KS Effektiviseringsnettverk Introduksjonsordningen

Transkript

1 Velkommen! Finn bordet og navneskiltet ditt KS Effektiviseringsnettverk Introduksjonsordningen Nettverk: Telenor (gratis i begrenset periode) Brukernavn: Thon Passord: guest Nettverk 4, Samling 2 Siv Ihren Storbekk, KS Effektiviseringsnettverk Christina Haulrich Klausen, KS Effektiviseringsnettverk

2 Evaluering av første samling Vi har forberedt oss til samlingen ved å ha felles arbeidsmøte el.l. 1,8 Samlingen har gitt inspirasjon/motivasjon til videre arbeid i egen kommune 5,6 Samlingen har gitt ny innsikt/ kunnskap som vi kommer til å bruke 4,4 Erfaringsdeling og gruppearbeid på tvers av kommuner var nyttig for oss 5,3 Arbeid i egen kommunegruppe var nyttig for oss 5,6 Tidsbruk og organisering av samlingen var god 5,1 Vi nådde målene for denne samlingen 5,1 Alt i alt denne samlingen har gitt nytte for vår kommune. 5,1 1,0 2,0 3,0 4,0 5,0 6,0

3 + «Introduksjonsordning for dummies»

4 Fra sist Forankring Gruppens sammensetting: har vi de «riktige deltakerne»? Information/involvering av ledelse, medarbeidere, deltagere om deltagelse i nettverk Status på arbeidet med brukerundersøkelsen Hvem har vi informert? Hvilke valg har vi tatt? (respondenter, gjennomføring, bruk av tolk) Hva tenker vi om oppfølging?

5 Oppsummer: status i vår kommune Lag stikkord til korte møter på tvers Status og gode grep i forankring av nettverksarbeidet og dialogen på hjemmebane Status og gode grep i arbeid med brukerdialog og rigging av brukerundersøkelse Det vi i vår kommune er mest opptatt av akkurat nå og håper at denne samlingen skal bidra til er

6 Nettverk introduksjon flykninger Nettverk Antall kommuner Nettverk 1 15 Nettverk 2 9 Nettverk 3 17

7 Program for dagene

8 Nettverksprosessen Dialog: Samarbeidspartnere Brukere Medarbeidere Folkevalgte Det siste steget mot de folkevalgte Oppstart sept. 16 Målsettinger Forankring, organisering Hva skal til for å lykkes? Nettverk og introprogram Forberede brukerundersøkelse Validere data Hvordan bruker vi ressursene? 31. okt.-1. nov. 16 Ressursbruk Hva viser tallene? KOSTRA, NIR, egne tall Datakvalitet? Handlingsrom - ressurser? Er det kvalitet på det vi gjør? mars 17 Kvalitet i kjerneoppgaven Svar fra brukerundersøkelsen Medarbeiderperspektivet kompetanse Handlingsrom kvalitet? Får vi det ut, som vi putter inn? Er det et godt nok resultat? mai 17 Resultateffektivitet kobling ressurser og kvalitet Nye mål og arbeidsmåter Nye tanker, ideer, inspirasjon? Tiltak? Septemberoktober 17 Hva har vi lært, og hvordan vil vi bruke det i utvikling av introprogrammet? Handlingsrom ta fatt på muligheter og finne løsninger på utfordringer Ferdigstille analysen til rådmann/folkevalgte Tjenesteanalyse kapittel 1-4 Tjenesteanalyse kapittel 5 6 Tjenesteanalyse kapittel 7 8

9 Mål for samlingen Indikatorer Relevante Datakvalitet Forstå Innsikt i hva ulike indikatorer viser Forstå tallene for egen kommune Formidle Å kunne forklare Tydelighet på målgruppen Anvende Tjenesteutvikling Styring

10 Vi skal jobbe med tre ulike perspektiver Trekk ved deltakerne hva betyr dette for sammensetning av tjenesten? Ressursbruk Hva er ressursbruket og hvordan prioriterer vi våre ressurser? Resultater Er vi fornøyde med resultatene? Står resultatene mål med ressursbruken? Delta med trygghet og tyngde i de viktige diskusjonene Se sammenhenger Bruk av egnede data for utvikling og styring av tjenesten Kvalitet må også vurderes!

11 Hvordan går integreringen av flyktninger og hva vet vi virker? Kristian Tronstad, Seniorforsker NIBR

12 Ressursbruk i introduksjonsprogrammet

13 Vi skal jobbe med Trekk ved deltakerne Antall bosatte Kjønn, alder, spor Ressursinnsats Bruttoutgifter Tiltak Resultater 0, 1, 2 og 5 år etter avsluttet program Betydning av lokalt arbeidsmarked

14

15 7 Antall bosatte per 1000 innbyggere Sammenstillingsnotat (SN) s. 5 Antall bosatte pr 1000 innbyggere Antall bosatte i kommunen kan si noe om behov for tjenesten Kan fortelle politikere hvor stor en andel av flyktninger kommunen vedtar å bosette (i tillegg kommer familiesammenføringer) 6, ,47 3,79 1,21 3,13 4,16 4,36 3,72 1,79 1,44 1,62 2,51 5,28 1,55 3,91 2,67 - Bosatt pr 1000 innb Bosatt pr 1000 innb Landsgjennomsnitt for bosetting 2,2 personer per 1000 innbyggere i 2015

16 Antall faktisk bosatte i (SN s. 5)

17 Behovet er styrt av politisk vedtak i kommunestyret (SN s. 6) Anmodet og vedtatt bosatt 2016 (september tall NIR) Anmodning Vedtak Herav vedtatt enslige mindreårige

18 Deltakerne definerer behovet for tjeneste (SN s. 6) Antallet, egenskaper ved brukerne

19 Hvilken alder har våre deltakere? (SN s. 7) 11

20 Har vi flest menn eller kvinner? Kjønn 2015 (SN s. 8)

21 Deltakere fordelt på spor 2015 (SN s. 7) 12

22 Deltakere med 3. års introduksjonsprogram (Ligger i rådata excellfilen) Forskjellige brukere, gir forskjellige behov 13

23 Oppgave 10 Trekk ved deltakerne i introduksjonsprogrammet A. Tenk selv 3-5 minutter: Hva kjennetegner deltakerne i introduksjonsordningen i vår kommune? (alder, kjønn, spor) Hva kan forklare likheter/forskjeller mellom kommunene? Hva betyr trekkene for behovet for tjenester i kommunen? Hva er uklart skrives på lapp B. Samtale rundt bordet og oppsummering: Hva kjennetegner vår tjeneste? Hva forstår vi ikke, bør vi analysere nærmere, hva skal vi følge opp? Gruppeleder: Den med flest bokstaver i fornavnet

24 Lunsj Kl

25 Nytt fra Beregningsutvalget Nina Gran, Fagansvarlig KS, medlem av Beregningsutvalget

26 Hva bruker vi av peeeng? Trekk ved deltakerne Antall bosatte Kjønn, alder, spor Ressursinnsats Bruttoutgifter Årsverk Tiltak Resultater 0, 1, 2 og 5 år etter avsluttet program Betydning av lokalt arbeidsmarked

27 275 Introduksjonsordningen Voksenopplæring - flyktninger For å få enhetskostnader deler vi på antall deltakere 275 Introduksjonsprogrammet 213 Voksenopplæring Lønn til ansatte som jobber med introduksjonsprogrammet Lønn lærere Introduksjonsstønad Tiltak til introduksjonsdeltakere Inventar og utstyr til lokaler

28 Relevante Kostra-tall for introduksjonsordningen Introduksjonsordningen Inntekter og utgifter som er knyttet til introduksjonsloven, med unntak av utgifter til norskopplæring. Norskopplæringen for deltagerne i introduksjonsordningen knyttes til funksjon 213 Voksenopplæring. I tillegg til selve stønaden, vil dette være kommunens utgifter til organisering, tilrettelegging, utbetaling og oppfølging av introduksjonsordningen. Tjenesten kan være ulikt organisert fra kommune til kommune. Alle kommunale stillinger som arbeider med organisering, tilrettelegging, utbetaling og oppfølging av ordningen knyttes til funksjon 275. Selve stønaden som utbetales til deltagerne i ordningen knyttes til art 089 Trekkpliktig, opplysningspliktig, ikke arbeidsgiveravgiftspliktig lønn. Økonomisk stønad til personer som ikke er hjemlet i introduksjonsloven skal ikke føres på denne funksjonen. Kilde: KOSTRA veileder 2016

29 Hva koster det å drive introduksjonsprogrammet pr. deltaker? Enhetskostnader = det vi bruker pr deltaker (SN s. 9) Rød søyle er det mest interessante: Svarer på hva det koster å drive introduksjonsprogrammet (213/275) når introduksjonsstønaden er trukket fra 18

30 Totalkostnaden (grøn)= introduksjonsstønad (blå) + drift (rød) (SN s. 9)

31 Eksempel fra sammenstillingsnotat s. 10 Her ser dere kommunens driftsutgifter (uten introduksjonsstønad) per deltaker sammenliknet med nettverkets utgifter fra OBS: justerte tall fra Øvre Eiker gjør at «Snitt nettverk» er litt endret

32 Eksempel fra sammenstillingsnotat s. 11 Noen har høyere, andre lavere utgifter til introduksjonsordningen hva betyr disse utgifts forskjeller for innretning av program og resultater?

33 Hva koster det å drive voksenopplæring i introduksjonsprogrammet pr. deltaker? (Figur fra rådata Excel fil) Enhetskostnader = det vi bruker pr deltaker

34 Bruk 3-5 min. på å se på utgiftene for din kommune - for deg selv (SN s. 9-12) Vent med felles snakk

35 Hvordan henger bemanning sammen med oppgaver? Hvordan fordeler dere ressursene mellom enheter og funksjoner i introduksjonsordningen? (Har det betydning for resultater?)

36 Årsverksinnsats som ressursinnsats (SN s. 13) Asker korrigert i sammenlikning med sammenstillingsnotat 21

37 Hvis vi samler alle årsverk som jobber med introduksjonsordningen, hvor mange deltakere er det da per årsverk? (SN s. 13) Asker korrigert i sammenlikning med sammenstillingsnotat

38 Hvor mange deltakere i introduksjonsprogram har hver programrådgiver ansvar for? (SN s. 14)

39 Hvor mange deltakere har vi per årsverk i voksenopplæringen? (SN s. 15)

40 Oppgave 11 Ressursbruk A. Samtale rundt bordet i kommunen: Hva forteller tallene? (bruttoutgifter, årsverk) Hvordan har området vært prioritert (politisk)? Hva kan være forklaring på ulikheter mellom kommunene? Hvilke styrker og svakheter kan tallene gi utrykk for? Hva er uklart skrives på lapp B. Samtale rundt bordet og oppsummering: Hva kjennetegner vår tjeneste? Hva forstår vi ikke, bør vi analysere nærmere, hva skal vi følge opp? Yngste i gruppen er gruppeleder

41 Oppvarming til økt om innretning av og tiltak i introduksjonsprogrammet Nina Gran, Fagansvarlig KS

42 Tiltak alle introduksjonsprogramdeltakere 2015 (SSB) (SN s. 16)

43 Eksempel tiltak fordelt på kommune (SN s. 16)

44

45 Tegn på flipp-over: Hvilke tiltak har vi i vårt introprogram? Hva bruker vi ressursene på (penger, personell) når vi innretter programmet? Grunnskole Prøveprosjekt iltak mellom jenester: verrfaglige møter, elsekurs Arbeidspraksis Norskopplæring i skole Norskopplæring i skole Prøveprosjekt Arbeidspraksis Grunnskole Tiltak mellom tjenester: tverrfaglige møter, helsekurs

46 Oppgave 12 Tiltak / innretning av introprogrammet A. Samtale rundt bordet i kommunen: Hvilke tiltak har vi i vårt introduksjonsprogram? Tegn opp på flipp-over i forhold til ressursbruk. Gruppeleder gjennom økten: Den med kortest etternavn

47 Individuelt: Fyll ut post-its Del med de andre etterpå Prøveprosjekt Grunnskole Tiltak mellom tjenester: tverrfaglige møter, helsekurs Arbeidspraksis Norskopplæring i skole Hva er mest ressurskrevende? Hva er vi mest stolte av? Hva tror vi virker best i forhold til å oppnå gode resultater? Hva tror vi har minst effekt?

48 Oppgave 12 Tiltak / innretning av introprogrammet B. Samtale rundt bordet og oppsummering av 4 spørsmål plasser post-it C. Finn ut hvem som skal presentere kommunen i «Miniplenum»

49 Miniplenum Miniplenum A Nesodden Asker Kongsvinger Østre Toten Kommunen presenterer: Lyserød: Hva er vi mest stolte av? Oransje: Hva tror vi virker best? Miniplenum B Hamar Øvre Eiker Vestre Toten Tysvær

50 Oppgave 12 Tiltak / innretning av introprogrammet D. Oppsummering rundt bordet i kommunen: Hva er vi gode på som vi skal fortsette med? Hva hørte vi fra de andre kommuner? Hva kan vi lære av andre? Hva skal vi følge opp? Gruppeleder: Den som stod senest opp

51 Hamar Vestre Toten Tysvær

52 Øvre Eiker Asker Østre Toten

53 Nesodden Kongsvinger

54 Oppgave 13 Kommunevis oppsummering (10-15 min.) A Individuell refleksjon Bruk 1-2 minutter individuelt til å tenke over Hva sitter du igjen med etter denne dagen? Noter ned: B Samtale rundt bordet Fortell hverandre om eget utbytte, tanker om dagen jf. ovenfor Diskuter: Hva er det viktigste dere tar med dere fra i dag? Konkluder med tre punkter: Det viktigste vi tar med oss fra denne dagen er:

55 Og nå. Tid til egen disposisjon Middag kl Restaurant Balder I Thon Congress Gardermoen Oppstart 8.30 i morgen tidlig Utsjekk før vi starter

56 God morgen!

57 Litt fra IMDi Anastasia Pettersen, IMDi Øst

58 Trekk ved deltakerne Antall bosatte Kjønn, alder, spor Ressursinnsats Bruttoutgifter Tiltak Resultater 0, 1, 2 og 5 år etter avsluttet program Betydning av lokalt arbeidsmarked

59 Resultatbegrepet er andel direkte i arbeid/utdanning

60 80% Andel i arbeid og utdanning 1 år etter endt program ( ) 75% 70% 65% 64% 67% 66% 69% 60% 58% 55% 54% 50% 48% 50% 45% 43% 40% 35% 30% Nesodden Asker Kongsvinger Hamar Østre Toten Vestre Toten Øvre Eiker Svelvik Tysvær

61 90% Andel i arbeid og utdanning 1 år etter endt program ( ) 80% 70% 60% 50% 40% 30% Nesodden Asker Kongsvinger Hamar Østre Toten Vestre Toten Øvre Eiker Tysvær Andel i arbeid og utdanning 1 år etter endt program ( )

62 90% Andel i arbeid og utdanning 1 og 2 år etter endt program ( ) 80% 70% 60% 50% 40% 30% Nesodden Asker Kongsvinger Hamar Østre Toten Vestre Toten Øvre Eiker Tysvær Andel i arbeid og utdanning 1 år etter endt program ( ) Andel i arbeid og utdanning 2 år etter endt program ( )

63 90% Andel i arbeid og utdanning 1, 2 og 5 år etter endt program ( ) 80% 70% 60% 50% 40% 30% Nesodden Asker Kongsvinger Hamar Østre Toten Vestre Toten Øvre Eiker Tysvær Andel i arbeid og utdanning 1 år etter endt program ( ) Andel i arbeid og utdanning 2 år etter endt program ( ) Andel i arbeid og utdanning 5 år etter endt program ( )

64 Se resultatene for din kommune i sammenstillingsnotat

65 Prosent Sysselsatte befolkningen og hovedinnvandrergrupper 80 Sysselsatte befolkningen år Sysselsatte Gruppe 1: EU/EFTA, Nord- Amerika, Australia og New Zealand 20 0 Sysselsatte Gruppe 2: Asia, Tyrkia, Afrika, Latin-Amerika, Europa utenom EU/EFTA, Oseania utenom Australia og... Arbeidsledige kvartal - befolkningen og hovedinnvandrergrupper 10 8 Arbeidsledige i befolkningen eks innvandrere 6 Arbeidsledige Gruppe 1: EU/EFTA, Nord- Amerika, Australia og New Zealand ,7 1,9 2,1 1,3 2,8 2,3 Arbeidsledige Gruppe 2: Asia, Tyrkia, Afrika, Latin-Amerika, Europa utenom EU/EFTA, Oseania utenom Australia og... Arbeidsledige totalt

66 «Likningen» RESULTAT = TREKK VED DELTAKERE + RESSURSBRUK + TILTAK + ARBEIDSMARKED + X

67 Oppgave 14 Resultater Individuell refleksjon: Hva er våre resultater? Hvordan ser «likningen» ut for min kommune? Kommunevis: Utfyll sammen «likningen» for din kommune på en flipp-over (Husk å basere likningen på fakta i tillegg til deres erfaringer) Hva er bra? Hvor ser dere muligheter for forbedringer?

68

69

70 Oppgave 14 Resultater C. Sparring med kommune: Nesodden Øvre Eiker Vestre Toten Kongsvinger Østre Toten - Tysvær Asker - Hamar Kommune A presenterer sin «likning» og beskriver hva som er bra og hvor det er mulighet for forbedring (10 min.). Kommune B spør interessert til likningen og bidrar med egne erfaringer (10 min.). Heretter er det kommune B sin tur til å presentere og kommune A som er sparringspartner (i alt 20 min.).

71 Når dere er ferdige..en liten Pause (pausebuffet utenfor) Oppstart i plenum 10.35

72 Samhandling

73

74 Funksjonsinndeling Ledere Flyktningtjenesten Medarbeidere Flyktningtjenesten (2 grupper) Ledere/rektorer Voksenopplæring (2 grupper) Medarbeidere Voksenopplæring (evt. med over) Ledere NAV Medarbeidere NAV Kommunalsjefer Økonomi Andre?

75 Hva lurer vi på? Nesodden Hamar

76 Hamar: NAV`s rolle i introduksjonsprogrammet. I dag: vi utbetaler sosialstønad frem til introduksjonsprogrammet starter (i endring). I praksis er vi involvert i en familie, i forhold til arbeidsretting. Vi har samarbeidsavtale Gode til å snakke om samhandling. Samarbeider fra sak til sak. De som ikke kommer i varig arbeid eller får annen inntekt lever på sosialstønad. Vi opplever at ingen vet hva de skal bruke oss til. Skal: Ha kontorplassering hos Hamar læringssenter fra januar 17. Spørsmål: Kan du fortelle om hvilke gode grep som er utført i din kommune for at NAV involveres i praksis i integreringsarbeidet, og da med hovedansvar arbeidsretting? (hvem gjør hva når?)

77 82 Når overføres flyktninger til NAV? Aktuell situasjon på Nesodden: Samarbeidet med NAV om introduksjonsprogrammet er for tiden minimalt pga. mangel på kapasitet i NAV Nesodden. Vi antar at det bedrer seg om noen måneder. Problemstilling: I Nesodden kommune følger Flyktningtjenesten opp flyktningene i 5 år før de evt. overføres til NAV. Hvordan er det i din kommune? Når overføres flyktningene? Etter 2, 3 eller 5 år? Hvorfor har dere valgt den ordningen dere har? Hvordan synes dere ordningen fungerer? Fordeler / ulemper.

78 Diskuter, del erfaringer i grupper på to problemstillinger Problemstilling 1: Kan du fortelle om hvilke gode grep som er utført i din kommune for at NAV involveres i praksis i integreringsarbeidet, og da med hovedansvar arbeidsretting? (hvem gjør hva når?) Problemstilling 2: I Nesodden kommune følger Flyktningtjenesten opp flyktningene i 5 år før de evt. overføres til NAV. - Hvordan er det i din kommune? Når overføres flyktningene? Etter 2, 3 eller 5 år? - Hvorfor har dere valgt den ordningen dere har? - Hvordan synes dere ordningen fungerer? Fordeler / ulemper. Gruppeleder: den som gikk senest i seng i går

79 Del svar på spørsmål i egen kommune Hva hørte vi fra andre? Hva tenker vi selv? Hva kan vi ta med oss videre?

80 Tjenesteanalysen

81 Innledning Kap. 1+2 Ressurs- Innsats og resultat Kap Hvor står vi Hvor vil vi Kvalitet Kap. 5 Med- Arbeidere Kap. 6 Hva vil vi forandre? Resultat- Effektivitet Kap. 7 Konklusjoner Forbedrings- Punkter Kap. 8 Tjenesteanalyse - oppbygging

82 Hva er analyse? systematisk undersøkelse der et subjekt/objekt (en sak, en gjenstand, et begrep) betraktes som sammensatt av enkelte bestanddeler for å få avdekket et budskap eller en mening. (Wikipedia) Analyse er mer enn beskrivelse av tall, søyler, resultater. Dere skal forsøke å si noe om hva som ligger bak tallene/resultatene - hvorfor blir resultatene slik?

83 Nå setter vi i gang! Kapittel 1 Innledning Sammendrag Bakgrunn for arbeidet/nettverksdeltakelse Om tjenesten Kapittel 2 Kommunens deltakere i introduksjonsprogram Antall bosatte Trekk ved deltakere i program Kapittel 3 Ressursinnsats Bruttoutgifter Årsverk Tiltak Kapittel 4 - Resultater Resultater Viktigste funn og særtrekk ved vår kommu Hvilke styrker og svakheter? Har vi en kostnadseffektiv tjeneste? Har vi de riktige tjenestene/tiltakene? Er det samsvar mellom behov og ressurse

84 Trekk ved deltakerne Antall bosatte Kjønn, alder, spor Ressursinns ats Bruttoutgift er Tiltak Resultater 0, 1, 2 og 5 år etter avsluttet program Betydning av lokalt arbeidsmarked Brukere Brukerundersøkels en Medarbeidere Medarbeiderundersøkelsen Kompetanse Sykefravær Tjenesteprofil

85 Tips til organisering og skriving Felles ansvar Bruk materiale fra samlingene Klipp og lim direkte fra oppgavearkene Fordel arbeidsoppdrag som skal gjøres hjemme inkl frister og tidspunkt for møter Sett av skrivetid hjemme Skriv litt hver for dere eller sammen Møt hverandre minst en gang for å finpusse/samkjøre før hver samling og før dere sender utkast til KS

86

87 Vi går inn for landing

88 Planlegg arbeidet med tjenesteanalysen - Planlegg arbeids-/skrivemøte (gjerne kort tid etter denne samlingen) - Hvordan organiserer vi skriving? - Hvem er primært ansvarlig? - Husk der er 4 måneder til neste samling! - Mellom samling 2 og 3 gjelder det utkast til kapittel 1 4. Skriv så mye dere kan.

89 Oppgave 14 Plan for oppfølging Arbeidet med tjenesteanalysen: Planlegg arbeids-/skrivemøte (gjerne kort tid etter denne samlingen) Hvordan organiserer vi skriving? Oppsummering av samlingen? Hvem er primært ansvarlig? Frist 1. februar (kap. 1-4) Gjennomføring og oppfølging av brukerundersøkelse (Oppgave 4) Forankring av nettverksarbeidet i egen kommune (Oppgave 2) Gruppeleder: den med høyest formel stilling.

90 Arbeid frem mot neste samling: Endringer i tall send senest fredag til Christina sendes ut mandag eller tirsdag (ellers sender vi ut en oppdatert excel fil i mars) Dere kan få tilbakemelding/innspill fra KS på tjenesteanalysen underveis i skriveprosessen. Frist versjon 1 1. februar sendes til Siv og Christina svar senest ultimo februar. Brukerundersøkelse: Frist for registering i bedrekommune er 4. januar Sammenstillingsnotat brukerundersøkelse/kvalitet sendes ut til kommunene ca. en uke før samling 3. Neste samling: mars 2017

91