Tilstandsrapport for grunnskolen 2014 Eide kommune

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Tilstandsrapport for grunnskolen 2014 Eide kommune"

Transkript

1 Tilstandsrapport for grunnskolen 2014 kommune

2 Lovkravet Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld. nr. 31 ( ) fremgår det at det er viktig at styringsorganene i kommuner og fylkeskommuner har et bevisst og kunnskapsbasert forhold til kvaliteten på grunnopplæringen. Dette er nødvendig for å følge opp utviklingen av sektoren på en god måte. Den årlige rapporten skal drøftes av skoleeieren, dvs. av kommunestyret, fylkestinget og den øverste ledelsen ved de private grunnskolene, jf. opplæringsloven andre ledd. Det er fastsatt i privatskoleloven 5-2 andre ledd bokstav k at styret skal drøfte den årlige rapporten om tilstanden i disse skolene. Disse har ansvar for å utarbeide den årlige tilstandsrapporten: Kommuner Fylkeskommuner Private grunnskoler som er godkjent etter opplæringsloven 2-12 Private skoler med rett til statstilskudd Innhold i tilstandsrapporten Tilstandsrapporten skal som et minimum omtale læringsresultater, frafall og læringsmiljø, men skoleeieren kan omtale andre resultater og bruke andre data ut fra lokale behov. Når det gjøres vurderinger av tilstanden, er det viktig å synliggjøre hvilke av skoleeierens og skolenes målsetninger som danner grunnlag for vurderingen. Tilstandsrapporten skal inneholde vurderinger knyttet til opplæringen av barn, unge og voksne. De dataene som er tilgjengelige i Skoleporten, innholder ikke data om voksne. Skoleeieren skal derfor benytte andre kilder for datainnhenting på dette området. Tidlig innsats er vesentlig for å bedre elevenes ferdigheter og faglige utvikling. Kartlegging av elevenes ferdighetsnivå må følges opp med tiltak for dem som har behov for ekstra opplæring fra første stund. Den spesialpedagogiske innsatsen er her sentral. Kvalitetsvurderingssystemet Tilstandsrapporten inngår i kvalitetsvurderingssystemet. Kvalitetsvurdering er å sammenstille informasjon og data som grunnlag for å drøfte kvaliteten på opplæringen internt på en skole eller i en kommune/fylkeskommune, og for å drøfte kvaliteten i større deler av eller i hele utdanningssektoren. Målet er kvalitetsutvikling og læring. Kvalitetsvurderingen er en prosess der dialogen om hva som er god kvalitet, står sentralt. Det er naturlig at det stilles spørsmål ved sammenhengen mellom kvalitet på opplæringen ved den enkelte skole og mellom skolene og resultatene i dialogen med skoleeieren. Det generelle systemkravet Skoleeieres plikt til å utarbeide årlige rapporter om tilstanden i grunnopplæringen er en del av oppfølgingsansvaret knyttet til det generelle systemkravet (internkontroll), jf. opplæringsloven andre ledd og privatskoleloven 5-2 tredje ledd. Vær oppmerksom på at kravet til internkontroll omfatter alle plikter som skoleeieren har etter lov og forskrift. Det generelle systemkravet er derfor mer omfattende enn det tilstandsrapportens minimum skal dekke. Personvern Tall som lastes direkte inn fra Skoleporten, kan for små enheter inneholde indirekte identifiserbare opplysninger. Dette kan være taushetsbelagte opplysninger etter forvaltningsloven 13 og/eller personopplysninger etter personopplysningsloven 2 nr. 1. Tilsvarende kan også gjelde for lokale indikatorer. Disse opplysningene må behandles i tråd med bestemmelser i forvaltningsloven og/eller personopplysningsloven. Merk: Denne versjonen av tilstandsrapporten er på bokmål. Uttrekk av innhold fra Skoleporten, som ikke finnes på begge målformer, kan likevel være på nynorsk. 2

3 Innhold 1. Innledning Hovedområder og indikatorer Elever og undervisningspersonale Skoler, elever og lærere Lærertetthet totalt Lærertetthet i ordinær undervisning Spesialundervisning Læringsmiljø Elevundersøkelsen 7. og 10. trinn Resultater Kartleggingsprøver 1.-3.trinn Nasjonale prøver Nasjonale prøver 5.trinn Nasjonale prøver 8.trinn Nasjonale prøver 9.trinn Karakterer - matematikk, norsk og engelsk Grunnskolepoeng Gjennomføring Overgang grunnskole - VGO Konklusjon Tiltaksliste

4 1. Innledning Årets tilstandsrapport tar utgangspunkt i de obligatoriske måleindikatorene. Disse gir en pekepinn på kvalitet på viktige områder i skolen. Samtidig må vi være klar over at det bildet som tegnes, ikke gir et fullstendig bilde av eideskolene. Kvalitet handler om mer enn det som kan veies og måles. Kvalitet i skolen handler om det totale læringsmiljøet og mulighetene for utvikling av hele mennesket. Faktorer som holdninger, verdier, opplevelser og selvopplevelse er vanskelige å måle. Praktisk/estetiske fag er ett av områdene som ikke blir løftet fram i denne rapporten, men kan likevel være viktige byggestener for elever som er på leting etter mestringsfølelse. I denne rapporten belyses noen utvalgte måleindikatorer innenfor læringsmiljø og læringsresultater samt gjennomføring av videregående opplæring. Disse områdene anses som essensielle for elevenes utvikling og grunnleggende for videre utdanning. I tillegg vil vi se på ressurstildeling og ressursbruk. Personvernet er forsøkt ivaretatt ved at resultater fra små skoler ikke blir publisert. 2. Hovedområder og indikatorer 2.1. Elever og undervisningspersonale I dette kapittelet vil vi se på elevtall og antall lærerstillinger ved skolene. Formålet er å vise hvor mye kommune satser på skole i form av tildelte lærerressurser. Samtidig vil det bli synliggjort hvordan disse ressursene blir brukt ved den enkelte skole. Forholdet mellom ordinær undervisning og spesialundervisning er et vesentlig moment i den sammenheng, og dette vil bli viet en del oppmerksomhet i denne rapporten. Tildelte lærerressurser presenteres i form av lærertetthet, noe som beskriver forholdet mellom antall elever og antall lærere. Måltalla for lærertetthet vil i denne rapporten bli presentert som «lærertimer pr uke pr elev» Skoler, elever og lærere Tabellen nedenfor viser fordelingen av elever og lærere ved den enkelte skole. Det at Lyngstad er 4-delt, betyr at skolen har 7 årstrinn fordelt på 4 klasser med følgende klassedeling: 1.-2.klasse, 3.-4.klasse, klasse og 7.klasse. At Vevang skole er 3-delt, betyr at skolen har 7 årstrinn fordelt på 3 klasser, med følgende klassedeling: klasse, klasse, klasse. 4

5 Fig 1. kommune Skoleåret 2014/2015 ungdomsskole barneskole Lyngst. skole (4-delt) Vevang skole (3-delt) Elevtall Lærstillinger 13,68 14,77 5,37 4,01 Skoleeiers egenvurdering Når vi ser nærmere på talla ovenfor, kan vi se at størrelsen på lærerressursene ikke harmonerer med elevtallet for de ulike skolene. Det kan ha ulike årsaker: En lærer på ungdomsskolen har færre undervisningstimer i hel stilling enn en lærer på barnetrinnet. Tilfeldig tildeling av lærerressurser. Ulikt behov for spesialundervisning. Den viktigste forklaringen er ulikt behov for spesialundervisning Lærertetthet totalt Lærertetthet totalt handler om lærerressurser som nyttes til ordinær klasseundervisning + spesialundervisning. I kommune er skolene ulike når det gjelder størrelse og klassedeling, det kan derfor være vanskelig å sammenligne lærertetthet. Eksempelvis kan det være vanskelig å sammenligne utfordringene ved å undervise en klasse på 15 elever fordelt på 3 årstrinn og en klasse på 30 elever med bare 1 årstrinn. Lærertettheten er dobbelt så høy ved den fådelte skolen, men utfordringene ved å undervise 3 årstrinn samtidig (særlig i basisfaga) er store. De tidligere nasjonale standardene for ressurstildeling til skolene gav større lærertetthet til små og fådelte skoler for å kompensere for denne typen utfordringer. Fig 2. kommune, årstrinn Skoleåret Lærertimer pr uke pr elev Landsgjennomsnitt 2,04 kommune 1,92 ungd. -skole 2,09 barne-skole 1,76 Lyngstad skole (4-delt) 1,81 Vevang skole (3-delt) 2,27 5

6 Skoleeiers egenvurdering Når vi ser på lærertetthet totalt, ser vi at kommune ligger noe under landsgjennomsnittet. Talla, isolert sett, forteller at noen skoler kommer relativt godt ut, mens andre ligger lavere. De viktigste faktorene for å forklare forskjellene, er ulike skole-/klassestørrelser og ulike behov for spesialundervisning Lærertetthet i ordinær undervisning Ordinær undervisning handler om vanlig klasseundervisning, som er den undervisningssituasjonen som de fleste elevene opplever. Fig 3. kommune, årstrinn Skoleåret Ordinær undervisning: lærertimer pr uke pr elev Landsgjennomsnitt 1,57 kommune 1,43 ungd. -skole 1,41 barne-skole 1,43 Lyngstad skole (4-delt) 1,28 Vevang skole (3-delt) 1,86 Skoleeiers egenvurdering Tabellen over sier noe om hvor mye lærerressurser skolene bruker på den ordinære klasseundervisninga. Når vi ser på talla for lærertetthet i ordinær undervisning, får vi et bilde av hvor den enkelte skolen befinner seg i forhold til landsgjennomsnittet. Reelt sett har alle skolene en ressurstildeling som ligger under landsgjennomsnittet, tatt i betraktning at vi har 2 fådelte skoler. Av alle skolene er det Lyngstad skole som har absolutt minst ressurser til ordinær undervisning, skolen har i dag en ressurssituasjon som gir 0 timer til deling av sammenslåtte klasser. Dersom de nasjonale standardene for ressurstildeling hadde vært gjeldende i dag, ville Lyngstad skole hatt en ressurstildeling som tilsvarer 1,62 i lærertetthet og Vevang skole 2,03. Dette sier noe om situasjonen for de 2 fådelte skolene. Samtidig kan vi ikke se bort fra utfordringene med store klasser på omkring 30 elever, i forhold til å kunne gi tilstrekkelig støtte til den enkelte eleven, særlig i basisfaga norsk, engelsk og matematikk. Dette er situasjonen for de 2 sentrumsskolene, ikke for alle klassene, men for mange av dem. 6

7 Spesialundervisning Som nevnt tidligere, vil det være store variasjoner i behovet for spesialundervisning fra år til år for den enkelte skole. Figurene nedenfor synliggjør hvordan utviklinga har vært for kommunen de siste åra. Fig 4. Tabellen ovenfor viser andelen elever i grunnskolen som fikk spesialundervisning i perioden i kommune, sammenlignet med Landet, Landet uten Oslo og Kostragruppe 02 (sammenlignbare kommuner). I dag ligger andelen elever som får spesialundervisning på ca 8 % for Landet, og 10,8 % for kommune. Fig 5 7

8 Like interessant som ANDELEN ELEVER som får spesialundervisning, er ANDELEN LÆRERRESSURSER som går til spesialundervisning av den totale lærerressursen. Fig. 4 viser at andelen timer til spesialundervisning i dag ligger på 24,5 % av «lærertimer totalt» i kommune, mot 17,5 % for Landet og Kostragruppe 2. Vi ser at økningen siden 2003 har vært stor for. En viss andel av kostnadene til spesialundervisning blir i dag kompensert av andre kommuner/ fylket på grunn av gjesteelever. For høsten 2014 utgjorde dette 6% av de totale lærerressursene for kommune. Hva dette utgjør for andre kommuner, har vi ikke informasjon om. Assistentressurser til spesialpedagogiske tiltak har økt med 40 % de siste 4 åra. Skoleeiers egenvurdering Spesialundervisning er et vanskelig tema, fordi det på den ene siden handler om enkeltelevers rettigheter, og på den andre siden handler det om hvor stor del av ressursene som skal gis til de få, på bekostning av de mange. Retten til spesialundervisning handler om elevenes utbytte av den ordinære undervisninga. Opplæringslova 5-1 slår fast at elever som ikke har tilfredsstillende utbytte av den ordinære opplæringa, har rett til spesialundervisning. Økninga av antallet elever som får spesialundervisning, kan derfor tolkes som en konsekvens av at flere og flere elever ikke får tilfredsstillende utbytte av den ordinære opplæringa. Samtidig er kanskje dette prisen for å lage en skole for alle: at mange ikke får utbytte av den ordinære opplæringa (jfr Årsmelding 2014 PPT for Gjemnes, og Fræna). Spørsmålet blir da: Er det slik at skolene i kommune bruker mye ressurser på spesialundervisning fordi det generelle opplæringstilbudet ikke er godt nok? Eller bruker skolene i kommune mye ressurser på spesialundervisning fordi opphopningen av barn med hjelpebehov er større i kommune enn i landet for øvrig? GSI-tall viser at «lærerressurser totalt» har gått nedover de siste 3 åra, samtidig som ressurser til spesialundervisning går oppover. Vi kan derfor si at ressursene til spesialundervisning «spiser» av den ordinære undervisninga. Det bidrar til å utarme den ordinære undervisninga, noe som gjør at enda færre elever får tilfredsstillende læringsutbytte. Slik kommer skolene lett inn i en negativ spiral, hvor mer spesialundervisning genererer enda mer spesialundervisning. Det blir derfor viktig å motvirke dette ved å sette inn nok ressurser til den ordinære undervisninga. Samtidig kan vi ikke se bort fra at andelen barn med store hjelpebehov er større i enn i andre kommuner. Det innebærer i tilfelle at kommunen også i åra framover må bruke mye ressurser på spesialundervisning og ha fokus på å gjøre denne tjenesten så god som mulig. Omfanget av assistent- og vernepleierressurser til spesialpedagogiske tiltak har ikke blitt viet særlig oppmerksomhet i denne rapporten, men den store økningen på 40 % siden 2010/2011 gir grunn til å se nærmere på dette i tida framover. 8

9 2.2. Læringsmiljø Alle elever og lærlinger skal inkluderes og oppleve mestring. Skoleeiere og skoleledere er pålagt å gjennomføre Elevundersøkelsen for elever på 7. og 10. trinn. Et utvalg av spørsmålene i Elevundersøkelsen er satt sammen til indekser som ligger i Skoleporten. Av disse er kun resultatene fra de obligatoriske måleområdene (indeksene) tatt med her. I kommune gjennomføres Elevundersøkelsen på hvert årstrinn fra 5. til 10. trinn. Resultatene for hvert årstrinn drøftes ved den enkelte skole Elevundersøkelsen 7. og 10. trinn Fig 6: Elevundersøkelsen 7. årstrinn kommune 2014 Støtte fra lærerne Vurdering for læring Læringskultur Mestring Elevdemokrati og medvirkning Nasjonalt kommune Mobbing på skolen Andel elever som har opplevd mobbing 2-3 ganger i måneden eller oftere (prosent) 1,0 2,0 3,0 4,0 5,0 6,0 7,0 8,0 Fig 7: Elevundersøkelsen 10. årstrinn kommune 2014 Støtte fra lærerne Vurdering for læring Læringskultur Mestring Elevdemokrati og medvirkning Nasjonalt kommune Mobbing på skolen Andel elever som har opplevd mobbing 2-3 ganger i måneden eller oftere (prosent) 1,0 2,0 3,0 4,0 5,0 6,0 7,0 8,0 9

10 Skoleeiers egenvurdering Støtte fra lærer Indeksen viser elevenes opplevelse av emosjonell og faglig støtte fra lærer. Skala: 1-5. Høy verdi betyr positivt resultat. Resultatet for ligger like under nasjonalt snitt og er tilfredsstillende. Læringskultur Indeksen viser om elevene opplever at skolearbeidet er viktig for klassen og om det er rom for å gjøre feil i læringsarbeidet. Skala: 1-5. Høy verdi betyr positivt resultat. Resultatet for ligger like under nasjonalt snitt og er tilfredsstillende. Mestring Indeksen viser elevenes opplevelse av mestring i forbindelse med undervisning, lekser og arbeid på skolen. Skala: 1-5. Høy verdi betyr positivt resultat. Resultatet for ligger like under nasjonalt snitt og er tilfredsstillende. Vurdering for læring Indeksen kartlegger elevenes opplevelse av de fire prinsippene i vurdering for læring. Skala: 1-5. Høy verdi betyr positivt resultat. Resultatet for ligger like under nasjonalt snitt for 7. årstrinn og på nasjonalt snitt for 10. årstrinn. Spørsmålet «Forklarer læreren godt nok hva det legges vekt på når skolearbeidet ditt vurderes?» skåres høyt på 10. trinn. Dette er positivt. Resultatet samla sett er tilfredsstillende. Elevdemokrati og medvirkning Indeksen viser elevenes opplevelse av mulighet for å medvirke i arbeidet med fagene, og om de får bli være med å bestemme klasseregler og delta i elevrådsarbeid. Skala: 1-5. Høy verdi betyr positivt resultat. Resultatet for ligger like under nasjonalt snitt for 7. årstrinn og på nasjonalt snitt for 10.årstrinn. Spørsmålet «Legger lærerne til rette for at dere elever kan delta i elevrådsarbeid og annet arbeid som tillitsvalgt?» skåres høyt på 10. trinn. Dette er positivt. Resultatet samla sett er tilfredsstillende. Mobbing på skolen Gjennomsnittsverdien for indikatoren Mobbing på skolen er beregna ut fra hvor mange som opplever at de blir mobba og hvor ofte de blir mobba. Verdien gir ikke antall elever som i snitt mobbes. En og samme verdi kan enten indikere at mange krysser av at de mobbes sjelden eller at færre krysser av at de mobbes ofte. Skala: 1-3. Lav verdi betyr positivt resultat. Talla for kommune kan sies å være tilfredsstillende, både for 7. og 10.trinn, selv om skolene aldri kan slå seg til ro så lenge det finnes elever som rapporterer at de blir mobbet. Resultatet er tilnærmet 0 for 10. trinn. Resultata for hvert av årstrinna fra 5. til 10. trinn blir hvert år gjennomgått av lærere og skoleledelse ved den enkelt skole, og det blir satt inn tiltak der det vurderes som nødvendig. Andel elever som har opplevd mobbing 2-3 ganger i måneden eller oftere (prosent) Talla for Mobbing på skolen viser andelen elever som opplever å bli mobba 2 eller 3 ganger i måneden eller oftere. Andelen elever som opplever mobbing på skolen er summen av andelen elever som har 10

11 krysset av på svaralternativene «2 eller 3 ganger i måneden», «Omtrent 1 gang i uken» og «Flere ganger i uken». Resultatet blir vist i %. (NB! Dette er en helt annen skala enn de øvrige indeksene og gir et visuelt skeivt bilde i forhold til disse). På 10. trinn rapporteres det at ingen blir mobba så ofte som 2-3 ganger i måneden. Det er et svært positivt tall. På 7. trinn er det 7,8 % av elevene som rapporterer at de blir mobba 2-3 ganger i måneden eller mer. Dette er noe høyere enn landsgjennomsnittet, som ligger på 5,4. Resultatet gir grunn til å undersøke dette nærmere og sette inn nødvendige tiltak Resultater Alle elever som går ut av grunnskolen, skal mestre grunnleggende ferdigheter. Dette er ferdigheter som gjør dem i stand til å delta i videre utdanning og i arbeidslivet. I tilstandsrapporten er disse resultatindikatorene obligatoriske: nasjonale prøver på 5. og 8. trinn i lesing og regning standpunkt- og eksamenskarakterer i norsk hovedmål, matematikk og engelsk grunnskolepoeng Utdanningsdirektoratet anbefaler skoleeiere å ta med følgende indikatorer i tilstandsrapporten: nasjonale prøver i engelsk på 5. og 8. trinn I tillegg til de obligatoriske og anbefalte prøvene, vil skoleeier vise resultatene fra de nasjonale kartleggingsprøvene for trinn Kartleggingsprøver 1.-3.trinn Kartleggingsprøvene er først og fremst et verktøy for å identifisere elever som har vansker med å tilegne seg grunnleggende ferdigheter i lesing og regning de 3 første skoleåra. Formålet er å sette inn tiltak etter prinsippet om «tidlig innsats» etter Opplæringslova. Vi sammenligner oss med nasjonalt snitt, der ca 20 % av elevene ligger på/under kritisk grense. Her ønsker vi lave tall. Kommunen har ikke egne måltall for disse prøvene. 11

12 Fig 8: Kartleggingsprøver trinn i lesing, regning og engelsk Lesing Skåre på/under kritisk grense (% elever) Regning Skåre på/under kritisk grense (% elever) Engelsk Skåre på/under kritisk grense (% elever) 1.tr 2.tr. 3.tr. 1.tr 2.tr. 3.tr. 1.tr 2.tr. 3.tr ,5 11,2 28, ,1 0,0 33, , ,4 27,9 16, ,7 21,4 23, , ,0 21,6 33, ,7 40, ,3 Skoleeiers egenvurdering Ut fra det nasjonale gjennomsnittet, der 20 % av elevene ligger på/under kritisk grense, ser vi at resultata er varierende. Dette er for så vidt naturlig i en liten kommune, men hvis vi følger det enkelte klassetrinn fra ett år til neste (se tall med lik farge), ser vi at resultata i lesing og regning går i uønsket retning. Andelen elever på/under kritisk grense øker fra år til år Nasjonale prøver Nasjonale prøver i lesing og regning kartlegger i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for den grunnleggende ferdigheten lesing eller regning, slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. Dette innebærer at nasjonale prøver i lesing og regning ikke er en prøve i norsk eller matematikk som fag. De nasjonale prøvene i lesing omfatter tre aspekter: Elevene skal vise at de kan: 1. finne informasjon 2. forstå og tolke 3. reflektere over og vurdere tekstens form og innhold De nasjonale prøvene i regning dekker tre innholdsområder: tall måling statistikk Engelsk er ikke en del av de grunnleggende ferdighetene som er integrert i kompetansemål i læreplanene i alle fag i LK06. Prøvene tar utgangspunkt i kompetansemål i ett fag engelsk. Oppgavene (på 5. trinn) er knyttet til disse ferdighetene: finne informasjon 12

13 forstå hovedinnholdet i enkle tekster forstå vanlige ord og uttrykk knyttet til dagligliv og fritid forstå betydningen av ord og uttrykk ut fra sammenhengen de er brukt i bruke vanlige grammatiske strukturer, småord og enkle setningsmønstre Oppgavene for ungdomstrinnet er knyttet til disse ferdighetene: finne informasjon forstå og reflektere over innholdet i tekster av ulik lengde og forskjellige sjangere beherske et ordforråd som dekker dagligdagse situasjoner forstå betydningen av ord og uttrykk ut fra sammenhengen de er brukt i forstå bruken av grunnleggende regler og mønstre for grammatikk og setningstyper Nasjonale prøver 5.trinn Tabellene nedenfor viser andel elever på det laveste mestringsnivået (fig 9) og det høyeste mestringsnivået (fig 10) i lesing, regning og engelsk. Kolonnen «Snitt» viser gjennomsnittsresultatet for kommunen de 6 siste skoleåra. Vi ønsker lave tall i figur 9 og høye tall i figur 10. Vi sammenligner oss med det nasjonale snittet for de siste 6 åra (kolonne «Nasj. Snitt»). Kommunen har ikke egne måltall for disse prøvene. Fig 9: Nasjonale prøver 5.trinn i lesing, regning og engelsk - andel elever på mestringsnivå Snitt Lesing 44,4 17,8 17,3 18,6 27,9 26,7 25,5 25,5 Regning 46,5 24,4 19,2 44,2 37,2 22,7 32,4 26,6 Engelsk 55,6 26,7 20,9 33,3 28,9 33,1 25,0 Nasj. snitt Fig 10: Nasjonale prøver 5.trinn i lesing, regning og engelsk - andel elever på mestringsnivå Snitt Lesing 11, ,3 16,3 13,3 18,2 25,1 Regning 7 26, ,6 9,3 13,6 15,5 25,4 Engelsk 11,1 17, ,7 17,8 15,5 24,8 Nasj. snitt Skoleeiers egenvurdering Lesing Gjennomsnittstalla for de nasjonale prøvene i lesing på 5. trinn viser at en greier å heve den svakeste mestringsgruppa til nasjonalt snitt, mens det er få elever i den øverste mestringsgruppa. Det kan bety at 13

14 en ikke har hatt kapasitet til å tilpasse undervisninga til de ulike mestringsgruppene, muligens fordi grunnlaget fra begynneropplæringen har vært for svak og fordi klassene har vært store eller sammenslått. Det kan også bety at en har for lite kompetanse på tilpassing og variasjon i undervisninga. Regning Gjennomsnittstalla for de nasjonale prøvene i regning på 5. trinn viser at en verken greier å heve den svakeste eller sterkeste mestringsgruppa til nasjonalt snitt. Andelen elever som har fått fritak for nasjonale prøver i regning på 5.trinn, er noe høyere i enn i resten av landet. Det indikerer at resultatet for kommune i virkeligheten kan være noe svakere enn det talla ovenfor viser. Det samla resultatet for begge mestringsgruppene tyder på at en bør styrke regneopplæringa for elevene de første 4-5 åra. Engelsk Gjennomsnittstalla for de nasjonale prøvene i engelsk på 5. trinn viser at en verken greier å heve den svakeste eller sterkeste mestringsgruppa til nasjonalt snitt. Andelen elever som har fått fritak for nasjonale prøver i engelsk på 5.trinn, er noe høyere i enn i resten av landet. Det indikerer at resultatet for kommune i virkeligheten kan være noe svakere enn det talla ovenfor viser. Det samla resultatet for begge mestringsgruppene tyder på at opplæringa i engelsk de første 4-5 åra bør styrkes Nasjonale prøver 8.trinn Tabellene nedenfor viser andel elever på de 2 laveste mestringsnivåa (fig 11) og de 2 høyeste mestringsnivåa (fig 12) i lesing, regning og engelsk. Kolonnen «Snitt» viser gjennomsnittsresultatet for kommunen de 6 siste skoleåra. Vi ønsker lave tall i figur 11 og høye tall i figur 12. Vi sammenligner oss med det nasjonale snittet for de siste 6 åra (kolonne «Nasj. snitt»). Kommunen har ikke egne måltall for disse prøvene. Fig 11: Nasjonale prøver 8.trinn i lesing, regning og engelsk - andel elever på mestringsnivå Snitt Lesing 27,1 40,0 42,5 46,7 18,6 48,0 37,2 29,7 Regning 46,5 24,4 19,2 44,2 37,2 34,6 34,4 27,5 Engelsk 55,6 26,7 20,9 33,3 51,9 37,7 27,8 Nasj. snitt Fig 12: Nasjonale prøver 8.trinn i lesing, regning og engelsk - andel elever på mestringsnivå Snitt Nasj. snitt Lesing 27,1 17,5 27,3 20,0 16,3 26,6 22,5 33,2 Regning 36,8 35,9 27,0 36,4 25,6 34,6 32,7 31,8 Engelsk 27,1 14,6 11,5 26,1 31,1 28,5 23,2 30,2 14

15 Skoleeiers egenvurdering Lesing Gjennomsnittstalla for de nasjonale prøvene i lesing på 8. trinn viser at undervisninga på mellomtrinnet ikke har bidratt til å heve verken den svakeste eller sterkeste mestringsgruppa til nasjonalt snitt. Andelen elever som har fått fritak for nasjonale prøver i lesing på 8.trinn, er noe høyere i enn i resten av landet. Det indikerer at resultatet for kommune i virkeligheten kan være noe svakere enn det talla ovenfor viser. Det samla resultatet for begge mestringsgruppene tyder på at leseopplæringa på mellomtrinnet i stor grad har vært sikta inn mot «gjennomsnittseleven». Resultatet kan tyde på at tilpassa og variert undervisning har vært vanskelig å gjennomføre. Det kan handle om manglende kompetanse og / eller store og sammenslåtte klasser. Regning Gjennomsnittstalla for de nasjonale prøvene i regning på 8. trinn viser at en ikke har greid å heve den svakeste mestringsgruppa til nasjonalt snitt, mens andelen i den øverste mestringsgruppa er høyere enn i landet for øvrig. Andelen elever som har fått fritak for nasjonale prøver i regning på 8.trinn, er markert høyere i enn i resten av landet. Det indikerer at resultatet for mestringsnivå 1-2 for kommune i virkeligheten kan være noe svakere enn det talla ovenfor viser. Det samla resultatet i regning for 8. trinn kan tyde på at undervisninga på mellomtrinnet har sikta seg inn mot den øverste mestringsgruppa. Engelsk Gjennomsnittstalla for de nasjonale prøvene i engelsk på 8. trinn viser at undervisninga på mellomtrinnet ikke har bidratt til å heve verken den svakeste eller sterkeste mestringsgruppa til nasjonalt snitt. Det samla resultatet for begge mestringsgruppene tyder på at engelskopplæringa på mellomtrinnet i stor grad har vært sikta inn mot «gjennomsnittseleven». Resultatet kan tyde på at tilpassa og variert undervisning har vært vanskelig å gjennomføre. Det kan handle om manglende kompetanse og / eller store og sammenslåtte klasser Nasjonale prøver 9.trinn Tabellene nedenfor viser andel elever på de 2 laveste mestringsnivåa (fig 13) og de 2 høyeste mestringsnivåa (fig 14) i lesing og regning. Kolonnen «Snitt» viser gjennomsnittsresultatet for kommunen de 6 siste skoleåra. Vi ønsker lave tall i figur 15 og høye tall i figur 16. Vi sammenligner oss med det nasjonale snittet for de siste 6 åra (kolonne «Nasj. snitt»). Kommunen har ikke egne måltall for disse prøvene. Fig 13: Nasjonale prøver 9.trinn i lesing og regning - andel elever på mestringsnivå Snitt Nasj. snitt Lesing 5,9 25,7 31,4 18,2 15,6 19,4 25,9 Regning 18,0 30,0 21,2 11,6 9,0 18,0 19,6 15

16 Fig 14: Nasjonale prøver 9.trinn i lesing og regning - andel elever på mestringsnivå Snitt Nasj. snitt Lesing 51,0 37,1 34,3 40,9 35,6 39,8 48,64 Regning 45,9 30,0 36,4 46,5 52,2 42,2 44,64 Skoleeiers egenvurdering Lesing Gjennomsnittstalla for de nasjonale prøvene i lesing på 9. trinn viser at andelen elever i den laveste mestringsgruppa er redusert fra 8.trinn, noe som betyr økt læringsutbytte for denne gruppa. Andelen elever som har fått fritak for nasjonale prøver i lesing på 9.trinn, er markert høyere (3,7 % høyere) i enn i resten av landet. Det indikerer at forbedringen i resultatet for den laveste mestringsgruppa i virkeligheten er noe mindre. Andelen elever i den øverste mestringsgruppa ligger noe under snittet. Samla sett har det likevel vært gjort en betydelig innsats for å heve resultatet i lesing, særlig for de svakeste elevene, i løpet av tiden på ungdomsskolen. Dette viser at det i den svakeste mestringsgruppa er et postensiale for læring som det er mulig å ta tak i. Regning Gjennomsnittstalla for de nasjonale prøvene i regning på 9. trinn viser at andelen elever i den laveste mestringsgruppa er på nasjonalt snitt. Samtidig vet vi at andelen elever som har fått fritak for nasjonale prøver i regning på 9.trinn, er betydelig høyere (4,9 % høyere) i enn i resten av landet. Det indikerer at resultatet for den laveste mestringsgruppa er noe svakere enn det talla ovenfor viser. Andelen elever i den øverste mestringsgruppa ligger fortsatt omtrent på landsgjennomsnittet og har vært ganske stabil siden 5. trinn. Det samla resultatet for begge mestringsgruppene tyder på et tilfredsstillende utbytte av opplæringen på ungdomstrinnet, samt en framgang for en andel elever i den laveste mestringsgruppa Karakterer - matematikk, norsk og engelsk Standpunktkarakterer og karakterer fra eksamen i grunnskolen og i videregående opplæring utgjør sluttvurderinga. Denne vurderinga gir informasjon om kompetansen eleven har oppnådd i faget. Vurderinga skal ta utgangspunkt i måla i læreplanverket. Karakterskalaen er 1-6. Beste karakter er 6. Karakterene vises som gjennomsnitt. Vi sammenligner oss med nasjonalt snitt, målt over de 6 siste åra. Kommunen har ikke egne måltall for eksamensresultater. 16

17 Fig15: Skriftlig eksamen 10.trinn Norsk hovedmål Snitt Nasj. snitt 3,5 3,2 3,0 3,23 3,40 Norsk sidemål 3,2 3,3 2,6 3,03 3,20 Matematikk 3,1 2,9 3 2,5 2,88 3,10 Engelsk 3,5 2,9 3 3,2 3,15 3,80 Skoleeiers egenvurdering Resultatene fra 1.-9.trinn viser samla sett at elevene i kommune presterer noe under landsgjennomsnittet. Vi ser også at det er store variasjoner hvilke mestringsgrupper en greier å heve mest gjennom skoleløpet. Ved grunnskoleløpets slutt ligger eideelevene samla sett noe under landsgjennomsnittet. Svakest eksamensresultat er det i engelsk. Dette kan vi kjenne igjen fra resultatene fra tidligere trinn Grunnskolepoeng Grunnskolepoeng er et mål for det samla læringsutbyttet for elever som sluttvurderes med karakterer. Grunnskolepoeng beregnes både av standpunktkarakterer og eksamenskarakterer. Karakterene brukes som kriterium for opptak til videregående skole. Grunnskolepoeng er beregnet som summen av elevenes avsluttende karakterer, delt på antall karakterer og ganget med 10. Hvis det mangler karakterer i mer enn halvparten av fagene, skal det ikke regnes ut poeng for eleven. Fig 16. Indikator og nøkkeltall Snitt Grunnskolepoeng, gjennomsnitt kommune Grunnskolepoeng, gjennomsnitt nasjonalt 38,7 39,6 40,8 40,6 38,2 40,1 39,9 39,9 40,0 40,1 40,4 39,6 Skoleeiers egenvurdering Det samla karaktersnittet for (over 6 år) ligger ikke langt fra landsgjennomsnittet. Det innebærer at standpunktkarakterene muligens drar grunnskolepoenga noe oppover i forhold eksamenskarakterene. 17

18 3. Gjennomføring Alle elever og lærlinger som er i stand til det, skal gjennomføre videregående opplæring. Kompetansebeviset skal sikre dem videre studier eller deltakelse i arbeidslivet. Utdanningsdirektoratet anbefaler skoleeiere å ta med denne indikatoren: Overgang fra GS til VGO Overgang grunnskole - VGO Prosentdelen av elevkullet som er registrert i videregående opplæring høsten etter uteksaminering fra grunnskolen. Fig 17: Elever (16 år) som er registrert i videregående opplæring samme år som avsluttet grunnskole Indikator og nøkkeltall kommune 2010 kommune 2011 kommune 2012 kommune 2013 Snitt Nasjonalt snitt Prosent av elevkullet 97,6 93,2 96,6 100,0 96,9 97,8 Fig 18: 2007-kullet gjennomføring i løpet av 5 år (prosent av elev-kullet) kommune Møre og Romsdal Fullført på normert tid Fullført på mer enn normert tid Fortsatt i videregående opplæring Gjennomført VKII eller gått opp til fagprøve, ikke bestått Sluttet underveis Fig 19: 2008-kullet gjennomføring i løpet av 5 år (prosent av elev-kullet) kommune Møre og Romsdal Fullført på normert tid Fullført på mer enn normert tid Fortsatt i videregående opplæring Gjennomført VKII eller gått opp til fagprøve, ikke bestått Sluttet underveis Skoleeiers egenvurdering Det er en stor andel av elevkulla i kommune som begynner på videregående skole samme år som de avslutter grunnskolen. I fig 18 og 19 ser vi at det er langt færre som gjennomfører utdanninga på normert tid enn i resten av fylket, og det er langt flere som slutter underveis (11 % flere). 18

19 4. Konklusjon Kvalitet I «Tilstandsrapporten for grunnskolen» ser vi på et utsnitt av kvalitetsindikatorer som vi mener representerer kjerneoppgavene for skolen og som er grunnleggende for elevenes videre utdanning. Vi er samtidig bevisst på at disse indikatorene ikke gir det hele bildet av kvaliteten ved skolen. Ressurser til ordinær undervisning og spesialundervisning Skoleeier har ansvaret for at skolene har tilstrekkelige ressurser til å drive en forsvarlig opplæring. Det er derfor viktig at skoleeier har kunnskap om ressurssituasjonen ved skolene. Vi har sett at ressursene til den ordinære undervisninga ligger under landsgjennomsnittet for lærertetthet. Ressurssituasjonen for Lyngstad skole ligger på et uvanlig lavt nivå. Samtidig har ressursene til spesialundervisning økt betraktelig de siste åra. Det ser ut til at spesialundervisningen «spiser» mer om mer av den ordinære undervisninga. Dette er en trend som vi ønsker å motvirke. Ett av tiltakene for å snu denne utviklinga, er å øke lærertettheten i den ordinære undervisninga. Ressurser alene gjør ingen endringer. Vi må sørge for at lærerne både har god fagkompetanse, særlig i basisfaga, samt god formidlings- og tilretteleggingskompetanse. Vi må derfor satse bredt på kompetanseheving, både i form av videreutdanning og kunnnskapsdeling, i og på tvers av skoler. Lærerne må ha god kompetanse på tilpassa opplæring, og vi må legge til rette for tidlig innsats, særlig i lesing og regning, i tråd med Opplæringslova 1-3. Vi må også sørge for at skolelederne har god lederkompetanse, slik at de kan lede og legge til rette for lærernes utvikling på en god måte. I «Årsmelding 2014 for PPT Gjemnes, og Fræna» tas det til orde for økt samarbeid mellom PPT og skolene når det gjelder rammer og retningslinjer for arbeid i forkant av henvisninger. Målet er at skolene settes i stand til å håndtere utfordringer i større grad selv, innenfor det ordinære tilbudet. Samtidig med at vi styrker den ordinære undervisninga, må vi også ha fokus på kvaliteten i spesialundervisninga. Vi må sørge for at ressursene til elever med store behov for spesialundervisning er tilstrekkelige slik at de får sine rettigheter oppfylt, og vi må sørge for at vi har tilstrekkelig spesialpedagogisk kompetanse i kommunen. Læringsmiljø Resultata fra «Elevundersøkelsen 7. og 10. trinn» kan sies å være tilfredsstillende. For 10. trinn er det positive utslag innenfor kategoriene «Vurdering for læring», «Medvirkning og elevdemokrati» og «Mobbing». På 7. trinn er det noen utslag innenfor kategorien «Mobbing» som gir grunn for tiltak. Dette er det allerede tatt grep omkring. Samtidig må vi sørge for kontinuerlig forebyggende arbeid med læringsmiljøet og gode rutiner omkring avdekking og håndtering av mobbing. Læringsresultater Læringsresultata i lesing, regning og engelsk er varierende for skolene i kommune. Utviklinga i lesing og regning de 3 første skoleåra ser ut til å gå i feil retning. Samtidig ser vi positiv utvikling for ulike mestringsgrupper i ulike fag opp gjennom skoleløpet. Det kan se ut som det er vanskelig å heve både de laveste og høyeste mestringsgruppene i samme klasse samtidig. Dette kan henge sammen med 19

20 store klasser og sammenslåtte klasser. Ved skriftlig eksamen 10.trinn ligger kommunen noe under landsgjennomsnittet i norsk, engelsk og matematikk, men mest i matematikk. Grunnskolepoenga for eideelevene ligger like under landsgjennomsnittet, noe som betyr at det gis forholdsvis gode standpunktkarakterer. Gjennomføring videregående skole I kommune er frafallet fra vidergående opplæring 11 % høyere enn i fylket for øvrig, målt for 2 årskull. Det kan være mange årsaker til dette, blant annet kan utdanningsnivået generelt i kommunen ha betydning. Skolen har en viktig funksjon når det gjelder å utjevne sosiale forskjeller, skoleeier bør også av den grunn styrke det ordinære tilbudet slik at flere elever får et godt grunnlag til å fullføre videregående opplæring. 5. Tiltaksliste Det er behov for å styrke den ordinære undervisninga, særlig i basisfaga, og i første rekke på småskoletrinnet. Lærertettheten i ordinær undervisning bør økes. Tidlig innsats, særlig i 1. og 2. klasse. Tilpassa og variert opplæring i hele skoleløpet. Kontinuerlig arbeid med klasseledelse og læringsmiljø, samt gode rutiner for avdekking og håndtering av mobbing. Spesifikke tiltak mot klasser/årstrinn med høye mobbetall. Kompetanseheving i basisfag for enkeltlærere, også på barnetrinnet. Kompetanseheving i spesialundervisning, gjennom utdannelse av spesialpedagoger og systemretta samarbeid med PPT Kompetanseheving gjennom økt lærersamarbeid i - og på tvers av - skoler (skolebasert kompetanseheving). Styrking av rektor som pedagogisk leder og utviklingsaktør. Resultatmål for o 1., 2. og 3.trinn (Kartleggingsprøvene for trinn) o 5., 8. og 9. trinn (Nasjonale prøver) o 10.trinn (Eksamen) o Elevundersøkelsen for 7. og 10. trinn (de obligatoriske hovedindeksene) 20

Tilstandsrapport for grunnskolen i Engerdal kommune

Tilstandsrapport for grunnskolen i Engerdal kommune Tilstandsrapport for grunnskolen i Engerdal kommune Den årlige tilstandsrapporten inngår som en del av det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeieren og har kvalitetsutvikling som

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Båtsfjord kommune

Tilstandsrapport for grunnskolen i Båtsfjord kommune Tilstandsrapport for grunnskolen i Båtsfjord kommune Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr 31

Detaljer

Tilstandsrapport 2016 fra Skoleporten

Tilstandsrapport 2016 fra Skoleporten Mandag 6. juni, 2016 Tilstandsrapport 2016 fra Skoleporten 1. Hovedområder og indikatorer...2 1.1. Elever og undervisningspersonale...2 1.1.1. Antall elever og lærerårsverk...2 1.1.2. Lærertetthet...3

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen 2017

Tilstandsrapport for grunnskolen 2017 Mandag 4. desember, 2017 Tilstandsrapport for grunnskolen 2017 Den årlige tilstandsrapporten inngår som en del av det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeieren og har kvalitetsutvikling

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen

Tilstandsrapport for grunnskolen Mandag 10. desember, 2012 Tilstandsrapport for grunnskolen Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Øvre Eiker 2016

Tilstandsrapport for grunnskolen i Øvre Eiker 2016 Mandag 15. mai, 2017 Tilstandsrapport for grunnskolen i Øvre Eiker 2016 Den årlige tilstandsrapporten inngår som en del av det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeieren og har

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Øvre Eiker 2015

Tilstandsrapport for grunnskolen i Øvre Eiker 2015 April, 2016 Tilstandsrapport for grunnskolen i Øvre Eiker 2015 Den årlige tilstandsrapporten inngår som en del av det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeieren og har kvalitetsutvikling

Detaljer

Tilstandsrapport for Sunndalsskolen 2015

Tilstandsrapport for Sunndalsskolen 2015 Tilstandsrapport for Sunndalsskolen 2015 Den årlige tilstandsrapporten inngår som en del av det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeieren og har kvalitetsutvikling som siktemål.

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen 2016

Tilstandsrapport for grunnskolen 2016 Torsdag 26. januar, 2017 Tilstandsrapport for grunnskolen 2016 Den årlige tilstandsrapporten inngår som en del av det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeieren og har kvalitetsutvikling

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen

Tilstandsrapport for grunnskolen Fredag 4. oktober, 2013 Tilstandsrapport for grunnskolen Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr

Detaljer

Tilstandsrapport for Eide kommune 2015

Tilstandsrapport for Eide kommune 2015 Henny Marit Turøy Eide Kommune Tilstandsrapport for Eide kommune 2015 Henny Marit Turøy Eide Kommune Tilstandsrapport for grunnskolen Den årlige tilstandsrapporten inngår som en del av det ordinære plan-,

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen Karlsøy kommune

Tilstandsrapport for grunnskolen Karlsøy kommune Torsdag 25. november, 2010 Tilstandsrapport for grunnskolen Karlsøy kommune Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen.

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Trøgstad kommune 2011-2012

Tilstandsrapport for grunnskolen i Trøgstad kommune 2011-2012 Onsdag 12. september, 2012 Tilstandsrapport for grunnskolen i Trøgstad kommune 2011-2012 Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen

Tilstandsrapport for grunnskolen Torsdag 27. oktober, 2011 Tilstandsrapport for grunnskolen Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen

Tilstandsrapport for grunnskolen Tirsdag 20. mars, 2012 Tilstandsrapport for grunnskolen Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr

Detaljer

2016/ Sør-Varanger kommune

2016/ Sør-Varanger kommune 2016/ Sør-Varanger kommune 2017 Tilstandsrapport for grunnskolen 20.11.2017 Side 2 av 29 - Tilstandsrapport for grunnskolen 2017-20. juni 2017 Tirsdag 20. juni, 2017 Tilstandsrapport for grunnskolen 2016-2017

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen

Tilstandsrapport for grunnskolen Onsdag 1. august, 2012 Tilstandsrapport for grunnskolen Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Halsa 2012

Tilstandsrapport for grunnskolen i Halsa 2012 Mandag 30. juli, 2012 Tilstandsrapport for grunnskolen i Halsa 2012 Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen.

Detaljer

Kan inneholde data under publiseringsgrense. Tilstandsrapport for kåfjordskolen. våren 2012

Kan inneholde data under publiseringsgrense. Tilstandsrapport for kåfjordskolen. våren 2012 Tilstandsrapport for kåfjordskolen våren Innhold 1. Sammendrag...3 2. Hovedområder og indikatorer...4 2.1. Elever og undervisningspersonale...4 2.1.1. Lærertetthet...4 2.1.2. Antall elever og lærerårsverk...5

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Vestby kommune 2013

Tilstandsrapport for grunnskolen i Vestby kommune 2013 Torsdag 14. august, 2014 Tilstandsrapport for grunnskolen i Vestby kommune 2013 Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen

Tilstandsrapport for grunnskolen Tirsdag 26. mars, 2013 Tilstandsrapport for grunnskolen Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen 2017

Tilstandsrapport for grunnskolen 2017 Torsdag 12. oktober, 2017 Tilstandsrapport for grunnskolen 2017 Den årlige tilstandsrapporten inngår som en del av det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeieren og har kvalitetsutvikling

Detaljer

Tilstandsrapport for Åmli skole 2013

Tilstandsrapport for Åmli skole 2013 Tilstandsrapport for Åmli skole 2013 Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr 31 (2007-2008) fremgår

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Trøgstad kommune 2013-2014

Tilstandsrapport for grunnskolen i Trøgstad kommune 2013-2014 Torsdag 25. september, 2014 Tilstandsrapport for grunnskolen i Trøgstad kommune 2013-2014 Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden

Detaljer

Tilstandsrapport for Berlevåg skole 2010-2011

Tilstandsrapport for Berlevåg skole 2010-2011 Tirsdag 13. desember, 2011 Tilstandsrapport for Berlevåg skole 2010-2011 Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen.

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Alvdal kommune

Tilstandsrapport for grunnskolen i Alvdal kommune Tilstandsrapport for grunnskolen i Alvdal kommune 2015-2016 Den årlige tilstandsrapporten inngår som en del av det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeieren og har kvalitetsutvikling

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Vardø 2014/2015

Tilstandsrapport for grunnskolen i Vardø 2014/2015 Fredag 25. september, 2015 Tilstandsrapport for grunnskolen i Vardø 2014/2015 Den årlige tilstandsrapporten inngår som en del av det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeieren og

Detaljer

SAKSPROTOKOLL - TILSTANDSRAPPORT FOR OFFENTLIGE GRUNNSKOLER I KARMØY

SAKSPROTOKOLL - TILSTANDSRAPPORT FOR OFFENTLIGE GRUNNSKOLER I KARMØY SAKSPROTOKOLL - TILSTANDSRAPPORT FOR OFFENTLIGE GRUNNSKOLER I KARMØY Hovedutvalg oppvekst og kultur behandlet saken den 10.06.2015, saksnr. 25/15 Behandling: Innstillingen enstemmig vedtatt. Vedtak: Karmøy

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen

Tilstandsrapport for grunnskolen Kan inneholde data under publiseringsgrense. Onsdag 10. oktober, 2012 Tilstandsrapport for grunnskolen Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport

Detaljer

OM KVALITETSRAPPORTEN...2 FAKTA OM KJØKKELVIK SKOLE...2 LÆRINGSMILJØ ELEVUNDERSØKELSEN...3 RESULTATER KARAKTERER 10. TRINN...29 GRUNNSKOLEPOENG...

OM KVALITETSRAPPORTEN...2 FAKTA OM KJØKKELVIK SKOLE...2 LÆRINGSMILJØ ELEVUNDERSØKELSEN...3 RESULTATER KARAKTERER 10. TRINN...29 GRUNNSKOLEPOENG... Kvalitetsrapport Kjøkkelvik skole 2017 Innholdsfortegnelse OM KVALITETSRAPPORTEN...2 FAKTA OM KJØKKELVIK SKOLE...2 LÆRINGSMILJØ ELEVUNDERSØKELSEN...3 SKALAFORKLARING...3 PUBLISERINGSREGLER...3 TRIVSEL...4

Detaljer

Tilstandsrapport for Åmli skule 2016

Tilstandsrapport for Åmli skule 2016 Tilstandsrapport for Åmli skule 2016 Den årlige tilstandsrapporten inngår som en del av det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeieren og har kvalitetsutvikling som siktemål. Lovkravet

Detaljer

Oppmøte Vallersund oppvekstsenter

Oppmøte Vallersund oppvekstsenter Møteinnkalling nr. 3/2017 Utvalg: Hovedutvalg helse og oppvekst Møtested: Vallersund Oppvekstsenter Møtedato: 25.09.2017 Tid: 13:00 16:00 Forfall meldes til oppvekstsjef Kjetil By Rise, som sørger for

Detaljer

Om kvalitetsrapporten...2 Fakta om Sandgotna skole...2 Læringsmiljø elevundersøkelsen...3

Om kvalitetsrapporten...2 Fakta om Sandgotna skole...2 Læringsmiljø elevundersøkelsen...3 Kvalitetsrapport Sandgotna skole 2016 Innholdsfortegnelse Om kvalitetsrapporten...2 Fakta om Sandgotna skole...2 Læringsmiljø elevundersøkelsen...3 Skalaforklaring...3 Publiseringsregler...3 Trivsel...4

Detaljer

Tilstandsrapport. for. Grunnskolen i Lardal

Tilstandsrapport. for. Grunnskolen i Lardal Lardal kommune Stab- og støttefunksjon Saksbehandler: Direkte telefon: Vår ref.: Arkiv: Deres ref.: Dato: Øysten Emanuelsen 33 15 52 25 11/4262 FA-B03 19.08.2011 Tilstandsrapport for Grunnskolen i Lardal

Detaljer

Forfall meldes til Infotorget på e-post infotorg@lokalstyre.no eller på telefon 79 02 21 50.

Forfall meldes til Infotorget på e-post infotorg@lokalstyre.no eller på telefon 79 02 21 50. Møteinnkalling Utvalg: Oppvekst- og kulturutvalget Tidspunkt: 19.05.2015, kl 13:00 Sted: Næringsbygget, 3. etg., møterom Newtontoppen Forfall meldes til Infotorget på e-post infotorg@lokalstyre.no eller

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Osen 2015

Tilstandsrapport for grunnskolen i Osen 2015 Fredag 19. februar, 2016 Tilstandsrapport for grunnskolen i Osen 2015 Den årlige tilstandsrapporten inngår som en del av det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeieren og har kvalitetsutvikling

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen, Rødøy kommune

Tilstandsrapport for grunnskolen, Rødøy kommune Onsdag 27. mai, 2015 Tilstandsrapport for grunnskolen, Rødøy kommune Den årlige tilstandsrapporten inngår som en del av det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeieren og har kvalitetsutvikling

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Vardø kommune 2013/2014

Tilstandsrapport for grunnskolen i Vardø kommune 2013/2014 Torsdag 11. september, 2014 Tilstandsrapport for grunnskolen i Vardø kommune 2013/2014 Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden

Detaljer

Tilleggsinnkalling for Oppvekst- og kulturutvalg

Tilleggsinnkalling for Oppvekst- og kulturutvalg FAUSKE KOMMUNE Tilleggsinnkalling for Oppvekst- og kulturutvalg Tid: 01.06.2017 kl.: 09:00-15:00 Sted: Fauske hotell Eventuelle forfall meldes på telefon 75 60 40 20 Varamedlemmer møter etter nærmere avtale.

Detaljer

Revisjon av mal for tilstandsrapport Fagsamling Møre og Romsdal 25. november 2014. Guro Karstensen, Utdanningsdirektoratet

Revisjon av mal for tilstandsrapport Fagsamling Møre og Romsdal 25. november 2014. Guro Karstensen, Utdanningsdirektoratet Revisjon av mal for tilstandsrapport Fagsamling Møre og Romsdal 25. november 2014 Guro Karstensen, Utdanningsdirektoratet Mal for tilstandsrapport I 2009 ble 13-10 i Opplæringsloven endret slik at det

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen

Tilstandsrapport for grunnskolen Tirsdag 4. april, 2017 Tilstandsrapport for grunnskolen Den årlige tilstandsrapporten inngår som en del av det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeieren og har kvalitetsutvikling

Detaljer

SAKSPROTOKOLL - TILSTANDSRAPPORT FOR OFFENTLIGE GRUNNSKOLER I KARMØY

SAKSPROTOKOLL - TILSTANDSRAPPORT FOR OFFENTLIGE GRUNNSKOLER I KARMØY SAKSPROTOKOLL - TILSTANDSRAPPORT FOR OFFENTLIGE GRUNNSKOLER I KARMØY Formannskapet behandlet saken den 22.06.2015, saksnr. 98/15 Behandling: Innstillingen enstemmig vedtatt. Vedtak: Karmøy kommunestyre

Detaljer

Tilstandsrapport; felles grunnskole Ski kommune

Tilstandsrapport; felles grunnskole Ski kommune Tirsdag 30. november 2010 Tilstandsrapport; felles grunnskole Ski kommune Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen.

Detaljer

Tilstandsrapport grunnskolen i Fredrikstad 2009

Tilstandsrapport grunnskolen i Fredrikstad 2009 FREDRIKSTAD KOMMUNE Seksjon for utdanning og oppvekst Vedlegg til løpenr. 37325/2010, saksnr. 2010/4723 Klassering: A20 Gradering: Dato: 23.03.2010 Tilstandsrapport grunnskolen i Fredrikstad 2009 Tirsdag

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Tana kommune 2017

Tilstandsrapport for grunnskolen i Tana kommune 2017 Tilstandsrapport for grunnskolen i Tana kommune 2017 Deanu gielda-tana kommune Hovedutvalg for omsorg, oppvekst og kultur (HOOK) 26.09.2017 Kommunestyret 05.10.2017 Innhold Innhold 1. Lovkravet...3 2.

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen

Tilstandsrapport for grunnskolen Mandag 20. oktober, 2014 Tilstandsrapport for grunnskolen Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr

Detaljer

Om kvalitetsrapporten...2 Fakta om Hellen skole...2 Læringsmiljø elevundersøkelsen...3

Om kvalitetsrapporten...2 Fakta om Hellen skole...2 Læringsmiljø elevundersøkelsen...3 Kvalitetsrapport Hellen skole 2016 Innholdsfortegnelse Om kvalitetsrapporten...2 Fakta om Hellen skole...2 Læringsmiljø elevundersøkelsen...3 Skalaforklaring...3 Publiseringsregler...3 Trivsel...4 Støtte

Detaljer

FAUSKE KOMMUNE. Sammendrag: Saksopplysninger: SAKSPAPIR TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLEN - 2012

FAUSKE KOMMUNE. Sammendrag: Saksopplysninger: SAKSPAPIR TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLEN - 2012 SAKSPAPIR FAUSKE KOMMUNE 13/2709 I I Arkiv JouralpostID: sakid.: 13/661 I Saksbehandler: Terie Valla Sluttbehandlede vedtaksinnstans: Kommunestyret Sak nr.: 019/13 DRIFTSUTV ALG Dato: 10.04.2013 032/13

Detaljer

Kvalitet i skolen. Tilstandsrapport 2016

Kvalitet i skolen. Tilstandsrapport 2016 Kvalitet i skolen Tilstandsrapport 2016 Muligheter på vann og på land Leirfjord barne- og ungdomsskole 7. klasse 2015 Leirfjord kommune november 2016 Tilstandsrapport for grunnskolen 2016 Den årlige tilstandsrapporten

Detaljer

TilsTandsrapporT. Farsundskolen

TilsTandsrapporT. Farsundskolen TilsTandsrapporT 2012 Farsundskolen Oktober 2012 Tilstandsrapport for Farsundskolen 2012 Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden

Detaljer

Levanger kommune Rådmannen. Tilstandsrapport for kommunale grunnskoler

Levanger kommune Rådmannen. Tilstandsrapport for kommunale grunnskoler Levanger kommune Rådmannen Tilstandsrapport for kommunale grunnskoler Levanger kommune 2013 Torsdag 22. mai, 2014 Tilstandsrapport Levanger kommune 2013 Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven

Detaljer

Møteinnkalling for Arbeidsmiljøutvalget. Saksliste

Møteinnkalling for Arbeidsmiljøutvalget. Saksliste Trøgstad kommune Møtedato: 28.10.2014 Møtested: Møterom Havnås Møtetid: 14:00 Møteinnkalling for Arbeidsmiljøutvalget Forfall meldes til telefon 69681616. Varamedlemmer møter bare etter nærmere innkalling.

Detaljer

FAUSKE KOMMUNE. 3. Nasjonale prøver 9. trin. 4. Nasjonale prøver 2012 pr. skole (U.O. jmf offentlghetslovens 13)

FAUSKE KOMMUNE. 3. Nasjonale prøver 9. trin. 4. Nasjonale prøver 2012 pr. skole (U.O. jmf offentlghetslovens 13) SAKSPAPIR FAUSKE KOMMUNE 13/2709 I I Arkiv JoumalpostID: sakid.: 13/661 I Saksbehandler: TerieVal1a Sluttbehandlede vedtaksinstans: Driftutvalget Sak nr.: 019/13 DRIFTSUTV ALG Dato: 10.04.2013 KOMMUNESTYRE

Detaljer

RINDAL KOMMUNE TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLEN 2014

RINDAL KOMMUNE TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLEN 2014 RINDAL KOMMUNE TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLEN 2014 Drøftet i Livløpskomiteen 17.06.15 og Kommunestyret 26.08.2015 Den årlige tilstandsrapporten inngår som en del av det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet

Detaljer

Vestby kommune Skole-, oppvekst- og kulturutvalget

Vestby kommune Skole-, oppvekst- og kulturutvalget Vestby kommune Skole-, oppvekst- og kulturutvalget MØTEINNKALLING Utvalg: SKOLE-, OPPVEKST- OG KULTURUTVALGET Møtested: Formannskapsalen Møtedato: 14.02.2013 Tid: 18:00 Innkallingen sendes også til varamedlemmene.

Detaljer

Levanger kommune Rådmannen. Tilstandsrapport for kommunale grunnskoler

Levanger kommune Rådmannen. Tilstandsrapport for kommunale grunnskoler Levanger kommune Rådmannen Tilstandsrapport for kommunale grunnskoler Levanger kommune 2012 Tilstandsrapport Levanger kommune 2012 Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter

Detaljer

Evenes kommune Tilstandsrapport

Evenes kommune Tilstandsrapport Evenes kommune Tilstandsrapport for grunnskolen i Evenes 2013 Forord Det vises innledningsvis til opplæringslovens 13 10: (..)Som ein del av oppfølgingsansvaret skal det utarbeidast ein årleg rapport om

Detaljer

Tilstandsrapport for Hamarskolen 2011

Tilstandsrapport for Hamarskolen 2011 Tilstandsrapport for Hamarskolen 2011 Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr 31 (2007-2008) fremgår

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Vadsø

Tilstandsrapport for grunnskolen i Vadsø Tilstandsrapport for grunnskolen i Vadsø Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr 31 (2007-2008)

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen

Tilstandsrapport for grunnskolen Torsdag 22. april, 2010 Tilstandsrapport for grunnskolen Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Martin Grønås Arkiv: A20 Arkivsaksnr.: 16/687

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Martin Grønås Arkiv: A20 Arkivsaksnr.: 16/687 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Martin Grønås Arkiv: A20 Arkivsaksnr.: 16/687 TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLEN I DØNNA 2016 Rådmannens innstilling: Kommunestyret tar den framlagte Tilstandsrapport Grunnskolen

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen

Tilstandsrapport for grunnskolen Fredag 20. august, 2010 Tilstandsrapport for grunnskolen høsten 2010 Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen.

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen

Tilstandsrapport for grunnskolen Torsdag 16. juni, 2011 Tilstandsrapport for grunnskolen Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolene I Vestvågøy kommune 2009

Tilstandsrapport for grunnskolene I Vestvågøy kommune 2009 Tirsdag 19. oktober, 2010 Tilstandsrapport for grunnskolene I Vestvågøy kommune 2009 Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen Heidi Holmen

Tilstandsrapport for grunnskolen Heidi Holmen Tilstandsrapport for grunnskolen 2011 Heidi Holmen Om tilstandsrapporten Fastsatt i opplæringsloven St.meld. Nr. 31 (2007 2008): Viktig at styringsorganene i kommunen har et bevisst og kunnskapsbasert

Detaljer

Levanger kommune. Rådmannen. Tilstandsrapport. Grunnskolen i Levanger 2011

Levanger kommune. Rådmannen. Tilstandsrapport. Grunnskolen i Levanger 2011 Levanger kommune Rådmannen Tilstandsrapport Grunnskolen i Levanger 2011 Levanger kommune, april 2012 Tilstandsrapport for grunnskolen i Levanger Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at

Detaljer

TilsTandsrapporT. Farsundskolen

TilsTandsrapporT. Farsundskolen TilsTandsrapporT 2014 Farsundskolen Farsund, Februar 2015 Sammendrag Tallene i tilstandsrapporten bygger i hovedsak på tall fra skoleåret 2013/2014, men vi har også klart å få med tallene fra nasjonale

Detaljer

TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLEN I TANA KOMMUNE

TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLEN I TANA KOMMUNE TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLEN I TANA KOMMUNE 1 Tilstandsrapport for grunnskolen i Tana kommune Innhold 1. Sammendrag.4 2. Hovedområder og indikatorer 5 2.1 Elever og ansatte i skolesektoren..5 2.1.1

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Fredrikstad kommune 2010

Tilstandsrapport for grunnskolen i Fredrikstad kommune 2010 Onsdag 30. mars, 2011 Tilstandsrapport for grunnskolen i Fredrikstad kommune 2010 Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen

Tilstandsrapport for grunnskolen Kan inneholde data under publiseringsgrense. Mandag 9. september, 2013 Tilstandsrapport for grunnskolen Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Vadsø

Tilstandsrapport for grunnskolen i Vadsø Fredag 5. februar, 2016 Tilstandsrapport for grunnskolen i Vadsø Den årlige tilstandsrapporten inngår som en del av det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeieren og har kvalitetsutvikling

Detaljer

Tilstandsrapport for Hamarskolen 2010

Tilstandsrapport for Hamarskolen 2010 Onsdag 23. mars, 2011 Tilstandsrapport for Hamarskolen 2010 Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr

Detaljer

Evenes kommune. Tilstandsrapport. for grunnskolen

Evenes kommune. Tilstandsrapport. for grunnskolen Evenes kommune Tilstandsrapport for grunnskolen 2012 Innhold 1. Forord... 3 2. Sammendrag... 4 3. Hovedområder og indikatorer... 5 3.1. Elever og undervisningspersonale... 5 3.1.1. Antall elever og lærerårsverk...

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen 2015

Tilstandsrapport for grunnskolen 2015 3 Evenes kommune Tilstandsrapport for grunnskolen 2015 1. og 2.klasse har uteskole på Asphaugen Forord Det vises til Opplæringsloven 13 10: (.) Som ein del av oppfølgingsansvaret skal det utarbeidast ein

Detaljer

Om kvalitetsrapporten...2 Fakta om Varden skole...2 Læringsmiljø elevundersøkelsen...3

Om kvalitetsrapporten...2 Fakta om Varden skole...2 Læringsmiljø elevundersøkelsen...3 Kvalitetsrapport Varden skole 2015 Innholdsfortegnelse Om kvalitetsrapporten...2 Fakta om Varden skole...2 Læringsmiljø elevundersøkelsen...3 Skalaforklaring...3 Publiseringsregler...3 Trivsel...4 Støtte

Detaljer

www.malvik.kommune.no Tilstandsrapport Grunnskole

www.malvik.kommune.no Tilstandsrapport Grunnskole www.malvik.kommune.no Tilstandsrapport Grunnskole M a l v i k k o m m u n e 2 0 1 0 2 0 1 1 2 Innhold Bakgrunn 4 1. Hovedområder og indikatorer 6 1.1.1. Lærertetthet 6 1.2. Læringsmiljø 7 1.2.1. Trivsel

Detaljer

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir Tilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune 2010 Saksbehandler: E-post: Tlf.: Heidi Holmen heidi.holmen@verdal.kommune.no Arkivref: 2010/6614 - / Saksordfører: (Ingen) Utvalg

Detaljer

Tilstandsrapport for Grunnskolen per 4.oktober 2017

Tilstandsrapport for Grunnskolen per 4.oktober 2017 T Tilstandsrapport for Grunnskolen per 4.oktober 2017 Onsdag 4. oktober, 2017 Tilstandsrapport for grunnskolene i Bjugn Innhold Elever og undervisningspersonale...3 Antall elever og lærerårsverk...3 Lærertetthet...4

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Balsfjord kommune

Tilstandsrapport for grunnskolen i Balsfjord kommune Mandag 9. september, 2013 Tilstandsrapport for grunnskolen i Balsfjord kommune Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen.

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune Formannskap

Tilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune Formannskap Tilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune 2009 Formannskap 19.08.2010 1 Endring i opplæringslova aug 2009 - skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr

Detaljer

2016/2017 Farsundskolen

2016/2017 Farsundskolen TILSTANDSRAPPORT 2016/2017 Farsundskolen Innhold Tilstandsrapport for Farsundskolen...s. 4 1 Sammendrag...s. 7 2 Hovedområder og indikatorer...s. 8 2.1. Elever og undervisningspersonale...s. 8 2.1.1.

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Hurdal kommune 2014-15 (foreløpig versjon til drøfting)

Tilstandsrapport for grunnskolen i Hurdal kommune 2014-15 (foreløpig versjon til drøfting) Fredag 7. august, 2015 Tilstandsrapport for grunnskolen i Hurdal kommune 2014-15 (foreløpig versjon til drøfting) Den årlige tilstandsrapporten inngår som en del av det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet

Detaljer

Grunnskoleopplæring. Innhold

Grunnskoleopplæring. Innhold Grunnskoleopplæring Innhold Skolefakta... 2 Elevtall... 2 Antall ansatte på skolen... 2 Pedagogiske årsverk... 2 Lederårsverk... 2 Andre årsverk... 2 Antall ansatte i Aktivitetsskolen... 2 Prosentvis dekning

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Sak 143/13. Saksbehandler: Martin Grønås Arkiv: A20 Arkivsaksnr.: 13/678 TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLEN I DØNNA 2013

SAKSFRAMLEGG. Sak 143/13. Saksbehandler: Martin Grønås Arkiv: A20 Arkivsaksnr.: 13/678 TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLEN I DØNNA 2013 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Martin Grønås Arkiv: A20 Arkivsaksnr.: 13/678 TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLEN I DØNNA 2013 Rådmannens innstilling: Kommunestyret tar den framlagte Tilstandsrapport Grunnskolen

Detaljer

Kan inneholde data under publiseringsgrense.

Kan inneholde data under publiseringsgrense. Mandag 19. mai, 2014 Tilstandsrapport for grunnskolen i Modum - 2013 Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen.

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Ålesund kommune

Tilstandsrapport for grunnskolen i Ålesund kommune Sakspapir Tilstandsrapport for grunnskolen i Ålesund kommune 2014-2015 - Dokumentinformasjon: Saksbehandler: ArkivsakID: 13/1008 Anne Kristin Bryne Tlf: 70 16 28 25 JournalID: 15/65374 E-post: postmottak@alesund.kommune.no

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen Osen 2014

Tilstandsrapport for grunnskolen Osen 2014 Onsdag 25. februar, 2015 Tilstandsrapport for grunnskolen Osen 2014 Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen.

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen 2010

Tilstandsrapport for grunnskolen 2010 Tilstandsrapport for grunnskolen 2010 Innhold 1. Sammendrag... 2 1.1. Elever og undervisningspersonale... 3 1.1.1. Antall elever og lærerårsverk... 3 1.1.2. Lærertetthet... 3 2. Utviklingen i Søndre Land

Detaljer

TilsTandsrapporT. Farsundskolen

TilsTandsrapporT. Farsundskolen TilsTandsrapporT 2015 Farsundskolen Innhold Tilstandsrapport for Farsundskolen 2015...s. 4 1 Sammendrag...s. 7 2 Hovedområder og indikatorer...s. 8 2.1. Elever og undervisningspersonale...s. 8 2.1.1.

Detaljer

Levanger kommune. Rådmannen. Tilstandsrapport. Grunnskolen i Levanger 2010

Levanger kommune. Rådmannen. Tilstandsrapport. Grunnskolen i Levanger 2010 Levanger kommune Rådmannen Tilstandsrapport Grunnskolen i Levanger 2010 Levanger kommune, mars 2010 Tilstandsrapport for grunnskolen i Levanger Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Ås kommune

Tilstandsrapport for grunnskolen i Ås kommune Mandag 30. august, 2010 Tilstandsrapport for grunnskolen i Ås kommune Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen.

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen Malvik kommune

Tilstandsrapport for grunnskolen Malvik kommune Tilstandsrapport for grunnskolen Malvik kommune 2011-2012 1 Bakgrunn Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen.

Detaljer

Møteinnkalling. Forfall meldes til Servicekontoret som sørger for innkalling av varamedlemmer. Varamedlemmer møter kun ved spesiell innkalling.

Møteinnkalling. Forfall meldes til Servicekontoret som sørger for innkalling av varamedlemmer. Varamedlemmer møter kun ved spesiell innkalling. Møteinnkalling Utvalg: LE-Komite for oppvekst og kultur Leksvik Møtested: Leksvik kommunehus, Formannskapssalen/Kursrommet Møtedato: 12.04.2016 Tid: 09:00 Forfall meldes til Servicekontoret som sørger

Detaljer

RAPPORTOPPFØLGING MARKER SKOLE

RAPPORTOPPFØLGING MARKER SKOLE RAPPORTOPPFØLGING MARKER SKOLE TILSTANDSRAPPORTEN Ragnar Olsen Marnet 02.04. Innhold ANALYSE AV OPPFØLGING AV MARKAR SKOLE HØSTEN... 2 ELEVER OG UNDERVISNINGSPERSONALE.... 2 TRIVSEL MED LÆRERNE.... 3 MOBBING

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Gran - 2011

Tilstandsrapport for grunnskolen i Gran - 2011 Torsdag 17. november, 2011 Tilstandsrapport for grunnskolen i Gran - 2011 Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen.

Detaljer

TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLEN I KRISTIANSUND

TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLEN I KRISTIANSUND TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLEN I KRISTIANSUND 2012 Tilstandsrapport for grunnskolen Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden

Detaljer

Kan inneholde data under publiseringsgrense. Skoleåret 2012/13

Kan inneholde data under publiseringsgrense. Skoleåret 2012/13 Skoleåret 2012/13 Tirsdag 2. april, 2013 Tilstandsrapport for grunnskolen Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen.

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen

Tilstandsrapport for grunnskolen Tilstandsrapport for grunnskolen 2014-2015 Den årlige tilstandsrapporten inngår som en del av det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeieren og har kvalitetsutvikling som siktemål.

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune 2010

Tilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune 2010 1 Tilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune 2010 Opplæringsloven: Skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. Tilstandsrapporten skal omhandle læringsresultater,

Detaljer

Tilstandsrapport Oppdalsskolen - 2012

Tilstandsrapport Oppdalsskolen - 2012 Tilstandsrapport Oppdalsskolen - 2012 Opplæringsloven 13-10 INNHOLD Innledning... 3 TJENESTEOMRÅDE OPPVEKST OG KVALIFISERING... 3 Visjon for oppdalsskolen... 4 Satsingsområder i Oppdalsskolen.... 5 Oppdalsskolen...

Detaljer