Høgskolen i Telemark. Fakultet for helse- og sosialfag rapport om studiekvalitet og kvalitetsarbeid. Studieåret 2010/2011

Transkript

1 Fakultet for helse- og sosialfag rapport om studiekvalitet og kvalitetsarbeid Studieåret 2010/2011

2 I RAPPORT OM STUDIEKVALITET FOR STUDIEÅRET Inntakskvalitet Søkertall Antall registrerte studenter Inntakstall Fakultetets spesielle utfordringer og forbedringstiltak knyttet til inntakskvalitet Programkvalitet Studentenes evaluering av undervisning Intern evaluering av studieprogram Eksterne evalueringer (NOKUT) Studie- fagplanarbeid Internasjonalt og nasjonalt samarbeid Kompetanseutvikling Fakultetets spesielle utfordringer og forbedringstiltak knyttet til programkvalitet Undervisningskvalitet FoU arbeider av betydning for studieprogram og undervisning Fakultetets spesielle utfordringer og forbedringstiltak knyttet til undervisningskvalitet Resultatkvalitet Karakterfordeling og strykprosent Ferdige kandidater og gjennomføringsgrad Studiepoengproduksjon Sensurgjennomføring/bruk av ekstern sensor Klage på sensur Fusk Arbeidslivets vurdering av kandidatenes kompetanse Fakultetets spesielle utfordringer og forbedringstiltak knyttet til resultatkvalitet II. VURDERING AV DET TOTALE KVALITETSARBEIDET VED FAKULTETET Bruken av kvalitetssikringssystemet Kvalitetsforbedringsarbeid innen fakultetet og samarbeid mellom fakultetene Fakultetets spesielle utfordringer og behov for forbedringstiltak knyttet til kvalitetsarbeidet

3 I RAPPORT OM STUDIEKVALITET FOR STUDIEÅRET 1. Inntakskvalitet 1.1 Søkertall Årstall Søkere HS antall søkere til HiT i SO HSs andel av søkerne (%) 27,7 25,8 30,1 24,4 27,9 Tabell 1. Registrerte 1.prioritetssøkere i Samordna opptak (SO) Kommentar: Tross økning i antall søkere til HS er det en grunn til bekymring knyttet til antall 1.prioritetssøkere sykepleie, særlig deltid. Dette fordi antall søkere var redusert, samtidig som antall studieplasser økte. Fakultetet har ingen ytterligere kommentar til tallene, annet enn at tallverdien og prosentverdien har økt siden 2010, men at tall og prosent følger trenden fra foregående år. 1.2 Antall registrerte studenter IHEL ISOS Uspesifisert enhet fakultetet Tabell 2. Registrerte studenter, egenfinansierte per 1. oktober.. Kommentar: Det økende tallet kan skyldes økt krav til inntak av studenter (nye studieplasser) for fakultetet. IHEL ,8 457,3 ISOS ,3 366 Uspesifisert enhet ,5 797,5 - - fakultetet ,5 797, ,3 Tabell 3. Antall heltidsekvivalenter, egenfinansierte per 1. oktober.. Kommentar: Ingen 1.3 Inntakstall Karakter poeng Poeng totalt Karakter poeng Poeng totalt Karakter poeng Poeng totalt IHEL ,4 47,6 36,0 47,5 ISOS ,1 47,4 36,1 46,4 3

4 Uspesifisert enhet 36,8 44, fakultetet 36,8 44,1 36,3 47,5 36,0 47,0 Tabell 4. Karaktersnitt for 1. prioritetssøkere (SO). Kommentar: Tabellen understøtter tidligere rapport nedadgående trend om inntakskvalitet. 1.4 Fakultetets spesielle utfordringer og forbedringstiltak knyttet til inntakskvalitet Sektoren generelt bør utvikle rekrutteringstiltak for helse- og sosialfagene rettet mot spesielle grupper og generelt (jamfør lærer kampanjen) Fakultetet og HiT bør arbeide med rekrutteringstiltak lokalt, og innen dette området gjøres en del allerede som bør forsette og videreutvikles Det er positiv endring i søkermassen til vernepleie, videreutdanningene helsesøster og psykisk helsearbeid og master. De andre studiene står stille eller har nedgang. Et mulig tiltak kan være mer fleksible opptak fra år til år, med utgangspunkt i trender og analyser. 2. Programkvalitet 2.1 Studentenes evaluering av undervisning Evaluering av emner Vår 2008 Høst 2008 Vår 2009 Høst 2009 Vår 2010 Høst 2010 Vår 2011 Ikke instituttfordelt IHEL ISOS fakultetet Tabell 5. Emneevaluering, svarprosent totalt for fakultetet og institutter. Figur 1. Svarprosent emneevaluering 4

5 2.1.2 Underveis-/midtveisevalueringer Fakultetet jobber fortsatt med tiltak for å øke svarandelen på evalueringene, tiltak rettet både mot studenter og ansatte. Disse tiltakene utføres i stor grad. Mye av det som kommer frem i midtveisevalueringene dreier seg om fysisk læringsmiljø, og dette vil bli adressert i fakultetets rapport til LMU. 2.2 Intern evaluering av studieprogram Evaluering av fleksibel vernepleieutdanning har for rapporteringsperioden fortsatt, og denne er fortsatt eksternfinansiert på samme vis som tidligere rapportert. 2.3 Eksterne evalueringer (NOKUT) Intet. 2.4 Studie- fagplanarbeid Ved fakultetet er det i rapporteringsperioden arbeidet med å revidere, utvikle fag- og studieplaner i tråd med Kvalifikasjonsrammeverket. Fakultetet ligger an til å nå fristen for implementering fra studiestart, høsten Fakultetet samarbeidet i rapporteringsperioden med Universitetet i Agder (UiA) om mulig innpassing av fakultetets videreutdanning innen aldring og eldreomsorg i UiA Mastergrad i Helsevitenskap. Prosjektet er finansiert gjennom SAK-midler. 2.5 Internasjonalt og nasjonalt samarbeid Tabellene 6, 7 og 8 viser lærer- og studentmobilitet. Tabell 9 viser fremmedspråklige utdanningstilbud målt i studiepoeng. Lærermobilitet 2007 Lærermobilitet 2008 Lærermobilitet 2009 Lærermobilitet 2010 Ut Inn Ut Inn Ut Inn Ut Inn IHEL ISOS 1 fakultetet Tabell 6. Lærermobilitet IHEL ISOS Uspesifisert enhet fakultetet Tabell 7. Studentmobilitet, innreisende utvekslingsstudenter og studenter under kvoteprogram IHEL * ISOS * Uspesifisert enhet * fakultetet * Tabell 8. Studentmobilitet, utreisende utvekslingsstudenter og studenter under kvoteprogram (*Ikke oppgitt i DBH for 2010) 5

6 2005 Fremmedspråklige utdanningstilbud ved HiT Tabell 9. Fremmedspråklige utdanningstilbud målt i studiepoeng Tallene er hentet fra Rapport og planer Tilbudene er målt i antall studiepoeng. Kommentar tabell 6-9: Fakultetet har fortsatt tidligere innrapportert arbeid med å øke studentmobilitet og kvalitetssikre praksisstudiene samt rutinene knyttet til utveksling og praksisavtaler. Fakultetets plan for internasjonalisering er fulgt opp i perioden og det har vært satt særlig fokus på å øke lærermobiliteten, samt stimulere til forskningssamarbeid. Fakultetet har også vært vertskap for Soc-Net98 (samling for Sosialfaglige utdanninger i Europa som omfatter studenter og faglige tilsatte). 2.6 Kompetanseutvikling Fakultetet jobber med intern kompetanseutvikling på flere områder, men dette arbeidet vanskeliggjøres av stram økonomi. Til tross for harde krav til kompetanseutvikling for å møte universitetsutviklingen, er fakultetet ikke tilført midler for å øke første/toppkompetanse. 2.7 Fakultetets spesielle utfordringer og forbedringstiltak knyttet til programkvalitet Fakultetet har spesielle utfordringer knyttet til gjennomføring av praksisstudier og gjennomstrømning i henhold til normert tid. For praksisstudiene er tilgang til praksisplasser og kostnadene knyttet til oppfølging og veiledning særlig fremtredende. For gjennomstrømning er særtrekk i HS studentmasse en utfordring. I forhold til moment belyst i pkt 2.6, er fortsatt NOKUT s krav til andel førstekompetanse en utfordring og da særlig for Helsefag. I forhold til forbedringstiltak har fakultetet har i perioden hatt fokus på pedagogisk utviklingsarbeid, og dette er sett i sammenheng med revisjon av fag og studieplaner. Fakultetet har også iverksatt et internt arbeid for å øke fokuset på gjennomstrømning og produksjon av studiepoeng. Dette arbeidet vil fortsette. Innen praksisstudiene er det iverksatt samarbeidsprosjekter, gjennom samarbeidsmidlene, for å styrke praksisfeltet som læringsarena. I forhold til andel førstekompetente på Institutt for Helsefag er det iverksatt et rekrutteringsarbeid som har gitt et faglig løft og grunnlag for flere stipendiater. 3. Undervisningskvalitet 3.1 FoU arbeider av betydning for studieprogram og undervisning Fakultetet har i perioden avsluttet et større prosjekt knyttet til profesjonsutøvelse. Dette har resultert i flere publiseringer. Instituttene har for øvrig i liten grad mulighet til å finansiere FoU-arbeid av betydning særlig for bachelorutdanningene. Se også punkt 2.7, hvor det fremkommer at Fakultetet har iverksatt og gjennomført prosjekter i samarbeid med praksisfeltet. Fakultetet har i perioden gjennom flere oppdrag til Senter for Omsorgsforskning utarbeidet rapporter som kan anvendes inn i undervisning ved Fakultetet. 6

7 3.2 Fakultetets spesielle utfordringer og forbedringstiltak knyttet til undervisningskvalitet Fakultetet har i perioden fortsatt det systematiske arbeidet med å heve andelen førstekompetente. Kurstilbudet Hitover er iverksatt i perioden og forventes avsluttet høsten Fakultetet har samtidig søkt å involvere flere faglig tilsatte i pågående FoU-prosjekter. 4. Resultatkvalitet 4.1 Karakterfordeling og strykprosent Karakterfordeling Tabell 10 og 11 viser fordelingen av bokstavkarakterene høsten 2010 og våren A B C D E F IHEL 6,6 21,1 33,6 20,8 12,8 5,2 ISOS 6,7 29,4 41,5 16,9 2,3 3,3 fakultet 6,7 26,4 38,6 18,3 6,0 4,0 Tabell 10. Bruk av bokstavkarakterene høsten 2010 (egenfinansierte studenter, alle studienivå). Kommentar: Intet Prosent totalt A B C D E F IHEL ISOS fakultet Tabell 11. Bruk av bokstavkarakterene våren 2011 (egenfinansierte studenter, alle studienivå) Tallene foreligger i DBH fra 1. oktober på følgende side i DBH og studenter, karakterer fordeling Kommentar: Intet Strykprosent Tabell 12 viser strykprosent fordelt på studieprogram der studenten er aktiv på eksamenstidspunktet (egenfinansierte), våren IHEL ,6 3,0 ISOS ,1 5,4 Uspesifiert enhet 4,6 5,3 3,8 0,0 - fakultetet 4,6 5,3 3,8 7,0 4,0 Tabell 12. Strykprosent (egenfinansierte) Kommentar: Fakultetet registrerer en nedgang fra 2009, men har en usikkerhet knyttet til tallverdien opp mot total studiepoengproduksjon. Tabell 13 viser strykprosent fordelt på studieprogram der studenten er aktiv på eksamenstidspunktet (egenfinansierte), høsten 7

8 IHEL ,8 3,5 ISOS ,9 6,4 Uspesifisert enhet 6,6 9,2 7,1 - - fakultet 6,6 9,2 7,1 4,5 5,1 Tabell 13. Strykprosent, høst (egenfinansierte) Tallene hentes fra DBH Kommentar: Intet 4.2 Ferdige kandidater og gjennomføringsgrad Ferdige kandidater IHEL ISOS Uspesifisert enhet fakultetet Tabell 14. Ferdige kandidater (egenfinansierte) Kommentar: Sett opp mot tallverdien for strykprosent, så vurderer fakultet at reduksjon i antall ferdige kandidater for 2010, trolig skyldes frafall som ikke kan relatere seg til stryk. Nedgangen synes høyere enn endringene i stryk og opptakstall skulle indikere. Det er nærliggende å anta at frafallet skyldes særtrekk i studentmassen for HS og studentmassen generelt hva angår studentmobilitet. Fakultetet vil i tiden fremover starte et arbeid for å følge opp frafallet av studenter for å øke forståelsen for hvorfor studenter slutter Tallet på uteksaminerte bachelorgradskandidater IHEL ISOS fakultetet Tabell 15. Uteksaminerte bachelorgradskandidater Kommentar: Intet Tallet på uteksaminerte mastergradskandidater År År År År 2009 År 2010 IHEL ISOS 7 7 fakultetet 7 7 Tabell 16. Uteksaminerte mastergradskandidater Kommentar: Fakultetet registrerer at antallet uteksaminerte studenter er lavt, men studiet har vært i en oppstartsfase og fakultetet har en ambisjon økning i gjennomstrømningen Tallet på antallet PhD-avtaler Nye avtaler på programmet antall avtaler ved fakultetet År 2006 År 2007 År 2008 År 2009 År

9 Tabell 17. Antall PhD-avtaler Tabell 17b. Antall PhD-avtaler for HS Stipendiat # Stipend tildelt 1-10 v/fakultetet for Tilsatt i stipendiatstilling Tatt opp ved ekstern institusjon perioden UiO NTNU NTNU ikke tatt opp NTNU ikke tatt opp 7 Finansiert av HSfakultetet 8 Finansiert av HSfakultetet 9 Finansiert av HSfakultetet 10 Finansiert av HSfakultetet Levert avhandling høst 2011 Våren 2008 V 2012 Disputerte for Dr. polit. graden V 2006 Disputerte for dr. philosgraden H 2010 ved UiTø NTNU Kommentar: Tabell 17b viser antall stipendiater (nummerert fra 1-10) ved fakultetet fordelt på de som er tatt opp ved andre utdanningsinstitusjoner, samt de som så langt ikke har søkt om, eller har blitt tildelt plass ved andre institusjoner. Oppsetter er gjort slik, all den tid HS selv ikke tildeler PhDgrader, og følgelig heller ikke kan ta opp noen til slike avtaler/programmer. Fakultetet har også skilt mellom tidspunktet for tildeling av midler til stipendiater, og tidspunktet hvor det ble foretatt tilsetting i stipendiatstilling. Fra midler blir tildelt/satt av til formålet, og vi kan formelt tilsette noen, går det nødvendigvis noe tid, slik tabellen viser. Som det går fram av ovennevnte tabell er alle stipendiene tildelt som fulle årsverk over tre år. Realiteten for alle stipendiater er imidlertid at de blir tilsatt i 100 % stilling for fire år, med en arbeidsplikt for fakultet på 25 % pr år, noe som gjør at de får 75 % stilling over 4 år avsatt til PhD, og ikke som 100 % stillinger over tre år. Tabell 17 etterspør om stipendiater tilbake til Våren 2006 hadde HS tre aktive stipendiater. En av disse disputerte våren 2006, mens en annen disputerte høsten Den tredje vil ventelig disputere i løpet av Tallet på avlagte PhD-avhandlinger UiO År 2006 År 2007 År 2008 År 2009 År 2010 PhD-program PhD-program fakultetet 1 1 Tabell 18. Avlagte PhD-avhandlinger 9

10 Kommentar: Som nevnt i kommentarfeltet til Tabell 17, tildeler ikke HS Dr.grader selv, og følgelig er begge som her er nevnt avlagt ved eksterne institusjoner Antall uteksaminerte kandidater fordelt på utvalgte områder (ikke relevant for AF) Studium Opptatt Fullført Opptatt Fullført Opptatt Fullført Opptatt Fullført Opptatt Fullført Sykepleierutdanning Vernepleierutdanning Tabell 19. Uteksaminerte kandidater fordelt på utvalgte områder Kommentar: For fakultetet ligger det en begrensning knyttet til tilgang på praksisplasser, noe som influerer på hvor mange studenter som kan tas opp for å nå måltallene Gjennomføringsgrad i forhold til avtalt utdanningsplan IHEL ,6 101,2 ISOS ,7 72,1 Uspesifisert enhet 95,7 97,7 97,6 - - fakultetet 95,7 97,7 97,6 96,2 85,5 Tabell 20. Gjennomføringsgrad i forhold til utdanningsplan Kommentar: Se kommentarene i punkt ift frafall og gjennomstrømning. Denne tabellen gir i liten grad god måling for HS ettersom praksisstudiene vanskeliggjør å avtale utdanningsplaner. 4.3 Studiepoengproduksjon Studiepoengproduksjon Tabell 21 viser studiepoengproduksjonen (60 studiepoengsenheter) for hele året, fordelt på studieprogram der studenten er aktiv på eksamenstidspunktet, ny produksjon, egenfinansiert. IHEL ,3 362,0 ISOS ,0 298,1 Uspesifisert enhet 739,7 790,3 782,5 - - fakultetet 739,7 790,3 782,5 805,4 660,1 Tabell 21. Studiepoengproduksjon, snitt for året, ny produksjon, egenfinansiert Kommentar: Se kommentarene i punkt ift frafall og gjennomstrømning. I tillegg har enkelte endringer i fagplaner og særtrekk i studiene medført at studiepoengproduksjon ikke fordeles likt mellom semestrene. Dette har påvirket studiepoengproduksjonen negativt, og forklarer noe av den lave studiepoengproduksjonen for

11 Tabell 22 viser en oversikt over hvor mange studiepoeng som er avlagt for hver registrerte student (heltidsekvivalenter) og som snitt for året IHEL ,9 50,6 ISOS ,2 51,1 Uspesifisert enhet 55,0 58,7 58,9 - - fakultetet 55,0 58,7 58,9 62,8 50,8 Tabell 22. Studiepoeng - registrerte heltidsekvivalenter, snitt for året Kommentar: Se kommentarer for punkt og Fakultetet antar at tallverdiene for ISOS og IHEL for 2009 er doblet. 4.4 Sensurgjennomføring/bruk av ekstern sensor 4.5 Klage på sensur Opprinnelig avgjørelse blir stående (Antall) Klage på sensur ved fakultetet etter avgjørelse av klagesaken Opprinnelig Ny Ny Ny Ny avgjørelse avgjørelse avgjørelse avgjørelse avgjørelse blir stående til fordel til fordel til ulempe til (%) for klager for klager for klager ulempefor (Antall) (%) (Antall) klager (%) Antall behandlede klager Antall innmeldte klager Vår 2010 Høst Vår ,8 2 18, Tabell 23. Klager på sensur Kommentar: Intet 4.6 Fusk År Antall saker Annullering Annullering og ett semesters utestenging Annullering og to semesters utestenging Høst Vår Tabell 24. Oversikt over fuskesaker i klagenemnda (for hele HiT) Påklaget til felles klagenemnd 11

12 4.7 Arbeidslivets vurdering av kandidatenes kompetanse Tabell 25 viser samarbeid med næringslivet som bidrar til utvikling av relevante studier ved HiT. Samarbeidsarenaer/ rutiner for tilbakemelding Samarbeidsorganet Referansegrupper Formål Mål/delmål Deltakere Aktiviteter/ planer Iht egen avtale som omfatter utdannings og forskningssamarbeid Innhold og relevans i utdanningene Praksisfeltet Praksisavtaler Praksisstudier og tilbud til veiledere Utdanningsinstitusjoner og helseforetak i Helse Sør-Øst Interne i HS og fra praksisfeltet Interne i HS og praksisfeltet Egen tiltaksplan Status Fortløpende Fortløpende Tabell 25. Samarbeid med næringslivet som bidrar til utvikling av relevante studier ved HiT 4.8 Fakultetets spesielle utfordringer og forbedringstiltak knyttet til resultatkvalitet Ingen ytterligere kommentarer enn det som allerede fremkommer. 12

13 II. VURDERING AV DET TOTALE KVALITETSARBEIDET VED FAKULTETET 5. Bruken av kvalitetssikringssystemet Fakultet er kjent med rutinene. 6. Kvalitetsforbedringsarbeid innen fakultetet og samarbeid mellom fakultetene Tabell 26, 27 og 28 viser avvik og forbedringsforslag, jf. rutine KSS-02 Registrering og håndtering av avvik og forbedringsforslag Fakultet IHEL ISOS antall registrerte avvik antall registrerte forbedringsforslag Tabell 26. Antall registrerte avvik og forbedringsforslag i studieåret 2010/2011 Kategori Fakultet IHEL ISOS Stryk % over 35 % Elektronisk evaluering Klage på enkeltvedtak Klage på formelle feil Rutinesvikt Undervisning Læringsmiljø Andre avvik Tabell 27. Avvik fordelt på kategori i studieåret 2010/2011 Fakultet IHEL ISOS antall åpne avvik antall åpne forbedringsforslag Tabell 28. antall åpne avvik og forbedringsforslag ved fakultetet 7. Fakultetets spesielle utfordringer og behov for forbedringstiltak knyttet til kvalitetsarbeidet Fakultet har i liten grad nyttet avvikssystemet til kvalitetsarbeidet grunnet lavere deltakerprosent enn det som forutsettes. Studentenes og de ansattes medvirkning er sikret gjennom etablerte rutiner for dialog og faste møter hvor innhold er dokumenterbart gjennom innkallinger og referat. Det gjennomførte og pågående fagplanarbeidet bidrar til de ansattes involvering i faglig innhold. 13