Høgskolen i Telemark. Fakultet for estetiske fag, folkekultur og lærerutdannings rapport om studiekvalitet og kvalitetsarbeid

Transkript

1 Fakultet for estetiske fag, folkekultur og lærerutdannings rapport om studiekvalitet og kvalitetsarbeid Studieåret 2013/2014

2 I RAPPORT OM STUDIEKVALITET FOR STUDIEÅRET Inntakskvalitet (rekruttering) Søkertall Antall registrerte studenter Inntakstall Fakultetets spesielle utfordringer og forbedringstiltak knyttet til inntakskvalitet Programkvalitet Studentenes evaluering av undervisning Intern evaluering av studieprogram Eksterne evalueringer (NOKUT) Studie- fagplanarbeid Arbeidslivets vurdering av kandidatenes kompetanse Internasjonalt og nasjonalt samarbeid Fakultetets spesielle utfordringer og forbedringstiltak knyttet til programkvalitet Undervisningskvalitet FoU arbeider av betydning for studieprogram og undervisning Fagmiljøene/Kompetanseutvikling Fakultetets spesielle utfordringer og forbedringstiltak knyttet til undervisningskvalitet Resultatkvalitet Karakterfordeling og strykprosent Ferdige kandidater og gjennomføringsgrad Ferdige kandidater Studiepoengproduksjon Sensurgjennomføring/bruk av ekstern sensor Klage på sensur Fusk Fakultetets spesielle utfordringer og forbedringstiltak knyttet til resultatkvalitet Se under hvert enkelt punkt II. VURDERING AV DET TOTALE KVALITETSARBEIDET VED FAKULTETET Bruken av kvalitetssikringssystemet Kvalitetsforbedringsarbeid innen fakultetet og samarbeid mellom fakultetene Særskilte oppfølgingsområder og spesielle utviklingsprosjekter III. VURDERING AV LÆRINGSMILJØET VED FAKULTETET Vedlegg

3 I RAPPORT OM STUDIEKVALITET FOR STUDIEÅRET 1. Inntakskvalitet (rekruttering) 1.1 Søkertall Søkertallene fra året 2012 til 2013 til høgskolen totalt sett hadde en økning på 222 studenter, mens EFL hadde tilsvarende tall som i Tallene for 2014 er ikke helt oppdatert ennå, men ligger på ca 832 søkere basert på tall pr. 25 april 2014 (uten Restetorg). Vi ser at EFL ikke tar tilstrekkelig del i den totale økning for hele høgskolen basert på tall for perioden Vi rekrutterer vanligvis godt på Restetorget og fikk 110 JA svar i Ved årets opptak 2014 har vi registrert at barnehagelærerutdanningen på Notodden hadde 17 søker på 1. pri, men fikk stor respons på «Restetorget» og har i dag 37 aktive studenter. Tallene fra Restetorget er ikke innarbeidet i tabellen som er oversendt. Tilbakegangen på søkertall i 2014 skyldes også at vi ikke har opptak til barnehagelærerutdanningen i Drammen. Vi sliter fremdeles med at mange søkere til grunnskolelærerutdanningen ikke er kvalifiserte. Fakultetet har også et stort lokalt opptak til påbyggingsstudier som ikke vises i disse tallene. Vi hadde ca 1200 søkere lokalt og av disse var 419 søkere til PPU. Søkertall masterutdanningene: Master kunst og håndv nett Master kunst og håndv campus Master i tradisjonskunst Master i pedagogikk Ikke etablert Rekruteringsmessig må vi fortsatt jobbe inn mot en mer voksen målgruppe da vi henter hovedtyngden av våre studier der spesielt innenfor nett og samlingsbaserte studier, og i det lokale opptaket. I tillegg må vi jobbe aktivt med å rekruttere innenfor kunstfagene og folkekultur. Vi må også jobbe for å beholde de søkerne som får tilbud om studieplass. 1.2 Antall registrerte studenter Med utgangspunkt i tall fra 2012 til 2013 registrert vi en økning på 125 og dersom vi sammenligner tall for perioden 2010 til 2013 har fakultet hatt en oppgang på 416 studenter. Dette viser at fakultetet er i jevn vekst. Økningen på institutt for pedagogikk (+ 56) skyldes bl.a. etablering av BA løp i spesialpedagogikk fra 2012 og flere studenter på PPU. Institutt for lærerutdanningsfag kan vise til en økning på 83 studenter fra 2012 til Skyldes at vi nå i stor grad har registrert 4 kull innenfor GLU 1-7 og at vi har registrerte studenter fra 2011 innenfor GLU 5-10 på nett og Notodden/studiesenter. Ellers ser vi at det er en liten tilbakegang innenfor de estetiske studiene. 1.3 Inntakstall Vi registrer marginale endringer fra 2012 til Vi har fremdeles mange realkompetansevurderinger til barnehagelærerutdanning. Ved opptaket 2014 hadde vi 45 søker til BLU (gjennom SO) på realkompetanse og hvor ca. 75% av søkerne var kvalifiserte ut fra våre realkompetansekrav. Til GLU utdanningene var det 20 søker på realkompetanse. 3

4 Kun 10 % var kvalifisert. Dette skyldes de fastsatte karakterkravene i norsk og matematikk og kravet til 35 skolepoeng som gjør det vanskelig å kvalifisere søker på realkompetanse. Vi ser med spenning mot innføring av karakter- og poengkrav til våre faglærerutdanninger fra høsten I disse dager har regjeringen også varslet om økt krav til karakteren 4 innenfor GLU utdanningene fra Ellers har vi registrert at fakultetet ligger på landsgjennomsnittet når det gjelder karakterpoeng ved inntak. 1.4 Fakultetets spesielle utfordringer og forbedringstiltak knyttet til inntakskvalitet. Som påpekt tidligere mister vi fremdeles mange søkere til grunnskolelærerutdanningene på grunn av karakterkravet i norsk og matematikk. Følgende tabell ved årets opptak 2014 illustrerer dette: Studieprogram Søkere 1. Kvalifiserte Ikke kvalif i % prioritet GLU 1-7 Notodden % GLU 1-7 Porsgrunn % GLU 1-7 nett % GLU 1-7 studiesenter % GLU 5-10 Porsgrunn % GLU 5-10 Notodden/studies % GLU 5-10 nett % Av totalt 332 søker til hovedopptaket (SO) var det bare 195 som var kvalifisert, og dette betyr at 41% av søkerne til grunnskolelærerutdanningene ikke var kvalifisert. Dette er fremdeles også nasjonal trend som det fortsatt bør jobbes med på nasjonalt nivå. EFL må bidra til å informere godt potensielle søkere om kravene og vi må jobbe aktivt inn mot våre samarbeidspartnere/studiesentrene. Det er varslet høyere opptakskrav på GLU ved at man fra 2016 må ha minst karakter 4 i matematikk for å komme inn. Dette vil ventelig føre til bedre kvalitet på dem som kommer inn, men at det samtidig vil bli (enda) færre som kommer inn. Her står de kvalitative behov mot de kvantitative når deg gjelder samfunnets behov for lærere, i hver fall de nærmeste 6-8 år. I tillegg kommer nye utfordringer når det blir innført karakter- og poengkrav til faglærerutdanningene. Vi ser også en tendens til at flere av våre søker til masterutdanningene ikke er kvalifisert. Ved året opptak hadde EFL 135 søker til 4 masterløp av disse var det bare 76 som var kvalifisert. Her har vi også en utfordring med informasjon om de faktiske opptakskravene. Kravet er C i snitt til våre utdanninger. Dette tilsvarer 43 poeng. 2. Programkvalitet 2.1 Studentenes evaluering av undervisning Høsten 2013 hadde fakultetet 89 emner, men grunnet 13 emner med færre enn 5 studenter er bare 76 emner blitt evaluert. Alle emneevalueringer ble sendt ut til emneansvarlig og instituttledere i første halvdel av januar

5 Ingen av disse emnene hadde en skår under 3. Det ble likevel satt i gang flere tiltak på bakgrunn av innholdet i tekstdelene av evalueringene. Våren 2014 hadde fakultetet 225 emner, men grunnet 18 emner med færre enn 5 studenter er bare 207 emner blitt evaluert. Innen utgangen av juni var alle webrapporter sendt til emneansvarlig og instituttleder. Heller ikke denne evalueringen viste emner med skår under 3 (Noen av emnene hadde lavere skår enn 3, men her hadde studentene feilført kategoriene ekskursjon og nettbasering). Denne evalueringen er også brukt som deler av grunnlaget til fakultetet for årets studieporteføljerevisjon. Tekstdelene av evalueringene blir også brukt i sammenheng med medarbeidersamtalene. Når det gjelder underveis/midtveisevalueringer jobber fakultetet med å forbedre rutinene for aggregering av resultatdataene. Det gjøres gode underveisevalueringer i nær sagt alle emner på fakultetet, men det er en stor variasjon i form og arkivering av disse resultatene. Faglærerne mener selv at underveisevalueringer er svært nyttige og at de på grunnlag av disse får mulighet til å justere undervisningen før emnet er ferdig. 2.2 Intern evaluering av studieprogram Det er gjennomført intern evaluering av to av fakultetets studieprogrammer: VUDTM Tradisjonsmat og 602 Digital mediedesign. Det vises til S-sakene 65 og 66 for vurderinger av tiltak for kvalitetsutvikling av studier. 2.3 Eksterne evalueringer (NOKUT) EFL har fulgt opp NOKUTs tilsyn med 921 Masterstudium i tradisjonskunst og gjort rede for læringsutbyttebeskrivelser, som var etterlyst. 2.4 Studie- fagplanarbeid KSS 08 og 09 er fulgt. Sammensetning av emne- og studieportefølje svarer på regionale og nasjonale behov i grunnskolelærerutdanning og faglærerutdanning. EVU-virksomheten er omfattende og fører til håndterlige studentgrupper av blanda art. Utvikling av emner og studier har særlig vært knytta til innføring av kvalifikasjonsrammeverket, som dette året forsøksvis fullføres for studier som starta høsten Utvikling av sanntidsformidling av studieprogram har fortsatt. Den faglige utviklingen av lærerutdanninga har særlig vært prega av innføring av nye rammeplaner for BLU fra høsten I tillegg står fakultetet midt oppe i innføring av ny GLU, som starta Innføring av kvalifikasjonsrammeverket er et omfattende fagpolitisk planarbeid som på en måte er avslutta, men som vil bli aktivert igjen i samband med studieprogramrevisjoner. Eksterne signaler har i stor utstrekning blitt gitt gjennom rammeplanstyrte utdanninger og forskriftene for dem. Lærerutdanningene er fortsatt utsatt for mye nasjonal oppmerksomhet og eksterne signaler fra denne oppmerksomheten danner bakteppe for studie- og fagplanarbeidet. Overgang til master i lærerutdanninga fra 2017 og nye karakterkrav ved oppstart av studiet vil stille lærerutdanningsinstitusjonene overfor nye utfordringer de kommende åra. Master i pedagogikk, didaktikk og ledelse går i sitt tredje studieår høsten Utfordringer er bl a å tilpasse de nye glu-løpa 1-7 og 5-10 til hverandre, samtidig som de håndteres som to separate enheter med progresjon og klar praksistilknytting. Arbeid med 5

6 lærerutdanningsmastere er under arbeid. EFL har sammen med AF/IKH utreda en utdanningsvitenskapelig master med mulighet for å velge faglig fordjuping i engelsk, norsk eller samfunnsfag. Søknad om akkreditering er sendt NOKUT august Det er en utfordring at innføringa av kvalifikasjonsrammeverket ikke forfaller til en rein instrumentell tilpassing, men blir faglig nyskapende ved å sette forholdet mellom faglig virksomhet og evalueringsprosedyrer i spill. Når det gjelder EVU virksomheten har følgende eksempler på nyetableringer/nedleggelser i 2013/2014. Dette har skjedd med utgangspunkt i anbudsutlysninger og andre henvendelser fra oppdragsgivere. Dessuten utvikler vi betalingsstudier på bakgrunn av politiske føringer. Eventuelle nedleggelser er på grunn av manglende søkere eller stopp på midler fra oppdragsgiver : Nytt studium: 15 stp Barnehagemyndighet på masternivå (30 studieplasser), på bakgrunn av anbudsutlysning fra Udir. Nytt kull høst KOMPASS (Kompetanseheving for tospråklige assistenter), eksamen siste gang vår Igangsettes ikke høst PUB KKK (Pedagogisk utviklingsarbeid i barnehagen, Kunst, kultur og kreativitet med vekt på Reggio Emilia). Siste kull eksamen høst 2014, ikke nytt høst 2014, grunnet nedgang i søkertall, fra 40 til 3 siste 2 år, samt at det ikke er tilpasset ny strategiplan for barnehager. Utarbeider nytt PUB-studium innen pedagogisk ledelse (Helge Røys/Elin Ødegård) fra høst 2014, som er i tråd med strategisk kompetanseplan for barnehager og etter sterkt ønske fra Fylkesmannen i Telemark. Vi tilbyr dagskurs allerede høst 2014, som en «teaser» for PUB-studiet neste høst. EVU arbeider kontinuerlig for å følge kvalifikasjonsrammeverket i alle fag. Flere og flere studieplaner legges i Nexus, dette sikrer oss bedre kvalitetssikring og oppfølging, fremfor manuelle word/pdf-versjoner. Da følger vi også malen i Nexus. Studieplanen i Spes.ped har ikke fulgt kvalifikasjonsrammeverket, men tilbys siste gang høst Erstattes av nytt studium vår 2015 à 15 stp: «Utfordrende atferd - for hvem?». Vi lager «alltid» studier på bakgrunn av eksterne signaler, både fra Udir og andre oppdragsgivere, som f.eks. Telemark Fylkeskommune, og Fylkesmennene i Telemark og Buskerud, samt NAFO. 2.5 Arbeidslivets vurdering av kandidatenes kompetanse Når det gjelder EVU studier har Udir egen evaluering hvert år av «Kompetanse for kvalitet studiene». Her evalueres studiekvaliteten og hva studenten i etterkant har lært og har tatt med videre til sitt arbeid. Disse evalueringene videresendes til UH-sektoren. I tillegg har UHsektoren flere møtepunkter med Udir, både i forkant av nye KFK-studier, underveis og i etterkant når studiene er fullført. Ny strategiperiode starter høst 2016, og høst 2014 starter dialogmøter mellom Udir og UH-sektoren for hvordan vi skal utvikle studiene videre, bl.a. på bakgrunn av evalueringer og erfaringer. 6

7 HiT har tett kontakt med Fylkesmannen i Telemark, samt Fylkesmennene i Telemark og Buskerud. De er blant våre største oppdragsgivere, og vi er i kontinuerlig dialog med dem angående utvikling og evaluering av våre studier. 2.6 Internasjonalt og nasjonalt samarbeid Det er kun lengre opphold enn 4 ukers lærerutvekslinger både inn og ut som telles. Etter en liten økning har disse lengre oppholdene har de gått ned igjen. Vi har fortsatt mange innreisende lærere, men bare av en ukes varighet, og disse synes ikke i statistikken. Mange av EFLs ansatte reiser også ut. I en hektisk hverdag er det vanskelig å få så lange perioder at ansatte kan være ute så lenge. Det er også krevende for en liten organisasjon å ta imot besøk over en lengre periode, selv om det selvsagt er fordeler ved at vi kan benytte oss av den kompetansen den besøkende kommer med. Tallet på studenter som kommer fra partnere i Europa til Norge er fortsatt høyt. Det virker ikke som om finanskrisen i Europa har hatt noen særlig innvirkning. EFL har fortsatt relativt få utreisende studenter 2013/2014, men vi fortsetter med å motivere studenter og tror at tallene vil bli bedre allerede 2014/2015. Det er utfordringer med å sende studenter ut innenfor programmene og EFLs organisering av den relativt nye grunnskolelærerutdanningen (GLU) har gjort det vanskeligere å innpasse studier ute. At studenter ikke benytter seg av tilbud hos våre partnere kan være som følge av manglende informasjon eller at arbeidet med innpassing i profesjonsutdanninger er krevende. Vi vil understreke at praksisopphold er populært men dette kommer ikke fram i statistikken fra DBH fordi oppholdet er under 3 måneder. Fakultetet satser likevel videre på dette kvalitetssikrede tilbudet og sender til f.eks. India, Kina, England og Norden/Sverige. Det er først og fremst førskolelærerstudenter som får det kvalitetssikrede tilbudet og det er spesielt fordi det ikke er lagt til rette for lengre utvekslinger i deres BA-studium. I den nye barnehagelærerutdanningen vil det på sikt være tilrettelagt for lengre utvekslinger. Fakultetet har forsøkt å legge til rette for et internasjonalt semester for 6. semester GLU for å øke antallet utreisende studenter, men her har det ikke vært suksess. Vi arbeider videre med dette og tilbud på 4. studieår kan kanskje vise seg å være en løsning. Innen de fleste BAprogrammer for øvrig er det lagt til rette for utveksling/utenlandsopphold. Innen masterprogrammene og i PPU er det liten grad av mobilitet. I 2013/2014 tilbød fakultetet et enda større antall studier på engelsk da det også ble tilbud Social Sciences for international students i tillegg til flere tilbud innen folkekultur, PE/Sports og Environmental Art. 2.7 Fakultetets spesielle utfordringer og forbedringstiltak knyttet til programkvalitet Se under hvert punkt. 3. Undervisningskvalitet 3.1 FoU arbeider av betydning for studieprogram og undervisning Studenten involveres i FoU-arbeid gjennom flerårig kontakt med vitenskapsmetoder, vitenskapsetikk og akademisk skriving i pedagogikk og elevkunnskap og andre fag. I tillegg får mange studenter kontakt med FoU gjennom BA-oppgava i 3.året, som 13/14 kjøres for andre gang etter nye retningslinjer i GLU. BA-oppgava har så langt resultert i gode 7

8 karakterresultater. Studenter i flere fag får fou-erfaring ved å delta i praksisundersøkelser som del av sitt BA-arbeid, det gjelder f eks faglærer kroppsøving og idrett. Forskning som understøtter studieprogramma er flere pågående forskningsprosjekter ved fakultet for estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning, for eksempel feiltenking i tall-lære og sannsynlighetsregning, flerkulturell kompetanse i lærerutdanningene, norsk fagdidaktikk, stedspedagogikk, barnehagens læringsmiljø, kunstformidling i grunnskolen, den moderne bildeboka og flere. Følgeforsking om praksis i nettbaserte lærerutdanninger pågår. Forskningsbasert undervisning er integrert i studie- og fagplaner. Pensum og undervisning ved EFL baseres på nyeste i forsking i faget. Forsking ved EFL kan brukes på tvers i høgskolen. Emne om vitenskapsteori i master i pedagogikk, didaktikk og ledelse og master i forming, kunst og håndverk har overføringsverdi. Det skal i studieåret gjennomføres piloter på digital eksamen på GLU/Faglærerutdanningen. 3.2 Fagmiljøene/Kompetanseutvikling Fakultetet har fremdeles for få ansatte med topp- og førstekompetanse. For å bedre dette jobber vi med følgende: Ansatte uten formell kompetanse i pedagogikk følger kurs i høgskolepedagogikk Det legges til rette for at høgskolelektorer skolerer seg opp til førstekompetanse Nyansatte deltar i mentorprogram Ansatte tildeles FoU-tid etter søknad Førsteamanuenser og førstelektorer får som oftest forskningstid Det oppfordres til forskningssamarbeid med samarbeidsinstitusjoner i utlandet innen flere fagområder Å rekruttere førstekompetente til alle fakultetets fagområder. Vi har en utfordring knyttet til det dilemmaet at fakultetet trenger ansatte med bakgrunn fra grunnskole og førskole, altså didaktisk kompetanse og erfaring. Det er vanskelig å rekruttere folk som både har dette, og samtidig er førstekompetente. Vi har også en utfordring som dreier seg om at høgskolen ikke tilbyr lønn som er konkurransedyktig med lønnen fra grunnskole og videregående skole. 3.3 Fakultetets spesielle utfordringer og forbedringstiltak knyttet til undervisningskvalitet Fakultetet arrangerer en rekke kurs fra e-læringsgruppen for å øke faglærernes kompetanse. Våren 2015 settes det i tillegg opp en kurs og erfaringsutvekslinger for utvikling av nett- og hybridundervisningen på EFL. Ane Ohrvik og nettgruppen som har ansvaret her. Fakultet har et spesielt fokus på forbedringstiltak som retter seg mot nett- og hybridundervisning. 8

9 4. Resultatkvalitet 4.1 Karakterfordeling og strykprosent Tallene for våren 2014 er ikke klare enda. Når vi sammenligner tallene fra 2012 til 2013 ser vi at det kun er enkelte mindre endringer i karakterfordelingen, som ikke gir grunn til nærmere undersøkelser. Strykprosenten har gått noe opp. Særlig er det Institutt ILF som har økt sin strykprosent fra 5,3% til 9,1%. Ellers legger vi merke til at Institutt for folkekultur og Institutt for formgiving, kunst og håndverk har forholdsvis flere A- og B-kandidater enn de øvrige instituttene, og samtidig lavere strykprosent. Tett oppfølging av studentene (små studentgrupper) er en nærliggende forklaring. Utfordringer: Holde øye med resultatene på IF og IFF for å se om den høye andelen A- og særlig B-kandidater var en naturlig svingning, eller om det er en tendens som fortsetter. Karakterene A og B var på disse instituttene tildelt ganske nøyaktig 50% av studentene Strykprosent Tallene for 2014 er ikke klare enda. Kort kommentarer til grunnlagsdata om strykprosent ved fakultetet, tabell 13 og 14. Det skal rapporteres på antall emner med høy strykprosent (over 35 %). Ingen emner har over 35% i strykprosent. Utfordringer og vesentlige endringer: Holde øye med strykprosenten på ILF for å se om den økte strykprosenten var en naturlig svingning, eller om det er en tendens som fortsetter. Allikevel er tallene så lave at det ikke er alarmerende. 4.2 Ferdige kandidater og gjennomføringsgrad Ferdige kandidater Det har vært en stor økning i kandidatproduksjonen det siste året. Institutt for folkekultur har de hatt en prosentvis like stor økning i produksjonen som fakultetet. Dette skyldes en økning på masterstudiet og på folkekunst, mens antall kandidater på folkemusikk har gått ned. Når det gjelder Institutt for forming og formgiving er det forholdsvis små forandringer fra foregående år. Det er en liten oppgang på faglærerutdanningen og på masterstudiet, mens bachelorstudiet i visuelle kunstfag og design har slitt med rekrutteringen i denne perioden. Den store økningen i ferdige kandidater på Institutt for lærerutdanningsfag skyldes i hovedsak en økning i antall kandidater på førskolelærerutdanningene. Det er også en liten økning allmennlærer-/glu-utdanningene. Også faglærer i kroppsøving og idrettsfag har en liten økning. På institutt for pedagogikk skyldes økningen at instituttet har uteksaminert den første klassen på masterstudiet i pedagogikk. Det har samtidig vært en stor økning på PPU-studiet Tallet på uteksaminerte bachelorgradskandidater Her er tallene for 2012 svært misvisende. Hverken faglærerutdanningen i forming kunst og håndverk, allmennlærerutdanningene, faglærer i praktisk-estetiske fag og den 9

10 samlingsbaserte førskolen er med i tallmaterialet. De riktige tallene her skulle vært 207 på ILF og 28 på IFF. Tallene for IF og IP er korrekte for Når det vises til 4 BA-kandidater på IP for 2013 er dette feil. Det var ingen BA-kandidater på IP i Tallet gjelder selvkomponerte BA-løp og hører inn under uspesifiserte enhet. Til tross for store feil i tallene fra 2012, har det vært en stor økning i bachelorgradsproduksjonen, se kommentarene til Tabell Tallet på uteksaminerte mastergradskandidater Her er masterkandidater fra pedagogikk utelatt. Tar vi med de 11 uteksaminerte kandidatene fra pedagogikk øker antallet fra 24 til 35 uteksaminerte mastergradskandidater. Fakultetet er godt fornøyd med økningen Tallet på antallet PhD-avtaler Ikke aktuelt da fakultetet ikke leder noen doktorgrad administrativt Tallet på avlagte PhD-avhandlinger Tabell 19. Avlagte PhD-avhandlinger Det ble i fjor avlagt 3 doktorgrader av ansatte ved EFL. Det var Eva Bjerkholt (IP), Solvor Lauritzen (ILP) og Torunn Dagsland (ILF) Antall uteksaminerte kandidater fordelt på utvalgte områder Tabellen er fjernet i DBH. Ingen tall for Gjennomføringsgrad i forhold til avtalt utdanningsplan Det er ikke store forandringer i tallene de siste årene ved fakultetet, men registrerer at det har vært en liten nedgang i gjennomføringsgraden ved IFF. Ved gjennomgang av tallene framkommer det at gjennomføringsgraden på Tegning bilde hadde sunket fra 98 til 32. Denne nedgangen skyldes at, av totalt antall studenter på 21, var det 9 som ble registrert med overgang til Bachelor i visuelle kunstfag og design, 6 fullførte og 6 sluttet. Når det gjelder tallene for uspesifiserte enheter, er det EVU-utdanninger med få studiepoeng som gjør utslaget. 4.3 Studiepoengproduksjon Økningen på produserte 60 studiepoengsenheter er på 148 fra 2012 til Ser man på hele perioden fra 2010 til 2013 ser vi at EFL er i god vekst med 327 enheter. Vi register at IF instituttet er stabilt uten vekst de 2 siste årene, mens IFF har en tilbakegang på 18. Dette skyldes at antall registrerte studenter på faglærerutdanning i kunst og håndverksfag, BA løpet i visuelle kunstfag og årsenhet i tegning bilde har gått tilbake. ILF har en vekst på 113 enheter som i hovedsak skyldes at vi nå har registrerte studenter på alle kull i GLU utdanningene og også innenfor GLU 5-10 på nett/notodden/studiesenter fra Vi registrerer også en positiv vekst innenfor faglærerutdanning i kroppsøving. IP instituttet har en økning på 50 enheter og det er god vekst på et institutt som har en total produksjon på 236 enheter. Økningen skyldes vekst på PPU og innenfor de 10

11 spesialpedagogiske studier. Det ble også etablert en ny BA utdanning i spesialpedagogikk høsten Vi registrerer også at studiepoeng i forhold til antall registrerte heltidsekvivalenter fortsatt stiger, selv om økningen var størst i perioden 2011 til Vi registrerer en tilbakegang på instituttene IF og IP, mens de andre instituttene bidrar til at det totale bildet for fakultet blir positivt. 4.4 Sensurgjennomføring/bruk av ekstern sensor Fakultet EFL bruker full ekstern sensur på alle masteroppgaver og bacheloroppgaver. I tillegg blir det benyttet ekstern sensur på de fleste vurderinger av masteremner. Fakultet bruker ikke stikkprøvekontroll, og i liten grad ekstern deltakelse ved oppgaveutfordring og fastsetting av vurderingskriterier. Enkelte institutt velger å bruke ekstern sensur på flere emner enn de som er skissert over. Ofte velges det å bruke ekstern sensur fordi det kan være få ressurser i en faggruppe. Det benyttes også hyppig ekstern sensur dersom fagansvarlig er ny og har lite erfaring. Omfanget av eventuelt forsinket sensur, jf. eksamensforskriftens 11 pkt. 6: I de fleste tilfeller overholdes sensurfristen. Enkelte sensurfrister forskyves noe, da er det på bakgrunn av sykemeldinger eller andre særskilte forhold. Utfordringer: Å få satt bruk av ekstern sensur inn i et bedre system, slik at alle faggrupper enkelte ganger får nytten av å bruke eksterne sensorer. Det er forskjellig synspunkt blant instituttene 4.5 Klage på sensur Antallet klager på sensur øker for hvert semester. Det samme gjør antall krav om begrunnelser. Studentene er mer bevisste på sine rettigheter, og har ikke noe å tape på å klage (på F, vel og merke). Klagesensur utføres enten av en ekstern og en intern sensor, eller av to eksterne. Det tar tid å få gjort klagesensuren innenfor fristene. Klagene kommer inn på forsommeren, og blir ikke behandlet før august-september. Det er vanskelig å få tak i nye sensorer i ferietiden. 4.6 Fusk Eksamenskontoret kjenner ikke til saker fakultetet vurderte som mulige fuskesaker, men valgte å ikke sende videre til behandling i klagenemnda det siste året. Så å si all innlevering skjer elektronisk i Fronter. I de tilfeller det leveres papirversjon, leveres det også en digital kopi i Fronter. Fakultetet har ikke tall på omfanget og erfaringen i bruk av ephorus ved elektronisk innlevering: Fakultetet har en mistanke om «mørketall» vedrørende saker som går på plagiat. Vi arbeider for å få et godt system slik at alle faglærere kan bruke ephorus for å sjekke innleveringer. 11

12 4.8 Fakultetets spesielle utfordringer og forbedringstiltak knyttet til resultatkvalitet Se under hvert enkelt punkt. II. VURDERING AV DET TOTALE KVALITETSARBEIDET VED FAKULTETET 5. Bruken av kvalitetssikringssystemet Fakultetet legger kvalitetshåndboken til grunn i arbeidet med de saker som omfattes av bestemmelsene i håndboken. Avviksmeldinger følges opp og nødvendige korreksjoner utført i den grad ressurser tillater. Studie- og fagplanarbeid er nå godt forankret i kvalifikasjonsrammeverket og kvalitetssikringssystemet med tilhørende rutiner. Emneevalueringer sendes til emneansvarlig (eventuelt fagkoordinator) med kopi til instituttleder og nestleder. Fakultetet har nå fått rutine på dette så fort resultatene fra emneevalueringen foreligger. Derfra blir det iverksatt direktetiltak om det skulle være nødvendig, ellers blir evalueringene tatt opp i medarbeidersamtaler og andre fora som omhandler studiekvalitet og studierevisjon. Fakultetet har fremdeles en vei å gå i forhold til å presentere tiltak, forbedring og oppfølging av emneevalueringene til studentene gjennom dialogmøter, tillitsvalgtapparat og studentorganisasjonene. 6. Kvalitetsforbedringsarbeid innen fakultetet og samarbeid mellom fakultetene Fakultetet har det siste året vist oppmerksomhet på kvalitetssikring i alle ledd av virksomheten. Dette inkluderer et samarbeid og tettere bånd mellom faglig og administrativt ansatte. Ett av områdene vi nå holder på å forbedre oss på er timeplansystemet, og hvordan vi benytter oss av TimeEdit, fronter og semesterplaner. Tilbakemeldinger fra studenter forteller oss at vi må være mer detaljerte i forhold til timeplansystemet TimeEdit. Dette er en overgang for våre faglige som tidligere har jobbet for at semesterplanen til enhver tid skal være riktig. Nå må dette også gjelde TimeEdit, da flere og flere av studentene benytter seg av timeplansystemet. Fakultetet har samarbeid fylkesmennene i Telemark og Buskerud og arbeider systematisk for faglig og strategisk utvikling av studieporteføljen. Fakultetet har opprettet driftsmøter der ledernivået også er med. Dette for å skape en møteplass for å kunne diskutere den daglige driften. På den måten kan ledermøtet, og utvidet ledermøte fokusere på de overordnede oppgaver som fakultetet til enhver tid står ovenfor. Dette har vært et behov å ikke gjøre ledermøtene alt for detaljerte. 12

13 7. Særskilte oppfølgingsområder og spesielle utviklingsprosjekter Vi registrerer med tilfredshet at svarprosent etter omlegging av elektronisk emneevaluering har holdt seg på et slikt nivå at det går an å nyttiggjøre seg dataene. Som tidligere rapportert har dokumentasjon av det kvalitetsarbeid som blir utført, et visst forbedringspotensial. III. VURDERING AV LÆRINGSMILJØET VED FAKULTETET EFL har en utfordring i og med at vår virksomhet er spredt på flere studiesteder. Det gjør det også krevende å følge opp og iverksette hensiktsmessige tiltak i den grad behov for slikt blir avdekket. I læringsmiljøevalueringen i 2014 ble det registrert både punkter til forbedring og forhold som studentene var tilfreds med. Timeplansystemet Time Edit får lav skår, og dette er det iverksatt flere tiltak for å rette på. Det gjelder elektroniske endringsmeldinger og utvikling av rutiner. Det har også vært tema på flere ledermøter. Noe av årsaken og utfordringen ligger nok på holdninger til bruk av systemet. Studentdemokratiet på Notodden har også fått lav skår. Dette tror vi imidlertid vil være nokså avhengig av hvem som sitter i SRS og hvordan de tillitsvalgte ivaretar sine verv. Det er lagt til rette for dialogmøter med ledelsen og SRS har fått tildelt kontorplass sentralt i servicetorget. Også kantina har fått lav skår. Der har det imidlertid vært personalutskiftninger, og det er varslet at SiTel vil overta driften fra Ut over disse punktene er vi fornøyd med resultatene av læringsmiljøevalueringen på Notodden. EFL har jo etter hvert fått et stort omfang på nettundervisningen, og det stiller oss overfor nye utfordringer når det gjelder læringsmiljø. Tilbakemeldinger fra nettstudenter er imidlertid overveiende positive. Dette kommer også til uttrykk i NIFUs rapport fra følgeforskning av nettbasert GLU. Innvendinger har imidlertid kommet mot hybridundervisning, dvs der hvor man har studenter både i klasserom og på nett samtidig. Da kan det være en utfordring for læreren å fordele oppmerksomheten rimelig jevnt på de to studentgruppene. De nettbaserte utdanninger har også samlinger, og da kan det være særlig folksomt på campus. Det har ført til utfordringer mht klasserom, grupperom og parkeringsplasser. Det jobbes med løsninger for redusere disse problemer. I Rauland ser det ut til at studentene stort sett er fornøyd med læringsmiljøet, og vi ser ikke behov for å iverksette særskilte tiltak der. I Porsgrunn har vi også lav skår på studentdemokrati. Også her tror vi dette vil være avhengig av hvem som sitter i SRS og hvordan de tillitsvalgte ivaretar sine verv. Det er lagt til rette for dialogmøter med ledelsen også i Porsgrunn. I Porsgrunn er flere grupperom etterlyst, og etter hvert ser vi også større behov for det på Notodden. I Drammen faser vi virksomheten ut, og vi ser ikke behov for særskilt oppfølging her. HMS har fått lav skår flere steder. Studentene blir informert og har tilgang til informasjon om brann, rømningsveier, verneutstyr, førstehjelp osv. At det er lav skår kan trolig forklares med liten grad av oppmerksomhet om dette, heller enn at HMS-ordninger er dårlige. Driftstjenesten opplyser at HiT/Notodden tilfredsstiller kravene brannvesenet stiller. 13

14 8. Vedlegg 8.1 Inntakskvalitet (rekruttering) Søkertall Årstall Søkere EFL Søkere studiested Notodden Totalt antall søkere til HiT i SO EFLs andel av søkerne (%) 34,2 32,8 35,4 32,6 Tabell 1 Registrerte 1.prioritetssøkere i Samordna opptak (SO) Antall registrerte studenter IF IFF ILF 1230,5 1290, ,5 IP , Uspesifisert enhet 40, Totalt fakultetet 1870,1 1909, ,5 Tabell 2 Registrerte studenter, egenfinansierte per 1. oktober. Tallene er hentet fra DBH IF 81 90, IFF ,6 238,3 224,1 ILF 1093,6 1160,6 1278,7 1353,9 IP , ,5 Uspesifisert enhet 6, ,5 Totalt fakultetet 1577,4 1661,8 1852, Tabell 3. Antall heltidsekvivalenter, egenfinansierte per 1. oktober. Tallene er hentet fra DBH Inntakstall Karakter poeng Poeng totalt Karakter poeng Poeng totalt Karakter poeng Poeng totalt IF 42,3 50,1 43,5-41,7 - IFF 40,0 47,5 39,8-40,4 - ILF 38,4 45,4 38,1-38,5 - IP ,3-37,2 - Uspesifisert enhet Totalt fakultetet 39,0 46,1 38,6-38,9-14

15 Tabell 4. Karaktersnitt for 1. prioritetssøkere (SO) Tallene er hentet fra DBH. Poeng totalt registreres ikke i DBH etter Programkvalitet Studentenes evaluering av undervisning Elektronisk emneevaluering Vår 2010 Høst 2010 Vår 2011 Høst 2011 Vår 2012 Høst 2012 Vår 2013 Høst 2013 Vår 2013 Ikke instituttfordelt IF ,5 73,68 59,0 54,6 IFF ,8 50,0 53,7 49,9 ILF ,1 45,3 51,4 39,4 IP ,6 49,9 61,4 48,1 Totalt fakultetet ,5 47,5 55,4 43,6 Tabell 5. Emneevaluering, svarprosent totalt for fakultetet og institutter Arbeidslivets vurdering av kandidatenes kompetanse Tabell 6 viser samarbeid med næringslivet som bidrar til utvikling av relevante studier ved HiT. Samarbeidsarenaer/ rutiner for tilbakemelding* Formål Mål/delmål Deltakere Aktiviteter/ planer Status Tabell 6. Samarbeid med næringslivet som bidrar til utvikling av relevante studier ved HiT *eks alumniordninger/kandidatundersøkelser, studieevaluering med eksterne representanter Internasjonalt og nasjonalt samarbeid Tabellene 7, 8 og 9 viser lærer- og studentmobilitet. Tabell 10 viser fremmedspråklige utdanningstilbud målt i studiepoeng. Lærermobilitet 2010 Lærermobilitet 2011 Lærermobilitet 2012 Lærermobilitet 2013 Ut Inn Ut Inn Ut Inn Ut Inn Totalt fakultetet Tabell 7. Lærermobilitet Tallene er hentet fra DBH * Av 1 ukes varighet. Fra 2009 av 4 ukers varighet. 15

16 IF IFF ILF IP Uspesifisert enhet Totalt fakultetet Tabell 8. Studentmobilitet, innreisende utvekslingsstudenter og studenter under kvoteprogram Tallene er hentet fra DBH IF IFF ILF IP Uspesifisert enhet Totalt fakultetet Tabell 9. Studentmobilitet, utreisende utvekslingsstudenter og studenter under kvoteprogram Tallene er hentet fra DBH Fremmedspråklige ,5 utdanningstilbud ved HiT Tabell 10 Fremmedspråklige utdanningstilbud målt i studiepoeng Tallene er hentet fra Rapport og planer Tilbudene er målt i antall studiepoeng Resultatkvalitet Karakterfordeling og strykprosent Karakterfordeling Tabell 11 og 12 viser fordelingen av bokstavkarakterene høsten 2013 og våren 2014 for lavere grad. A B C D E F IF 12,8 38,5 28,2 12,8 5,1 2,6 IFF 12,5 39,1 31,5 10,5 2,8 3,6 ILF 9,4 24,2 33,9 17,8 5,6 9,1 IP 12,1 23,7 35,0 16,4 6,2 6,5 Totalt 10,7 26,9 33,6 16,1 5,3 7,4 fakultet Tabell 11. Bruk av bokstavkarakterene høsten 2013 (egenfinansierte studenter, lavere grad). Tallene er hentet fra DBH. *Rekker der verdier er mindre enn 5 vises med * i DBH. 16

17 Prosent totalt A B C D E F IF IFF ILF IP Uspesifisert underenhet Totalt fakultet Tabell 12. Bruk av bokstavkarakterene våren 2014 (egenfinansierte studenter, lavere grad) Tallene foreligger i DBH fra 1. oktober på følgende side i DBH og studenter, karakterer fordeling Tabell 13 og 14 viser fordelingen av bokstavkarakterene høsten 2013 og våren 2014 for høyere grad. A B C D E F IF 22,2 33,3 33,3 11,1 - - IFF 16,0 28,0 44,0 12,0 - - ILF IP 11,9 33,3 40,5 11,9-2,4 Totalt 14,5 31,6 40,8 11,8-1,3 fakultet Tabell 13. Bruk av bokstavkarakterene høsten 2013 (egenfinansierte studenter, mastergrad ). Tallene er hentet fra DBH. *Rekker der verdier er mindre enn 5 vises med * i DBH. A B C D E IF IFF ILF IP Totalt fakultet Tabell 14. Bruk av bokstavkarakterene våren 2014 (egenfinansierte studenter, mastergrad). Tallene er hentet fra DBH. *Rekker der verdier er mindre enn 5 vises med * i DBH. F Strykprosent Tabell 15 viser strykprosent fordelt på studieprogram der studenten er aktiv på eksamenstidspunktet (egenfinansierte), høst IF 4,8 2,6 0,0 2,1 IFF 2,1 3,7 2,6 3,9 ILF 7,3 8,8 8,4 8,2 IP 4,1 4,8 6,7 6,1 Uspesifiert enhet 0,0 0,0 - - Totalt fakultetet 4,9 6,1 6,4 6,5 Tabell 15. Strykprosent (egenfinansierte), høst 2013 Tallene er hentet fra DBH 17

18 Tabell 16 viser strykprosent fordelt på studieprogram der studenten er aktiv på eksamenstidspunktet (egenfinansierte), høsten IF 10,5 12,7 10,7 IFF 6,0 7,9 7,6 ILF 5,0 8,9 8,0 IP 14,3 15,2 15,0 Uspesifisert enhet Totalt fakultet 11,4 12,9 12,2 Tabell 16. Strykprosent (egenfinansierte), vår 2014 Tallene hentes fra DBH Ferdige kandidater og gjennomføringsgrad Ferdige kandidater IF IFF ILF IP Uspesifisert enhet Totalt fakultetet Tabell 17. Ferdige kandidater (egenfinansierte) Tallene er hentet fra DBH Tallet på uteksaminerte bachelorgradskandidater IF 6 8 IFF 9 28 ILF IP - 4 Totalt fakultetet * Tabell 18. Uteksaminerte bachelorgradskandidater (*inkl. allmennlærer) Tallet på uteksaminerte mastergradskandidater IF IFF ILF - - IP - - Totalt fakultetet Tabell 19. Uteksaminerte mastergradskandidater Antallet PhD-avtaler Nye avtaler på - - programmet Totalt antall avtaler - - ved fakultetet Tabell 20. Antall PhD-avtaler- 18

19 Avlagte PhD-grader 2013 PhD-program 3 PhD-program 0 Totalt fakultetet 0 Tabell 21. Avlagte PhD-grader Her kan fakultetet legge til oversikt over avlagte PhD-avhandlinger ved andre institusjoner Antall uteksaminerte kandidater fordelt på utvalgte områder Studium Opptatt Fullført Opptatt Fullført Opptatt Fullført Opptatt Fullført Allmennlærerutdanning Førskolelærerutdanning Tabell 22. Uteksaminerte kandidater fordelt på utvalgte områder Tallene er hentet fra DBH Gjennomføringsgrad i forhold til avtalt utdanningsplan IF 85,9 92,6 98,0 98,6 IFF 94,0 92,9 91,3 87,8 ILF 88,5 91,3 91,6 93,2 IP 71,0 110,5 95,1 93,9 Uspesifisert enhet 100,0 90,0 73,2 119,7 Totalt fakultetet 88,0 93,1 92,2 92,9 Tabell 23. Gjennomføringsgrad i forhold til utdanningsplan (egenfinansierte) Tallene er hentet fra DBH Studiepoengproduksjon Studiepoengproduksjon Tabell 24 viser studiepoengproduksjonen (60 studiepoengsenheter) for hele året, fordelt på studieprogram der studenten er aktiv på eksamenstidspunktet, ny produksjon, egenfinansiert IF 74,3 71,4 81,8 80,2 IFF 236,9 223,9 227,4 209,6 ILF 919,1 927,0 1050,5 1163,1 IP 122,5 134,6 186,5 236,3 Uspesifisert enhet 26,3 9,2 11,6 16,8 Totalt fakultetet 1379,0 1366,1 1557,8 1706,0 Tabell 24. Studiepoengproduksjon, snitt for året, ny produksjon, egenfinansiert Tallene er hentet fra DBH Tabell 25 viser en oversikt over hvor mange studiepoeng som er avlagt for hver registrerte student (heltidsekvivalenter) og som snitt for året 19

20 IF 51,8 51,5 52,2 50,0 IFF 59,1 54,8 56,0 56,6 ILF 51,0 50,7 53,8 54,3 IP 37,8 53,5 55,7 54,3 Uspesifisert enhet 228,5 1110,0-402,4 Totalt fakultetet 51,4 52,0 54,6 54,8 Tabell 25. Studiepoeng - registrerte heltidsekvivalenter, snitt for året Tallene er hentet fra DBH 4.5 Klage på sensur Opprinnelig avgjørelse blir stående (Antall) Klage på sensur ved fakultetet etter avgjørelse av klagesaken Opprinnelig avgjørelse blir stående (%) Ny avgjørelse til fordel for klager (Antall) Ny avgjørelse til fordel for klager (%) Ny avgjørelse til ulempe for klager (Antall) Ny avgjørelse til ulempefor klager (%) Antall behandlede klager Antall innmeldte klager Høst 67 82,7 % % 1 1,3% Vår 65 69,9% 27 29,0% 1 1,1% Tabell 26. Klager på sensur 4.6 Fusk År Antall saker Annullering Annullering og ett semesters utestenging Annullering og to semesters utestenging Høst Vår Tabell 27. Oversikt over fuskesaker i klagenemnda (for hele HiT) Påklaget til felles klagenemnd 20