Høgskolen i Telemark. Fakultet for estetiske fag, folkekultur og lærerutdannings rapport om studiekvalitet og kvalitetsarbeid

Transkript

1 Fakultet for estetiske fag, folkekultur og lærerutdannings rapport om studiekvalitet og kvalitetsarbeid Studieåret

2 I RAPPORT OM STUDIEKVALITET FOR STUDIEÅRET Inntakskvalitet (rekruttering) Søkertall Antall registrerte studenter Inntakstall Fakultetets spesielle utfordringer og forbedringstiltak knyttet til inntakskvalitet Programkvalitet Studentenes evaluering av undervisning Intern evaluering av studieprogram Eksterne evalueringer (NOKUT) Studie- fagplanarbeid Arbeidslivets vurdering av kandidatenes kompetanse Internasjonalt og nasjonalt samarbeid Fakultetets spesielle utfordringer og forbedringstiltak knyttet til programkvalitet Undervisningskvalitet FoU arbeider av betydning for studieprogram og undervisning Kompetanseutvikling Fakultetets spesielle utfordringer og forbedringstiltak knyttet til undervisningskvalitet Resultatkvalitet Karakterfordeling og strykprosent Ferdige kandidater og gjennomføringsgrad Studiepoengproduksjon Sensurgjennomføring/bruk av ekstern sensor Klage på sensur Fusk Fakultetets spesielle utfordringer og forbedringstiltak knyttet til resultatkvalitet...7 II. VURDERING AV DET TOTALE KVALITETSARBEIDET VED FAKULTETET Bruken av kvalitetssikringssystemet Kvalitetsforbedringsarbeid innen fakultetet og samarbeid mellom fakultetene Særskilte oppfølgingsområder og spesielle utviklingsprosjekter Vedlegg...8 2

3 I RAPPORT OM STUDIEKVALITET FOR STUDIEÅRET 1. Inntakskvalitet (rekruttering) 1.1 Søkertall Det er en positiv trend da antall søkere har økt. 1.2 Antall registrerte studenter Antall registrerte studenter har også økt noe. Nedgangen på institutt for pedagogikk skyldes at det ble tatt opp færre studenter til spesialpedagogikk 30 studiepoeng. 1.3 Inntakstall Karakterpoengene er stabile. Vanskelig å si om hvorfor poeng totalt har gått ned. Kan være tilfeldig. 1.4 Fakultetets spesielle utfordringer og forbedringstiltak knyttet til inntakskvalitet Fakultetet mister en god del søkere fordi de ikke innfrir kravene når det gjelder særlig matematikk. Det ser ikke ut til at veiledningen på videregående er helt på plass. Vi lever ellers i presset mellom det å utdanne så mange nye førskolelærere og grunnskolelærere som vi kan og som trengs og det å sørge for at de holder nødvendig kvalitet. En del av studentene våre på begge utdanningene sliter med å komme gjennom selv om de så vidt har kommet seg over kanten når det gjelder karakterkravet. Dermed er vi i en situasjon hvor vi av rekrutteringshensyn nok kunne tenkt oss å senke kravene, men i praksis i læringsprosessen og til eksamen ser at det så vidt holder for en del. 2. Programkvalitet 2.1 Studentenes evaluering av undervisning Det er faggruppene som er ansvarlige for evalueringen i de enkelte fag. Evalueringene følges opp av studieleder og instituttledere. Det er liten oppslutning om de elektroniske evalueringene. 2.2 Intern evaluering av studieprogram Ingen kommentarer. 2.3 Eksterne evalueringer (NOKUT) NOKUTs evaluering av nettstudier (juni 2012). 2.4 Studie- fagplanarbeid KSS 08 og 09 er fulgt. Sammensetning av emne- og studieportefølje svarer på regionale og nasjonale behov i grunnskolelærerutdanning og faglærerutdanning. EVU-virksomheten er omfattende og fører til håndterlige studentgrupper av blanda art. Utvikling av emner og studier har særlig vært knytta til innføring av kvalifikasjonsrammeverket, som dette året forsøksvis fullføres for studier som starta høsten Utvikling av sanntidsformidling av studieprogram har fortsatt. Den faglige utviklingen av lærerutdanninga har særlig vært prega av innføring av nye rammeplaner for BLU, faglærerutdanningene og PPU fra høsten I tillegg står fakultetet midt oppe i innføring av 3

4 ny GLU, som starta Innføring av kvalifikasjonsrammeverket er et omfattende fagpolitisk planarbeid som vil pågå fram til desember Eksterne signaler har i stor utstrekning blitt gitt gjennom rammeplanstyrte utdanninger og forskriftene for dem. Lærerutdanningene har fortsatt vært utsatt for mye nasjonal oppmerksomhet og eksterne signaler fra denne oppmerksomheten danner bakteppe for studie- og fagplanarbeidet. Master i pedagogikk, didaktikk og ledelse går i sitt andre studieår høsten Utfordringer er bl a å tilpasse de nye glu-løpa 1-7 og 5-10 til hverandre, samtidig som de håndteres som to separate enheter med progresjon og klar praksistilknytting. Arbeid med lærerutdanningsmastere er under arbeid. Akkreditert master i engelsk og norsk fagdidaktisk retning som et fakultetssamarbeid er til fornya vurdering i lys av GLU-løpa. Efl ønsker å utrede en utdanningsvitenskapelig master med mulighet til å velge faglige fordjupning. Det er en utfordring at innføringa av kvalifikasjonsrammeverket ikke forfaller til en rein instrumentell tilpassing, men blir faglig nyskapende ved å sette forholdet mellom faglig virksomhet og evalueringsprosedyrer i spill. 2.5 Arbeidslivets vurdering av kandidatenes kompetanse Innenfor området ekstern finansiert virksomhet ved EFL gis det utelukkende tilbud om kompetanseheving i form av etter- og videreutdanning innenfor emner som er prioritert fra Kunnskapsdepartementet og Utdanningsdirektoratet. Våre målgrupper er lærere i barnehage og skole. Oppdragsgivere er Kunnskapsdepartementet Utdanningsdirektoratet Fylkesmenn Fylkeskommuner Kommuner Skoler Barnehager Disse etter- og videreutdanningene har derfor relevans for arbeidslivet. Det gjennomføres evaluering etter alle gjennomførte kurs- og studietilbud og vi får også tilbakemeldinger fra oppdragsgivere. Det er årlige evalueringsmøter med skoleeiere/rektorer, styrere/barnehageeiere innen praksisfeltet. Det blir arrangert fagdager og planleggingsmøter mellom faglærere og praksislærere. Det er for å evaluere partnerskapsavtaler og forbedre utdanningspraksisen. Det blir også avholdt årlige konferanser. Dette er vanskelig å sette inn i tabell Internasjonalt og nasjonalt samarbeid Lærere inn og ut til avdelingen av en varighet på 4 uker eller mer er vanskelig å motivere til. Avdeling EFL har flest forespørseler fra våre partnere om å komme på ansattutveksling til Norge, men dessverre er det oftest snakk om en ukes varighet som ikke synes i denne sammenhengen. 4

5 Studenter inn ser ut til å holde seg på samme nivå eller øke noe. Det ser ut til å øke med studenter som ønsker å komme fra EFLs partnere i Europa til Norge. Tallene for studenter som reiser ut fra avdelingen er fortsatt lave. Vi mener fortsatt at dette skyldes at våre studenter er eldre og at de ikke alltid er like mobile fordi de er etablerte med familie. Avtalene for lærerutdanning utenfor Norden er fortsatt ikke godt nok utbygget og derfor ønsker en del studenter ikke å benytte seg av våre tilbud. Praksisopphold i India. Kina og Kenya er populært men synes ikke i statistikken fra DBH fordi den kun er på 4-6 uker. Likevel satser fakultetet videre på dette. Et poeng å merke seg er at det er stadig flere aktører som tilbys studier på norsk i utlandet, og det kan virke som om norske studenter er fornøyd med slike opphold som ikke er å anse som utveksling (eks. Gateway College, Go Study, Kilroy etc.) 2.7 Fakultetets spesielle utfordringer og forbedringstiltak knyttet til programkvalitet Dette er tatt opp under de enkelte punktene. 3. Undervisningskvalitet 3.1 FoU arbeider av betydning for studieprogram og undervisning Studenten involveres i FoU-arbeid gjennom flerårig kontakt med vitenskapsmetoder, vitenskapsetikk og akademisk skriving i pedagogikk og elevkunnskap og andre fag. I tillegg får mange studenter kontakt med FoU gjennom BA-oppgava i 3.året, som 12/13 kjøres for første gang etter nye retningslinjer i GLU. Studenter i flere fag får fou-erfaring ved å delta i praksisundersøkelser som del av sitt BA-arbeid, det gjelder f eks faglærer kroppsøving og idrett. Forskning som understøtter studieprogramma er flere pågående forskningsprosjekter ved fakultet for estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning (jf vedlegg), for eksempel feilltenking i tall-lære og sannsynlighetsregning, flerkulturell kompetanse i lærerutdanningene, norsk fagdidaktikk, stedspedagogikk, barnehagens læringsmiljø, kunstformidling i grunnskolen, den moderne bildeboka og flere. Følgeforsking om praksis i nettbaserte lærerutdanninger pågår. Forskningsbasert undervisning er integrert i studie- og fagplaner. Pensum og undervisning ved Efl baseres på det nyeste i forsking i faget. Forsking ved Efl kan brukes på tvers i høgskolen. Emne om vitenskapsteori i master i pedagogikk, didaktikk og ledelse og master i forming, kunst og håndverk har overføringsverdi 3.2 Fagmiljøene/Kompetanseutvikling Ansatte uten formell kompetanse i pedagogikk følger kurs i høgskolepedagogikk Det legges til rette for at høgskolelektorer skolerer seg opp til førstekompetanse Nyansatte deltar i mentorprogram Ansatte tildeles FoU-tid etter søknad Førsteamanuenser og førstelektorer får alltid forskningstid Fakultetet har forskningssamarbeid med samarbeidsinstitusjoner i utlandet innen flere fagområder Innen enkelte fagområder kan det være vanskelig å rekruttere til vitenskapelige stillinger, i alle fall førstekompetente Utfordringer knyttet til dette er det dilemmaet at fakultetet trenger ansatte med bakgrunn fra grunnskole og førskole, altså didaktisk kompetanse og erfaring. Det er vanskelig å rekruttere folk som både har dette, og samtidig er førstekompetente. Vi har også en utfordring som dreier 5

6 seg om at høgskolen ikke tilbyr lønn som er konkurransedyktig med lønnen fra grunnskole og videregående skole. 3.3 Fakultetets spesielle utfordringer og forbedringstiltak knyttet til undervisningskvalitet Det vil fortsatt knytte seg utfordringer for fakultet angående nettundervisningen og at fakultetet har undervisning på flere studiesteder. Det er en kontinuerlig fokusering for fakultetet å forbedre undervisningskvaliteten. 4. Resultatkvalitet 4.1 Karakterfordeling og strykprosent Når vi sammenligner tallene fra 2011/2012 med tallene fra i fjor er strykprosenten noe høyere. Det er ingen stor økning så det er vanskelig å si noe om grunnen. Fakultetet har ikke mulighet til å fylle inn tallene i tabell 13 da de ikke er klare ennå. 4.2 Ferdige kandidater og gjennomføringsgrad Tallet på ferdige kandidater her økt noe fra Vi ser at kandidater som har tatt enkelt fag har hatt en større økning. 4.3 Studiepoengproduksjon Studiepoengproduksjonen gikk noe ned i forhold til 2011/2012. Nedgangen gjelder institutt for pedagogikk som har sammenheng med opptak av færre studenter innen spesialpedagogikk, nevnt i ett tidligere punkt. 4.4 Sensurgjennomføring/bruk av ekstern sensor Det har blitt brukt ekstern sensor på oppgaveutforming i enkelte emner. Det har også blitt foretatt ekstern stikkprøvekontroll i noen tilfeller. Våren 2012 har fakultetet brukt ekstern sensor på alle bacheloroppgaver og ved muntlig eksamener hvor det skal være to sensorer. Det har også blitt brukt eksterne sensorer i noen andre tilfeller. Arbeidet med å lage 3 årige sensorkontrakter førte ikke fram. 4.5 Klage på sensur Det er 7 klager som er avvist og 19 som ikke er ferdig behandlet. Det er i noen tilfeller av forsinket sensur fra sensor, særlig ved eksamensavviklingen i august. Klagesakene er svært arbeidskrevende og antall klager og begrunnelser har økt. Siden en må ha både en intern og ekstern sensor i forhold til klagene, og det ikke er noen faste avtaler kan dette ofte ta lang tid. 4.6 Fusk Det har ikke vært noen saker som har blitt vurdert som mulige fuskesaker, men ikke sendt videre til klagenemnda. Innleveringer har vært elektronisk. 6

7 Det har blitt foretatt stikkprøver i bruk av ephorus, og sensor har tatt kontakt for en eventuell sjekk. Det bør lages et system i forhold til hvilke besvarelser som skal gjennom ephorus, og bestemme hvem som skal ha ansvaret for dette. 4.8 Fakultetets spesielle utfordringer og forbedringstiltak knyttet til resultatkvalitet Det er viktig med en høy kvalitet i undervisningen og at det blir gitt ressurser til dette. Fakultetet fortsetter arbeidet med å prøve å rekruttere flere i topp- og førstestillinger. Det er viktig å bevisstgjøre studentene hva som kreves av de i starten på hvert studieår. Det blir fortsatt jobbet med læringsutbytt i emne- og studieplaner i forbindelse med kvalifikasjonsrammeverket. II. VURDERING AV DET TOTALE KVALITETSARBEIDET VED FAKULTETET 5. Bruken av kvalitetssikringssystemet Rutinene i kvalitetshåndboken blir fulgt etter beste evne. Når det er meldt om avvik blir dette fulgt opp og eventuelt korrigert. Det blir avholdt diverse møter ved fakultet for å prøve å ivareta ansattes og studenters medvirkning på en best mulig måte. 6. Kvalitetsforbedringsarbeid innen fakultetet og samarbeid mellom fakultetene Alle klager og oppfølgingen av disse blir registrert i arkivsystemet. Klager som ikke registreres i det elektroniske systemet blir håndtert på en forskriftsmessig måte. 7. Særskilte oppfølgingsområder og spesielle utviklingsprosjekter Fakultetet har nok fortsatt en utfordring i forhold til å bevisstgjøre tilsatte angående kvalitetssystemet, og at systemets innhold er hensiktsmessig. Fakultetet har også en utfordring i det å forbedre dokumenteringen av kvalitetsarbeidet som blir utført. Studentene er også viktige i dette arbeidet, og det er derfor viktig å bidra til at det blir økt oppslutning om evalueringer fra deres side. 7

8 8. Vedlegg 8.1 Inntakskvalitet (rekruttering) Søkertall Årstall 2012 Søkere EFL Totalt antall søkere til HiT i SO EFLs andel av søkerne (%) 29,7 33,3 34,2 32,8 35,4 Tabell 1 Registrerte 1.prioritetssøkere i Samordna opptak (SO) Antall registrerte studenter IF IFF ILF ,5 1290,5 IP ,2 Uspesifisert enhet 1839,5 22,5 40,6 6 Totalt fakultetet 1839,5 1772,5 1870,1 1909,7 Tabell 2 Registrerte studenter, egenfinansierte per 1. oktober.. IF ,5 IFF ,6 ILF ,6 1160,6 IP ,1 Uspesifisert enhet 1586,7 0,5 6,8 - Totalt fakultetet 1586,7 1705,5 1577,4 1661,8 Tabell 3. Antall heltidsekvivalenter, egenfinansierte per 1. oktober Inntakstall Karakter poeng Poeng totalt Karakter poeng Poeng totalt Karakter poeng Poeng totalt IF 42,2 53,6 42,6 53,6 42,3 50,1 IFF 39,8 52,7 40,7 53,3 40,0 47,5 ILF 37,1 46,6 37,8 49,4 38,4 45,4 IP Uspesifisert enhet Totalt fakultetet 38,8 48,5 38,0 50,5 39,0 46,1 Tabell 4. Karaktersnitt for 1. prioritetssøkere (SO). 8

9 8.2 Programkvalitet Studentenes evaluering av undervisning Elektronisk emneevaluering Vår 2009 Høst 2009 Vår 2010 Høst 2010 Vår 2011 Høst 2011 Vår 2012 Ikke instituttfordelt IF IFF ILF IP Totalt fakultetet Tabell 5. Emneevaluering, svarprosent totalt for fakultetet og institutter. Figur 1. Svarprosent emneevaluering Arbeidslivets vurdering av kandidatenes kompetanse Tabell 6 viser samarbeid med næringslivet som bidrar til utvikling av relevante studier ved HiT. Samarbeidsarenaer/ rutiner for tilbakemelding Formål Mål/delmål Deltakere Aktiviteter/ planer Status Tabell 6. Samarbeid med næringslivet som bidrar til utvikling av relevante studier ved HiT Internasjonalt og nasjonalt samarbeid Tabellene 7, 8 og 9 viser lærer- og studentmobilitet. Tabell 10 viser fremmedspråklige utdanningstilbud målt i studiepoeng. Lærermobilitet 2008 Lærermobilitet 2009 Lærermobilitet 2010 Lærermobilitet 2011 Ut Inn Ut Inn Ut Inn Ut Inn Totalt fakultetet Tabell 7. Lærermobilitet 2007 IF IFF ILF IP Uspesifisert enhet

10 Totalt fakultetet Tabell 8. Studentmobilitet, innreisende utvekslingsstudenter og studenter under kvoteprogram 2007 IF IFF ILF IP Uspesifisert enhet Totalt fakultetet Tabell 9. Studentmobilitet, utreisende utvekslingsstdenter og studenter under kvoteprogram 2007 Fremmedspråklige utdanningstilbud ved HiT Tabell 10 Fremmedspråklige utdanningstilbud målt i studiepoeng Tallene er hentet fra Rapport og planer Tilbudene er målt i antall studiepoeng Resultatkvalitet Karakterfordeling og strykprosent Karakterfordeling Tabell 11 og 12 viser fordelingen av bokstavkarakterene høsten 2011 og våren A B C D E F IF 10,5 23,7 34,2 26,3 2,6 2,6 IFF 16,5 31,5 34,8 9,7 2,9 4,7 ILF 6,2 21,6 38,4 18,2 6,5 9,1 IP 5,6 22,1 26,8 23,9 13,4 8,1 Totalt fakultet Tabell 11. Bruk av bokstavkarakterene høsten 2011 (egenfinansierte studenter, alle studienivå).. *Rekker der verdier er mindre enn 5 vises med * i DBH. Prosent totalt A 8,7 24,2 35,1 17,5 6,8 7,7 B C D E F IF IFF ILF IP Uspesifisert underenhet Totalt fakultet Tabell 12. Bruk av bokstavkarakterene våren 2012 (egenfinansierte studenter, alle studienivå) Tallene foreligger i DBH fra 1. oktober på følgende side i DBH og studenter, karakterer fordeling 10

11 Strykprosent Tabell 13 viser strykprosent fordelt på studieprogram der studenten er aktiv på eksamenstidspunktet (egenfinansierte), våren 2012 IF - 0,0 0,0 6,8 IFF - 1,3 1,3 5,7 ILF - 6,4 5,9 4,7 IP - 6,0 6,4 7,7 Uspesifiert enhet 6,0 1,9 1,7 0,6 Totalt fakultetet 6,0 5,5 5,2 5,4 Tabell 13. Strykprosent (egenfinansierte) Tabell 14 viser strykprosent fordelt på studieprogram der studenten er aktiv på eksamenstidspunktet (egenfinansierte), høsten IF - 0,0 4,8 2,6 IFF - 2,4 2,1 3,7 ILF - 9,7 7,3 8,8 IP - 4,2 4,1 4,8 Uspesifisert enhet 7,1 0,0 0,0 0,0 Totalt fakultet 7,1 6,2 4,9 6,1 Tabell 14. Strykprosent, høst 2011 (egenfinansierte) Tallene hentes fra DBH Ferdige kandidater og gjennomføringsgrad Ferdige kandidater IF IFF ILF IP Uspesifisert enhet Totalt fakultetet Tabell 15. Ferdige kandidater (egenfinansierte) Tallet på uteksaminerte bachelorgradskandidater IF IFF ILF IP Totalt fakultetet Tabell 16. Uteksaminerte bachelorgradskandidater 11

12 Tallet på uteksaminerte mastergradskandidater IF IFF ILF IP Totalt fakultetet Tabell 17. Uteksaminerte mastergradskandidater Tallet på antallet PhD-avtaler Nye avtaler på programmet Totalt antall avtaler ved fakultetet Tabell 18. Antall PhD-avtaler Tallet på avlagte PhD-avhandlinger År 2008 År 2009 År 2010 År 2011 PhD-program PhD-program Totalt fakultetet Tabell 19. Avlagte PhD-avhandlinger Antall uteksaminerte kandidater fordelt på utvalgte områder Studium Opptatt Fullført Opptatt Fullført Opptatt Fullført Opptatt Fullført Allmennlærerutdanning Førskolelærerutdanning Tabell 20. Uteksaminerte kandidater fordelt på utvalgte områder Gjennomføringsgrad i forhold til avtalt utdanningsplan IF - 68,1 85,9 92,6 IFF - 87,5 94,0 92,9 ILF - 90,1 88,5 91,3 IP - 85,1 71,0 110,5 Uspesifisert enhet 91,1-100,0 90,0 Totalt fakultetet 91,1 88,1 88,0 93,1 Tabell 21. Gjennomføringsgrad i forhold til utdanningsplan (egenfinansierte) Studiepoengproduksjon Studiepoengproduksjon Tabell 22 viser studiepoengproduksjonen (60 studiepoengsenheter) for hele året, fordelt på studieprogram der studenten er aktiv på eksamenstidspunktet, ny produksjon, egenfinansiert. 12

13 IF - 66,1 74,4 74,4 IFF - 240,3 244,5 273,5 ILF - 724,3 694,5 711,2 IP - 339,5 358,2 310,1 Uspesifisert enhet 1320,6 4,2 0,3 0,2 Totalt fakultetet 1320,0 1374,4 1371,8 1369,3 Tabell 22. Studiepoengproduksjon, snitt for året, ny produksjon, egenfinansiert Tabell 23 viser en oversikt over hvor mange studiepoeng som er avlagt for hver registrerte student (heltidsekvivalenter) og som snitt for året IF - 79,5 51,8 51,5 IFF - 113,2 59,1 54,8 ILF - 97,4 51,0 50,7 IP - 76,5 37,8 53,5 Uspesifisert enhet 52,2 1,5 228,5(?) 1110,0(?) Totalt fakultetet 52,2 50,5 51,4 52,0 23. Studiepoeng - registrerte heltidsekvivalenter, snitt for året 4.5 Klage på sensur Klage på sensur ved fakultetet etter avgjørelse av klagesaken Opprinnelig avgjørelse blir stående (Antall) Opprinnelig avgjørelse blir stående (%) Ny avgjørelse til fordel for klager (Antall) Ny avgjørelse til fordel for klager (%) Ny avgjørelse til ulempe for klager (Antall) Ny avgjørelse til ulempefor klager (%) Antall behandlede klager Antall innmeldte klager Høst % 1 7% 16 Vår Tabell 24. Klager på sensur 4.6 Fusk År Antall saker Annullering Annullering og ett semesters utestenging Annullering og to semesters utestenging Høst Vår Tabell 25. Oversikt over fuskesaker i klagenemnda (for hele HiT) Påklaget til felles klagenemnd 13

14 6. Kvalitetsforbedringsarbeid innen fakultetet og samarbeid mellom fakultetene Tabell 26, 27 og 28 viser avvik og forbedringsforslag, jf. rutine KSS-02 Registrering og håndtering av avvik og forbedringsforslag Fakultet IF IFF ILF IP Adm Totalt antall registrerte avvik Totalt antall registrerte forbedringsforslag Tabell 26 Antall registrerte avvik og forbedringsforslag i studieåret Kategori Fakultet IF IFF ILF IP Adm Stryk % over 35 % Elektronisk evaluering Klage på enkeltvedtak Klage på formelle feil Rutinesvikt Undervisning Læringsmiljø Andre avvik Tabell 27. Avvik fordelt på kategori i studieåret Fakultet IF IFF ILF IP Adm Totalt antall åpne avvik Totalt antall åpne forbedringsforslag Tabell 28 Totalt antall åpne avvik og forbedringsforslag ved fakultetet 14