2016/2017 Farsundskolen

Transkript

1 TILSTANDSRAPPORT 2016/2017 Farsundskolen

2

3 Innhold Tilstandsrapport for Farsundskolen...s. 4 1 Sammendrag...s. 7 2 Hovedområder og indikatorer...s Elever og undervisningspersonale...s Antall elever og lærerårsverk...s Lærertetthet...s Læringsmiljø...s Elevundersøkelsen...s Andel elver som har opplevd mobbing 2-3 ganger i måneden eller oftere...s Resultater...s Nasjonale prøver 5. trinn...s Nasjonale prøver 5. trinn - Lesing...s Nasjonale prøver 5. trinn Regning...s Nasjonale prøver 5. trinn Engelsk...s Nasjonale prøver ungdomstrinnet...s Nasjonale prøver ungdomstrinnet - Lesing...s Nasjonale prøver ungdomstrinnet Regning...s Nasjonale prøver ungdomstrinnet Engelsk...s Karakterer - matematikk, norsk og engelsk....s Grunnskolepoeng...s Gjennomføring...s Overgangen fra grunnskole til VGO...s Spesialundervisning...s Voksenopplæringen...s Driftsutgifter...s System for oppfølging (internkontroll)...s Konklusjon...s. 50 3

4 Tirsdag 17. oktober, 2017 Tilstandsrapport for Farsundskolen Den årlige tilstandsrapporten inngår som en del av det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeieren og har kvalitetsutvikling som siktemål. Lovkravet Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld. nr. 31 ( ) fremgår det at det er viktig at styringsorganene i kommuner og fylkeskommuner har et bevisst og kunnskapsbasert forhold til kvaliteten på grunnopplæringen. Dette er nødvendig for å følge opp utviklingen av sektoren på en god måte. Den årlige rapporten skal drøftes av skoleeieren, dvs. av kommunestyret, fylkestinget og den øverste ledelsen ved de private grunnskolene, jf. opplæringsloven andre ledd. Det er fastsatt i privatskoleloven 5-2 andre ledd bokstav k at styret skal drøfte den årlige rapporten om tilstanden i disse skolene. Disse har ansvar for å utarbeide den årlige tilstandsrapporten: Kommuner Fylkeskommuner Private grunnskoler som er godkjent etter opplæringsloven 2-12 Private skoler med rett til statstilskudd Innhold i tilstandsrapporten Tilstandsrapporten skal som et minimum omtale læringsresultater, frafall og læringsmiljø, men skoleeieren kan omtale andre resultater og bruke andre data ut fra lokale behov. Når det gjøres vurderinger av tilstanden, er det viktig å synliggjøre hvilke av skoleeierens og skolenes målsetninger som danner grunnlag for vurderingen. Tilstandsrapporten skal inneholde vurderinger knyttet til opplæringen av barn, unge og voksne. De dataene som er tilgjengelige i Skoleporten, innholder ikke data om voksne. Skoleeieren skal derfor benytte andre kilder for datainnhenting på dette området. Tidlig innsats er vesentlig for å bedre elevenes ferdigheter og faglige utvikling. Kartlegging av elevenes ferdighetsnivå må følges opp med tiltak for dem som har behov for ekstra opplæring fra første stund. Den spesialpedagogiske innsatsen er her sentral. Kvalitetsvurderingssystemet Tilstandsrapporten inngår i kvalitetsvurderingssystemet. Kvalitetsvurdering er å sammenstille informasjon og data som grunnlag for å drøfte kvaliteten på opplæringen internt på en skole eller i en kommune/fylkeskommune, og for å drøfte kvaliteten i større deler av eller i hele utdanningssektoren. Målet er kvalitetsutvikling og læring. Kvalitetsvurderingen er en prosess der dialogen om hva som er god kvalitet, står sentralt. Det er naturlig at det stilles spørsmål ved sammenhengen mellom kvalitet på opplæringen ved den enkelte skole og mellom skolene og resultatene i dialogen med skoleeieren. Det generelle systemkravet Skoleeieres plikt til å utarbeide årlige rapporter om tilstanden i grunnopplæringen er en del av oppfølgingsansvaret knyttet til det generelle systemkravet (internkontroll), jf. opplæringsloven andre ledd og privatskoleloven 5-2 tredje ledd. Vær oppmerksom på at kravet til internkontroll omfatter alle plikter som skoleeieren har etter lov og forskrift. Det generelle systemkravet er derfor mer omfattende enn det tilstandsrapportens minimum skal dekke. 4

5

6

7 Sammendrag 1 Tallene i tilstandsrapporten bygger i hovedsak på tall fra skoleåret 2016/2017. I Farsundskolen er vi opptatt av det gode læringsmiljøet. Vi ser etter undervisningsformer og systemer som kan gi elevene et best mulig læringsutbytte. Det er mange satsinger i skolen. Disse prosjektene har alle gode hensikter om bedre undervisning for god læring. Det er en utfordring å se satsingene inn mot det virkelige målet. Prosjektene må ikke stå i veien for Prosjektet Kvalitetsheving av Farsundsskolen. Resultatene i denne tilstandsrapporten må brukes av kommunen, skolene og hver lærer for å skape forbedringer. Læringsmiljøet er av stor betydning for elevenes utvikling. Elevene trives godt med lærerne. De oppfatter at det stilles krav til dem og at de får god faglig veiledning. De fleste elevene melder om at de trives godt på skolen. Mot slutten av ungdomsskolene er trivselen litt avtagende. Mobbing er atferd som ikke tolereres i Farsundskolen. Det er likevel elever som opplever å bli mobbet. Lovverket er endret i forhold til dette. Kommunen har en nulltoleranse og elevenes opplevelse skal legges til grunn. Utviklingen av Opplæringslovens 9A har gitt endringer i skolenes håndtering. Kommunerevisjonen har denne høsten en systematisk gjennomgang av ungdomsskolenes håndtering av mobbeproblematikken. Resultatene varierer stort. Årets avgangselever har svake resultater på grunnskolepoeng. Likevel vet vi at i den elevgruppen er det elever som har gjort fantastiske prestasjoner med topp karakterer. Resultatene fra Nasjonale prøver indikerer også at vi for neste år også vil ha et avgangskull som presterer under nasjonalt snitt. Det er viktig å ha høye forventninger til elevene. Læringstrykket må tilpasses individuelt, men generelt kan vi si at lærere, skoleeier og foresatte sammen kan øke læringstrykket vesentlig gjennom positive forventninger og strukturert arbeid. Farsundskolen har redusert antall elever med spesialundervisning gjennom de siste årene. Variasjonen mellom skolene er stor. Dette kan indikere at det også er kulturelle forhold ved skolene som betyr en del. Trenden med at flere elever trenger spesialundervisning når de kommer på høyere trinn, ønskes motvirket med god tidlig innsats. Skoleutvikling tar tid. Skolene må systematisk samle sine erfaringer og dele dem til beste for alle. Oppvekst og kultur 7

8 2 Hovedområder og indikatorer 2.1. Elever og undervisningspersonale Antall elever og lærerårsverk Antall elever Indikatoren opplyser om tallet på elever som er registrert ved grunnskoler per 1. oktober det aktuelle skoleåret. Indikatoren omfatter barn og unge som etter opplæringsloven 2-1 har rett og plikt til grunnskoleopplæring, og som får denne opplæringen ved en grunnskole. Tallene omfatter ikke voksne elever som får grunnskoleopplæring. Årsverk for undervisningspersonale Indikatoren viser sum årsverk for undervisningspersonalet. Summen inkluderer beregnede årsverk til undervisning og beregnede årsverk til annet enn undervisning. Årsverkene er beregnet ved å dividere årstimer på årsrammen. Det er benyttet 741 timer på barnetrinnet og 656 timer på ungdomstrinnet. I denne indikatoren inngår følgende delskår: Årsverk til undervisning. Andel årstimer gitt av personale med godkjent utdanning Indikatoren viser hvor stor andel av årstimer som er gjennomført av undervisningspersonale med godkjent utdanning i de fag og trinn de underviser i. Lokale mål Det er ikke satt måltall på forholdet mellom antall elever og lærerårsverk. Tabellen nedenfor viser elevutviklingen for Farsundskolen fra skoleåret fram til Her ser vi at Farsundskolen i løpet av de siste 5 årene har hatt en nedgang på 63 elever. Årsverk for undervisningspersonale har ligget relativt stabilt de siste 5 årene, med en liten nedgang de tre siste årene blant annet med bakgrunn i nedleggelsen av Ore skole og lavere elevtall. Det er viktig med høy lærertetthet, for at hvert barn skal bli sett. Det gir godt grunnlag for tilpasning, og kan også være et godt tiltak for å bedre trivsel og motvirke mobbing. Farsund kommune skoleeier Fordelt på periode Indikator og nøkkeltall Tallet på elever Årsverk for undervisningspersonale 107,0 111,9 104,1 106,8 106,5 Andel årstimer til undervisning gitt av 95,6 97,2 97,6 96,2 98,1 undervisningspersonale med godkjent utdanning Farsund kommune skoleeier, Grunnskole, Antall elever og lærerårsverk, Offentlig, Alle trinn, Begge kjønn 8

9 Farsund kommune skoleeier Sammenlignet med egne skoler Fordelt på periode Offentlig eierform Indikator og nøkkeltall Elevtall Farsund kommune skoleeier Borhaug skole Farsund barne- og ungdomsskole Lista ungdomsskole Vanse skole Årsverk for undervisningspersonale Farsund kommune skoleeier 107,0 111,9 104,1 106,8 106,5 Borhaug skole 11,8 11,6 12,0 11,8 10,3 Farsund barne- og ungdomsskole 41,8 45,2 42,5 46,0 46,5 Lista ungdomsskole 24,2 25,8 25,8 26,0 25,3 Vanse skole 20,9 20,8 23,5 23,0 24,4 Andel årstimer til undervisning gitt av undervisningspersonale med godkjent utdanning Farsund kommune skoleeier 95,6 97,2 97,6 96,2 97,1 Borhaug skole 93,7 100,0 97,9 100,0 99,2 Farsund barne- og ungdomsskole 97,1 100,0 100,0 100,0 98,0 Lista ungdomsskole 87,8 87,1 90,8 82,9 95,6 Vanse skole 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 Farsund kommune skoleeier, Grunnskole, Antall elever og lærerårsverk, Offentlig, Alle trinn, Begge kjønn Tall hentet fra OPPAD - skoleadministrativt system pr samt skolenes egen innrapportering. (Tall barn født 2001 til oppdatert ) 9

10 Skoleeiers egenvurdering Elevtallet for skoleåret 2016/2017 er relativt likt med fjoråret for skolene Farsund. Unntaket er elevtallet ved Lista ungdomsskole som har en markert tilbakegang dette året med bortfall av en 30 elever. Dette tilsvarer en hel klasse, noe som påvirker behovet for bemanning og også påvirker tildeling av budsjett. For undervisningspersonale har det også vært en mindre reduksjon. Bakgrunn for dette er en kombinasjon av færre barn i skolepliktig alder og nedleggelsen av Ore skole i Elevtallet ser framover ut til å stabilisere seg rundt 120 elever pr. kull. Vi ser her et unntak på 2016 kullet som er vesentlig lavere, men dette tallet antas å være noe høyere enn det som kommer fram i tabellen her. Sammenlignet med andre kommuner i Vest-Agder har vi i snitt mange elever ved skolene i kommunen, noe som kan være en indikator for at vi har en effektiv skolestruktur. En effektiv skolestruktur gir også muligheten for større klasser og dermed flere elever pr lærer Lærertetthet Lærertetthet trinn og trinn Indikatoren viser gjennomsnittlig lærertetthet på trinn ned på skolenivå. Lærertetthet beregnes med utgangspunkt i forholdet mellom elevtimer og lærertimer, og gir informasjon om størrelsen på undervisningsgruppen. Indikatoren inkluderer timer til spesialundervisning og til andre lærertimer som tildeles på grunnlag av individuelle elevrettigheter. Lærertetthet i ordinær undervisning Lærertetthet i ordinær undervisning er en indikasjon på antall elever per lærer i ordinær undervisning, hvor ressurser til spesialundervisning og undervisning i særskilt språkopplæring ikke regnes med. I andre sammen - henger kalles dette målet gruppestørrelse 2. Mål på lærertetthet er heftet med usikkerhet. Dette kommer av at noen kommuner fører lærerressurser på kommunen sentralt mens andre kommuner fører det på skolen i GSI. Dette kan for eksempel være timer spesialundervisning eller særskilt norskopplæring. Farsund kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig eierform Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Lokale mål Det er ikke satt mål på lærertetthet. 10

11 Farsund er gruppert sammen med 5 andre sammen - liknbare kommuner i Aust og Vest-Agder i det som heretter vil henvises til som kommunegruppe 11. Dette er følgende kommuner: Flekkfjord, Lyngdal, Froland, Lillesand og Risør. Kriterier for gruppeinndelingen ovenfor (hentet fra ssb.no): Hvor store er kommunens bundne kostnader, det vil si kostnadene deres ved å nå minstestandarder og tilby lovpålagte tjenester. Kommunene står imidlertid overfor ulike kostnader for å innfri oppgavene sine, noe som avhenger av demografi og sosiale og geografiske forhold Folkemengden. Driften av små kommuner skiller seg fra driften av store kommuner Frie disponible inntekter, det vil si inntektene som står til disposisjon etter av minstestandarder og lovpålagte oppgaver er dekket Farsund kommune skoleeier Fordelt på periode Indikator og nøkkeltall Lærertetthet trinn 14,7 12,5 14,3 14,3 14,2 Lærertetthet trinn 15,5 15,2 15,4 15,0 14,3 Lærertetthet i ordinær undervisning 18,2 17,7 18,6 17,2 16,5 Farsund kommune skoleeier, Grunnskole, Lærertetthet, Offentlig, Alle trinn, Begge kjønn 11

12 Farsund kommune skoleeier Sammenlignet med egne skoler Fordelt på periode Indikator og nøkkeltall Lærertetthet 1. kl. til 7. kl Farsund kommune skoleeier 14,7 12,5 14,3 14,3 14,2 Borhaug skole 13,0 12,7 10,7 10,7 12,2 Farsund barneskole 17,1 12,9 15,3 15,3 14,7 Vanse skole 13,8 12,7 15,0 14,8 14,3 Indikator og nøkkeltall Lærertetthet 8. kl. til 10. kl Farsund kommune skoleeier 15,5 15,2 15,4 15,0 14,3 Farsund ungdomsskole 16,3 15,7 16,8 15,9 16,0 Lista ungdomsskole 14,9 14,7 14,6 14,4 13,4 Indikator og nøkkeltall Lærertetthet i ordinær undervisning Farsund kommune skoleeier 18,2 17,7 18,6 17,2 16,5 Borhaug skole 15,1 13,8 11,6 11,8 14,1 Farsund barne- og ungdomsskole (*) 19,8 20,4 20,8 18,9 17,8 Lista ungdomsskole 21,1 22,5 20,6 16,2 14,6 Vanse skole 17,2 14,6 17,7 18,0 16,9 Farsund kommune skoleeier, Grunnskole, Lærertetthet, Offentlig, Alle trinn, Begge kjønn * Med bakgrunn i at skolen ble delt fra framkommer noen tall som samlet sum for skolene Farsund barneskole og Farsund ungdomsskole. Farsund kommune skoleeier Sammenlignet med kommuner i Vest-Agder fylke Lærertetthet trinn trinn Offentlig Farsund kommune 14,2 14,3 16,5 Flekkefjord kommune 13,0 14,1 15,5 Kristiansand kommune 15,0 15,0 18,7 Kvinesdal kommune 12,2 16,3 14,6 Lyngdal kommune 13,9 22,6 19,8 Mandal kommune 15,7 16,3 18,6 Søgne kommune 13,4 13,7 17,4 Vennesla kommune 12,5 14,1 16,2 Kommuner i Vest-Agder fylke, Grunnskole, Lærertetthet, Offentlig, , Alle trinn, Begge kjønn Skoleeiers egenvurdering I Farsundskolen har vi nå en lærertetthet som er lavere enn nasjonalt snitt både på barnetrinnet og på ungdomstrinnet. Det betyr at vi hos elevene fortsatt har flere elever pr. lærer enn det som er landsgjennomsnittet. Noe av årsaken til at man ligger noe høyt her, kan forklares med at vi har relativt store og romslige skoler med store elevgrupper, noe som gir oss en god ressursutnyttelse. Det må også nevnes at Lista ungdomsskole de siste 3 årene har deltatt i et nasjonalt prosjekt som har tilført høyere lærertett ved skolen (avsluttet våren 2017). Dette kommer til syne gjennom en lærertetthet ved skolen på 13,4 mot Farsunds 16. En annen årsak til denne forskjellen må også tilskrives endringen i elevtall ved Lista ungdomsskole der antall elever har blitt vesentlig lavere. 12

13 2.2. Læringsmiljø Elevundersøkelsen Alle elever og lærlinger skal inkluderes og oppleve mestring. Skoleeiere og skoleledere er pålagt å gjennomføre Elevundersøkelsen for elever på 7. og 10. trinn og Vg1. Et utvalg av spørsmålene i Elevundersøkelsen er satt sammen til indekser som ligger i Skoleporten. Resultatene fra Elevundersøkelsen vises i en egen rapportportal. I tilstandsrapporten er disse læringsmiljøindekser obligatoriske: Støtte fra lærer: Indeksen viser elevenes opplevelse av emosjonell og faglig støtte fralærer. Vurdering for læring: Indeksen kartlegger elevenes opplevelse av de fire prinsippene i vurdering for læring. Læringskultur: Indeksen viser om elevene opplever at skolearbeidet er viktig for klassen ogom det er rom for å gjøre feil ilæringsarbeidet. Mestring: Indeksen viser elevenes opplevelse av mestring i forbindelse med undervisning,lekser og arbeid på skolen. Elevdemokrati og medvirkning: Indeksen viser elevenes opplevelse av mulighet for å medvirke i arbeidet med fagene, og om de får bli være med å bestemme klasseregler og delta i elevrådsarbeid. Mobbet av andre elever på skolen: Gjennomsnittsverdien for indikatoren Mobbet avandre elever på skolen er beregnet ut fra hvor mange som opp - lever at de blir mobbet av andre elever på skolen og hvor ofte de blir mobbet. Verdien gir ikke antall elever som i snitt mobbes av andre elever på skolen. En og samme verdi kan enten indikere at mange krysser av at de mobbes sjelden eller at færre krysser av at de mobbes hyppig. I Skoleporten tyder et gjennomsnitt ned mot verdien 1 på lite mobbing i skolen. Andel elever som har blitt mobbet av andre elever på skolen 2-3 ganger i månedeneller oftere (prosent): Se eget diagram. Skala: 1-5. Høy verdi betyr positivt resultat. Unntakene er mobbet av andre elever på skolen hvor lav verdi er positivt og andel som er i prosent. Lokale mål * Støtte fra lærer - Opplevelse av emosjonell og faglig støtte fra lærer skal være over nasjonalt snitt. * Vurdering for læring - Gjennom vurdering for læring skal hver enkelt elev oppleve mestring, få innsikt om eget ferdighetsnivå og få fremovermeldinger som gir motivasjon for videre søken etter kunnskap. * Læringskultur - I Farsundskolen ønsker vi at læring og læringsarbeid skal ha en høy status og at læringssituasjon preges av en gjensidig respekt for at man skal kunne «trå feil» på veien mot målet. * Mestring - Mestring i forbindelse med undervisning, lekser og arbeid på skolen skal være over nasjonalt snitt. * Elevdemokrati og medvirkning - Farsund kommune ser det som viktig at elevene engasjerer seg i forhold til egen og andres utdanning og læring. Kommunen ønsker derfor å være på nasjonalt snitt eller bedre. * Mobbing Mobbing skal ikke aksepteres i Farsundskolen

14 Farsund kommune skoleeier Fordelt på trinn Offentlig eierform Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Farsund kommune skoleeier Trinn 7 Fordelt på periode Offentlig eierform Indikator og nøkkeltall Støtte fra lærerne 4,4 4,6 4,7 4,6 Vurdering for læring 4,0 4,2 4,1 4,1 Læringskultur 3,7 4,3 4,2 4,2 Mestring 4,0 4,1 4,2 4,1 Elevdemokrati og medvirkning 3,9 4,0 3,8 4,1 Mobbet av andre elever på skolen 1,4 1,2 1,1 1,2 Farsund kommune skoleeier, Grunnskole, Elevundersøkelsen, Offentlig, Trinn 7, Begge kjønn Farsund kommune skoleeier Trinn 10 Fordelt på periode Offentlig eierform Indikator og nøkkeltall Støtte fra lærerne 3,9 4,2 4,1 4,0 Vurdering for læring 3,2 3,5 3,3 3,2 Læringskultur 3,6 4,0 3,6 3,7 Mestring 4,0 3,9 3,9 3,8 Elevdemokrati og medvirkning 3,1 3,3 3,2 3,1 Mobbing på skolen 1,3 1,1 1,2 1,4 Farsund kommune skoleeier, Grunnskole, Elevundersøkelsen, Offentlig, Trinn 10, Begge kjønn 14

15 Farsund kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig eierform Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten 15

16 Støtte fra lærer Indeksen viser elevenes opplevelse av emosjonell og faglig støtte fra lærer. Skala: 1-5. Høy verdi betyr positivt resultat. Lokale mål Opplevelse av emosjonell og faglig støtte fra lærer skal være over nasjonalt snitt. STØTTE FRA LÆRERNE Trinn 7 Trinn 10 Farsund kommune skoleeier 4,6 4,0 Kommunegruppe 11 4,4 4,0 Vest-Agder fylke 4,5 4,1 Nasjonalt 4,4 4,0 Støtte fra lærerne trinn Farsund kommune skoleeier 4,6 4,7 4,6 Borhaug skole 4,5 4,5 4,7 Farsund barnesskole 4,6 4,7 4,7 Vanse skole 4,7 4,7 4,4 Støtte fra lærerne trinn Farsund kommune skoleeier 4,2 4,1 4,0 Farsund ungdomsskole 4,4 4,1 3,9 Lista ungdomsskole 4,1 4,0 4,0 Skoleeiers egenvurdering Støtte fra lærer I barneskolen meldes det tilbake om støtte fra lærer på 0,2 over nasjonalt snitt, mens det i ungdomskolen meldes om støtte fra lærer jevnt med det nasjonale snittet. At elevene opplever en god relasjon med læreren, har stor betydning for den læring som skal foregå i klasserommet. I Farsundskolen jobbes det kontinuerlig med å tilegne seg og utvikle god kunnskap om klasseledelse og relasjonsbygging, både gjennom prosjekter så som VFL og kursing innen relasjonskompetanse på ledernivå. I forhold til den enkelte skole i Farsund ser vi at disse jevnt over scorer bra og at ingen av dem skiller seg ut i nevneverdig grad Vurdering for læring Indeksen kartlegger elevenes opplevelse av de fire prinsippene i vurdering for læring. Skala: 1-5. Høy verdi betyr positivt resultat. Lokale mål Gjennom vurdering for læring skal hver enkelt elev oppleve mestring, få innsikt i eget ferdighetsnivå og få fremovermeldinger som gir motivasjon for videre søken etter kunnskap. 16

17 VURDERING FOR LÆRING Trinn 7 Trinn 10 Farsund kommune skoleeier 4,1 3,2 Kommunegruppe 11 3,9 3,3 Vest-Agder fylke 4,0 3,3 Nasjonalt 3,9 3,3 Vurdering for læring trinn Farsund kommune skoleeier 4,2 4,1 4,1 Borhaug skole 3,9 3,7 4,4 Farsund barneskole 4,2 4,0 4,0 Vanse skole 4,4 4,6 4,2 Vurdering for læring trinn Farsund kommune skoleeier 3,5 3,3 3,2 Farsund ungdomsskole 3,8 3,2 3,2 Lista ungdomsskole 3,3 3,4 3,2 Skoleeiers egenvurdering Vurdering for læring - I Farsundskolen gir elevene positiv tilbakemelding på arbeidet med «Vurdering for læring» der 7. trinn melder 0,2 over nasjonalt snitt mens ungdomstrinnet(10. trinn) melder 0,1 under nasjonalt snitt. Mye av bakgrunnen for de gode resultatene ligger nok i satsingen gjennom Lister pedagogiske senter og det gode grunnarbeidet som er gjort ved skolene. Sammenligner man skolene med hverandre ser man at skolene ligger nærmere hverandre i score sammenlignet med tidligere år. Ser vi på tallene for Farsund ungdomsskole kan det her se ut til at tallet har stabilisert seg i forhold til den store nedgangen som kom forrige år. Det kan derfor se ut til at man har en jobb å gjøre ved begge skolene i forhold til bruk av VFL i undervisningen og ikke minst en bevisstgjøring hos elevene der man jobber med VFL uten at elevene får dette med seg Læringskultur Indeksen viser om elevene opplever at skolearbeidet er viktig for klassen og om det er rom for å gjøre feil i læringsarbeidet. Skala: 1-5. Høy verdi betyr positivt resultat. Lokale mål I Farsundskolen ønsker vi at læring og læringsarbeid skal ha en høy status og at læringssituasjon preges av en gjensidig respekt for at man skal kunne «trå feil» på veien mot målet. LÆRINGSKULTUR Trinn 7 Trinn 10 Farsund kommune skoleeier 4,2 3,7 Kommunegruppe 11 4,1 3,8 Vest-Agder fylke 4,2 3,8 Nasjonalt 4,1 3,8 Læringskultur trinn Farsund kommune skoleeier 4,3 4,2 4,2 Borhaug skole 4,1 4,2 4,6 Farsund barneskole 4,3 4,1 4,2 Vanse skole 4,3 4,4 4,0 Læringskultur trinn Farsund kommune skoleeier 4,0 3,6 3,7 Farsund ungdomsskole 4,2 3,6 3,4 Lista ungdomsskole 3,8 3,6 3,8 17

18 Skoleeiers egenvurdering Læringskultur På 7.trinn ved skolene i Farsund skårer man bra innenfor dette området. Spesielt ser man at Borhaug skole skårer bra og ser ut til å ha tatt over føringen om man sammenligner skolene i Farsund. Ved ungdomsskolene skårer man 0,1 under nasjonalt snitt. Går man litt bak tallene her ser man at Lista ungdomsskole skårer på landssnittet mens Farsund ungdomsskole ligger 0,4 bak nasjonalt snitt. Her er det gode muligheter for forbedring Mestring Indeksen viser elevenes opplevelse av mestring i forbindelse med undervisning, lekser og arbeid på skolen.skala: 1-5. Høy verdi betyr positivt resultat. Lokale mål Mestring i forbindelse med undervisning, lekser og arbeid på skolen skal være over nasjonalt snitt. MESTRING Trinn 7 Trinn 10 Farsund kommune skoleeier 4,1 3,8 Kommunegruppe 11 4,0 3,9 Vest-Agder fylke 4,1 4,0 Nasjonalt 4,1 4,0 Mestring trinn Farsund kommune skoleeier 4,1 4,2 4,1 Borhaug skole 4,0 3,9 4,3 Farsund barneskole 4,2 4,2 4,1 Vanse skole 4,1 4,4 4,0 Mestring trinn Farsund kommune skoleeier 3,9 3,9 3,8 Farsund ungdomsskole 4,3 4,1 3,8 Lista ungdomsskole 3,7 3,8 3,8 Skoleeiers egenvurdering Mestring i forbindelse med undervisning, lekser og arbeid på skolen er på 7.trinn rapportert til å ligge rundt nasjonalt snitt, med skår på 4,1. På 10.trinn skårer man derimot noe lavere enn nasjonalt snitt med 3,8 på begge ungdomsskolene. Her er det Farsund ungdomsskole som har falt litt av mens vi ser at Lista ungdomsskole holder seg på fjorårets nivå. Vi ser likevel at Borhaug skole også her utmerker seg positivt sammenlignet med de to andre barneskolene. 18

19 Elevdemokrati og medvirkning Indeksen viser elevenes opplevelse av mulighet for å medvirke i arbeidet med fagene, og om de får bli være med å bestemme klasseregler og delta i elevrådsarbeid.skala: 1-5. Høy verdi betyr positivt resultat. Lokale mål Farsund kommune ser det som viktig at elevene engasjerer seg i forhold til egen og andres utdanning og læring. Kommunen ønsker derfor å være over nasjonalt snitt. ELEVDEMOKRATI OG MEDVIRKNING Trinn 7 Trinn 10 Farsund kommune skoleeier 4,1 3,1 Kommunegruppe 11 3,8 3,3 Vest-Agder fylke 3,9 3,3 Nasjonalt 3,8 3,3 Mobbing på skolen trinn Farsund kommune skoleeier 4,0 3,8 4,1 Borhaug skole 3,5 3,4 4,4 Farsund barneskole 4,1 3,7 4,0 Vanse skole 4,1 4,3 4,1 Mobbing på skolen trinn Farsund kommune skoleeier 3,3 3,2 3,1 Farsund ungdomsskole 3,6 3,0 3,2 Lista ungdomsskole 3,2 3,3 3,1 Skoleeiers egenvurdering Elevdemokrati og medvirkning Forhold rundt medvirkning og demokratiske prosesser er vanskelig å undersøke. Hos elevene er det ulike forventninger til å delta i beslutninger. Skolen kan tilrettelegge for god medvirkning både gjennom råd og utvalg samt at elevene involveres ved utarbeiding av læringsmål og kriterier for måloppnåelse. I Farsundskolen bruker vi i tillegg pedagogisk rapport som et verktøy for å engasjere elevene og hjemmet konkret i det viktige læringsarbeidet. Ser vi på resultatene fra undersøkelsen er de også her gode for 7. trinn der Borhaug skole står fram med høyest skår. Ungdomsskolene kommer derimot ut med en skår som ligger litt under nasjonalt snitt med henholdvis 01, under for Farsund ungdomsskole og 0,2 under for Lista ungdomsskole. 19

20 Mobbing på skolen Gjennomsnittsverdien for indikatoren Mobbing på skolen er beregnet ut fra hvor mange som opplever at de blir mobbet og hvor ofte de blir mobbet. Verdien gir ikke antall elever som i snitt mobbes. En og samme verdi kan enten indikere at mange krysser av at de mobbes sjelden eller at færre krysser av at de mobbes hyppig. Det vil altså si en vektig av svaralternativene. I Skoleporten tyder et gjennomsnitt ned mot verdien 1 på lite mobbing i skolen. Lokale mål Elever skal ikke oppleve å bli mobbet i Farsundskolen. MOBBING PÅ SKOLEN (Skala 1,0 til 5,0) Trinn 7 Trinn 10 Farsund kommune skoleeier 1,1 1,4 Kommunegruppe 11 1,3 1,3 Vest-Agder fylke 1,3 1,3 Nasjonalt 1,3 1,3 Mobbing på skolen trinn Farsund kommune skoleeier 1,2 1,1 1,2 Borhaug skole 1,1 1,2 1,0 Farsund barneskole 1,2 1,1 1,4 Vanse skole 1,3 1,1 1,1 Mobbing på skolen trinn Farsund kommune skoleeier 1,1 1,2 1,4 Farsund ungdomsskole 1,1 1,3 1,4 Lista ungdomsskole 1,1 1,2 1,4 Farsund kommune skoleeier, Grunnskole, Elevundersøkelsen, Offentlig, , Begge kjønn Skoleeiers egenvurdering I tallene som framkommer i undersøkelsen kan vi her tolke at det var lite mobbing på 7. trinn i skoleåret 2016/2017, selv om det er en mindre økning fra fjoråret. Noe av dette resultatet kan forklares gjennom endring i måten å måle dette på, men det er likevel svært alvorlig at vi fortsatt har barn som gjennom elevundersøkelsen melder om at de blir mobbet. Sammenlignet med øvrige målepunkter, her kommune - gruppe 11, fylket og nasjonalt snitt, viser dette likevel at man har mindre mobbing i Farsundskolen enn det som oppgis i gruppene vi her har sammenlignet oss med. Både Borhaug skole og Vanse skole kommer meget godt ut her. For 10. trinn indikerte undersøkelsen mer mobbing dette skoleåret enn fjoråret på begge våre skoler med ungdomstrinn. Sammenlignet med målepunktene for nasjonen, fylket og kommunegruppe 11 kommer man ut 0,1 høyere enn de gruppene man her sammenligner seg med. Vi kan på bakgrunn av dette ikke si oss fornøyd med disse tallene ennå, da målet vårt hele tiden vil være at det ikke skal forekomme mobbing på skolene i Farsund. 20

21 Andel elever som har opplevd mobbing 2-3 ganger i måneden eller oftere Andelen Mobbing på skolen viser andelen elever som opplever å bli mobbet 2 eller 3 ganger i måneden eller oftere. Andelen elever som opplever mobbing på skolen er summen av andelen elever som har krysset av på svaralternativene «2 eller 3 ganger i måneden», «Omtrent 1 gang i uken» og «Flere ganger i uken». Andelen Mobbede på skolen sier med andre ord ingen ting om hvor ofte elevene opplever å bli mobbet. Skoleeiers egenvurdering Mobbetallene samlet for 7.trinn i Farsund var i 2016/2017 gode sammenlignet kommunegruppe 11 og nasjonalt snitt, mens tallene for 10. trinn ikke var tilfredsstillende. Går vi ned på skolenivå ser vi at skolene som hadde størst utfordring her var Farsund barneskole og begge ungdomsskolene. Mobbing aksepteres ikke i Farsundskolen. Skolene har tatt tak i problemene og jobber med disse. Dette har ført til en bedring, men ingen kan si seg fornøyd før skolene i Farsund er mobbefri. Det er viktig for oss å komme tidlig på banen i tilfeller der det oppstår mobbing. For å avdekke og å komme enda nærmere inn på problemet har vi blant annet eget avkrysningsfelt på pedagogisk rapport og egne undersøkelser på enhetene. I tillegg har vi også gjennom re- Farsund kommune skoleeier Trinn 7 Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Andel elever som har blitt mobbet av andre elever på skolen 2-3 ganger i måneden eller oftere (prosent) Farsund kommune skoleeier (prosent) 7,7 5,5 1,9 4,7 Kommunegruppe 11 (prosent) 5,8 5,1 5,0 6,0 Vest-Agder fylke (prosent) 5,3 4,5 3,2 4,7 Nasjonalt (prosent) 5,3 4,7 4,5 5,5 Farsund kommune skoleeier, Grunnskole, Andel elever som har blitt mobbet av andre elever 2-3 ganger i måneden eller oftere (prosent), Offentlig, Trinn 7, Begge kjønn Farsund kommune skoleeier Trinn 10 Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Andel elever som har blitt mobbet av andre elever på skolen 2-3 ganger i måneden eller oftere (prosent) Farsund kommune skoleeier (prosent) 6,2 1,7 5,0 8,3 Kommunegruppe 11 (prosent) 6,2 4,3 4,2 5,0 Vest-Agder fylke (prosent) 4,8 4,6 3,1 4,7 Nasjonalt (prosent) 5,0 4,7 4,2 5,1 Farsund kommune skoleeier, Grunnskole, Andel elever som har blitt mobbet av andre elever 2-3 ganger i måneden eller oftere (prosent), Offentlig, Trinn 10, Begge kjønn Farsund kommune skoleeier Sammenlignet med kommuner i Vest-Agder fylke Andel elever som har opplevd mobbing 2-3 ganger i måneden 2015/ /2017 Trinn 7 Trinn 10 Trinn 7 Trinn 10 Farsund kommune (prosent) 1,9 5,0 4,7 8,3 Flekkefjord kommune (prosent) 2,8 2,2 7,0 6,7 Kristiansand kommune (prosent) 3,5 2,8 4,5 4,5 Kvinesdal kommune (prosent) * 0,0 2,6 * Lyngdal kommune (prosent) * 5,0 4,8 * Mandal kommune (prosent) * 1,7 6,1 * Søgne kommune (prosent) * 2,4 5,4 8,0 Vennesla kommune (prosent) 4,3 4,5 7,6 6,4 Kommuner i Vest-Agder fylke, Grunnskole, Andel elever som har opplevd mobbing 2-3 ganger i måneden eller oftere (prosent), Offentlig, og , Begge kjønn 21

22 Farsund kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på trinn Offentlig eierform Andel elever som har blitt mobbet av andre elever på skolen 2-3 ganger i måneden eller oftere (prosent) Trinn 7 Trinn 10 Farsund kommune skoleeier 4,7 8,3 Kommunegruppe 11 6,0 5,0 Vest-Agder fylke 4,7 4,7 Nasjonalt 5,5 5,1 Farsund kommune skoleeier, Grunnskole, Andel elever som har blitt mobbet av andre elever 2-3 ganger i måneden eller oftere (prosent), Offentlig, , Begge kjønn sultatene i skoleporten, gode muligheter til å sirkle oss inn på elever som oppgir at de ikke har det greit på skolen. I de tilfeller hvor man oppdager/avdekker mobbing ved skolene, skal dette umiddelbart tas tak i gjennom skolens administrasjon med påfølgende informasjonsinnhenting og tiltaksplan Zippys venner, Trivselslederprogram, Zero og M-pa-10 er program som setter fokus på riktige holdninger. Det er i tillegg gjennomført kurs for ungdomsskoleelever og foresatte i forbindelse med digital mobbing og nettvett. Skolene og barnehagene i Farsund er også med i det statlige prosjektet Inkluderende skole- og barne hage - miljø, et prosjekt som blant annet skal bidra til å øke ansattes kunnskap om mobbing og forebygging av dette. 22

23 2.3. Resultater Alle elever som går ut av grunnskolen skal mestre grunnleggende ferdigheter. Dette er ferdigheter som gjør dem i stand til å delta i videre utdanning og i arbeidslivet. All statistikk har en større eller mindre grad av usikkerhet knyttet til de svar man har samlet inn. Jo flere svar man har innhentet, jo større grad av sikkerhet kan man påberope seg. For å vise grad av usikkerhet bruker man i presentasjonen av tallmateriealet framstillingen som er forklart nedenfor. Nasjonalt snitt vil fra 2014 blitt oppgitt som 50 både på 5. og 8. trinn og viser til gjennomsnittet for den samlede elevmassen i landet. Ønsker man mer detaljert informasjon om resultatene finner man dette på Ønsker man mer detaljert informasjon om resultatene finner man dette på 23

24 2.3.1 Nasjonale prøver 5.trinn Gjennom nasjonale prøver kartlegges elevenes ferdigheter i forhold til lesing, regning og faget engelsk. Nasjonale prøver i lesing og i regning skal kartlegge i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for de grunnleggende ferdighetene lesing og regning, slik de er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i læreplanen Kunnskapsløftet (LK06). Engelsk er ikke en av de grunnleggende ferdighetene i LK06. Derfor skiller prøvene i engelsk seg fra de andre nasjonale prøvene ved at de tar utgangspunkt i kompetansemål i ett fag engelsk. Diagrammet viser gjennomsnittet av elevenes skalapoeng og usikkerheten knyttet til dette gjennomsnittet. Søylene viser intervallet på skalaen der hovedvekten (60 prosent) av elevene er. Dette er et mål på spredningen i elevenes resultater. På 5. trinn plasseres elevene på 3 mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Vi begynner med å se på de forskjellige testområdene samlet og går deretter inn på hvert testområde enkeltvis. Farsund kommune skoleeier Trinn 5 Sammenlignet geografisk Farsund kommune skoleeier Trinn 5 Sammenlignet geografisk Indikator og nøkkeltall Farsund kommune skoleeier Kommunegruppe 11 Vest-Agder fylke Nasjonalt Lesing Regning Engelsk Farsund kommune skoleeier, Grunnskole, Nasjonale prøver 5. trinn, Offentlig, , Trinn 5, Begge kjønn Farsund kommune skoleeier Trinn 5 Fordelt på periode Indikator og nøkkeltall Lesing Regning Engelsk Farsund kommune skoleeier, Grunnskole, Nasjonale prøver 5. trinn, Offentlig, Trinn 5, Begge kjønn 24

25 Nasjonale prøver 5. trinn Lesing Om lesing Nasjonale prøver i lesing kartlegger i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for den grunnleggende ferdigheten lesing slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. De nasjonale prøvene i lesing omfatter tre aspekter: Elevene skal vise at de kan: 1. finne informasjon 2. forstå og tolke 3. reflektere over og vurdere tekstens form og innhold Skoleeiers egenvurdering På nasjonal prøve i lesing for 5. trinn 2016/2017 skårer elevene i Farsundskolen på nasjonalt snitt. Sammenlignet med kullet skoleåret 2015/2016 er dette et bedre resultat. Vi kan også lese ut av resultatene at vi har mange elever som skårer innenfor nivå 2, og att vi har færre elever enn landet for øvrig både på nivå 1 og på nivå 3. Vi ser her at elevene på Farsund barneskole skårer over snittet mens elevene både på Borhaug og i Vanse skårer noe under snittet. Sammenlignet med fjorårets kull ser vi stor variasjon mellom dette kullet og årets kull både ved Farsund barneskole og Borhaug skole. Lokale mål Resultat over nasjonalt nivå Farsund kommune skoleeier Trinn 5 Sammenlignet geografisk Lesing Delskår Farsund kommune skoleeier Kommunegruppe 11 Vest-Agder fylke Nasjonalt Mestringsnivå 1 22,7 27,5 24,0 25,2 Mestringsnivå 2 55,5 52,2 52,8 50,8 Mestringsnivå 3 21,8 20,3 23,2 24,0 Farsund kommune skoleeier, Grunnskole, Nasjonale prøver 5. trinn, Lesing, Offentlig, , Trinn 5, Begge kjønn 25

26 Farsund kommune skoleeier Trinn 5 Fordelt på periode Lesing Lesing 5. trinn -2015/16 Lesing 5. trinn / Lesing 5. trinn / Lesing 5. trinn / Delskår Mestringsnivå 1 20,9 33,3 22,7 Mestringsnivå 2 52,3 51,4 55,5 Mestringsnivå 3 26,7 15,2 21,8 Farsund kommune skoleeier, Grunnskole, Nasjonale prøver 5. trinn, Lesing, Offentlig, Trinn 5, Begge kjønn Farsund kommune skoleeier Sammenlignet med egne skoler Fordelt på periode Offentlig eierform Indikator og nøkkeltall Lesing Farsund kommune skoleeier Borhaug skole Farsund barneskole Vanse skole Nasjonale prøver 5. trinn Regning Farsund kommune skoleeier, Grunnskole, Nasjonale prøver 5. trinn, Offentlig, Trinn 5, Begge kjønn Om regning Nasjonale prøver i regning skal kartlegge i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for den grunnleggende ferdigheten regning, slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. Dette innebærer at nasjonale prøver i regning ikke er en prøve i matematikk som fag. De nasjonale prøvene i regning dekker tre innholdsområder: tall måling statistikk Prøvene i regning tar utgangspunkt i hvordan elevene anvender regning i ulike faglige og dagligdagse sammenhenger. Dette innebærer at elevene forstår hvordan de: kan løse en gitt utfordring kan løse problemet ved hjelp av regneoperasjoner kan vurdere om svarene er rimelige kan ha effektive strategier for enkel tallregning Lokale mål Resultat over nasjonalt nivå 26

27 Farsund kommune skoleeier Trinn 5 Sammenlignet geografisk Regning Delskår Farsund kommune skoleeier Kommunegruppe 11 Vest-Agder fylke Nasjonalt Mestringsnivå 1 21,3 24,8 20,9 22,7 Mestringsnivå 2 54,9 53,2 52,0 52,1 Mestringsnivå 3 23,9 22,0 27,0 25,2 Farsund kommune skoleeier, Grunnskole, Nasjonale prøver 5. trinn, Regning, Offentlig, , Trinn 5, Begge kjønn Farsund kommune skoleeier Trinn 5 Fordelt på periode Regning Regning 5. trinn -2015/16 Regning 5. trinn / Regning 5. trinn -2016/17 Regning 5. trinn / Delskår Mestringsnivå 1 27,9 30,1 21,2 Mestringsnivå 2 46,5 49,6 54,9 Mestringsnivå 3 25,6 20,3 23,9 Farsund kommune skoleeier, Grunnskole, Nasjonale prøver 5. trinn, Regning, Offentlig, Trinn 5, Begge kjønn 27

28 Farsund kommune skoleeier Sammenlignet med egne skoler Fordelt på periode Offentlig eierform Indikator og nøkkeltall Regning Farsund kommune skoleeier Borhaug skole Farsund barneskole Vanse skole Farsund kommune skoleeier, Grunnskole, Nasjonale prøver 5. trinn, Offentlig, Trinn 5, Begge kjønn Skoleeiers egenvurdering I regning på 5. trinn i 2016/2017 skårer elevene i Farsundskolen på landssnittet. Det er også gledelig å se at årets kull ved Borhaug skole slo til med et meget godt resultat, noe også fjorårets kull gjorde. Ved Farsund barneskole er det størst endring sammenlignet med fjorårets resultater. Der er gjennomsnittsskåren for årets kull 6 poeng bedre enn kullet 2015/2016 Ser man på mestringsnivået er det som på lesing, flere elever som er på nivå 2 og færre elever på nivå 1 og 3 sammenlignet med nasjonalt snitt. Spesielt gledelig er det at vi ser ut til å få færre elever på nivå 1. Gjennom satsing på tidlig innsats ønsker vi å få denne gruppen enda mindre. 28

29 Nasjonale prøver 5. trinn Engelsk Om engelsk Engelsk er ikke en del av de grunnleggende ferdig - hetene som er integrert i kompetansemål i læreplanene i alle fag i LK06. Prøvene tar utgangspunkt i kompetansemål i ett fag engelsk. Oppgavene (på 5. trinn) er knyttet til disse ferdighetene: finne informasjon forstå hovedinnholdet i enkle tekster forstå vanlige ord og uttrykk knyttet til dagligliv og fritid forstå betydningen av ord og uttrykk ut fra sammenhengen de er brukt i bruke vanlige grammatiske strukturer, småord og enkle setningsmønstre bruke vanlige grammatiske strukturer, småord og enkle setningsmønstre Lokale mål Resultat over nasjonalt nivå Skoleeiers egenvurdering Elevene på 5. trinn i Farsundskolen gjør det i 2016/2017 noe svakere i engelsk sammenlignet med lesing og regning. De er likevel på nivå med snittet til elevene i kommunegruppe 11 og bedre enn fjorårets kull. I engelsk har vi for mange elever som ser ut til å streve med faget og lander på nivå 1. Det blir framover viktig å få løftet flest mulig av disse elevene opp på nivå 2 eller bedre. Sammenlignet med fjoråret skårer årets elever ved Vanse skole noe bedre enn fjorårets kull ved skolen, mens elevene ved både Farsund barneskole og Borhaug skole skårer på nivå med fjorårets kull. Farsund kommune skoleeier Trinn 5 Sammenlignet geografisk Engelsk Delskår Farsund kommune skoleeier Kommunegruppe 11 Vest-Agder fylke Nasjonalt Mestringsnivå 1 26,4 25,8 22,9 24,2 Mestringsnivå 2 54,5 54,2 53,6 51,8 Mestringsnivå 3 19,1 20,0 23,6 24,1 Farsund kommune skoleeier, Grunnskole, Nasjonale prøver 5. trinn, Engelsk, Offentlig, , Trinn 5, Begge kjønn 29

30 Farsund kommune skoleeier Trinn 5 Fordelt på periode Engelsk Engelsk 5. trinn -2015/16 Engelsk 5. trinn / Engelsk 5. trinn /17 Engelsk 5. trinn / Delskår Mestringsnivå 1 22,1 32,0 26,4 Mestringsnivå 2 51,2 50,0 54,5 Mestringsnivå 3 26,7 18,0 19,1 Farsund kommune skoleeier, Grunnskole, Nasjonale prøver 5. trinn, Engelsk, Offentlig, Trinn 5, Begge kjønn Farsund kommune skoleeier Sammenlignet med egne skoler Fordelt på periode Offentlig eierform Indikator og nøkkeltall Engelsk Farsund kommune skoleeier Borhaug skole Farsund barneskole Vanse skole

31 Nasjonale prøver - ungdomstrinnet Også på ungdomstrinnet kartlegges elevenes ferdigheter gjennom nasjonale prøver i forhold til lesing, regning og faget engelsk. På ungdomstrinnet gjennomføres prøvene på 8. trinn i alle de nevnte kategoriene i tillegg til at man gjennomfører prøvene i lesing og regning også på 9. trinn. Nasjonale prøver i lesing og i regning skal kartlegge i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for de grunnleggende ferdighetene lesing og regning, slik de er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i læreplanen Kunnskapsløftet (LK06). Engelsk er ikke en av de grunnleggende ferdighetene i LK06. Derfor skiller prøvene i engelsk seg fra de andre nasjonale prøvene ved at de tar utgangspunkt i kompetansemål i ett fag engelsk. Farsund kommune skoleeier Trinn 8 Sammenlignet geografisk I diagrammet ovenfor er de gule søylene skolene i Farsund og de blå søylene det nasjonal snittet. Den sorte prikken viser gjennomsnittsresultatet for alle elevene mens hele søylen er en fremstilling av området som 60% av elevene skåret innenfor. Ser vi på gjennomsnittsskåren for alle elevene på 8. trinn, viser denne at elevene i Farsundskolen skåret på nasjonalt snitt innenfor området regning skoleåret 16/17. I lesing og engelsk skåret elevene under nasjonalt snitt. Sammenlignet med fjoråret er dette relativt likt med unntak av resultatet for engelsk der årets trinn skårer 2 poeng lavere. Forholdet mellom skolen på Lista og skolen er at skolen i Farsund ligger omtrent 3 poeng høyere innenfor alle 3 områder. Farsund kommune skoleeier Trinn 8 Sammenlignet geografisk Indikator og nøkkeltall Farsund kommune skoleeier Kommunegruppe 11 Vest-Agder fylke Nasjonalt Lesing Regning Engelsk Farsund kommune skoleeier, Grunnskole, Nasjonale prøver ungdomstrinn, Offentlig, , Trinn 8, Begge kjønn Farsund kommune skoleeier Trinn 8 Fordelt på periode Sammenlignet med egne skoler Indikator og nøkkeltall Lesing Regning Engelsk Farsund kommune skoleeier Farsund ungdomsskole Lista ungdomsskole Farsund kommune skoleeier, Grunnskole, Nasjonale prøver ungdomstrinn, Offentlig, , Trinn 8, Begge kjønn 31

32 Nasjonale prøver ungdomstrinnet - Lesing Om lesing Nasjonale prøver i lesing skal kartlegge i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med målene for den grunnleggende ferdigheten lesing, slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. Dette innebærer at nasjonale prøver i lesing ikke er en prøve i norskfaget. De nasjonale prøvene i lesing omfatter tre aspekter ved lesing. Elevene viser at de kan: finne informasjon forstå og tolke reflektere over og vurdere tekstens form og innhold Lokale mål Resultater over nasjonalt nivå Farsund kommune skoleeier Trinn 8 Sammenlignet geografisk Lesing Farsund kommune skoleeier Trinn 8 Sammenlignet geografisk Delskår Farsund kommune skoleeier Kommunegruppe 11 Vest-Agder fylke Nasjonalt Mestringsnivå 1 10,7 10,1 11,1 9,7 Mestringsnivå 2 20,4 18,7 19,4 17,7 Mestringsnivå 3 42,7 43,7 44,3 41,5 Mestringsnivå 4 14,6 17,7 16,5 19,4 Mestringsnivå 5 11,7 9,8 8,7 11,7 Farsund kommune skoleeier, Grunnskole, Nasjonale prøver ungdomstrinn, Lesing, Offentlig, , Trinn 8, Begge kjønn 32

33 Farsund kommune skoleeier 8. trinn Fordelt på periode Lesing Lesing 8. trinn -2015/16 Lesing 8. trinn /16 Lesing 8. trinn /17 Lesing 8. trinn / Delskår Mestringsnivå 1 13,6 7,8 10,7 Mestringsnivå 2 19,1 23,5 20,4 Mestringsnivå 3 41,8 40,9 42,7 Mestringsnivå 4 16,4 18,3 14,6 Mestringsnivå 5 9,1 9,6 11,7 Farsund kommune skoleeier, Grunnskole, Nasjonale prøver ungdomstrinn, Lesing, Offentlig, Trinn 8, Begge kjønn Farsund kommune skoleeier Sammenlignet med egne skoler Indikator og nøkkeltall Farsund kommune skoleeier - Lesing Farsund ungdomsskole - Lesing Lista ungdomsskole - Lesing Farsund kommune skoleeier, Grunnskole, Nasjonale prøver ungdomstrinn, Offentlig, , Trinn 8, Begge kjønn Farsund kommune skoleeier Trinn 9 Sammenlignet med egne skoler Fordelt på periode Nasjonale prøver ungdomstrinn - lesing Farsund kommune skoleeier - Lesing Farsund ungdomsskole - Lesing Lista ungdomsskole - Lesing Farsund kommune skoleeier, Grunnskole, Nasjonale prøver ungdomstrinn, Lesing, Offentlig, Trinn 9, Begge kjønn Farsund kommune skoleeier Trinn 9 Fordelt på periode Lesing Delskår Mestringsnivå 1 7,0 5,4 8,5 Mestringsnivå 2 15,5 23,4 5,1 Mestringsnivå 3 40,8 26, 41,9 Mestringsnivå 4 23,9 27,9 23,1 Mestringsnivå 5 12,7 17,1 21,4 Indikator og nøkkeltall Farsund kommune skoleeier Kommunegruppe 11 Vest-Agder fylke Nasjonalt Lesing Farsund kommune skoleeier, Grunnskole, Nasjonale prøver ungdomstrinn, Lesing, Offentlig, Trinn 9, 33

34 Skoleeiers egenvurdering På 8. trinn i 2016/2017 skåret elevene 1 poeng under landssnittet men er jevnt med fylket og kommunegruppe 11. Vi kan også lese ut av tallene at elevene presterer omtrent likt med fjorårets kull i forhold til inndelingen i mestringsnivå og gjennomsnittskår. Sammenligner vi skolene ser det ut til at kullet ved Farsund barne- og ungdomsskole skårer noe bedre enn kullet ved Lista ungdomsskole. For 9 trinn er noe jevnere mellom skolene. Dette stemmer bra med fjorårets resultater der forskjellen kun var ett poeng mellom de to skolene. Det er også positivt å se at kullet på 9. trinn ser ut til å ha langt færre elever som skårer innenfor nivå 1 og nivå 2 enn det vi så på fjorårets resultater. Årets elever skårer også likt med nasjonalt gjennomsnitt for 9. trinn. Nivåvurderingen er viktig med tanke på tilpasning. Det er en direkte tilbakemelding til skolene og lærerne, slik at de kan utvikle læringsarbeidet i forhold til den aktuelle elevgruppen. Inne i skoleporten er det verktøy for å analysere resultatene fra de nasjonale prøvene, slik at lærerne også får tilbakemelding konkret på hva de må jobbe mer med. Dette kan for eksempel være elevenes kompetanse i tekstanalyse, uthenting av fakta eller leseforståelse Nasjonale prøver ungdomstrinnet Regning Om regning Nasjonale prøver i regning kartlegger i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for den grunnleggende ferdigheten regning, slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. Dette innebærer at nasjonale prøver i regning ikke er en prøve i matematikk som fag. De nasjonale prøvene i regning dekker tre innholdsområder: tall måling statistikk Prøvene i regning tar utgangspunkt i hvordan elevene anvender regning i faglige og dagligdagse sammen - henger. Dette innebærer at de: forstår og kan reflektere over hvordan de best kan løse en gitt utfordring kan løse problemet ved hjelp av regneoperasjoner kan vurdere om svarene de får er rimelige kan vise effektive strategier for enkel tallregning Lokale mål Resultat over nasjonalt nivå Farsund kommune skoleeier Trinn 8 Sammenlignet geografisk Regning 34

35 Farsund kommune skoleeier Trinn 8 Fordelt på periode Regning Delskår Mestringsnivå 1 16,4 4,3 5,8 Mestringsnivå 2 20,0 23,5 21,2 Mestringsnivå 3 35,5 37,4 43,3 Mestringsnivå 4 20,9 27,8 19,2 Mestringsnivå 5 7,3 7,0 10,6 Farsund kommune skoleeier, Grunnskole, Nasjonale prøver ungdomstrinn, Regning, Offentlig, Trinn 8, Begge kjønn Regning 8. trinn -2015/16 Regning 8. trinn /16 Regning 8. trinn -2016/17 Regning 8. trinn / Farsund kommune skoleeier Trinn 8 Sammenlignet geografisk Regning Delskår Farsund kommune skoleeier Kommunegruppe 11 Vest-Agder fylke Nasjonalt Mestringsnivå 1 5,8 7,7 6,9 7,3 Mestringsnivå 2 21,2 24,8 21,0 22,4 Mestringsnivå 3 43,3 40,8 40,9 39,0 Mestringsnivå 4 19,2 18,6 20,2 20,6 Mestringsnivå 5 10,6 8,1 10,9 10,7 Farsund kommune skoleeier, Grunnskole, Nasjonale prøver ungdomstrinn, Regning, Offentlig, , Trinn 8, Begge kjønn Farsund kommune skoleeier Sammenlignet med egne skoler Nasjonale prøver ungdomstrinn - regning Farsund kommune skoleeier - Lesing Farsund ungdomsskole - Lesing Lista ungdomsskole - Lesing Farsund kommune skoleeier, Grunnskole, Nasjonale prøver ungdomstrinn, Offentlig, , Trinn 8, Begge kjønn Farsund kommune skoleeier Trinn 9 Sammenlignet med egne skoler Fordelt på periode Nasjonale prøver ungdomstrinn - regning Farsund kommune skoleeier - Regning Farsund ungdomsskole - Regning Lista ungdomsskole - Regning Farsund kommune skoleeier, Grunnskole, Nasjonale prøver ungdomstrinn, Offentlig, Trinn 9, Begge kjønn 35

36 Farsund kommune skoleeier Trinn 9 Fordelt på periode Regning Delskår Mestringsnivå 1 6,6 8,1 4,2 Mestringsnivå 2 17,2 18,9 21,0 Mestringsnivå 3 37,1 34,2 31,1 Mestringsnivå 4 20,5 20,7 28,6 Mestringsnivå 5 18,5 18,0 15,1 Farsund kommune skoleeier, Grunnskole, Nasjonale prøver ungdomstrinn, Regning, Offentlig, Trinn 9, Begge kjønn Indikator og nøkkeltall Farsund kommune skoleeier Kommunegruppe 11 Vest-Agder fylke Nasjonalt Lesing Regning Farsund kommune skoleeier, Grunnskole, Nasjonale prøver ungdomstrinn, Alle eierformer og Offentlig, , Trinn 9, Begge kjønn Skoleeiers egenvurdering På nasjonale prøver for 8. trinn 2016/2017 skårer elevene i Farsundskolen jevnt med nasjonalt snitt og Vest- Agder fylke og ett poeng bedre enn snittsummen for elever i andre sammenliknbare kommuner. Dette er likt med fjorårets kull. Det er også her gledelig å se at vi har svært få elever som skårer på laveste nivå selv om vi også her skulle hatt færre elever på nivå 2 også. Ser man på resultatene på 9. trinn, skårer elevene her omtrent likt med fjorårets kull. Her ser vi at elevene ved Farsund ungdomsskole skårer noe bedre enn elevene på Lista, og at de med en sum på 55 poeng ligger 1 poeng over det nasjonale snittet Nasjonale prøver ungdomstrinnet Engelsk Om engelsk Engelsk er ikke en del av de grunnleggende ferdig - hetene som er integrert i kompetansemål i læreplanene i alle fag i LK06. Prøvene tar utgangspunkt i kompe - tansemål i ett fag engelsk. Oppgavene for ungdomstrinnet er knyttet til disse ferdighetene: finne informasjon forstå og reflektere over innholdet i tekster av ulik lengde og forskjellige sjangere beherske et ordforråd som dekker dagligdagse situasjoner Farsund kommune skoleeier Trinn 8 Sammenlignet geografisk Engelsk 36

37 forstå betydningen av ord og uttrykk ut fra sammenhengen de er brukt i forstå bruken av grunnleggende regler og mønstre for grammatikk og setningstyper Diagrammet viser gjennomsnittet av elevenes skalapoeng og usikkerheten knyttet til dette gjennomsnittet. Søylene viser intervallet på skalaen der hovedvekten (60 prosent) av elevene er. Dette er et mål på spredningen i elevenes resultater. På 8. trinn plasseres elevene på 5 mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Lokale mål Resultat over nasjonalt nivå Farsund kommune skoleeier Trinn 8 Sammenlignet geografisk Engelsk Delskår Farsund kommune skoleeier Kommunegruppe 11 Vest-Agder fylke Nasjonalt Mestringsnivå 1 13,7 10,0 10,2 9,0 Mestringsnivå 2 19,6 19,9 18,3 17,7 Mestringsnivå 3 46,1 43,7 44,9 42,8 Mestringsnivå 4 9,8 17,6 17,8 19,8 Mestringsnivå 5 10,8 8,8 8,7 10,6 Farsund kommune skoleeier, Grunnskole, Nasjonale prøver ungdomstrinn, Engelsk, Offentlig, , Trinn 8, Begge kjønn Engelsk 8. trinn -2015/16 Engelsk 8. trinn /16 Lesing 8. trinn /17 Engelsk 8. trinn / Farsund kommune skoleeier Trinn 8 Fordelt på periode Engelsk Delskår Mestringsnivå 1 14,5 3,6 13,7 Mestringsnivå 2 13,6 22,3 19,6 Mestringsnivå 3 44,5 46,4 46,1 Mestringsnivå 4 18,2 14,3 9,8 Mestringsnivå 5 9,1 13,4 10,8 Farsund kommune skoleeier, Grunnskole, Nasjonale prøver ungdomstrinn, Engelsk, Offentlig, Trinn 8, Begge kjønn Farsund kommune skoleeier Sammenlignet med egne skoler Nasjonale prøver ungdomstrinn - Engelsk Farsund kommune skoleeier Farsund ungdomsskole Lista ungdomsskole Farsund kommune skoleeier, Grunnskole, Nasjonale prøver ungdomstrinn, Offentlig, , Trinn 8, Begge kjønn 37

38 Skoleeiers egenvurdering På den nasjonale prøven i engelsk for 8. trinn i 2016/2017 skårer elevene lavere enn landssnittet og også vesentlig lavere enn kullet fra 15/16. Her ser vi at alt for mange av elevene lander på de to lavest mestringsnivåene og det må her arbeides godt for å hjelpe elevene opp på et høyere nivå. Sammenligner vi skolene ser det ut til at kullet ved Farsund barne- og ungdomsskole skårer noe bedre enn kullet ved Lista ungdomsskole Karakterer - matematikk, norsk og engelsk Standpunktkarakterer og karakterer fra eksamen i grunnskolen og i videregående opplæring utgjør sluttvurderingen. Denne vurderingen gir informasjon om kompetansen eleven har oppnådd i faget. Vurderingen skal ta utgangspunkt i målene i læreplanverket. Graderingen beskriver at karakteren: 1. uttrykker at eleven har svært lav kompetanse i faget 2. uttrykker at eleven har lav kompetanse i faget 3. uttrykker at eleven har nokså god kompetanse i faget 4. uttrykker at eleven har god kompetanse i faget 5. uttrykker at eleven har meget god kompetanse i faget 6. uttrykker at eleven har svært god kompetanse i faget Karakterskalaen er 1-6. Beste karakter er 6. Karakterene vises som gjennomsnitt. Lokale mål Resultat over nasjonalt nivå Farsund kommune skoleeier Trinn 8 Sammenlignet geografisk 38

39 Skoleeiers egenvurdering Samlet sett oppnådde elevene i Farsundskolen resultater noe under nasjonalt snitt både skoleåret 2015/2016 og skoleåret 2016/2017. Ser vi på eksamensresultatene for 2015/2016 er det eksamenene i norsk og matematikk som er de beste resultatene målt opp mot nasjonale resultater. Skoleåret 2016/2017 er det derimot eksamen i engelsk hvor elevene våre skårer best. Skolene har for øvrig relativt like resultat skoleåret 2016/2017, bortsett fra i norsk skriftlig eksamen der elevgruppa ved Lista ungdomsskole skårer vesentlig dårligere enn elevgruppa ved Farsund ungdomsskole. Elevgruppa ved Lista ungdomsskole har på den annen side en noe bedre snittkarakter på engelsk skriftlig standpunkt. Farsund kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig eierform Indikator og nøkkeltall Far. kom. skoleeier Komm.gruppe 11 Vest-Agder fylke Nasjonalt Norsk hovedmål skriftlig eksamen 3,4 3,4 3,4 3,5 Norsk hovedmål standpunkt 3,2 3,8 3,8 3,8 Matematikk skriftlig eksamen 3,2 3,3 3,4 3,3 Matematikk standpunkt 3,4 3,5 3,6 3,5 Engelsk skriftlig eksamen 3,2 3,4 3,4 3,6 Engelsk skriftlig standpunkt 3,5 3,9 3,9 3,9 Farsund kommune skoleeier, Grunnskole, Karakterer - matematikk, norsk og engelsk, Offentlig, , Trinn 10, Begge kjønn Farsund kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig eierform Indikator og nøkkeltall Far. kom. skoleeier Komm.gruppe 11 Vest-Agder fylke Nasjonalt Norsk hovedmål skriftlig eksamen 2,9 3,3 3,4 3,4 Norsk hovedmål standpunkt 3,6 3,8 3,8 3,8 Matematikk skriftlig eksamen 3,2 3,3 3,3 3,4 Matematikk standpunkt 3,3 3,5 3,6 3,6 Engelsk skriftlig eksamen 3,7 3,7 3,7 3,8 Engelsk skriftlig standpunkt 3,7 3,8 3,9 3,9 Farsund kommune skoleeier, Grunnskole, Karakterer - matematikk, norsk og engelsk, Offentlig, , Trinn 10, Begge kjønn Farsund kommune skoleeier Sammenlignet med egne skoler Fordelt på periode Indikator og nøkkeltall FUS - Norsk hovedmål skriftlig eksamen 3,7 3,4 3,5 3,6 3,4 Lista u. - Norsk hovedmål skriftlig eksamen 3,0 3,3 2,5 3,3 2,7 FUS - Norsk hovedmål standpunkt 3,9 3,7 3,7 3,6 3,7 Lista u - Norsk hovedmål standpunkt 3,2 3,6 3,1 3,0 3,5 FUS - Matematikk skriftlig eksamen 3,4 3,0 3,1 3,4 3,1 Lista u. - Matematikk skriftlig eksamen 2,2 2,8 2,4 3,1 3,2 FUS - Matematikk standpunkt 3,8 3,7 3,5 3,5 3,3 Lista u. Matematikk standpunkt 3,2 3,5 3,3 3,3 3,4 FUS - Engelsk skriftlig eksamen 3,8 3,8 3,6 3,5 3,7 Lista u. - Engelsk skriftlig eksamen 3,4 3,4 3,2 3,0 3,8 FUS - Engelsk skriftlig standpunkt 4,1 3,9 3,7 4,0 3,6 Lista u. - Engelsk skriftlig standpunkt 3,2 3,5 3,1 3,1 3,8 Farsund kommune skoleeier, Grunnskole, Karakterer - matematikk, norsk og engelsk, Offentlig, Trinn 10, Begge kjønn 39

40 Grunnskolepoeng Grunnskolepoeng er et mål for det samlede læringsutbyttet for elever som sluttvurderes med karakterer. Karakterene brukes som kriterium for opptak til videre - gående skole. Grunnskolepoeng er beregnet som summen av elevenes avsluttende karakterer, delt på antall karakterer og ganget med 10. Hvis det mangler karakterer i mer enn halvparten av fagene, skal det ikke regnes ut poeng for eleven. Grunnskolepoeng presenteres som karaktergjennomsnitt med én desimal. Lokale mål Resultater over nasjonalt nivå Skoleeiers egenvurdering I forhold til grunnskolepoeng skåret elevene på 10. trinn i 2014/2015 samlet 3,6 poeng lavere enn nasjonalt snitt. Vi ser her en bedring for skoleåret 2015/2016 der forskjellen krymper inn til 2,7 poeng. For 2016/2017 fortsetter denne trenden og forskjellen mellom Farsund kommune og nasjonalt snitt er nå på 2,5 poeng. I 2015/2016 var det også store forskjeller mellom de to skolene, der kullet ved Farsund ungdomsskole hadde 5,4 poeng bedre gjennomsnittsskår sammenlignet med Lista ungdomsskole. Denne forskjellen var adskillig mindre i 2016/2017 da forskjellen var på 1,6 poeng. Vi vet at resultatene varierer fra årskull til årskull, men målet vi har satt oss står fortsatt fast, der vi gjennom god klasseledelse, tidlig innsats og god tilpasning av undervisninga skal komme opp på nasjonalt nivå og over dette. Farsund kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode 40

41 Farsund kommune skoleeier Sammenlignet med egne skoler Fordelt på periode Offentlig eierform Grunnskolepoeng, gjennomsnitt Farsund kommune skoleeier 37,1 39,0 37,1 38,4 38,9 Farsund ungdomsskole 41,3 39,7 40,0 41,5 39,8 Lista ungdomsskole 34,4 38,2 35,4 36,1 38,3 Farsund kommune skoleeier, Grunnskole, Grunnskolepoeng, Offentlig, Trinn 10, Begge kjønn Farsund kommune skoleeier Sammenlignet med egne skoler Fordelt på kjønn Grunnskolepoeng skoleåret 15/16 Begge kjønn Gutter Jenter Farsund kommune skoleeier - Grunnskolepoeng, gjennomsnitt 38,4 36,0 40,9 Farsund ungdomsskole - Grunnskolepoeng, gjennomsnitt 41,5 39,8 43,3 Lista ungdomsskole - Grunnskolepoeng, gjennomsnitt 36,1 33,1 39,3 Farsund kommune skoleeier Sammenlignet med egne skoler Fordelt på kjønn Indikator og nøkkeltall skoleåret 16/17 Begge kjønn Gutter Jenter Farsund kommune skoleeier - Grunnskolepoeng, gjennomsnitt 38,9 37,5 40,6 Farsund ungdomsskole - Grunnskolepoeng, gjennomsnitt 39,8 38,2 41,4 Lista ungdomsskole - Grunnskolepoeng, gjennomsnitt 38,3 37,2 40,0 41

42 2.4 Gjennomføring Alle elever og lærlinger som er i stand til det, skal gjennomføre videregående opplæring. Kompetansebeviset skal sikre dem videre studier eller deltakelse i arbeidslivet. Utdanningsdirektoratet anbefaler skoleeiere å ta med denne indikatoren: Overgang fra GS til VGO Overgangen fra grunnskole til VGO Prosentdelen av elevkullet som er registrert i videre - gående opplæring høsten etter uteksaminering fra grunnskolen. Lokale mål Resultater over nasjonalt nivå Farsund kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig eierform Elever (16 år) som er registrert i videregående opplæring samme år som avsluttet grunnskole Farsund kommune skoleeier 98,0 98,5 98,0 98,5 98,7 Kommunegruppe 11 98,1 98,1 98,3 98,7 98,6 Vest-Agder fylke 98,9 98,5 * * * Kristiansand 98,4 98,5 97,7 98,5 98,1 Nasjonalt 97,8 97,9 98,0 98,1 98,1 Farsund kommune skoleeier, Grunnskole, Overgangen fra grunnskole til VGO, Offentlig, Alle trinn, Begge kjønn 2009-kull 2010-kull 2011-kull 2012-kull 2013-kull Bestått vg3 72 pst 73 pst 79 pst ( ) ( ) Start Vg Andre bestått VGO Tabellen tar utgangspunkt i 2009-kullet, hvor kommunen fikk 72 pst fullført og bestått vgo i løpet av fem år per Gjennomføring i vgo måles fem år etter påbegynt vgo. Årskullet 2011 måles Gjennomføring fordeling Totalt Gutter Jenter Stud.forb Yrkesfag Fullført og bestått (80pst) 58 (78pst) 56 (89pst) 57 (71pst) Fullført med grunnkompetanse* 1 1 Fortsatt i vgo Fulllført ikke bestått Sluttet Antall *Grunnkompetanse vil si alternativ opplæringsplan. Vi har ikke toll oppdelt på studieretning. Elvene viser da som slutet Skoleeiers egenvurdering Gjennomføring i vgo måles fem år etter påbegynt vgo. Årskullet 2010 måles I forhold til overgang fra grunnskole direkte til videregående opplæring skårer Farsund kommune høyt. Det vil si at de fleste elevene som går ut av ungdomsskolen, begynner i videregående opplæring umiddelbart etter gjennomført ungdomsskole. I forhold til gjennomføring av videregående opplæring etter 5 år, har vi ikke tilgang til tallene fra Vest-Agder fylkes øvrige kommuner, men tilbakemeldingene fra fylket er at elevene fra Farsund kommune har høy gjennomføringsgrad. Det er også gledelig å se at dette tallet har økt med hele 6 prosent fra kullet som begynte i 2010 til kullet som begynte i I forhold til gjennomføring ser det ut til at guttene har en bedre «utholdenhet» hos oss der 7 gutter mot 10 jenter har sluttet. Det er også bekymringsfullt at så mange som 14 elever innenfor yrkesfag har valgt å slutte. Desto mer gledelig er det å se at studieforberedende har en gjennomføringsprosent på

43 2.5 Spesialundervisning Figuren viser data fra 2016/17 og inneholder to forholdstall: Elever med vedtak om spesialundervisning i prosent av totalt antall elever, og lærertimer til spesialundervisning i prosent av totalt antall lærertimer til undervisning. Av tabellen kan man lese at Farsund kommune ikke skiller seg nevneverdig ut i forhold til sammenliknbare kommuner. Det må også tas med at tallet 8,8 % elever med spesialundervisning for 2014 nå er redusert til 7,3% samlet for kommunen i Elever med sakkyndig utredning fra PPT mottar spesialundervisning. Farsund kommune ligger nå litt under nasjonalt snitt (7,7 %) med 7,3% av elevene som mottar spesialundervisning. Dette er fortsatt noe høyt i regionsammenheng, og man arbeider sammen med ListerPPT i prosjektet «Det aller beste» for å i enda større grad klare tilpasse undervisningen til den enkelte elev innenfor det ordinære opplæringstilbudet. Tendensen de siste fire år er lovende i så måte med en reduksjon i antall barn med spesialundervisning på 2,2 %. Farsund følger for øvrig den nasjonale trenden med at hovedparten av elevene som mottar spesialundervisning er gutter. Prosentandel elever Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning utvikling ( KOSTRA/SSB) 12,0 % 10,0 % 8,0 % 6,0 % 4,0 % 2,0 % 0,0 % Farsund Flekke ord Kvinesdal Lyngdal Sirdal ,5 % 8,6 % 6,6 % 10,7 % 5,3 % ,8 % 4,7 % 5,5 % 11,0 % 4,8 % ,1 % 4,1 % 5,5 % 8,8 % 6,6 % ,3 % 4,5 % 6,1 % 4,6 % 5,3 % 43

44 Prosentandel av elever ved skolen Prosentandel elever med spesialundervisning - fordelt etter skole 15,00 10,00 5,00 0,00 Borhaug skole Farsund barneskole Vanse skole Farsund ungdomsskol e Lista ungdomsskol e Kommunale skoler - samlet Serie1 6,09 4,33 8,18 11,64 9,68 7,34 Andel elever ved skolene i Farsund som mottar spesialundervisning (% av elevtall) Av figuren videre ser vi at det varierer fra skole til skole hvor stor andel av elevene som får spesialundervisning. Lista ungdomsskole har fått redusert andelen spesialundervisning ned til 9,68% av elevene. Dette er fortsatt høyt, men samtidig en stor reduksjon dette tallet var 14,7 for 5 år siden. Farsund ungdomsskole er nå skolen i Farsund med høyest andel spesialundervisning, noe man må jobbe med å få redusert. Tallet ved Vanse skole er også høyt, men dette kan i noen grad forklares med flere barn med særskilt behov for tilrettelegging. For de to andre skolene, Farsund barneskole og ved Borhaug skole, er tallene godt under nasjonalt snitt. De fleste elevene i grunnskolen i Farsund mottar fortsatt spesialundervisning i klassen sammen med de andre elevene eller i mindre grupper. Et fåtall elever har behov for spesialundervisningen alene sammen med en voksen. Skoleeiers egenvurdering Farsund kommune er nå under landsgjennomsnittet i antall elever som mottar spesialundervisning. Variasjonen mellom skolene er stor. Gjennom det interkommunale samarbeidet og sammen med PPT Lister vil kommunen forsøke å styrke den vanlige undervisningen, gi god og tidlig innsats og se på alternative undervisningsformer. Det arbeidet skjer gjennom prosjektet «Det aller beste». Det er også viktig å analysere hvordan spesialundervisningen virker på læringen, når Organisering av spesialundervisning Prosentdel av elever med spesialundervisning i de ulike inndelingene. I klassen I gruppe hovedsakelig - 2 l 5 elever År 2015 År 2016 Ene mer vi ser vi har en økning i antall elever som tildeles timer til spesialundervisning gjennom hele skoleløpet. For å forebygge behov for spesialundervisning brukes det nå mye ressurser rettet mot tidlig innsats gjennom styrking på de laveste trinnene. Dermed vil det fortsatt være elever på høyere trinn som ikke har fått en like stor andel av disse tiltakene. Det vil derfor ta en tid før vi får se den fulle effekten av satsingen med tidlig innsats i et godt læringsmiljø. Farsund Voksenopplæring har to avdelinger. Spesialavdeling og Norskavdeling 44

45 2.6 Voksenopplæring På Spesialavdelingen har vi i Farsund hovedsakelig elever med lang spesialpedagogisk portefølje. De som ikke har det, er elever med bakgrunn i ervervet sykdom eller skade. Bakgrunnen for denne undervisningen, er en sakkyndig vurdering gjort av Lister PPT. Ut fra denne gir skolen vedtak om undervisning, og planlegger vår undervisning. Det er et tett samarbeid med PPT, og det er funnet gode måter å løse en skreddersydd IOP til elevene. Tilpasset undervisning er for denne gruppen meget viktig. For å få til dette, har vi hvert år en elevsamtale der elevens ønsker og behov gjennomgås. Gjennom året kommer det innspill gjennom ansvarsgrupper, som de fleste elevene har. Til sammen gir dette et godt grunnlag å bygge undervisningen på. Det er et gjennomgående trekk at det er høy grad av trivsel. Skolen har elever som av ulike grunner ikke har fått fullført sin grunnskole. Det er i dag 24 elever ved avdelingen, men her går elevtallet opp og ned. Ved Norskavdelingen er det nå rundt 100 elever inklusive et kveldskurs. Det var forrige skoleår betydelig flere elever. Nedleggelse av TOKLA mottak for enslige mindreårige og Husebyparken mottak gjør store endringer. I tillegg vil det nå bosettes færre flyktninger framover. Vi har to klasser med grunnskoleundervisning for voksne. Undervisningen går over to år, så en klasse skal ta grunnskoleeksamen våren 2018 og en annen klasse våren Dette er en avdeling med en sammensatt elevgruppe. Vi har asylsøkere, flyktninger med og uten bosetting i kommunen, familiegjenforente og arbeidsinnvandrere. Her vil gruppen endre seg noe fremover. For å vite mest mulig om elevene, har skolen en grundig kartlegging av bakgrunn og skolegang ved begynnelsen av hvert nybegynnerkurs. Det er jevnlig bruk av tester gjennom året, for å kunne tilby elevene ulik progresjon. Også på denne avdelingen har vi elevsamtaler. Dette gjøres for å kartlegge trivsel, faglig utvikling og planer videre. Vi tilbyr norskopplæring fra nivå A1 til B2. Det er generelt meget høy trivsel på avdelingen. Skolen gjennomfører digitale norskprøver for alle elever. Dette har gått bra både resultatmessig og praktisk. De nye muntlige prøvene er gjennomført med eksterne sensorer. Norskprøvene i sin nye form er å anse som avsluttende prøver. Vi tilbyr også prøver i samfunnskunnskap og Statsborgerprøven. Skolen har gode og praktiske lokaler på Ore skole. Vi har et veldig nært og godt samarbeid med NAV rundt våre bosatte flyktninger. Dette gjøres både innenfor det faglige og mer menneskelige og praktiske området. Her har vi også samlinger for involverte ansatte på tvers av enhetene. 45

46 2.7. Driftsutgifter I det følgende kapittelet er det forsøkt å få frem ressurssituasjonen i Farsundskolen. Budsjett 2016 for skolene ENHET BUDSJETT 2016 Oppvekst felles Borhaug skole Vanse skole Lista Ungdomsskole FBUS Voksenopplæringen SUM *Oppvekst felles inneholder noen fellesfunksjoner som blant annet skyss og gjesteelever. Skoleeiers egenvurdering Driftsutgiftene pr elev i Farsundskolen ligger omtrent jevnt med snittet for fylket, og man kommer godt ut sammenliknet med tilvarende kommuner og i nasjonal målestokk. Tabellen fra KOSTRA viser Netto driftsutgifter 2013 i prosent av kommunens totale driftsutgifter. Tallet på 25.3% viser at grunnskolesektoren i Farsund er prioritert omtrent på eller litt over gjennomsnitt sammenlignet med øvrige kommuner i fylket. I tabellen nedenfor kan man lese mer inngående om ressursbruk knyttet til grunnskolen, der det sammenlignes med kommuner i kommunegruppe 8, med Vest-Agder fylke og det nasjonale gjennomsnittet. Farsund kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Alle Begge kjønn Periode 2016 Grunnskole Indikator og nøkkeltall Farsund kommune Kommune- Vest-Agder Nasjonalt skoleeier gruppe 11 fylke Driftsutgifter per elev Lønnsutgifter per elev Prosentandel lønnsutgifter av totale utgifter 82,2 84,6 80,9 81,9 Driftsutgifter til inventar og utstyr per elev Driftsutgifter til undervisningsmateriell per elev Farsund kommune skoleeier, Grunnskole, Økonomi, Indikatoren viser kommunens netto driftsutgifter til grunnskolesektoren (Kostrafunksjonene 202 "Grunnskole", 215 "Skolefritidsordning", 222 "Skolelokaler" og 223 "Skoleskyss" i prosent av totale netto driftsutgifter. Den sier dermed noe om prioriteringen av denne sektoren (bruken av ubundne midler) i forhold til andre sektorer. 46

47 Andre interessante tall Farsund kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Alle Begge kjønn Grunnskole Indikator og nøkkeltall Driftsutgifter per elev Farsund kommune skoleeier Kommunegruppe Vest-Agder fylke Nasjonalt Lønnsutgifter per elev Farsund kommune skoleeier Kommunegruppe Vest-Agder fylke Nasjonalt Prosentandel lønnsutgifter av totale utgifter Farsund kommune skoleeier 80,4 82,0 82,7 80,2 82,2 Kommunegruppe 11 81,4 82,0 82,7 83,3 84,6 Vest-Agder fylke 78,5 78,6 79,2 80,0 80,9 Nasjonalt 80,0 80,3 81,1 81,2 81,9 Driftsutgifter til inventar og utstyr per elev Farsund kommune skoleeier Kommunegruppe Vest-Agder fylke Nasjonalt Driftsutgifter til undervisningsmateriell per elev Farsund kommune skoleeier Kommunegruppe Vest-Agder Nasjonalt Farsund kommune skoleeier, Grunnskole, Økonomi,

48 3 System for oppfølging (internkontroll) Kommunen skal ha et forsvarlig system for vurdering av om kravene i opplæringsloven og forskriftene til loven blir oppfylte. Kommunen skal ha et forsvarlig system for å følge opp resultatene fra disse vurderingene og nasjonale kvalitetsvurderinger som departementet gjennomfører med hjemmel i 14-1 fjerde ledd. Som en del av oppfølgingsansvaret skal det utarbeides en årlig rapport om tilstanden i grunnskoleopplæringa og den videregående opplæringa, knyttet til læringsresultat, frafall og læringsmiljø. Den årlige rapporten skal drøftes av skoleeier dvs. kommunestyret. De 4 grunnskolene (5 grunnskoler fra ) i Farsund er knyttet sammen gjennom området Oppvekst felles under kommunalsjef Tore K. Haus. Det er faste månedlige skoleledermøter. Kommunalsjefen har også månedlige møter med Utdanningsforbundet. Kommunalt Foreldreutvalg (KFU) har også månedlige møter med kommunalsjefen. Styringsdialog er et viktig og godt redskap i dialogen mellom skole- og kommunenivå. Styringsdialog skjer hver høst med skolene. Da møtes kommunenivået og skolens ledelse, plasstillitsvalgte og verneombud til en samtale om rådmannens styringssignaler til sektoren. Kommunalsjefen har medarbeidersamtale med rektorene årlig (1.Kvartal). Hver rektor har også en lederavtale. Fylkesmannen fører tilsyn med Farsund som skoleeier. Det er de siste årene gjennomført tilsyn på følgende områder: Opplæringslovens 9a og 13. Voksenopplæringen Elevenes læringsutbytte Arbeidstilsynet har hatt tilsyn på inneklima ved Vanse og Borhaug skole. 48

49 Farsund kommune satser for tiden på skoleutvikling på følgende felter: Lederopplæring og skoleutvikling Inkluderende læringsmiljø Ny oppvekstplan utarbeides «Det aller beste» - Bedre tilpasset undervisning BTI Bedre Tverrfaglig Innsats Lokal realfagsatsing Pedagogisk senter i Lister-regionen er en ressurs i arbeidet med kompetanseheving i skolene og barnehagene. Barnehagene ble innlemmet i LPS fra høsten Det er laget en felles plan for kompetansebehov i Listerregionen. I tillegg til denne satsingen har hver skole side satsinger som de gjennom fører ved siden av det kommunale programmet. Det er ønskelig at vi kommer frem til områder som vi skal være like på. Slike standardområder skal ha en kvalitet som vi skal finne på alle skoler. Det er stor forskjell på skolene, men vi må motvirke at forskjellene er like store eller større innad på hver skole. Derfor må vi lage systemer som sikrer en gjennomgående god kvalitet, samtidig med at dette følges opp og sees til fra kommunens side. Alle grunnskolene i Farsund har nå gjennomført ekstern skolevurdering. Her brukes «eksterne skoleevaluerere» fra andre kommuner. Etter et valgt tema finner de kvaliteter ved skolenes arbeid, men også punkter til forbedring. Dette er en nyttig tilbakemelding både til skole og kommunenivå. Pedagogisk rapport er et viktig samarbeidsdokument mellom skolene og hjemmene. Elevsamtalen og Utviklingssamtalen skal munne ut i fastere målsettinger som kan gi elevene bedre utvikling mot fastsatte mål. Det er også viktig at motivasjon og mestring er til stede for en bedre individuell læring. Gjennom BTI satsingen (Bedre Tverrfaglig Innsats) har skolene og barnehagene etablert Pedagogisk Team og Tverrfaglige tam. Her drøftes elevers utvikling, slik at riktige ressurspersoner kan kobles på som en tidligst mulig innsats. Arbeidet med Plan for oppvekst i Farsund går inn i sluttfasen. Her vil vi beskrive kvaliteter ved barnehage- og skolesystemet. Det blir også viktig å lage et solid system for oppfølging. Prosjektet «Det aller beste» er nevnt. Dette er tiltak for å høyne kvaliteten på den ordinære undervisningen, slik at bedre tilpasning skal motvirke behovet for spesialundervisning. 5+*154)-12433(25 /&'/,$.%0#.! "0 6-,065+/01522*16!.)#4"3(4&$%'3 6-,065+/01522*16!.)#4"3(4&$%'3 6-,065+/01522*16!.)#4"3(4&$%'3 Y[V[=YKS <pkj s/(52 1HT\0OTUZ.OIZT\HI Q>HPZT\J\:OTQ&U@ 49

50 4 Konklusjon Resultatene ved skolene variere mye. Det er gode prestasjoner, - men også mange elever som ikke gjør det godt i grunnskolen. Det er i år satt fokus på forskjellene mellom skolene. Den 18. september var det resultatgjennomgang av forskere fra Universitetet i Agder. Her deltok alle lærere, skoleledere og politikere. Det er viktig å bruke resultatene for å tilpasse undervisningen til hver elev. God undervisning der elevene blir sett og der trivsel og trygghet er de beste forutsetningene for den enkeltes læring. I Farsundskolen satser vi på et godt læringsmiljø. Dette innebærer at elevene skal få tilpassede utfordringer som motiverer og gir gode muligheter for vekst. Det er tett samarbeid mellom lærer og elev. Samarbeidet med hjemmet er viktig og kan styrkes. Gjennom endringene i Opplæringsloven ( 9A) har elevenes læringsmiljø fått større oppmerksomhet. Ut fra Barnekonvensjonen skal elevenes opplevelse være utgangspunktet for tiltak og utvikling. Barnets stemme skal i større grad prege skolen. Læringsresultatene i skolen blir i år gjennom Nasjonale prøver på 5. trinn, fremstilt som omtrent på nasjonalt gjennomsnitt i lesing, regning og engelsk. For Farsundskolen under ett er dette bra, men går vi ned på den enkelte skole ser vi at det er til dels store forskjeller mellom skolene og stor variasjon fra år til år. Satsingen på småskoletrinnet gjennom tidlig innsats-midler forventes å gi resultater, men det er viktig at man både på den enkelte skole og på tvers av skolene finner områder for å styrke opplæringen. Gledelig er det også at man har færre elever som befinner seg på mestringsnivå 1 i regning og lesing enn det man finner på nasjonalt snitt. For ungdomstrinnet leverer 8. trinn et resultat litt under nasjonalt nivå, mens elevene på 9. trinn skårer på nasjonalt snitt. For 9. trinn har det her vært en liten framgang sammenlignet med nasjonalt snitt om man ser på resultatene denne gruppa fikk ved fjorårets prøve i 8 kl. Utfordringen her er på få flere elever opp på et høyere mestringsnivå. For 8. trinn er det for mange elever som ligger på mestringsnivå 1 og 2 noe som vil 50

51 si at elevene må bruke mye krefter på å tilegne seg lærestoff. Lesing som grunnleggende ferdighet må derfor gis mye fokus på de lavere trinnene for å motvirke dette. I regning skårer elevene i Farsundskolen noe bedre sammenlignet med lesing og presterer på nasjonalt snitt. Tendensen i forhold til 9. trinn er derimot motsatt innenfor regning der 8. trinn presterer bedre enn 9. trinn sammenlignet med nasjonalt nivå. Vi gleder oss likevel over at de to siste årskullene har prestert på nasjonalt snitt og at man har få elever på mestringsnivå 1. Det er i engelsk elevene på 8. trinn skårer dårligst i 2016/17. Snittet av elevene i Farsundskolen skårer 2 poeng under nasjonalt snitt. Her er det en markert økning av elevmassen som ligger enten på mestringsnivå 1 eller nivå 2. Det blir framover viktig at skolene tar tak i dette og arbeider for å styrke kompetansen til disse elevene. Karakterene fra avgangsklassen er under nasjonalt snitt, selv om det er en bedring sammenlignet med fjoråret. Vi ser også at det er mye jevnere resultatmessig mellom Farsund ungdomsskole og Lista ungdomsskole og da spesielt i fagene norsk, matematikk og engelsk. Unntaket her er norsk skriftlig eksamen der det skiller 7 poeng mellom skolene. Jentene skårer også skoleåret 16/17 betydelig høyere enn guttene på grunnskolepoeng. Avstanden er likevel mindre enn den var skoleåret 15/16. Vi vet at årskullene varierer, men det er alvorlig at vi ikke klarer å bedre resultatene gjennom ungdomstrinnet, når vi har målepunkter hvert år. Tidlig innsats gjennom god tilpasning og veiledning for å bedre elevenes ferdigheter, vil her være sentralt. Det samme gjelder god kontakt og samarbeid med hjemmet for i fellesskap å motivere elevene til fortsatt læring. Pedagogisk rapport er et viktig verktøy i samarbeidet med hjemmene om elevene. Her settes det opp forventninger og mål, gjøres avtaler om hvordan man sammen skal jobbe for å få ønsket utvikling, og beskrivelse av miljøet rundt læringssituasjonene. Dette er en av nøklene til å se hver enkelt elev, engasjere hjemmet og beholde mål, motivasjon og mestring gjennom hele grunnopplæringen. Bedre Tverrfaglig Innsats er et samarbeidsprosjekt der barnehager, skoler og helsestasjon får handlingsveiledere som skal gjøre systemet bedre til å kartlegge rundt bekymringsfull adferd. Det er etablert pedagogiske team og tverrfaglige team som skal styrke de ansattes handlinger rundt hvert barn. Hjemmet skal tidlig inn, og i samarbeidet delta aktivt for å bedre læringssituasjonen. Vurdering for læring (VFL) er en felles langsiktig satsing for alle kommunene i Lister. Prosjektet er en del av en nasjonal satsing som hadde oppstart i januar Pedagogisk senter har tilrettelagt for felles skolering med vekt på ledelse av implementeringsprosesser og «nye» lærings- og vurderingsformer.. Tilbakemeldingen elevene får på eget arbeid og innsats virker fremover, slik at de når nye mål, opplever mestring og beholder motivasjonen for nye utfordringer. Skolestrukturen i Farsund kan betegnes som effektiv. Vi ligger høyt på antall elever ved hver skole. Når vi har store enheter, vil vi også kunne tilpasse klassestørrelsen i større grad. Dette kan føre til store klasser som gir effektiv ressursutnyttelse. Det er likevel viktig at vi hele tiden har tilpasset opplæring som en forutsetning for god undervisning. Prosjektet «Det aller beste» søker å utvikle den ordinære undervisningen, slik at færre elever får spesialundervisning utenfor klassens ramme. Læringsmiljøet er av stor betydning for elevenes utvikling. Elevene trives godt med lærerne. De oppfatter at det stilles krav til dem og at de får god faglig veiledning. De ønsker seg større påvirkningsmuligheter. Dette er et spørsmål vi må ta på alvor. Vi vil fremover satse på utvikle elevenes læringsmiljø slik at tilpasning og gode læringsøyeblikk når alle. Forskerne fra UiA peker på betydningen av å ha høye forventninger til elevene. Foresatte, skolen og nærmiljø må være tydelige overfor elevene. Det må også skapes en lokal identitet til satsingsprosjekter, gjerne lokale, -i Farsundsskolen eller ved den enkelte skole. Vi har de siste årene gått fra høye tall på mobbing, til nå å få tilbakemeldinger om at vi er på gjennomsnittet. Med tanke på elevenes læringsmiljø, må vi fortsatt satse på trygghet og utfordringer, men hele tiden ha en 0- tolenase mot mobbing. Dette er like mye en samfunnsutfordring som en ren skoleutfordring. Skolen vil uansett være en læringsarena der elevene får tilbakemelding og grensesetting i forhold til sin atferd. Resultatene i Farsundskolen skal bedres. Vi har stor ulikhet mellom de to ungdomsskolene. Årskullene varierer stort. Jenter presterer jevnt over bedre enn guttene. Flere elever må komme opp på et høyere mestringsnivå. For å sikre god gjennomføring i videregående opplæring må vi starte innsatsen tidlig. Allerede i barnehagene blir det viktig å jobbe med trygghet og læring. Tidlig innsats må prege arbeidet i skolene. Vi har laget en struktur med Pedagogiske team, som gjør at tidligst mulig skal avdekke utfordringer hos enkeltelever. Lesing er en viktig grunnleggende ferdighet. Resultatene på årets leseprøver varierer. Det blir viktig heve elevenes lesekompetanse, slik at de kan gå ut av skolen med forutsetninger til fortsatt utdanning. Lesing er som grunnleggende ferdighet en forutsetning for så mye i alle fag. 51

52 En egen økonomimodell fordeler resursene til skolene i Farsund FARSUND KOMMUNE Snartrykk AS, Farsund 10/2017