Høgskolen i Telemark. Fakultet for teknologiske fags rapport om studiekvalitet og kvalitetsarbeid

Transkript

1 Fakultet for teknologiske fags rapport om studiekvalitet og kvalitetsarbeid Studieåret 2013/2014

2 I RAPPORT OM STUDIEKVALITET FOR STUDIEÅRET Inntakskvalitet (rekruttering) Søkertall Antall registrerte studenter Inntakstall Fakultetets spesielle utfordringer og forbedringstiltak knyttet til inntakskvalitet Programkvalitet Studentenes evaluering av undervisning Intern evaluering av studieprogram Eksterne evalueringer (NOKUT) Studie- fagplanarbeid Arbeidslivets vurdering av kandidatenes kompetanse Internasjonalt og nasjonalt samarbeid Fakultetets spesielle utfordringer og forbedringstiltak knyttet til programkvalitet Undervisningskvalitet FoU arbeider av betydning for studieprogram og undervisning Fagmiljøene/Kompetanseutvikling Fakultetets spesielle utfordringer og forbedringstiltak knyttet til undervisningskvalitet Resultatkvalitet Karakterfordeling og strykprosent Ferdige kandidater og gjennomføringsgrad Studiepoengproduksjon Sensurgjennomføring/bruk av ekstern sensor Klage på sensur Fusk Fakultetets spesielle utfordringer og forbedringstiltak knyttet til resultatkvalitet... 7 II. VURDERING AV DET TOTALE KVALITETSARBEIDET VED FAKULTETET Bruken av kvalitetssikringssystemet Kvalitetsforbedringsarbeid innen fakultetet og samarbeid mellom fakultetene Særskilte oppfølgingsområder og spesielle utviklingsprosjekter Vedlegg

3 I RAPPORT OM STUDIEKVALITET FOR STUDIEÅRET Fokusområder ved Fakultet for teknologiske fag : Personalseminaret la grunnlaget for fokusområdene ved fakultetet og var som følger: Økt rekruttering og gjennomstrømning Økt antall publikasjonspoeng Økt eksternt samarbeid og finansering Studentrådsleder og en masterstudent var invitert til personalseminaret for å si noe om studentenes forventninger til fakultetet, og flere av de innspillene ble tatt med videre. Administrasjonen ved TF ønsker å ha en tydelig rolle i fakultetets måloppnåelse, og i HiTs strategier, og har derfor startet et rekrutteringsprosjekt rettet mot Sør-Europa. Det vil omtales senere i rapporten. 1. Inntakskvalitet (rekruttering) 1.1 Søkertall Søkertallene fra SO har hatt en oppgang igjen og er over 2012-nivå. Det kan virke som interessen for realfag har økt i samfunnet og at det også har ført til økt interesse for ingeniørfag. Søkertallene for master er stabile. Det er fortsatt fler utenlandske enn norske studenter på studiet, i hovedsak fra land utenfor Europa. TF startet allikevel et nytt prosjekt høsten 2013 som, forhåpentligvis, vil øke antall internasjonale studenter, men da fra Sør-Europa. Prosjektet retter seg mot ferdige bachelorkandidater innenfor teknologiske fag i Spania og Hellas som står i fare for å bli arbeidsledige, eller må reise utenlands for å sikre seg jobb. TF ønsker at prosjektet blir knyttet til det nye EU-programmet «Europatriates», og deltok derfor på åpningen av programmet i juni. Utfordring: TF har nok søkere og fyller opp alle plassene Tiltak: Det ble gjennomført Gründercamp for Forkurset også dette året. Dette er et viktig rekrutteringstiltak. TF håper det har blitt en ny god trend at søkertallene fra Forkurset har økt to år på rad fra 15 til ca. 30. Utfordring: Hvis TF mister masterstudenter fra land utenfor Europa, vil antall masterstudenter gå drastisk ned Tiltak: Etablere og gjennomføre et prosjekt for å rekruttere masterstudenter fra Sør-Europa 1.2 Antall registrerte studenter TF setter inn mye ressurser for å beholde studentene og minske frafall. For eksempel innkalles alle som stryker i 2 fag i første semester, til individuell samtale. Det er også under utvikling ekstra undervisning i matematikk. Våren 2014 begynte alle matematikk- og fysikklærerne å planlegge bedre oppfølging av studentene i de store fagene hvor strykprosenten er høy. 3

4 Utfordring: Minske frafall, særlig i første studieår. Tiltak: Videreføre individuelle samtaler med alle studenter som stryker i 2 emner første semester. Sette inn tiltak som mentor og ekstra gruppeundervisning. Gi bedre informasjon om disse mulighetene. Tiltak: Matematikk- og fysikklærerne igangsetter et utvidet tilbud til nye studenter ved oppstart av studieåret, med påfølgende ekstra undervisningstilbud i matematikk hele høstsemesteret Tiltak: Opprettholde tilbudet om videosnutter med løsningsforslag i bl.a. matematikk på You tube. 1.3 Inntakstall TF har ønske om å øke søkermassen og inntakskvaliteten. TF fyller opp sine studier og har ingen studier på «restetorget». Det er ikke mulig å ta inn flere med dagens kapasitet. Det er flere faktorer som spiller inn: Stor arbeidsbelastning på hver enkelt fagansatt. Det er vanskelig å rekruttere fagansatte til ledige stillinger Mangel på grupperom er et konstant problem. Undervisningen ved TF er prosjektbasert og det krever grupperom til prosjektarbeid. TF er særdeles gode på studentbedrift, og det krever også grupperom Laboratoriene setter også en begrensning på antall studenter 1.4 Fakultetets spesielle utfordringer og forbedringstiltak knyttet til inntakskvalitet TF ønsker flere søkere fra SO. Etter at Gründercamp ble gjennomført på forkurset de to siste årene, ser det ut til å bli en god trend med en dobling av søknader. 2. Programkvalitet 2.1 Studentenes evaluering av undervisning Instituttlederne følger opp resultatene på studentevalueringen med en til en samtaler med fagpersoner som får negative tilbakemeldinger. Det blir også i igangsatt tiltak, for eksempel bytte av faglærer i enkelte fag, flere inn i faget, hjelpelærer, etc. 2.2 Intern evaluering av studieprogram Studieprogrammene evalueres hvert år i forbindelse med revisjon av studie- og fagplaner. Er det tilbakemeldinger som bør følges opp blir disse tatt opp i ledermøtet og administrasjonen. 2.3 Eksterne evalueringer (NOKUT) TF har hatt evaluering av fakultetets forskning våren Studie- fagplanarbeid Høsten 2014 vil det bli startet opp undervisning på engelsk i 5. semester. Faglærerne har utarbeidet undervisningsmateriell på engelsk. Masterprogrammet er engelskspråklig. Alle TFs masterløp vil også bli nettbaserte. Oppstart høsten

5 Utfordring: Involvere faglærerne tidlig nok i prosessen med utviklingen av nettbasert master. Siden alle har stort arbeidspress, kan det være en stor utfordring å begynne med nettbasert undervisning. Undervisningsmateriell skal gjøres ferdig, nye digitale programmer til gjennomføringen skal læres, en skal forberede seg på en annen undervisningsform, etc. 2.5 Arbeidslivets vurdering av kandidatenes kompetanse TFs fire bransjeråd (Bygg- og anleggsbransjen, Maskin, Gass og energi og et eget EIKbransjeråd) får fortsatt gode tilbakemeldinger. Samarbeidsavtalen med Jernbaneverket er utvidet. JBV bidrar til at TF får økt sin jernbanefaglige kompetanse ved å betale masterutdanning til en av TFs ansatte. I tillegg betaler de en 20 % stilling med samme formål. De bidrar derfor godt til at TFs kandidater blir enda mer attraktive på arbeidsmarkedet. Det er stor interesse fra studentene for dette emnet ved fakultetet. Karrieredagen som avvikles hvert år i februar er en attraktiv aktivitet for arbeidslivet, og øker hvert år. Våre studenter er attraktive for alle nivåer; store anerkjente firmaer, mellomstore bedrifter og stat og kommune. TF har god opplæring i dataprogrammer som gjør studentene operative umiddelbart når de kommer ut i arbeidslivet (databaser, AutoCad og BIM). TFs studenter får også gode tilbakemeldinger fordi de har erfaring fra prosjektarbeid. 2.6 Internasjonalt og nasjonalt samarbeid TF har flere samarbeidsavtaler med bedrifter som bidrar på forskjellige vis gjennom året. Det kan være gjesteforelesninger, prosjektarbeid og gjennomføring av forskjellige aktiviteter. Samarbeidsavtalen med Statens Vegvesen gjelder fortsatt og de er aktive ved gjennomføringen av Gründercampen første studieår. Staten Vegvesen bidrar med lærekrefter og undervisning og om entreprenørskap. Samarbeidet med Jernbaneverket er omtalt i punkt 2.5. Innenfor BOA-virksomheten har vi et mangfoldig samarbeid. Egen rapport kan fremlegges hvis ønskelig. TFs internasjonale aktivitet på studentnivå er på samme nivå som året før. Det var 15 utvekslingsstudenter inn; 3 på Erasmusprogrammet og 6 på Eurasiaprogrammet. 2 av dem på PhD-nivå. I tillegg hadde TF 31 utenlandske programstudenter på masterprogrammet, hvorav 5 var kvotestudenter. Fakultetet sendte ut 2 studenter til Tyskland på Erasmusprogrammet høsten Våren 2014 sendte TF ut 13 studenter; 2 til Tyskland på Erasmusprogrammet, 1 til Australia, 5 til Sri Lanka og 5 til USA. TF har i løpet av det siste året etablert samarbeidsavtaler med nye utenlandske universitet. 5

6 TF hadde eget TF-IU, men det ble avviklet våren Det ble bestemt at internasjonal koordinator ved fakultetet skulle innkalle instituttlederne og dekan til møter som gjelder strategisk utvikling av det internasjonale området ved fakultetet. I tillegg skal det gjennomføres møter med studiekoordinatorene på de ulike studieprogrammene fra sak til sak. 2.7 Fakultetets spesielle utfordringer og forbedringstiltak knyttet til programkvalitet Ny rammeplan for bachelorprogrammene ble innført i TF er nå i siste året av disse programmene og har underveis notert seg hva som bør endres, men TF synes det er viktig å se alle tre årene i sammenheng før eventuelle endringer iverksettes. Revisjonen av studie- og fagplaner høsten 2015 vil ivareta dette. 3. Undervisningskvalitet 3.1 FoU arbeider av betydning for studieprogram og undervisning Forskningen på TF benyttes aktivt som prosjekter i undervisningen på alle nivåer (bachelor, master og PhD). Med andre ord så trekker all TFs forskning med seg studenter. De største forskningsområdene er CO2 fangst, teknisk sikkerhet, biogassforskning, optimal vannkraftproduksjon og modellering og regulering. 3.2 Fagmiljøene/Kompetanseutvikling Fagkompetansen blir utviklet gjennom egen forskning, deltakelse på kurs og konferanser og ved deltakelse på opplæringstiltak. 3.3 Fakultetets spesielle utfordringer og forbedringstiltak knyttet til undervisningskvalitet Utfordring: Fagmiljøene ønsker en arena hvor de kan lære av hverandre og bidra til å gjøre hverandre gode. Det kom frem på de to siste personalseminarene. Utfordringen er å få det satt i system. Tiltak: Lage tema til administrasjons- og instituttmøtene: Hvordan etablere en arena for læring og utvikling innen høsten 2015? 4. Resultatkvalitet 4.1 Karakterfordeling og strykprosent Strykprosenten er høyere ved PEM enn EIK fordi forkurset er organisert under PEM. Administrasjonen følger opp strykprosenten på bachelornivå. Alle studenter som stryker i to fag første semester blir innkalt til samtale. Oppmøte til samtale er nesten 100 %. Det er også satt inn flere andre tiltak, som er beskrevet i punkt

7 Gjennomføringsprosenten på masternivå er noe høyere. Det skyldes departementets innskjerping av karakternivå. Dette har blitt tatt seriøst ved TF både på bachelor og masternivå, og vises tydelig i karaktergjennomsnittet. 4.2 Ferdige kandidater og gjennomføringsgrad TF bør bedre gjennomføringsgraden, og har satt inn flere tiltak for å øke gjennomføringsgraden i de store fagene som matte og fysikk i løpet av studieåret. Noen har allerede blitt igangsatt og andre er under planlegging med oppstart høsten Tiltakene er beskrevet i punkt Studiepoengproduksjon Fakultetet har en stabil studiepoengproduksjon, med en ørliten nedgang. Det er litt færre studenter som fullfører, til tross for at TF har både mange, og gode, studenter. Dette var et av temaene på personalseminaret, og en av grunnene til at to studenter hadde innlegg om sine forventninger til TF. TF fikk mange gode tips om hvordan vi kan bidra til at studentene fullfører studiene. 4.4 Sensurgjennomføring/bruk av ekstern sensor Alle sluttprøver blir kvalitetssikret ved godkjenning av ekstern sensor. Alle prosjekter i 6. semester og alle masteroppgaver har ekstern sensor. Som kravet tilsier, benyttes det alltid ekstern sensor med doktorgradskompetanse ved eksamen i PhD-emner. TF ser at hovedveileder i størst mulig grad bør finne en ekstern sensor ved innlevering av masteroppgavene. Det vil sikre bedre at karakteren er klar innen fristen (jfr. TFs utfyllende bestemmelser). 4.5 Klage på sensur Fakultetet har ikke hatt økning i klagesaker i forhold til forrige år. Mottatte klager gjelder særlig de som oppnår dårlige eksamensresultater. Alle klagene er behandlet i henhold til rutiner for klagebehandling. Flere trekker klagen etter å ha fått begrunnelse for karaktersettingen. Det er vanskelig å få aksept for at C er en god karakter. 4.6 Fusk Det har vært få fuskesaker, og ingen saker har vært påklaget til klagenemd. Besvarelser med tekstlig likhet med trykte eller elektroniske bilder vurderes ofte som uselvstendighet og ikke fusk. Det kommer an på omfang og hvilken del av oppgaven det gjelder. Ved fakultetet er halvparten av besvarelsene papirbasert og halvparten elektronisk. Faglærerne oppfordres til å bruke ephorus for å sjekke innleveringer. Det er en utfordring å få utenlandske studenter til å oppgi referanser i rapportskriving. Mange er ikke vant til det fra tidligere, og denne kulturforskjellen skaper litt problemer. Det vil bli fokusert på bedre informasjon på dette feltet. 4.8 Fakultetets spesielle utfordringer og forbedringstiltak knyttet til resultatkvalitet Inntakskvalitet, undervisnings- og formidlingskvalitet og oppfølgingskvalitet er temaer som er i kontinuerlig fokus ved TF. Det har blitt igangsatt mange tiltak som skal være med på å øke resultatkvaliteten på flere områder. Alt er tidligere beskrevet i rapporten. 7

8 II. VURDERING AV DET TOTALE KVALITETSARBEIDET VED FAKULTETET 5. Bruken av kvalitetssikringssystemet Administrasjonen er ansvarlig for oppfølging av kvalitetssikringssystemene, men avvikssystemene blir fortsatt brukt i liten grad. Administrasjonen har hatt et ettårig prosjekt som så på alle grensesnitt, og kvalitetssikringssystemene var en naturlig del av dette prosjektet. Prosjektet resulterte i et administrativt årshjul og større fokus på kvalitet og effektivisering. KS-systemet fungerer tilfredsstillende, men har forbedringspotensial. Avvikssystemet bør for eksempel utvides til å gjelde andre prosesser enn kun for utdanning. Det er en utfordring for fakultetet og institusjonen at vi ikke har et helhetlig kvalitetssystem som også dekker forskning, økonomi og personalfunksjonene. Fakultetet jobber godt innenfor HMS-systemet og HMS-koordinator gjør fortsatt en formidabel jobb i utvikling av gode rutiner og oppfølging av avvik. 6. Kvalitetsforbedringsarbeid innen fakultetet og samarbeid mellom fakultetene Fakultetet gir aktivt informasjon i samarbeidsmøter (IDF-møter) som avholdes en gang pr. måned og har følgende sammensetning: dekan, administrasjonssjef, instituttledere, organisasjonene og en faglig representant fra hvert institutt (2). Her informeres det løpende om fakultetets viktige saker herunder utvikling av kvalitet i utdanning. Innkalling og referat sendes til alle ansatte ved fakultetet. Det har blitt gjennomført faste møter med leder og nestleder i Studentrådet hver måned. Begge parter gir gode tilbakemeldinger og har god nytte av disse møtene. Bransjefagråd er viktige og aktive evalueringssystem for fakultetet og næringslivet. Studiekvaliteten på bachelorutdanningene holder etter vår mening god kvalitet og dette gjelder spesielt Y-veien hvor vi har oppnådd spesiell anerkjennelse for vårt undervisningsopplegg. For master og PhD-programmene holder vi god internasjonal kvalitet. 7. Særskilte oppfølgingsområder og spesielle utviklingsprosjekter Fakultetet søker å forbedre seg på alle områder når det gjelder kvalitet. Dette året har det vært spesielt fokus på rekruttering, hvordan vi kan redusere frafall og økt gjennomstrømning. I tillegg til dette har det vært fokus på økt antall publikasjonspoeng og økt eksternt samarbeid. Tiltak som har vært gjennomført, hvorav noen videreføres: Erfaringsutveksling; nye studenter møter studenter i 2 og 3 klasse. Gjennomført på flere linjer Flere prosjekter har vært igangsatt for å øke studentenes studiemestring. Et av tiltakene har vært å etablere tettere samarbeid med NAV-kontor, da vi har studenter som får utdanningen finansiert av NAV 8

9 Alle studenter som strøk i mer en to emner, har blitt innkalt til individuell samtale. Nesten 100 % oppmøte. Begge veilederne synes samtale fungerte bedre i år enn i fjor (øving gjør mester!) Flere fagområder har lagt ut opplæringsvideoer på YouTube Fysikk- og matematikklærerne har jobbet sammen for å lage ekstra gruppeundervisning i tillegg til vanlig undervisning. Igangsettes høsten 2015 Rekrutteringsprosjekt er etablert for å få flere masterstudenter til TF fra Sør-Europa (Spania og Hellas). Prosjektet ønskes linket opp til det nye EU-programmet «Europatriates» 9

10 8. Vedlegg 8.1 Inntakskvalitet (rekruttering) Søkertall Årstall 2014 Søkere TF antall søkere til HiT i SO TFs andel av søkerne (%) 5,1 3,9 5,0 4,2 Tabell 1 Registrerte 1.prioritetssøkere i Samordna opptak (SO) Antall registrerte studenter EIK PEM Uspesifisert enhet fakultetet Tabell 2 Registrerte studenter, egenfinansierte per 1. oktober.. EIK PEM Uspesifisert enhet fakultetet Tabell 3. Antall heltidsekvivalenter, egenfinansierte per 1. oktober Inntakstall Karakter poeng Poeng totalt Karakter poeng Poeng totalt Karakter poeng Poeng totalt EIK 42,9 49,6 38,9-39,1 - PEM 39,4 47,4 38,8-38,6 - Uspesifisert enhet fakultetet 40,2 47,9 38,8-38,7 - Tabell 4. Karaktersnitt for 1. prioritetssøkere (SO). 10

11 8.2 Programkvalitet Studentenes evaluering av undervisning Elektronisk emneevaluering Vår 2010 Høst 2010 Vår 2011 Høst 2011 Vår 2012 Høst 2012 Vår 2013 Høst 2013 Vår 2014 Ikke instituttfordelt ,3 27,7 41,6 - EIK ,6 50,7 41,9 38,5 PEM ,0 50,9 46,7 40,3 fakultetet ,8 44,9 39,9 Tabell 5. Emneevaluering, svarprosent totalt for fakultetet og institutter Arbeidslivets vurdering av kandidatenes kompetanse Tabell 6 viser samarbeid med næringslivet som bidrar til utvikling av relevante studier ved HiT. Samarbeidsarenaer/ rutiner for tilbakemelding* Jernbaneverket Formål Mål/delmål Deltakere Aktiviteter/ planer Økt jernbanefaglig kompetanse Masterutd. til avd. ingeniør på «Bygg» Thomas Pettersen Thomas Pettersen tar nå masterutd ved NTNU i jernbanefaglige emner Thomas P følger opp TFs jernbanefaglig emne Status Gjennomføres Tabell 6. Samarbeid med næringslivet som bidrar til utvikling av relevante studier ved HiT *eks alumniordninger/kandidatundersøkelser, studieevaluering med eksterne representanter Internasjonalt og nasjonalt samarbeid Tabellene 7, 8 og 9 viser lærer- og studentmobilitet. Tabell 10 viser fremmedspråklige utdanningstilbud målt i studiepoeng. Lærermobilitet 2011 Lærermobilitet 2012 Lærermobilitet 2013 Ut Inn Ut Inn Ut Inn fakultetet Tabell 7. Lærermobilitet * Av 1 ukes varighet. Fra 2009 av 4 ukers varighet. 11

12 EIK PEM Uspesifisert enhet fakultetet Tabell 8. Studentmobilitet, innreisende utvekslingsstudenter og studenter under kvoteprogram EIK PEM Uspesifisert enhet fakultetet Tabell 9. Studentmobilitet, utreisende utvekslingsstudenter og studenter under kvoteprogram 2009 Fremmedspråklige ,5 utdanningstilbud ved HiT Tabell 10 Fremmedspråklige utdanningstilbud målt i studiepoeng Tallene er hentet fra Rapport og planer Tilbudene er målt i antall studiepoeng Resultatkvalitet Karakterfordeling og strykprosent Karakterfordeling Tabell 11 og 12 viser fordelingen av bokstavkarakterene høsten 2012 og våren 2013, lavere grad. A B C D E F EIK 11,1 25,3 29,6 18,1 8,0 7,8 PEM 5,5 21,6 28,2 19,9 7,6 17,3 fakultet 7,0 22,5 28,5 19,4 7,7 14,8 Tabell 11. Bruk av bokstavkarakterene høsten 2013 (egenfinansierte studenter, lavere grad).. Prosent totalt A B C D E F EIK PEM fakultet Tabell 12. Bruk av bokstavkarakterene våren 2014 (egenfinansierte studenter, lavere grad) Tallene foreligger i DBH fra 1. oktober på følgende side i DBH og studenter, karakterer fordeling. Tabell 13 og 14 viser fordelingen av bokstavkarakterene høsten 2012 og våren 2013, mastergrad. 12

13 A B C D E F EIK 10,5 29,0 37,0 9,2 3,8 10,5 PEM 11,8 23,2 39,9 12,5 6,6 5,9 11,2 25,9 38,5 11,0 5,3 8,1 fakultet Tabell 13. Bruk av bokstavkarakterene høsten 2013 (egenfinansierte studenter, mastergrad).. Prosent totalt A B C D E F EIK PEM fakultet Tabell 14. Bruk av bokstavkarakterene våren 2014 (egenfinansierte studenter, mastergrad) Tallene foreligger i DBH fra 1. oktober på følgende side i DBH og studenter, karakterer fordeling Strykprosent Tabell 15 viser strykprosent fordelt på studieprogram der studenten er aktiv på eksamenstidspunktet (egenfinansierte), høsten EIK 5,0 7,3 7,5 8,7 PEM 12,8 12,0 11,3 15,4 Uspesifisert enhet 0,0 10,0 12,5 15,6 fakultet 10,1 10,6 10,2 13,4 Tabell 15. Strykprosent, høst (egenfinansierte) Tallene hentes fra DBH Tabell 16 viser strykprosent fordelt på studieprogram der studenten er aktiv på eksamenstidspunktet (egenfinansierte), våren 2014 EIK 8,5 5,8 9,1 5,4 PEM 8,0 9,5 8,9 14,1 Uspesifiert enhet 0,0 4,8 18,8 5,0 fakultetet 8,0 8,5 9,0 11,6 Tabell 16. Strykprosent, vår (egenfinansierte) Ferdige kandidater og gjennomføringsgrad Ferdige kandidater EIK PEM fakultetet Tabell 17. Ferdige kandidater (egenfinansierte) 13

14 Tallet på uteksaminerte bachelorgradskandidater EIK PEM fakultetet Tabell 18. Uteksaminerte bachelorgradskandidater Tallet på uteksaminerte mastergradskandidater EIK PEM fakultetet Tabell 19. Uteksaminerte mastergradskandidater Antallet PhD-avtaler Prosess-, energi og automatiseringsteknikk Tabell 20. Antall nye PhD-avtaler, totalt Prosess-, energi og automatiseringsteknikk * Tabell 21 antall Ph.d.-avtaler, høst *foreligger 15. oktober Avlagte PhD-grader Prosess-, energi og 5 3 automatiseringsteknikk Tabell 21. Avlagte PhD-grader Antall uteksaminerte kandidater fordelt på utvalgte områder Studium Opptatt Fullført Opptatt Fullført Opptatt Fullført Ingeniørutdanning Tabell 22. Uteksaminerte kandidater fordelt på utvalgte områder Gjennomføringsgrad i forhold til avtalt utdanningsplan EIK 90,7 91,7 91,9 91,3 PEM 88,0 88,5 89,4 85,9 fakultetet 89,1 89,8 90,5 88,1 Tabell 23. Gjennomføringsgrad i forhold til utdanningsplan (egenfinansierte) 14

15 8.4.3 Studiepoengproduksjon Studiepoengproduksjon Tabell 24 viser studiepoengproduksjonen (60 studiepoengsenheter) for hele året, fordelt på studieprogram der studenten er aktiv på eksamenstidspunktet, ny produksjon, egenfinansiert. EIK 234,7 235,4 250,4 256,3 PEM 340,5 362,6 367,9 353,3 fakultetet 575,2 598,1 618,3 609,7 Tabell 24. Studiepoengproduksjon, snitt for året, ny produksjon, egenfinansiert Tabell 25 viser en oversikt over hvor mange studiepoeng som er avlagt for hver registrerte student (heltidsekvivalenter) og som snitt for året EIK 53,8 53,2 53,2 52,0 PEM 50,3 51,7 51,2 49,0 fakultetet 51,7 52,3 52,0 50,2 Tabell 25. Studiepoeng - registrerte heltidsekvivalenter, snitt for året 8.5 Klage på sensur Klage på sensur ved fakultetet etter avgjørelse av klagesaken Opprinnelig avgjørelse blir stående (Antall) Opprinnelig avgjørelse blir stående (%) Ny avgjørelse til fordel for klager (Antall) Ny avgjørelse til fordel for klager (%) Ny avgjørelse til ulempe for klager (Antall) Ny avgjørelse til ulempefor klager (%) Antall behandlede klager Antall innmeldte klager Høst 2013 Vår Tabell 26. Klager på sensur 8.6 Fusk År Antall saker Annullering Annullering og ett semesters utestenging Annullering og to semesters utestenging Påklaget til felles klagenemnd Høst Vår Tabell 27. Oversikt over fuskesaker i klagenemnda (for hele HiT) 15