Høgskolen i Østfold TILSTANDSMELDING 2014

Transkript

1 Høgskolen i Østfold TILSTANDSMELDING 2014

2 INNHOLD Side 1. Innledning Høgskolen sett i et nasjonalt perspektiv Utdanning Forskning og utvikling Formidling Organisasjon og ressurser Virksomheten ved Høgskolen i Østfold Utdanning Studieportefølje Studenter Internasjonalisering Forskning, utvikling og formidling Vitenskapelig publisering Formidling Eksterne midler til FoU- virksomhet Doktorgradskandidater og stipendiater Omsetning etter- og videreutdanning Organisasjon og ressurser Forvaltning av ressurser Personalpolitikk og kompetanseutvikling Oppsummering Oppfølging av aktivitetsplanen Vedlegg. Status for oppfølging av Aktivitetsplanen for

3 1. INNLEDNING Med dette legges årets tilstandsmelding fram. Meldingen gir en oversikt over de resultater høgskolen har oppnådd med et blikk på utviklingstendenser i de sentrale kvantitative størrelsene og hovedfokus på de tre primæroppgavene utdanning, FoU og formidling. Vi ser på resultater på overordnet nivå sammenliknet med sektoren totalt, og som grunnlag for den interne styringsdialogen er det også foretatt en sammenstilling av resultater for den enkelte avdeling. I fjorårets utgave sammenliknet vi våre resultater med to andre høyskoler, Hedmark (HiHe) og Telemark (HiT), som har en studieportefølje som i stor grad er lik vår egen, og en størrelse som ikke ligger så langt over oss. Vi vet nå at UH- landskapet er i endring, og flere institusjoner er i samtaler om fusjon, herunder Høgskolen i Telemark som ønsker å slå seg sammen med Høgskolen i Buskerud og Vestfold. HiHe på sin side ønsker, som oss, å fortsette som selvstendig høyskole. Inntil det er skjedd avklaringer i strukturprosessen, har vi valgt å også for 2014 å sammenlikne med HiT og HiHe. Årsrapport til KD, Tilstandsmeldingen og den interne styringsdialogen vil alle være viktige innspill i den videre planleggingen. Meldingen henter data og informasjon fra DBH, CRIStin 1 og Årsrapport 2014 til departementet, samt interne rapporter og analyser slik som Trendar i søkjarutviklinga, se sak 52/14 til høgskolestyret HØGSKOLEN SETT I ET NASJONALT PERSPEKTIV Etter at den nasjonale målstrukturen ble lagt om fra 2012, er de nasjonale virksomhetsmålene fjernet og antall nasjonale styringsparametere betydelig redusert. Nasjonale resultater er nå samlet under to portaler på DBH (Database for høyere utdanning): KD- portalen NOKUT- portalen Utdanning Tabell 1. Antall kvalifiserte førstevalgsøkere per studieplass (NOKUT- portalen) Statlige høyskoler 1,3 1,4 1,5 1,5 1,6 1,7 Høgskolen i Østfold 1,0 1,1 1,2 1,3 1,4 1,5 Forholdstall 0,77 0,79 0,80 0,87 0,87 0,88 Høgskolen i Hedmark 1,2 1,3 1,3 1,5 1,6 1,7 Høgskolen i Telemark 0,9 1,0 0,9 1,0 1,1 1,2 Tabellen viser kvalifiserte førstevalgsøkere, og data er hentet fra NOKUT- portalen som benytter tall fra NOM- opptaket i Samordna opptak, det vil si at lokalt opptak ikke er fanget opp. Resultatet i 2014 viser en bedring, men vi ligger fortsatt svakere an enn gjennomsnittet for statlige høyskoler. 1 Current research information system in Norway 3

4 I tabellen nedenfor vises utviklingen i antall førstevalgssøkere. Tabell 2. Utvikling i antall førstevalgssøkere (DBH søknadsdata, kvalifikasjon og tilbud) Gj.sn. stat. høyskoler Høgskolen i Østfold Forholdstall 0,88 1,01 0,97 1,00 0,87 0,71 Høgskolen i Hedmark Høgskolen i Telemark Tallene viser en negativ trend for høgskolen, og vi sakker akterut i forhold til øvrige statlige høyskoler. Dette er delvis forårsaket av strukturendringer i sektoren, men også i endringer i den utlyste studieporteføljen. Søkningen er for øvrig nærmere analysert i rapporten Trendar i søkjarutviklinga. NOKUT har valgt karakterpoeng for nye studenter som en indikator på akademisk inntakskvalitet og gjennomføringsevne. Tabell 3. Karakterpoeng for nye studenter (NOKUT- portalen) Statlige høyskoler 39,3 39,3 39,3 39,2 39,5 39,7 Høgskolen i Østfold 37,4 37,1 37,5 37,4 37,7 38,5 Forholdstall 0,95 0,94 0,95 0,95 0,95 0,97 Høgskolen i Hedmark 37,7 37,4 37,7 38,2 38,1 37,8 Høgskolen i Telemark 37,9 38,0 37,7 37,7 38,0 37,9 Tallene viser en positiv utvikling der vi nærmer oss landsgjennomsnittet. Utviklingen i søkertall avspeiles ikke alltid i opptakstallene. Fra 2011 til 2012 økte antall førstevalgsøkere med hele 24 %, mens opptaket på sin side faktisk gikk ned med 0,7 %. I 2013 var trenden motsatt: Antall førstevalgsøkere ble redusert, mens opptaket økte. Tallene i 2014 viser en nedgang både i søkertall og opptak. Tabellen under viser utviklingen i opptak Tabell 4. Utvikling i opptak (DBH - egenfinansierte) Gj.sn. stat. høyskoler Høgskolen i Østfold Forholdstall 1,15 1,20 1,24 1,08 1,22 0,99 Høgskolen i Hedmark Høgskolen i Telemark Opptaket til egenfinansierte studier økte med hele 13,4 % fra 2012 til I 2014 er det en reduksjon på 9 %, og vi hadde denne gang et opptak som ligger under gjennomsnittet for statlige høyskoler. Igjen er dette noe påvirket av sektorens strukturendringer. Både HiHe og HiT fortsetter sin positive utvikling. 4

5 NOKUT benytter samlet studentopptak (egenfinansierte og eksternfinansierte studier) som sin indikator på forventet studentrekruttering. Tabell 5. Studentopptak totalt (inkludert eksternfinansierte studier) (NOKUT- portalen) Gj.sn. stat. høyskoler 2 257, , , , , ,3 Høgskolen i Østfold 2 571, , , , , ,0 Forholdstall 1,14 1,21 1,23 1,09 1,18 1,04 Høgskolen i Hedmark Høgskolen i Telemark For oss viser tallene en betydelig økning fra 2009 til 2010, mens opptaket flater noe ut i perioden samtidig som gjennomsnittet for statlige høyskoler øker. I 2013 har vi igjen en betydelig økning med hele 10 %, langt bedre enn landsgjennomsnittet, og også tallet i 2014 viser en liten økning. Da øker imidlertid landsgjennomsnittet betydelig mer og avstanden minker. Perioden sett under ett har vi økt med 32 %. Økningen har imidlertid vært større både for gjennomsnittet og de to andre høyskolene. En viktig styringsparameter for gjennomstrømming er studiepoeng pr student. Tabell 6. Nye studiepoeng pr egenfinansiert heltidsekvivalent gj.snitt hele året (DBH) Statlige høyskoler 49,9 49,9 49,3 51,1 50,4 51,0 Høgskolen i Østfold 53,2 49,4 48,3 48,8 47,1 49,5 Forholdstall 1,07 0,99 0,98 0,95 0,93 0,97 Høgskolen i Hedmark 48,8 47,7 49,8 49,7 50,0 50,1 Høgskolen i Telemark 51,2 50,4 50,1 51,4 51,5 51,0 Etter at studiepoeng pr student gikk ned i 2013, er resultatet i 2014 en klar forbedring og gapet til gjennomsnittet er igjen redusert. NOKUT bruker studiepoengproduksjon pr student inkludert eksternfinansierte studenter som sin indikator på produktivitet. Tabell 7. Nye studiepoeng pr heltidsekvivalent alle studenter (NOKUT- portalen) Statlige høyskoler 48,3 49,4 49,9 48,9 50,0 50,3 Høgskolen i Østfold 53,5 48,1 47,0 48,1 46,9 49,1 Forholdstall 1,11 0,97 0,94 0,98 0,95 0,98 Høgskolen i Hedmark 47,6 49,5 47,7 47,3 48,5 50,2 Høgskolen i Telemark 51,1 52,5 52,5 51,7 52,7 52,2 Tallene viser mye av den samme tendensen som i tabellen over. En annen indikator på gjennomstrømming er knyttet til studentenes evne til å planlegge egen framdrift. 5

6 Tabell 8. Gjennomføring i henhold til avtalt utdanningsplan % (DBH) Statlige høyskoler 87,5 86,8 88,1 87,8 88,1 87,5 Høgskolen i Østfold 85,1 83,6 85,1 84,6 84,1 84,5 Forholdstall 0,97 0,96 0,97 0,96 0,95 0,97 Høgskolen i Hedmark 88,9 87,0 89,0 88,9 89,0 91,2 Høgskolen i Telemark 87,8 85,4 87,7 86,5 88,3 84,5 Selv om vi ligger under gjennomsnittet, er andelen som gjennomfører i henhold til avtalt utdanningsplan likevel høy, og dette tyder på at studentene langt på veg følger sin egen plan om framdrift i studiet. Fra 2012 er målstrukturen endret, og vi måles på betydelig færre nasjonale styringsparametere. Ny parameter under sektormål Utdanning er gjennomføring på normert tid. Her er det kun data tilbake til 2011, og det skilles mellom bachelorutdanninger (BA) og masterutdanninger (MA). Beregningene er basert på individdata fra det studentadministrative systemet FS. Tabell 9. Gjennomføring på normert tid - % (nasjonal styringsparameter) (KD- portalen) Statlige høyskoler - BA - MA Høgskolen i Østfold - BA - MA Forholdstall - BA - MA Høgskolen i Hedmark - BA - MA Høgskolen i Telemark - BA - MA ,8 27,1 45,9 13,1 0,89 0,48 52,1 20,2 53,2 11,0 51,3 25,0 48,4 15,4 0,94 0,62 51,5 25,5 48,5 25,3 52,3 29,4 50,1 2,9 0,96 0,10 56,7 20,6 51,6 28,0 52,6 34,8 53,5 6,1 1,02 0,17 55,8 32,0 51,3 21,3 Det har vært en klar bedring både for bachelorutdanninger og masterutdanninger, og for bachelorutdanningene ligger vi nå bedre an enn gjennomsnittet for statlige høyskoler. Tallet for masterutdanningene er imidlertid fortsatt kritisk lavt, men skyldes i stor grad den beregningsmåte KD benytter. Det er kun heltidsstudier som tas med og for oss gjelder det masterstudiet i informasjonsteknologi og masterstudiet i fremmedspråk i skolen. Ser vi på data for gjennomføring på normert tid (53,5 % på bachelorstudier) opp mot gjennomføring i henhold til avtalt studieplan (84,5 % - tabell 8), er det en sterk indikasjon på at mange av høgskolens studenter gjennomfører studiene med planlagt forsinkelse. Ser vi i tillegg på data for kandidatproduksjon i 2014 (heltids gradsutdanninger) i forhold til opptakstall for det korresponderende opptakskullet, viser tallene at det er mange studenter som gjennomfører studiene med ett års avtalt forsinkelse innlagt. 6

7 Når det gjelder utdanningskvalitet, bruker NOKUT flere indikatorer: Strykprosent Andel med karakterene A + B Utvikling i antall ferdige kandidater Tabell 10. Strykprosent (NOKUT- portalen) Statlige høyskoler 7,8 7,7 8,1 8,2 8,3 8,4 Høgskolen i Østfold 9,4 8,5 7,7 8,8 10,5 9,1 Forholdstall 1,2 1,1 0,9 1,1 1,3 1,1 Høgskolen i Hedmark 6,4 6,1 6,8 5,8 6,0 7,4 Høgskolen i Telemark 7,0 7,6 8,6 9,2 9,2 10,1 Tabell 11. Andel med karakterene A + B (NOKUT- portalen) Statlige høyskoler 39,7 39,7 39,7 39,3 39,1 39,5 Høgskolen i Østfold 36,2 36,5 37,9 37,1 37,7 38,7 Forholdstall 0,91 0,92 0,95 0,94 0,96 0,98 Høgskolen i Hedmark 40,8 39,4 40,5 42,4 40,8 40,0 Høgskolen i Telemark 39,6 39,0 38,8 38,4 37,4 37,3 Både strykprosent og andel studenter med karakter A og B har en positiv utvikling fra 2013 til 2014, og vi har forbedret oss i forhold til gjennomsnittet. Tabell 12. Ferdige kandidater (NOKUT- portalen) Gj.sn. statlige høyskoler 623,8 666,7 705,6 772,1 814,2 965,0 Høgskolen i Østfold 780,0 785,0 779,0 861,0 893,0 978,0 Forholdstall 1,2 1,2 1,1 1,1 1,1 1,0 Høgskolen I Hedmark Høgskolen i Telemark Antall ferdige kandidater er økt med 9,5 % fra 2013 til Her påvirkes tallene for gjennomsnitt statlige høyskoler av sammenslåinger, og innebærer kun at det er færre institusjoner i 2014 enn i Faktisk økning i antall ferdige kandidater i 2014 er 0,7 %. Vi har dermed hatt en bedre utvikling enn statlige høyskoler totalt. Utviklingen er også bedre enn for de to høyskolene vi sammenlikner oss med. NOKUT er også opptatt av internasjonalisering og benytter to indikatorer for å illustrere attraktivitet, samarbeid og internasjonal profil samt evne/vilje til internasjonalisering: - - Andel innreisende utvekslingsstudenter Andel utreisende utvekslingsstudenter Innledningsvis framkommer antall utvekslingsstudenter totalt. 7

8 Tabell 13. Antall utvekslingsstudenter Utreisende Innreisende Totalt SH HiØ % 3,9 2,9 4,6 4,1 5,5 7,1 6,5 6,4 4,6 4,9 5,5 5,1 HiHe HiT De to andre høyskolene er begge større enn oss, og det er naturlig at de har flere utvekslings- studenter. Mens vi har stått på stedet hvil, har imidlertid begge økt både antall utreisende og innreisende. Det har også vært en økning for statlige høyskoler totalt. Dette gir dermed negativt utslag i de to parameterne NOKUT benytter. Tabell 14. Andel innreisende utvekslingsstudenter (NOKUT- portal) Statlige høyskoler 1,4 1,5 1,5 1,4 1,4 1,4 Høgskolen i Østfold 1,6 1,4 1,4 1,8 1,6 1,5 Forholdstall 1,1 0,9 0,9 1,3 1,1 1,1 Høgskolen i Hedmark 1,1 1,4 1,6 1,1 0,9 1,2 Høgskolen i Telemark 1,9 2,2 2,2 2,1 2,4 2,4 Tabell 15. Andel utreisende utvekslingsstudenter (NOKUT- portal) Statlige høyskoler 1,4 1,5 1,7 1,5 1,5 1,5 Høgskolen i Østfold 1,1 0,5 1,2 0,8 1,2 1,1 Forholdstall 0,78 0,33 0,70 0,53 0,86 0,73 Høgskolen i Hedmark 0,6 0,7 1,4 1,1 1,1 1,0 Høgskolen i Telemark 0,5 0,3 0,7 0,7 1,0 1,1 De siste indikatorene NOKUT benytter under dette sektormålet er: Andel egne masterstudenter som viser hvor stor andel av masterstudentene som kommer fra grunnstudier i egen institusjon Antall registrerte studenter Kvinneandel blant studentene Tabell 16. Andel egne masterstudenter (NOKUT- portal) Statlige høyskoler 18,2 25,6 32,4 35,3 Høgskolen i Østfold 15,8 23,1 33,8 40,6 Forholdstall 0,87 0,91 1,05 1,15 Høgskolen i Hedmark - 26,7 40,1 39,6 Høgskolen i Telemark - 43,0 48,6 52,5 Tallene illustrerer i hvilken grad våre masterstudier rekrutterer studenter fra høgskolens egne grunnstudier, og tallene viser at stadig flere av våre BA- studenter velger masterstudier ved HiØ. 8

9 Tabell 17. Antall registrerte studenter inkludert eksternfinansierte studenter (NOKUT- portal) Statlige høyskoler 3 981, , , , , Høgskolen i Østfold 4 208, , , , , Forholdstall 1,06 1,19 1,22 1,16 1,23 1,07 Høgskolen i Hedmark Høgskolen i Telemark Høgskolen i Østfold har i hele perioden vært større enn gjennomsnittet av statlige høyskoler. Fra 2014 øker imidlertid gjennomsnittsstørrelsen takket være fusjoner, men vi ligger likevel fortsatt noe over gjennomsnittet. Antall studenter er økt med 40 % fra 2009 til 2014, mens gjennomsnittsstørrelsen er økt med 37 %. Seks høyskoler er større enn oss, deriblant de to vi sammenlikner oss med. Tabell 18. Kvinneandel studenter (NOKUT- portal) Statlige høyskoler 66,2 65,6 65,2 65,2 64,2 63,9 Høgskolen i Østfold 65,4 65,6 65,6 65,3 64,9 65,1 Forholdstall 0,99 1,00 1,01 1,00 1,01 1,02 Høgskolen i Hedmark 67,4 67,3 66,7 69,0 67,7 66,8 Høgskolen i Telemark 66,1 65,9 64,2 64,4 65,4 64,0 Tallene viser det samme bildet for alle institusjonene; det er flere kvinner enn menn som tar høyere utdanning på statlige høyskoler, ikke minst fordi det er her man finner de store kvinnedominerte utdanningene som sykepleier- og barnehagelærerutdanning. 2.2 Forskning og utvikling Når det gjelder FoU, fokuserer NOKUT på publikasjonspoeng og forfatterandeler som indikatorer på kvalitet og omfang. Innledningsvis tar vi med oversikt over antall poeng totalt. Tabell 19. Antall publikasjonspoeng Statlige høyskoler 74,9 76,3 82,7 95,0 71,0 131,6 Høgskolen i Østfold 73,4 75,1 90,0 111,1 83,0 106,0 Forholdstall 0,98 0,98 1,09 1,17 1,17 0,81 Høgskolen i Hedmark 75,4 92,8 90,1 124,6 97,5 145,1 Høgskolen i Telemark 55,9 81,7 86,8 124,2 149,9 226,5 Tallene viser igjen en økning i totalt antall poeng. Imidlertid har økningen vært betydelig større i andre statlige høyskoler inkludert de to vi sammenlikner med. Tabell 20. Antall publikasjonspoeng pr undervisnings- og forskningsstilling (NOKUT- portal) Statlige høyskoler 0,3 0,3 0,3 0,4 0,4 0,4 Høgskolen i Østfold 0,3 0,3 0,3 0,4 0,3 0,4 Forholdstall 1,0 1,0 1,0 1,0 0,8 1,0 Høgskolen i Hedmark 0,3 0,4 0,3 0,5 0,3 0,5 Høgskolen i Telemark 0,2 0,2 0,2 0,3 0,4 0,6 9

10 Tabell 21 Publikasjonspoeng pr førstestilling (NOKUT- portal) Statlige høyskoler 0,9 0,8 0,9 0,9 0,9 0,9 Høgskolen i Østfold 0,8 0,7 0,8 0,8 0,6 0,7 Forholdstall 0,89 0,88 0,89 0,89 0,67 0,78 Høgskolen i Hedmark 0,8 0,9 1,3 1,1 0,8 1,0 Høgskolen i Telemark 0,5 0,7 0,7 0,9 1,0 1,5 Når det gjelder poeng pr stilling, er resultatene i tråd med eller relativt nær gjennomsnittet, men ligger svakere an enn de to andre høyskolene. NOKUT benytter ytterligere to indikatorer i sin vurdering av sektoren: Tabell 22. Forfatterandeler nivå 2 pr førstestilling (NOKUT- portal) Statlige høyskoler 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 Høgskolen i Østfold 0,2 0,2 0,2 0,2 0,0 0,0 Forholdstall 2,0 2,0 2,0 2,0 - - Høgskolen i Hedmark 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 Høgskolen i Telemark 0,0 0,0 0,0 0,1 0,1 0,1 Tabell 23. Prosentandel forfatterandeler på nivå 2 (NOKUT- portal) Statlige høyskoler 10,5 10,5 11,6 11,6 9,8 11,0 Høgskolen i Østfold 32,0 35,6 24,0 23,9 9,1 6,8 Forholdstall 3,0 3,4 2,1 2,1 0,9 0,6 Høgskolen i Hedmark 7,5 11,0 5,8 13,8 11,6 11,9 Høgskolen i Telemark 8,1 6,6 5,6 16,6 11,5 9,2 Omfang av publisering på nivå 2 er en indikator på forskningskvalitet/gjennomslag og derfor viktig for å kunne vurdere forutsetningene for FoU- basert utdanning. Resultatene viser at vi har hatt en til dels svært negativ utvikling de siste to årene. 2.3 Formidling På dette området er det ingen indikatorer i NOKUT- portalen, men KD har en nasjonal styringsparameter, nemlig andel bidrags- og oppdragsinntekter i forhold til totale driftsinntekter. Da har man trukket ut inntekter fra regionale forskningsfond, NFR og EUs forskningsprogrammer. Tabell 24. Andel bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet i forhold til samlede driftsinntekter Statlige høyskoler 4,76 4,48 3,93 5,52 6,23 Høgskolen i Østfold 7,24 2,74 2,42 3,58 4,31 Forholdstall 1,52 0,61 0,62 0,65 0,69 Høgskolen i Hedmark 11,74 13,02 11,65 10,78 12,54 Høgskolen i Telemark 1,51 1,36 1,99 4,68 5,92 Utviklingen i perioden 2010 til 2012 har vært svært negativ. Fra 2013 er det tilsynelatende en forbedring, men det er lagt en annen beregningsmåte til grunn. Bruker vi samme beregningsmåte i 2013 og 2014 som i 2012 er andelen henholdsvis 2,0 % og 2,1 %. Når vi samtidig vet at våre totale 10

11 inntekter fra NFR, RFF og EU fortsatt går ned, se avsnitt 3.2.3, er dette en stor utfordring for høgskolen. Av de to øvrige høyskolene, ser vi at Høgskolen i Hedmark henter en betydelig større del av sine inntekter utenom bevilgningen enn vi gjør. Høgskolen i Telemark på sin side har i perioden en svært lav andel inntekter utover bevilgning, men passerer oss i For å kunne finne fram til noen av årsakene, har vi tatt med en tabell som viser de faktiske kronebeløpene. Tabell 25. Bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet utenom NFR/RFF og EU omfang (1000 kr) justert justert Høgskolen i Østfold Høgskolen i Hedmark Høgskolen i Telemark Fra 2013 er det foretatt endringer i definisjonen av parameteren pga regnskapstekniske forhold. For å kunne vise utviklingen også i forhold til 2011/2012, er det i kolonnene med justerte tall lagt til grunn den samme definisjonen som før De justerte tallene viser at inntektene er økt igjen etter et fall i Oppdragsinntektene er noe redusert, slik at all økning er i bidragsinntekter. Ser vi kun på utviklingen mellom 2013 og 2014 etter ny definisjon, er økningen ytterligere positiv. Dette skyldes ikke minst etter- og videreutdanning finansiert av Utdanningsdirektoratet i forbindelse med satsingen «Kompetanse for utvikling» - etter- og videreutdanning for lærere. For de to øvrige høyskolene viser de justerte tallene at HiHe`s inntekter er redusert fra 2012 til 2013 med en liten økning igjen i 2014, mens HiTs inntekter økte kraftig fra 2012 til 2013 med en minimal økning fra 2013 til Utviklingen mellom 2013 og 2014 etter ny definisjon gir betydelig hopp i inntektene for begge institusjoner. Begge har hatt en noe mer positiv utvikling i oppdragsinntektene enn oss. 2.4 Organisasjon og ressurser NOKUT benytter 7 ulike indikatorer på dette området: Studenter pr faglig årsverk Faglige årsverk totalt Årsverk i rekrutteringsstillinger Kvinneandel i faglige årsverk Andel fast ansatte i undervisnings- og forskningsstillinger Andel førstekompetente Andel professor- og dosentårsverk Tabell 26. Antall studenter pr undervisnings- og forskningsstilling (NOKUT- portal) Statlige høyskoler 16,3 16,5 16,7 17,1 17,2 17,2 Høgskolen i Østfold 14,9 16,3 17,0 17,0 18,3 17,8 Forholdstall 0,91 0,99 1,02 0,99 1,06 1,03 Høgskolen i Hedmark 18,5 20,6 20,6 23,0 22,3 20,9 Høgskolen i Telemark 18,0 17,8 17,7 17,8 17,5 18,6 11

12 Her er tolkningen av resultatene avhengig av hvorvidt man ønsker å bruke dette som en kvalitetsindikator eller en produktivitetsindikator. Tabell 27. Faglige årsverk (NOKUT- portal) Statlige høyskoler 230,7 235,9 236,4 253,6 254,5 302,4 Høgskolen i Østfold 265,7 268,4 270,3 282,5 279,4 288,5 Forholdstall 1,15 1,14 1,14 1,11 1,10 0,95 Høgskolen i Hedmark 267,4 263,6 273,0 265,7 297,7 315,5 Høgskolen i Telemark 317,5 334,1 351,2 371,6 383,8 376,4 Tabell 28. Årsverk i rekrutteringsstillinger (NOKUT- portal) Statlige høyskoler 22,4 25,3 23,5 25,2 25,2 30,6 Høgskolen i Østfold 21,6 17,8 18,0 18,2 19,2 16,9 Forholdstall 0,96 0,70 0,76 0,72 0,76 0,55 Høgskolen i Hedmark 29,0 31,0 25,4 22,2 35,2 34,6 Høgskolen i Telemark 28,6 36,2 38,4 46,5 48,4 50,0 Tabellen viser antall årsverk i stipendiatstillinger inkludert rekrutteringsstipendiater finansiert av høgskolens grunnbevilgning. Vi får årlig midler til å dekke 15 slike hjemler. Fra 2015 er tallet 16. Avviket i forhold til de 15 rekrutteringshjemlene skyldes forsinkelser blant annet som følge av sykdom og fødselspermisjoner. Tabellen viser for øvrig at vi har et betydelig lavere antall rekrutteringsstillinger enn gjennomsnittet for statlige høyskoler, og gapet er økende. Også de to høyskolene vi sammenlikner oss med har betydelig flere stipendiatstillinger. Høgskolen i Hedmark fikk for øvrig 4 nye stillinger i 2015 og har nå 24 rekrutteringsstipendiatstillinger finansiert av bevilgningen, mens Høgskolen i Telemark fikk 3 og har 27. Tabell 29. Kvinneandel i faglige årsverk (NOKUT- portal) Statlige høyskoler 51,9 52,5 53,4 54,0 54,1 54,7 Høgskolen i Østfold 45,7 46,6 47,3 47,9 47,0 47,1 Forholdstall 0,88 0,89 0,88 0,89 0,87 0,86 Høgskolen i Hedmark 48,4 47,5 50,3 51,7 52,3 53,4 Høgskolen i Telemark 45,7 47,4 48,4 48,5 49,7 48,6 Det er fortsatt en rimelig kjønnsmessig balanse i faglige årsverk, men her er det store forskjeller mellom avdelingene, se avsnitt Av de to andre høyskolene har Høgskolen i Hedmark overvekt av kvinner i faglige årsverk. Tabell 30. Andel fast ansatte i undervisnings- og forskningsstillinger (NOKUT- portal) Statlige høyskoler 83,2 84,1 84,6 85,6 85,0 85,1 Høgskolen i Østfold 86,5 82,0 87,6 88,8 91,0 89,1 Forholdstall 1,04 0,97 1,03 1,04 1,07 1,05 Høgskolen i Hedmark 87,1 88,9 82,3 87,3 84,0 84,1 Høgskolen i Telemark 82,5 81,1 82,2 83,7 81,2 81,7 De siste årene har det vært lagt sterke føringer fra departementet for å redusere midlertidighet. Vi ser av tabellen at vi har hatt en positiv utvikling og har de siste fire årene ligget bedre an enn 12

13 gjennomsnittet. Det er neppe aktuelt å fjerne midlertidighet helt ettersom en viss grad av midlertidighet er nødvendig for å sikre en forsvarlig og fleksibel drift. Vi ser imidlertid at vi har til dels betydelig lavere andel midlertidige enn de to andre høyskolene. Tabell 31. Andel førstestillinger av totalt antall undervisnings- og forskningsstillinger (NOKUT- portal) Statlige høyskoler 39,0 43,8 43,6 45,5 45,8 48,7 Høgskolen i Østfold 37,3 41,4 45,2 50,0 52,6 53,4 Forholdstall 0,96 0,94 1,04 1,10 1,15 1,10 Høgskolen i Hedmark 42,1 46,2 43,1 44,9 45,2 51,3 Høgskolen i Telemark 37,9 39,5 41,5 42,2 43,2 45,1 Høgskolen har hatt en jevn økning i antall førstestillinger de siste årene særlig takket være en bevisst kompetanseutvikling. I 2008 var antall årsverk i førstestillinger 92. I 2011 var antallet økt til 114 og i 2012 hele 132,1 årsverk. Antallet økte ytterligere i 2013 til 136,8 årsverk og er i ,1. Tabellen viser at vi siden 2011 har ligget bedre an enn landsgjennomsnittet. Også de to andre høyskolene har økt sin andel førstekompetente, men ligger likevel etter oss. Tabellen nedenfor viser andel stillinger med toppkompetanse der det er en liten nedgang fra Her ligger HiHe og HiT bedre an enn oss. Tabell 32. Andel i professor- og dosentstillinger Statlige høyskoler 8,1 8,9 9,2 10,2 10,3 10,9 Høgskolen i Østfold 3,9 5,6 6,5 9,5 10,1 9,8 Forholdstall 0,48 0,63 0,71 0,93 0,98 0,90 Høgskolen i Hedmark 7,1 10,8 10,3 11,7 14,2 14,6 Høgskolen i Telemark 10,6 10,5 12,3 12,5 12,5 12,8 13

14 3. VIRKSOMHETEN VED HØGSKOLEN I ØSTFOLD I dette kapitlet ser vi på aktiviteten i mer detalj og med fokus på de enkelte avdelinger. Her tar vi også for oss de interne styringsparameterne. 3.1 Utdanning Studieportefølje I opptaket for 2014/2015 ble det lyst ut studieplasser i til sammen 61 bevilgningsfinansierte studier på lavere og høyere nivå. Da er det ikke tatt hensyn til at flere studier tilbys både som heltids- og deltidsstudier og kan tas som mindre enheter. Tabellen under viser antall studier fordelt på avdelinger. Betalingsstudier er ikke inkludert. Tabell 33. Studieportefølje 2014/2015 Avdeling Bachelorstudier/ 4- årig lærerutd. Videreutd/års- / halvårsenheter Masterstudier Forkurs/ realfagskurs Akademi for scenekunst 2 1 Avdeling for helse- og sosialfag Avdeling for informasjonsteknologi Avdeling for ingeniørfag 7 2 Avdeling for lærerutdanning Avdeling for økonomi, språk og samfunnsfag SUM STUDIER Av bachelorstudiene ble det ikke tatt opp studenter i sykepleie deltid og vernepleie deltid høsten Det ble startet to nye studier i 2014/2015: masterstudium i barnehagepedagogikk og småbarnsvitenskap samt masterstudium i scenografi (oppstart i januar 2015). Høgskolen har ni akkrediterte masterstudier, men ett av disse, masterstudium i mangfold og inkludering, ble ikke tilbudt for studieåret 2014/2015. Det er nå lagt til rette for opptak via Y- veien for de fleste av ingeniørstudiene inkludert bioingeniørutdanningen Studenter Søkertall og opptak Høgskolen hadde en svært positiv utvikling i antall søkere til og med Deretter har søkningen gått noe ned. 2 Deltid sykepleie og deltid vernepleie teller ikke som egne studier. 3 Spesialiseringene innen ABIOK- studiene er talt hver for seg. 4 Grunnskolelærerutdanning teller som to studier, 1-7 og Deltid barnehagelærer teller ikke som eget studium. 5 Tallet inkluderer PPU heltid og deltid som ett studium, samt 12 ulike fagområder/fordypninger. Samlet tilbud er høyere idet det innenfor de fleste fagområder tilbys flere moduler. 6 Omfatter fagområder ikke enkelttilbud. 14

15 Totalt antall førstevalgsøkere økte fra i 2011 til i I 2013 gikk antallet ned til Nedgangen fortsatte i 2014 da det var førstevalgssøkere. Se nærmere analyse i rapporten Trendar i søkjarutviklinga, høgskolestyresak 52/14, 18. november I de to nedenstående tabellene vises utviklingen i henholdsvis søkertall totalt og antall førstevalgsøkere pr avdeling. Tabell 34. Søkertall totalt fordelt på avdelinger (DBH egenfinansierte) Avdeling Endring 13/14 % Akademi for scenekunst Avdeling for helse- og sosialfag ,9 Avdeling for informasjonsteknologi ,5 Avdeling for ingeniørfag ,4 Avdeling for lærerutdanning ,6 Avdeling for økonomi, språk og samfunnsfag ,5 SUM ,1 Forkurs/realfagskurs i ingeniørutdanningen ,2 TOTALT ANTALL SØKNADER ,2 Tabell 35. Antall førstevalgsøkere fordelt på avdelinger (DBH søknadsdata) Avdeling Endring 13/14 % Akademi for scenekunst Avdeling for helse- og sosialfag ,5 Avdeling for informasjonsteknologi ,0 Avdeling for ingeniørfag ,2 Avdeling for lærerutdanning ,1 Avdeling for økonomi, språk og samfunnsfag ,9 SUM ,7 Forkurs i ingeniørutdanningen ,7 TOTALT ANTALL FØRSTEVALGSSØKERE ,3 Etter 2012 har utviklingen både i antall søkere totalt og antall førstevalgsøkere vært negativ. Bare Avdeling for ingeniørfag kan vise til en positiv utvikling i samlet antall søkere. Når det gjelder førstevalgssøkere, er det en nedgang i alle avdelinger med unntak av Avdeling for informasjonsteknologi som har samme antall førstevalgsøkere i 2014 som i Ved Avdeling for helse- og sosialfag er det to hovedårsaker til nedgangen: Deltid vernepleie tilbys ikke i studieåret 2014/2015 og selv om søkningen til heltidsstudiet er økt, kompenserer ikke dette for tapet av søkere til deltidsstudiet. Søkertallet i 2013 inkluderte AAIO- studiene. Her er det ikke oppstart av nye kull før i 2015 og dermed ingen tellende søkere registrert i I tillegg til dette viser sosialfagsstudiene en nedgang i antall søkere. Disse er likevel fortsatt svært populære. Tallene for Avdeling for informasjonsteknologi viser svært små endringer i søkningen til de enkelte studiene. Ved Avdeling for ingeniørfag har bioingeniørstudiet en svært positiv utvikling og en dobling i antall søkere via Y- vei. Det er nedgang i søkningen til Bygg og Kjemi, og uendret søkning til de øvrige ingeniørstudiene. Søkningen til BA- studiet i innovasjon og prosjektledelse øker. 7 Tallene er eksklusive søkning til forkurs. 8 Opptaket til Akademiets studier gjennomføres særskilt utenom de ordinære prosedyrene, og alle søkere oppfattes som førstevalgsøkere. 9 Tallene er eksklusive søkning til forkurs. 15

16 Avdeling for lærerutdanningen har den sterkeste reduksjonen i førstevalgsøkere fra 2013 til Dette skyldes i stor grad et betydelig fall i søkningen til PPU, men det er også nedgang i søkningen til års- og halvårsstudier. Søkningen til barnehagelærerutdanning er stabil, mens søkningen til grunnskolelærerutdanningen har en liten nedgang. Masterstudiene øker takket være at man igjen tilbyr masterstudium i spesialpedagogikk. For Avdeling for økonomi, språk og samfunnsfag viser BA- studiene en nedgang, mens språkstudiene øker til dels betydelig. Det er nedgang i masterstudiene, da særlig organisasjon og ledelse. Det er ikke opptak til BA- studiene ved Akademi for scenekunst i Søkertallene legger grunnlaget for opptak, og tabellen nedenfor viser at det også er en nedgang her. Tabellen viser det måltall for opptak styret har fastsatt for hvert år og hver avdeling, vist opp mot faktisk registrert opptak. Tabell 36. Opptak fordelt på avdelinger (DBH egenfinansierte) Avdeling Mål Reg. Mål Reg. Mål Reg. Mål Reg. Mål Reg. Akademi for scenekunst Helse- og sosialfag Informasjonsteknologi Ingeniørfag Lærerutdanning Økonomi, språk og samfunnsfag SUM opptak ordinære studier Forkurs i ingeniørutdanningen Realfagskurs Tresemesterordning Enkeltemner Uspesifisert Reg. utvekslingsstudenter SUM OPPTAK Det er opptaket til ordinære studier som er interessant å kommentere. Mens opptaket i perioden lå relativt stabilt omkring studenter, gjorde vi et hopp i I 2014 er opptaket igjen nede på omtrent samme nivå som i Sett i forhold til opptaksmålene ligger opptaket godt over målet for alle avdelinger. Forkurs i ingeniørutdanningen er omtalt nærmere i avsnitt Registrerte studenter Utvikling i antall registrerte studenter er benyttet som en intern styringsparameter under virksomhetsmål 2 for å illustrere hvorvidt porteføljen er lagt til rette for livslang læring og er tilstrekkelig fleksibel for å tiltrekke seg studenter. Det gis også måltall for hvert egenfinansiert studium som igjen benyttes i høgskolens budsjettfordelingsmodell. Høgskolen hadde pr 1. oktober studenter (egenfinansierte). Omregnet til heltidsekvivalenter var tallet I tabellen nedenfor vises antall studenter (heltidsekvivalenter) per 1.oktober fordelt på avdeling og sett opp mot tildelt måltall. 16

17 Tabell 37. Antall studenter heltidsekvivalenter (DBH egenfinansierte - høst) Avdeling Mål Reg. Mål Reg. Mål Reg. Mål Reg. Akademi for scenekunst 26,0 25,0 26, 0 25,0 30,0 30,0 28,0 30,0 Helse- og sosialfag 1 075, , , , , , , ,5 Informasjonsteknologi 350,0 414,0 360,0 440,0 390,0 466,0 390,0 438,0 Ingeniørfag 440,0 478,0 480,0 500,0 505,0 544,0 535,0 598,0 Lærerutdanning 1 037, ,8 997, , , , , ,5 Økonomi, språk og s.fag 710,0 845,0 765,0 893,5 790,0 979,5 820, ,0 SUM ordinære studier 3 638, , , , , , , ,0 Reg. utvekslingsstud. 48,0 68,0 74,0 59 Arbeidsplassbasert førsk. 29,3 25,5 27,8 0 PPU Menighetsfak. 34,0 19 Uspesifiserte 17,0 8,0 16,0 0 SUM REG. STUDENTER 4 069, , , I perioden 2011 til 2014 har antall studenter i ordinære studier økt med 12 %. Alle avdelinger kan vise til økning i denne perioden. Høyest økning har Avdeling for ingeniørfag hatt med 25 %, og lavest er økningen i Avdeling for helse- og sosialfag med 4,6 %. Ser vi kun på 2014 i forhold til 2013, viser tallene at antall studenter er redusert både ved Avdeling for helse- og sosialfag og Avdeling for informasjonsteknologi. Økningen er fortsatt størst ved Avdeling for ingeniørfag med nærmere 10 %. I hele perioden ligger antall registrerte studenter betydelig over måltallet. I 2014 ligger antall heltidsekvivalenter 10 % over måltallet. Dette skyldes dels at det har vært mulig å tilby flere studenter plass, dvs en effektivisering, men tallene inneholder også studenter som er forsinket i sine løp. Tre avdelinger har et relativt stort gap mellom måltall og antall registrerte heltidsekvivalenter: Avdeling for informasjonsteknologi og Avdeling for ingeniørfag (begge med 11 %) og Avdeling for økonomi, språk og samfunnsfag (13 %). Det er også disse avdelingene som har flest studenter i forsinkede løp. Dette er nærmere omtalt i sak 51/14, 18. november 2014, om studieportefølje og studentmåltall for studieåret 2015/2016. I tabell 34, 35 og tabell 36 ovenfor framkommer søkertall og opptakstall til forkurs i ingeniørutdanningen. Registrerte studenter per 1. oktober er vist nedenfor. Tabell 38. Antall studenter i forkurs i ingeniørutdanningen Endring 13/14 Antall studenter vår Antall studenter høst Årsaken til endringen i høsttallet fra 2011 til 2012 er kun teknisk. Undervisningen er nå organisert slik at kun de som skal følge fullt forkurs, starter på høsten og fanges dermed opp av registreringen 1. oktober. For de som kun tar realfagskurs, er undervisningen konsentrert til vårsemesteret, og opptak og antall studenter vil derfor bli registrert pr mars. Pr mars 2014 var det registrert 42 studenter i realfagskurs, mens 62 studenter fulgte helt forkurs. Som intern styringsparameter under virksomhetsmål 2 benyttes antall studenter i masterstudier for å bidra til å illustrere høgskolens evne til å legge til rette for livslang læring. 17

18 Tabell 39. Antall masterstudenter Avdeling Endring % 13/14 Akademi for scenekunst Helse- og sosialfag ,7 Informasjonsteknologi ,2 Ingeniørfag Lærerutdanning ,1 Økonomi, språk og samfunnsfag ,1 SUM ,1 Nedgangen ved Avdeling for lærerutdanning skyldes feilregistrering i 2013 med 57 studenter. Faktisk utvikling er positiv. Tallene viser en meget positiv utvikling som både skyldes økt antall masterstudier, men også økning i antall studenter i de fleste studiene. I 2009 hadde høgskolen fem masterstudier hvorav ett var i samarbeid med Universitetet i Stavanger. I 2014 er antallet åtte alle på egen kjøl og i januar 2015 startet det niende: masterstudium i scenografi. Høgskolen har i tillegg til den bevilgningsfinansierte utdanningen også en betydelig eksternt finansiert etter- og videreutdanning som også er en viktig indikator inn mot livslang læring, jfr. virksomhetsmål 4. Fra 2010 er all eksternt finansiert etter- og videreutdanning kanalisert gjennom SKUT (Senter for kompetanseutvikling fra HiØ VIDERE). Tabellen nedenfor viser utviklingen i antall deltakere de siste årene. Tabell 40. Ekstern finansiert etter- og videreutdanning antall deltakere Etterutdanning (hele året) Videreutdanning (vår) Videreutdanning (høst) Fra 2013 rapporteres ikke antall deltakere i etterutdanning til DBH. Vi må derfor gå ut fra manuelle oversikter fra SKUT. Her registreres ikke faktisk antall, men maks antall studenter. Tallene for 2013 og 2014 er derfor antakelig noe høye. Som for 2013 er de aller fleste tilbudene (14) knyttet til kurs ved Avdeling for lærerutdanning. I tillegg har det vært to etterutdanningskurs ved Avdeling for økonomi, språk og samfunnsfag og ett ved Avdeling for ingeniørutdanning. Omfanget av etterutdanning er redusert, blant annet som følge av økonomiske vurderinger i kommunene og en vridning mot tilbud som gir formalkompetanse. Når det gjelder videreutdanning, varierer antallet mellom vår og høst ettersom det i mange tilfeller er snakk om 30- poengsenheter. Tabellen nedenfor viser fordeling av henholdsvis vår- tall og høst- tall mellom avdelingene. 10 Tallene er eksklusive søkning til forkurs. 11 Nedgangen skyldes i hovedsak teknisk omlegging av registreringen. 18

19 Tabell 41. Eksternfinansiert videreutdanning antall studenter Avdeling Vår Høst. Vår Høst Vår Høst Vår Høst Vår Høst Helse- og sosialfag Ingeniørfag Lærerutdanning Økonomi, språk og s.fag SUM Samlet er antall studenter økt med 25 % fra 2010 til Utviklingen i totalt antall fra 2013 og 2014 er stabil, men varierer når det gjelder semester. I 2014 har det særlig vært økning i videreutdanningstilbud til lærere finansiert av Utdanningsdirektoratet gjennom «Kompetanse for kvalitet». Omfang av deltakere i eksternfinansiert etter- og videreutdanning er interne styringsparametere under virksomhetsmål 2 knyttet til sektormål 1 Utdanning og virksomhetsmål 9 knyttet til sektormål 3 Formidling og samfunnskontakt Gjennomstrømming og resultater I dette avsnittet ser vi nærmere på studiepoengproduksjon, fullføring, karakterer og stryk. Alle er viktige parametere under virksomhetsmål 4 som omhandler studieprogresjon og læringsutbytte. Studiepoengproduksjon er viktig som en av komponentene i så vel KDs finansieringsmodell som vår interne budsjettfordelingsmodell. Tabellen nedenfor viser utviklingen fordelt på avdeling for Tabell 42. Studiepoengproduksjon, egenfinansierte 60- poengenheter (DBH) Avdeling 2008 Endring Akademi for scenekunst 30,7 35,5 35,0 23,5 24,2 31,3 31,0 - Helse- og sosialfag 969,7 971,7 903,5 953, , , ,7 5,1 % Informasjonsteknologi 199,7 231,0 240,2 288,2 308,4 307,1 296,7-3,4 % Ingeniørfag 277,7 334,3 339,4 347,7 376,8 428,4 486,7 13,6 % Lærerutdanning 790,3 802,3 891,2 879,1 910,8 953,5 986,5 3,5 % Økonomi, språk og samfunnsfag 487,2 532,7 551,0 568,1 655,2 650,1 680,8 4,7 % Annet 2,3 2,0 1,6 4,0 2,3-42,5 % Høgskolen i Østfold 2 755, , , , , , ,7 4,8 % Tallene for Avdeling for helse- og sosialfag og Avdeling for ingeniørfag i perioden er ikke korrigert for overflytting av bioingeniørutdanningen. Studiepoengproduksjonen totalt fortsetter å øke. Økningen fra 2012 til 2013 var mindre enn forventet og lå under økningen i antall studenter, 2 % mot 6 %. I 2014 er det nå det motsatte som er tilfelle: Antall studenter øker med under 1 %, mens studiepoengproduksjonen er økt med nærmere 5 %. Det er kun Avdeling for informasjonsteknologi som har en liten nedgang i produksjonen. Størst økning er det for Avdeling for ingeniørfag med over 13 % for andre året på rad. Antall studenter i avdelingen øker med 10 %, noe som innebærer at produksjonen pr student også øker. Nedenfor har vi brutt ned to av de interne styringsparameterne på avdeling: 19

20 - nye studiepoeng per egenfinansiert heltidsekvivalent (tabell 43) - gjennomføring i henhold til avtalt utdanningsplan (tabell 45) Tabell 43. Nye studiepoeng per egenfinansiert heltidsekvivalent Avdeling 2008 Akademi for scenekunst 61,3 71,0 72,4 56,4 53,7 52,2 58,1 Helse- og sosialfag 57,5 56,8 49,6 48,0 52,2 49,2 52,4 Informasjonsteknologi 42,3 43,6 40,9 43,4 43,5 41,3 42,3 Ingeniørfag 51,4 59,5 45,0 44,3 46,3 47,5 48,5 Lærerutdanning 53,2 51,5 51,6 48,3 47,0 46,2 54,4 Økonomi, språk og samfunnsfag 39,2 37,9 37,5 36,3 38,3 34,7 35,5 Høgskolen i Østfold 50,3 50,1 46,1 44,6 46,1 44,0 47,4 Mens utviklingen fra 2012 til 2013 var negativ for alle avdelinger med unntak av Avdeling for ingeniørfag, viser resultatene fra 2014 en bedring for samtlige avdelinger. Størst forbedring er det i Avdeling for lærerutdanning. Den økonomiske uttellingen av studiepoengproduksjonen tar utgangspunkt i seks finansieringskategorier, og utviklingen i den enkelte kategori kan derfor gi en pekepinn også på utviklingen i høgskolens bevilgning. Produksjonen har utviklet seg som vist i nedenstående tabell fordelt på finansieringskategorier. Tabell 44. Fordeling av studiepoengproduksjon mellom finansieringskategorier Kategori Endring i % 13/14 A 35,5 35,0 23,5 24,2 31,3 31,0-1,0 B 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 - C 16,8 18,3 31,0 28,8 24,5 24,5 0,0 D 314,6 390,1 504,9 608,7 675,2 818,0 21,0 E 1 728, , , , , ,4 9,1 F 812,2 826,5 867, ,1 981,2 845,8-13,8 SUM STUDIEPOENG 2 907, , , , , ,7 4,8 Vi ser at vridningen i retning av flere poeng i kategori D fortsetter, noe som dels skyldes at produksjonen i grunnskolelærerutdanningen nå omfatter et fullt utbygd studium. Samtidig øker også produksjonen i masterstudiene, dog ikke i samme takt som antall studenter. Endringene i kategori E og F skyldes flyttingen av barnevernsstudiet fra F til E. Resultatene i 2014 gir for øvrig uttelling i bevilgningen. Basert på de prisene som gjelder for 2015, vil endringen i forholdet mellom kategoriene og veksten i produksjon kunne gi en realvekst i bevilgningen knyttet til studiepoengproduksjon på ca 6 %. I kroner kan dette bety en merinntekt på nærmere kr 10 mill. Dette er et betydelig bedre resultat enn i 2013 som hadde virkning i Tabellen nedenfor gir en indikasjon på hvor flinke studentene er til å planlegge gjennomføringen av studiene. Tabell 45. Gjennomføring i henhold til avtalt utdanningsplan (%) Avdeling 2008 Akademi for scenekunst 100,0 100,0 100,0 100,0 98,6 101,1 100,0 Helse- og sosialfag 89,8 92,9 87,1 89,5 90,4 90,6 89,0 Informasjonsteknologi 82,2 81,9 77,6 80,5 79,8 75,6 76,6 Ingeniørfag 78,3 80,1 81,9 83,4 84,1 84,9 86,0 Lærerutdanning 87,3 85,6 89,1 88,9 88,4 88,9 90,3 Økonomi, språk og samfunnsfag 77,5 76,3 74,0 75,8 73,1 72,2 72,8 Høgskolen i Østfold 85,1 85,1 83,6 85,0 84,6 84,1 84,5 20

21 Det er små endringer både samlet for høgskolen og for den enkelte avdeling, men studentene er relativt treffsikre med hensyn til egen progresjon. To avdelinger peker seg ut negativt: Avdeling for informasjonsteknologi og Avdeling for økonomi, språk og samfunnsfag. I forbindelse med departementets gjennomgang av finansieringsmodellen, er det signalisert at antall kandidater kan bli et nytt resultatkriterium sammen med dagens studiepoengproduksjon. Blant annet på denne bakgrunn er der interessant å se på utviklingen de seinere årene. Tabellen nedenfor viser tall for perioden Tabell 46. Kandidater Avdeling Endring % 13/14 Akademi for scenekunst Helse- og sosialfag ,4 Informasjonsteknologi ,2 Ingeniørfag ,1 Lærerutdanning ,4 Økonomi, språk og samfunnsfag ,3 BA frie emner ,3 SUM KANDIDATER ,5 Alle avdelinger har hatt en positiv utvikling i uteksaminerte kandidater. Størst økning fra 2013 til 2014 har Avdeling for informasjonsteknologi, og det er der økning i alle bachelorstudiene. Størst økning er det i bachelor i digital medieproduksjon. Avdeling for økonomi, språk og samfunnsfag har også økt betydelig. Her det særlig bachelorstudiene i økonomi/administrasjon og internasjonal kommunikasjon som slår positivt ut. I skisse til ny finansieringsmodell er det skilt mellom master og bachelor når det gjelder økonomiske uttelling. Det er derfor interessant å se hvordan totaltallet fordeler seg. Tabell 47. Fordeling av kandidater mellom høyere og lavere nivå. Avdeling Endring % 13/14 Master ,0 Bachelor/GLU ,8 PPU ,8 SUM KANDIDATER ,5 Tallene viser at produksjon av masterkandidater svinger betydelig. I disse studiene er det mange som legger opp studiene med individuelle tilpasninger, og dette gjør kandidatproduksjonen svært uforutsigbar og varierende over tid. Et annet uttrykk for gjennomstrømming er fullførte studieprogram. Da regnes alle studier med, også årsstudier og 30- poengsenheter. Tabellen nedenfor viser utviklingen i perioden fordelt på avdelinger. 21

22 Tabell 48. Fullførte studieprogram Avdeling Endring % 13/14 Akademi for scenekunst Helse- og sosialfag ,0 Informasjonsteknologi ,7 Ingeniørfag ,4 Lærerutdanning ,0 Økonomi, språk og samfunnsfag ,8 Utenom avdeling ,2 SUM FULLFØRTE STUDIEPROGRAM ,6 Avslutningsvis i dette avsnittet skal vi se på strykprosent, karakterfordeling og de nasjonale resultatkravene. Tabell 49. Strykprosent egenfinansierte Avdeling 2008 Akademi for scenekunst 0,8 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Helse- og sosialfag 9,7 9,9 7,7 7,8 9,8 13,9 9,5 Informasjonsteknologi 8,4 8,0 7,5 7,4 8,7 12,7 9,9 Ingeniørfag 12,6 17,0 13,3 13,5 15,2 12,2 13,9 Lærerutdanning 6,9 5,6 6,3 4,7 4,0 5,7 4,9 Økonomi, språk og samfunnsfag 12,6 11,5 10,8 8,5 10,0 11,8 11,5 Høgskolen i Østfold 9,7 9,7 8,7 7,7 9,0 10,4 9,3 Statlige høyskoler 8,1 7,8 7,8 8,2 8,4 8,6 8,8 Etter at utviklingen var negativ fra 2012 til 2013 er trenden snudd igjen i de fleste avdelinger. Bare Avdeling for ingeniørfag har en økning i strykprosenten. Totalt har høgskolen bedret resultatet og ligger nær gjennomsnittet for statlige høyskoler. Tabellen nedenfor viser karakterfordelingen i 2014 unntatt stryk. Tabell 50. Karakterfordeling % Avdeling A B C D E Avdeling for helse- og sosialfag 7,3 22,4 36,7 22,3 11,3 Avdeling for informasjonsteknologi 11,9 24,2 30,4 21,4 12,1 Avdeling for ingeniørfag 10,1 26,0 34,2 17,7 12,0 Avdeling for lærerutdanning 12,7 29,9 33,5 17,2 6,7 Avdeling for økonomi, språk og samfunnsfag 15,2 24,9 28,5 19,4 12,0 Høgskolen i Østfold 11,7 25,7 32,6 19,4 10,6 Statlige høyskoler 11,6 27,4 34,0 18,3 8,7 Rammeverdier 8-12 % % % % 8-12 % ECTS % 25 % 30 % 25 % 10 % Ved Akademi for scenekunst gis det ikke karakterer. Høgskolen sett under ett har en rimelig karakterfordeling, skal vi dømme etter UH- rådets rammeverdier og ECTS- fordelingen. Tallene viser imidlertid store variasjoner mellom avdelingene. Ser vi på andelen studenter med karakterene A og B, ligger både Avdeling for lærerutdanning og Avdeling for økonomi, språk og samfunnsfag bedre an enn gjennomsnittet for statlige høyskoler, begge med over 40 %. Begge disse avdelingene har også forbedret seg i forhold til Det har også Avdeling for helse- og sosialfag, mens resultatene ved de to teknologiavdelingene er noe svakere enn i The European Credit Transfer and Accumulation System rangerer studentene på basis av statistikk 22

23 Til og med 2013 ble det gitt sentrale aktivitetskrav for enkelte av høgskolens studier. Fra 2014 er disse aktivitetskravene erstattet av kandidatmåltall og antall studier er utvidet. Tabellen nedenfor utviklingen i kandidatproduksjon samt resultatet for 2014 målt mot resultatmålene som ble fastsatt av KD. Tabell 51. Ferdige kandidater utvalgte studier med resultatmål. Resultat 2014 Studium Mål Resultat Sykepleie Vernepleie AAIO Bioingeniør Barnehagelærer Grunnskolelærer (allmennlærer) Grunnskolelærer Grunnskolelærer PPU Resultatene for 2014 i forhold til kandidatmåltallene er nærmere omtalt i Årsrapporten, del III avsnitt 6. Det er fire studier der det er et til dels betydelig negativt avvik: vernepleierutdanning, bioingeniørutdanning samt begge grunnskolelærerutdanningene. Når det gjelder vernepleie, var det ikke opptak til deltidsstudiet i Til heltidsstudiet ble det i 2011 tatt opp 57 studenter, færre enn kandidatmåltallet. I tillegg var frafallet forholdsvis stort: hele 22 sluttet eller gikk over til andre studier. Også for bioingeniørutdanningen er det størrelsen på opptaket som gjør utslaget. I 2011 ble det kun tatt opp 22 studenter. 15 kandidater anses rimelig ut fra dette opptaket er det første året det uteksamineres kandidater etter den nye grunnskolelærerutdanningen. Det finnes derfor ikke erfaringstall for hva som er rimelig kandidatmåltall. Til trinn 1-7 ble det tatt opp 47 studenter i Det er ikke realistisk å forvente 100 % gjennomstrømming på normert tid, og 30 kandidater er ikke urimelig lavt. Til trinn 5-10 ble det tatt opp 45 studenter. Her er resultatet svakt. Bare 20 har fullført på normert tid, og hele 16 har sluttet eller byttet studium Internasjonalisering Studentutveksling og internasjonale studenter Høgskolen har tradisjonelt hatt en høy aktivitet når det gjelder internasjonalisering, men antall utvekslinger falt fra 2009 til I perioden viste tallene igjen en positiv tendens, men da bare når det gjaldt innreisende studenter. I 2013 er bildet snudd med økning i antall utreisende og en liten nedgang i antall innreisende. Resultatet i 2014 er tilnærmet likt Antall utvekslingsstudenter benyttes som intern styringsparameter under virksomhetsmål 3. 23