen Tilstandsrapport Grunnskolen i Levanger 2011 Levanger kommune, april 2012 Tilstandsrapport for grunnskolen i Levanger Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Ås kommune

Tilstandsrapport for grunnskolen i Ås kommune Mandag 30. august, 2010 Tilstandsrapport for grunnskolen i Ås kommune Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen.

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen

Tilstandsrapport for grunnskolen Mandag 20. oktober, 2014 Tilstandsrapport for grunnskolen Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr

Detaljer

OM KVALITETSRAPPORTEN...2 FAKTA OM KJØKKELVIK SKOLE...2 LÆRINGSMILJØ ELEVUNDERSØKELSEN...3 RESULTATER KARAKTERER 10. TRINN...29 GRUNNSKOLEPOENG...

OM KVALITETSRAPPORTEN...2 FAKTA OM KJØKKELVIK SKOLE...2 LÆRINGSMILJØ ELEVUNDERSØKELSEN...3 RESULTATER KARAKTERER 10. TRINN...29 GRUNNSKOLEPOENG... Kvalitetsrapport Kjøkkelvik skole 2017 Innholdsfortegnelse OM KVALITETSRAPPORTEN...2 FAKTA OM KJØKKELVIK SKOLE...2 LÆRINGSMILJØ ELEVUNDERSØKELSEN...3 SKALAFORKLARING...3 PUBLISERINGSREGLER...3 TRIVSEL...4

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen

Tilstandsrapport for grunnskolen Kan inneholde data under publiseringsgrense. Mandag 9. september, 2013 Tilstandsrapport for grunnskolen Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig

Detaljer

Levanger kommune. Rådmannen. Tilstandsrapport. Grunnskolen i Levanger 2010

Levanger kommune. Rådmannen. Tilstandsrapport. Grunnskolen i Levanger 2010 Levanger kommune Rådmannen Tilstandsrapport Grunnskolen i Levanger 2010 Levanger kommune, mars 2010 Tilstandsrapport for grunnskolen i Levanger Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at

Detaljer

Tilstandsrapport for Hamarskolen 2010

Tilstandsrapport for Hamarskolen 2010 Onsdag 23. mars, 2011 Tilstandsrapport for Hamarskolen 2010 Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen, Rødøy kommune

Tilstandsrapport for grunnskolen, Rødøy kommune Onsdag 27. mai, 2015 Tilstandsrapport for grunnskolen, Rødøy kommune Den årlige tilstandsrapporten inngår som en del av det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeieren og har kvalitetsutvikling

Detaljer

Om kvalitetsrapporten...2 Fakta om Sandgotna skole...2 Læringsmiljø elevundersøkelsen...3

Om kvalitetsrapporten...2 Fakta om Sandgotna skole...2 Læringsmiljø elevundersøkelsen...3 Kvalitetsrapport Sandgotna skole 2016 Innholdsfortegnelse Om kvalitetsrapporten...2 Fakta om Sandgotna skole...2 Læringsmiljø elevundersøkelsen...3 Skalaforklaring...3 Publiseringsregler...3 Trivsel...4

Detaljer

Oppmøte Vallersund oppvekstsenter

Oppmøte Vallersund oppvekstsenter Møteinnkalling nr. 3/2017 Utvalg: Hovedutvalg helse og oppvekst Møtested: Vallersund Oppvekstsenter Møtedato: 25.09.2017 Tid: 13:00 16:00 Forfall meldes til oppvekstsjef Kjetil By Rise, som sørger for

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Martin Grønås Arkiv: A20 Arkivsaksnr.: 16/687

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Martin Grønås Arkiv: A20 Arkivsaksnr.: 16/687 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Martin Grønås Arkiv: A20 Arkivsaksnr.: 16/687 TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLEN I DØNNA 2016 Rådmannens innstilling: Kommunestyret tar den framlagte Tilstandsrapport Grunnskolen

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Ålesund kommune

Tilstandsrapport for grunnskolen i Ålesund kommune Sakspapir Tilstandsrapport for grunnskolen i Ålesund kommune 2014-2015 - Dokumentinformasjon: Saksbehandler: ArkivsakID: 13/1008 Anne Kristin Bryne Tlf: 70 16 28 25 JournalID: 15/65374 E-post: postmottak@alesund.kommune.no

Detaljer

www.malvik.kommune.no Tilstandsrapport Grunnskole

www.malvik.kommune.no Tilstandsrapport Grunnskole www.malvik.kommune.no Tilstandsrapport Grunnskole M a l v i k k o m m u n e 2 0 1 0 2 0 1 1 2 Innhold Bakgrunn 4 1. Hovedområder og indikatorer 6 1.1.1. Lærertetthet 6 1.2. Læringsmiljø 7 1.2.1. Trivsel

Detaljer

Evenes kommune Tilstandsrapport

Evenes kommune Tilstandsrapport Evenes kommune Tilstandsrapport for grunnskolen i Evenes 2013 Forord Det vises innledningsvis til opplæringslovens 13 10: (..)Som ein del av oppfølgingsansvaret skal det utarbeidast ein årleg rapport om

Detaljer

Tilstandsrapport for Åmli skule 2016

Tilstandsrapport for Åmli skule 2016 Tilstandsrapport for Åmli skule 2016 Den årlige tilstandsrapporten inngår som en del av det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeieren og har kvalitetsutvikling som siktemål. Lovkravet

Detaljer

Grunnskoleopplæring. Innhold

Grunnskoleopplæring. Innhold Grunnskoleopplæring Innhold Skolefakta... 2 Elevtall... 2 Antall ansatte på skolen... 2 Pedagogiske årsverk... 2 Lederårsverk... 2 Andre årsverk... 2 Antall ansatte i Aktivitetsskolen... 2 Prosentvis dekning

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskole

Tilstandsrapport for grunnskole 2010 Tilstandsrapport for grunnskole Roar Aaserud Øystein Neegaard Marianne Bøgh Stømner Arendal kommune 31.12.2010 Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide

Detaljer

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir Tilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune 2010 Saksbehandler: E-post: Tlf.: Heidi Holmen heidi.holmen@verdal.kommune.no Arkivref: 2010/6614 - / Saksordfører: (Ingen) Utvalg

Detaljer

SAKSPROTOKOLL - TILSTANDSRAPPORT FOR OFFENTLIGE GRUNNSKOLER I KARMØY

SAKSPROTOKOLL - TILSTANDSRAPPORT FOR OFFENTLIGE GRUNNSKOLER I KARMØY SAKSPROTOKOLL - TILSTANDSRAPPORT FOR OFFENTLIGE GRUNNSKOLER I KARMØY Formannskapet behandlet saken den 22.06.2015, saksnr. 98/15 Behandling: Innstillingen enstemmig vedtatt. Vedtak: Karmøy kommunestyre

Detaljer

30.oktober-2011 TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLEN I HOL KOMMUNE 2010-2011

30.oktober-2011 TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLEN I HOL KOMMUNE 2010-2011 30.oktober-2011 TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLEN I HOL KOMMUNE 2010-2011 Innhold 1. Sammendrag... 3 2. Hovedområder og indikatorer... 6 2.1. Elever og undervisningspersonale... 6 2.1.1. Antall elever og

Detaljer

Kan inneholde data under publiseringsgrense.

Kan inneholde data under publiseringsgrense. Mandag 19. mai, 2014 Tilstandsrapport for grunnskolen i Modum - 2013 Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen.

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Fredrikstad kommune 2010

Tilstandsrapport for grunnskolen i Fredrikstad kommune 2010 Onsdag 30. mars, 2011 Tilstandsrapport for grunnskolen i Fredrikstad kommune 2010 Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden

Detaljer

Om kvalitetsrapporten...2 Fakta om Hellen skole...2 Læringsmiljø elevundersøkelsen...3

Om kvalitetsrapporten...2 Fakta om Hellen skole...2 Læringsmiljø elevundersøkelsen...3 Kvalitetsrapport Hellen skole 2016 Innholdsfortegnelse Om kvalitetsrapporten...2 Fakta om Hellen skole...2 Læringsmiljø elevundersøkelsen...3 Skalaforklaring...3 Publiseringsregler...3 Trivsel...4 Støtte

Detaljer

TilsTandsrapporT. Farsundskolen

TilsTandsrapporT. Farsundskolen TilsTandsrapporT 2014 Farsundskolen Farsund, Februar 2015 Sammendrag Tallene i tilstandsrapporten bygger i hovedsak på tall fra skoleåret 2013/2014, men vi har også klart å få med tallene fra nasjonale

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Osen 2015

Tilstandsrapport for grunnskolen i Osen 2015 Fredag 19. februar, 2016 Tilstandsrapport for grunnskolen i Osen 2015 Den årlige tilstandsrapporten inngår som en del av det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeieren og har kvalitetsutvikling

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Gran kommune - 2010

Tilstandsrapport for grunnskolen i Gran kommune - 2010 Torsdag 16. september, 2010 Tilstandsrapport for grunnskolen i Gran kommune - 2010 Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen

Tilstandsrapport for grunnskolen Tilstandsrapport for grunnskolen 2014-2015 Den årlige tilstandsrapporten inngår som en del av det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeieren og har kvalitetsutvikling som siktemål.

Detaljer

Dønna kommune Tilstandsrapport. Grunnskolen i Dønna 2013

Dønna kommune Tilstandsrapport. Grunnskolen i Dønna 2013 Dønna kommune Tilstandsrapport Grunnskolen i Dønna 2013 Dønna kommune oktober 2013 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. HJEMMEL... 3 2. SKOLE... 5 2.1 SKOLENS SATSINGSOMRÅDER... 5 2.1.1 Mål... 5 2.1.2 Evaluering (Skolebasert

Detaljer

Levanger kommune Rådmannen. Tilstandsrapport for kommunale grunnskoler

Levanger kommune Rådmannen. Tilstandsrapport for kommunale grunnskoler Levanger kommune Rådmannen Tilstandsrapport for kommunale grunnskoler Levanger kommune 2013 Torsdag 22. mai, 2014 Tilstandsrapport Levanger kommune 2013 Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Sak 143/13. Saksbehandler: Martin Grønås Arkiv: A20 Arkivsaksnr.: 13/678 TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLEN I DØNNA 2013

SAKSFRAMLEGG. Sak 143/13. Saksbehandler: Martin Grønås Arkiv: A20 Arkivsaksnr.: 13/678 TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLEN I DØNNA 2013 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Martin Grønås Arkiv: A20 Arkivsaksnr.: 13/678 TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLEN I DØNNA 2013 Rådmannens innstilling: Kommunestyret tar den framlagte Tilstandsrapport Grunnskolen

Detaljer

Levanger kommune Rådmannen Tilstandsrapport Grunnskolen i Levanger 2010

Levanger kommune Rådmannen Tilstandsrapport Grunnskolen i Levanger 2010 Tilstandsrapport Grunnskolen i Levanger 2010 Driftskomite 4. mai 2011 Bjørg Tørresdal 1 Rapport om tilstanden i opplæringen Tilstandsrapporten skal omhandle læringsresultater, frafall og læringsmiljø.

Detaljer

Tilleggsinnkalling for Oppvekst- og kulturutvalg

Tilleggsinnkalling for Oppvekst- og kulturutvalg FAUSKE KOMMUNE Tilleggsinnkalling for Oppvekst- og kulturutvalg Tid: 01.06.2017 kl.: 09:00-15:00 Sted: Fauske hotell Eventuelle forfall meldes på telefon 75 60 40 20 Varamedlemmer møter etter nærmere avtale.

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen Osen 2014

Tilstandsrapport for grunnskolen Osen 2014 Onsdag 25. februar, 2015 Tilstandsrapport for grunnskolen Osen 2014 Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen.

Detaljer

Tilstandsrapport for Sigdal ungdomsskole 2011

Tilstandsrapport for Sigdal ungdomsskole 2011 Fredag 26. august, 2011 Tilstandsrapport for Sigdal ungdomsskole 2011 Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen.

Detaljer

TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLEN I KRISTIANSUND

TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLEN I KRISTIANSUND TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLEN I KRISTIANSUND 2012 Tilstandsrapport for grunnskolen Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden

Detaljer

RINDAL KOMMUNE TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLEN 2014

RINDAL KOMMUNE TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLEN 2014 RINDAL KOMMUNE TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLEN 2014 Drøftet i Livløpskomiteen 17.06.15 og Kommunestyret 26.08.2015 Den årlige tilstandsrapporten inngår som en del av det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet

Detaljer

SØNDRE LAND KOMMUNE Tilstandsrapport for grunnskolen for

SØNDRE LAND KOMMUNE Tilstandsrapport for grunnskolen for Fredag 31. august, 2012 SØNDRE LAND KOMMUNE Tilstandsrapport for grunnskolen for 2011-2012 Innhold 1. Sammendrag... 3 2. Hovedområder og indikatorer... 4 2.1. Elever og undervisningspersonale... 4 2.1.1.

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Vardø 2014/2015

Tilstandsrapport for grunnskolen i Vardø 2014/2015 Fredag 25. september, 2015 Tilstandsrapport for grunnskolen i Vardø 2014/2015 Den årlige tilstandsrapporten inngår som en del av det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeieren og

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Gran - 2012

Tilstandsrapport for grunnskolen i Gran - 2012 Torsdag 24. januar, 2013 Tilstandsrapport for grunnskolen i Gran - 2012 Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen.

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen Malvik kommune

Tilstandsrapport for grunnskolen Malvik kommune Tilstandsrapport for grunnskolen Malvik kommune 2011-2012 1 Bakgrunn Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen.

Detaljer

Kan inneholde data under publiseringsgrense. Skoleåret 2012/13

Kan inneholde data under publiseringsgrense. Skoleåret 2012/13 Skoleåret 2012/13 Tirsdag 2. april, 2013 Tilstandsrapport for grunnskolen Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen.

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen 2010

Tilstandsrapport for grunnskolen 2010 Tilstandsrapport for grunnskolen 2010 Innhold 1. Sammendrag... 2 1.1. Elever og undervisningspersonale... 3 1.1.1. Antall elever og lærerårsverk... 3 1.1.2. Lærertetthet... 3 2. Utviklingen i Søndre Land

Detaljer

Tilstandsrapport grunnskole

Tilstandsrapport grunnskole Tilstandsrapport grunnskole Malvik kommune 2010-2011 Bakgrunn: Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr

Detaljer

TILSTANDSRAPPORT FOR SKOLER I ÅS KOMMUNE 2016 BILDE

TILSTANDSRAPPORT FOR SKOLER I ÅS KOMMUNE 2016 BILDE TILSTANDSRAPPORT FOR SKOLER I ÅS KOMMUNE 2016 BILDE Forord Side 2 av 13 Innholdsfortegnelse Forord... 2 1. Sammendrag... 5 2. Fakta om grunnskolen... 5 Elever og undervisningspersonale... 5 2.1.1. Elever

Detaljer

qwertyuiopasdfghjklzxcvbnmq ertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwer tyuiopasdfghjklzxcvbnmqwerty Tilstandsrapport for uiopasdfghjklzxcvbnmqwertyui

qwertyuiopasdfghjklzxcvbnmq ertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwer tyuiopasdfghjklzxcvbnmqwerty Tilstandsrapport for uiopasdfghjklzxcvbnmqwertyui qwertyuiopasdfghjklzxcvbnmq Kan inneholde data under publiseringsgrense. wertyuiopasdfghjklzxcvbnmqw ertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwer tyuiopasdfghjklzxcvbnmqwerty Tilstandsrapport for uiopasdfghjklzxcvbnmqwertyui

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune Formannskap

Tilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune Formannskap Tilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune 2009 Formannskap 19.08.2010 1 Endring i opplæringslova aug 2009 - skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr

Detaljer

Møteinnkalling for Arbeidsmiljøutvalget. Saksliste

Møteinnkalling for Arbeidsmiljøutvalget. Saksliste Trøgstad kommune Møtedato: 28.10.2014 Møtested: Møterom Havnås Møtetid: 14:00 Møteinnkalling for Arbeidsmiljøutvalget Forfall meldes til telefon 69681616. Varamedlemmer møter bare etter nærmere innkalling.

Detaljer

Kultur og oppvekstsektoren Tilstandsrapport for grunnskolen i Grimstad

Kultur og oppvekstsektoren Tilstandsrapport for grunnskolen i Grimstad Kultur og oppvekstsektoren Tilstandsrapport for grunnskolen i Grimstad 2011 Behandlet i kommunestyret 21.11.11 (K-sak 11/100) Mandag 24. oktober, 2011 Tilstandsrapport for grunnskolen Det er fastsatt i

Detaljer

TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLEN I AURE 2011

TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLEN I AURE 2011 Tilstan TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLEN I AURE 2011 Elever ved Sør-Tustna skole på tur på Knubben høsten 2011. : Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide

Detaljer

Kvalitet i skolen. Tilstandsrapport 2016

Kvalitet i skolen. Tilstandsrapport 2016 Kvalitet i skolen Tilstandsrapport 2016 Muligheter på vann og på land Leirfjord barne- og ungdomsskole 7. klasse 2015 Leirfjord kommune november 2016 Tilstandsrapport for grunnskolen 2016 Den årlige tilstandsrapporten

Detaljer

Tilstandsrapport for kommunale barnehager og grunnskoler i Ås Saksbehandler: Hildegunn Sandvik Saksnr.: 15/

Tilstandsrapport for kommunale barnehager og grunnskoler i Ås Saksbehandler: Hildegunn Sandvik Saksnr.: 15/ Ås kommune Tilstandsrapport for kommunale barnehager og grunnskoler i Ås 2014 Saksbehandler: Hildegunn Sandvik Saksnr.: 15/01487-1 Behandlingsrekkefølge Møtedato Hovedutvalg for oppvekst og kultur 20.05.2015

Detaljer

Saker til behandling. Ny godkjenning av leke og oppholdsareal Snømyra barnehage. Handlingsplan for idrett og friluftsliv 2012 2015. Spillemidler 2012.

Saker til behandling. Ny godkjenning av leke og oppholdsareal Snømyra barnehage. Handlingsplan for idrett og friluftsliv 2012 2015. Spillemidler 2012. VENNESLA KOMMUNE Levekårsutvalget vedleggshefte Dato: 24.11.2011 kl. 9:00 Sted: Sal 2 Arkivsak: 11/01585 Arkivkode: 033 Mulige forfall meldes snarest til forfall@vennesla.kommune.no eller til Hilde Grundetjern

Detaljer

TILSTANDSRAPPORT FOR NORDBYTUN UNGDOMSSKOLE 2016

TILSTANDSRAPPORT FOR NORDBYTUN UNGDOMSSKOLE 2016 TILSTANDSRAPPORT FOR NORDBYTUN UNGDOMSSKOLE 2016 1 Innholdsfortegnelse 1 Sammendrag... 3 2 Fakta om skolen... 3 2.1 Elever og ansatte... 3 2.2 Elevenes forutsetninger... 4 2.3 Spesialundervisning... 4

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune 2010

Tilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune 2010 1 Tilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune 2010 Opplæringsloven: Skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. Tilstandsrapporten skal omhandle læringsresultater,

Detaljer

Vennesla boligstiftelse forslag til endring av vedtekter

Vennesla boligstiftelse forslag til endring av vedtekter VENNESLA KOMMUNE Vedleggshefte Kommunestyret Dato: 25.10.2012 kl. 18:00 Sted: Kommunestyresalen Arkivsak: 12/00009 Arkivkode: 033 SAKSKART 64/12 11/04469 5 Tilstandsrapport for grunnskolen 2012 65/12 12/03081

Detaljer