Høgskolen i Telemark. Fakultet for helse- og sosialfags rapport om studiekvalitet og kvalitetsarbeid

Transkript

1 Fakultet for helse- og sosialfags rapport om studiekvalitet og kvalitetsarbeid Studieåret 2013/2014

2 I RAPPORT OM STUDIEKVALITET FOR STUDIEÅRET Inntakskvalitet (rekruttering) Søkertall Antall registrerte studenter Inntakstall Fakultetets spesielle utfordringer og forbedringstiltak knyttet til inntakskvalitet Programkvalitet Studentenes evaluering av undervisning Intern evaluering av studieprogram Eksterne evalueringer (NOKUT) Studie- fagplanarbeid Arbeidslivets vurdering av kandidatenes kompetanse Internasjonalt og nasjonalt samarbeid Fakultetets spesielle utfordringer og forbedringstiltak knyttet til programkvalitet Undervisningskvalitet FoU arbeider av betydning for studieprogram og undervisning Fagmiljøene/Kompetanseutvikling Fakultetets spesielle utfordringer og forbedringstiltak knyttet til undervisningskvalitet Resultatkvalitet Karakterfordeling og strykprosent Ferdige kandidater og gjennomføringsgrad Studiepoengproduksjon Sensurgjennomføring/bruk av ekstern sensor Klage på sensur Fusk Fakultetets spesielle utfordringer og forbedringstiltak knyttet til resultatkvalitet II. VURDERING AV DET TOTALE KVALITETSARBEIDET VED FAKULTETET Bruken av kvalitetssikringssystemet Kvalitetsforbedringsarbeid innen fakultetet og samarbeid mellom fakultetene Særskilte oppfølgingsområder og spesielle utviklingsprosjekter Vedlegg

3 I RAPPORT OM STUDIEKVALITET FOR STUDIEÅRET 1. Inntakskvalitet (rekruttering) 1.1 Søkertall Fakultetet er tilfreds med søkertallene, via samordna opptak. Vi har ventelister på flere av utdanningene, men vi har ikke kapasitet til å øke inntaket grunnet infrastruktur, stillingsramme og antall praksisplasser. Det ble gjennomført ett lite suppleringsopptak til bachelor i barnevern i et flerkulturelt samfunn. Det ble gitt flere tilbud til 1.prioritetssøkere enn ved fjorårets opptak. Alle bachelorstudiene har gode søkertall og lange ventelister. Ser vi på primærsøkere er det en økning på 13 % for sykepleie heltid og 16 % for sykepleie deltid. For vernepleie heltid er det ca. 14 % økning fra i fjor, dette må imidlertid sees i sammenheng med deltidsstudiet som vi ikke har opptak til i Bachelor i barnevern i et flerkulturelt samfunn er omtrent på nivå som i fjor. Søkertallene til videreutdanningene er gjennomgående veldig bra. Spesielt høyt er søkertallet på ved videreutdanningene i psykisk helsearbeid, helsesøsterutdanningen, samspill og tilknytning. Master i Flerkulturelt forebyggende arbeid med barn- og unge har litt ujevne søkertall. Årets søkertall viser 73 søkere - alle prioriteter, hvorav 59 førsteprioritet. 1.2 Antall registrerte studenter Økning i antall registrerte studenter øker, hvilket tyder på at fakultetet har attraktive studieprogram. Det er godt samsvar mellom utsendte tilbud og antall møtte studenter. Når det gjelder økning i heltidsekvivalenter (8.1.2 tabell 3) fra 2012 til 2013, så poengterer fakultetet at antall heltidsekvivalenter vil variere med opptak annen hvert år på deltid bachelor i vernepleie og videreutdanning i helsesøster. 1.3 Inntakstall Fakultetet merker seg at på bachelor sykepleie registreres det at inntakstallene på karakterpoeng er noe lavere i 2013 enn foregående år, hvilket er en uheldig utvikling. Dette kan indikere at inntaket av studenter kan gi oss utfordring ift. gjennomstrømming fremover Realkompetansevurdering: Institutt for helsefag (IH): Av totalt 1084 søkere til heltidsstudiet ble 55 søkere realkompetansevurdert. 22 av disse var kvalifisert, og 9 fikk tilbud om studieplass. For deltidsstudiet er tilsvarende tall 602 søkere hvorav 91 ble realkompetansevurdert. 37 av disse var kvalifiserte og 18 fikk tilbud. Utviklingen viser at antall søkere totalt til sykepleierstudiet har vært forholdsvis stabilt men med en gradvis økning siste 2 år. Antall realkompetansesøkere ser ut til å ha stabilisert seg etter en jevn tilbakegang senere år. Vi kan imidlertid se en sammenheng mellom søkertall på deltid sykepleie (opptak hvert år) og deltid vernepleie (opptak hvert annet år). Søkertallet til deltid sykepleie er høyere det året det ikke er opptak til deltid vernepleie, hvilket kan bety at det er visse studenter som vil ha en helsefaglig høyere utdanning uavhengig av om det er sykepleie eller vernepleie. 3

4 Institutt for sosialfag (ISOS): Av totalt 645 søkere til bachelor i vernepleie heltid, hvorav 44 søkte på grunnlag av realkompetanse. Til bachelor i barnevern i et flerkulturelt samfunn var det 670 søkere totalt, hvorav 32 søkte på grunnlag av realkompetanse. Til vernepleie heltid var det 8 søkere som var kvalifisert og 3 fikk tilbud. Til barnevern var det 3 kvalifiserte og 1 som fikk tilbud. Antallet realkompetansesøkere gikk noe opp på vernepleiestudiet i år, mens det var stabilt for barnevern. Etter- og videreutdanninger: Fakultetet opplever god søkning til alle videreutdanningene. Helsesøsterutdanningen opprettholder sin kjempegode søker tall det samme er gjeldende for videreutdanningen i «psykisk helse», mens det er noe utfordring med rekruttering til «aldring og eldreomsorg». Nytt for kommende år er en videreutdanning (15 sp) innen «klinisk geriatrisk kompetanse» hvor rekruttering vurderes som god, og hvor fakultetet har fått støtte fra Fylkesmann. Videreutdanningen i Samspill og tilknytning hadde en meget stor økning i søkermassen. Det gjør at det i år starter opp 45 studenter mot 30 studenter i fjor. Dette er et betalingsstudium, som nå rekrutterer fra hele landet. Barnevern i et minoritetsperspektiv, finansiert av Barne- og likestillingsdepartementet, startet opp med 20 studenter. Nytt av året var videreutdanning i Samhandlende tjenester for utsatte barn og familier. Dette er ett oppdragstudium finansiert av KS. Fakultetet samarbeider her med HBV om gjennomføringen av studiet. Fakultetet har en videreutdanningsportefølje som utvikles i nært samarbeid med tjenestene i regionen. 1.4 Fakultetets spesielle utfordringer og forbedringstiltak knyttet til inntakskvalitet Fakultetets gode tall bør lede til fortsatt rekruttering mot de målgrupper som gjøres i dag. Det er av avgjørende betydning at vi har god forståelse hvem våre studenter er og hvor de rekrutteres fra. Når det gjelder videreutdanningene og Masteren bør vi løpende evaluere både med tanke på behov og hvordan vi profilerer oss i markedet. Videreutdanningsporteføljen viser at vi har god kvalitet og markedstilpasning. Når det gjelder Master vil vi gjennomføre tiltak som går på ekstern profilering for se om vi kan nå ut til et utvidet studentgrunnlag. Vi vil se på om tittelen på Masteren kan endres slik at det er lettere å bygge merkevare. Det gjennomføres også utviklings- og forskning knyttet til det å være masterstudent og hva som hemmer og fremmer læring. Dette for å utvikle studiekvalitetet. En ønsker videre å se på samarbeid rundt Masteren for å sikre sterkere studentmiljø. Institutt for helsefag registrerer at inntakstallene på karakterpoeng er noe lavere i 2013 enn foregående år, hvilket er en uheldig utvikling. Dette kan indikere at inntaket av studenter kan gi oss utfordring ift. gjennomstrømming. 2. Programkvalitet 2.1 Studentenes evaluering av undervisning Fakultetet merker en nedgang i svarprosenten fra studentene. Tallene indikerer en nedgang på 13,1 % fra Høst 2013 til vår Dette er en uønsket utvikling i Fakultetet. Fakultetet opplever at 4

5 evalueringene er gode og nyttige for kvalitetsutviklingen i studieprogrammene. En utfordring er avstanden mellom sluttført emne og gjennomføring av evalueringene. Fakultetet vurderer at de halvårlige evalueringene heller burde være knyttet til de enkelte emneavslutninger. Dette vil gi større nærhet til det som skal evalueres, og gi bedre kvalitet og større svarprosent. Dette vil gi studentevalueringene større betydning som verktøy i vår kvalitetsutvikling. Fag Høst Vår Barnevern 6 emner 4 emner Vernepleie 5 emner 5 emner Sykepleie Hel: 8 emner 11 emner Sykepleie Del: 3 emner 7 emner Sykepleie deltid: Tre emner (etter ny fagplan høsten 13) To emner (integrerte hovedemner) våren 13 etter gammel fagplan og fem emner etter ny fagplan.. Evalueringsrapportene blir delt opp i henhold til avsluttede emner, og distribuert til emneansvarlige. I noen emner blir det gjennomført egne evalueringer i forbindelse med emneavslutning. Ved dårlige resultater blir disse gjennomgått og drøftet med emneansvarlige, og korrigerende tiltak satt inn. Masterstudiet gjennomfører hyppige evalueringer for å styrke nærhet til studentene og øket kvalitet. En særlig utfordring for oss er studentene evaluering av SIM-senteret. Studentene evaluerer Simuleringssenteret som en god læringsarena, men påpeker at det er altfor trangt og at det er for dårlig kapasitet både i undervisningssituasjoner og for egen trening. Dette ligger utenfor Fakultetets mandat å gjøre noe med. Det vi gjør og har gjort er å løfte det inn til institusjonens ledelse. 2.2 Intern evaluering av studieprogram Fakultetet jobber kontinuerlig med utvikling av fagplanen på studieprogrammene, ikke minst gjelder dette å utvikle gode læringsutbytter knyttet til sluttkompetanse. Det jobbes sentralt med at profesjonsutdanningene innen helse- og sosialfag skal gå bort fra Rammeplaner og over til Forskrifter knyttet til sluttkompetanse. Sosialfag har endret sine fagplaner på bachelorstudiene relativt nylig, men har konkludert med at det er ønskelig med en større og mer gjennomgripende endring for å bedre kvaliteten. Arbeidet beskrives nærmere i pkt Helsefag er i en endringsprosess med nye fagplaner. Det arbeides kontinuerlig med fagplaner slik at de har læringsutbyttebeskrivelser som er i tråd med kvalifikasjonsrammeverket og Rammeplanene. Helsesøsterutdanningen ble intern evaluert, studieåret Følgende oppfølging er gjennomført: Fakultetet er utfordret spesifikt på hvordan Helsesøsterutdanningen som ble intern evaluert studieåret , følgende oppfølging er gjennomført: Tiltak 1: Oppfølging av elektroniske emneevalueringer og midtveisevalueringer i henhold til kvalitetshåndboka: Foruten emneevalueringer i Questback, der resultat og rapport er skrevet til instituttleder, har helsesøsterutdanningen gjennomført midtveisevalueringer, samt muntlige ukeevalueringer med kullet, fordi utdanningen har ukesamlinger. Tiltak 2 og 3: Emnebeskrivelsene bør ved neste revidering av fagplanen endres slik at temaer vedr. innføring av forsknings- og utviklingsarbeid går klarere fram. I studie- og fagplanen kan det spesifiseres eksempler på type mastergrader som er aktuelle: 5

6 Disse endringene som er vist over er iverksatt i endringer i ny fagplan fra Dette er også synliggjort inn i timeplaner. Tiltak 4: Legge til rette slik at de faglig ansatte kan få førstekompetanse: De to som primært har hatt arbeidsoppgaver i helsesøsterutdanningen, er begge med i Framover og har timer på sine arbeidsplaner for å kvalifisere seg til å bli 1. lektor. I tillegg ble det våren 2014, ansatt en 1. amanuensis, som har ca 25 % av sin arbeidstid inn i helsesøsterutdanningen, bl.a. for å sikre at det holder det akademiske nivået denne utdanningen skal ha i forhold til kvalifikasjonsrammeverket. Tiltak 5: Lage gode og mer detaljerte fremdrifts- og timeplaner som presenteres ved semesterstart slik at studiet blir mer forutsigbart for studenten. Dette ble og blir gjennomført ved studiestart, men det legges inn forbehold om at endringer kan skje underveis. Studieløpet er etter vårt skjønn forutsigbart for studentene på helsesøsterutdanningen. Tiltak 6: Benytte elektroniske medier for mer tilrettelagt kommunikasjon med studenter: Dette gjennomføres i større grad. Det blir tilbudt kommunikasjon via ulike elektroniske medier. Vi ser imidlertid at det er potensiale i forhold til økt bruke av e-læring i helsesøsterutdanningen, og dette jobbes det systematisk med på instituttet. Tiltak 7: Benytte mer engelskspråklig litteratur for å bygge opp kompetansen innen fagterminologi: Det jobbes med dette punktet. Det er et mål at 15 % av pensum skal være engelskspråklig. Det er lagt inn at studentene selv skal finne engelskspråklig litteratur. På den måten aktiviseres også studentene i større grad. Tiltak 8: Stimulere studentene til selvstudium og faktainnhenting: Dette er mer tydeliggjort i ny fagplan og dette er også et tiltak under tiltak 7. Tiltak 9: Vurdere internasjonalt samarbeid med nordiske land: Dette er ikke gjort. Det har vært mer naturlig å jobbe seg inn i den eksisterende avtalen som HiT har med Unviversitetet i Pune, India. I vårt samarbeid med Pune universitetet fokuseres det på «Public health». I ble det konkret jobbet fram et mer formelt samarbeid mellom helsesøsterutdanningen og relevant samarbeidspartner med universitetet i Pune. Det resulterte i at studenter med lærer skal til Pune i november Master har satt i gang følgende prosjekt for å utvikle kvalitet i utdanningen: I tilknytning til Master i Flerkulturelt forebyggende arbeid med barn og unge jobbes det med forskningsprosjektet Utdanningskvalitet og studielivskvalitet. Dosent Hilde Larsen Damsgaard er leder for prosjektet. Det har som målsetting å konkretisere kvalitetskjennetegn i høyere utdanning og innhente data som kan ligge til grunn for en diskusjon om hvordan deltakelse kan fremmes og frafall forebygges innenfor høyere utdanning. Prosjektet er en del av forskningsgruppen Velferdsstatens yrker kvalifisering og profesjonsutøvelse som er et samarbeid mellom HS og EFL. Prosjektet har sitt utgangspunkt i et utviklingsarbeid med tittelen Å være masterstudent. I en periode på fire år har masterstudentene skrevet tekster hver måned om hva som hemmer og fremmer læring. Disse tekstene har vært benyttet som grunnlag for evaluering av masterstudiet og har hatt stor betydning for utviklingen av studiet. Slik kan tekstene ses som en del av et utviklingsarbeid. Videre analyseres tekstene nå i forskningsøyemed 6

7 2.3 Eksterne evalueringer (NOKUT) Fakultetet har ingen eksterne evalueringer inneværende studieår 2.4 Studie- fagplanarbeid Implementering av kvalifikasjonsrammeverket er implementert i alle fag- og emneplaner. Det er en fortløpende prosessevaluering av emnene, der det er fokus på den pedagogiske og fagdidaktiske / didaktiske gjennomføringen. Ulike stortingsmeldinger og retningslinjer blir brukt aktivt inn i fagplanarbeidet og den videre emneplanutviklingen. Behov og forslag fra ulike praksisfelt blir fortløpende vurdert. ISOS gjennomfører en større gjennomgang av fagplanene for bachelorstudiene. På bakgrunn av erfaringer arbeides det med en endring av studieløpene som innebærer en oppdeling i seks emner på hver 30 stp./ett semester i stedet for dagens 10 emner. Endringene skal skape bedre tydelighet i innholdet av utdanningen, og bedre sammenheng og progresjon. Hele staben er involvert i arbeidet som omfatter både studieløp, fagplan, studiepoengsfordeling og emnebeskrivelser. Ny fagplan skal foreligge pr. 1. januar 2015, og det legges opp til at kull 2015 tas opp etter de nye planene. Kvalifikasjonsrammeverket ligger til grunn for utviklingsarbeidet. Rapport fra UHR s sosialfagprosjekt (Sosialfaglig kompetanse og BSV-utdanningene) er også et sentralt grunnlagsdokument. Bruk av metodikk knyttet til sosialt entreprenørskap, e-læring og vekt på internasjonal orientering søkes innarbeidet i studiene. Utover dette er sykepleieutdanningens fagplan mye styrt av Rammeplan Utfordringer kan være å lage gode utdanninger etter samfunnets behov, samtidig som vi er styrt av en ganske detaljert Rammeplan. Rammeplanen er ikke helt oppdatert i forhold til utviklingen og endringer i dagens helsevesen. Videreutdanningene i psykisk helsearbeid og helsesøster er også rammeplanstyrte. Noe av de samme utfordringer som er nevnt over, gjelder også disse. I løpet av studieåret har vi gjennomført videreutdanningen Demens og psykisk helse hos eldre på 30 studiepoeng, der 49 av 50 studenter gjennomførte eksamen. Fakultetet satser mye på å implementere bruken av ulike e-læringsverktøy i utdanningene. Det arbeides med å ha fokus på den pedagogiske bruken ved e-læring i de ulike studieløpene. Fakultetet har over flere år fokusert på å ressursberegne de ulike emnene i alle utdanningene. Dette for å synliggjøre hva vi bruker av ressurser i det enkelte emnet og hvordan man tenker å gjennomføre emnet. Begrunnelse for valg av aktiviteter i emnene har vi hatt i faglige samlinger på instituttetene. 2.5 Arbeidslivets vurdering av kandidatenes kompetanse Fakultetet har ingen data på hvordan arbeidslivet vurderer våre kandidaters kompetanse etter endt utdanning, men vi har i ny fagplan på bachelor sykepleie utarbeidet et integrert emne, der intensjonen som synliggjøres i læringsutbyttene er å øke studentenes forberedthet til yrkeslivet. Høsten 2013 ble det gjennomført en gründercamp i samarbeid mellom TF og HS. Studenter fra ingeniørutdanningen og vernepleie deltid arbeidet sammen om å lage gode velferdsteknologiske løsninger på aktuelle behov, og resultatene ble vurdert av en jury der lokalt næringsliv var representert. For øvrig er ISOS studier sterkt knyttet til praksisfeltet både gjennom praksisstudier og FOU-arbeid. Bevisst bruk av samarbeidsmidlene er et godt verktøy for å skape prosjekter med gjensidig nytte for 7

8 praksisfelt og høgskole. Et større samarbeidsprosjekt med Nav Telemark om praksisstudier i Nav er et godt eksempel på dette. Det er også gjennomført samarbeidsprosjekt som belyser ulike arbeidsmåter i veiledning i praksis for å styrke studentenes kompetanse. Fakultet må sette tydeligere fokus på å se inn i egne utdanninger med ett utenfraperspektiv. Fakultetet har en stab som har jobbet lenge i akademia, det vil kunne sannsynliggjøre at vi kan bli reproduserende overfor studentene. Derfor jobber vi målrettet med tiltak inn i mot dette, noe som beskrivelsene over indikerer. Vi må vite hvordan praksisfeltet fungerer anno 2015 og hvilke forventninger som ligger til sektoren. På den måten kan vi sikre morgendagens helse- og sosialfag arbeidere. 2.6 Internasjonalt og nasjonalt samarbeid Fakultetet har valgt å komme med instituttvise fremstilling under dette punktet. Internasjonalt samarbeid: Institutt for helsefag har faglige nettverk i Europa, som bidrar til studentutveksling: Florence-network hvor over 30 utdanningsinstitusjoner deltar, etablert bilaterale Erasmus-avtaler med 8 partnere. Dessuten har man et «Preferred partner»-samarbeid med Malmø Høgskola (S), Hanze Hoogeschool Groningen (NL) og Katolieke Hogeschool Leuven (B). Over flere år har man deltatt med studenter og lærere i en IP organisert fra Hanze Hoogeschool med tema innen eldreomsorg. Høsten 2013 deltok en representant fra institutt for helsefag, samt instituttleder på en konferanse ved Hanze University, Nederland. To av våre lærere har vært på lærerutveksling til Nederland. Sykepleierutdanningen deltar også i Nord-Baltic 5 Nordplus nettverk, sammen med Karelia University of Applied Sciences (SF), UCC (DK), Malmø Høgskola (S) og Riga Stradins University (LT). Studentutveksling innen Erasmus går begge veier, med hovedvekt på innkommende studenter. De øvrige aktiviteter nevnt over, gir i hovedsak kortere utvekslinger og opphold (2-4 uker), men med faglig nytte og erfaring med programutvikling over landegrensene. Pga. språkutfordring er det vanskelig å få innkommende studenter til å følge undervisning på norsk. Det er også vanskelig å få praksisfeltet til å akseptere utenlandske studenter som har engelsk som arbeidsspråk. Våre egne studenter er lite interessert i praksisopphold i Europa. Utenfor Europa, kan det pekes på at praksisopphold er populært for studenter fra instituttet. Sykepleierutdanningen samarbeider med fire andre norske universitet/høgskolen om opphold ved Tanga International Competence Center, Tanzania. Praksisopphold utenfor Europa er hovedsakelig av tre måneders varighet. Høsten 2013 hadde sykepleierutdanningen en student i utveksling for hele 5. semester ved Augustana College, Sør-Dakota, USA. Dette samarbeidet fortsetter, sammen med utvikling av nærmere felles aktivitet med Molloy College, New York, USA. Et planlagt summer-term-besøk fra Molloy, ble gjennomført mai 2014, med både studenter og lærere. I tillegg var det studiebesøk fra AC januar I mai 2014 ble grunnlaget lagt for studentopphold for helsesøsterstudenter i India høsten

9 I fagplan for bachelor sykepleie ble det i lagt grunnlaget for gjennomføring av et engelskspråklig emne som skal gjelde fra og med høsten Dette kan påvirke studiekvaliteten generelt og ift profesjonsstudentenes forberedthet til yrkeslivet. Instituttet vektlegger at internasjonale nettverk blir brukt til mer enn utveksling, som curriculum development, hospiteringer og forskningsmuligheter. Nasjonalt samarbeid: Instituttet har nært samarbeid med ulike naturlige samarbeidspartnere. Vi har forskninsgprosjekter sammen med UiA og STHF og flere samarbeidsprosjekt med praksisfeltet. Vi har også invitert praksisfeltet til å gi bachelorstudentene faglige oppdrag som innspill til bacheloroppgavene. Institutt for sosialfag (ISOS) har et godt nivå på internasjonalt samarbeid gjennom praksisstudier og deltakelse i ulike nettverk. Vinteren 2014 reiste 14 studenter fra 3. studieår ut i praksisstudier i Asia, Afrika og Europa. Oppholdet var på 12 uker. I tillegg gjennomfører hver student et ekstra forberedelseskurs før avreise, har et eget pensum rundt arbeid i fremmede kulturer, og avslutter med egne refleksjonssamlinger og utarbeidelse av en digital fortelling om sitt opphold. Disse fortellingene vises for medstudenter i kullet og andre studenter som er interesserte i å ha utenlandspraksis. Praksisplassene er knyttet til ulike institusjoner og organisasjoner, og høgskolen har inngått samarbeidsavtaler med disse. Instituttet deltar i nordiske og europeiske nettverk. Med finansiering fra Nordisk Ministerråds Nordplus-program driver vi et nettverk der bruken av aktivitetsfag i undervisningen står sentralt. Vi arrangerer nettverksmøte i løpet av Nettverket SocNet 98 er et europeisk Erasmusfinansiert nettverk med ca. 20 høgskoler hvorav det er inngått bilaterale avtaler med ca. 10. Nettverket arrangerer årlige International University Week på 3 5 av institusjonene. 17 studenter og fem lærere fra HiT deltok på disse ukeslange arrangementene i hhv. Belgia, Nederland og Østerrike i april HiT er en av arrangørene i Også på master er det utviklet verdifulle internasjonale nettverk, særlig på området barn og migrasjon. Det er etablert en funksjon som internasjonal pådriver i instituttet. Ved siden av utveksling og nettverk skal det også settes fokus på videre utvikling av internasjonalt samarbeid og orientering. Dette skal skje gjennom øket bruk av engelskspråklig pensum, utarbeidelse av et engelskspråklig studietilbud, og utvidelse av arenaer for praksisplasser. I tråd med høgskolens internasjonaliseringsplan blir dette arbeidet konsentrert om Nord-Amerika og Europa/Norden. Masterstudiet har en eksplisitt internasjonal orientering gjennom sitt fokus på flerkulturelt forebyggende arbeid, og videreutdanningen Barnevern i et migrasjonsperspektiv er også uttrykk for dette. På nasjonalt plan er ISOS aktiv deltaker i ulike prosjekter: Nattergalen(nasjonal mentorordning for fremmedspråklige barn, BLD-finansiering), Mitt Liv Høgskole (brukermedvirkning i undervisningen i samarbeid med Forandringsfabrikken/Barnevernsproffene)HiT/HiL/HiOA/HiST. Menn i Omsorgsyrker, HiT-UiA, Samhandlende lederskap, HiT/HBV, Entreprenørskap i utdanning, HiT/HBV/HiST 2.7 Fakultetets spesielle utfordringer og forbedringstiltak knyttet til programkvalitet Det er positivt at Fakultetet har gode søkertall og mange studenter, men det skaper også noen utfordringer, spesielt i Simuleringssenteret og i forhold til avvikling av kliniske studier. Rammeplanen for sykepleie setter krav til 50 % veiledet praksis i sykepleieutdanningen og dette er spesifisert ned til antall uker innenfor hvert spesialområde. Vi opplever at våre behovstall for antall plasser for studenter i praksis ikke samsvarer med de tilbudstall praksisfeltet kan tilby. Dette er en stor og voksende utfordring i og med at vi har økende studenttall. Det er store strukturelle endringer i helsevesenet blant 9

10 annet på grunn av Samhandlingsreformen, sammenholdt med en ganske detaljstyrende Rammeplan gir dette oss de nevnte utfordringer. Helsesøsterutdanningen og videreutdanningen i psykisk helsearbeid har de samme utfordringer i forholdet mellom tilgjengelige praksisplasser og antall studenter. Det er stor aktivitet på Simuleringssenteret. Vi har økt studentmasse, men det er ikke tatt høyde for dette i de fysiske rammene på Simuleringssenteret. Hovedutfordringer har vært og vil være: - Romkapasiteten i Simuleringssenteret er fullstendig sprengt. Dette gjelder både for gjennomføring av undervisning og ved egentrening utenom undervisningsbelagte tidspunkter i Simsenteret. - Hvert øvingsrom er beregnet på 5 senger x 3 studenter=15studenter pr øvingsrom => 15x 3 øvingsrom => 45 studenter pr undervisningsblokk (1 undervisningsblokk før og 1 etter lunsj). Det er 1 lærerveileder pr rom. Ved opptak av 120 studenter er det nå 60 studenter pr undervisningsblokk dvs at vi har 20 studenter/lærer pr undervisningsblokk noe som medfører at hver lærer veileder 10 studenter ekstra pr dag uten at det er kompensert for. Dvs vi har økt antall studenter og nedsatt lærertetthet. Dette kan gå utover kvalitet på veiledning og oppleves også som en stor slitasje på lærere. Det gjøres oppmerksom på at veiledning i Simsenteret er tett og krevende, og ikke kan sammenliknes med å øke antall studenter i en ren forelesning. - Det var for studieåret gjort de omstruktureringer som var mulig i forhold til store kull. For eksempel undervisning knyttet til injeksjoner måtte foregå over to dager i stedet for en dag. Dette medførte økte lærerressurser, ved at seks lærere brukte to dager på denne undervisningen i forhold til en dag tidligere. - Den manglende kapasiteten er påtrengende på dagtid, men også på kveld og ettermiddager når studentene gjør egentrening, siden det da konkurreres om plass med vernepleiestudenter. - Økonomiske konsekvenser: Økt budsjett med økt antall studenter; studenter må ha utsyr til å trene på, for å sikre en så stor grad av realisme som mulig. Studenten blir pålagt gjenbruk, men det er en grense for hva som kan gjenbrukes og hvor mange ganger ulikt utstyr kan gjenbrukes uten at det går utover hensiktsmessig og forsvarlig trening. 3. Undervisningskvalitet 3.1 FoU arbeider av betydning for studieprogram og undervisning Fakultetet arbeider for at FoU skal støtte opp under undervisningen. Vi har flere gode eksempler på det: Ved helsefag foregår det en rekke forskningsprosjekter som er relevante for pedagogisk utvikling av instituttets bachelorprogram i sykepleie, og kliniske forskningsprosjekter med relevans for undervisning både på bachelornivå og på videreutdanningsnivå. For eksempel gjennomføres det en større studie i simuleringssenteret med fokus på læring av praktiske ferdigheter. Prosjektet ledes av professor Bjørk, en rekke ansatte deltar, samt en stipendiatstilling. Videre forskes det på kliniske problemstillinger som overganger (ledet av førsteamanuensis Hvalvik), psykososial helse hos eldre (ledet av førsteamanuensis Hauge), velferdsteknologi (ledet av førsteamanuensis Hauge), psykisk helse (ledet av førsteamanuensis Boongart). I alle disse prosjektene deltar ansatte og det er knyttet stipendiatstillinger til hvert område. Våren 2014 er det under utvikling et prosjekt om forekomst av vold i nære relasjoner og utvikling av et tjenestetilbud i forbindelse med 10

11 avdekking av vold i hjemmet (ledet av førsteamanuensis Sandmoe). I tillegg arbeides det med relevante problemstillinger om organisering og utvikling av kommunale helsetjenester i Senter for omsorgsforskning. Institutt for har således nytte av kunnskapsutvikling innen sentrale temaer både for bachelorutdanningen i sykepleie og for eksisterende videreutdanninger. ISOS har flere relevante FoU-prosjekter i gang. Masterstudiet benytter prosjektene Omsorg, forventning og innsats (bosetting av enslige mindreårige i kommunene), Ung i Telemark, og Velferdsstatens yrker i et flerkulturelt samfunn, både med tanke på undervisning og aktiv deltaking fra studentene. På bachelornivå er prosjektet «Entreprenørskap i vernepleierutdanning», finansiert gjennom Norgesuniversitetet, et godt eksempel på FoU-arbeid som berører studieprogram, undervisning og studenters direkte involvering. Dette prosjektet omhandler deltidsutdanningen i vernepleie, og følger et kull i denne. Videre har instituttet to spennende utviklingsprosjekter knyttet til medvirkning i barnevernet: Hør på meg finansiert av BuFdir og skal munne ut i veileder for medvirkning i barnevernsaker og Mitt Liv/Mitt Liv Høgskole hvor vi samarbeider med Høgskolen i Lillehammer, Høgskolen i Oslo og Akershus, Høgskolen i SørTrøndelag fokuset er å dele med hverandre hvordan vi kan implementere dette godt i utdanningene våre. Bruk av forskningsbasert undervisning blir stadig vektlagt i instituttet, og er en viktig del av arbeidet med utvikling av fagplaner, både på bachelor- og masternivå. Master i Flerkulturelt forebyggende arbeid med barn og unge har følgende FoU prosjekter pågående for å fremme utdanningskvalitet: I tilknytning til Master i Flerkulturelt forebyggende arbeid med barn og unge jobbes det med forskningsprosjektet Utdanningskvalitet og studielivskvalitet. Dosent Hilde Larsen Damsgaard er leder for prosjektet. Det har som målsetting å konkretisere kvalitetskjennetegn i høyere utdanning og innhente data som kan ligge til grunn for en diskusjon om hvordan deltakelse kan fremmes og frafall forebygges innenfor høyere utdanning. Prosjektet er en del av forskningsgruppen Velferdsstatens yrker kvalifisering og profesjonsutøvelse som er et samarbeid mellom HS og EFL. Prosjektet har sitt utgangspunkt i et utviklingsarbeid med tittelen Å være masterstudent. I en periode på fire år har masterstudentene skrevet tekster hver måned om hva som hemmer og fremmer læring. Disse tekstene har vært benyttet som grunnlag for evaluering av masterstudiet og har hatt stor betydning for utviklingen av studiet. Slik kan tekstene ses som en del av et utviklingsarbeid. Videre analyseres tekstene nå i forskningsøyemed med tanke på å finne svar på følgende problemstillinger: Hva fremmer og hemmer læring innenfor studiet? Hva kjennetegner god utdanningskvalitet, slik studentene ser det? Hva kjennetegner studentenes opplevde studielivskvalitet? To masterstudenter skriver avhandling innenfor dette prosjektet. Det er også etablert et samarbeid med Anne Høve Glenna på Praktisk-pedagogisk utdanning på EFL om innhenting av studenttekster også innenfor dette studiet. Neste trinn i prosjektet er å gjennomføre intervjuer med faglig ansatte innenfor høgskole- og universitetssystemet. Problemstillinger i denne delen av prosjektet er: Hva kjennetegner god utdanningskvalitet, slik faglig ansatte innenfor universitets- og høgskolesystemet ser det? Hva hemmer og fremmer læring i høyere utdanning? Hva fremmer deltakelse? Hvordan kan frafall fra høyere utdanning forebygges? Tre faglig ansatte i tilknytning til masterstudiet, arbeider med denne delen av prosjektet. Det vil i løpet av kort tid også tas initiativ til å utvikle et samarbeid med andre utdanningsinstitusjoner om denne delen av prosjektet. 11

12 e-læring Innenfor Master i Flerkulturelt forebyggende arbeid med barn og unge foregår det en systematisk utprøving av ulike former for e-læring. Høgskolelektor Kjersti Røsvik er leder av dette prosjektet. Det er utviklet en helhetlig plan for bruk av ulike tilnærminger innenfor studiets emner. Det rettes et spesielt søkelys på e-læringsformer og læringsutbytte. Følgende tilnærminger tas i bruk inneværende studieår: Tilbakemelding og instruksjoner i form av Jing, Omvendt, undervisning, Etherpad, Kahoot, blogg og wiki. Studentene evaluerer bruken av disse tilnærmingene som en del av månedstekstene de skriver. Utviklingsarbeidet har betydning for videreutvikling av studiet og formidling fra arbeidet inngår også som en del av forskningsprosjektet Utdanningskvalitet og studielivskvalitet som er beskrevet over. I løpet av 2014 ansettes to stipendiater i instituttet knyttet til tematikk innenfor funskjonshemming. Ung i Telemark er fortsatt et prosjekt og studie som involverer studenter. Prosjektet omhandler lokalsamfunnets betydning for barn og unges oppvekst. Prosjektet består av en spørreundersøkelse som gjennomføres i ulike Telemarkskommuner hvert tredje år. Prosjektet inkluderer også kvalitative studier som masterstudenter på studiet Flerkulturelt forebyggende arbeid med barn og unge er ansvarlige for. Disse studiene omhandler følgende tematikk: Barnefattigdom med fokus på ungdom, unge med innvandrerbakgrunn og deres fritidsbruk og helsesøstre og arbeid med fattigdomsproblematikk. I Ung i Telemark inngår også et doktorgradsarbeid som omhandler barn og unges oppvekst i lokalsamfunn og en kvantitativ studie om Profesjonsutøvere og flerkulturell forståelse som en ansatt på HS har ansvar for. Leder for prosjektet er førsteamanuensis Geir Moshuus. 3.2 Fagmiljøene/Kompetanseutvikling Fakultetet styrer fortsatt sin rekruttering med tanke på å sikre så mange førstekompetente som mulig. Fakultetet er i rekrutteringsprosess for tilsetting av en professor og en professor II. HiT s program for førstelektorkvalifisering av høgskolelektorene er et viktig verktøy for å utvikle egen stab. Som nevnt under pkt. 2.1 brukes studentevalueringer av undervisningen aktivt i forbedringsarbeid. På masterstudiet er dette en integrert del av programmet, sammen med tiltak som skrivekurs, etablering av god studiestruktur og vektlegging av sammenheng mellom studieplan, emneplan og timeplan. De samme tanker er også aktuelle i bachelorutdanningenes arbeid med fagplanutvikling. Deltakelse i nettverk, f.eks. de nylig etablerte nasjonale profesjonsråd i regi av UHR, er også viktige elementer i vår kompetanseutvikling. Fakultetet jobber systematisk med kompetanseheving knyttet til e-læring for ansatte i ulike pedagogiske sammenhenger 3.3 Fakultetets spesielle utfordringer og forbedringstiltak knyttet til undervisningskvalitet Fakultetet arbeider systematisk ift pedagogisk og fagdidaktisk tenkning blant medarbeiderne, ved at det legges opp til pedagogiske seminarer, samt møter og personalseminar der pedagogikk, didaktikk og utdanning er i fokus. Fakultetets arbeid med fagplaner både på bachelor- og masternivå har understreket behovet for en tydelig profil og kopling til FOU-arbeidet. Samtidig synes det klart at vurdering av realkompetanse som grunnlag for opptak er et sentralt område i årene fremover. På ressurssiden vil instituttet understreke at høgskolens støtteressurser i form av undervisnings- og grupperom, utstyr og teknologisk nivå må bedres. Dette gjelder både antall tilgjengelige rom, ensartet standard på utstyr, og oppgradering av dette. Fakultetet anser at vi har en betydelig risiki knyttet til 12

13 simuleringssenteret kapasiteten er sprengt. Det er også nødvendig å skape rom for øket oppfølging av studenter i praksisstudier. Dette oppleves særlig sterkt i bachelorstudienes siste praksisperiode, i tredje studieår. 4. Resultatkvalitet 4.1 Karakterfordeling og strykprosent Fakultetet har satt fokus på karaktersystemet. Personer i fakultetet har vært med i Universitets- og høgskolerådet sitt karakterpanel (Panel G). Fakultetet har hatt en intern gjennomgang av hvordan vi bruker karakterskalaen. Vi har en liten økning i strykprosenten. Noe som kan indikere at vi bruker hele karakterskalaen bedre og setter høyere krav til besvarelsene. På Helsefag var det høy strykprosent i et emne i første studieår bachelor sykepleie. Både etter første og andre forsøk. Det vil si at et høyt antall studenter fra kull 2013 måtte fortsette sin utdanning med kull Ferdige kandidater og gjennomføringsgrad Fakultetet hadde følgende ferdige kandidater; våren 2014 hadde instituttet for helsefag 121 kandidater som fullførte sykepleieutdanningen mot 100 kandidater i På sykepleie, deltid var det 45 kandidater som fullførte våren 2014, mens det på sykepleie, heltid var 76 kandidater som fullførte våren På sosialfag ved det 93 kandidater våren 2014, mot 125 i Nedgangen skyldes at det ikke ble uteksaminert kandidater ved deltid Vernepleie. På videreutdanningene er det svært høy gjennomføringsgrad. Det kan påpekes at det ved institutt for helsefag til enhver tid er et stort antall studenter ute i permisjon, spesielt på bachelorutdanningene. 4.3 Studiepoengproduksjon Fakultet leverer godt på denne parameteren. Årets tall er ikke klare og kan ikke rapporteres på. 4.4 Sensurgjennomføring/bruk av ekstern sensor Eksamensforskriften følges med hensyn til intern og ekstern sensorordning. Det arbeides fortsatt for å få på plass en ordning med programsensor/tilsynssensor. 4.5 Klage på sensur Fakultetet er eksplisitt bedt om å rapportere på fjerde eksamensforsøk, medikamentregning. Når det gjelder bruk av et fjerde eksamensforsøk ble det totalt for fakultetet mottatt 12 søknader om det fjerde forsøket. 11 søknader ble innvilget og en avslått. 4.6 Fusk Der sensor har mistanke om plagiering foretas det sjekk via ephorus. Fakultetet hadde en sak der kandidatens fusk ble oppdaget ved bruk av ephorus. Saken ble håndtert etter institusjonens retningslinjer. Kandidaten erkjente fusk og gikk ut av studiet. 13

14 4.8 Fakultetets spesielle utfordringer og forbedringstiltak knyttet til resultatkvalitet Se 1.2 og 1.3. II. VURDERING AV DET TOTALE KVALITETSARBEIDET VED FAKULTETET 5. Bruken av kvalitetssikringssystemet Resultatene av studentenes evalueringer drøftets en gang pr semester, med emneansvarlige. Intensjonen da er at eventuelle endringer blir igangsatt ved neste gjennomføring av det aktuelle emnet. Fakultetet har flere emner som blir påbegynt og avsluttet i løpet av et semester. Det kan være utfordrende for studentene å evaluere et emne som var avsluttet for eksempel, tre måneder tidligere. Samtidig gjennomfører vi midtveisevalueringer i hvert emne. Erfaring fra midtveisevalueringene er at det kommer få ønsker om store endringer og at det som fremkommer, lett kan justeres underveis. Utfordringer er emner som omhandler Simuleringssenter og praksis. Her er studentene tydelige på at kapasiteten på Sim-senteret er altfor liten, herunder tilgang på utstyr og tid til egentrening på grunn av konkurranse med andre studier og at det er for få veiledere på de ulike ferdighetstreningene. Vi har økt antall studenter som har krav på tilrettelagt praksisplass. Dette kan være vanskelig og ressurskrevende å imøtekomme. 6. Kvalitetsforbedringsarbeid innen fakultetet og samarbeid mellom fakultetene På fakultetet arbeides i økende grad på tvers av institutt og fakultet. Dette gjelder spesielt innenfor satsningsområdene i strategisk plan, innenfor entreprenørskap og e læring. Vi har også økende samarbeid med eksterne samarbeidspartnere, som er naturlig å samarbeide med, innenfor innføring av elektronisk pasientjournalsystem og e - helse, velferdsteknologi, entreprenørskap og innovasjon. 7. Særskilte oppfølgingsområder og spesielle utviklingsprosjekter Fakultet har fortsatt stort fokus på utvikling i egen enhet. Det arbeides også kontinuerlig med kvalitetsutviklende prosjekter, med forankring i strategisk mål, samt at den enkeltes utviklingsprosjekter skal komme systemet til gode og at dette skal implementeres i utdanningene og forskningen. Det er stort fokus på kvalitet i utdanningene. Vi er også helt avhengig av å ha god kvalitet på veiledere i praksis, som utgjør en stor andel av våre profesjonsutdannelser. Jfr. NOKUTs retningslinjer er det tilstrekkelig at veileder i praksis har relevant erfaring ift den aktuelle praksisperioden. Det er vår intensjon å tilby kurs innen veiledning til kontaktpersoner i praksis, slik at de kan ha bedre forutsetninger til å veilede den enkelte student, men også til å veilede i tråd med våre virksomhetsmål, samt rammeplanen som utdanningen er underlagt. 14

15 8. Vedlegg 8.1 Inntakskvalitet (rekruttering) Søkertall Årstall Søkere HS Totalt antall søkere til HiT i SO HSs andel av søkerne (%) 25,7 28,4 24,3 26,5 Tabell 1 Registrerte 1.prioritetssøkere i Samordna opptak (SO) Antall registrerte studenter IHEL ISOS Uspesifisert enhet Totalt fakultetet Tabell 2 Registrerte studenter, egenfinansierte per 1. oktober. Tallene er hentet fra DBH IHEL 457,3 477,5 523,8 563,8 ISOS , ,3 Uspesifisert enhet Totalt fakultetet 823,3 846,8 906,8 965 Tabell 3. Antall heltidsekvivalenter, egenfinansierte per 1. oktober. Tallene er hentet fra DBH Inntakstall Karakter poeng Poeng totalt Karakter poeng Poeng totalt Karakter poeng Poeng totalt IHEL 36,4 42,2 35,9 44,3-35,6 43,5- ISOS 35,8 42,4 35,8-35,6 - Uspesifisert enhet Totalt fakultetet 36,1 42,3 35,8-35,6 - Tabell 4. Karaktersnitt for 1. prioritetssøkere (SO) Tallene er hentet fra DBH. 15

16 8.2 Programkvalitet Studentenes evaluering av undervisning Elektronisk emneevaluering Høst 2010 Vår 2011 Høst 2011 Vår 2012 Høst 2012 Vår 2013 Høst 2013 Vår 2014 Ikke instituttfordelt IHEL ,6 49,9 47,2 36,1 ISOS ,2 49,4 52,2 35,6 Totalt fakultetet ,0 49,7 49,0 35,9 Tabell 5. Emneevaluering, svarprosent totalt for fakultetet og institutter Arbeidslivets vurdering av kandidatenes kompetanse Tabell 6 viser samarbeid med næringslivet som bidrar til utvikling av relevante studier ved HiT. Samarbeidsarenaer/ rutiner for tilbakemelding* Formål Mål/delmål Deltakere Aktiviteter/ planer Status Tabell 6. Samarbeid med næringslivet som bidrar til utvikling av relevante studier ved HiT *eks alumniordninger/kandidatundersøkelser, studieevaluering med eksterne representanter Internasjonalt og nasjonalt samarbeid Tabellene 7, 8 og 9 viser lærer- og studentmobilitet. Tabell 10 viser fremmedspråklige utdanningstilbud målt i studiepoeng. Lærermobilitet 2010 Lærermobilitet Lærermobilitet 201 Lærermobilitet 2013 Ut Inn Ut Inn Ut Inn Ut Inn Totalt fakultetet Tabell 7. Lærermobilitet * Av 1 ukes varighet. Fra 2009 av 4 ukers varighet. Tallene er hentet fra DBH IHEL ISOS Uspesifisert enhet Totalt fakultetet Tabell 8. Studentmobilitet, innreisende utvekslingsstudenter og studenter under kvoteprogram Tallene er hentet fra DBH 16

17 IHEL ISOS Uspesifisert enhet Totalt fakultetet Tabell 9. Studentmobilitet, utreisende utvekslingsstudenter og studenter under kvoteprogram Tallene er hentet fra DBH Fremmedspråklige ,5 utdanningstilbud ved HiT Tabell 10 Fremmedspråklige utdanningstilbud målt i studiepoeng Tallene er hentet fra Rapport og planer Tilbudene er målt i antall studiepoeng Resultatkvalitet Karakterfordeling og strykprosent Karakterfordeling Tabell 11 og 12 viser fordelingen av bokstavkarakterene høsten 2013 og våren 2014, lavere grad. A B C D E F IHEL 5,2 17,4 23,6 24,5 12,8 16,5 ISOS 3,3 21,9 38,3 23,2 7,2 6,1 Totalt fakultet 4,3 19,4 30,2 23,9 10,3 11,9 Tabell 11. Bruk av bokstavkarakterene høsten 2013 (egenfinansierte studenter, lavere grad). Tallene er hentet fra DBH. Prosent totalt A B C D E F IHEL ISOS Totalt fakultet Tabell 12. Bruk av bokstavkarakterene våren 2013 (egenfinansierte studenter, lavere grad) Tallene foreligger i DBH fra 1. oktober på følgende side i DBH og studenter, karakterer fordeling. Tall er ikke klar før 15 oktober. Tabell 13 og 14 viser fordelingen av bokstavkarakterene høsten 2012 og våren 2013, mastergrad. A B C D E F IHEL ISOS 14,0 33,3 24,6 21,0 7,0 0,0 Totalt 14,0 33,3 24,6 21,0 7,0 0,0 fakultet Tabell 13. Bruk av bokstavkarakterene høsten 2013 (egenfinansierte studenter, mastergrad). Tallene er hentet fra DBH. 17

18 A B C D E F IHEL ISOS Totalt fakultet Tabell 14. Bruk av bokstavkarakterene våren 2013 (egenfinansierte studenter, mastergrad) Tallene foreligger i DBH fra 1. oktober på følgende side i DBH og studenter, karakterer fordeling Strykprosent Tabell 15 viser strykprosent fordelt på studieprogram der studenten er aktiv på eksamenstidspunktet (egenfinansierte), høsten IHEL 3,5 3,4 10,7 9,9 ISOS 6,4 10,1 10,7 6,4 Uspesifisert enhet Totalt fakultet 5,1 6,4 10,7 8,6 Tabell 15. Strykprosent, høst (egenfinansierte) Tallene hentes fra DBH Tabell 16 viser strykprosent fordelt på studieprogram der studenten er aktiv på eksamenstidspunktet (egenfinansierte), våren IHEL 4,8 6,2 7,9 ISOS 9,3 5,9 6,5 Uspesifiert enhet Totalt fakultetet 6,8 6,1 7,5 Tabell 16. Strykprosent, vår (egenfinansierte) Tallene er hentet fra DBH og for 2014 er ikke disse klar før etter 15 oktober Ferdige kandidater og gjennomføringsgrad Ferdige kandidater IHEL ISOS Uspesifisert enhet Totalt fakultetet Tabell 17. Ferdige kandidater (egenfinansierte) Tallene er hentet fra DBH Tallet på uteksaminerte bachelorgradskandidater IHEL ISOS

19 Totalt fakultetet Tabell 18. Uteksaminerte bachelorgradskandidater Tallet på uteksaminerte mastergradskandidater IHEL - - ISOS Totalt fakultetet Tabell 19. Uteksaminerte mastergradskandidater. For 2014 viser foreløpige tall at det er 10 uteksaminerte Antall PhD-avtaler År 2012 År 2013 Nye avtaler på 1 2 programmet Totalt antall avtaler 8 10 ved fakultetet Tabell 20. Antall PhD-avtaler (DBH-tall) Avlagte PhD-grader År 2012 År 2013 PhD-program 1 0 PhD-program - Totalt fakultetet 1 0 Tabell 21. Avlagte PhD-grader (DBH-tall) Her kan fakultetet legge til oversikt over avlagte PhD-avhandlinger ved andre institusjoner Antall uteksaminerte kandidater fordelt på utvalgte områder Studium Opptatt Fullført Opptatt Fullført Opptatt Fullført Opptatt Fullført Sykepleierutdanning Vernepleierutdanning Tabell 22. Uteksaminerte kandidater fordelt på utvalgte områder Tallene er hentet fra DBH men de utgår fra og med Gjennomføringsgrad i forhold til avtalt utdanningsplan IHEL 101,2 107,5 87,9 101,5 ISOS 72,1 97,6 95,6 94,5 Uspesifisert enhet ,5 Totalt fakultetet 85,5 102,6 91,0 98,5 Tabell 23. Gjennomføringsgrad i forhold til utdanningsplan (egenfinansierte) Tallene er hentet fra DBH Studiepoengproduksjon Studiepoengproduksjon Tabell 24 viser studiepoengproduksjonen (60 studiepoengsenheter) for hele året, fordelt på studieprogram der studenten er aktiv på eksamenstidspunktet, ny produksjon, egenfinansiert. 19

20 IHEL 362,0 393,1 473,6 508,8 ISOS 298,1 348,2 348,8 353,9 Uspesifisert enhet Totalt fakultetet 660,1 741,3 822,5 862,7 Tabell 24. Studiepoengproduksjon, snitt for året, ny produksjon, egenfinansiert Tallene er hentet fra DBH Tabell 25 viser en oversikt over hvor mange studiepoeng som er avlagt for hver registrerte student (heltidsekvivalenter) og som snitt for året IHEL 50,6 51,6 57,9 57,7 ISOS 51,1 57,8 56,6 56,0 Uspesifisert enhet Totalt fakultetet 50,8 54,3 57,3 57,0 Tabell 25. Studiepoeng - registrerte heltidsekvivalenter, snitt for året Tallene er hentet fra DBH 20

21 4.5 Klage på sensur 4.6 Fusk År Antall saker Annullering Annullering og ett semesters utestenging Høst 2013 Vår 2014 Tabell 27. Oversikt over fuskesaker i klagenemnda (for hele HiT) Annullering og to semesters utestenging Påklaget til felles klagenemnd 21