Notat om godkjenning av søknad om akkreditering av masterstudium i utdanningsvitenskap

Transkript

1 Internt notat Journalnr: Dato: Notat om godkjenning av søknad om akkreditering av masterstudium i utdanningsvitenskap 1. Strategi og faglig prioritering I strategisk plan for Høgskolen i Telemark legges det vekt på at det skal legges til rette for utvikling av sterkere forskingsmiljøer knyttet til profesjonsutdanningene, herunder lærerutdanning. I «Hovudstrategiar fram mot 2015» legges det videre vekt på styrking av primærvirksomheten og på oppnåelse av universitetskvalitet og at andelen første- og toppstillinger økes. Videre sier planen at nye mastergradsprogram skal vurderes nøye ut fra økonomisk bærekraft og rekrutteringspotensial. I styresak 109/12 om prioriteringer av faglige satsingsområder legges det vekt på nødvendigheten av å styrke lærerutdanningene ved HiT. Disse strategiene samsvarer med den utviklingen vi ser innen lærerutdanning både regionalt og nasjonalt. Flere av våre samarbeidsinstitusjoner i GLU-regionen har etablert eller er i ferd med å etablere nye master- og PhD-tilbud innen utdanningsvitenskap. UiA har allerede etablert en femårig integrert grunnskolelærerutdanning for både trinn 1-7 og 5-10, innen fagområdene norsk, kroppsøving, engelsk, RLE og matematikk. Vi ser også at Høgskolen i Vestfold har etablert masterutdanning for lærere (norskdidaktikk) og et PhD-program i pedagogiske ressurser og læreprosesser i barnehage og skole. Høgskolen i Oslo og Akershus har etablert et Masterstudium i skolerettet utdanningsvitenskap med fordypning i skolefag eller pedagogikk og en PhD i Utdanningsvitenskap for lærerutdanning. Tilsvarende utvikling ser vi også ved en rekke andre høgskoler og universiteter. Ved de tradisjonelle breddeuniversitetene er det etablert en rekke nye 5-årige integrerte løp for Masterstudium i utdanningsvitenskap kan inngå som en integrert del av GLU-utdanningen ved at studentene går inn i studiet i sitt fjerde år og får det godkjent som del av utdanningen. Dette er regulert gjennom forskrift for rammeplan for grunnskolelærerutdanningen for 1-7 trinn og 5-10 trinn fra 1. mars 2010, i paragraf 3: «[V]ed overgang til masterutdanning etter 3. studieår vil det første året av masterutdanningen erstatte fag i det 4. studieåret i grunnskolelærerutdanningen.» Dette er under forutsetning av at det er undervisningsfag i tråd med retningslinjene i GLU, og at det fjerde året inneholder praksis. 1

2 EFLs forslag til masterutdanning tilfredsstiller kravene som ligger i forskrift til rammeplan for GLU. Samtidig vil masteren være attraktiv for PPU-studenter med fagbakgrunn i engelsk, norsk eller samfunnsfag. Studiet fører fram til graden Master i utdanningsvitenskap med fordypning i (engelsk norsk eller samfunnsfag), på engelsk: Master Programme in Educational Sciences. Begrepet utdanningsvitenskap er blitt et etablert innen høyere utdanning og kan defineres som «en bred samlingsbetegnelse for forskning og utdanning innen høyere utdanning rettet mot utdanning, undervisning, danning, oppdragelse og læring» (Fra NOKUTs tilsynsrapporter. Utdanningsvitenskap for lærerutdanning. Ph.d.-studium ved HIOA Februar 2012, side 11). Høgskolen i Oslo og Akershus bruker begrepet utdanningsvitenskap både på sin skolerettede master og i Phd-studiet Utdanningsvitenskap for lærerutdanning. Masterstudiet til HiOA er også en flerfaglig/tverrfaglig master der man kan ta en fordypning innen et skolefag. Studiet vil gi solid innføring i ulike fagtradisjoner, forholdet mellom allmenn didaktisk og fagdidaktisk tenkning, vurdering, danning, utviklingsarbeid og forskningsmetoder og vitenskapsteori innen de aktuelle skolefagene. Våre fagfordypninger innen samfunnsfag, norsk og engelsk bygger på humanistiske, samfunnsvitenskapelige og utdanningsvitenskapelige perspektiver og har lange tradisjoner innen lærerutdanningen ved Høgskolen i Telemark. Studiet har en felles obligatorisk del som omfatter vitenskapsteori, metode, didaktikk og fagdidaktikk på til sammen 30 studiepoeng. I tilknytning til de obligatoriske delene inngår 2 ukers skolepraksis i grunnskole eller videregående skole. Ett av arbeidskravene knyttes til denne praksisperioden. I første semester utgjør de obligatoriske emnene 22,5 studiepoeng. Studentene begynner samtidig på et valgfritt spesialiseringsemne innen sitt fordypningsområdet (norsk, engelsk eller samfunnsfag). I andre semester er det 7,5 studiepoeng obligatoriske emne og et 22,5 studiepoeng valgfritt spesialiseringsemne (norsk, engelsk eller samfunnsfag). Det er bygd inn en progresjon i studiet slik at de obligatoriske emnene kommer med størst tyngde i første semester. Det er imidlertid et poeng at studentene starter opp sine spesialiseringsemner parallelt slik at faglærerne kan knytte den valgfrie spesialiseringen opp mot det som blir undervist i de obligatoriske delene. I tillegg til karaktergivende oppgaver og sluttvurdering gis det arbeidskrav underveis i kurset. Se forøvrig vedlagt studieplan. Følgegruppen for lærerutdanningsreformen legger i sin rapport nr Drivkraften i utviklingen av lærerprofesjonen? Framsteg og utfordringer for grunnskolelærerutdanningane, stor vekt på forskningsbasert grunnskolelærerutdanning. Etableringen av en master i utdanningsvitenskap vil styrke de aktuelle forskningsmiljøene ved de deltagende fakulteter og bidra til økt rekruttering av fagpersoner med første- og toppkompetanse. De deltagende institutter ønsker aktivt å rekruttere masterstudenter inn i ulike forskningsaktiviteter ved fakultetene. Alle faglærere som er involvert i undervisning og veiledning er aktive forskere. Både fellesemner og valgemner omfatter områder der fagmiljøene utøver aktuell forskning, og slik sett mener vi at studiets første del er forankret i pågående forskning ved fakultetet. Se vedlagt liste over CV og publikasjoner. Det er fagansatte med først- og toppkompetanse som står som ansvarlige for veiledning på masteroppgaven og dette organiseres i form av forskningsprosjekter der studenten kan koble seg mot pågående FOU prosjekter på fakultetet. Det betyr at en aktuell veileder har en gruppe masterstudenter 2

3 som arbeider innen samme prosjekt med tilhørende biveiledere og stipendiater. En slik prosjektorganisering vil bidra til å sikre kvalitet og progresjon i studiet. 2. Nasjonale og regionale behov Utviklingen i retning av femårige lærerutdanninger med master representerer en realisering av det som ble signalisert i St. meld. nr. 11 ( ) Læreren, rollen og utdanningen. De politiske signalene har siden den gang blitt sterkere i retning av å utvide GLU-utdanningen til fem år med master, jf denne vårens landsmøter i de politiske partiene og den påfølgende valgkampen. Ønsket er at man gjennom økt faglig kvalitet og fordypning i lærerutdanningene skal bedre forutsetningen for økt kvalitet i skolen. Det er på bakgrunn av disse klare styringssignalene og med grunnlag i økende etterspørsel fra våre studenter at EFL ønsker å etablere en master i utdanningsvitenskap med fordypning innen fagområdene engelsk, norsk og samfunnsfag. Etterspørselen etter lærere så vel i vår region som nasjonalt vil øke kraftig de kommende årene. Spesielt innen fagområdene norsk og engelsk er det allerede i dag vanskelig å rekruttere lærere med tilstrekkelig kompetanse på alle nivå i grunnskolen og i videregående skole. Samfunnsfag er et stort skolefag. SSB rapport 18/12 Arbeidsmarked for lærere og førskolelærere fram mot år 2035, viser at underdekningen av lærer i 2020 er forventet å være i overkant av årsverk. I 2035 er forventet underdekning årsverk. Norsk, samfunnsfag og engelsk er fag som står sterkt ved ILF. Dette er også fagområder som omfatter IKH i Bø. Det er over flere år rekruttert mange studenter på fordypninger spesielt innen norsk og samfunnsfag i Grunnskolelærerutdanningen og PPU. Engelsk har de siste årene vokst i GLU og ikke minst i PPU. 3. Samarbeid og arbeidsdeling Etablering av master i utdanningsvitenskap må naturlig inngå som en del av SAK-samarbeidet i GLU. Spesielt i forhold til UiA bør det legges opp til samarbeid på enkelte fagområder og en klarere arbeidsdeling på andre. Dette har tidligere vært drøftet i SAK regionen og har resultert i et forpliktende samarbeid innen kroppsøving med UiA og UiS. Dette samarbeidet kan utvides til nye fagområder ved etablering av master i utdanningsvitenskap. Høgskolen i Buskerud har pr i dag ingen mastertilbud for lærere og Høgskolen i Vestfold har tilbud innen norsk fagdidaktikk. UiAs GLU master omfatter ikke fagområdene samfunnsfag og naturfag innen lærerutdanning, og HiT har så langt ikke planer om tilbud om master innen matematikkdidaktikk, noe som bør utgjøre et potensial for utveksling av studenter på disse fagområdene. Styret bør derfor vurdere om EFL og AF skal drøfte muligheten for en tettere integrering mellom master i utdanningsvitenskap og master Natur-, helse og miljøvern spesielt for lærere og master i Kroppsøving, idrett og friluftsliv, blant annet gjennom egne plasser for lærerstudenter. Det er per i dag veldig få lærerstudenter fra våre grunnutdanninger som har søkt seg inn på masterutdanninger ved AF. På samme vis som de humanistiske studiene ved AF er lagt inn som del av grunnlaget for PhD i kulturstudier, vil Master i utdanningsvitenskap kunne bygge opp under rekrutteringen til denne 3

4 utdanningen. Det generelle humanistiske forskningsmiljøet ved HiT vil få et løft ved denne etableringen. Samarbeid mellom EFL og AF har vært et vesentlig anliggende ved høgskolen i lang tid. Vi har lykkes godt når det gjelder PhD i kulturstudier, men ikke tilsvarende godt på andre områder som for eksempel felles videre utvikling av lærerutdanning. En etablering av Master i utdanningsvitenskap vil etter vårt syn legge godt til rette for samarbeid mellom de to fakultetene på flere viktige områder. Begge fakultetene vil ha glede av dette. EFL ser på dette som en av de sentrale potensielle gevinstene ved den planlagte utdanningen. I sitt arbeid med å utarbeide denne søknaden om masterutdanning i Utdanningsvitenskap initierte EFL i august i år en dialog om samarbeid med IKH/af, og man vil fortsette å samarbeide om dette mellom de aktuelle fagmiljøene for å søke å få til en felles søknad til NOKUT i februar Det vil bli etablert et felles masterutvalg og det vil utarbeides emner som ligger til begge institutter. På sikt vil det være naturlig å utvide antallet fag som skal inngå i en slik master, og det må sees på bakgrunn av rekruttering og behov i regionen. 4. Studentrekruttering Antallet studenter i GLU ved Høgskolen i Telemark ligger pr 1. september 2013 på 630 aktive studenter fordelt på de to løpene 1-7 og Opptakskravet til masteren er lærerutdanning eller BA grad med fordypning i aktuelt fagområdet, se for øvrig vedlagt studieplan Innen de tre fagområdene som masteren dekker er det også god studenttilgang på bachelornivå. Fra høsten 2013 er det 150 studenter som tar fordypning i norsk på 1-7 og 5-10, og 50 studenter som tar fordypning i samfunnsfag på På engelsk er det totalt 69 studenter som tar engelsk på trinn 1-7 og 5-10 og 13 av disse tar fordypning i faget. Aktive studenter pr 30. august 2013 fordelt på kull innenfor GLU utdanningene 4-årig løp Aktive Grunnskolelærer trinn Grunnskolelærer trinn Sum begge løp

5 Registrerte studenter i perioden på praktisk pedagogisk utdanning 1-årig løp Registrerte Praktisk pedagogisk utdanning heltid deltid Sum pr år fagfordeling: Norsk Fremmedspråk Samfunnsfag I løpet av perioden er alle årene i den 4. årige GLU utdanningen fylt opp med unntak av 5-10 på Notodden og på nett som startet sitt første opptak høsten Studenttallet i GLU vil stabiliseres i underkant av 700 studenter hvis man forutsetter at søkningen til GLU vil flate ut på dagens nivå, men det er grunn til å anta økt vekst hvis ikke grunnleggende forutsetninger endres. Ved IKH er det høsten studnter på BA i språk og litteratur. I tillegg er det 38 på emnestudier i Engelsk og 18 på norsk. På historie BA er det 24 studenter samt 24 på fordypning. På nettstudiene er det nå 164 studenter på historie og 127 i norsk. EFL har omfattende erfaring med organisering av nettbaserte studier på ulike nivå. Vi tar derfor sikte på å tilby den aktuelle utdanningen også organisert som deltidsstudium på nett. Dette vil utvide søkergrunnlaget betydelig og trekke inn en gruppe masterstudenter med erfaring som lærere. EFL har gjennom de siste 15 årene uteksaminert et betydelig antall allmennlærere og PPU-lærere som nå er aktuelle som søkere til et nettbasert tilbud på masternivå. Det faktum at en betydelig andel av våre GLU-studenter i dag er nettbaserte gjør det naturlig å etablere tilby en slik løsning også på masternivå. På bakgrunn av studenttall på bachelor-nivå ved egen institusjon og forespørsler fra egne studenter, er det grunn til å anta at det vil være en god søkertilgang fra studenter med fagfordypning i norsk og eller samfunnsfag. Studenttallet på engelsk er betydelig mer begrenset på GLU, men det er et stort rekruteringspotensial på PPU. En eventuell adgangsbegrensning på PPU vil også bety en økende etterspørsel etter skolerelevante masterutdanninger. 5. Finansiering og ressursbruk Vedlagt søknaden ligger beregninger av kostander knyttet til etableringen av et slikt tilbud, både med en dimensjonering 65 og 35 studenter i opptak. Etableringen av en slik master vil være et betydelig løft for EFL, AF og Høgskolen i Telemark. En hovedstrategi bør være å søke om nye studieplasser til et slikt tilbud. Opptaket fordeles følgende på de tre fagområdene: Norsk, 40 prosent Samfunnsfag, 40 prosent Engelsk, 20 prosent 5

6 Ved et opptak på 65 studenter legger vi til grunn at prosent av dagens GLU-studenter går videre på master, dvs internsøkere. De øvrige må rekrutteres eksternt. Nedgangen i ungdomskullene i Telemark frem mot 2020 er forventet å bli på nærmere 20 prosent. Dette vil utvilsomt få store konsekvenser for rekrutteringen til våre campusbaserte GLU utdanninger, hvis det ikke skjer endringer i søkeradferden. Tilbud om femårige løp i lærerutdanning vil også styrke vår konkurransekraft i forhold til universitetenes femårige lektorutdanninger. 6

7 Tabell 3 Fagmiljøets planlagte faglige bidrag i studiet Tabellen skal gi en kvantitativ oversikt over fagmiljøet som skal knyttes til det omsøkte studiet. De samme tallene som framkommer i tabellen skal gjenfinnes i søknaden Innsatsen til de ansatte oppgis i årsverk i følgende form: et helt årsverk = 1,0, et halvt årsverk = 0,5 etc. Årsverk under 0,1 årsverk skal oppgis, men inngår ikke i vurdering av stabilitet og kapasitet, kun i vurdering av fagmiljøets kompetanse. Oppgi i kommentarfeltet timetallet for ett årsverk Ansatte som bidrar faglig 1 Stillingsbetegnelse Ansettelsesforhold 2 Faglige årsverk i studiet Årsverk i andre studier Formell pedagogisk kompetanse 4 Undervisnings- /veiledningsområde i studiet Ekstern praksiserfaring 5 Total 3 U&V FoU Annet Antall år Årstall Norstoga, S. Thorvaldse n, B.Ø. Dosent Fast 0,75 0,45 0,25 0,05 0,25 PPU norsk Førsteam Fast 0,55 0,40 0,15-0,45 Allmennlærer norsk Kruse, K.L. Stipend/l Fast 0,25 0,25 PPU norsk Bornholdt, K Førsteam Fast 0,45 0,40 0,05 0,55 APU? samfunnsfag 7

8 Frers, L. Professor Fast ,15 0,40 KHP samfunnsfag Bratthagen, K. Høgskolel/phd kandidat Midl 0,20 0,15 0,05 0,80 KHP samfunnsfag Knutsen, G Professor Fast 0,75 0,35 0,25 0,25 KHP samfunnsfag Aamaas, Å. Høgskolel Midl 0,25 0,20 0,05 0,75 APU samfunnsfag Ngala, R. C. Førsteam Fast 0,50 0,40 0,05 0,50 APU? engelsk Jonsson, A.K. Førsteam Fast 0,50 0,40 0,05 0,50 PPU engelsk Speizt, H Førsteam Fast 0,20 0,15 0,05 0 PPU engelsk/fremmedsp råk Lauritzen, Solv Høgskolel/phd kand Midl 0,25 0,20 0,05 0,75 PPU utdanningsvitenskap

9 Kommentar: Praksis erfaring må kvalitetssikres 1) Aktuelle stillingsbetegnelser er beskrevet i FOR nr 129: Forskrift om ansettelse og opprykk i undervisnings- og forskerstillinger, kap.1. 2) Angi om personene har hovedstilling ved institusjonen eller ikke, og om ansettelsesforholdet er fast, midlertidig eller som timelærer (f.eks H/Fast, H/Midl, IkkeH/Time). Hvis timelærer har førstestillingskompetanse må dette angis i kommentarfeltet. 3) Med totalt menes her det totale årsverket (stillingsstørrelsen) som personen bidrar med i det omsøkte studiet. Dette skal så fordeles på hhv. U&V (Undervisning og veiledning), FoU (Forsknings og utviklingsarbeid) og Annet (tekniske og administrative oppgaver av faglig karakter direkte knyttet til studiet). Innholdet i Annet kan om ønskelig spesifiseres i kommentarfeltet. 4) Aktuelle kategorier er: PPU (Praktisk-pedagogisk utdanning / allmennlærerutdanning/ faglærerutdanning), KHP (Kurs i universitets- eller høyskolepedagogikk), APU (Annen pedagogisk utdanning) og IFPU (Ingen formell pedagogisk utdanning). 5) Fylles ut kun for studier med praksis. Her føres inn hhv. antall år med relevant praksiserfaring, og årstall for siste relevante praksis. Vedlegg: 1. Studieplan for masterstudium i utdanningsvitenskap, 120 stp 2. Oversikt over fagmiljø tilknyttet studiet, med CVer og publikasjonslister 3. Budsjett og dimensjonering 9