Dokumenter: a) Saksframlegg b) Vedlegg 1. Kunnskapsdepartementets definisjon av styringsparametere om gjennomføring av studier.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Dokumenter: a) Saksframlegg b) Vedlegg 1. Kunnskapsdepartementets definisjon av styringsparametere om gjennomføring av studier."

Transkript

1 US-SAK NR: 35/2013 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP UNIVERSITETSDIREKTØREN SAKSANSVARLIG: STUDIEDIREKTØR SAKSBEHANDLER(E): FAYE BENEDICT ARKIVSAK NR: 2013/868 Gjennomføring og studiekvalitet sammenheng og tiltaksplan Dokumenter: a) Saksframlegg b) Vedlegg 1. Kunnskapsdepartementets definisjon av styringsparametere om gjennomføring av studier. Forslag til vedtak: Universitetsstyret slutter seg til den foreslåtte planen for arbeidet framover. Ås, 23. april 2013 Siri Margrethe Løksa universitetsdirektør

2 2 a) Saksfremlegg UMBs årsrapport for 2012 presenterer urovekkende tall for nye styringsparametere om gjennomføring av studiene. Parameterne defineres som andelen av studenter som fullfører studiet på normert tid for bachelor og mastergrader og innen 6 år for doktorgradskandidater. Se Vedlegg 1 for mer om beregningsmåten. I 2012 var gjennomføringsandelen 22% for UMBs bachelorprogrammer, 36% for masterprogrammer og 68% for PhD. Disse tallene ligger vesentlig under snittet for alle universiteter i Norge. Snittet blant universitetene er henholdsvis 32% på bachelor, 40% på master og 66% på PhD. Det foreligger ikke tall for femårige masterprogram i Disse vil først foreligge i Universitetsstyret fikk fremlagt disse tallene i møte den 13. mars 2013 og det står i møteboka at Universitetsstyret «tar saken til orientering og ber samtidig administrasjonen utarbeide en analyse av studentgjennomstrømmingen og forslag til tiltak.» Studienemnda behandlet saken i sak 17/2013 i april, som oppstart til en slik analyse og framdriftsplan. Lav gjennomføring er et resultat av eller indikator på et sett med problemer og hindringer for studenten som kan oppstå og forårsake sen studieprogresjon eller frafall. Problemene kan oppstå mange steder underveis, fra studentens aller første møte med UMB til de har fått graden. Lav gjennomføring kan også ha svært alvorlige konsekvenser som utgjør problemer for UMB. Slik vi ser det, er problemet med lav gjennomføring et resultat av et større sett med problemfelt og årsakssammenhenger. Vi må forstå de underliggende årsakene bedre før vi kan utforme virksomme kort- og langsiktige tiltak. Innhenting av data og erfaringer kan gi informasjon om de underliggende årsaksfaktorene og konsekvensene for UMB, slik at vi får en felles forståelse av gjennomføringsproblemet. Konsekvensene Foreløpig identifiserte forventede konsekvenser av lav gjennomstrømming inkluderer: Økonomiske konsekvenser: lav poengproduksjon og tap av inntekt fra dette lav inntekt i forhold til undervisningsinnsatsen (dårlig ressursbruk/effektivitet) merarbeid og utgifter knyttet til studenter med prolongerte studieplaner dårlig ressursbruk/effektivitet knyttet til høyt tall studenter på lavere trinn og lavt antall på høyere trinn ringvirkninger av dårlig effektivitet i undervisningen - som redusert tid til forskning Konsekvenser for administrasjon og infrastruktur: høyt antall «hoder» i forhold til poengproduksjon merarbeid og utgifter knyttet til økt antall hoder (alle ledd i studieadministrasjon og studieinfrastrukturen) behovet for å ta opp store kull for å oppnå en gitt poengproduksjon redusert inntakskvalitet som resultat av unødig store kull

3 3 Konsekvenser for læringsresultat og oppfylling av samfunnsoppdraget: Undervisningsressurser brukes på studenter som ikke kommer ut av UMB med en grad og ønsket kompetanseprofil Lav produksjon av gradsholdere med ønsket kompetanseprofil i henhold til samfunnsoppdraget UMBs renommé og rolle som forsknings- og utdanningsinstitusjon kan bli svekket. Tekniske og administrative faktorer kan forklare noe av den dårlige gjennomføringen. For eksempel vil måten gjennomføring registreres på og beregnes, og tidspunktet studenten velger å ta ut en bachelorgrad på, påvirke resultatet. Men «gjennomføringsproblemet» er ikke først og fremst av teknisk/administrativ art. Internasjonale studier 1 identifiserer faktorer som man vet påvirker progresjon og fullføring av studier på tertiært nivå. Kjente faktorer som påvirker gjennomføring inkluderer: Faglig nivå ved opptak Feil studievalg Studentens «indre motivasjon» som drivhjul i læringsprosessen Kvalitet i læringsopplegg/læringsprosessene Integrering i fagmiljøet Personlig økonomi Andre personlige faktorer (bosted, familie, jobb, helse m.m.) Noen av disse årsaksfaktorene ligger utenfor studiestedets handlingsrom (for eksempel de personlige faktorene) eller kan aksepteres (for eksempel at noen finner ut underveis at studiet ikke passer for dem). Andre faktorer kan og bør vi gjøre noe med. Her kan vi gå ut fra at de samme faktorene i stor grad vil gjelde ved UMB. Pr i dag vet vi ikke hvilke faktorer som er viktigst, og det kan være andre faktorer som spiller inn hos oss. Informasjon fra evalueringer og studenttilbakemeldinger (emne- og programevalueringer, trivselsundersøkelser, mm) forteller oss mye om styrker og svakheter. Vi må finne ut hva som har skjedd med studenten underveis, dersom det er slik at mange studenter ikke føler seg helt hjemme i studiet eller mangler en sterk indre motivasjon for å gjøre læringsarbeidet og fullføre studiet. UMB driver med kontinuerlig arbeid med kvalitetssikring og utvikling av studiene. Utover dette har UMB de siste årene satset på ytterligere kvalitetsarbeid for å forbedre studentenes studieopplevelse og studiekvalitet: Programmer og emner utvikles og beskrives i tråd med kvalifikasjonsrammeverket UMB har laget en læringsfilosofi som skal innføres Studentene blir tettere integrert i fagmiljøet gjennom styrking av «faglige hjem». Sett i lys av faktorene som det vises til som viktige for progresjon og fullføring, er UMBs satsinger på studiekvalitet i stor grad sammenfallende og kan forventes å påvirke gjennomføring positivt. Behandling i Studienemnda 1 Se f.eks. artikkelen «Strategic moves for retention success»

4 4 I sin diskusjon av saken støttet Studienemda en bred tilnærming basert i stor grad på forbedring av studentens studieopplevelse og læringssituasjon. Studienemnda sluttet seg til Studiedirektørens beskrivelse av premisser for arbeidet: 1. UMB må komme til bunns i å forstå årsaksfaktorene knyttet til studentenes studieopplevelse, som fører til lav gjennomføring. Det vil gi et grunnlag for å identifisere effektive tiltak. 2. Den pågående satsingen på utvikling av studiekvalitet må fortsette med full styrke som kjernetiltak for forbedring av gjennomføring. Det omfatter arbeidet med programutvikling i tråd med kvalifikasjonsrammeverket, innføring av SMART undervisning og UMBs læringsfilosofi og styrking av studentenes faglige hjem. 3. Instituttene må lage planer for hvordan de kan forbedre gjennomføring på sine studieprogrammer. Eksempel på sentrale faktorer å ta tak i kan være: studentens integrering i fagmiljøet, gode læringsprosesser og oppfølging, studentens indre motivasjon til å studere faget og god kommunikasjon om programmet og hva som forventes av studentene. 4. Fellestiltak og sentrale støttefunksjoner må utvikles hånd i hånd med instituttenes planer og innmeldte behov. I tillegg til pedagogisk støtte til utviklingsarbeidet kan sentraladministrasjonen bidra med koordinering, analyser og undersøkelser, samt gjennomgang av regler og sentral rutiner som påvirker gjennomføring. Studienemnda mente at det var nødvendig først å skaffe mer informasjon om årsakene til studentenes atferd, før en kunne utforme og gjennomføre tiltak. Analyser av studentdata, alternative beregningsmåter og kvantitative og kvalitative undersøkelser kan gi slik informasjon. Vi må finne ut mer om hvordan beregningsmåte og studiereglementet påvirker gjennomføringstallene, hvor mye av gjennomføringsproblemet som skyldes faktorer som UMB kan påvirke, og hvilke faktorer som gir mest utslag. Studienemnda hadde også konkrete innspill som er innarbeidet i planen. Aktiviteter fram til sommeren 2013: 1) Studieavdelingen fremskaffer et bedre informasjonsgrunnlag om gjennomføring gjennom kvantitative og kvalitative undersøkelser og orienterer seg om hva andre lærersteder gjør. Datainnhentingen vil inkludere en gjennomføringsundersøkelse, analyse av studentdata og 4 fokusgruppe-undersøkelser med hhv studenter, internasjonale studenter, studieveiledere og programansvarlige. Aktuelle spørsmål i fokusgruppene kan være: Hva er hindringene for en optimal fremdrift i studiene? Hvordan klarer lærerne å begeistre studentene og øke deres indre motivasjon for faget? Hva kan instituttet kan gjøre som vil forbedre gjennomføring på korteller lengre sikt? 2) Resultatene settes i sammenheng med pågående arbeid med studiekvalitetsutvikling 3) Regelverk og rutiner gjennomgås kritisk med henblikk på virkning på gjennomføring Aktiviteter fra August 2013:

5 5 1) Instituttene og programansvarlige utarbeider spesifikke planer og mål for forbedret gjennomføring og studiekvalitet. Disse vil omfatte både pågående tiltak og eventuelle nye tiltak. Tiltakene implementeres fortløpende. 2) Studieadministrasjonen sentralt vil koordinere prosessen og støtte instituttenes arbeid, herunder organisere samlinger for Studienemnda og programansvarlige og utvikle pedagogiske støttefunksjoner og kompetansetilbud. Universitetsdirektørs vurdering Universitetsdirektøren vil bemerke at lav gjennomføring er et fenomen drevet av et komplekst sett med underliggende årsaker, og som har uheldige konsekvenser for UMB på mange plan. I tillegg viser tallene fra Kunnskapsdepartementet at UMB er dårligere på dette enn snittet av universitetene og i sektoren. Universitetsdirektøren er bekymret for denne utviklingen og mener at UMB må bedre gjennomføringen. I planene for 2013 har universitetet satt at ambisjonsnivået for gjennomføring skal være 40 % på bachelor, 50 % på master og 70 % på doktorgrad. Universitetsdirektøren er enig i konklusjonen fra Studienemnda om at største umiddelbare behov er å få en bedre forståelse av hvilke faktorer som er viktigste for gjennomføring og frafall her på UMB. Ut fra dette faktagrunnlaget vil vi kunne utforme og prioritere tiltak for faktorer innenfor vår kontroll. Universitetsdirektøren vil utføre en kritisk gjennomgang av regler og sentrale rutiner som påvirker gjennomføring. Finnes det bestemmelser og rutiner som påvirker i negativ retning vil universitetsdirektøren jobbe for å endre disse. Eksempler her kan være tidspunkt for oppnåelse av bachelorgrad, gjennomføring av masteroppgaver osv. Samtidig som behovet for mer informasjon er åpenbart, vil Universitetsdirektøren minne om sammenhengen mellom studiekvalitet og gjennomføring. Fortsettelse av studiekvalitetsarbeidet som allerede er i gang med programutvikling i tråd med kvalifikasjonsrammeverket, innføring av SMART undervisning og UMBs læringsfilosofi og styrking av studentenes faglige hjem vil være de viktigste hovedtiltakene for å øke gjennomføringen på lang sikt. Universitetsdirektøren mener planene utarbeidet av Studienemnda for videre arbeidet med studiekvalitet og gjennomføring er gode, og vil være nødvendige for å få komme dypere inn i dette feltet.

6 1 Vedlegg 1. Kunnskapsdepartementets definisjon av styringsparametre om gjennomføring av studiene StyringsParameter Andel disputerte doktorgradskandidater av opptatte personer på doktorgradsprogram seks år tidligere. Andel studenter på bachelorutdanning som gjennomførte på normert tid Dokumentasjon Datagrunnlag: Personer som er tatt opp i doktorgradsprogram: Dette er alle personer som er tatt opp til organisert doktorgradsutdanning. Som opptatt tas det utgangspunkt i finansieringsdato slik: - Vårsemesteret omfatter opptatte med finansieringsdato i tidsperioden Høstsemesteret omfatter opptatte med finansieringsdato tidsperioden Uteksaminerte doktorgradskandidater: Dette omfatter alle avlagte doktorgrader ved institusjonen som ble opptatt til organisert doktorgradsutdanning 6 år tidligere. Beregning: Det tas utgangspunkt i antall personer som er tatt opp. Andelen uteksaminerte beregnes som en prosentandel av de opptatte som er rapportert som avlagt grad innen 6 år etter opptak. Eksempel, beregning for 2012: Dersom det på en institusjon for 2006 er rapportert 100 opptatte, og det i løpet av perioden (dvs. avlagt graden 6 år fra opptaket) er uteksaminert 60 personer, vil andelen avlagt bli 60 prosent. Datagrunnlag: 1.Studentpopulasjonen som følges fra oppstartsemester er basert på institusjonens innrapporterte tall for møtt til studiestart, som hentes fra søknads-dataene. 2. Som gjennomført tas utgangspunkt i ferdige kandidater, dvs. personer som har fullført en vitnemålsgivende utdanning. 3. Bachelorprogrammet studenten har møtt må ha studienivå B3 (3- årig bachelorprogram) og 180 studiepoeng. 4. Programmet må være organisert på fulltid, dvs. gå over 3 år (6 semestre) som normert studietid. 5. En student som har møtt på ett bachelorprogram, men som fullfører på et annet bachelorprogram på normert tid (6 semester) ved samme institusjon, regnes som gjennomført på normert tid. 6. En student som er møtt på et bachelorprogram, som slutter her, og som fullfører en vitnemålsgivende utdanning med en kortere varighet innen 6 semestre, regnes som gjennomført på normert tid. Dette kan f.eks. være en vitnemålsgivende årsenhet, høgskolekandidatgrad eller mastergrad.

7 3 StyringsParameter Dokumentasjon 7. Institusjonen der studenten har fullført utdanningen må være den samme som studenten møtte til studiestart. Det tas m.a.o. ikke hensyn til flyt mellom institusjoner. F.eks. dersom en student i opptakskullet for 2009 har tatt f.eks. to år ved institusjon A, og tas opp til det tredje året ved institusjon B, vil vedkommende regnes som frafalt fra institusjon A. 8. Personer som i perioden fullfører mer enn én vitnemålsgivende utdanning teller med for hver vitnemålsgivende bestått utdanning. 9. Dersom en person er registrert som møtt på mer enn ett bachelorprogram på samme institusjon telles vedkommende med mer enn en gang. 10. Studenter som er har fått innvilget permisjon, og dermed ikke registrert seg/betalt semesteravgift, i løpet av perioden fra opptak til normert fullført, uten å ha fullført utdanningen, inngår i beregningen av gjennomføringsandelen. 11. For uttak av gjennomført utdanning tas det utgangspunkt i rapporteringssemestert. F. eks. i forholdet møtt høsten 2009 og gjennomført i perioden til og med våren 2012, vil mengden som har gjennomført være de som er innrapportert til og med vårsemesteret 2012 (6 semestre). Det tas m.a.o. ikke utgangspunkt i dato for vitnemål eller dato for avlagt grad. Kandidater som innrapporteres i høstsemesteret 2012 tas dermed ikke med i mengden av gjennomført. Andel studenter på masterutdanning som gjennomførte på normert tid Beregning: Det tas utgangspunkt i antall personer som er møtt til studiestart (jmf. punkt 1 ovenfor), og andelen gjennomførte beregnes som en prosentandel av de møtte studentene etter de kriterier som er nevnt ovenfor. For prosentandelen gjennomførte 2011 tas det utgangspunkt i antall møtte studenter høstsemesteret 2008, hvorav fullført til og med vårsemesteret For 2012 tas det utgangspunkt i møtte studenter høstsemesteret 2009, hvorav fullført til og med vårsemesteret Datagrunnlag: 1. Studentpopulasjonen som følges fra oppstartsemester er basert på institusjonens innrapporterte tall for møtt til studiestart, som hentes fra søknads-dataene. Det finnes unntak til dette pga. mangelfulle møtt-data. Jmf. fotnote1. 2. Som gjennomført tas utgangspunkt i ferdige kandidater, dvs. personer som har fullført en vitnemålsgivende utdanning. 3. Masterprogrammet må ha studienivå M2 (2-årig masterprogram). I tillegg må det ha 120 studiepoeng. 4. Programmet må være organisert på fulltid, dvs. gå over 2 år (4

8 4 StyringsParameter Dokumentasjon semestre) som normert studietid. 5. En student som er møtt på masterprogrammet, men som fullfører på et annet masterprogram på normert tid (4 semester) ved samme institusjon, regnes som gjennomført på normert tid. 6. En student som er møtt på et masterprogram, som slutter her, og som gjennomfører en annen vitnemålsgivende utdanning på høyere nivå, men med en kortere eller lengre varighet, regnes som gjennomført på normert tid. Det kan være en høyere utdanning på års varighet eller lengre. 7. Institusjonen der studenten har fullført utdanningen må være den samme som studenten møtte til studiestart. Det tas m.a.o. ikke hensyn til flyt mellom institusjoner. 8. Personer som i perioden fullfører mer enn én vitnemålsgivende utdanning teller med for hver bestått utdanning. 9. Dersom en person er registrert som møtt på mer enn ett masterprogram på samme institusjon telles vedkommende med mer enn en gang. 10. Studenter som er har fått innvilget permisjon, og dermed ikke registrert seg/betalt semesteravgift, i løpet av perioden fra møtt til normert fullført, uten å ha fullført utdanningen, inngår i beregningen av gjennomføringandelen. 1) For disse er opptaksdata benyttet, da møtt-tall ikke er blitt rapportert: For 2011: HiAK, HiBo, HiNe, HiÅ, NIH, KHIB, ATH, AHO, HiT For 2012: HiBo, HiT, AHO, NIH, KHIB, MHS, ATH, FIH, NITH 11. For uttak av gjennomført utdanning tas det utgangspunkt i rapporteringssemestert. F. eks. i forholdet møtt høsten 2010 og gjennomført i perioden til og med våren 2012, vil mengden som har gjennomført være de som er innrapportert til og med vårsemesteret 2012 (4 semestre). Det tas m.a.o. ikke utgangspunkt i dato for vitnemål eller dato for avlagt grad. Kandidater som innrapporteres i høstsemesteret 2012 tas dermed ikke med i mengden av gjennomført. Beregning: Det tas utgangspunkt i antall personer som er møtt til studiestart (jmf. punkt 1 ovenfor), og andelen gjennomførte beregnes som en prosentandel av de møtte studentene etter de kriterier som er nevnt ovenfor. For prosentandelen gjennomførte 2011 tas det utgangspunkt i antall møtte studenter høstsemesteret 2009, hvorav fullført til og med vårsemesteret For 2012 tas det utgangspunkt i møtte studenter høstsemesteret 2010, hvorav fullført til og med vårsemesteret 2012.

9 5

Nøkkeltall for private høyskoler 2015. Filen ble generert den 04.05.2015.

Nøkkeltall for private høyskoler 2015. Filen ble generert den 04.05.2015. Nøkkeltall for private høyskoler 2015 Filen ble generert den 04.05.2015. 1 Innholdsfortegnelse Dokumentasjon av datauttak... 3 1. Private vitenskapelige høyskoler... 10 1.1 Det teologiske menighetsfakultet...

Detaljer

NY MÅLSTRUKTUR FOR UMB

NY MÅLSTRUKTUR FOR UMB NOTAT 14.11.2012 PS/JOA NY MÅLSTRUKTUR FOR UMB Innledning Kunnskapsdepartementet (KD) har utarbeidet ny målstruktur for UH institusjonene. Den nye målstrukturen er forenklet ved at KD fastsetter 4 sektormål

Detaljer

når studenten er 60 studiepoeng etter normert studieprogresjon

når studenten er 60 studiepoeng etter normert studieprogresjon US-SAK NR: 84/2010 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP UNIVERSITETSDIREKTØREN 1302 1901 SAKSANSVARLIG: OLE-JØRGEN TORP SAKSBEHANDLER:BJØRG EKERHOLT DYSVIK ARKIVSAK NR:2006/283 Fullmaktssak Forskriftsendringer

Detaljer

Vedlegg. Veiledning til rapportering: Institusjonene bes gi

Vedlegg. Veiledning til rapportering: Institusjonene bes gi Vedlegg Veiledning til rapportering på nasjonale styringsparametre for universiteter og høyskoler Det vises til omtalen av de nasjonale styringsparametrene i tildelingsbrevet og rapporteringskravene for

Detaljer

Nøkkeltall for private høyskoler Filen ble generert den

Nøkkeltall for private høyskoler Filen ble generert den Nøkkeltall for private høyskoler 2016 Filen ble generert den 06.05.2016. Innholdsfortegnelse Dokumentasjon av datauttak... 3 1. Private vitenskapelige høyskoler... 11 1.1 Det teologiske menighetsfakultet...

Detaljer

Vedlegg. Veiledning til rapportering: Institusjonene bes gi

Vedlegg. Veiledning til rapportering: Institusjonene bes gi Vedlegg Veiledning til rapportering på nasjonale styringsparametre for universiteter og høyskoler 2015 Det vises til omtalen av de nasjonale styringsparametrene i tildelingsbrevet og rapporteringskravene

Detaljer

Veiledning til rapportering på nasjonale styringsparametre for universiteter og høyskoler 2015

Veiledning til rapportering på nasjonale styringsparametre for universiteter og høyskoler 2015 Veiledning til rapportering på nasjonale styringsparametre for universiteter og høyskoler 2015 Det vises til omtalen av de nasjonale styringsparametrene i tilskuddsbrevet og rapporteringskravene for 2015.

Detaljer

FORSKRIFT OM KRAV TIL MASTERGRAD

FORSKRIFT OM KRAV TIL MASTERGRAD FORSKRIFT OM KRAV TIL MASTERGRAD med utfyllende bestemmelser Fastsatt av Utdannings- og forskningsdepartementet 1. desember 2005 med hjemmel i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler 3-2

Detaljer

Utfyllende bestemmelser for graden siv.ing/master i teknologi (300 stp) ved Matnat. fak og Med.fak.

Utfyllende bestemmelser for graden siv.ing/master i teknologi (300 stp) ved Matnat. fak og Med.fak. Utfyllende bestemmelser for graden siv.ing/master i teknologi (300 stp) ved Matnat. fak og Med.fak. Behandlet i Programstyret for master i teknologi 04.12.2003 i sak IMAT 05-03. Fastsatt av Studieutvalget

Detaljer

Ny målstruktur for UMB. Dokumenter: a) Saksframlegg b) Vedlegg: Brev datert fra KD. Forslag til vedtak: Tas til etterretning. Ås,

Ny målstruktur for UMB. Dokumenter: a) Saksframlegg b) Vedlegg: Brev datert fra KD. Forslag til vedtak: Tas til etterretning. Ås, US-SAK NR: 128/2011 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP UNIVERSITETSDIREKTØREN 1302 1901 SAKSANSVARLIG: PAUL STRAY ARKIVSAK NR: 2011/1958 Ny målstruktur for UMB Dokumenter: a) Saksframlegg b) Vedlegg:

Detaljer

FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I ARKEOLOGI (IAS)

FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I ARKEOLOGI (IAS) FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I ARKEOLOGI (IAS) 1. OVERSIKT OVER FAGMILJØ 1 a. Fast ansatte Født Stilling 1946 Professor 1952 Professor 1960 Professor/Instituttleder 1947 Professor 1955 Professor 1970 Førsteamanuensis

Detaljer

Etatsstyring 2015 Tilbakemeldinger til Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA)

Etatsstyring 2015 Tilbakemeldinger til Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) Etatsstyring 2015 Tilbakemeldinger til Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) Tilbakemelding på profil og ambisjoner, resultater, strategiske prioriteringer og utfordringer Sektormål 1 Høy kvalitet i utdanning

Detaljer

Oppnådd grad Bachelor i ledelse, innovasjon og marked. Omfang 180 studiepoeng

Oppnådd grad Bachelor i ledelse, innovasjon og marked. Omfang 180 studiepoeng Programmets navn Bokmål: Bachelor i ledelse, innovasjon og marked Nynorsk: Bachelor leiing, innovasjon og marked Engelsk: Bachelor in Management, Innovation and Marketing Oppnådd grad Bachelor i ledelse,

Detaljer

Kvalitetsrapport 2009

Kvalitetsrapport 2009 Høgskolen i Lillehammer Avdeling for økonomi og organisasjonsvitenskap Kvalitetsrapport 2009 Innledning 2009 er første driftsår for Avdeling for økonomi og organisasjonsvitenskap etter delingen av gamle

Detaljer

Navn studieprogram/retning: Mastergradsprogram i sykepleie. Søkertall perioden : : : ikke opptak 2016: 30

Navn studieprogram/retning: Mastergradsprogram i sykepleie. Søkertall perioden : : : ikke opptak 2016: 30 Bruke dette skjemaet til å gi tilbakemelding på datagrunnlaget og annen relevant informasjon om studietilbudet. Fakultetene velger fritt hvilke vurderingskriterier de ønsker å kommentere. Navn studieprogram/retning:

Detaljer

Endringer i rapporteringskravene fra 2008 til 2009.

Endringer i rapporteringskravene fra 2008 til 2009. 10.05. 2009 Endringer i rapporteringskravene fra 2008 til 2009. Dette dokumentet gir en oversikt over endringer i rapporteringskravene for 2009 i forhold til 2008. Det gjøres oppmerksom på at det kan komme

Detaljer

Studieplan. Master i ledelse, innovasjon og marked. Gjelder fra og med høsten 2012

Studieplan. Master i ledelse, innovasjon og marked. Gjelder fra og med høsten 2012 Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi Handelshøgskolen i Tromsø Studieplan Master i ledelse, innovasjon og marked Gjelder fra og med høsten 2012 Programmets navn Bokmål: Master i ledelse, innovasjon

Detaljer

Navn studieprogram/retning: Toårig masterprogram i farmasi

Navn studieprogram/retning: Toårig masterprogram i farmasi Bruke dette skjemaet til å gi tilbakemelding på datagrunnlaget og annen relevant informasjon om studietilbudet. Fakultetene velger fritt hvilke vurderingskriterier de ønsker å kommentere. Navn studieprogram/retning:

Detaljer

Kort om risikovurderinger i plan og budsjettarbeidet ved HiST.

Kort om risikovurderinger i plan og budsjettarbeidet ved HiST. INTERNT NOTAT Kort om risikovurderinger i plan og budsjettarbeidet ved HiST. Risikovurderinger Kunnskapsdepartementet (KD) har pålagt alle underliggende enheter å gjennomføre risikovurderinger for å kartlegge

Detaljer

FORSKERUTDANNINGSMELDING 2010. Det medisinsk-odontologiske fakultet

FORSKERUTDANNINGSMELDING 2010. Det medisinsk-odontologiske fakultet FORSKERUTDANNINGSMELDING 2010 Det medisinsk-odontologiske fakultet Godkjent av Programutvalg for forskerutdanning 16.03.2011 Vedtatt av Fakultetsstyret 28.03.2011 1) RAPPORTERING KVANTITATIVE INDIKATORER

Detaljer

Det erfaringsbaserte masterstudiet i helseadministrasjon (MHA) Det medisinske fakultet Universitetet i Oslo

Det erfaringsbaserte masterstudiet i helseadministrasjon (MHA) Det medisinske fakultet Universitetet i Oslo Årsrapport 2013 Det erfaringsbaserte masterstudiet i helseadministrasjon (MHA) Det medisinske fakultet Universitetet i Oslo 1. Det viktigste studiekvalitetstiltaket for programmet i 2013. Beskrivelse:

Detaljer

Rapportering på sektormål og nasjonale styringsparametere HiH Sektormål 1: Høy kvalitet i forskning og utdanning

Rapportering på sektormål og nasjonale styringsparametere HiH Sektormål 1: Høy kvalitet i forskning og utdanning Rapportering på sektormål og nasjonale styringsparametere HiH Sektormål 1: Høy kvalitet i forskning og utdanning Kvantitativ styringsparameter: gjennomføring på normert tid Styringsparameter 2014 2015

Detaljer

Fullmaktssak Forskriftsendringer - utdanning. Dokumenter: a) Saksframlegg. Forslag til vedtak:

Fullmaktssak Forskriftsendringer - utdanning. Dokumenter: a) Saksframlegg. Forslag til vedtak: US-SAK NR: 95/2011 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP UNIVERSITETSDIREKTØREN 1302 1901 SAKSANSVARLIG: JAN OLAV AASBØ SAKSBEHANDLER: BJØRG EKERHOLT DYSVIK ARKIVSAK NR:2006/283 Fullmaktssak Forskriftsendringer

Detaljer

STUDIEPLAN. Mastergradsprogram i teologi

STUDIEPLAN. Mastergradsprogram i teologi STUDIEPLAN Mastergradsprogram i teologi 120 studiepoeng Universitetet i Tromsø Norges arktiske universitet Institutt for historie og religionsvitenskap Studieplanen er godkjent av styret ved Fakultet for

Detaljer

KANDIDATUNDERSØKELSE

KANDIDATUNDERSØKELSE KANDIDATUNDERSØKELSE BACHELOR PROGRAMMET AVGANGSKULL 2005-2007 INSTITUTT FOR HELSELEDELSE OG HELSEØKONOMI, MEDISINSK FAKULTET UNIVERSITETET I OSLO VÅREN 2008 Forord Våren 2008 ble det gjennomført en spørreundersøkelse

Detaljer

Generelle karakterbeskrivelser og nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk: sammenheng eller motsetning?

Generelle karakterbeskrivelser og nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk: sammenheng eller motsetning? Generelle karakterbeskrivelser og nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk: sammenheng eller motsetning? UHRs karakterseminar 28. oktober 2009 seniorrådgiver Eirik Lien Studieavdelingen NTNU Noe om læringsmål,

Detaljer

Endringsforslag som gjelder NOKUTs tilsynsvirksomhet og institusjonenes kvalitetsarbeid

Endringsforslag som gjelder NOKUTs tilsynsvirksomhet og institusjonenes kvalitetsarbeid Endringsforslag som gjelder NOKUTs tilsynsvirksomhet og institusjonenes kvalitetsarbeid 1-3 NOKUTs tilsynsvirksomhet skal lyde: Innenfor de rammer som er fastsatt i lover og forskrifter skal NOKUT føre

Detaljer

B. Med bakgrunn i Årsrapport om studiekvalitet 2009 tilrår Studienemnda oppfølging av følgende områder de nærmeste 1-3 år:

B. Med bakgrunn i Årsrapport om studiekvalitet 2009 tilrår Studienemnda oppfølging av følgende områder de nærmeste 1-3 år: UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP SN-SAK NR: 47/2010 SAKSANSVARLIG: STUDIEDIREKTØR OLE-JØRGEN TORP SAKSBEHANDLER: SENIORRÅDGIVER CECILIE MATHIESEN ARKIVSAK NR:2003/133 Saksnummer: 47/2010 Studiekvalitetsrapporten

Detaljer

U N I V E R S I T E T ET I B E R G E N

U N I V E R S I T E T ET I B E R G E N U N I V E R S I T E T ET I B E R G E N Styre: Fakultetsstyret ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet Styresak: 49/ 2014 Møtedato: 09.09.14 Dato: 02.09.2014 Arkivsaksnr: 2014/8254-BGR Orientering om opptak

Detaljer

STUDIEPLAN. Mastergradsprogram i religionsvitenskap. Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet

STUDIEPLAN. Mastergradsprogram i religionsvitenskap. Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet STUDIEPLAN Mastergradsprogram i religionsvitenskap 120 studiepoeng Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet Institutt for historie og religionsvitenskap Studieplanen er godkjent av «daværende

Detaljer

FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I TYSK

FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I TYSK FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I TYSK 1. OVERSIKT OVER FAGMILJØ 1 a. Fast ansatte Født Stilling 1962 Professor 1964 Førsteamanuensis 1952 Professor 1943 Professor (60%) b. Midlertidig ansatte/rekrutteringsstillinger

Detaljer

FORSKRIFT OM KRAV TIL MASTERGRAD. med utfyllende bestemmelser for Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU)

FORSKRIFT OM KRAV TIL MASTERGRAD. med utfyllende bestemmelser for Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) Norges miljø- og biovitenskapelige universitet FORSKRIFT OM KRAV TIL MASTERGRAD med utfyllende bestemmelser for Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) Fastsatt av Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I NORDISK (IS OG IKL)

FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I NORDISK (IS OG IKL) FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I NORDISK (IS OG IKL) 1. OVERSIKT OVER FAGMILJØ 1 a. Fast ansatte Født Stilling 1942 Professor 1940 Førstelektor 1945 Professor 1954 Professor 1943 Førsteamanuensis 1952 Instituttleder

Detaljer

Avtale for mastergradsstudiet

Avtale for mastergradsstudiet Avtale for toårig mastergradsstudium ved Institutt for geovitenskap revidert september 2012 Avtalen er basert på Grads- og studiereglement for UiB og på Utfyllende regler for gradsstudier ved Det matematisk-naturvitenskapelige

Detaljer

UTDANNINGSSTRATEGI 2005-2010

UTDANNINGSSTRATEGI 2005-2010 2 UTDANNINGSSTRATEGI 2005-2010 Utdanning UMB skal utdanne kandidater som tilfører samfunnet nye kunnskaper på universitetets fagområder og bidra til å ivareta samfunnets behov for bærekraftig utvikling.

Detaljer

UNIVERSITETET I BERGEN

UNIVERSITETET I BERGEN UNIVERSITETET I BERGEN Styre: Styresak: Møtedato: Universitetsstyret 124/15 26.11.2015 Dato: 16.11.2015 Arkivsaksnr: 2015/12488 Studiepoengproduksjon, kandidatproduksjon og frafall oppfølging av etatsstyringsmøtet

Detaljer

FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I DOKUMENTASJONSVITENSKAP (IKL)

FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I DOKUMENTASJONSVITENSKAP (IKL) FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I DOKUMENTASJONSVITENSKAP (IKL) 1. OVERSIKT OVER FAGMILJØ 1 a. Fast ansatte Født Stilling 1965 Førstelektor 1959 Førsteamanuensis 1955 Førsteamanuensis 1949 Professor 1967 Førsteamanuensis

Detaljer

Dokumenter: a) Saksframlegg b) Vedlegg 1) Utkast til Forskrift om opptak, studier og eksamen ved Norges miljø- og biovitenskapelig universitet (NMBU)

Dokumenter: a) Saksframlegg b) Vedlegg 1) Utkast til Forskrift om opptak, studier og eksamen ved Norges miljø- og biovitenskapelig universitet (NMBU) SN-SAK NR: 31/2013 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP 1302 1901 SAKSANSVARLIG: OLE-JØRGEN TORP SAKSBEHANDLER:BJØRG EKERHOLT DYSVIK ARKIVSAK NR: 2013/1132 Saksnummer: 31/2013 Foreløpig utkast til

Detaljer

DATA TIL GJENNOMGANG AV STUDIEPORTEFØLJEN NT-FAK

DATA TIL GJENNOMGANG AV STUDIEPORTEFØLJEN NT-FAK Innhold Mandat:... 2 Noen overordnende tall:... 3 Forklaring på grafene:... 4 Frafall bachelorprogram ved NT-fak 29-213... 6 Frafall 5-årige masterprogram ved NT-fak 29-213... 7 Masterprogrammet i energi,

Detaljer

Velkommen som ny student ved Institutt for Landskapsplanlegging

Velkommen som ny student ved Institutt for Landskapsplanlegging Velkommen som ny student ved Institutt for Landskapsplanlegging August 2014 Ny student ved ILP Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1 Studierådgivere Landskapsarkitektur og Landskapsingeniør:

Detaljer

Retningslinjer for å få redusere antallet midlertidig ansatte ved UMB

Retningslinjer for å få redusere antallet midlertidig ansatte ved UMB US-SAK NR:190/2011 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP UNIVERSITETSDIREKTØREN 1302 1901 SAKSANSVARLIG: PER ANDERS AUTHEN SAKSBEHANDLER(E): CHRISTIAN ELIND ARKIVSAK NR:2011/1802 Retningslinjer for

Detaljer

Innst. 35 S. ( ) Innstilling til Stortinget fra kontroll- og konstitusjonskomiteen. 1. Sammendrag. Dokument 3:8 ( )

Innst. 35 S. ( ) Innstilling til Stortinget fra kontroll- og konstitusjonskomiteen. 1. Sammendrag. Dokument 3:8 ( ) Innst. 35 S (2015 2016) Innstilling til Stortinget fra kontroll- og konstitusjonskomiteen Dokument 3:8 (2014 2015) Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Riksrevisjonens undersøkelse av

Detaljer

INNKALLING EKSTRAORDINÆRT FAKULTETSSTYREMØTE 18. august 2010

INNKALLING EKSTRAORDINÆRT FAKULTETSSTYREMØTE 18. august 2010 DET PSYKOLOGISKE FAKULTET UNIVERSITETET I BERGEN INNKALLING EKSTRAORDINÆRT FAKULTETSSTYREMØTE 18. august 2010 Det innkalles med dette til møte i fakultetsstyre onsdag 18. august, kl.11:00 på styrerommet

Detaljer

Fastsatt av Styret for sivilingeniørutdanningen 28.04.2003 med hjemmel i Forskrift om studier ved NTNU av 11.02.2003 45.

Fastsatt av Styret for sivilingeniørutdanningen 28.04.2003 med hjemmel i Forskrift om studier ved NTNU av 11.02.2003 45. UTFYLLENDE REGLER TIL STUDIEFORSKRIFTEN FOR TEKNOLOGISTUDIET/SIVILINGENIØRSTUDIET Fastsatt av Styret for sivilingeniørutdanningen 28.04.2003 med hjemmel i Forskrift om studier ved NTNU av 11.02.2003 45.

Detaljer

ENTREPRENØRSKAP INN I STUDIENE. Studiedirektør Ole-Jørgen Torp

ENTREPRENØRSKAP INN I STUDIENE. Studiedirektør Ole-Jørgen Torp ENTREPRENØRSKAP INN I STUDIENE Studiedirektør Ole-Jørgen Torp 1 Tanker om hvordan UMBs satsing på entreprenørskap kan realiseres på utdanningssiden 3 Utvikling av studiekvalitet Utdanningsløpene Studieplanene

Detaljer

Statkraft varme AS bygging av fjernvarmeanlegg på pelsdyrtomten

Statkraft varme AS bygging av fjernvarmeanlegg på pelsdyrtomten US-SAK NR: 85/2012 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP UNIVERSITETSDIREKTØREN 1302 1901 SAKSANSVARLIG: TERJE HOLSEN SAKSBEHANDLER(E): JAN SIGURD PETTERSEN, TERJE HOLSEN ARKIVSAK NR: Statkraft varme

Detaljer

DATASPESIFIKASJONER FOR STYRINGSPARAMETERE Virksomhetsmål 1.1. Antall kvalifiserte førstevalgsøkere per studieplass

DATASPESIFIKASJONER FOR STYRINGSPARAMETERE Virksomhetsmål 1.1. Antall kvalifiserte førstevalgsøkere per studieplass DATASPESIFIKASJONER FOR STYRINGSPARAMETERE 2010 Virksomhetsmål 1.1 Antall kvalifiserte førstevalgsøkere per studieplass Virksomhetsmål 1.2 Antall nye studiepoeng per egenfinansiert heltidsekvivalent per

Detaljer

Høring studieårets inndeling

Høring studieårets inndeling 23. mars 2007 Alle institutter + SEVU Studieavdelingen Alle fagutvalg Studentstyret, Ukestyret, Samfunnsstyret, SiÅs Høring studieårets inndeling Bakgrunn Kvalitetsreformen i høgere utdanning ble i all

Detaljer

Vurdering av ekstern evaluering av studieprogrammer ved UMB i perioden

Vurdering av ekstern evaluering av studieprogrammer ved UMB i perioden US-SAK NR: 178/2009 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP UNIVERSITETSDIREKTØREN 1302 1901 SAKSANSVARLIG: SAKSBEHANDLER(E): ARKIVSAK NR: Vurdering av ekstern evaluering av studieprogrammer ved UMB i

Detaljer

NOKUTs veiledninger Akkreditering som universitet

NOKUTs veiledninger Akkreditering som universitet NOKUTs veiledninger Akkreditering som universitet Krav i - forskrift om kvalitet i høyere utdanning - studietilsynsforskrift Tittel: Akkreditering som universitet Gyldig fra: 2013 ISSN-nr [ISSN-nr] Forord

Detaljer

GRADSFORSKRIFT Fastsatt av styret ved KHiB den 25.06.03 med hjemmel i Uhl. 46.2 1.

GRADSFORSKRIFT Fastsatt av styret ved KHiB den 25.06.03 med hjemmel i Uhl. 46.2 1. 1 GRADSFORSKRIFT Fastsatt av styret ved KHiB den 25.06.03 med hjemmel i Uhl. 46.2 1. 1. OMFANG Denne gradsforskriften gjelder for de studieprogram som institusjonen vedtar å opprette. 2. DEFINISJONER 2.1.

Detaljer

2012/1337-KJEHØ 09.03.2012

2012/1337-KJEHØ 09.03.2012 U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Institutt for økonomi Det samfunnsvitenskapelige fakultet Referanse Dato 2012/1337-KJEHØ 09.03.2012 Utdanningsmelding Institutt for økonomi 1. Generell omtale av

Detaljer

Studieveiledningens rolle: oppfølging av studenter ved Universitetet i Bergen

Studieveiledningens rolle: oppfølging av studenter ved Universitetet i Bergen Studieveiledningens rolle: oppfølging av studenter ved Universitetet i Bergen Ingvild Greve, underdirektør ved Utdanningsavdelingen Ronald Worley, studiesjef ved Det humanistiske fakultet Et tilbakeblikk

Detaljer

Utdanningsmelding 2014 Kjemisk institutt

Utdanningsmelding 2014 Kjemisk institutt Utdanningsmelding 2014 Kjemisk institutt Utdanningsmeldingen ble behandlet i Programstyret i kjemi 18.02.2015 med påfølgende sirkulasjon. Innhold Oppfølging av prioriteringer omtalt i utdanningsmelding

Detaljer

Navn studieprogram/retning: Statistics - Master. Søkertall perioden

Navn studieprogram/retning: Statistics - Master. Søkertall perioden Bruke dette skjemaet til å gi tilbakemelding på datagrunnlaget og annen relevant informasjon om studietilbudet. Fakultetene velger fritt hvilke vurderingskriterier de ønsker å kommentere. Navn studieprogram/retning:

Detaljer

SPANSK ÅRSSTUDIUM FORDYPNINGSEMNER STØTTEFAG

SPANSK ÅRSSTUDIUM FORDYPNINGSEMNER STØTTEFAG SPANSK 307 SPANSK ÅRSSTUDIUM FORDYPNINGSEMNER STØTTEFAG Kort om tilbudet i spansk Spansk er et verdensspråk i fremmarsj. I dag er spansk morsmålet til mer enn 400 millioner mennesker som er bosatt fortrinnsvis

Detaljer

ÅRSRAPPORT 2005-2006 PROGRAM FOR ANTIKK KULTUR OG KLASSISK TRADISJON, MASTER (MA) Saksnr. 05/18619

ÅRSRAPPORT 2005-2006 PROGRAM FOR ANTIKK KULTUR OG KLASSISK TRADISJON, MASTER (MA) Saksnr. 05/18619 ÅRSRAPPORT 2005-2006 PROGRAM FOR ANTIKK KULTUR OG KLASSISK TRADISJON, MASTER (MA) Saksnr. 05/18619 1. Oversikt over studietilbudet 1.5 Beskrivelse av eventuelle endringer som er gjort i studietilbudet

Detaljer

Prinsipper for endringer i instituttenes Basis

Prinsipper for endringer i instituttenes Basis Ragnar Øygard 27.02.13 Prinsipper for endringer i instituttenes Basis Utvalget som foreslo ny budsjettmodell for NMBU, foreslo at instituttenes basisbevilgning bør være langsiktig, men kriteriebasert.

Detaljer

DATA TIL GJENNOMGANG AV STUDIEPORTEFØLJEN KUNST-FAK

DATA TIL GJENNOMGANG AV STUDIEPORTEFØLJEN KUNST-FAK Innhold Mandat:... 2 Noen overordnende tall:... 3 Forklaring på grafene:... 4 Drama og teater... 6 Faglærerutdanning i musikk (ikke komplett datagrunnlag)... 11 Samtidskunst (ikke komplett datagrunnlag)...

Detaljer

FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I SPANSK (IS OG IKL)

FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I SPANSK (IS OG IKL) FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I SPANSK (IS OG IKL) 1. OVERSIKT OVER FAGMILJØ 1 a. Fast ansatte Født Stilling 1974 Førsteamanuensis 1964 Førsteamanuensis (kval.) 1978 Førsteamanuensis 1967 Førsteamanuensis b.

Detaljer

FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I ANTIKKENS SPRÅK OG KULTUR (IS OG IKL)

FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I ANTIKKENS SPRÅK OG KULTUR (IS OG IKL) FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I ANTIKKENS SPRÅK OG KULTUR (IS OG IKL) 1. OVERSIKT OVER FAGMILJØ 1 a. Fast ansatte Født Stilling 1944 Professor 1958 Professor 2. OVERSIKT OVER STUDIETILBUD MED OPPTAKSTALL 2

Detaljer

Vedlikehold av utdanningsplaner

Vedlikehold av utdanningsplaner Vedlikehold av utdanningsplaner Innhold 1. Hva er en utdanningsplan?... 2 2. Utdanningsplanens gyldighet... 2 3. Vedlikehold av utdanningsplanen kontrollrutiner... 3 4. Progresjonssamtale... 3 5. Studierettsperiode...

Detaljer

Søkertall perioden Ingen spesielle kommentarer. Tallene er trolig korrekte.

Søkertall perioden Ingen spesielle kommentarer. Tallene er trolig korrekte. Bruke dette skjemaet til å gi tilbakemelding på datagrunnlaget og annen relevant informasjon om studietilbudet. Fakultetene velger fritt hvilke vurderingskriterier de ønsker å kommentere. Navn studieprogram/retning:

Detaljer

Saksnummer: 39/2011 Studiekvalitetsrapport 2010 rapport fra arbeidsgruppe

Saksnummer: 39/2011 Studiekvalitetsrapport 2010 rapport fra arbeidsgruppe SN-SAK NR: 39/2011 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP 1302 1901 SAKSANSVARLIG: STUDIEDIREKTØR SAKSBEHANDLER(E): STUDIEDIREKTØREN ARKIVSAK NR: Saksnummer: 39/2011 Studiekvalitetsrapport 2010 rapport

Detaljer

Utdanningsmelding for 2015 Institutt for sammenliknende politikk

Utdanningsmelding for 2015 Institutt for sammenliknende politikk Utdanningsmelding for 2015 Institutt for sammenliknende politikk Brev fra fakultetet mottatt 22. januar 2016 ber om utdanningsmelding for 2015 og oppgir seks tema det skal gis tilbakemelding på. Samtidig

Detaljer

7. Kvalitet i høyere utdanning. Meld. St. 16 ( ) I Meld. St. 16 ( ) Kultur for kvalitet i høyere utdanning sier Solberg-regjeringen

7. Kvalitet i høyere utdanning. Meld. St. 16 ( ) I Meld. St. 16 ( ) Kultur for kvalitet i høyere utdanning sier Solberg-regjeringen 7. Kvalitet i høyere utdanning. Meld. St. 16 (2016 2017) I Meld. St. 16 (2016 2017) Kultur for kvalitet i høyere utdanning sier Solberg-regjeringen at flere store grep og reformer har endret premissene

Detaljer

FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I ALLMENN LITTERATUR

FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I ALLMENN LITTERATUR FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I ALLMENN LITTERATUR 1. OVERSIKT OVER FAGMILJØ 1 a. Fast ansatte Født Stilling 1962 Førsteamanuensis 1959 Førsteamanuensis 1961 Professor 1963 Førsteamanuensis b. Midlertidig ansatte/rekrutteringsstillinger

Detaljer

Harinstitusjons-ogstudieprogramstørelse sammenhengmedstudentilfredshet?

Harinstitusjons-ogstudieprogramstørelse sammenhengmedstudentilfredshet? NOKUTssynteserogaktueleanalyser Harinstitusjons-ogstudieprogramstørelse sammenhengmedstudentilfredshet? SteinErikLid,juni2014 I ulike sammenhenger dukker det opp offentlige meningsytringer som indikerer

Detaljer

FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I SAMFUNNSPLANLEGGING

FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I SAMFUNNSPLANLEGGING FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I SAMFUNNSPLANLEGGING 1. OVERSIKT OVER FAGMILJØ 1 a. Fast ansatte Født Stilling 1957 Professor* 1969 Førsteamanuensis Professor* 1948 Førstelektor Førsteamanuensis (50%) 1948 1955

Detaljer

Oversikt over alle grupper av ansatte er hentet fra rapporter i PAGA og FRIDA

Oversikt over alle grupper av ansatte er hentet fra rapporter i PAGA og FRIDA FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I FINSK OG KVENSK (IS OG IKL) 1. OVERSIKT OVER FAGMILJØ 1 a. Fast ansatte Født Stilling 1947 Professor 1943 Førsteamanuensis 1949 Førsteamanuensis (20% stilling) 1957 Førsteamanuensis

Detaljer

Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk,

Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk, Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk, implementering på NTNU og på DMF Det medisinske fakultet, NTNU internt seminar 4. oktober 2010 seniorrådgiver Eirik Lien Studieavdelingen 40 år gammel konstatering, motivasjon

Detaljer

FORSKRIFT OM STUDIER VED NTNU MED UTFYLLENDE REGLER FOR DET HUMANISTISKE FAKULTET

FORSKRIFT OM STUDIER VED NTNU MED UTFYLLENDE REGLER FOR DET HUMANISTISKE FAKULTET 352 Studiehåndboka for humanistiske fag 2013-2014 FORSKRIFT OM STUDIER VED NTNU MED UTFYLLENDE REGLER FOR DET HUMANISTISKE FAKULTET Hjemmel: Fastsatt av styret ved NTNU 7. desember 2005 med hjemmel i lov

Detaljer

NMBUs studiestrategi hva er god studiekvalitet?

NMBUs studiestrategi hva er god studiekvalitet? NMBUs studiestrategi hva er god studiekvalitet? AOS 234 Halvor Hektoen NMBUs studiestrategi Overordnete mål NMBUs kandidater har kompetanse på høyt faglig nivå, er etterspurte og bidrar til bærekraftig

Detaljer

A. Forskrift om rammeplan for ingeniørutdanningene

A. Forskrift om rammeplan for ingeniørutdanningene Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep. 0032 Oslo 1. november 2010 Vår ref. 259511-v1 Deres ref. 201003848-/JMB Høringssvar fra NITO Studentene Utkast til forskrift om rammeplan for ingeniørutdanningene

Detaljer

Magne Rogne og Kari-Anne S. Malmo

Magne Rogne og Kari-Anne S. Malmo "Administrative utfordringer ved innføringen av to grunnskolelærerutdanninger" Nasjonalt studieadministrativt seminar 2013 Magne Rogne og Kari-Anne S. Malmo Om Følgegruppen for lærerutdanningsreformen

Detaljer

DATA TIL GJENNOMGANG AV STUDIEPORTEFØLJEN IRS-FAK

DATA TIL GJENNOMGANG AV STUDIEPORTEFØLJEN IRS-FAK Innhold Mandat:... 2 Noen overordnende tall:... 3 Forklaring på grafene:... 4 Frafall bachelorprogram ved IRS-fak 2009-2013... 6 Arktisk friluftsliv (opprettet i 2013, derfor er det svært lite data tilgjengelig)...

Detaljer

Høgskolen i Telemark Kvalitetsrapport for studieåret 2008-2009

Høgskolen i Telemark Kvalitetsrapport for studieåret 2008-2009 Kvalitetsrapport for studieåret 2008-2009 S-sak 122/09 Utkast av 04.12.09 Godkjent av styret (dato): Innledning...3 I Rapport om studiekvalitet for studieåret...3 1. Inntakskvalitet...3 1.1 Søkertall...3

Detaljer

MASTER I FAG- OG YRKESDIDAKTIKK OG LÆRERPROFESJON STUDIERETNING LÆRERPROFESJON, UTVIKLINGSARBEID OG VEILEDNING

MASTER I FAG- OG YRKESDIDAKTIKK OG LÆRERPROFESJON STUDIERETNING LÆRERPROFESJON, UTVIKLINGSARBEID OG VEILEDNING SIDE 66 FAG- OG YRKESDIDAKTIKK MASTER I FAG- OG YRKESDIDAKTIKK OG LÆRERPROFESJON STUDIERETNING LÆRERPROFESJON, UTVIKLINGSARBEID OG VEILEDNING Kort om studieretningen Studiet tilbyr forskningsbasert kvalifisering

Detaljer

Ph.d. i bedriftsøkonomi

Ph.d. i bedriftsøkonomi NO EN Ph.d. i bedriftsøkonomi Handelshøgskolen ved Nord universitet har fra februar 2000 hatt rett til å tildele doktorgrad. Doktorgradsutdanningen - som representerer undervisning på det høyeste vitenskapelige

Detaljer

Ph.d. i bedriftsøkonomi

Ph.d. i bedriftsøkonomi NO EN Ph.d. i bedriftsøkonomi Handelshøgskolen ved Nord universitet har fra februar 2000 hatt rett til å tildele doktorgrad. Doktorgradsutdanningen - som representerer undervisning på det høyeste vitenskapelige

Detaljer

NTNU S-sak 36/14 Norges teknisk-naturvitenskapelige Universitet N O T A T

NTNU S-sak 36/14 Norges teknisk-naturvitenskapelige Universitet N O T A T NTNU S-sak 36/14 Norges teknisk-naturvitenskapelige Universitet 20.11.14 Saksansvarlig: Berit J. Kjeldstad Saksbehandler: Ken Stebergløkken Arkiv: 2014/17380 Til: Styret Fra: Rektor Om: Opptaksrammer for

Detaljer

Profesjonshøgskole n. Søknadsfrist

Profesjonshøgskole n. Søknadsfrist NO EN Tilpassa opplæring Studiet henvender seg til lærere, førskolelærere og andre med relevant utdanning og kan gjennomføres med fordypning avhengig av kandidatens opptaksgrunnlag. Fordypningene er: Generell

Detaljer

ÅRSRAPPORT 2005-2006 PROGRAM FOR ANTIKK KULTUR OG KLASSISK TRADISJON, BACHELOR (BA) Saksnr. 05/18619

ÅRSRAPPORT 2005-2006 PROGRAM FOR ANTIKK KULTUR OG KLASSISK TRADISJON, BACHELOR (BA) Saksnr. 05/18619 ÅRSRAPPORT 2005-2006 PROGRAM FOR ANTIKK KULTUR OG KLASSISK TRADISJON, BACHELOR (BA) Saksnr. 05/18619 1. Oversikt over studietilbudet 1.5 Beskrivelse av eventuelle endringer som er gjort i studietilbudet

Detaljer

Bachelorgradsprogram i religionsvitenskap Studieplan INSTITUTT FOR HISTORIE OG RELIGIONSVITENSKAP

Bachelorgradsprogram i religionsvitenskap Studieplan INSTITUTT FOR HISTORIE OG RELIGIONSVITENSKAP Bachelorgradsprogram i religionsvitenskap Studieplan INSTITUTT FOR HISTORIE OG RELIGIONSVITENSKAP Gjelder fra og med høsten 2009 Tittel Bokmål: Bachelorgradsprogram i religionsvitenskap Nynorsk: Bachelorgradsprogram

Detaljer

UNIVERSITETET I BERGEN

UNIVERSITETET I BERGEN UNIVERSITETET I BERGEN Griegakademiet Institutt for musikk INSTITUTTRÅDET Sak nr.: Sakstype VEDTAKSSAK ephorte saksnummer: Møte: 1/17 Utdanningsmelding 2016 Til saken Fakultetet har mottatt brev fra Universitetsdirektøren

Detaljer

Samfunnssikkerhet - masterstudium

Samfunnssikkerhet - masterstudium Studieprogram M-SAMSIK, BOKMÅL, 2006 HØST, versjon 08.aug.2013 11:09:25 Samfunnssikkerhet - masterstudium Vekting: 120 studiepoeng Fører til grad: Master i Samfunnssikkerhet Heltid/deltid: Heltid Introduksjon

Detaljer

Studieplan for bachelorgraden i økonomi og administrasjon

Studieplan for bachelorgraden i økonomi og administrasjon Studieplan for bachelorgraden i økonomi og administrasjon Programmets navn Bokmål: Bachelorprogram i økonomi og administrasjon Nynorsk: Bachelorprogram i økonomi og administrasjon Engelsk: Bachelor's Degree

Detaljer

Kompetanse for kvalitet: Regning som grunnleggende ferdighet for trinn, 30 stp

Kompetanse for kvalitet: Regning som grunnleggende ferdighet for trinn, 30 stp NO EN Kompetanse for kvalitet: Regning som grunnleggende ferdighet for 5.-10. trinn, 30 stp Regning som grunnleggende ferdighet for 5.-10. trinn, 30 stp, er et videreutdanningstilbud for lærere som er

Detaljer

1. PROGRAMSENSORS OPPGAVER OG SENSORMAPPE FOR PROGRAMSENSOR

1. PROGRAMSENSORS OPPGAVER OG SENSORMAPPE FOR PROGRAMSENSOR 1. PROGRAMSENSORS OPPGAVER OG SENSORMAPPE FOR PROGRAMSENSOR Studiestyret vedtok enstemmig oppgavefordelingen mellom institutt/program og programsensor som beskrevet nedenfor: Mål med programsensur og programsensors

Detaljer

Utfyllende regler for Det psykologiske fakultet til Forskrift om opptak, studier, vurdering og grader ved Universitetet i Bergen

Utfyllende regler for Det psykologiske fakultet til Forskrift om opptak, studier, vurdering og grader ved Universitetet i Bergen Forskrift om opptak, studier, vurdering og grader ved Universitetet i Bergen Forskriften er fastsatt av universitetsstyret ved Universitetet i Bergen 16.2.2012 med hjemmel i lov 1. april 2005 nr.15 om

Detaljer

Kvalitetssikringssystemet ved Høyskolen Kristiania. Måltall og utarbeidelse av felles retningslinjer for agering på avvik

Kvalitetssikringssystemet ved Høyskolen Kristiania. Måltall og utarbeidelse av felles retningslinjer for agering på avvik Kvalitetssikringssystemet ved Høyskolen Kristiania Måltall og utarbeidelse av felles retningslinjer for agering på avvik 1 Innledning Kvalitetssikringssystemet ved Høyskolen Kristiania bygger på åtte kvalitetsområder

Detaljer

Saken legges fram uten forslag til vedtak fra administrasjonen.

Saken legges fram uten forslag til vedtak fra administrasjonen. US-SAK NR: 3/2012 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP UNIVERSITETSDIREKTØREN 1302 1901 SAKSANSVARLIG: REKTOR SAKSBEHANDLER(E): JAN OLAV AASBØ ARKIVSAK NR: 10/1095 Styrets evaluering av eget arbeid

Detaljer

3.10 MASTERPROGRAM I MATEMATIKK

3.10 MASTERPROGRAM I MATEMATIKK 3.10 MASTERPROGRAM I MATEMATIKK (MMA) SIDE 201 3.10 MASTERPROGRAM I MATEMATIKK 3.10.1. INNLEDNING Masterprogrammet i matematikk strekker seg over to år, og bygger på et treårig bachelorstudium. Målet med

Detaljer

US-SAK 124/2012: Styrets 3 utvalgte områder - Studiekvalitet. Dokumenter: a) Saksframlegg

US-SAK 124/2012: Styrets 3 utvalgte områder - Studiekvalitet. Dokumenter: a) Saksframlegg US-SAK NR: 124/2012 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP UNIVERSITETSDIREKTØREN 1302 1901 SAKSANSVARLIG: MARI SUNDLI TVEIT OG OLE-JØRGEN TORP ARKIVSAK NR: US-SAK 124/2012: Styrets 3 utvalgte områder

Detaljer

DATA TIL GJENNOMGANG AV STUDIEPORTEFØLJEN HELSE-FAK

DATA TIL GJENNOMGANG AV STUDIEPORTEFØLJEN HELSE-FAK Innhold Mandat:... 2 Noen overordnende tall:... 3 Forklaring på grafene:... 4 Frafall bachelorprogram ved Helse-fak 2009-2013... 6 Bioingeniør... 8 Biomedisin... 13 Ergoterapi (ikke komplett datagrunnlag)...

Detaljer

I samråd med rektor utformer universitetsdirektøren de endelige spørsmålene på bakgrunn av universitetsstyrets drøfting.

I samråd med rektor utformer universitetsdirektøren de endelige spørsmålene på bakgrunn av universitetsstyrets drøfting. US-SAK NR: 32/2012 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP UNIVERSITETSDIREKTØREN 1302 1901 SAKSANSVARLIG: ASS UNIVERSITETSDIREKTØR SAKSBEHANDLER(E): JAN OLAV AASBØ ARKIVSAK NR: 12/576 Etatsstyringsmøtet

Detaljer

Felles mastergrad i informatikk programutvikling

Felles mastergrad i informatikk programutvikling Avtale for toårig mastergradsstudium Felles mastergrad i informatikk programutvikling Et samarbeid mellom: Institutt for data- og realfag, Høgskolen i Bergen og Institutt for informatikk, det matematisk-naturvitenskapelige

Detaljer

DATA TIL GJENNOMGANG AV STUDIEPORTEFØLJEN BFE-FAK

DATA TIL GJENNOMGANG AV STUDIEPORTEFØLJEN BFE-FAK Innhold Mandat:... 2 Noen overordnende tall:... 3 Forklaring på grafene:... 4 Frafall bachelorprogram ved BFE-fak 2009-2013... 6 Akvamedisin... 8 Biologi, klima og miljø (ikke komplett datagrunnlag)...

Detaljer

Definisjonsliste for Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU)

Definisjonsliste for Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) Definisjonsliste for Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) Grunnlag: Definisjonsliste vedtatt i UMBs studienemnd 21.05.03. Oppdatert av NMBUs studieavdeling 01.08.2015 Begrepssamling og

Detaljer

Det har vært 4 sakkyndige komiteer som kunne rangere inntil 5 kandidater i kategori A innefor sine felt.

Det har vært 4 sakkyndige komiteer som kunne rangere inntil 5 kandidater i kategori A innefor sine felt. Møtereferat Til stede: Forfall: Gjelder: Kathrine Skretting, Annlaug Bjørsnøs, Kari Melby, Margrethe Aune, Vegard Austmo, Magnar Breivik, Lars Sigfred Evensen, Hans Otto Frøland, Arne Halvorsen, Arnhild

Detaljer