Rapport fra avdeling til styret 2015

Transkript

1 Rapport fra avdeling til styret 2015 Avdeling Dekan Avdeling for trafikklærerutdanning Veie Rikke Mo 1. Resultater Søkertall (1. prioritetssøkere) * Opptakstall ,4 Aktive studenter pr 1/10 alle årstrinn 233, Gjennomføring i henhold til individuell 98,7 96,8 96,7 utdanningsplan Gjennomføring på normert tid Antall uteksaminerte kandidater Antall utvekslingsstudenter under 3 mnd Antall utvekslingsstudenter 3 mnd eller mere Antall utvekslinger av faglærere Publiseringspoeng (forskning) Studiepoengproduksjon fordelt på studieprogram. Bevilgningsfinansiert Studiepoengproduksjon fordelt på studieprogram. Eksternfinansiert Kommenter resultatene i tabellen, også i forhold til: Gjennomføring på normert tid Frafall i utdanningen Lik praksis for karaktersetting Resultat fra Studiebarometeret i forhold til forbedring av utdanning Trafikklærerutdanningens bevilgningsfinansierte portefølje består av den 2-årige trafikklærerutdanningen og årsstudiet i trafikkpedagogikk som til sammen gir en integrert bachelorgrad i trafikkpedagogikk. Årsstudiet i trafikkpedagogikk er et deltidsstudium med opptak hvert andre år. Det ble derfor ikke gjennomført opptak høsten Begge studiene har tradisjonelt gode søkertall. På den 2-årige trafikklærerutdanningen er det hvert år lange ventelister. Dette var også tilfelle i 2015 med om lag 320 førsteprioritetssøkere på 100 studieplasser. Trafikklærerutdanningens studier er nasjonale utdanninger og det legges vekt på markedsføringstiltak som bidrar til rekruttering fra hele landet. I tillegg har fagområdet en omfattende eksternfinansiert virksomhet som i 2015 utgjorde om lag halvparten av avdelingens totale virksomhet. Målgruppen for EVU-studiene er trafikklærere, ansatte i Statens vegvesen, lærere i offentlig skoleverk, samt ansatte i utrykningsetater og i transportbransjen. EVU-markedet er voksende, og Trafikklærerutdanningen er nå totalleverandør av kompetansegivende studier til en hel

2 yrkesprofesjon. I tillegg gjennomfører Trafikklærerutdanningen utdanninger for førerprøvesensorer på oppdrag for Statens vegvesen. Studiepoengproduksjonen var omtrent den samme i 2015 som foregående år. I tillegg var det en økning i antall fullførte studieprogram i Dette skyldes økt aktivitet på fagfeltet, med tilbud om flere nye videreutdanninger og oppdragsstudier. Ingen av våre studier var deltok i Studiebarometerets undersøkelser. 2. Fag- og studieplan Er det behov for større fag-/studieplanrevisjoner neste år på bakgrunn av lærer-, student eller sensorevalueringer? Vurdering: Statens vegvesen gjennomførte i 2015/16 et større prosjekt for å videreutvikle dagens føreropplæring. Trafikklærerutdanningen har deltatt i prosjektet, også med personer som skal vurdere trafikklærerens kompetanse. Det er ikke grunn til å tro at innholdet i den 2- årige trafikklærerutdanningen vil endres vesentlig på grunnlag av revisjonen. Revisjonen vil medføre behov for utvikling av to nye studier, dette er spesialutdanninger for trafikklærere som skal undervise på traktor og moped. 3. Internasjonalisering Hvordan har avdelingen arbeidet med internasjonalisering og hvordan har dette bidratt til utvikling av utdanningskvaliteten? Vurdering: Avdelingen har siden 2013 vært medlem av den internasjonale førerprøveorganisasjonen CIECA. CIECA er representert med samferdselsmyndigheter, samt FoU- og opplæringsinstitusjoner fra hele Europa. CIECA gir råd og innspill til EU-kommisjonen, og gjennom vårt medlemskap får vi større innflytelse i utvikling av føreropplæring og trafikklærerutdanning i Europa. Tafikklærerutdanningen har Erasmus og Norplus-avtaler med trafikklærerutdanningene i Estland og Finland. Dette er et aktivt nettverk som blant annet resulterer i student- og ansattutveksling over kortere perioder. Trafikklærerutdanningen har hovedsakelig norskspråklig litteratur. Det legges vekt på internasjonalisering hjemme, blant annet gjennom Internasjonal dag med internasjonale gjesteforelesere. Trafikklærerutdanningen prioriterer fortsatt deltagelse på internasjonale konferanser. Trafikklærerutdanningen er en kort, yrkesrettet utdanning tilpasset den norske føreropplæringsmodellen, og er en av få utdanninger i sitt slag på høgskolenivå i Europa. Dette gjør det utfordrende å få til en omfattende studentutveksling som en integrert del av studiet. Vi mener likevel å ha ordninger for studentutveksling og internasjonalisering relevant for studiets nivå, omfang og egenart.

3 4. SAK (samarbeid, arbeidsdeling, konsentrasjon) Er avdelingen involvert i SAK, og i så fall på hvilken måte? Beskriv: Ikke aktuelt i Programevaluering Beskriv: Nei, ikke i Har avdelingen vært involvert i programevaluering initiert av NOKUT eller internt i HiNT? Hvis ja, hvordan er evalueringen fulgt opp? Har avdelingen forslag på studieprogram som bør gjennomføre intern programevaluering? 6. Oppfølging av handlingsplan for utdanningskvalitet I handlingsplan for utdanningskvalitet for 2014/2015 har styret valgt bl.a. følgende satsingsområder: Digital kompetanse Innovasjon og entreprenørskap Folkehelse Forskningsbasert undervisning Hvordan er disse punktene ivaretatt i avdelingen? Vurdering: Digital kompetanse Trafikklærerutdanningen har en omfattende bruk av digitale verktøy i undervisningen: Økende bruk av Skype på EVU-studier som erstatning/supplement til fysiske samlinger Omfattende bruk av Smartboard i undervisningen Kompetanseheving i fagstab på bruk av digitale verktøy Videreført bruk av Ipad i undervisning og læring gjennom prosjektene Bedre læreprosess i trafikklærerutdanningen og Anvendelse av digitale verktøy i føreropplæringen. Bruk av video i praktisk undervisning i bil og klasserom Økt fokus på digitale studentarbeider; herunder utvikling av hjemmesider og apper til bruk i føreropplæringen

4 Eget emne knyttet til digital kompetanse i trafikklærerutdanningen. Emnet har læringsutbytter som skal forberede studentene for yrkesprofesjonen. Det anses ikke å være behov for andre opplæringstiltak ut over en videreføring og videreutvikling av opplæringen innenfor digital kompetanse. Innovasjon og entreprenørskap Trafikklærerutdanningens tverrfaglige organisering ivaretar mye av tenkningen rundt innovasjon og entreprenørskap, konkretisert blant annet gjennom følgende tiltak i studiet: Studieplanen bygger på integrering av teori og praksis med utspring i HiNT/Nord universitet trafikkskole Trafikkskolen er en godkjent trafikkskole i trafikkopplæringsforskriften, og skal drives i tråd med det som gjelder for øvrige trafikkskoler i Norge Timeplanen er designet slik at studentene kan benytte onsdager til oppdrag utenfra; som for eksempel oppdrag fra Stjørdal Voksenopplæringssenter og Ole Vig videregående skole Hospitering ved trafikkskoler og andre trafikkfaglige miljø som en del av studiet Studentene benyttes som medhjelpere i enkelte av avdelingens EVU-studier, utviklingsprosjekter og også i prosjekter som initieres eksternt Nyutvikling av moderne læremidler og nye undervisningsmetoder i emnet IKT i undervisningen; eksempelvis bruk av digitale verktøy i føreropplæringen Nyutvikling av produkter og kunnskap gjennom kandidatoppgaven Bransje- og karrieredager der student og trafikkskolebransje møtes. Egne dager til vegmyndighetene der de redegjør for regelverk og forskrifter tilknyttet trafikkskolebransjen Hyppig bruk av gjesteforelesere fra trafikkfaglige miljø, bidrar med kunnskap og nyheter innenfor bransjen Temaet Trafikkskoledrift er timeplanlagt for 2.årsstudentene. Folkehelse Vegtrafikkulykker blir i dag betraktet som et betydelig folkehelseproblem både nasjonalt og internasjonalt. I Regjeringens nasjonale strategi for forebygging av ulykker (Departementene, 2009, Ulykker i Norge nasjonal strategi for forebygging av ulykker som medfører personskade ) slås det fast at "ulykker som fører til personskade er en stor utfordring for folkehelsen" (side 2). Årlig behandles ca personer av lege forårsaket av en ulykkesskade. Vegtrafikkulykker representerer ca. 10 % av disse, og er et av de viktigste satsingsområdene i det forebyggende arbeidet. Dette understrekes ytterligere i Stortingsmelding 26, Nasjonal Transportplan hvor det fremheves at Regjeringens overordnede mål er "å tilby et effektivt, tilgjengelig, sikkert og miljøvennlig transportsystem" (NTP side 17). Målet for vegtrafikken er en halvering av antall hardt skadde og drepte i 2024 sammenlignet med et gjennomsnitt for perioden Dette perspektivet er innarbeidet i alle studier.

5 Under gis noen eksempler på hvordan forskningsbasert undervisning ivaretas: FoU-arbeid relevant for studienes innhold implementeres fortløpende i utdanningene. Et eksempel kan være den nylige evalueringen og revideringen av føreropplæringen som våre ansatte aktivt har deltatt i. I tillegg har avdelingen egne og eksterne forelesere som utvikler litteratur og gjennomfører forskning som er relevant for studiene. Veien fra FoUarbeid til implementering i fagområdets studier er derfor svært kort! Det samme gjelder for doktorgradsprosjektene og masteroppgavene som gjennomføres av egne ansatte på Trafikklærerutdanningen. Disse er tematisk svært relevante for vårt fagområde, og er derfor viktige bidrag i utvikling av utdanningskvaliteten. Også utviklingsprosjekter har til hensikt å styrke eget og bransjens praksisfelt. Vi setter årlig fokus på utviklingsområder i eget praksisfelt. Disse blir etter hvert en del av den ordinære undervisningen og bidrar til forbedring av utdanningskvalitet. 7. Kompetanseheving for fagansatte Sett opp forslag til kompetanseheving (felles tiltak) som avdelingen mener vil kunne bidra til økt utdanningskvalitet. Forslag: De fagansattes kompetanse må tilpasses vårt primære samfunnsoppdrag; nemlig å tilby korte yrkesrettede utdanninger for trafikklærerprofesjonen og tilsvarende utdanninger for sensor- og tilsynspersonell i Statens vegvesen, transportbransjen mm. Disse studiene utgjør vårt primære samfunnsoppdrag, og vår bemanning må tilpasses disse. I tillegg må fagmiljøet videreutvikles for også å kunne ta en tydeligere posisjon på forskningsfeltet. En organisering sammen med relevante fagmiljø i Handelshøgskolen antas å ha en positiv effekt på dette. Alle kompetansehevingstiltak som bidrar til forbedringer av punktene over vil også kunne bidra til økt utdanningskvalitet. 8. Hva bør styret prioritere i neste års handlingsplan for utdanningskvalitet? Forslag: Kompetansehevingstiltak for fagansatte tilpasset nivået på utdanningene 9. Oppsummering Hvilke tiltak vil avdelingen prioritere i det videre arbeidet for å øke utdanningskvaliteten?

6 Beskriv: De forskriftsfestede studiene som tilbys er Trafikklærerutdanningens primære samfunnsoppdrag, uten disse vil ikke trafikklærerprofesjonen m.fl. kunne utøve sitt yrke i Norge. Vi vil fortsatt prioritere disse studiene slik at vårt primære samfunnsoppdrag ivaretas på en god måte. Vi har foreløpig et lite og, i akademia, ungt forskningsmiljø. Fagfeltet omhandler alt fra veg- og vegtransport, sikkerhet og sikkerhetsstyring, veg- og kjøretøyteknologi, miljø, vegtrafikkrett og juss, samt psykologi, pedagogikk og didaktikk. I tiden fremover er det viktig å sikre god faglig tyngde og utvikling av vår virksomhet, og som styrker koblingen mellom utdanning, transport, sikkerhet og samfunn. Vi ser særlig for oss to viktige utviklings- og mulighetsområder i årene fremover; utvikling av mastertilbud og en styrking av forskningen på fagfeltet. Nylig leverte Arbeiderpartiet et representantforslag til Stortinget om opprettelse av et Nasjonalt trafikkfaglig kompetansesenter. Det trafikkfaglige miljøet i Nord universitet er tiltenkt en sentral rolle i dette arbeidet. Dette vil kreve mye av universitetet i tiden fremover. Skal vi lykkes med å få senteret etablert, er vi avhengig av å kunne vise til et robust fag- og forskningsmiljø som igjen vi ha positiv innvirkning på utdanningskvaliteten.