Rapport fra avdeling til styret 2015

Transkript

1 Rapport fra avdeling til styret 2015 Avdeling Dekan Avdeling for helsefag Bratseth Kristin 1. Resultater Søkertall (1. prioritetssøkere) Opptakstall Aktive studenter pr 1/10 alle årstrinn Gjennomføring i henhold til individuell 96,6 85,7 94,05 utdanningsplan Gjennomføring på normert tid Antall uteksaminerte kandidater Antall utvekslingsstudenter under 3 mnd Antall utvekslingsstudenter 3 mnd eller mere Antall utvekslinger av faglærere Publiseringspoeng (forskning) 4,9 17 Studiepoengproduksjon fordelt på studieprogram. Bevilgningsfinansiert Studiepoengproduksjon fordelt på studieprogram. Eksternfinansiert Kommenter resultatene i tabellen, også i forhold til: Gjennomføring på normert tid Frafall i utdanningen Lik praksis for karaktersetting Resultat fra Studiebarometeret i forhold til forbedring av utdanning Søkertallene (1. pri) for avdelingens utdanninger økte formidabelt fra 2014 til Farmasi hadde en fordobling i antall søkere på heltid, noe som er svært bra. Tall for gjennomføring på normert tid får jeg ikke skrevet i tabellen, men det er en nedgang fra 2013 (2010-kullet) på 52,8% til 45,9% i 2015 (2012-kullet). Det er mange av våre studenter som har individuell utdanningsplan, blant annet pga graviditet. Vi er klar over at det har vært stort frafall i noen kull, spesielt på sykepleie. Det er forsøkt kartlagt årsaker til dette, uten at noen klar hovedårsak foreligger. Farmasi har flere studenter som bruker lengre tid på studiet enn normert da det er et krevende studium med mange stoppunkter, kanskje mer krevende enn studentene er forberedt på. Ved vernepleierutdanninga er det god gjennomføring jevnt over. Ved sykepleierutdanninga er det mye stryk, spesielt i nat.vit.emner, noe som forsinker studentene. Ved sykepleie deltid opplever en at det er utfordrende for en del studenter å balansere jobb og studier. Farmasi ligger på landsgjennomsnittet i frafall, vernepleie lavt (10%). Master i psykisk helsearbeid (MPH) har noe frafall, muligens betinget av at studentene i tillegg er i arbeid, og rapporterer å ha lite eller ingen permisjon til å studere.

2 Lik praksis for karaktersetting: Det er utarbeidet sensorveiledning til alle eksamener, og bruker i stor grad samme sensorer flere år på rad. Vi har likevel hatt saker i 2015 som går på ulik praksis for ulike sensorer. Det jobbes med å forbedre oss på dette området, blant annet har vi ved sykepleierutdanninga definert en egen assisterende studieleder med ansvar bl.a for eksamener. Sykepleierutdanninga har deltatt i en nasjonal pilot i Nasjonal deleksamen i anatomi og fysiologi, noe som har vært nyttig for å sammenligne egen karaktersettingspraksis med andres. Ut fra resultatene i studiebarometeret 2015, ser det ut til at studentene i stor grad er fornøyd med de helsefaglige utdanningene. Det området som klart peker seg ut med lavest score er «medvirkning». Alle utdanningene skal øke fokuset på forventningsavklaring og god informasjon om hvilke medvirkningsarenaer og -muligheter studentene har. Når det gjelder farmasi scorer også utstyr og hjelpemidler i undervisningen lavt. Etter møter mellom studieleder og studentene er det konkretisert til å gjelde små/trange klasserom, dårlig luftemulighet på klasserommet, lite tilgang på grupperom, lite stikkontakter, noe utfordringer med bruk av skype/lync og ustabilt nett. 2. Fag- og studieplan Er det behov for større fag-/studieplanrevisjoner neste år på bakgrunn av lærer-, student eller sensorevalueringer? Vurdering: Ved farmasiutdanningen er det gjort praktiske endringer etter emneevalueringer fra studentene. Det igangsettes et revideringsarbeid nasjonalt med bakgrunn i omleggingen til 3+2-tilbud. Mest sannsynlig innføres ny studieplan fra studieåret 2017/2018. MPH har ennå ikke gjennomført hele studieplanene etter forrige revidering. Evalueringene viser foreløpig at studentene er fornøyde. Sykepleierutdanninga skal i gang med 3. året av ny studieplan. Sykepleierutdanninga har gjennomført store endringer i studieplan fra 2010, og startet høst 2014 etter revidert studieplan. Vernepleierutdanninga tok i bruk ny studieplan høsten Internasjonalisering Hvordan har avdelingen arbeidet med internasjonalisering og hvordan har dette bidratt til utvikling av utdanningskvaliteten? Vurdering: I avdelingas virksomhetsplan 2016 beskrives hvordan Strategisk handlingsplan for internasjonalisering skal følges opp på avdelingsnivå. Avdelingen har egen koordinator for internasjonalisering, og antall utreisende studenter er stort. Det er noe

3 mer utfordrende å rekruttere innreisende studenter, samt at lærerutveksling kunne vært større. Sykepleierutdanninga er størst på utveksling, både av studenter og lærere. Avdelinga har bilaterale avtaler i alle verdensdeler bortsett fra Asia. Undervisning her hjemme tilbys i liten grad på engelsk, kun ett emne på sykepleierutdanninga ved studiested Levanger. Dette kan evt tilbys innreisende studenter også på de andre helsefagene. Ved MPH er det lite utveksling, kun en student reiste ut. Utdanningen er i gang med innledende etablering av forskningssamarbeid med flere utenlandske forskere. Farmasi har samarbeidsavtale med en farmasiutdanning i Portugal, en student reiste ut i Bakgrunnen for heller liten interesse her kan være da organiseringen av utdanningen er ulik resten av verden, og det kreves her i Norge at studentene har sin praksis ved et norsk apotek. I ny studieplan skal det ses på hvordan internasjonalisering kan få mer fokus. Arbeidet med internasjonalisering bidrar til at utreisende studenter gir positive tilbakemeldinger i forhold til læring/erfaringer de ikke ville kunne fått her hjemme. Dette betyr blant annet økt utdanningskvalitet 4. SAK (samarbeid, arbeidsdeling, konsentrasjon) Er avdelingen involvert i SAK, og i så fall på hvilken måte? Beskriv: Avdelingen har i 2015 SAK-samarbeid om: Forskerskole i pleie og omsorg (høgskolene i regionen og Mittuniversitetet). Dessverre har det vært liten deltakelse fra oss i utdanning i farmasi (NTNU) bachelorstudenter ved HiNT har nå et tilbud i Midt-Norge (NTNU) om å bygge på med 2 år til provisorfarmasøyt. Fagpersonell fra HiNT underviser ved masteren. Oppstart var høsten Programevaluering Har avdelingen vært involvert i programevaluering initiert av NOKUT eller internt i HiNT? Hvis ja, hvordan er evalueringen fulgt opp? Har avdelingen forslag på studieprogram som bør gjennomføre intern programevaluering? Beskriv: Det er ikke gjennomført programevalueringer i avdelingen i Den siste som hadde slik evaluering hos oss var MPH i Med studieplaner som ikke er kjørt igjennom første gang ennå, er det betimelig å vurdere om en skal vente med programevaluering? NOKUT-tilsyn med vernepleierutdanningen (BSV) meldt til 2016.

4 6. Oppfølging av handlingsplan for utdanningskvalitet I handlingsplan for utdanningskvalitet for 2014/2015 har styret valgt bl.a. følgende satsingsområder: Digital kompetanse Innovasjon og entreprenørskap Folkehelse Forskningsbasert undervisning Hvordan er disse punktene ivaretatt i avdelingen? Vurdering: Digital kompetanse har hatt fokus i flere år i avdelinga, og var hovedtema ved felles avdelingssamling høsten -15. Vi har godt samarbeid med IKT-pedagogisk senter, og med studier på flere campus ser en nytten av å kunne utvikle den pedagogiske bruken av digitale verktøy. Farmasiutdanninga er kommet spesielt langt på dette i avdelinga. Flere har egen ressursperson på området. Innovasjon og entreprenørskap: I studieplanene er det tatt inn læringsutbytte om innovasjon. For farmasi er dette knyttet til innovasjon i legemiddelteknologien, for MPH ivaretas det gjennom fagutvikling og egen masteroppgave. Vernepleierutdanninga jobber med alternativ praksis og bacheloroppgaver på lag med praksis, og sykepleieutdanninga bruker simulering som et viktig og nyttig verktøy i studentenes læring/trening. Velferdsteknologi er et eksempel på felles avdelingsfokus innenfor innovasjonsområdet. Folkehelse er også tatt inn i studieplaner og emnebeskrivelser. Arbeidet med tverrprofesjonell samarbeidslæring (TPS) på tvers av bachelorutdanningene i helsefagavdelinga har blant annet medført et felles læringsutbytte i forhold til folkehelse. Forskningsbasert undervisning er et mål for alle som underviser. Oppnås blant annet gjennom at lærerne implementerer ny forskning og utvikling i undervisningen. Det undervises i forskningsmetode, litteratursøk og design og metode. Vi ser at det hos oss fortsatt er potensiale ift å ha nok fokus på forskningsbasert undervisning Vi har økt antall bacheloroppgaver som gjennomføres på «oppdrag» fra arbeidsfeltet, noe som bidrar til økt studentaktiv forskning. På farmasiutdanning heltid har 5 studenter og 3 ansatte utgjort en miniforskningsgruppe hvor det er levert 5 oppgaver à 15 SP. Farmasiutdanning deltid var det 3 studenter som skrev hver sin oppgave à 15 SP på bestilling fra tredjepart. På vernepleierutdanninga skriver 4 studenter oppgave à 15 SP med problemstilling innlevert fra kommune og privat bedrift. Når det gjelder MP skrives masteroppgavene ofte relatert opp mot problemstilling utviklet i samarbeid med studentens arbeidsgiver. Det legges i stadig større grad til rette for forskning og publisering, blant annet gjennom etablering av forskergrupper på tvers av utdanninger. Dette kan inspirere også til mer fokus på forskningsbasert undervisning.

5 7. Kompetanseheving for fagansatte Sett opp forslag til kompetanseheving (felles tiltak) som avdelingen mener vil kunne bidra til økt utdanningskvalitet. Forslag: Gjennomgående for hele avdelinga trenger vi økt kompetanse i universitetspedagogikk. Det samme meldes tilbake fra studielederne også når det gjelder digital kompetanse opp mot pedagogikk. Et godt tilbud fra IKT-pedagogisk senter har bidratt til økt digital kompetanse blant fagansatte. MPH vil gjennomføre en fagdag om deltakelse for å skape felles forståelse for noe av grunnlaget for psykisk helsearbeid. Felles fagdager for kunnskapsdeling på tvers. 8. Hva bør styret prioritere i neste års handlingsplan for utdanningskvalitet? Forslag: Universitetspedagogikk krav til- og gjennomføring av kompetansehevingstiltak. Digital kompetanse og pedagogisk bruk av digitale verktøy 9. Oppsummering Hvilke tiltak vil avdelingen prioritere i det videre arbeidet for å øke utdanningskvaliteten? Beskriv: Kompetansehevingstiltak som vi mener kan bidra til økt kvalitet også i undervisning. I det videre arbeidet prioriteres i første rekke førstelektorprogram, stipendiattilsettinger, tilrettelegging for dosent- og professoropprykk. Forståelsen av pedagogisk teori hvordan kan digitale verktøy brukes for å fremme utdanningskvalitet. Øke digital kompetanse både hos lærere og studenter. Deltakelse i kompetanseheving i universitetspedagogikk dersom dette tilbys Videreutvikle dialog og samarbeid med arbeidslivet, spesielt når det gjelder praksisstudier. Arbeidslivet kan også i større grad enn i dag involveres i revidering av studieplaner. Arbeide for å øke rekruttering av utenlandske utvekslingsstudenter, blant annet gjennom å øke andelen undervisningstilbud hvor det er mulig å få undervisning på engelsk.

6 Fortsette systematisk tilrettelegging for forskningsaktivitet i tråd med avdelingens strategi- og virksomhetsplan. Kompetansehevingstiltak. Fokus på forskningsbasert undervisning og kunnskapsbasert praksis.