Møtedato: Møtetid: 09:00 15:30. Ada Bakken, Geir Ove Aasum, Margrethe Haarr, Alf Mathias Lilleengen, Haavard Noer og Rolf Krok

Transkript

1 KONGSVINGER KOMMUNE MØTEBOK FOR KOMMUNESTYRET Møtedato: Møtetid: 09:00 15:30 Møtested: Rådhuset, Kommunestyresalen Saksnr.: 053/11-077/11 Innkallingsmåte: Skriftlig Forfall: Ada Bakken, Geir Ove Aasum, Margrethe Haarr, Alf Mathias Lilleengen, Haavard Noer og Rolf Krok Vararepresentanter: Jens Njøsen, Ola Svorken, Paal Øieren, Berit Synøve Riegels, Vidar Hoel og Astrid Snare Orientering: Fremtidig bruk av Gyldenborg Nye renovasjonsforskrifter GIR Fra administrasjonen møtte: Bernhard Caspari og Karin Nagell Moen Møtesekretær: Vigdis Wang Av 33 medlemmer møtte 33 Rådmannen orientert om saken, Finnskogen natur- og kulturpark. Kommunestyret diskuterte saken, og ingen av medlemmene hadde noen innvendinger til at Kongsvinger kommune fortsatt deltar i prosjektet, selv om ikke alle kommunene deltar.

2 Underskrifter: Arve Bones Åse Wisløff Nilssen Jens Njøsen

3 SAKSLISTE Sak nr. Sakstittel 053/11 Godkjenning av møtebok 054/11 Ny renovasjonsforskrift sluttbehandling 055/11 Kongsvinger kommunes regnskap, årsberetning og årsmelding /11 Fond - avsetninger og bruk 057/11 Tertialrapport I/ revidert budsjett nr. II/ /11 Kongsvinger ishall (Kongshallen) og bane 2 - alternative disponeringer 059/11 Organisering av Kongsvinger kommunes næringsutviklingsarbeid i perioden /11 Tilpasning av krisesenterdriften i Glåmdal til nye lovkrav fra lokalisering, organisering og finansiering 061/11 Utfordringer knyttet til etablering av kulturbasert næringsutvikling i Hultgrengården og Øvrebyen generelt 062/11 Kommunal handlingsplan mot vold i nære relasjoner 063/11 Hanna Rømcke og Morten Moes legat - overført til bundet fond 064/11 Strategi for utvikling av Kongsvingerbanen 065/11 Ivaretakelse av pålegg om arbeidsgiverkontroll 066/11 Eidsiva Energi AS - ny aksjonæravtale for etablering av framtidig eier- og kapitalstruktur i selskapet 067/11 Forebyggende tiltak for motorinnteressert ungdom i Kongsvinger 068/11 Detaljregulering 0701 Eidems gate - Storgata. Sluttbehandling. 069/11 Reguleringsplan Kristian Walbys veg 4-6 detaljregulering 070/11 Reguleringsplan Markensplassen - detaljregulering sluttbehandling 071/11 Utbyggingsavtale Markensplassen sluttbehandling 072/11 Gratisprinsippet i grunnskolen 073/11 HDO-tilbudet i Kongsvinger kommune - innhold og utvikling 074/11 Forskrift - Ordensreglement for elever i grunnskolen i Kongsvinger kommune 075/11 Skjenkebevilling - endring av stedfortreder, Bella Investering AS 076/11 Referatsaker i perioden

4 077/11 Logistikkterminal Kongsvinger Interpellasjon fra Geir Tjugum, vedr. livsglede for eldre Svar fra ordfører Arve Bones Kommunestyret ber rådmannen foreta en vurdering av en eventuell deltakelse i nettverkssamarbeidet Sunne kommuner og gule engler.

5 KONGSVINGER KOMMUNE SKAL BEHANDLES I Utvalg Møtedato Saksnr Saksbehandler Kommunestyret /11 VWA Saksansv. : Vigdis Wang Arkiv:K1- : Arkivsaknr.: 11/5369 Godkjenning av møtebok Vedlegg: Møtebok fra Rådmannens INNSTILLING Møteboka fra godkjennes Kommunestyret KS-053/11 VEDTAK: Møteboka fra godkjennes. Vedtaket var enstemmig.

6 KONGSVINGER KOMMUNE SKAL BEHANDLES I Utvalg Møtedato Saksnr Saksbehandler Formannskap /11 IBR Kommunestyret /11 IBR Saksansv.: Ivar Brenna Arkiv:K2-M52 : Arkivsaknr.: 11/4604 Ny renovasjonsforskrift - sluttbehandling Vedlegg: renovasjonsforskrift 1998.pdf ny renovasjonsforskrift.pdf Glåmdal interkommunale renovasjonsselskap IKS (GIR) - høring av renovasjonsforskrift Sak ny renovasjonsforskrift.pdf Saksopplysninger: Glåmdal interkommunale renovasjonsselskap IKS har utarbeidet forslag til ny renovasjonsforskrift, forslaget ble behandlet i GIR s representantskap den Forslaget er oversendt til eierkommunene for sluttbehandling. GIR har kunngjort endring av forskriften i felles annonse for alle kommunene den 21. mai. Forslaget ble også lagt ut på kommunens hjemmeside under høringer. Forslaget ble oversendt Fylkesmannen i Hedmark for uttalelse. Pr har det kun kommet uttalelse fra fylkesmannen. Gjeldende renovasjonsforskrift ble vedtatt , sak 81/98. Den nye renovasjonsforskriften er mer generell enn den som ble vedtatt i Det er foretatt endringer i forurensningsloven i 2004 vedrørende definisjoner som ikke er i overensstemmelse med teksten i gjeldende renovasjonsforskrift. Videre er det blitt flere alternative behandlingsmetoder for avfall etter at dagens forskrift ble innført. Dagens forskrift låser mulighetene for endringer i innsamlingsløsninger etter endringer i rammevilkårene. Forskriften er delt opp i to deler. Del 1 er selve renovasjonsforskriften. Denne må vedtas av de enkelte kommunestyrene. Denne er utformet for å sikre abonnentene en god renovasjonsordning, men samtidig utformet slik at GIR ikke blir låst i forhold som til å kunne endre løsninger i forhold til endringer i rammevilkårene. Del 2 er veiledning til renovasjonsforskriften. Denne vedtas av GIR s representantskap. Fylkesmannen har uttalt seg positivt til ny renovasjonsforskrift.

7 Vurdering: Kunngjøringer og høringsfrister har etter administrasjonens mening ikke vært slik det burde være ved endring av en forskrift. GIR burde ha behandlet og oversendt forslaget i god tid slik at det hadde vært anledning til å behandle forslaget politisk før det ble lagt ut på høring. Høringsfristene måtte settes svært korte, helt på grensen i forhold til bestemmelsene i forvaltningsloven, for å kunne vedta ny forskrift før ny renovasjonsordning kunne iverksettes. For å kunne følge opp endringer i forurensningsloven og rammevilkårene for renovasjonsordningen er det nødvendig å vedta ny renovasjonsforskrift. Opplegget med en forskrift som legger rammene, som vedtas av de enkelte kommunestyrene og en veileder, som vedtas av representantskapet synes å være fornuftig. Dette gjør det enklere å følge opp med endringer når rammevilkårene eller andre årsaker tilsier det. Endring av renovasjonsforskriften er nødvendig for å kunne innføre ny renovasjonsordning fra Fylkesmannens uttalelse er positiv og rådmannen ser heller ingen grunn til å foreslå endringer i forslag til ny renovasjonsforskrift. Rådmannens INNSTILLING Forslag til ny renovasjonsforskrift for Kongsvinger kommune, utarbeidet av GIR, datert 6. mai 2011 vedtas. Vedtaket fattes med hjemmel i forurensningslovens 30, 31 og 34, (jfr. også 7, 27, 28, 29 og 33.) Formannskap Svein Engelstad fratrådte som inhabil i ht. F.l. 6, punkt e. Odd Henning Dypvik, H foreslo: Saken utsettes. Kongsvinger kommune ber om at GIR legger frem en begrunnelse for de foreslåtte endringene skriftlig. FS-063/11 VEDTAK: Saken utsettes. Kongsvinger kommune ber om at GIR legger frem en begrunnelse for de foreslåtte endringene skriftlig. Vedtaket var enstemmig Kommunestyret Svein Engelstad fratrådte som inhabil i ht. F.l. 6, punkt e. Knut Arne Halstensen, Frp foreslo: Hytterenovasjon for hytter og fritidsboliger unntas fra renovasjonsordningen i Kongsvinger kommune. 9 endres til: Bestemmelsene gjelder ikke for fritidsbebyggelse. Forslaget ble forkastet med 22 (Ap 10, H 5, Sp 2, SV 3, V 1 og Krf 1) mot 11 (Frp 6 og PP 5) stemmer.

8 Odd Henning Dypvik, H foreslo: Forslag til ny renovasjonsforskrift for Kongsvinger kommune, utarbeidet av GIR, datert 6. mai 2011 vedtas med følgende endring: 2 endres til: GIR utarbeider og oppdaterer retningslinjer til renovasjonsforskriften. Retningslinjene skal godkjennes av representantskapet i GIR, etter forutgående behandling i det enkelte kommunestyre. Vedtaket fattes med hjemmel i forurensningslovens 30, 31 og 34, (jfr. også 7, 27, 28, 29 og 33.) KS-054/11 VEDTAK: Forslag til ny renovasjonsforskrift for Kongsvinger kommune, utarbeidet av GIR, datert 6. mai 2011 vedtas med følgende endring: 2 endres til: GIR utarbeider og oppdaterer retningslinjer til renovasjonsforskriften. Retningslinjene skal godkjennes av representantskapet i GIR, etter forutgående behandling i det enkelte kommunestyre. Vedtaket fattes med hjemmel i forurensningslovens 30, 31 og 34, (jfr. også 7, 27, 28, 29 og 33.) Vedtaket var enstemmig. Rett utskrift Dato: Kopi til: Glåmdal interkommunale renovasjonsselskap Teknisk forvaltning

9 KONGSVINGER KOMMUNE SKAL BEHANDLES I Utvalg Møtedato Saksnr Saksbehandler Formannskap /11 KAMO Kommunestyret /11 KAMO Saksansv.: Bernhard Caspari Arkiv:K1-210 : Arkivsaknr.: 11/3992 Kongsvinger kommunes regnskap, årsberetning og årsmelding 2010 Saksopplysninger: Bakgrunn Rådmannen presenterer i denne saken et sentralt dokument som skal gi kommunestyret anledning til: Å vurdere resultatoppnåelsen for 2010 Å få oppdatert informasjon om situasjonen innenfor kommunens ulike områder i stor grad basert på sammenlignende KOSTRA-tall Regnskap 2010 Drift Kongsvinger avla sitt regnskap for februar i henhold til lovkravet. Regnskapet er senere korrigert, slik at endelig versjon er datert 12. april Regnskapet er avlagt med et netto driftsresultat på kr , dvs et resultat på 0,5 % av brutto driftsinntekter. Regnskapsmessig mindreforbruk er etter årsoppgjørsdisposisjoner kr Det regnskapsmessige resultatet kan i hovedsak forklares ved: Økt inntekt skatt/rammetilskudd på 6 mill. Herav 3,7 mill. til eldre-milliarden. Redusert renteutgift 4 mill. Korrigering av premieavvik 2009, det vil si en ekstraordinær utgiftsføring i 2010 på 8 mill. Ubrukte driftsmidler til prosjekt Kulturkvartalet på 2 mill. Utgiftene er dekket over investeringsregnskapet. Budsjettert overføring til investeringsregnskapet av refundert momskompensasjon er ikke gjennomført. Revisjonen har påpekt at en slik overføring i henhold til regnskapsreglene må vedtas benyttet i regnskapsåret. Dersom dette ikke er gjort, skal midlene føres tilbake til driftsregnskapet ved årets slutt. Dette har gitt en redusert avsetning på 5 mill. Avsetning til disposisjonsfond er økt med 0,6 mill til skogavgiftsfond og 3,7 mill til eldrefond. Budsjett-vedtak på avsetning til eldrefond er fattet for regnskapsåret Da midlene faktisk ble utbetalt i 2010, måtte denne avsetningen foretas i Dette blir korrigert ved budsjettrevidering mill. i økt statstilskudd vedrørende flyktninger 1,2 mill. i reduserte renteutgifter knyttet til Skyrud demenssenter AS 1,6 mill. i økt statstilskudd barnehager Overforbruk på virksomhetsområdene på totalt 7,5 mill i forhold til budsjett. Det er særlig enheter innenfor virksomhetsområde Helse- og omsorg og Samfunn som har store utfordringer.

10 I henhold til økonomireglementet kan rådmannen foreslå at enheter som har et mindreforbruk i et budsjettår, kan overføre deler av dette inn i neste budsjettår. Dette gjelder såfremt kommunen totalt går med overskudd. Rådmannen foreslår at tilleggsbevilgning for 2011 settes til 50% av mindreforbruk i Totalt beløper det seg til 0,77 mill. Investering Investeringsregnskapet viser et udekket merforbruk på 50,21 mill. kroner: Gjenkjøp rådhuset Dekkes inn i 2011 Gjenkjøp rådhusteatret Dekkes inn i 2011 Nytt rådhus 964 Dekkes inn i 2011 Nytt kulturhus Dekkes inn i 2011 Startlån Dekkes inn i 2011 Omlegging Prinsensgt./tinghustomta 141 Blir inndekket i 2011 Jernbanegata Blir inndekket i 2011 Sykkelby 491 Blir inndekket i 2011 Studenthybler (aksjer) 700 Må vedtas inndek. (ikke lånefinansiering) EK-innskudd KLP 183 Må vedtas inndek. (ikke lånefinansiering) Kjøp av aksjer Kongsv. Sportsanlegg 66 Må vedtas inndek. (ikke lånefinansiering) Utlån KIL Toppfotball 500 Må vedtas inndek. (ikke lånefinansiering) Studenthybler fra Må vedtas inndekking Byparken 510 Må vedtas inndekking Industrivegen 371 Må vedtas inndekking Kunst Kongsvinger golfklubb 188 Må vedtas inndekking Sum Udekket restbeløp 2010 utgjør kr Kr dekkes av kapitalfond og resterende kr dekkes av ubrukte lånemidler Sentralskolen. Årsmelding 2010 Et av hovedsatsningsområdene for Kongsvinger er befolkningsvekst og det er gledelig at kommunen kan fremvise en positiv innbyggervekst på 59 personer siste år. Innenfor stramme rammebevilgninger leverer Kongsvinger gode tjenestetilbud til innbyggerne. Innenfor de fleste virksomhetsområdene viser kvalitetsindeksen at kommunen leverer tjenester tilsvarende landsgjennomsnittet. Brukerundersøkelser som er gjennomført viser at kommunen har god tillit i de ulike brukermiljøene og at kommunen har lykkes med de strategier som er lagt til grunn for effektiviseringstiltak som er gjennomført de senere årene. De gjennomførte medarbeiderundersøkelsene viser at medarbeiderne trives godt. Dette gir grunnlag for en sterk motivasjon, som vil bidra til en god tjenesteproduksjon. Satsning på konseptet Langtidsfrisk gir resultater, og kommunen har i 2010 kunnet registrere det høyeste nærværet siden 2001.

11 Årets resultat er svakere enn målsettingen på 1 %. Noe av årsaken kan relateres til enkeltstående transaksjon inneværende år, men på generell basis er det bekymringsfullt at kommunens utgiftsvekst nå er ca. 4 % høyere enn inntektsveksten. Dersom denne trenden ikke snus, kan det på sikt gi kommunen økte utfordringer. Rådmannen viser for øvrig til selve årsmeldingen. Vurdering: Rådmannen er tilfreds med å kunne fremlegge et balansert regnskapsmessig resultat. Det er likevel urovekkende at det er et overforbruk i forhold til budsjettert ramme innenfor enkelte enheter. Rådmannen ser flere utfordringer innenfor tjenesteproduksjonen framover. Utgiftsveksten er sterkere enn inntektsveksten. Denne utfordringen må løses ved å fortsette arbeidet med omstilling og effektivisering ved kvalitets- og produktutvikling. Nøkkelen for å lykkes vil være å ha gode prioriteringsdebatter og deretter holde fast ved de prioriteringer som blir vedtatt. Kommunen er dessverre ikke i en situasjon hvor vi kan si JA til alt samtidig. Rådmannens INNSTILLING 1. Kommunestyret godkjenner rådmannens forslag til regnskap og årsberetning for Mindreforbruket på kr foreslås disponert slik: Avsetning til disposisjonsfond kr Enhetene, 50% av overskudd fra 2009 kr Udekkede investeringer på kr inndekkes ved: Bruk av kapitalfond kr Bruk av ubrukte lånemidler Sentralskolen kr Kommunestyret tar årsmeldingen (sidene 1-43) til orientering Formannskap Odd Henning Dypvik, H foreslo: Nytt punkt: Kommunestyret ber om at administrasjonen merker seg de forholdene revisor påpeker i forbindelse med avslutning av investeringsregnskapet. Kommunestyret forutsetter at forskriftens 9 følges i fremtiden.

12 FS-051/11 INNSTILLING: 1. Kommunestyret godkjenner rådmannens forslag til regnskap og årsberetning for Mindreforbruket på kr foreslås disponert slik: Avsetning til disposisjonsfond kr Enhetene, 50% av overskudd fra 2009 kr Udekkede investeringer på kr inndekkes ved: Bruk av kapitalfond kr Bruk av ubrukte lånemidler Sentralskolen kr Kommunestyret ber om at administrasjonen merker seg de forholdene revisor påpeker i forbindelse med avslutning av investeringsregnskapet. Kommunestyret forutsetter at forskriftens 9 følges i fremtiden. 4. Kommunestyret tar årsmeldingen (sidene 1-43) til orientering Innstillingen er enstemmig Formannskap Odd Henning Dypvik, H foreslo: Nytt punkt: Kommunestyret ber om at administrasjonen merker seg de forholdene revisor påpeker i forbindelse med avslutning av investeringsregnskapet. Kommunestyret forutsetter at forskriftens 9 følges i fremtiden Kommunestyret Randi Ryan, Ap foreslo: Rådmannen bes legge fram en sak vedr. energiøkonomisering. Dette må innarbeides i budsjett for 2012 og økonomiplan KS-055/11 VEDTAK: 1. Kommunestyret godkjenner rådmannens forslag til regnskap og årsberetning for Mindreforbruket på kr foreslås disponert slik: Avsetning til disposisjonsfond kr Enhetene, 50% av overskudd fra 2009 kr

13 2. Udekkede investeringer på kr inndekkes ved: Bruk av kapitalfond kr Bruk av ubrukte lånemidler Sentralskolen kr Kommunestyret ber om at administrasjonen merker seg de forholdene revisor påpeker i forbindelse med avslutning av investeringsregnskapet. Kommunestyret forutsetter at forskriftens 9 følges i fremtiden. 4. Kommunestyret tar årsmeldingen (sidene 1-43) til orientering 5. Rådmannen bes legge fram en sak vedr. energiøkonomisering. Dette må innarbeides i budsjett for 2012 og økonomiplan Vedtaket var enstemmig. Rett utskrift Dato: Kopi til: Fylkesmannen i Hedmark Økonomisenteret

14 KONGSVINGER KOMMUNE SKAL BEHANDLES I Utvalg Møtedato Saksnr Saksbehandler Formannskap /11 TJO Kommunestyret /11 TJO Saksansv.: Karin Nagell Moen Arkiv:K1-242 : Arkivsaknr.: 11/5192 Fond - avsetninger og bruk Vedlegg: Bundne driftsfond er avsetninger som ikke står til kommunestyrets frie disposisjon.doc Saksopplysninger: Kommunestyret fattet i sak 025/11, følgende vedtak 14. april: 8. Rådmannen utarbeider statusrapport vedr. statutter og prosedyrer for avsetninger og bruk av fond til formannskapets møte 14. juni. På bakgrunn av vedtaket, har rådmannen gjennomgått alle bundne og ubundne fond. I vedlagte rapport er det redegjort for de enkelte fond. Fondene kan deles opp i 4 grupper: Disposisjonsfond - disponeres fritt av kommunestyret, både til drift og investeringer Bundne driftsfond - disponeres til drift, men kun til formålet giver har bestemt Ubundne investeringsfond - disponeres fritt av kommunestyret, men kun til investeringer Bundne investeringsfond - disponeres til investeringer, men kun til formålet giver har bestemt Disposisjonsfond Kommunestyret kan fritt disponere midler som avsatt til disposisjonsfond. Midler kan av ulike årsaker stå på disposisjonsfond noe tid etter at kommunestyret har fattet vedtak om bruk. Det er derfor viktig å ikke omdisponere midler som allerede er planlagt brukt. Bundne driftsfond Bundne driftsfond er øremerket et formål. Ofte dreier det seg om statlige midler, hvor det må rapporteres tilbake på hva pengene er brukt til. Inn under bundne driftsfond hører også gavemidler gitt av private, for eksempel båregaver ved dødsfall. Ubundne investeringsfond Kommunestyret kan fritt disponere ubundne investeringsfond til investeringsformål. Det kan ta noe tid fra kommunestyret har vedtatt igangsetting av et prosjekt og til prosjektet er ferdig. Det er derfor viktig å ikke omdisponere midler som allerede er planlagt brukt. Ubundne investeringsfond er i hovedsak midler fra salg av eiendommer, aksjer og andeler.

15 Bundne investeringsfond Bundne investeringsfond har samme opphav og restriksjoner som bundne driftsfond Vurdering: Gjennomgang av de ulike fondene har avdekket midler som kan omdisponeres av kommunestyret. Fondsmidler som foreslås omdisponert er midler som har stått på fond i lang tid, og/eller at prosjektet er avsluttet og rapportering ferdig. Enhetene har i denne gjennomgangen fått en påminnelse om at det står øremerkede midler på fond, og vil bruke midlene til opprinnelig formål i løpet av 2011 og Alternativet til at enhetene benytter midlene til opprinnelig formål, er i hovedsak at midlene må tilbakebetales til giver. Gavemidler som stort sett disponeres av omsorgsenhetene forvaltes i dag av AMU-ene på de enkelte enheter, i tråd med det giver har bestemt. Enhetens AMU behandler søknad om bruk av midler, og administrasjonen ved den enkelte enhet rapporterer bruken tilbake til enhets-amu. Ubundne investeringsfond er frie midler som kommunestyret når som helst kan omdisponere. Det er likevel viktig å passe på at man ikke omdisponerer midler som er bevilget til et igangsatt, eller et ikke reversibelt prosjekt. En kommune bør ha midler på ubundne investeringsfond som kan disponeres til prosjekter der kommuneloven ikke gir anledning til finansiering ved låneopptak. Rådmannens INNSTILLING Bundet driftsfond Hov Bofellesskap flomerstatning kr ,- avvikles, og midlene overføres til disposisjonsfond Bundet driftsfond Tur utviklingshemmede kr 445,- avvikles, og midlene overføres til disposisjonsfond Bundet driftsfond Lunderbye Nor kr ,- avvikles, og midlene overføres til disposisjonsfond Bundet driftsfond Vennersberg skole Miljøaksjon kr 713,- avvikles, og midlene overføres til disposisjonsfond Ubundet investeringsfond Eieruttak Eidsiva Holding kr ,- avvikes, og midlene overføres kapitalfond Ubundet investeringsfond Industriområder kr ,- avvikles, og midlene overføres kapitalfond Ubundet investeringsfond Rafjelltårnet kr ,- avvikles, og midlene overføres kapitalfond Bundet investeringsfond Alders- og sykehjemsfond kr ,- avvikles, og midlene overføres kapitalfond Bundet investeringsfond Austmarka sykehjem kr ,- avvikles, og midlene overføres kapitalfond Bundet investeringsfond Søppeldestruksjonsanlegg kr ,- avvikles, og midlene overføres kapitalfond Budet investeringsfond Grunnerstatning kr ,- avvikles, og midlene overføres kapitalfond De lokale AMU-ene disponerer gavemidler i tråd med føringer fra giver Gaver på over kr ,- disponeres av kommunestyret Rådmannen har ansvar for at bundne driftsfond benyttes i samsvar med øremerkingen

16 Formannskap Randi Ryan, Ap foreslo: Nytt punkt: Fond EK-innskudd KLP kr overføres til kapitalfond. FS-052/11 INNSTILLING: Bundet driftsfond Hov Bofellesskap flomerstatning kr ,- avvikles, og midlene overføres til disposisjonsfond Bundet driftsfond Tur utviklingshemmede kr 445,- avvikles, og midlene overføres til disposisjonsfond Bundet driftsfond Lunderbye Nor kr ,- avvikles, og midlene overføres til disposisjonsfond Bundet driftsfond Vennersberg skole Miljøaksjon kr 713,- avvikles, og midlene overføres til disposisjonsfond Ubundet investeringsfond Eieruttak Eidsiva Holding kr ,- avvikes, og midlene overføres kapitalfond Ubundet investeringsfond Industriområder kr ,- avvikles, og midlene overføres kapitalfond Ubundet investeringsfond Rafjelltårnet kr ,- avvikles, og midlene overføres kapitalfond Bundet investeringsfond Alders- og sykehjemsfond kr ,- avvikles, og midlene overføres kapitalfond Bundet investeringsfond Austmarka sykehjem kr ,- avvikles, og midlene overføres kapitalfond Bundet investeringsfond Søppeldestruksjonsanlegg kr ,- avvikles, og midlene overføres kapitalfond Budet investeringsfond Grunnerstatning kr ,- avvikles, og midlene overføres kapitalfond De lokale AMU-ene disponerer gavemidler i tråd med føringer fra giver Gaver på over kr ,- disponeres av kommunestyret Rådmannen har ansvar for at bundne driftsfond benyttes i samsvar med øremerkingen Fond EK-innskudd KLP kr overføres til kapitalfond. Siste kulepunkt er innstilt med 6 (Ap 3, H 2 og Krf 1) mot 3 (Frp 2 og PP 1) stemmer. Øvrige kulepunkt er enstemmig innstilt Kommunestyret Huda Kayed var ikke tilstede under votering av kulepunktene. Arve Bones, Ap foreslo: Tilleggsforslag: Rådmannen bes lage en oversikt over hvilken komitè/formannskap som fondene kan henføres til neste kommunestyremøte 1. september. Kommunestyret gir komiteene og formannskapet gis ikke generell delegert fullmakt til å disponere fond ut over det som allerede ligger som fullmakter knyttet til det enkelte fond. Komiteene og formannskapet skal i forbindelse med årsrapport avgi rapport til kommunestyret. KS-056/11 VEDTAK: Bundet driftsfond Hov Bofellesskap flomerstatning kr ,- avvikles, og midlene overføres til disposisjonsfond Bundet driftsfond Tur utviklingshemmede kr 445,- avvikles, og midlene overføres til disposisjonsfond

17 Bundet driftsfond Lunderbye Nor kr ,- avvikles, og midlene overføres til disposisjonsfond Bundet driftsfond Vennersberg skole Miljøaksjon kr 713,- avvikles, og midlene overføres til disposisjonsfond Ubundet investeringsfond Eieruttak Eidsiva Holding kr ,- avvikes, og midlene overføres kapitalfond Ubundet investeringsfond Industriområder kr ,- avvikles, og midlene overføres kapitalfond Ubundet investeringsfond Rafjelltårnet kr ,- avvikles, og midlene overføres kapitalfond Bundet investeringsfond Alders- og sykehjemsfond kr ,- avvikles, og midlene overføres kapitalfond Bundet investeringsfond Austmarka sykehjem kr ,- avvikles, og midlene overføres kapitalfond Bundet investeringsfond Søppeldestruksjonsanlegg kr ,- avvikles, og midlene overføres kapitalfond Budet investeringsfond Grunnerstatning kr ,- avvikles, og midlene overføres kapitalfond De lokale AMU-ene disponerer gavemidler i tråd med føringer fra giver Gaver på over kr ,- disponeres av kommunestyret Rådmannen har ansvar for at bundne driftsfond benyttes i samsvar med øremerkingen Fond EK-innskudd KLP kr overføres til kapitalfond. 1. Rådmannen bes lage en oversikt over hvilken komitè/formannskap som fondene kan henføres til neste kommunestyremøte 1. september. 2. Kommunestyret gir komiteene og formannskapet gis ikke generell delegert fullmakt til å disponere fond ut over det som allerede ligger som fullmakter knyttet til det enkelte fond. Komiteene og formannskapet skal i forbindelse med årsrapport avgi rapport til kommunestyret. Siste kulepunkt ble vedtatt med 21 (Ap 10, H 5, Sp 2, SV 2, Krf 1 og V 1) mot 11 (Frp 6 og PP 5) stemmer. Øvrige kulepunkt og punkt 1 og 2 ble enstemmig vedtatt. Rett utskrift Dato: Kopi til: Økonomisenteret

18 KONGSVINGER KOMMUNE SKAL BEHANDLES I Utvalg Møtedato Saksnr Saksbehandler Formannskap /11 KAMO Kommunestyret /11 KAMO Saksansv.: Karin Nagell Moen Arkiv:K1-151 : Arkivsaknr.: 11/908 Tertialrapport I/ revidert budsjett nr. II/ 2011 Vedlegg: Tertialrapport I 2011.doc Saksopplysninger: Driftsregnskapet viser et mindreforbruk i forhold til vedtatt periodisert budsjett pr 1. tertial Tiltakene som er satt i gang for å tilpasse driften til de økonomiske rammene har lykkes, og resultatene av arbeidet er nå synlig. Det er spesielt innen Nav og Helse at det er gjort en betydelig innsats for å redusere utgiftene. Rådmannen ser likevel at det er nødvendig å følge nøye med på utviklingen framover. Det økonomiske fundamentet for enhetene er ikke dimensjonert for store tilleggsbelastninger, og eventuelle nye ressurskrevende oppgaver vil bli en stor utfordring. Årsmeldingen for 2010 viser at Kongsvinger på de fleste områder har en tjenesteproduksjon som samlet sett er på høyde med landsgjennomsnittet. Det er imidlertid slik at Kongsvinger har hatt noen uheldige utviklingstrekk innen samfunnsutvikling. Det arbeides nå målrettet i forhold til å skape nye arbeidsplasser i regionen. Kongsvinger kommune har i 2010 blitt medlem i Oslo-alliansen. Sammen med befolkningsvekst er dette en positiv utvikling som man har stor tro på også videre framover. Kongsvinger kommune har vedtatt en barnehagegaranti som er en suksess, og positiv markedsføring for kommunen. Garantien krever også ressurser, og flere nye midlertidige avdelinger i 2010/2011 gir merutgifter på 1,5 mill. I august 2011 blir de midlertidige barnehagene/avdelingene avviklet, og nye Puttara barnehage åpner. Åpningen av den nye 8-avdelings, private barnehagen vil kreve ytterligere ressurser i Budsjettjustering II/2011 Rådmannen er fornøyd med det arbeidet som er lagt ned i organisasjonen for tilpasse kvalitet og volum på driften til de økonomiske rammene. Det er likevel grunn til å følge enhetene nøye framover. Det er ikke rom for større, varige økninger i driftsutgiftene utover den planlagte utvidelsen av barnehageplasser. Fylkesmannen påpeker i brev av 9. mai 2011 at budsjetterte frie inntekter er i overkant av 3 mill for høyt. Etter kommuneproposisjonen fra 13. mai 2011, er anslag frie inntekter pr i dag i henhold til budsjett. Rådmannen er fornøyd med at det ikke er nødvendig med kutt, men konstanterer at økte utgifter til lønnsoppgjør må dekkes innenfor kommunens opprinnelig ramme.

19 Følgende budsjettjusteringer foreslås: Eldremilliarden Budsjettert rammetilskudd med tas ut i budsjett Reduksjonen dekkes med tilsvarende lavere avsetning til disposisjonsfond. Midlene ble utbetalt og avsatt til fond i 2010 Ekstraressurs til Vennersberg skole Det bevilges til oppstartklasse for fremmedspråklige elever ved Vennersberg skole for høsten Bevilgningen dekkes ved redusert avsetning til integreringsfond Barnehagegaranti For å oppfylle barnehagegarantien er det opprettet nye avdelinger i eksisterende barnehager. Til drift av nye midlertidige avdelinger i Byparken barnehage bevilges Når de midlertidige barnehagene legges ned i august 2011, brukes midlene til dekning av overføringer til ikke-koummunale barnehager Fritidsklubb Under arbeidet med utvidelse av fritidsklubb på Holt til to kvelder pr uke, ser man at aldersspennet 13 til 19 år er for stort. Rådmannen ønsker at fritidstilbudet på Holt skal være et tilbud kun for aldersgruppa 13 til 16 år. Rådmannen ønsker å utvide kommunens fritidstilbud med inntil en kveld pr uke for aldersgruppen 16 til 19 år. Det bevilges kr til et prøveprosjekt med nytt fritidtilbud for denne gruppen Hjemmebaserte tjenester Redusert refusjon fra staten grunnet færre ressurskrevende brukere med kr , innarbeides i budsjettet med tilsvarende reduksjon i tjenestene for Hjemmebaserte tjenester i Kongsvinger Dekning av underskudd Glåmdal Brann Iks Det bevilges kr til dekning av tidligere års underskudd. Med denne bevilgningen skal alle tidligere underskudd til og med 2010 være dekket. Bevilgningen gjøres med forbehold om at Grue kommune gjør tilsvarende vedtak Krisesenter Endringen i finansieringsmodell og tjenestetilbud for krisesenterdrift, gir økning i utgiftene i forhold till opprinnelig budsjett med kr i 2011 Prosjektleder - samhandlingsreformen Kongsvinger kommune avsetter lønnsmidler til prosjektleder for samhandlingsreformen med kr Pensjon Nye prognoser fra Storebrand viser reduksjon i pensjonskostnadene i forhold til opprinnelig budsjett med kr Lønnsoppgjør Mellomoppgjøret i 2011 mellom KS og arbeidstakerorganisasjonene ble 1% dyrere enn forutsatt i budsjettet. Det bevilges kr til dekning av lønnsoppgjør. Rådmannen ser at enhetene ikke har økonomi til å dekke dette innenfor tildelte rammer Energiutgifter Enhetene har hatt stor økning i energiutgifene fra 2009 til For noen av enhetene som hadde merforbruk i 2010, skyltes det økning i energiutgifter på mellom 30 og 40%.

20 Enheter med stor bygningsmasse, for eksempel skoler og sykehjem fikk betydlige merutgifter. Det bevilges kr til dekning av forventet høyere energiutgifter. I den foreslåtte økningen er det forutsatt at totale energiutgifter blir lavere enn i 2010 Fakturagebyr Det bevilges kr til dekning av inntektsbortfall vedrørende fakturagebyr Finans Gjennom refinansiering av lån som skissert i Økonomiplanen for , reduseres finansutgiftene med kr I henhold til kommuneproposisjonen pr mai 2011 blir det ingen endringer i skatt og rammetilskudd Rentenivået forventes å holde seg på nivå med det som var forutsatt i opprinnelig budsjett Investeringer For detaljer vises det til tertialrapport, jfr. vedlegg 1. Investeringsplanene for 2011 er under god kontroll. Det er imidlertid noen prosjekter som må justeres: GPS-utstyr kr. 53 Adresseprosjektet kr. -53 Resultatvurdering pr Tallene for befolkningsvekst pr 1. kvartal er foreløpig usikre, og det vurderes å være for tidlig i året til at tallene kan brukes til en pålitelig prognose i for hele året. Rådmannen kommer tilbake med prognose i neste tertialrapport. Tjenestekvalitet, lederskap og medarbeiderskap vil bli rapportert ved årets slutt. Når det gjelder resultatoppnåelse for øvrig innenfor virksomhetsområdene administrasjon, samfunn, helse og oppvekst, vises det til tertialrapporten. Det er så langt ingen vesentlige avvik i forhold til planlagt resultatoppnåelse. Rådmannen vil imidlertid arbeide videre med utvikling av målstyringssystemet. I vurderingen er det viktig å holde øye med netto driftsresultat. Utviklingen i netto driftsresultat for 2011 er negativ, men netto driftsresultat svekkes i hovedsak på grunn av nye engangsutgifter (for eksempel tilbakebetalt fakturagebyr). Netto driftsresultat pr 1. januar Fakturagebyr Kongsvinger sportsanlegg Vegvedlikehold Halleie -76 Bruk/avsetning bundne fond -73 Netto driftsresultat pr 31. mai Foreslåtte endringer i denne saken som påvirker netto driftsresultat

21 Eldremilliarden Oppstartklasse Vennersberg skole -250 Redusert avsetning til disposisjonsfond Netto driftsresultat etter rådmannens innstilling Pr mai 2011 er følgende midler avsatt til disposisjonsfond: Disposisjonsfond Friidettsanlegg Tråstad Utviklingsfond 558 Rentefond Integreringsmidler Pensjonsfond Eldrepenger Sum disposisjonsfond pr 31. mai Rådmannen viser til egen sak vedrørende fond og bruk av fondsmidler. Kommuneorganisasjonen preges av høyt aktivitetsnivå. Kommuneplanen er en god strategisk plattform for utviklingen av Kongsvingersamfunnet videre framover, og kommunedelplanene for virksomhetsområdene følger opp innen sine områder. Tjenesteproduksjonen oppleves god og stabil, med flere spennende utviklingstiltak som sørger for fornyelse og effektivisering. På den organisatoriske siden arbeides det med de to bærende prosjektene medarbeiderskap/lederskap og langtidsfrisk. Samtidig gjennomføres betydelig intern opplæring. Samlet har nå kommunen 8 lærlinger. Det er fortsatt utfordringer knyttet til reduksjon av ufrivillig deltid. Nærværet var høyere i 1. kvartal i 2011 enn tilsvarende de foregående årene. Den største bekymringen nå er de stramme økonomiske rammene enhetene drifter innenfor. Det er små marginer hos de fleste enhetene i forhold til å kunne takle uforutsette utgifter. Rådmannens INNSTILLING 1. Kommunestyret tar tertialrapporten for 1. tertial 2011 til etterretning 2. Kommunestyret vedtar følgende reduserte inntekter/økte utgifter i driftsbudsjettet 2010 Dekning av tidligere års underskudd i Glåmdal Brann Iks gjøres med forbehold om at Grue kommune fatter tilsvarende vedtak

22 Drift: Engangstiltak Rammetilskudd Eldremilliarden Avsetning til fond Eldremilliarden Vennersberg skole, Oppstartklasse 250 Redusert avsetning til integreringsfond -250 Fritidsklubb på Holt to ganger pr uke år/ Prøveprosjekt høsten 2011 Fritidstilbud år inntil en gang pr uke 100 Dekning av tidligere års underskudd i Glåmdal Brann Iks 630 Sum 730 Varige tiltak Overføringer barnehager - barnehagegarantien Krisesenter 790 Prosjektleder samhandlingsreformen 680 Lønnsoppgjør Energiutgifter Bortfall av inntekt fakturagebyr 380 Redusert inntekt ressurskrevende brukere Redusert utgift Hjemmebaserte tjenester Sentrum Sum Finansiering Reduserte finansutgifter Pensjon Redusert avsetning til disposisjonsfond Sum

23 3.Kommunestyret vedtar følgende endring i investeringsbudsjettet 2011 Investeringer: GPS-utstyr 53 Adresseprosjektet -53 Sum Formannskap Knut Arne Halstensen ble innvilget permisjon fra møtet før behandling av saken. Odd Henning Dypvik, H foreslo: Nye punkter: Samhandlingsreformen som trer i kraft , gir blant annet kommunene ansvar for utskrivningsklare pasienter fra sykehusene. Rådmannen bes vurdere hvordan Kongsvinger kommune skal gi et godt tilbud til denne gruppen, f.eks i form av nye sykehjemsplasser. Rådmannen bes vurdere overgang til fastrente på deler av låneporteføljen. FS-053/11 INNSTILLING: 1. Kommunestyret tar tertialrapporten for 1. tertial 2011 til etterretning 2. Kommunestyret vedtar følgende reduserte inntekter/økte utgifter i driftsbudsjettet 2010 Dekning av tidligere års underskudd i Glåmdal Brann Iks gjøres med forbehold om at Grue kommune fatter tilsvarende vedtak Drift: Engangstiltak Rammetilskudd Eldremilliarden Avsetning til fond Eldremilliarden Vennersberg skole, Oppstartklasse 250 Redusert avsetning til integreringsfond -250 Fritidsklubb på Holt to ganger pr uke år/ Prøveprosjekt høsten 2011 Fritidstilbud år inntil en gang pr uke 100 Dekning av tidligere års underskudd i Glåmdal Brann Iks 630 Sum 730

24 Varige tiltak Overføringer barnehager barnehagegarantien Krisesenter 790 Prosjektleder samhandlingsreformen 680 Lønnsoppgjør Energiutgifter Bortfall av inntekt fakturagebyr 380 Redusert inntekt ressurskrevende brukere Redusert utgift Hjemmebaserte tjenester Sentrum Sum Finansiering Reduserte finansutgifter Pensjon Redusert avsetning til disposisjonsfond Sum Kommunestyret vedtar følgende endring i investeringsbudsjettet 2011 Investeringer: GPS-utstyr 53 Adresseprosjektet -53 Sum 0 4. Samhandlingsreformen som trer i kraft , gir blant annet kommunene ansvar for utskrivningsklare pasienter fra sykehusene. Rådmannen bes vurdere hvordan Kongsvinger kommune skal gi et godt tilbud til denne gruppen, f.eks i form av nye sykehjemsplasser. 5. Rådmannen bes vurdere overgang til fastrente på deler av låneporteføljen. Innstillingen er enstemmig.

25 Kommunestyret Geir Tjugum, frp foreslo: Tilleggspunkt: 1. Rådmannen bes utrede hvilke forsterkning helse- og omsorg trenger for tilfredsstillende drift og sikkerhet og foreslå finansiering til neste kommunestyremøte. 2. Kommunestyret ber rådmann legge fram en sak med vurdering av konkurranseutsetting av kantinedrift, renholdstjeneste og vaskeri. 3. Kommunestyret ber rådmannen innhente nødvendige opplysninger om fritt brukervalg for brukere av hjemmehjelpstjenester og øvrige personlige tjenester og så fremme konkrete forslag om en tidsplan og en prosess for innføring av fritt brukervalg i kommunen. 4. Kommunestyret ber rådmannen innhente nødvendige opplysninger om konkurranseutsetning av driften av sykehjem og så fremme og så fremme konkrete forslag om en tidsplan og prosess for konkurranseutsetning av kommunens sykehjem. 5. Kommunen ber rådmannen innhente nødvendige opplysninger om fritt brukervalg for brukere av hjemmesykepleiertjenester og så fremme forslag om en tidsplan og prosess for innføring av fritt brukervalg i kommunen Punkt 1 ble forkastet med 26 (Ap 10, H, 5, Sp 2, V 1, SV 3, PP 4, og Krf 1) mot 7 (Frp 6 og PP 1) stemmer. Punkt 3 5 ble forkastet med 22 ( Ap 10, H 5, SV 3, Sp 2, V 1 og Krf 1) mot 11 (Frp 6 og PP 5) stemmer. Randi Ryan, Ap foreslo: Sak vedr. arbeid for sosialhjelp. Rådmannen fremmer sak til formannskap/kommunestyret i august/sept. Her skal det redegjøres for hvordan dette skal gjennomføres. KS-057/11 VEDTAK: 1. Kommunestyret tar tertialrapporten for 1. tertial 2011 til etterretning 2. Kommunestyret vedtar følgende reduserte inntekter/økte utgifter i driftsbudsjettet Dekning av tidligere års underskudd i Glåmdal Brann IKS gjøres med forbehold om at Grue kommune fatter tilsvarende vedtak Drift: Engangstiltak Rammetilskudd Eldremilliarden Avsetning til fond Eldremilliarden Vennersberg skole, Oppstartklasse 250 Redusert avsetning til integreringsfond -250 Fritidsklubb på Holt to ganger pr uke år/ Prøveprosjekt høsten 2011 Fritidstilbud år inntil en gang pr uke 100 Dekning av tidligere års underskudd i Glåmdal Brann Iks 630

26 Sum 730 Varige tiltak Overføringer barnehager barnehagegarantien Krisesenter 790 Prosjektleder samhandlingsreformen 680 Lønnsoppgjør Energiutgifter Bortfall av inntekt fakturagebyr 380 Redusert inntekt ressurskrevende brukere Redusert utgift Hjemmebaserte tjenester Sentrum Sum Finansiering Reduserte finansutgifter Pensjon Redusert avsetning til disposisjonsfond Sum Kommunestyret vedtar følgende endring i investeringsbudsjettet 2011 Investeringer: GPS-utstyr 53 Adresseprosjektet -53 Sum 0 4. Samhandlingsreformen som trer i kraft , gir blant annet kommunene ansvar for utskrivningsklare pasienter fra sykehusene. Rådmannen bes vurdere hvordan

27 Kongsvinger kommune skal gi et godt tilbud til denne gruppen, f.eks i form av nye sykehjemsplasser. 5. Rådmannen bes vurdere overgang til fastrente på deler av låneporteføljen. 6. Kommunestyret ber rådmann legge fram en sak med vurdering av konkurranseutsetting av kantinedrift, renholdstjeneste og vaskeri. 7. Sak vedr. arbeid for sosialhjelp. Rådmannen fremmer sak til formannskap/kommunestyret i august/sept. Her skal det redegjøres for hvordan dette skal gjennomføres. Punkt 1-5 og 7 ble enstemmig vedtatt. Punkt 6 ble vedtatt med 18 (H 5, Sp 2, Frp 6 og PP 5) mot 15 (Ap 10, SV 3, V 1, Krf 1) stemmer. PROTOKOLLTILFØRSEL FRA FRP: Vi er bekymret over den økende gjeldsbelastning i kommunen og over fylkesmannens bekymring vedrørende gjeldssituasjonen av kommunen ved årets slutt. Rett utskrift Dato: Kopi til: Rådmann Økonomisenteret

28 KONGSVINGER KOMMUNE SKAL BEHANDLES I Utvalg Møtedato Saksnr Saksbehandler Formannskap /11 HENO Kommunestyret /11 HENO Formannskap /11 HENO Saksansv.: Bernhard Caspari Arkiv:K1-614, K2- D11 : Arkivsaknr.: 11/1116 Kongsvinger ishall (Kongshallen) og bane 2 - alternative disponeringer Vedlegg: Vedlegg 1_Brev_KTK og Kobra.pdf Vedlegg 2_Vedtaket fra Idrettsrådet ang. bruk av Kongshallen.pdf Vedlegg 3_Idrettsbruk av Gjemselund.pdf Vedlegg 4_Kongshallen kalkyle brannstasjon.pdf Vedlegg 5_planer-sitplan-Brannstasjon.pdf Vedlegg 6_redegjørelse brannstasjon-ishall.pdf Vedlegg 7_Objekter med krav til innsatstider.pdf Vedlegg 8_rapport etter VR stasjon mai LMB.pdf Vedlegg 9_Vernerunde Kongsvinger doc Vedlagg 10_Saksopplysninger vedrørende dagens brannstasjon.pdf Saksopplysninger: Bakgrunn I KS-026/11 punkt 5. er det vedtatt at Alternative disponeringer av eksisterende ishall, bane 2 og øvrige arealer vurderes og fremmes i en egen sak innen I denne saksutredningen vil rådmannen redegjøre for de løsningene som er vurdert med hensyn til hva som kan gjøres med dagens ishall og bane 2 når ny ishall står ferdig sommeren Saksbehandlerne i kommunen har vært Ivar Brenna (teknisk forvaltning), Martin Almqvist (teknisk forvaltning), Ole Thomas Gudmundsen (KKE), Stig Fonås (Kultur og fritid) og Tom Solås (økonomi). Følgende alternativer er vurdert: Framtidig bruk av ishallen Idrettsformål/flerbrukshall, - skate/bmx hall, turn, håndball, tennis/bordtennis Brannstasjon. Andre alternativ 28

29 o o o Ishallen flyttes og brukes til enten idrett eller brannstasjon, men på annen tomt. Salg av ishallen Salg av tomtearealet med eller uten ishallen Salg av ishallstomt med parkering Salg av ishallområde med parkering og bane 2 Framtidig bruk av bane 2 Hva med bane 2, dersom hallen blir stående: o Skal banen bli liggende der den ligger eller flyttes vest for stadion? Sakens kompleksitet og tiden til rådighet er årsaken til at alle kostnader er ca tall og at det foreligger relativt store usikkerheter. Områdebeskrivelse Treningsbanene vest for Gjemselund Bane 2 Eksisterende ishall Kartskisse 1: Eksisterende ishall, bane 2, Gjemselund stadion og treningsbanene vest for stadion. Kongshallen eller Kongsvinger Ishall ble åpnet 12. januar Hallen er fram til sesongen 2012/2013 hjemmebanen til ishockeylaget Kongsvinger Knights, og den har en publikumskapasitet på 550 ståplasser. Hallen inkludert parkering utgjør ca m 2, hvor hallens grunnflate utgjør ca m 2. Sammen med arealet som i dag benyttes til fotball, bane 2, utgjør totalarealet ca m 2. BILDE 1 OG 2: VISER EKSISTERENDE ISHALL Øst for ishallen ligger sentrumsområdet hvor man finner en kombinasjon av nærings- og boligbebyggelse. Vest for hallen ligger Gjemselund stadion som er oppgradert med midlertidige tribuneanlegg for å tilfredsstille krav til publikumskapasitet for tippeliga-kamper. Stadion fikk i 2009 kunstgress-dekke med undervarme, stadionbelysning og vanningsanlegg. I hovedtribunen, som ligger med baksiden mot Glomma, er det integrert stadionfunksjoner som garderobeanlegg, VIP- og medierom og toalettanlegg for publikum. 29

30 BILDE 3: GJEMSELUND STADION OG BANE 2, SETT FRA ØST. Kommunestyret har vedtatt at ny ishall skal bygges bak østre mål på Gjemselund og på illustrasjonen under vises ny ishall med blått. 1 2 ILLUSTRASJON 2: PLASSERING AV NY ISHALL ER MARKERT MED BLÅTT OG TAKSERINGSOMRÅDENE SOM OMHANDLES UNDER TAKSERING AV EIENDOMSVERDI ER MARKERT MED NR. 1 OG 2 Arealbruksformål/planstatus Kommuneplanen: Ishallområdet, Gjemselund stadion og øvingsfeltene vest for stadion ligger innenfor kommuneplanens sentrumsområde under navnet Kongshallen / Gjemselund stadion. Kommuneplanen legger til rette for utvikling av nye og moderne stadionanlegg og det stilles krav om reguleringsplan av hele området. Reguleringsplan: Ishallområdet, Gjemselund stadion og øvingsfeltene vest for stadion inngår i en områderegulering/-plan som har navnet 0804 Gjemselund. Den ble vedtatt , sak 99/10. Ishallområdet og Gjemselund stadion ligger som kombinert formål for bolig/forretning/idrett og næring. Området skal hovedsakelig brukes for modernisering og utvidelse av fotballstadion og ishall, med mulighet for å etablere nærings- og servicevirksomheter i samvirke med idrettsanleggene. Øvingsfeltene vest for stadion er utlagt til boligbebyggelse. Etablering av ny ishall følger opp intensjonene i reguleringsplanen (se områdeplanen) ved at den bygges bak østre mål på Gjemselund. Etablering av eventuell næring/forretning/kontor som ikke er idrettsrelatert på området der ishallen og bane 2 30

31 ligger i dag, er ikke i tråd med intensjonene i reguleringsplanen og krever en omregulering (ny plan). Ved en omregulering får alle berørte parter mulighet til å gi sin uttalelse om endringene. Ved en omregulering bør intensjon i kommunedelplan for sentrum, vedtatt 2007 følges når det gjelder bymessig bebyggelse, parkeringskjeller og lignende. Ny ishall ILLUSTRASJON 2: OMRÅDEPLANEN SOM BLE UTARBEIDET I FORBINDELSE MED REGULERINGSPLANEN. Framtidig bruk av ishallen Idrett (se vedleggene 1 3) Når det gjelder fremtidig bruk av ishallen til idrettsformål, har det kommet inn forslag fra flere interessenter: Skate/BMX hall, enten alene eller sammen med Kongsvinger Turn Rackethall for bordtennis, tennis og squash, dette i regi av KOBRA og Kongsvinger Tennisklubb Kongsvinger idrettsråd har behandlet fremtidig utvikling av Gjemselund og bruk av ishallen og har fattet følgende vedtak, Sak 3/1 Idrettsanlegg, datert 25. mai 2011: 1) Idrettsrådet ønsker at Kongshallen brukes til BMX/Skate/Turnhall. Det er en forutsetning at Kongsvinger kommune er med som en partner i dette prosjektet. 2) Subsidiært, dersom Kongsvinger kommune ikke ønsker å være en del av et slikt prosjekt, ønsker vi at hallen stilles til disposisjon som rackethall som beskrevet i diverse skriv fra Kongsvinger Tennisklubb og KOBRA. Vår innstilling gjøres under forutsetning av at det kan utarbeides en eierform og drift som er fornuftig og bærekraftig. Vedtaket fra idrettsrådet viser at dersom ishallen skal benyttes som flerbrukshall, så vil dette medføre både investeringskostnader i forbindelse med å tilrettelegge hallen for innendørs idrett og årlige driftskostnader for Kongsvinger kommune. Den økonomiske kalkylen for ombygging ligger på omkring NOK 7-10 millioner avhengig av hva innholdet skal være og driftskostnadene vil ligge mellom NOK 1 2 millioner. 31

32 Brannstasjon Ny brannstasjon (se vedleggene 4 6) Det er undersøkt hvorvidt ishallen kan ivareta Glåmdal Brannvesen IKS sine ønsker om ny brannstasjon. Det er i vurderingen lagt til grunn at Feiervesenet, Ambulansetjenesten på Kongsvinger og Sivilforsvaret kan dra god nytte av en samlokalisering. I tillegg er det laget en planskisse og en grov kalkyle. Planskissene viser at ishallen er stor nok for det romprogrammet som er utviklet, og at brannvesenets skisserte plassbehov blir ivaretatt. Bygget er i tillegg stort nok til å huse både Feiervesenet, Ambulansetjenesten og Sivilforsvaret. Løsningen som er skissert innebærer bl.a. å beholde dagens hovedskall, men med fasadeutbedring, samt ny tekking av taket. Det er i utredningen tatt høyde for at brannstasjon skal ligge på Gjemselund i 30 år fram i tid. Det er ikke forventet at bilparken vil vokse, selv med eventuelle fremtidige samarbeid med andre kommuner. På grunn av avstandene i distriktet, vil det uansett være stasjoner rundt i nabokommunene som dekker sitt område med egne biler og mannskap. Kongsvinger Brannvesen IKS mener at plassering av ny brannstasjon på Gjemselund vil være optimal i forhold til uttrykningstid, og mulighetene for samhandling med andre aktører vil bli bedre enn i dag. Ut i fra utredningene som foreligger er det mulig å etablere en ny brannstasjon med optimal plassering og til en investering som er omkring NOK millioner mindre enn å etablere den et helt annet sted i kommunen. Med en investeringskostnad på NOK 42 millioner vil kommunen ha en ny og framtidsrettet brannstasjon integret med Feievesenet, Ambulansetjenesten og Sivilforsvaret. Bare brannstasjonen vil koste omkring NOK 32 millioner. Rehabilitering av eksisterende brannstasjon (se vedleggene 8-10) Det er undersøkt om det er mulig å rehabilitere eksisterende brannstasjon til en forsvarlig stand slik at brannvesenet har mulighet til å benytte den videre. Den 12. mai 2011 ble det gjennomført en vernerunde og det viser seg at brannstasjonen har mange feil og mangler og det er plassmangel. Hvis det skal være mullig for brannvesenet å bli værende, må det gjennomføres en del tiltak som vil koste omkring NOK 11 millioner. Det er viktig å være klar over at dette er et estimat og innenfor denne summen har en kun mulighet til å gjennomføre de absolutte krav. Fullstendig renovering vil koste omkring NOK millioner. Rehabiliteringen vil føre til at et blir bygget en ny og større garasje, oljefyren blir byttet ut, det settes inn nye vinduer og dører, taklekasjen blir tettet og det blir bygd garderobe for kvinner i kjelleren. Denne rehabiliteringen vil føre til at driftsutgiftene blir noe mindre enn i dag. Det er ikke mulig å tilfredstille krav til universell utforming på dette bygget sånn som det er i dag. Pga plassmangelen er det ikke funnet mulighet for å øke spiseromkapasiteten. Bygging av ny brannstasjon og renovering av eksisterende brannstasjon betinger at kommunen får avklart kontraktforholdene mellom Kongsvinger kommune og Markensplassen AS angående bygningen hvor eksisterende brannstasjon ligger i dag. Kongsvinger kommune inngikk kjøpekontrakt med Markensplassen AS om salg av markensplassen, gnr. 73, bnr. 365 mfl. og gnr. 73, bnr. 251 Brannstasjonen inkludert bebyggelse. Det er ført opp særlige bestemmelser for oppgjør og overtakelse av Brannstasjonen. Kjøper hadde frist på en måned etter takst mulighet for å ta Brannstasjonen ut av ervervet, så er ikke gjort. Når kjøper gir varsel om å overta eiendommen, har kommunen 18 måneder på seg til å flytte ut av bygningen. Pris er i kjøpekontrakten ført opp med det høyeste av markedsverdi og teknisk verdi for bygningen og tomten. Teknisk verdi for bygningen ble i taksten fra 2007 ført opp til NOK 32

33 10.2 millioner, tomtens verdi anført til NOK 2 millioner. Total sum NOK 12.2 millioner. Markedsverdi i 2007 ble satt til NOK 4.5 millioner. Oppsummert betyr dette at kommunen kan kreve salget gjennomført i løpet av 18 måneder. Prisen vil da jf avtalen være NOK 12.2 millioner. Salg av ishallsområdet med eller uten ishall Ishallen flyttes og brukes til enten idrett eller brannstasjon, men på annen tomt. Det er også en mulighet å demontere hallen og sette den opp igjen et annet sted i byen for å legge til rette for idrettsformål eller brannstasjon. Kostnadene ved å sette opp hallen er avhengig av hva en innreder hallen med. Bare det å demontere og sette hallen opp igjen vil koste NOK 11 millioner uten mva. Dette er uten innredning og kjøp av tomt. Salg av ishallen Kongsvinger kommune har fått forespørsler fra private intressenter som ønsker å kjøpe hallen for demontering. Dette vil være aktuelt hvis kommunen velger å ikke bruke ishallen til idrettsformål eller brannstasjon. Salg av tomtearealet med eller uten ishallen Kongsvinger kommune har fått forespørsler fra private intressenter som ønsker å kjøpe hele det aktuelle arealet for å etablere næringsvirksomhet. Kongsvinger kommune eier hele området og står fritt til å selge. Dette vil være aktuelt hvis kommunen velger å ikke bruke ishallen til idrettsformål eller brannstasjon og flytter bane 2 vest for Gjemselund stadion. Før kommunen eventuelt selger området må det stilles krav om omregulering av arealet slik at alle berørte parter får mulighet til å uttale seg om eventuelle nyetableringer. Taksering av eiendomsverdi (se vedlegg 11) Takster gitt av Siv.ing. Knut Jahr AS: Område 1 (se illustrasjon 2), utgjør ca m 2. Basert på en tomteutnyttelse på 60 % og 3 etasjer samt garasjeanlegg i kjelleren gir dette en nåverdi etter neddiskontering over 5 år på 3,7 millioner kroner, dette tilsvarer NOK/m 2 i Område 2 (se illustrasjon 2), er gitt en markedsverdi i 2011 for råtomt på 700 NOK/m 2. Det er da benyttet samme tomteutnyttelse for boliger som i reguleringsplanen vest for stadion. Dersom dagens ishall beholdes til idrettsformål eller brannstasjon, vurderes markedsverdien i 2011 på gjenstående del av område 2 fastsatt til 700 NOK/m 2. Ved et eventuelt salg av område 2 vil bane 2 måtte flyttes vest for dagens stadion. En slik flytting vil også kreve at kommunen innretter en ny atkomst til banen, og det er antatt at dette sammen med ny bane 2 vil beslaglegge ca m 2 av dagens område vest for stadion. Det totale tomtearealet vest for stadion reduseres derved til ca m 2, altså med 1/3 av arealet. Dette får betydning for nåverdien, da et mindre byggeprosjekt vil gi kortere byggetid og derved neddiskontering over færre år. Markedsverdi på råtomt for dette området settes til 600 NOK/m 2 i Diskonteringstidene er ansatt etter en skjønnsmessig vurdering basert på erfaring i bransjen. Framtidig bruk av Bane 2 Kongsvinger IL Fotball har henvendt seg til Kongsvinger kommune om sitt behov for arealer for fotball for barn og ungdom. Kongsvinger IL Fotball understreker at breddeidretten har et betydelig behov for økt banekapasitet. Deres 1. prioritet er at bane 2 (der den ligger i dag) rustes opp med kunstgress, undervarme og flomlys. En alternativ 33

34 plassering for bane 2 er bak vestre mål, også der med kunstgress, undervarme og flomlys slik at banen får en bedre utnyttelsesgrad enn en vanlig gressbane. Fra idrettens side vil en lokalisering på dagens bane 2 være å foretrekke siden dette gir god tilgang til garderobeanlegg og andre fasiliteter som blir utbygd som en del av ny ishall. Vurdering: Arealbruk I både kommuneplanen og reguleringsplanen er området Gjemselund stadion og ishallområdet, tiltenkt å huse stadionanlegg. Det er gitt mulighet for å etablere bebyggelse og anlegg hvor man kombinerer idrett, hotell og andre næringer som er idrettsrelatert. Det er ikke lagt til rette for handelsvirksomhet utover dette. Kommuneplanen legger opp til at handel skal etableres i og ved etablerte kjøpesentra samt etablerte handlegater. Dette for å skape aktive gatefasader og byrom, for å bidra til en attraktiv by. Foreliggende planer for utbygging i Kongssentret, Haugekvartalet Markensplassen og Langeland, sammen med utbyggingsmuligheter i Sentrum Syd, gir tilstrekkelig ekspansjon for handelen i overskuelig framtid. Området må omreguleres hvis det er ønskelig å etablere andre formål enn idrettsformål. Ved nyetableringer og eller restaurering av ishallen må det tas høyde for at fasadene framstår estetisk tiltalende og har et formspråk som spiller godt sammen med øvrig bebyggelse. Framtidig bruk av ishallen Bane 2 problematikken tas inn under hvert av alternativene. Alternativ 1 idrettsformål En fremtidig bruk av ishallen til flerbrukshall er et godt alternativ. Kongsvinger har behov for flere idrettshaller og nå har kommunen mulighet til å etablere en flerbrukshall med svært gunstig plassering og til en relativt liten investering. En flerbrukshall hvor man kan involvere bl.a. Skate- og BMX-miljøet er meget positivt da disse miljøene i større grad engasjerer ungdom som ikke deltar i organisert idrett og ungdomsaktiviteter. Da dette samtidig kan kombineres med arealer til organiserte aktiviteter som i dag ikke har tilstrekkelige fasiliteter for sin virksomhet. Hvilke idretter/aktiviteter som bør få tilgang til flerbrukshallen må det arbeides videre med. Det er viktig at så mange som mulig får tilgang til hallen. Pr dags dato er det vanskelig å anslå kommunens netto utgift ved en flerbrukshall fordi dette henger sammen med spillemiddel tilskudd som igjen henger sammen med hvilken bruk det legges opp til. Det å kunne gi et mer mangfoldig tilbud til barn- og ungdom i kommunen, vil i et lengre perspektiv også forventelig gi store samfunnsmessige gevinster. En flerbrukshall kan betraktes som et helsefremmende tiltak med et svært langt tidsperspektiv og økonomiske gevinster som vanskelig lar seg kvantifisere, men som med sikkerhet er betydelige. Barn og ungdom får økte muligheter til å utøve sin idrett, noe som forventes å føre til økt aktivitet, en positiv effekt på folkehelsen samt kriminalitets- og rusmiddelforebyggende. I Kongsvinger må det finnes tilbud som kvalitetsmessig er overlegne konkurrenter til dataspill og andre stillesittende aktiviteter. Det å samle organisert og ikke organisert idrett/aktivitet slik at Gjemselund blir et tyngdepunkt innenfor flere idrettsgrener er hensiktsmessig og vil gi mange gode ringvirkninger. Utbygging av en flerbrukshall i Kongsvinger kan vurderes i sammenheng med en mulig utbygging av en ny ungdomsskole, men kvadratmeterprisen vil da bli en helt annen. Dersom dagens ishall i fremtiden skal benyttes til idrettsformål, foreslås det at bane 2 opprettholder dagens lokalisering. Dette er i tråd med KIL sine ønsker, og på litt lengre sikt vil det være en målsetting at banen oppgraderes med kunstgress, undervarme og flomlys. 34

35 Alternativ 2 brannstasjon Ny brannstasjon kontra rehabilitering av eksisterende brannstasjon Dagens brannstasjon er nedslitt og den er i utganspunktet for liten for dagens bruk. En enkel renovering/ombygging til omkring NOK 11 millioner vil forbedre situasjonen noe og brannvesenet kan bli værende ytterligere i år. Brannvesenet har helt klart et ønske om å flytte over i noe som er mer tilpasset dagens krav og spørsmålet er om kommunen gjør klokt i å bygge en ny brannstasjon i eksisterende ishall. Det er nå kommunen har mulighet til å etablere en ny brannstasjon med optimal plassering og til en investering som er omkring NOK millioner mindre enn å etablere den et helt annet sted i kommunen. Med en investeringskostnad på NOK 42 millioner vil kommunen ha en ny og framtidsrettet brannstasjon, som legger opp til et nært samarbeid med Feiervesenet, Ambulansetjenesten og Sivilforsvaret. Dersom det blir aktuelt å bygge kun brannstasjon blir investeringskostnaden på omkring NOK 32 millioner. Etablering av en brannstasjon på Gjemselund krever en omregulering av området. Dersom ishallen blir ombygd til brannstasjon er det fortsatt hensiktsmessig å opprettholde dagens lokalisering av bane 2 slik KIL ønsker og på litt lengre sikt oppgradere banen med kunstgress, undervarme og flomlys. Alternativ 3 Salg av ishallsområdet med eller uten ishall Vurdering av tomteverdier, basert på takster: Ved salg til bolig/forretning/kontorformål (etter omregulering): Område 1, maksimalt m 2, gir en nåverdi 2011 på NOK Område 2, bane 2 med m 2 gir en nåverdi på NOK Sum tomteverdi 2011 ca NOK Det er da tatt bort et areal for parkering tilsvarende m 2 mellom forretningstomten og boligområdet. Flytting av bane 2 til arealet vest for stadion gir følgende: Minus: Redusert tomteareal for boliger m 2 á 600 NOK/m 2 NOK Pluss: Økt areal for næring - ca m 2 á NOK/m 2 NOK Totalt verdi for området med kombinasjon av næring og boliger anrtas til NOK 10.7 millioner, tap ved beslagleggelse av framtidig boligområde vest for for Gjemselund stadion settes til NOK Antatt netto verdi område 1 og 2 = NOK Etablering av ny bane 2 antas å koste omtrent det samme som oppgradering av nåværende. En ren økonomisk tomtevurdering tilsier at kommunen bør finne en rimeligere tomt for flerbrukshall og brannstasjonen og foreta en omregulering som åpner for næringsetablering på tomt for nåværende ishall. Etablering av boliger på dagens bane 2, selv tatt i betraktning kostnader til etablering av ny bane 2 antas å ville gi større økonomisk gevinst enn å beholde bane 2 der den ligger. Årsaken til dette er at det 35

36 takstmesig er satt lavere pris på tomteområdet vest for Gjemselund stadion. Innkjøring på vestsiden av stadion vil også være med å gi bedre atkomst til stadionanlegget. Konklusjon Rådmannen ser at argumentene angående ishallens framtid er mange og veldig ulike. Et alternativ er å rive hallen og den må legges til rette for bybebyggelse (bolig og næring), et annet alternativ er å etablere ny brannstasjon og et tredje alternativ kan være å bruke hallen til flerbruksformål. Saksframlegget bærer preg av at saken er kompleks og at tiden som har vært til rådighet har vært for knapp. Dette har ført til at alle kostnader er ca tall og at det foreligger relativt store usikkerheter. I og med at både etablering av flerbrukshall og/eller brannstasjon i eksisterende ishall krever økte investeringer og økte driftsutgifter for kommunen ønsker rådmannen å ta denne saken opp igjen samtidig med ivesteringsprosjektene kulturkvartalet og ungdomsskolestruktur/utbygging i november Da blir det mulig å få på plass den totale investeringsrammen og det blir enklere å prioritere mellom de ulike prosjektene. Rådmannen oppsummerer og konkluderer slik: 1. Fram mot november 2011 arbeides det videre med å etablere enten brannstasjon eller flerbrukshall i ishallen. Det er viktig å avklare alle usikkerhetfaktorer som foreligger. 2. Saken angående omdisponering av ishallen og bane 2 fremmes til ny politisk behandling samtidig med kulturkvartal- og ungdomsskolestruktursaken i november Rådmannens INNSTILLING 1. Fram mot november 2011 arbeides det videre med å etablere enten brannstasjon eller flerbrukshall i ishallen. Det er viktig å avklare alle usikkerhetfaktorer som foreligger. 2. Saken angående omdisponering av ishallen og bane 2 fremmes til ny politisk behandling samtidig med kulturkvartal- og ungdomsskolestruktursaken i november Formannskap Odd Henning Dypvik, H. foreslo: Alle alternativer som er belyst i sak 054/11 skal være med i den videre utredningen. FS-054/11 INNSTILLING: Saken angående omdisponering av ishallen og bane 2 fremmes til ny politisk behandling samtidig med kulturkvartal- og ungdomsskolestruktursaken i november Alle alternativer som er belyst i sak 054/11 skal være med i den videre utredningen. Innstillingen er enstemmig. Punkt 1 i rådmannens innstilling ble enstemmig forkastet. 36

37 Kommunestyret Arve Bones, Ap foreslo: Tilleggsforslag: Kommunestyret gir formannskapet i et ekstraordinært formannskapsmøte tirsdag 28. juni kl fullmakt til å vurdere og beslutte om det vil være riktig å sikre seg rett til og mulihet for å bygge Kongsvingers framtide brannstasjon der brannstasjonen i dag ligger. KS-058/11 VEDTAK: 1. Kommunestyret gir formannskapet i et ekstraordinært formannskapsmøte tirsdag 28. juni kl fullmakt til å vurdere og beslutte om det vil være riktig å sikre seg rett til og mulihet for å bygge Kongsvingers framtide brannstasjon der brannstasjonen i dag ligger. 2. Saken angående omdisponering av ishallen og bane 2 fremmes til ny politisk behandling samtidig med kulturkvartal- og ungdomsskolestruktursaken i november Alle alternativer som er belyst i sak 054/11 skal være med i den videre utredningen. Punkt 1 ble vedtatt med 31 (Ap 10, H 5, Sp 2, V 1, Krf 1, PP 5, SV 3 og Frp 4) mot 2 (Frp) stemmer. Punkt 2 ble enstemmig vedtatt. 37

38 KONGSVINGER KOMMUNE SKAL BEHANDLES I Utvalg Møtedato Saksnr Saksbehandler Formannskap /11 HNY Kommunestyret /11 HNY Saksansv.: Hilde Nygaard Arkiv:K2-U01 : Arkivsaknr.: 11/5191 Organisering av Kongsvinger kommunes næringsutviklingsarbeid i perioden Vedlegg: Sluttrapport Etablerertorget pr mai 2011.doc Dokumentliste: Nr Dok.type Dok.dato Avsender/Mottaker Tittel 2 U Morten Herud Bekreftelse på innbetaling av aksjekapital for 7sterke Saksopplysninger: Bakgrunn Med bakgrunn i de utfordringer som Kongsvinger sto ovenfor på grunn av finanskrisa, samt strukturelle endringer i regionen, ble det i 2009 søkt om ekstraordinære omstillingsmidler til Kongsvinger. Søknaden førte til at Kongsvinger har fått ekstraordinære midler over statsbudsjettet for 2010 øremerket Kongsvingers situasjon. Med utgangspunkt i dette har Kongsvinger kommune, Hedmark fylkeskommune, SIVA og Innovasjon Norge inngått en samarbeidsavtale med om ekstraordinær innsats for omstilling og utvikling i Kongsvinger og regionens næringsliv. Det er enighet om å satse langs to hovedspor: En styrking av industriutviklingen for å få konsolidert Kongsvinger og regionen som en sentral industriregion i Innlandet. En økt satsing på kompetansebasert tjenesteyting primært B2B dvs. forretningsbasert ut fra den antakelse om at her er det vekstmuligheter framover og arbeidsplasser innenfor disse virksomhetene er ofte også en forutsetning for å kunne beholde eller rekruttere godt utdannede og yngre mennesker til byen Industriinkubatoren er under etablering i tråd, ref kommunestyresak 049/11. Når det gjelder KIFT-satsingen skal styringsgruppa for omstillingsarbeidet 10. juni ta stilling til forslaget om man etablerer et 4-års program Campus Kongsvinger med fokus på næringsutvikling innenfor kunnskapsintensive næringer i Kongsvinger. Prosjektprogrammet er vedlagt saken. Campus Kongsvinger vil bli administrert av Hedmark Kunnskapspark AS med sin avdeling i Kongsvinger. Visjonen er å videreutvikle Kongsvinger fra en industriby til en kunnskapsindustriby innen Hovedmålsetningen er å skape 2000 nye kunnskapsbaserte arbeidsplasser i Kongsvinger innen Delmålene for å oppnå dette er en aktiv idéjakt på nye kommersielle muligheter og innhenting av minimum 20 nye idéer årlig. Videre at man 38

39 klarer å samle en klynge av bedrifter innen kunnskapsbaserte tjenester som kan gi grunnlaget for etableringen av et offentlig støttet Arenaprogram, slik at Campus Kongsvingerprogrammet kan videreføres etter For å få fram gode vekstbedrifter er finansiering med investorkapital avgjørende, og et delmål er å bidra til opprettelsen av et regionalt investeringsfond. I programperioden vil man satse på følgende bransjer: o o o o Informasjons og kommunikasjonsteknologi (IKT) inkludert design og medier Moderne teknologi i bygg og anleggsbransjen og teknisk tjenesteyting (samarbeid med 7 sterke Vekst AS) Fornybar energi, samt miljø og klimarelaterte virksomheter Opplevelsesnæring Styringsgruppen var i forrige møte opptatt av å sikre en god kobling til Hedmark kunnskapspark, og det er grunn til å tro at man vedtar å gå videre med den modellen som nå er skissert. Kongsvinger kommunes arbeid med næringsutvikling Næringsutviklingsarbeidet i Kongsvinger i årene vil være sterkt dominert av disse to satsingene. Det er derfor naturlig at kommunen ser på helheten i næringslivsarbeidet både organisering og finansiering i lys av dette. Styringsgruppa for omstillingsarbeidet ba også på sitt møte i november i fjor kommunen gjennomgå sitt totale næringsutviklingsarbeid for årene med bakgrunn i Industriinkubator og KIFT satsingen med sikte på å sikre en tydelig samlet kommunikasjon med næringslivet i kommunen og potensielle etablerer utenfor kommunen og for å sikre optimalt samarbeid mellom aktørene. Styringsgruppen ba også om at dette måtte sees i sammenheng med kommunens arbeid med innbyggerrekruttering. Kongsvinger kommune har derfor parallelt med utarbeidelsen av programmet for Campus Kongsvinger kjørt en egen prosess for å se på arbeidet med næringslivsutvikling, en prosess som har vært ledet av kommunens innbyggerrekrutterer. I denne evalueringsprosessen har alle parter som på en eller annen måte jobber med næringslivsutvikling i kommunen vært representert. Styrker og svakheter med dagens organisering har kommet frem. Kommunen har i tillegg hatt dialog med representanter fra næringslivet for å få deres tilbakemelding på hvordan de ser på kommunens rolle. Det er også hentet inn erfaringer og inspirasjon fra bl.a Kristinehamn kommune i Sverige. I kommuneadministrasjonen er det flere som både direkte og indirekte jobber med oppgaver som på en eller annen måte er viktig for å legge til rette for næringsutvikling. Grovt oppsummert er følgende enheter inne på ulikt vis: Service og kommunikasjonsenheten innbyggerrekruttering, profilering, markedsføring, medvirkning i omstillingsarbeidet Teknisk forvaltning - tomteutvikling, regulering, kontakt mot grunneiere, utvikling av landbrukseiendommer, byutvikling Rådmannens stab by- og samfunnsutvikling, medvirkning i omstillingsarbeidet I tillegg har Etablerertorget de siste 2,5 årene hatt ansvar for 1. linjetjenesten til kommunen. Politisk er både formannskapet og komiteen for næring, kultur og miljø sentrale i tillegg til kommunestyret. 39

40 1. linjetjenesten Fra 1. februar 2009 har kommunens 1. linjetjeneste for næringslivet vært lagt til Etablerertorget v/ Iren Carlstrøm. Fra august i fjor ble Gründersenteret i Vekstsenteret åpnet, også dette drevet av Etablerertorget. I utgangspunktet går avtalen med Etablerertorget ut ved årsskiftet. Men, Iren Carlstrøm har varslet at hun trer ut av avtale 1. juli Sluttrapporten for perioden oppsummerer det arbeidet som er gjort og de erfaringer som Etablerertorget har gjort seg i denne tiden. Når kommunen nå skal ta stilling til hvordan dette arbeidet skal videreføres er det naturlig å se dette i lys av de grep som nå gjøres med industriinkubatoren og KIFT-satsingen. Dette har vært en viktig del av den prosessen som kommunen har kjørt nå i vinter. Vurdering: Rådmannen er opptatt av å videreføre det gode grunnlaget som Etablerertorget har lagt disse to og et halvt årene og legge til rette for en velfungerende 1. linjetjeneste også fremover. 1.linjetjenesten for næringsutvikling har de siste to årene bidratt til å skape et sterkt fokus på behovet for en aktiv næringspolitikk i kommunen, og næringslivet selv har begynt å engasjere seg og bli mer aktive med å bygge nettverk og allianser, etablere foreninger og forum, og blitt mer bevisst på å få til et konstruktivt samspill med kommunen. En annen effekt av arbeidet er også at næringslivet har fått en kanal der de gir uttrykk for at det er behov for et tydelig og handlekraftig kommunalt og politisk lederskap som arbeider strukturert og målrettet mot både Stortinget, departement, fylkeskommunen og andre aktører for å synliggjøre utfordringer og muligheter i regionen. Næringslivet mener at kommunen må bli enda bedre til å sette Kongsvinger på kartet. 1.linjens tilgjengelighet, positive holdninger og kompetanse har også bidratt inn i det holdningsskapende arbeidet om at hver og en gründer er viktig som en verdiskaper i kommunen og regionen. Det vil etter rådmannens syn være helt nødvendig for Kongsvinger kommune å videreføre arbeidet med en 1. linjetjeneste. Det er viktig at gründere og etablerte bedrifter har ett kontaktpunkt der de vet at de kan få bistand. Effekten av å etablere 1. linjetjeneste for næringsutvikling med hensyn på gründerservice, nyetableringer og ikke minst mobiliseringsarbeid bør etter rådmannens syn måles over noe lenger tid enn to år. Det er derfor viktig å sikre langsiktighet i dette arbeidet. Erfaringene fra denne perioden er at det ligger positive gevinster ved å legge denne tjenesten utenfor kommunens administrasjon. Samtidig viser erfaringene at det er nødvendig å knytte dette arbeidet enda tettere opp mot det øvrige næringsutviklingsmiljø. Rådmannen støtter derfor anbefalingen fra prosessen i vinter om å samkjøre førstelinjetjenesten, inkubatordrift og Campusprogrammet i en juridisk enhet inn under Hedmark kunnskapspark. På den måten får man etablert en sterk regional næringsutviklingsaktør. Forprosjektet i KIFT-satsingen identifiserte at næringsutviklingsmiljøet i Kongsvingerregionen oppfattes som uklart og sprikende av 40

41 næringslivet og premissgivere som Hedmark fylkeskommune, SIVA og Innovasjon Norge. En samlet og koordinert aktivitet vil etter rådmannens syn endre dette bildet, og styrke regionens omdømme. Det å legge 1.linjetjenesten inn under kunnskapsparken var også det som i sin tid ble foreslått i Strategisk næringsplan , men som aldri kom til gjennomføring. Rådmannen vil imidlertid understreke at det er viktig at 1.linjetjenesten skal dekke hele spekteret av gründere og etablerte virksomheter, og ikke bare de som faller innenfor de innsatsområder som er valgt ut for programmet Campus Kongsvinger. Basert på de positive erfaringene med Gründersenteret vil det også være viktig å videreføre dette arbeidet. Det samme med Torsdagslunsj for næringslivet som har vært en suksess. I i tilknytning til programmet Campus Kongsvinger skal det opprettes et programstyre med representanter fra Kongsvinger kommuneadministrasjon og politikere, regionens næringsliv og Hedmark Kunnskapspark. Programstyrets oppgave skal være strategisk planarbeid for å utnytte ressursene som tilføres programmet best mulig for næringsutvikling i Kongsvingerregionen. Rådmannen har tro på at dette skal bidra til å styrke kontakten mellom næringslivet og kommunen og bidra til å skape en mer aktiv og synlig næringspolitikk framover. Kommunen vil fortsatt ha ressurser i administrasjonen som er rettet mot utvikling av næringseiendommer, næringsutvikling innen landbruk, innbyggerrekruttering, profilering, markedsføring og byutvikling. En viktig jobb framover blir å sikre en tett og god dialog mellom disse aktørene og Hedmark kunnskapspark. 41