Høgskolen i Telemark Kvalitetsrapport for studieåret

Transkript

1 Høgskolen i Telemark Kvalitetsrapport for studieåret S-sak 95/10 Godkjent

2 2 Sammendrag Kvalitetsrapporten for studieåret omhandler utviklingen i studiekvaliteten ved Høgskolen i Telemark og er utarbeidet på grunnlag av tall hentet fra Database for statistikk om høgre utdanning og avdelingenes rapportering om studiekvalitet og kvalitetsarbeid i studieåret. HiT hadde i 2009 en nedgang i søkertallet, mens samlet søkertall gjennom Samordna opptak hadde en økning. I 2010 er det motsatte forhold og HiT har økt både antallet primærsøkere og markedsandelen. Når det gjelder totalpoeng og karakterpoeng for førsteprioritetssøkere ligger HiT noe under snittet for statlige høgskoler. Generelt har HiT i studieåret en god økning i studiepoengproduksjonen og antall ferdige kandidater ved alle avdelingene. Når det gjelder gjennomføringsgrad i forhold til utdanningsplan har imidlertid HiT totalt sett hatt en nedgang og nærmer seg snittet for statlige høgskoler. Flere tiltak har blitt iverksatt for å bedre rekrutteringen, øke studiepoengproduksjonen og motvirke frafall. Det har generelt vært lav aktivitet når det gjelder lærermobilitet (ut- og inreisende) med varighet på minst 4 uker. Samtidig har studentutveksling med varighet på minst 3 måneder gått ned. HiT har stor aktivitet når det gjelder kortere opphold, men dette registreres ikke i DBH. Klagenemnda ved HiT får færre saker til behandling enn institusjoner i sektoren det er naturlig å sammenlikne seg med. Våren 2010 anskaffet HiT et elektronisk tekstsammenligningssystem, og det er grunn til å tro at antall fuskesaker vil øke når systemet er fullt ut implementert i organisasjonen. De interne evalueringene av utvalgte studieprogram er av ulike årsaker betydelig forsinket. En nyoppnevnt evalueringsgruppe vil starte sitt arbeid med intern evaluering av bachelorgradstudium i kultur- arrangering, formidling og forvaltning (S-sak 37/08) og videreutdanning helsesøster (S-sak 41/09). Våren 2010 ble det oppnevnt et Utdanningsutvalg og det ble fastsatt mandat og sammensetning for utvalget. Utvalget er styringsgruppe for pilotprosjekt for implementering av det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket. I all hovedsak følges rutinene i kvalitetssikringssystemet. Det registreres at avvikssystemet er lite brukt, og at det må iverksettes tiltak for å øke anvendelsen av systemet. HiT har som tidligere år meget lav deltakelse i den elektroniske evalueringen av emner. Det er høsten 2010 satt i gang et arbeid for å gjennomgå rutinene for evaluering ved HiT. Arbeidsgruppens sluttrapport skal leveres i mars 2011.

3 Sammendrag... 2 Innledning... 4 I RAPPORT OM STUDIEKVALITET FOR STUDIEÅRET Inntakskvalitet Søkertall Antall registrerte studenter Inntakstall Utfordringer og forbedringstiltak knyttet til inntakskvalitet Programkvalitet Studentenes evaluering av undervisning Intern evaluering av studieprogram Eksterne evalueringer (NOKUT) Studie- fagplanarbeid Internasjonalt og nasjonalt samarbeid Utfordringer og forbedringstiltak knyttet til programkvalitet Undervisningskvalitet Kompetanseutvikling Forskningsbasert undervisning Utfordringer og forbedringstiltak knyttet til undervisningskvalitet Resultatkvalitet Karakterfordeling og strykprosent Ferdige kandidater og gjennomføringsgrad Studiepoengproduksjon Sensurgjennomføring/bruk av ekstern sensor Klage på sensur Fusk Arbeidslivets vurdering av kandidatenes kompetanse Utfordringer og forbedringstiltak knyttet til resultatkvalitet II. VURDERING AV DET TOTALE KVALITETSARBEIDET VED AVDELINGENE Bruken av kvalitetssikringssystemet Kvalitetsforbedringsarbeid innen avdelingen og samarbeid mellom avdelingene Utfordringer og behov for forbedringstiltak knyttet til kvalitetsarbeidet III. OPPFØLGING AV KVALITETSTILTAK IV TILTAK

4 4 Innledning Kvalitetsrapporten omhandler utviklingen i studiekvaliteten ved Høgskolen i Telemark (HiT) i studieåret , og er basert på framstilling og vurdering av data innenfor områdene inntakskvalitet, programkvalitet, undervisningskvalitet og resultatkvalitet. I tillegg inneholder rapporten en vurdering av kvalitetssikringssystemet ved institusjonen og en beskrivelse av planlagte tiltak for studieåret Når det gjelder rammekvalitet beskrives dette i LMUs rapport til styret om læringsmiljøet og er dermed ikke tatt med i denne rapporten. Kvalitetsrapporten skal gi styret et helhetlig bilde av studiekvaliteten ved HiT. Rapporten bygger i all hovedsak på tall hentet fra Database for statistikk om høgre utdanning (DBH) og avdelingenes rapportering om studiekvalitet, kvalitetsarbeid og læringsmiljø ved avdelingene. Opptakstall er hentet fra S-sak 80/10 Rekruttering av studenter til høgskolen i I RAPPORT OM STUDIEKVALITET FOR STUDIEÅRET 1. Inntakskvalitet 1.1 Søkertall Årstall Søkere Totalt antall søkere i SO HiTs andel av søkerne (%) 2,15 2,24 2,66 2,41 2,22 2,32 Tabell 1 Registrerte 1.prioritetssøkere i SO Tabellen viser at HiTs søkertall har hatt en oppgang fra 2009 til HiTs markedsandel gikk klart opp fra 2006 til Hovedforklaringen på det spesielt høye søkertallet i 2007 var oppstart av det nye eiendomsmeglerstudiet, som hadde 373 søkere, og at vernepleiestudiet (deltidsstudiet), som har opptak hvert annet år, hadde prioritetssøkere i HiT har ikke klart å opprettholde denne økte markedsandelen. I 2009 hadde Samordna Opptak (SO) en markant økning i antall søkere uten at HiT hadde tilsvarende økning. I 2010 er det færre søkere gjennom SO, samtidig som HiT har økt både antall primærsøkere og markedsandeler. For en detaljert gjennomgang av utviklingen i søkertall og markedsandel for HiT for årene 2009 og 2010 vises det til S-sak 93/09 og S-sak 37/ Antall registrerte studenter Tabell 2 og 3 nedenfor viser henholdsvis antall registrerte studenter og antall heltidsekvivalenter per 1. oktober Avdeling % Endring AF , ,6 EFL ,8 HS ,9 TF Totalt HiT ,6 Tabell 2 Registrerte studenter, egenfinansierte. Tallene er hentet fra DBH.

5 5 Avdeling % endring AF ,8 EFL * 1769* 3,7 HS ,7 TF Totalt HiT ,4 Tabell 3. Antall heltidsekvivalenter per 1. oktober. Tallene er hentet fra DBH. *Antall registrerte studenter omgjort til heltidsekvivalenter inneholder feil. Mulig feilkilde kan være innrapportering av andel heltid på EFLs studier i FS. Avdelingen har rapportert feilen og er i ferd med å rette opp dataene. Som det framgår av tabell 2, hadde HiT en liten økning på 0,5 % i antall registrerte studenter (hoder) fra 2008 til Fra 2009 til 2010 var økningen i antall registrerte studenter 5,6 %. Tabell 3 viser at antall heltidsekvivalenter har økt med 5,4 % fra 2009 til Dette er noe misvisende pga at tallene fra EFL er feil. Alle avdelingene har hatt en fin økning fra Som mulig årsak til økningen vises det til rekrutteringen innen fagområder som økonomisk/administrative studier, idretts- og friluftslivsfag og studier innen natur-, helse- og miljøvernfag, god rekruttering til y-veien samt opptak av mange studenter gjennom restetorget. Nedgangen som er registrert ved HS i 2009, kan skyldes bla stort frafall i 2007-kullet på vernepleie. Tallet har økt igjen i Tabellene viser at antall registrerte studenter og heltidsekvivalenter er identiske tall for TF. Det betyr at avdelingen kun har heltidsstudenter. AF har hatt for en jevn økning i antall registrerte studenter f.o.m Økningen skyldes i det alt vesentlige økning i antall Gatewaystudenter og etablering av eiendomsmeglerstudiet. Avdelingen har spesielt en utfordring med rekruttering til studier knyttet til Institutt for kultur og humanistiske fag. Nedgangen i antall registrerte studenter ved EFL fra 2008 til 2009 skyldes fremdeles svakere opptakstall til allmennlærerutdanningen og dels også faglærerutdanningene de 3-4 siste årene. Antall kvalifiserte søkere og registrerte studenter på disse utdanningene har tatt seg opp i Til førskolelærerstudiene på Notodden ble en nedgang i søkning snudd til en økning da studieplasser ble lagt ut på restetorget. Dette kan trolig forklares ved søknader fra studenter som ikke var kvalifisert for opptak på grunnskolelærerstudiet. HS hadde i 2009 en nedgang i antall registrerte studenter. Dette har ulike årsaker. Inntaket på sykepleierutdanningene, både hel- og deltid, gjorde stort utslag her. I tillegg er kullet 2007 med deltid vernepleie forholdsvis lite pga stort frafall. Dette kan ha sin årsak i flyttingen av vernepleierutdanningenfra Høgskolen i Vestfold. Tallet har økt igjen i TF har hatt en jevnt stigende utvikling i søkertallet fra 2005 til I 2008 gikk søkertallet noe ned for deretter å stige igjen fram til Når det gjelder TF, så utgjør SO-søkerne den minste andelen av det totale søkertallet. Totalt sett har TF hatt en meget bra utvikling med stigende søkertall. Det er størst søkning til studier med lokalt opptak, som Y-VEI og TRES på bachelornivå. 1.3 Inntakstall Tabell 4 og figur 1 viser karakterpoeng og totalt antall poeng for 1. prioritetssøkere i perioden I figur 2 og 3 er utvikling i karakterpoeng og totalpoeng vist. Karakterpoeng er søkerens snittkarakter fra videregående skole ganget med en faktor på 10. I totalpoeng inngår karakterpoeng, realfagspoeng og andre tilleggspoeng en søker kan ha tilegnet seg.

6 6 Avdeling Karakter poeng Totalpoeng Karakter poeng Totalpoeng Karakter poeng Totalpoeng AF 39,1 48,2 39,5 48,3 38,8 48,5 EFL 38,9 47,6 38, ,0 48,3 HS 36,2 43,8 36,8 44,1 36,3 47,5 TF 39,6 53,1 39,3 49,8 37,7 49,5 Totalt HiT 38,3 47,5 38,6 47,2 37,7 48,2 Statlige høgskoler 39, ,7 51,5 39,1 49,3 Tabell 4. Karaktersnitt for 1. prioritetssøkere (SO) Tallene er hentet fra DBH. Figur 1 Karaktersnitt for førsteprioritetssøkere Figur 2 Utvikling i antall totalpoeng, snitt for HiT og snitt for statlige høgskoler

7 7 Figur 3 Utvikling i antall karakterpoeng, snitt for HiT og snitt for statlige høgskoler Tabell 4 viser at antall totalpoeng for HiTs 1. prioritetssøkere har gått opp fra 2008 til Antall karakterpoeng går noe ned. Sammenlignet med andre statlige høyskoler, ligger HiT noe under gjennomsnittet både i karakterpoeng og poeng totalt. Tabellen viser at ved alle avdelingene gikk karaktersnittet ned fra Samlet sett har AF først hatt en liten økning fra 2007 til 2008 og så en liten nedgang til Samlet nedgang fra er på 0,3 i karakterpoeng. Det vil si at snittkarakteren for førsteprioritetssøkere til AF har gått ned med 0,03 fra snittkarakter 3,91 til 3,88. Dette er ikke alarmerende, men avdelingen vil jobbe med rekruttering for å snu den tendensen. AFs kommentarer på studieprogramnivå er basert på differansen mellom 2007 og Gjennomsnittlig karakterpoeng for førsteprioritetssøkere ligger mellom 34,9 og 47, hhv kandidatstudium i økonomi og administrasjon og årsstudium i friluftsliv, kultur- og naturveiledning. De fleste studieprogram ligger mellom 37 og 40 karakterpoeng. For de fleste studieprogram er variasjonen relativt liten, d.v.s. under +/- 2. For noen studier er endringen større, men det er stort sett studium med under 15 førsteprioritetssøkere, slik at endringer hos disse vil gjøre relativt store utslag på gjennomsnittstallet. Hvis det skal trekkes fram noen studieprogram med over 15 førsteprioritetssøkere som har hatt relativt store endringer i karaktersnittet, så har det vært en fin økning til 4,5 og 3,5 for hhv årsstudium i friluftsliv, kultur- og naturveiledning og bachelorgradsstudium i reiselivsfag, mens det har vært en reduksjon i karaktersnitt til 3,6 for bachelorgradsstudium i revisjon, natur og friluftsliv og kultur arrangering, formidling og forvaltning. Ved EFL har karakterpoengene gått marginalt ned med 0,6 poeng, mens de totale inntakspoengene har økt med 2,3 poeng. Dette kan skyldes at det er flere eldre søkere til de nettbaserte utdanningene, og disse har i snitt flere tilleggspoeng enn yngre søkere. I tillegg har EFL fortsatt mange åpne studier uten konkurranse om opptak ved avdelingen. Ved HS har inntakskvaliteten i snitt de siste 5 årene gått noe ned som for hele sektoren. Sett under ett ligger HS jevnt med andre sammenliknbare høgskoler i sektoren. Når det gjelder inntakskarakter på studieprogram, er det en synkende trend i vernepleie- og sykepleieutdanningene, mens inntakskarakterene er mer stabile på barnevernpedagogutdanningen.

8 8 TF ligger i 2009 litt lavere enn gjennomsnittet for statlige høgskoler. Avdelingen har likevel hatt en positiv utvikling når det gjelder totalpoeng, mens statlige høgskoler samlet har hatt en negativ utvikling. Når det gjelder karakterpoeng så ligger TF lavere og har også noe mer negativ utvikling enn statlige høgskoler. 1.4 Utfordringer og forbedringstiltak knyttet til inntakskvalitet I all hovedsak var det en positiv utvikling i antall registrerte studenter for HiT, men enkelte fagområder sliter med dårlig rekruttering. Studietilbud som har hatt svak rekruttering, har blitt markedsført gjennom flere ulike kanaler, slik som egne annonser og positive oppslag i media med fagfolk og studenter. I tillegg blir det ved avdelingene kontinuerlig arbeidet med å gjøre studiene relevante og tilpasset samfunnets behov. For å bidra til å sikre søkning til realfag deltar HiT i realfagssatsningen til Nasjonalt senter for realfagsrekruttering, RENATE. Til tross for at det ikke er noen entydig sammenheng mellom søkertall og karaktersnitt, mener AF at det å jobbe for økt rekruttering vil øke inntakskvaliteten til de studentene som faktisk kommer inn. Avdelingen vil ta opp i rekrutteringsgruppa spørsmålet om det bør gjøres spesielle tiltak for studier som har spesielt lave snittkarakterer eller om det er mer riktig å prioritere studier med lave søkertall. AF setter hvert år av en sum til rekruttering utover de fellestiltak FA finansierer. I 2009 prioriterte avdelingen blant annet nettannonsering og annonser i ulike media. EFL registrerer at antall egenfinansierte studenter ved avdelingen fortsatt er synkende, selv om nedgangen er mindre, sammenlignet med forrige års nedgang. Avdelingen rammes av de nasjonale trender i studentmobilitet, dvs. at studenter i økende grad trekker mot studier i større byer. Avdelingen har økt sin satsing på nettbaserte studier, og søkningen til disse er relativt god. En utfordring er å drifte nettstudier på en god måte når volumet øker. EFL mener det ligger et stort potensial i nettbaserte studier, da en med slike studier kan nå ut til nye målgrupper med for eksempel jobb, familieforpliktelser, og som ikke så lett kan være campusstudenter. Det har vært varierende søkning til avdelingens studier. Det ligger utfordringer i markedsføring av de studier som rekrutterer dårlig. Dette gjelder både å nå frem til aktuelle målgrupper og å gjøre studiene mer attraktive/unike. Det siste er spesielt vanskelig med rammeplanstyrte studier. HS uttrykker at det er vanskelig å snu trenden når det gjelder inntakskvalitet i HS- sektoren. Et tiltak kan være å se nærmere på rekrutteringskampanjene, både de sentrale statlige og de regionale. For TF er den største utfordringen at mange elever i videregående skole velger bort realfagene og dermed ikke er kvalifisert for opptak til ingeniørstudier. Andelen jenter som velger teknisk utdanning er alt for lav. TF har igangsatt flere prosjekter for å møte utfordringer og arbeider kontinuerlig for å snu negative trender. Bl.a. annet er følgende tiltak igangsatt: ENTER er et prosjekt gjennom Renatesenteret hvor ingeniørstudenter er mentorer for elever fra videregående i faget matematikk. Dette ble gjennomført i vårsemesteret 2010 med gode resultater. Prosjektet videreføres også i studieåret Forbedringsprosjektet. I dette prosjektet har avdelingen engasjert studenter fra 2. og 3. årskurs på bachelornivå som mentorer for 1. årsstudenter. Jenter og Y-vei er et annet prosjekt avdelingen har satt i gang for å rekruttere jenter fra yrkesfaglig utdanning til Y-veien.

9 9 Forveiprosjektet. Her får studentene tilbud om veiledning fra fagpersonalet dersom de skulle møte på vanskeligheter i studiehverdagen. 2. Programkvalitet 2.1 Studentenes evaluering av undervisning Evaluering av emner Målsettingen med evalueringene er å forbedre kvaliteten på undervisning og undervisningsmetoder, å avdekke eventuell kvalitetssvikt samt å styrke studentenes mulighet til å påvirke utviklingen av kvaliteten, jf. rutine KSS-01om gjennomføring og oppfølging av emneevaluering og evaluering av infrastruktur og læringsmiljø i kvalitetshåndboka. Data fra evalueringene m.v. er bl.a. tenkt benyttet som grunnlag for vurdering av kvalitetshevende tiltak. Resultatene av evalueringene skal følges opp når minst 40 % av studentene har gjennomført evalueringen, og når gjennomsnittsresultatet for et spørsmål i evalueringen er under 3. Tabell 5 viser evalueringsresultatene for vår- og høstevalueringene for HiT i perioden Vår 2006 Høst 2006 Vår 2007 Høst 2007 Vår 2008 Høst 2008 Vår 2009 Høst 2009 Vår 2010 Total svarprosent Tabell 5. Emneevaluering, svarprosent totalt for HiT. Høsten 2009 oppnådde høgskolen totalt sett en svarprosent på 24 %, og det er en nedgang på 11 prosentpoeng i forhold til høsten Resultatet våren 2009 ligger omtrent på nivå med resultatet for høsten 2009 og i snitt oppnådde HiT for studieåret en svarprosent på 25 %. Målet om en total svarprosent på 40 % ble dermed ikke nådd og nedgangen har vært betydelig. TF er den eneste avdelingen som har svarprosent over 30 og oppnådde en svarprosent på 34 for både vår- og høstsemesteret i studieåret. Figur 4 illustrerer utviklingen i svarprosent for emneevalueringen totalt for HiT og pr. avdeling fra og med våren 2006 til og med våren 2010.

10 Figur 4. Svarprosent for emneevalueringene fra våren 2006 til og med våren

11 11 Tabell 6 viser svarprosenten ved det fire avdelingene og ved det enkelte institutt. Vår 2006 Høst 2006 Vår 2007 Høst 2007 Vår 2008 Høst 2008 Vår 2009 Høst 2009 Vår 2010 AF Ikke instituttfordelt Institutt for idretts- og friluftsfag Institutt for kultur- og humanistiske fag Institutt for natur-, helse og miljøvernfag Institutt for økonomi og 13 informatikk EFL Ikke instituttfordelt Institutt for folkekultur Institutt for forming og 22 formgiving Institutt for 17 lærerutdanningsfag Institutt for pedagogikk HS Ikke instituttfordelt Institutt for helsefag Institutt for sosialfag TF Ikke instituttfordelt Institutt for elektro, IT og 41 kybernetikk Institutt for prosess-, energiog miljøteknologi Tabell 6. Svarprosent pr. avdeling og institutt Ved emneevalueringen våren 2010 har to institutter ved HiT, Institutt for natur- helse- og miljøvernfag (AF) og Institutt for elektro, IT og kybernetikk (TF), oppnådd en svarprosent på over 40 % (henholdsvis 52 og 41). Evalueringsprosenten for AF ligger på gjennomsnittsnivået for HiT, men generelt er svarprosenten for lav. Etter endt evalueringsperiode skriver avdelingens kvalitetsansvarlige en rapport over hvilke emner som skal avviksregistreres. Denne blir sendt til instituttlederne av dekan. Instituttlederne skal innen en frist noen uker frem avviksregistrere emnene i avviksdatabasen og gi tilbakemelding til de emneansvarlige samt informasjon om de tekstlige svarene i emneevalueringen. Instituttlederne presenterer resultatene på dialogmøte med studentene. Generelt kan instituttlederne ved AF bli flinkere til å ta i bruk avviksdatabasen til å registrere avvik. EFL har en lav svarprosent, men viser en liten oppgang fra fjorårets resultater på våren. Avdelingen vil fortsette med å ansvarliggjøre de emneansvarlige og legge til rette for evalueringen på en bedre måte.

12 12 HS har jobbet aktivt med å få svarprosenten opp. Dette er utfordrende bl.a. på bakgrunn av at emnene avsluttes løpende gjennom hele studieåret. Deltid sykepleie har gode evalueringsrutiner internt og studentene benytter i liten grad det elektroniske evalueringssystemet. Svarprosenten ved emneevaluering ved TF har stort sett vært bedre enn ved de øvrige avdelingene. TF hadde en bra utvikling i svarprosent høsten 2007 og høsten Deretter har svarprosenten vært varierende. Tiltakene har blitt registrert administrativt og iverksatt av instituttlederne Underveis-/midtveisevalueringer I følge KSS-01 skal det gjennomføres underveis- og midtveisevalueringer av undervisning i alle emner. Slike evalueringer gjennomføres ved alle avdelinger, men det er ulik praksis for hvordan og hvor hyppig disse evalueringene gjennomføres og følges opp ved avdelingene. Ved AF gjøres midtvegsevalueringene forskjellig. Noen bruker et spørreskjema, andre foretar en muntlig evaluering der resultatene blir oppsummert i en skriftlig rapport. Noen klasser gjennomfører dem uten emneansvarlig til stede. Klassetillitsvalgt oppsummerer og kan ha gjennomgang med emneansvarlig. Det viktigste er prosessen, dvs. at klassetillitsvalgte gir tilbakemelding til emneansvarlig. Dersom det ikke skjer endringer etter en slik evaluering tas problematikken opp med instituttleder. Dialogmøte med studentene (normalt 2 3 møter i semesteret ved hvert institutt) er et viktig fora for å ta opp slike forhold. Ved EFL er faggruppene ansvarlige for underveisevalueringen i sine respektive emner. Disse evalueringene følges opp av studielederne i forhold til studietilretteleggingen og av instituttlederne i tilknytning til medarbeidersamtalene og arbeidsplanene. HS har ulike former for underveisevalueringer som fungerer godt. Ved TF kaller emneansvarlig inn studentene til midtevalueringsmøte og referat blir skrevet fra hvert møte. Avdelingens vurdering av status og hvordan tiltak systematisk følges opp. På nåværende tidspunkt er det ingen tiltak som ikke er iverksatt. Instituttlederne er ansvarlig for at tiltakene følges opp. 2.2 Intern evaluering av studieprogram Det er ikke foretatt intern evaluering av studium ved HiT i Dette skyldes at det av ulike årsaker ikke har blitt oppnevnt ny gruppe for intern evaluering av studieprogram, se bl.a. pkt. III i rapporten. HS har initiert en evaluering av fleksibel vernepleieutdanning som er et samarbeid mellom Porsgrunn og Skien kommuner og høgskolen. Prosjektet blir evaluert av 1. amanuensis Olav Dalland. Prosjektet er eksternfinansiert av Fagforbundet, Fylkesmanen og Helsedirektoratet. Målsettingen med prosjektet er å se på muligheten for å etablere nye rekrutteringsveier inn i utdanningen. 2.3 Eksterne evalueringer (NOKUT) NOKUT avsluttet høsten 2008 en evaluering av ingeniørutdanningen i Norge, jf. S-sak 91/08. Det er uarbeidet en oppfølgingsplan etter evalueringen, jf. S-sak 64/09, og TF arbeider med implementeringen av denne oppfølgingsplanen. Status for tiltakene ble rapportert i Rapport og planer ( ). NOKUT gjennomførte våren 2009 en evaluering av kvalitetssikringssystemet ved HiT. Rapporten ble vedtatt av NOKUTs styre oktober I S-sak 27/10 fastsatte styret ved HiT oppfølgingsplan for kvalitetssikring av utdanningen ved HiT.

13 13 NOKUT påbegynte våren 2009 en evaluering av førskolelærerutdanningen i Norge. Evalueringsrapporten ble levert i september Oppfølgingsplan vil bli ferdigstilt høsten Studie- fagplanarbeid Rutine KSS-09 Kvalitetssikring av studie- og fagplaner beskriver prosedyrer og gir rammer for arbeidet med studie- og fagplaner, og setter bl.a. frister for ferdigstillelse av disse i Nexus (elektronisk studiehåndbok). Alle avdelingene rapporterer at prosedyrer og rutiner for arbeidet med studie- og fagplaner følges. Ved HS er det oppnevnt et fagplanutvalg på avdelingsnivå som skal bistå dekanen i godkjenning av fag- og studieplanene. Utvalget vil samarbeide tett med høgskolens utdanningsutvalg. I januar 2010 ble det holdt et internt oppstartseminar for arbeidet med implementering av det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket ved HiT. Sommeren 2010 ble avdelingene bedt om å foreslå piloter som skal starte arbeidet med implementeringen. Arbeidet i pilotene blir organisert som et prosjekt med det nyoppnevnte Utdanningsutvalget som styringsgruppe. Arbeidet i pilotene skal ferdigstilles i desember I forlengelsen av dette arbeidet skal høgskoledirektøren vedta en veileder og mal som skal danne grunnlaget for det videre arbeidet med implementering av det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket. Implementeringen i resten av organisasjonene starter våren I etterkant av den store gjennomgangen av studieporteføljen har det ved AF blitt satt i gang ulike prosesser. Ved INHM har master tilrettelagt for bioingeniører blitt lagt ned. Ved IKH pågår det en omfattende revisjon av studieprogrammene. Videre er det som resultat av studieporteføljesaken, satt i gang et arbeid for å opprette et nytt bachelorgradsstudium i humanistiske fag som skal erstatte bachelorgradsstudiet i litteratur og språk og historie/idéhistorie. Ved AF er IKH plukket ut som pilot vedrørende implementering av det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket. Ved EFL har pedagogisk utvikling av studiene i denne perioden særlig vært knytta til sanntidsformidling av studieprogram. Arbeid med kvalifikasjonsrammeverket begynte høsten 2009 og arbeidet ble intensivert ved innføring av nye retningslinjer for GLU 1-7 og GLU I prinsippet gjaldt nye nasjonale retningslinjer for alle emner i studieprogram 1-7 og TF deltar ikke piloten til kvalifikasjonsrammeverket. Dette skyldes at arbeidet med nye rammeplaner for ingeniørutdanningen medfører et intensivt arbeid med korte frister. Læringsutbyttebeskrivelser er en del av dette arbeidet. Når det gjelder mastergradsstudiet så vil avdelingen arbeide med det kommende studieår. 2.5 Internasjonalt og nasjonalt samarbeid HiT har et omfattende internasjonalt nettverk og er aktiv innenfor internasjonalisering. Det er lagt til rette for studentutveksling (3 mnd eller mer) i de fleste gradsprogrammene. Tabellene 7, 8, 9 og 10 viser lærer- og studentmobilitet samt HiTs tilbud av fremmedspråklige studier. Som det går fram av tabell 7 har lærermobiliteten gått kraftig ned. Det gjelder både utreisende fra og innreisende til HiT. Når det gjelder ytterligere rapportering om internasjonaliseringsvirksomheten ved HIT, vises det til styresak i november om årsrapport for internasjonalt utvalg for Avdeling Lærermobilitet 2007 Lærermobilitet 2008 Lærermobilitet 2009 Ut Inn Ut Inn Ut Inn AF EFL HS TF Totalt HiT

14 14 Tabell 7. Lærermobilitet i Tallene er hentet fra DBH Ved AF er lærermobiliteten gått ned. Noe kan skyldes sykdom i 2009 blant ildsjelene ved avdelingen. Foruten ildsjelene er det generelt liten interesse blant de tilsatte. Ved EFL ser det ut som lærermobiliteten har gått kraftig ned. Dette skyldes at DBH nå bare teller utog innvekslinger av en varighet på 4 uker eller mer. EFL opplever en stadig økende forespørsel fra sine partnere om å komme på ansattutveksling, men dessverre er det oftest snakk om en ukes varighet. Ved HS er lærermobiliteten lav. En av årsakene kan være økende arbeidspress ved avdelingen. Det arbeides med å øke lærermobiliteten. Avdelingen har blant annet arrangert språkkurs for ansatte og vil fortsette med å følge opp dette. Tabell 8 og 9 nedenfor viser utenlandske studenter som studerer ved HiT og norske studenter tilknyttet HiT som studerer i utlandet på grunnlag av utvekslingsavtaler/kvoteprogram med utdanningsinstitusjoner i andre land. Tallene viser kun inn- og utveksling av minst 3 måneders varighet. Avdeling AF EFL HS TF HiT (spesifisert 1 underenhet) Totalt HiT Tabell 8. Studentmobilitet, innreisende Tallene er hentet fra DBH Avdeling AF EFL HS TF Totalt HiT Tabell 9. Studentmobilitet, utreisende Tallene er hentet fra DBH Når det gjelder studentmobilitet har også tallene i 2009 for utreisende og innreisende studenter gått betydelig ned for HiT totalt. AF og HS har hatt en økning i antall innreisende og EFL har hatt en økning i antall utreisende studenter. Ved AF er det tydelig stigende tendens blant innreisende studenter. Dette kan skyldes både bedre markedsføring og forbedring av tilbudet. Ved AF er interessen for studier i utlandet stor. Mange reiser på egenhånd til selvvalgte studiested, eller bruker agenter som for eksempel Kilroy Travels. Det er stor økning i denne gruppa, men de studentene blir ikke rapportert inn i DBH fordi de drar til institusjoner HiT ikke har intensjonsavtale med.

15 15 Ved EFL ser det ut til at tallet for innreisende studenter i 2009 har en midlertidig nedgang. Tallene for våren 2010 og høsten 2010 er høyere, og antall studenter som ønsker å komme fra EFLs partnere i Europa til Norge ser ut til å øke. Det kan se ut som om det er en god økning av studenter som reiser ut fra EFL, men avdelingen er redd for at dette bare er forbigående og at det allerede fra vår 2010 kommer en kraftig nedgang i utveksling. Dette kan skyldes at mange av studentene er eldre og at de ikke alltid er like mobile fordi de er etablerte med familie. Avtalene for lærerutdanning utenfor Norden er fortsatt ikke godt nok utbygget og derfor ønsker en del studenter ikke å benytte seg av våre tilbud. Praksisopphold i India er populært, men utvekslingen vises ikke i statistikken fra DBH fordi den kun er på 4 uker. Likevel satser avdelingen videre på dette og begynner fra 2011 med å sende studenter til Kina i tillegg til India, samt at det vurderes å sende studenter til Kenya. Det er videre stadig flere aktører som tilbyr studier på norsk i utlandet, og det kan virke som om norske studenter er fornøyd med slike opphold som ikke er å anse som utveksling (eks. Gateway College, Kilroy etc.). HS har de senere årene økt sin mobilitet med hensyn på utreisende studenter. Mange studenter reiser på kortere utenlandsopphold på mindre enn 3 måneders varighet. Disse oppholdene er ikke med i tallmaterialet fra DBH. Interessen blant studentene for spesielt å gjennomføre praksisstudier i utlandet er økende. Avdelingen ser en tendens til at studenter ønsker å gjennomføre disse studiene i land i sør. Dette medfører en økende administrativ og faglig innsats både med hensyn til å etablere gode praksisavtaler og rammer rundt oppholdet. Det arbeidet systematisk på administrativ side med kompetanseoppbygging og nettversbygging for å styrke internasjonaliseringsarbeidet. Ny rammeplan for ingeniørutdanning ved TF legger til rette for utveksling i 5. semester. I dette semesteret legges det opp til mye valgemner, nettopp for at det skal være lettere å finne emner når man reiser ut. Pr i dag er det bare AF og TF som har tilbud for fremmedspråklige studenter på engelsk. Utviklingen i antall studiepoeng er vist i tabell Fremmedspråklige utdanningstilbud Tabell 10. Fremmedspråklige utdanningstilbud målt i studiepoeng Tallene er hentet fra Rapport og planer Tilbudene er målt i antall studiepoeng. Ved AF er noen studieprogram som f.eks Ecotourism and Sustainability blitt utviklet med bakgrunn i internasjonalt samarbeid med BAFE i Kirgisistan. Mange av de engelskspråklige emnene er utviklet på bakgrunn av samarbeid med internasjonale partnere og etterspurt behov. Emner er blitt revidert på bakgrunn av samfunnsbehov, for eksempel emnet Vanntema som gir kompetanse og kunnskaper om EUs nye vanndirektiv (der det er stort behov for kompetanse i Norge). Emnene som ligger under Scandinavian Studies er etablert med tanke på (norsk-)amerikanske studenter fra samarbeidsinstitusjoner. 2.6 Utfordringer og forbedringstiltak knyttet til programkvalitet Den elektroniske emneevalueringen er et viktig tiltak for å bidra til å kvalitetssikre og videreutvikle studietilbudene, men både den elektroniske emneevalueringen og evaluering av infrastruktur og læringsmiljø i nåværende form må vurderes og arbeidet med dette er satt i gang høsten Kvalifikasjonsrammeverket aktualiserer forholdet mellom evalueringsprosedyrer og faglig virksomhet, studieprogrammenes kjernevirksomhet og hvordan denne kjernevirksomheten evalueres.

16 16 Generelt mener AF at avdelingen kan bli bedre til å synliggjøre og utforme studieplanene slik at de oppfattes av studentene og omgivelsene som mer arbeidsrelevante. Dette forutsetter mer direkte kontakt med næringslivet. Implementering av det nye kvalifikasjonsrammeverket vil gi økt fokus på denne problemstillingen. Ett av avdelingens institutter er pilot og vil bidra med sine erfaringer. Inngåelse av partnerskapsavtaler er ett tiltak for å komme i nærkontakt med fremtidige samarbeidspartnere og arbeidsgivere. Et sentralt element i slike avtaler er praksisplasser for studentene. HS har mange studenter i de høyere aldersgruppene og dette er ofte studenter som er etablerte med familie og har dermed andre behov og studievaner enn den tradisjonelle studenten. Fagplanene ved avdelingen er under revisjon, med sikte på blant annet å implementere nye krav og å forbedre programkvaliteten. Viktig i den sammenheng er innspill gjennom studentevalueringene, møte med studenttillitsvalgte og dialogmøte med studentrådet til forbedringer i studieprogram. Avdelingen arbeider også aktivt med samarbeidet med praksisfeltet for å tilpasse studieprogrammene etter de behov som her foreligger. Gjennom samarbeidsprosjekter finansiert gjennom samarbeidsmidlene arbeides det kontinuerlig med å styrke praksisfeltet som læringsarena. TF vil i høstsemesteret 2010 gjennomføre en total gjennomgang av fagplaner i forbindelse med forslaget til ny rammeplan for ingeniørutdanning. Undervisning på engelsk også i noen emner på bachelornivå kan være et tiltak for å øke tilbudet til fremmedspråklige studenter og å forberede norske studenter på å reise ut og dermed kanskje øke tallet på utreisende studenter. TF vurderer å undervise på engelsk noen valgemner i 5. semester i den nye rammeplanen. Internasjonaliseringsarbeid er kostnadskrevende, og svært avhengig av fagansattes interesse. Flere faktorer kan være årsak til at HiT har et lavt antall utreisende studenter. Blant annet synes studentene ved de korte profesjonsutdanningene i særlig grad å være stedbundne. Økende gjennomsnittsalder for studentene og familiesituasjonen er faktorer her. Internasjonalt kontor har i 2010 satt i verk flere tiltak for å øke utvekslingen. Blant annet er det satt i gang en kartlegging av studenter i 3. og 4. studieår om hvilke faktorer som er til hinder for utveksling. I tillegg er det et arbeid på gang for å legge til rette en ordning for praksisopphold i utlandet for studenter ved IØI ved AF. Det er tatt initiativ til mer systematisk planlegging av innpassing av delstudier i utlandet i forbindelse med påbegynt arbeid med innføring av kvalifikasjonsrammeverket og i den forbindelse revisjon av studie- og fagplaner. Bedre faglig tilrettelegging anses å være en forutsetning for vesentlig økning i antall utreisende studenter. 3. Undervisningskvalitet 3.1 Kompetanseutvikling Systematisk kompetanseheving av ansatte ved HiT vurderes løpende og etter behov. En rekke ordninger for kompetanseheving er i funksjon, for eksempel førstelektorprogram, intern finansiering av doktorgradsutdanning, stipendordning for høgskolelærere, studiepermisjon for teknisk-administrative stillinger m.v. I tillegg gis det tilbud om kurs i høgskolepedagogikk. Kurset er rettet både mot medarbeidere som trenger kurset for å få godkjent pedagogisk kompetanse, og mot andre som ønsker påfyll/oppfriskning innen høgskolepedagogikk. I studieåret var det 7 tilsatte ved HiT som fikk godkjent kurs. Ved AF har alle ansatte fått satt av tid på arbeidsplanen til FoU arbeid. Tildeling av FoU-tid er i økende grad avhengig av dokumentert produksjon tidligere år. Dette arbeidet skal være relevant i forhold til de studiene og forskningsaktiviteten instituttene tilbyr. Avdelingen samarbeider med andre institusjoner om utforming av eksamensoppgaver og om sensurering. I tillegg har flere ansatte forskningssamarbeid med ansatte ved andre høgskoler og universiteter i inn- og utland. Flere faglig ansatte ved avdelingen deltar i internasjonale nettverk gjennom deltakelse i nasjonale fagråd, workshops og forskningskonferanser.

17 17 Ved EFL er 4 høgskolelektorer inne i et kvalifiseringsløp for førstelektorkompetanse. Videre er om lag 10 ansatte inne i doktorgradsprogram på ulike stadier, både som stipendiater og gjennom intern/annen finansiering. Av de administrativt tilsatte var det to søknader om stipendpermisjon for å påbegynne masterutdanning. Disse nådde ikke opp i tildeling fra HiT, men har fått delvis permisjon fra avdelingen som tilrettelegging for å kunne følge undervisning/veiledning. Det er benyttet lokale midler til formell kompetanseheving i form av et 15-stp internkurs i vitenskapsteori og forskningsmetodologi med særlig vekt på estetiske fag. Kurset inngår i PhD-utdanningen ved Åbo Akademi. TF har hittil hatt et fagråd som har vært programovergripende. Det er nå valgt en ny strategi ved å definere fagråd innenfor hver bransje. Her kan nevnes bransjefagråd innenfor byggtekniske fag, elektrofag og flere. Avdelingen erfarer at det å ha bransjefagråd på programnivå betyr utvikling og økt kvalitet på programområdene. Dette er tiltak som blir iverksatt fra studieåret 2011 og målet er å tilføre kompetanse og erfaring fra samarbeidspartnere. 3.2 Forskningsbasert undervisning HiT søker generelt å gi forskningsbasert undervisning innen alle fagområder. Tildelt FoU-tid skal i neste omgang bidra til å styrke undervisningen. Undervisningsandelen ved AF er generelt meget høy og tid til FoU-arbeid er derfor begrenset for mange medarbeidere. På masternivå har avdelingen delvis lykkes med å trekke studentene inn i FoUarbeidet ved at de får knyttet sine masteroppgaver til større forskningsprosjekter. Dette gjør at man kan gjennomføre større innsamlingsarbeid uten å øke kostnadene i særlig grad. Det samme gjelder for stipendiater, som både bidrar til økt FoU-produksjon, til tilførsel av ny spisskompetanse til fagmiljøet, og til forskningsbasert undervisning i den grad fireårs stillinger benyttes (med 25 % arbeidsplikt ved instituttet). Ved EFL er begrepet forskningsbasert undervisning blitt belyst og drøftet i personalmøter og instituttmøter. Det har vært svært relevant i forhold til fagplanarbeid Begrepet anskueliggjøres forsøksvis i etablering av en profesjonssøyle for avdelingen som skal demonstrere begreper som akademisk skriving, vitenskapsmetoder og vitenskapsetikk som tverrgående temaer i studieprogrammene. Målet for forskningsbasert undervisning er at ulike emner i et studieprogram til sammen oppfyller krav om forskningsbasert undervisning. Temaet ble belyst blant annet på felles instituttseminar for IP og ILF i desember 2009 og er svært sentralt i forbindelse med innføring av kvalifikasjonsrammeverket. Dette arbeidet intensiveres høsten Ved HS arbeides det systematisk for å utvikle god FoU-basert undervisning. Dette gjøres ved at pensum revideres jevnlig og at ansatte bidrar med erfaringer fra andres eller egne FoU-prosjekter inn i undervisningen. De etablerte FoU- gruppene Barn og unge og Omsorgsforskning bidrar også inn i arbeidet med å styrke den FoU-baserte undervisningen. Gjennom bruk av stipendiater og kombinert stilling med undervisningssykehjemmet håper avdelingen også å kunne styrke denne delen enda mer framover. Avdelingen har etablert prosjektsamarbeid med St. Hansåsen undervisningssykehjem for prosjektet Læringsmiljø i praksisstudier. Prosjektet har som målsetting å styrke praksisplassen som læringsarena for studenter og ansatte. TF nevner to eksempler når det gjelder FoU som er knyttet til undervisningen. Disse er: Strategisk høgskoleprogram og CO 2 -forskning. Skagerak Energi og optimal vannkraftproduksjon. For eksempel er prosjektet CO 2 -fangst sterkt koblet mot studentprosjektene i både bachelor-, mastergrads- og PhD-studiene. Studentprosjektene er både teoretiske og eksprimentelle.

18 Utfordringer og forbedringstiltak knyttet til undervisningskvalitet HiTs ansatte uten formell pedagogisk kompetanse skal gjennomføre internopplæringen i høyskolepedagogikk. Videre er det viktig å stimulere ordninger med kollegaveiledning/ mentorvirksomhet. Å utnytte samspillet mellom forskning og undervisning er vesentlig for å opprettholde et høyt faglig nivå på undervisningen. AF har en utfordring når det gjelder å følge opp at egne ansatte/nytilsatte gjennomfører/får tilbud om tilpasset PPU og avdelingen har i liten grad praktisert kollegaveiledning. Avdelingen må utvikle egen strategi på disse to områdene for å bli bedre. Videre mener AF at det fortsatt er et potensial for bedre å utnytte noe av samspillet mellom forskning og undervisning, gjennom eksempelvis studentoppgaver og mer målretta bruk av studenter til konkrete strategiske oppgaver. EFL har utfordringer knyttet både til nettbasert undervisning og undervisning på flere studiesteder. Her er det hele tiden rom for forbedringer og avdelingen kontinuerlig opptatt av å bedre undervisningskvaliteten. Selv om avdelingen har flere utfordringer knyttet til undervisningskvaliteten så viser evalueringene at studentene er godt fornøyd med undervisningen de får. HS har gjennom de siste årene systematisk arbeidet med å få på plass den nødvendige førstestillingskompetansen i avdelingen, både med hensyn på å styrke undervisning og FoU-aktivitet. Avdelingen har også under utvikling et pedagogisk kurstilbud for ansatte ( Hitover ). Dette skal være et tilbud til ansatte med målsetting å styrke egenkompetansen. Institutt for sosialfag fokuserer på temaet gjennom sine jevnlige møter i Pedagogisk utviklingsforum. Avdelingen vil fortsette å følge opp dette arbeidet framover. Ved TF er opplæring innen prosjektbasert læring for fagpersonalet og opplæring av teknisk ansatte i bruk av prosjektbasert læring i laboratoriearbeidet gjennomført. 4. Resultatkvalitet 4.1 Karakterfordeling og strykprosent Karakterfordeling Tabell 11 og 12 viser fordelingen av bokstavkarakterene høsten 2009 og våren Avdeling Prosent totalt kar. A Prosent totalt kar. B Prosent totalt kar. C Prosent totalt kar. D Prosent totalt kar. E Prosent totalt kar. F AF 10,2 23,2 29,0 18,4 9,0 10,2 EFL 8,2 23,8 34,8 18,2 6,9 8,1 HS 5,9 34,8 34,5 15,4 7,1 2,3 TF 14,2 29,2 25,9 15,4 7,1 8,3 Totalt HiT 10,7 26,0 29,5 17,3 8,0 8,6 Statlige høgskoler Tabell 11. Bruk av bokstavkarakterene høsten 2009 (egenfinansierte studenter, alle studienivå). Tallene er hentet fra DBH Avdeling Prosent totalt kar. A 10,0 24,1 31,0 17,3 8,4 9,1 Prosent totalt kar. B Prosent totalt kar. C Prosent totalt kar. D Prosent totalt kar. E Prosent totalt kar. F AF 8,4 23,1 30,0 19,2 9,0 10,4 EFL 9,2 29,5 36,3 14,5 4,3 6,2

19 19 HS 8,5 30,1 38,6 15,3 4,1 3,5 TF 14,8 26,5 26,9 15,6 8,0 8,2 Totalt HiT 9,8 26,7 32,5 16,5 6,7 7,8 Statlige høgskoler 10,9 26,5 31,1 16,2 7,5 7,9 Tabell 12. Bruk av bokstavkarakterene våren 2010 (egenfinansierte studenter, alle studienivå) Tallene er hentet fra DBH Figur 5 Bruk av bokstavkarakterene våren 2009 (egenfinansierte studenter, lavere grad) Figur 6 Bruk av bokstavkarakterene våren 2009 (egenfinansierte studenter, mastergrad) Karakterfordelingen ved avdelingene og HiT sett under ett er i grove trekk som innen sektoren ellers, dvs. at karakterene A og B benyttes noe mer enn forventet. I årsrapportene om kvalitetsarbeidet for de to siste studieår ble det vist til behov for tiltak som for HiT samlet kan bidra til felles forståelse for bruken av bokstavkarakterene. Et slikt tiltak er ikke iverksatt, men vil bli vurdert. Nedenfor er trendene for den enkelte avdeling beskrevet. Ved AF er det en nedgang i antall A-er med ca. 2 prosentpoeng, mens det er en tilsvarende økning i bruken av karakteren C og D. For de andre karakternivåene er det ingen vesentlige endringer. Det kan tyde på at det er færre av de flinkeste studentene. Selv om tallgrunnlaget er noe spinkelt kan det likevel være en trend en må følge spesielt med på fremover.

20 20 Ved EFL har bruken av D-E-F gått noe ned siste år. Bruken av karakteren B her gått betydelig opp. Instituttene IFK og IFF har høyest forekomst av toppkarakteren A, men ligger på omtrent samme nivå som de øvrige instituttene når det gjelder snittkarakteren C. Ved HS er det en bemerkelsesverdig stor andel på C og B for lavere grads studier, og er den avdelingen med minst bruk av karakteren F. HS mener dette kan forklares med at avdelingen har god og tett oppfølging av kandidatene. TF har den største andelen av karakteren A både for studier på lavere og høyere grad. Samtidig har TF også den største andelen av karakteren F for studier på høyere grad Strykprosent Tabell 13 viser strykprosenten for HiT samlet og for hver enkelt avdeling samt gjennomsnittet for statlige høyskoler. Avdeling AF 10,1 11,8 12,8 10,6 8,9 EFL 6,3 6,8 7,2 6,2 5,6 HS 4,2 5,1 6,7 5,0 5,9 TF 7,4 7,9 7,2 6,8 8,2 Totalt HiT 7,5 8,4 9,1 7,7 7,3 Statlige høgskoler 8,7 9,0 8,7 8,5 8,1 Tabell 13. Strykprosent (egenfinansierte) Tallene er hentet fra DBH Figur 7 Strykprosent pr. avdeling, HiT og statlige høgskoler Tabellen viser at strykprosenten for HiT er ganske stabil over tid, men at den varierer mellom avdelingene. Strykprosenten ved HiT er noe lavere enn gjennomsnittet for statlige høyskoler. AF registrerer et fall i strykprosenten fra høsten Årsaken kan være at en del emner gikk over fra obligatorisk midtprøve som måtte være bestått, til obligatoriske innleveringer gjennom semesteret. AF har høy strykprosent sammenlignet med de andre avdelingene. Generelt har profesjonsstudier lavere strykprosent enn tradisjonelle akademiske studier. Grunnen skyldes trolig at det er tettere oppfølging av studentene og vanligere med obligatoriske kurser i profesjonsstudiene. I praktiske fag med tett oppfølging og obligatorisk fremmøte har avdelingen omtrent ikke stryk (f.eks friluftlivsstudier).

21 21 Emner med høy strykprosent blir rapportert til instituttene på bakgrunn av kvalitetssikringsrutinene gjennom rapporten for avviksregistrering som følge av emneevaluering og eksamensresultater hvert semester. Eksempel på tiltak iverksatt for å prøve å redusere strykprosenten er ekstra undervisning i slutten av semesteret, tettere oppfølging av studentene, flere innleveringer og økt bruk av studentassistenter. Strykprosenten ved EFL har gått betydelig ned siden 2007 og ligger noe under snittet i HiT. Det er lokalt store forskjeller på instituttenes strykprosent. IFK har ingen stryk, og IFF lav strykprosent, mens de to store instituttene med flest studenter, IFL og IP, har den høyeste strykprosenten. Strykprosenten ved HS er forholdsvis stabil. Den har økt noe i 2009 men ikke så mye at den gir grunnlag for store endringer. Medikamentregning er det emnet flest studenter stryker i ved 1. gangs forsøk. Dette er en trend i hele sektoren. Avdelingen har arbeidet med å utvikle og forbedre utdanningstilbudet her, og dette har etter hvert gitt lavere strykprosent i emnet. Ved TF har det vært forholdsvis stabilt når det gjelder strykprosent, men det er registrert en svak oppgang de to siste årene. Gjennom tiltakene beskrevet i punkt 1.4 tror avdelingen at det vil bli lavere strykprosent i fremtiden. 4.2 Ferdige kandidater og gjennomføringsgrad Ferdige kandidater Tabell 14 viser personer som har gjennomført en vitnemålsgivende utdanning med utgangspunkt i godkjente kandidatbenevnelser gitt av departementet på grunnlag av FOR nr om grader og yrkesutdanninger, beskyttet tittel og normert studietid for universiteter og høyskoler.

22 22 Avdeling % Endring AF ,1 EFL ,8 HS ,7 TF ,2 Totalt HiT ,5 Tabell 14. Ferdige kandidater (egenfinansierte) Tallene er hentet fra DBH Tabellen viser at totalt sett har HiT hatt en betydelig økning i kandidatproduksjon fra AF har hatt en jevn nedgang i antall ferdige kandidater siden 2005, men i 2009 kan avdelingen notere at utviklingen er snudd, og at man nærmer seg nivået fra 2005 og EFL registrerte i 2009 en oppgang fra 2008, og var på nivå med Det var ca 30 færre kandidater fra allmennlærerutdanningen i 2009, men ca 60 flere ferdige kandidater på førskolelærerutdanningen. Faglærerutdanningene i kroppsøving og kunst- og håndverksfag har også en viss tilbakegang som henger sammen med opptakstallene. Ved HS er gjennomføringsgraden høy. Avdelingen ligger i toppskiktet i landet. Årsak kan være god undervisning, tett oppfølging av studenter, godt samarbeid med praksisfeltet. Ved TF er gjennomføringsprosenten for masterprogrammene meget god og avdelingen arbeider for å opprettholde dette Tallet på uteksaminerte bachelorgradskandidater Tabell 15 viser uteksaminerte bachelorgradskandidater Uteksaminerte bachelorgradskandidater Tabell 15. Uteksaminerte bachelorgradskandidater Tallene er hentet fra Rapport og planer Tabellen viser at HiT totalt har hatt en vesentlig økning i antall uteksaminerte kandidater på bachelorgradsnivå fra 2008 til 2009 og ligger også over nivået for Ved AF er antall uteksaminerte bachelorgradskandidater i forhold til antall registrerte studenter på de ulike bachelorgradsløpene relativt lavt. Hovedgrunnen til dette er at på IØI er det mange studenter som er registrert i bachelorgradsløp som kun tar enkeltemner Tallet på uteksaminerte mastergradskandidater Tabell 16 viser uteksaminerte mastergradskandidater. Uteksaminerte mastergradskandidater