Unique PROFIL Vederlag Etteroppgjør/Sluttoppgjør

Transkript

1 Vederlag Etteroppgjør/Sluttoppgjør

2 Innhold STANDARD FUNKSJONER I UNIQUE PROFIL STANDARD KNAPPER/ IKONER I UNIQUE PROFIL KOMMANDOER I UNIQUE PROFIL VEDERLAG I PROFIL HVA ER PROFIL ETTEROPPGJØR/SLUTTOPPGJØR? SKISSE SAKSBEHANDLING KNYTTET TIL VEDERLAG BRUKERLISTEN BRUKERS MAPPE BRUKERDETALJER KONTAKTPERSONER OPPHOLD RESKONTRO AUTOMATISK INNBETALING MANUELL INNBETALING VEDERLAGSBEREGNING SAKER NY SAK POSTJOURNAL MAPPESTRUKTUR I ORDINÆRT VEDERLAG INNTEKTER/UTGIFTER VEDERLAG (RESULTATET AV BEREGNINGEN) BEREGNING FRADRAG SYSTEMINFORMASJON VEDERLAGSBEREGNING ER SAKSBEHANDLING SAKER OPPRETTE EN SAK KNYTTET TIL VEDERLAGSBEREGNING OPPRETTE OG REGISTRERE ET GRUNNLAG FOR VEDERLAG HODE REGISTRERING AV GRUNNLAG FOR VEDERLAGSBEREGNINGEN RESULTAT BEREGNING BESKRIVELSE AV GRUNNREGELENS BEREGNING BESKRIVELSE AV SÆRREGELENS BEREGNING FRADRAG FRADRAG HJEMMEBOENDE EKTEFELLE TENKT ETTERLATTEPENSJON SAMORDNENDE PENSJONER UTENFOR FOLKETRYGDEN ETTERLATTE PENSJON TIL BARN USKIFTET BO FRADRAG BOUTGIFTER AKTIVER/DEAKTIVER

3 7.0 FAKTURERE DELER AV EN MÅNED SLUTTOPPGJØR ETTEROPPGJØR REGISTRERE INNTEKTER OPPRETTE ETTEROPPGJØR SOM SAK ETTEROPPGJØR HODE INNTEKTER/UTGIFTER BEREGNING FRADRAG SYSTEMINFORMASJON RESKONTRO EFFEKTUERING AV ETTEROPPGJØR VARIABLE TRANSAKSJONER OVERVELTNING AV VARIABLE TRANSAKSJONER BEREGNING AV VEDERLAG FOR KRIGSPENSJONISTER BESKRIVELSE AV SÆRREGELENS BEREGNING KODEVERK VEDERLAG MASTER REGISTRERE G EGENANDELSETYPER PRISMODELLER

4 4 1.0 Standard funksjoner I Unique PROFIL Etter at du har logget deg på Brukermodulen med Bruker, Passord og Database (test eller produksjon), ser du øverst i skjermbildet tre linjer som tilsvarer hva du finner i andre Windows program: Tittellinjen - viser navnet på modulen du er inne i Menylinjen viser filmenyene, som inneholder ulike aktuelle menyvalg. Noen er kjent fra Windows (åpne, lagre) mens andre er spesifikke for Profil (Vis > Ikke-aktive brukere, Vis -> Ikke aktive tjenester, Ajourhold > Møtebehandling, med mer) Verktøylinjen i tråd med et grafisk brukergrensesnitt, viser denne knapper eller ikoner for kommandoer/funksjonalitet. Vi har listet opp en oversikt fra denne linjen i Brukermodulen, og disse skal vi jobbe så mye med at du etter hvert vil ha god kjennskap til knappene. Bruk listen også som en oversikt underveis i kurset. 1.1 Standard knapper/ ikoner i Unique Profil Lukk vinduet Lagre Sett inn ny rad Slett merket rad Søk Utfør søk Microsoft Word Send svar på det inngående brevet du har oppe i postjournal Vis første bruker Vis forrige bruker Vis neste bruker Vis siste bruker Sorter Skaler Forstørr rapport Forminsk rapport Vis/skjul linjal Velg grafikktype Skriv ut 1.2 Kommandoer i Unique PROFIL Kommando F2 F4 F5 Mellomrom tast + Tab-tasten = Microsøk Tab-tasten Hva utføres Utfører søket Start søk, blanker ut et bilde og setter bildet i søkemodus. Henter plukkebilde, som er et bilde du kan søke etter bruker i. Benyttes ofte som søkeredskap i registreringsbilder for eksempel i registrering av post (generelle postjournal). Henter opp lovlige verdier du kan velge i et felt når du registrer inn opplysninger, eksempel i Brukers mappe under skillekortet Brukerdetaljer i feltet Primærlege, ved å benytte tastene som angitt vil du hente opp en liste over alle leger du kan velge å registrere på bruker. Bruker du når du beveger deg fra felt til felt

5 5 2.0 Vederlag i Profil Vederlag (egenbetaling) er saksbehandling. Rutinene knyttet til vederlagssaker er underlagt tidsfrister som må overholdes i forhold til når trygdekontoret skal starte trekk fra trygd for aktuell måned. Profil har utviklet gode rutiner knyttet til saksbehandling av vederlag med gode kontroll- og oppfølgingsrutiner. Det er viktig at den enkelte kommune selv definerer hvordan deres rutiner skal tilrettelegges når Profil skal brukes som saksbehandler verktøy. 2.1 Hva er Profil Etteroppgjør/Sluttoppgjør? Profil har i mange år inneholdt funksjonalitet for vederlagsberegning. Under menyvalget Ajourhold > Plassøkonomi i Brukermodulen har man kunnet registrere og følge opp vederlagsberegning og påfølgende fakturering iht denne. Systemet har også automatisk håndtert oppfølging av friperiode og 60-døgnsgrense. Til sist har man kunnet registrere variable transaksjoner for evt. fakturering av etteroppgjør m.m. Utover dette har vi manglet funksjonalitet for beregning av slutt- og etteroppgjør, kundereskontro for håndtering av innbetalinger m.m. Enkelte kommuner har også ønsket en mer strømlinjeformet og kanskje automatisert saksbehandling knyttet til betalingsvedtak og oppfølging av vederlagsberegning. Med vår nye tilleggsfunksjonalitet Etteroppgjør/Sluttoppgjør har vi nå gjort et betydelig løft for å komme disse ønskene i møte. Funksjonaliteten vil framstå som en integrert del av modul for Egenbetaling. Saksbehandlere for vederlagsberegning, etteroppgjør og sluttoppgjør skal gjennom ny funksjonalitet kunne ha tilgang til all nødvendig informasjon fra denne modulen, uten behov for tilgang til andre moduler. Sammenholdt med omfattende endringer i modul for egenbetaling mht økt fleksibilitet for generering og overvelting av fakturagrunnlag, vil dette samlet sett gi våre kunder et meget kraftig verktøy for sikker håndtering av dette arbeidet. Brukermodulen Egenbetalingsmodulen Saksbehandle vederlag Beregne nye vederlag Ajourhold av utregnede vederlag Saksbehandle vederlag Beregne nye vederlag Ajourhold av utregnede vederlag Tilrettelagt Brukerliste som ivaretar funksjonalitet knyttet til vederlagsberegning. Brukerliste Brukerdetaljer Kontaktpersoner Opphold Reskontro Vederlagsberegning/Etteroppgjør/ Sluttoppgjør Saker Postjournal Modulene er integrert slik at det du starter på i en modul kan sluttføres i den andre når det gjelder ordinære vederlag. Dette heftet vil ta utgangspunkt i vederlagsrutinen slik den gjøres i Egenbetalingsmodulen. Dersom din kommune ikke har kjøpt tilleggsmodulen som ivaretar funksjonaliteten knyttet til Etteroppgjør/Sluttoppgjør, vil du ikke ha tilgang på Brukerlisten i modulen, noe som er en forutsetning for å kunne bruke rutinen. Profil inneholder også rutiner for innlesing av inntektsopplysninger, dette er en funksjonalitet som kan brukes dersom man får avtale med leverandør av denne type informasjon. De av våre kunder som ønsker denne funksjonaliteten tilgjengeliggjort, bes ta kontakt med oss, for eksempel via Kundestøtte, for konkret tilbud.

6 6 3.0 Skisse saksbehandling knyttet til vederlag Forutsetningen for at det skal beregnes vederlag på bruker i Profil er at bruker er registrert. Standard saksgang i Profil vil kunne se ut som følgende: Beboer Kommune Trygdekontor Sykehjem Søknad om plass i institusjon Mottar forvaltningsmelding Mottar søknad, sender evt forvaltningsmelding. Søknad behandles og plass tildeles Søker sender bekreftelse på mottak av plass Underskriver samtykke til innhenting av økonomiopplysninger Sykehjemmet sender melding til trygdekontoret når beboer innlegges Innhenting av inntektsopplysninger Trygdekontoret sender informasjon om trygdeinntekter Inntektsopplysninger fra beboer Utregning av vederlaget, med vedtak om betaling, kopi til trygdekontor Evt beskjed til trygdekontoret om korrekt trekk Evt klage på betalingsvedtak Klage mottas og behandles av kommunen før evt videresending til Fylkesmannen Profil tilbyr deg også muligheten for å lage en mal for oppfølging med tanke på tidsfrister knyttet til den enkelte aktivitet, dette gjør du i Systemadministrasjon under menyvalget: Ajourhold -> Sjekkliste saksgang

7 7 4.0 Brukerlisten I modulen Egenbetaling vil man finne Brukerliste ved å velge fra filmenyen: Fil -> Brukerliste Listen du henter frem presenterer alle brukere som er relevante i forhold til saker som har med opphold i institusjon å gjøre. Brukerlisten vil selvfølgelig ta hensyn til autorisasjon på vanlig måte, dvs. at du kun vil se brukere du er autorisert for, men avgrenset til brukere som oppfyller visse kriterier, eks: Bruker som har fått innvilget plass på institusjon Bruker som allerede bor på institusjon Bruker som har uoppgjorte saker knyttet til avsluttet institusjonsopphold Kort sagt vil brukerne dukke opp på lista fra de kommer på institusjon og bli der til alle slutt- og etteroppgjør er avsluttet. Dette betyr for eksempel også at brukerne blir liggende på lista etter evt. døds- eller utskrivingsdato. Dersom en bruker er død og du vil ferdigstille arbeidet med vedkommende, finner du brukere som er døde (eller ikke aktive) igjen ved å velge fra filmenyen: Vis -> Avsluttede brukere Dersom brukere har flyttet, er død el. passivisert på annen måte vil dette framgå med symboler i listen på vanlig måte. Bildet viser også ved en hake at det er: V S D Vederlagsberegninger Relevante saker Relevante dokumenter på bruker

8 Søk i brukerlisten skjer på vanlig måte, registrering av nye brukere skjer alltid i brukermodulen, og ikke fra dette bildet Brukers mappe Skillekortene du ser bortover til høyre i bildet vil være den enkelte brukers mappe. Brukerlisten som er første skillekort, lar deg søke frem en bruker, velge brukeren for så å bevege deg til høyre i de enkelte skillekort for å utføre de registreringer/oppdateringer du ønsker. 5.1 Brukerdetaljer Under skillekortet Brukerdetaljer finner du to funksjoner: 1. Overstyring av 60-døgnsgrense for gitt måned. Funksjonen er opprettet for at man i enkelttilfeller skal kunne gi en bruker fortsatt korttidsopphold etter døgnsats, og ikke etter vederlagsberegning. Typisk vil dette kunne skje dersom bruker i desember passerer grensen. For å unngå omfattende merkantilt arbeid med vederlagsberegning overstyres dette ved å gi inn aktuell måned (desember) og år. 2. Ajourhold av annen betaler. Via Forbindelsesregisteret i Profil, kan du registrere den som har ansvaret for å betale regninger for en bruker. Bruken av registret er beskrevet i heftet Brukerregistrering og plassadministrasjon versjon 6.0. Obs at personnummer på annen betaler kan være kundereskontro i kommunale fakturasystemer med unntak av Agresso.

9 9 5.2 Kontaktpersoner Under skillekortet Kontaktpersoner kan du registrere de kontaktpersoner bruker måtte ha. Dette kortet vil sannsynlig være oppdatert fordi registreringer i Brukermodulen selvfølgelig også vil være synlige her. Via Forbindelsesregisteret i Profil, kan du registrere brukers kontaktpersoner. Bruken av registret er nøye beskrevet i heftet Brukerregistrering og plassadministrasjon versjon Opphold Under skillearket Opphold vil du finne fullstendig oversikt over alle institusjonsopphold brukeren har hatt. I listen vil du se både hvilke institusjoner, avdelinger og perioder en bruker har hatt opphold. Denne oversikten oppdateres automatisk ved inn- og utskriving i modul for plassadministrasjon.

10 Reskontro I arbeidet med etteroppgjør har man behov for økt kunnskap om krav til og innbetalinger fra bruker. Etteroppgjør vil basere seg på faktiske inntekter/utgifter ift regnskapsåret opp mot faktisk trekk/innbetalt fra bruker. Under skillearket Reskontro vil du initielt finne alle reskontroopplysninger på brukeren fra inneværende år. Du vil på vanlig måte kunne søke i bildet på reskontroopplysninger - også fra tidligere år. Bildet for reskontro består av fire hoveddeler

11 11 1. Nederste del av bildet består av liste over reskontrolinjer 2. Øverst til venstre finner du detaljer for valgt reskontrolinje 3. Øverst til høyre finner du evt. innbetalinger knyttet til valgt reskontrolinje Like under finner du en knapp for manuell registrering av innbetalinger 4. I midten til høyre finner du summering av krav og innbetalinger for aktuell liste over reskontrolinjer. Som eksemplet i bildet viser fremkommer informasjon om det beløp som trekkes fra kommunen på en linje, i tillegg fremkommer det beløp som trekkes fra trygd (dette faktureres ikke fra kommunen). Eksempel: Bruker får tilleggsfaktura fra kommunen på kr. 425,- ut fra vederlagsberegning. Reskontro oppdateres med et krav på kr.425,-. Saken er imidlertid at man ved langtidsopphold også får et trekk i trygden som administreres av trygdekontoret. På bakgrunn av vederlagsberegningen oppdateres derfor reskontro også med en linje for aktuelt trekk i trygd ved overvelt til fakturering, selv om brukeren selvfølgelig ikke får en faktura på dette beløpet. NB! Dersom bruker ikke skal ha tilleggsfaktura fra kommunen, vil det genereres et fakturagrunnlag på kr. 0,- for langtidsopphold. Dette tas ikke med i overvelten, men sikrer at trekk i trygd oppdaterer reskontroen også for disse brukerne. For ordens skyld gjennomgås her de enkelte feltene i reskontro: Løpenummer Brukers løpenummer Fødselsdato Brukers fødselsdato Egenandelstype Egenandelstype for aktuell reskontrolinje Ordrenr/Linjenr Benyttes for sporbarhet ved overføring til Agresso Varenr Varenummer på faktura Tekst Varetekst Type/status Type vil være Faktura, Trekk trygd eller Remittering status vil være Ikke betalt, Delbetaling (betalt for lite), Forskudd (betalt for mye) eller Betalt. Generert Dato for overvelt Gjelder for periode Måned/år for overvelt Beløp Beløp på krav Innbetalt Innbetalt beløp

12 5.4.0 Automatisk innbetaling. På den enkelte egenandelstype kan man angi hvorvidt betaling skal genereres automatisk ved fakturering. Hvis man svarer Ja på dette, vil innbetaling bli systemgenerert samtidig med overvelt. Funksjonen er etablert for å spare kommunen for manuell registrering av alle innbetalinger. Innbetalingen vil da framkomme øverst til høyre i bildet med dato for innbetaling, type betaling = Systemgenerert og beløp. På sikt kan det aktualiseres import av betalingsopplysninger, men i dag står valget mellom systemgenerert eller manuelt registrert innbetaling Manuell innbetaling. Når du står på aktuell reskontrolinje vil du med knappen Ny innbetaling få mulighet til å registrere innbetaling manuelt. Innbetaling registreres med dato for innbetaling, type betaling = Manuell betaling og beløp. Negative beløp aksepteres også, for eksempel ifm korreksjon Vederlagsberegning Under skillearket Vederlagsberegning vil du finne alle beregninger gjort på brukeren, enten de er laget via brukermodulen eller her. Vederlagsberegning kan være av tre ulike typer: 1. Ordinært vederlag 2. Sluttoppgjør 3. Etteroppgjør I listen vil det framgå hvilken type beregning det er snakk om, for hvilket år det gjelder, fra hvilken dato beregningen gjelder, og fra hvilken dato fakturering av bruker starter (etter friperiode). Linjen viser også vedtatt trekk i trygd og trekk i form av fakturering av bruker. Med dobbeltklikk på aktuell linje vil du komme inn i selve beregningen. Se nærmere om innholdet i beregningene i kapittel om Beregninger nedenfor.

13 13 Ny beregning kan settes inn med Sett inn Ny rad. Du kan da velge om du vil registrere en av de tre nevnte vederlagstyper (se ovenfor) Dersom du registrerer beregninger med utgangspunkt i denne listen må du senere knytte beregningen til aktuell sak. NB! Knytningen mellom sak og beregning bestemmer også fletting av data til dokumenter i saken. 5.6 Saker Under skillearket Saker vil du se alle saker på bruker som har med vederlag å gjøre, dvs. sakstypene Vederlag eller Klagesak vederlag. Du kan i prinsippet opprette saker med andre sakstyper fra dette bildet, men de vil da ikke bli liggende tilgjengelig for videre behandling i denne modulen, men vil finnes igjen i brukermodulen. På samme måte kan man opprette saker med for eksempel sakstype Vederlag i Brukermodulen. Disse vil da være tilgjengelige i begge modulene.

14 Ny sak. Ved registrering av ny sak benyttes Sett inn Ny rad Du får da opp identisk saksbilde med de samme feltene som finnes i brukermodulen. Viser til generell brukerhåndbok for nærmere dokumentasjon av saksbehandlingsfunksjonene. Husk at sakstype skal være Vederlag eller Klagesak vederlag for at du skal kunne fortsette arbeidet med saken i denne modulen. Du har mulighet til å opprette vederlagsberegning direkte fra saksbildet, via knappen Vederlag. Knytning til saksnummer lages da automatisk. 5.7 Postjournal Skillekortet Postjournal gir deg oversikt over alle dokumenter som er registrert i forhold til bruker. Her vil også all kommunikasjon med bruker, trygdekontor oa annen relevant instans dokumenteres. Postjournalen fungerer her som i Brukermodulen.

15 15 Skal du lage nye brev starter du med Sett inn Ny rad Du henter opp gamle brev ved å dobbeltklikke på det brevet du vil lese (linjen), deretter trykker du i journalkortet på knappen Tekst. Merk at du må ha et Journalnummer/Journalår i postjournalen, dette nummer skal vise til det vederlaget som brevet skal hente tall ifra, dersom det ikke er et slikt referansenummer vil du heller ikke automatisk kunne flette inn de rette tall for vederlagsberegningen du lager et vedtaksbrev i forhold til. 5.8 Mappestruktur i ordinært vederlag I det følgende vil dette heftet si noe generelt om bildet Ordinært vederlag for NN før heftet vil legge opp til hvordan man gjennomfører en saksbehandling med påfølgende ordinær utregning av vederlag for så å vise

16 hvordan man lager et brev med tall fra vederlagsberegningen som er gjort. Du finner bildet enten ved å velge skillekortet Vederlagsberegning i Egenbetalingsmodulen, eller ved å velge i Brukermodulen ; Ajourhold -> Plassøkonomi 16 Mappen består av flere skilleark: 1. Inntekter/utgifter 2. Beregning 3. Fradrag 4. Systeminformasjon Inntekter/utgifter. I skillearket registreres alle inntekter og utgifter i aktuelle felter og kolonner. Ved registrering av månedsbeløp, beregnes automatisk årsbeløp. Ved registrering av årsbeløp, beregnes automatisk månedsbeløp. Beregningen skjer fortløpende iht gjeldende forskrifter Vederlag (Resultatet av beregningen). I nederste del av bildet vises resultat av beregning. Denne delen følger alle skillearkene, og viser både forslag på bakgrunn av beregning, og faktisk trekk som i prinsippet kan overstyres. Dersom man ønsker å benytte det beregnede forslaget, kan dette nå overføres fra Forslag til Faktisk med knappen Bruk forslag. NB! Ved passert 60-døgnsgrense skal hele vederlaget faktureres fra kommunen, og hele månedsbeløpet skal stå i rubrikk for Fakturert kommune Korrekt døgnsats vil beregnes på bakgrunn av dette.

17 5.8.1 Beregning 17 Bildet har tre deler som viser tre beregninger. 1. Kommunens beregning vises oppe til venstre 2. Trygdekontorets beregning vises oppe til høyre 3. Beregning etter særregelen for krigspensjonister vises i nedre del av bildet. Legg merke til forskjellen i kommunens tall og trygdekontorets tall, dette beror på skatt for 11 måneder slik trygdekontoret beregner det og at trygdekontoret ikke regner med de private inntekter eller utgifter. Nedre del av bildet som viser utregning etter Særregelen (for krigspensjonister) viser kun tall når det er krigspensjonister, dette kommer heftet tilbake til senere.

18 Fradrag Dersom en bruker har fradrag, må du under skillekortet Fradrag aktivisere de enkelte fradrag bruker har. I Profil er det tre typer fradrag; Fradrag for hjemmeboende ektefelle Fradrag for uskiftet bo Fradrag for boutgifter Du aktiviserer den enkelte fradragstype ved å sette Ja i feltet under firkanten Aktivere/Deaktivere. Som vist i bildet ser du da at overskriften Fradrag hjemmeboende ektefelle også fylles ut med et tall. For å ferdigstille beregning av fradraget må du også angi tall som er relevante for bruker i felter med hvit bakgrunn. For fradrag hjemmeboende ektefelle må du fylle ut: 1. Hjemmeboendes tilleggspensjon 2. Hjemmeboendes arbeidsinntekt 3. Hjemmeboendes pensjon fra folketrygden 4. Antall hjemmeboende barn under 18 år Tallet som fremkommer vil overføres til fradragssiden under skillekortet Inntekter/Utgifter. Under overskriften Uskiftet bo må du bekrefte tallene du vil skal gjelde for beregningen ved å angi de i de hvite feltene, Profil vil vise hva som regnes som relevante tall i de grå feltene, men tallene brukes ikke dersom du ikke gjentar de i de hvite feltene. Tallet som fremkommer vil overføres til fradragssiden under skillekortet Inntekter/Utgifter. Under overskriften Fradrag boutgifter kan du angi de tall du vil bruke som grunnlag for fradrag av boutgifter. Tallet som fremkommer vil overføres til fradragssiden under skillekortet Inntekter/Utgifter.

19 Systeminformasjon Under skillekortet Systeminformasjon kan du endre den G som skal benyttes for den enkelte beregning. Du kan også endre fribeløpet. Grunnbeløpet hentes fra G-registeret og overføres når vederlagsberegningen opprettes. Man kan dog endre dette i ettertid og beregningen vil da ta utgangspunkt i den rettede G. Fribeløpet blir likeledes hentet fra registeret ved opprettelse men også dette tallet kan endres. Øvrig informasjon blir lest fra eiertabellen og vil ikke kunne endres. Når verdi i disse skal endres må det skje i vindu for endring av systemopplysninger. Det er ingenting som for øyeblikket tyder på at disse størrelsene vil bli endret fra sentrale myndigheter.

20 Vederlagsberegning er saksbehandling Utgangspunktet for å gjennomføre en vederlagsberegning starter i Brukerlisten i modulen Egenbetaling. Du kan gjøre alle beregninger i forhold til vederlag fra denne modulen. I det følgende vil dette heftet vise hvordan en saksbehandling knyttet til vederlag foregår. 6.1 Saker Utgangspunktet er at bruker er tildelt plass i sykehjemmet og at det skal beregnes et vederlag på vedkommende. I modulen Egenbetaling finner du Brukerlisten ved å velge: Fil -> Brukerliste Du søker frem bruker på vanlig måte, merker brukers navn og velger skillekortet Saker. Det er viktig å være klar over at du må ha Journalnummer/Journalår på sakene for at Profil skal vite hvilken beregning det skal hentes tall fra når du senere skal lage et brev med vedtak om betaling for oppholds i institusjon som også har med seg rette tall fra beregningen du har gjort.

21 Opprette en sak knyttet til vederlagsberegning Fra skillekortete Saker setter du inn ny rad med, dette vil hente frem journalkortet slik at du kan starte saksbehandlingen. I bildet Saker registrerer du inn som vist i bildet: Journalnummer/År Feltet fylles ut av Profil når du lagrer Distrikt Angi distriktet bruker bor i. Dato Feltet fylles ut av Profil, det kan overstyres. Sakstype Velg sakstype Vederlag, du ser en Drop-down liste når du plasserer markøren i feltet. ( Klagesak vederlag dersom det er en klage på et vederlag. Status Angi status saken har; Registrert Under behandling Ferdig/Avsluttet Det er hensiktsmessig å lage en rutinebeskrivelse relatert til hvordan du setter status på saken. Sjekklistemal Du kan lage en kontroll av at alle aktiviteter i forhold til en saksbehandling gjøres innenfor riktige frister i Profil, se vedlegg til heftet for utdypende forklaring.

22 Saksbehandler Registrer dine initialer, eller bruk mikrosøk for å finne rett saksbehandler. 22 Behandlingsdato Feltets dato settes av statusen du angir, kan overstyres Opprette og registrere et grunnlag for vederlag Når disse feltene er fylt ut velger du knappen Vederlag, svar ja på at du vil Lagre endringer før oppretting kan utføres. Tilgang til å opprette beregninger har du altså nå både via sak og direkte fra skilleark Vederlag (NB husk at saksnummer opprettes automatisk dersom du starter å arbeide med et nytt vederlag som en sak, dette er nødvendig for flettefunksjoner).. I motsetning til tidligere er det nå gitt anledning til å velge mellom tre ulike typer beregning: 1. Ordinært vederlag (Dette kan også registreres fra brukermodulen) 2. Etteroppgjør 3. Sluttoppgjør Type velges i Drop-down, og med OK kommer man inn i aktuelt skjermbilde for registrering av beregningen. Bildet består av et Hode som er gjennomgående og sees uansett hvilket skillekortet du velger Hode Vederlagstype Ordinær, etteroppgjør eller sluttoppgjør Gyldig fra dato Dvs. fra hvilken dato beregningen gjelder NB må alltid stå den første i måneden du skal angi (eks ).

23 Start trekk Fra hvilken dato trekkene skal foretas, dvs. etter at evt. friperiode er utløpt eller dato man skal fakturere fra. Journalnr Journalnummer/journalår, referanse til sak/vedtak, (med F5 kan man søke mot aktuelle saker). Klar Benyttes for å vise at beregningen er ferdigstilt (dersom det ikke er satt en hake i feltet vil ikke beregningen tas med når du fakturerer). Diff fakt. I dette feltet vil det kun ha konsekvens dersom den kommunale beregningen resulterer i et lavere beløp enn det Trygdekontoret kommer fram til. Dersom man har valgt verdien Ja vil det framkomme et felt med rød tekst som heter Inntrekk (reduksjon vederlag) Her indikeres hvor mye mindre trygdekontoret skal trekke enn deres utgangspunkt, dette oppstår for eksempel når beboer har fradrag for boutgifter eller lignende, et forhold som ikke medregnes i trygdekontorets utregning. Dersom man har valgt verdien Nei vil overnevnte felt ikke vises og trekket fra Trygdekontoret blir gjort om til et flatt trekk som er lik for alle måneder. Kort fortalt betyr Ja at det månedlige beløpet Trygdekontoret skal trekke i noen tilfeller vil være likt for alle måneder mens dersom man velger Nei vil det for alle tilfeller være forskjell på skattbar og skattefri måned. Når man velger en verdi i dette feltet vil Profil for neste vederlagsberegning man åpner velge samme verdi Registrering av grunnlag for vederlagsberegningen. Under faneblad Inntekter/Utgifter er det samlet en oppsummering av alle inntekter/utgifter/fradrag som legges til grunn for beregningen. Legg merke til at det under utgifter er to felter som det ikke er gitt rettigheter til å skrive i. Disse blir fylt ut med verdier fra fradrag som er beregnet under skillekortet Fradag For all informasjon i dette bildet er det gitt to kolonner for hver verdi. Det er beløp på måneds- og årsbasis. Dersom man legger inn et beløp i månedskolonnen blir beløpet ganget med 12 og lagt inn i årskolonnen Det samme motsatt vei dersom man velger å skrive et beløp i årskolonnen vil tolvdelen av det bli lagt inn i månedskolonnen. Det finnes dog et unntak fra denne regelen og det er feltet Skatt (11 mnd) der 11 er forholdstall mellom måned og år. Inntekter Grunnpensjon Angi gjeldene G (grunnbeløp) i feltet. Dersom bruker kun har minstepensjon kan man slå sammen tallene og angi dette i feltet som et samle tall (altså bestående av grunnpensjon + tilleggspensjon). NB - Ved å slå sammen tallene, grunnpensjon og tilleggspensjon, vil de ikke bli delt i brevet om vedtaket. Særtillegg Angi brukers særtillegg. Dersom bruker har hjemmeboende ektefelle og mottar særtillegg er det viktig at særtillegg og tilleggspensjon splittes i to beløp. Tilleggspensjon Angi beløpet som utgir brukers tilleggspensjon. Krigspensjon Angi beløp som utgjør krigspensjon Andre pensjoner - trygdekontor Andre pensjoner som beboer mottar fra Statens pensjonskasse Andre pensjoner 1,2 og 3 Private pensjoner som beboer har. Dette er typisk pensjoner fra livsforsikringsselskap. Ved å klikke på firkanten foran på linjen, vil du hente frem et vindu hvor du selv kan velge hvilken tekst som skal vises, angi beløp for pensjonen. Ledetekst hentes ikke til brev, skrives manuelt. Formueinntekter Beboers formueinntekter. Merk at det er beboers formueinntekter som skal legges inn her. Dersom vedkommende har felleseie med hjemmeboende ektefelle skal felles formueinntekter legges til grunn og deles på to (manuelt). Disse deles på to når det legges inn fradrag for uskifte bo. Andre inntekter 23

24 Angi eventuelle andre inntekter bruker har. Med andre inntekter menes eksempelvis næringsinntekt, leieinntekt oa. 24 Sum inntekter Feltet summerer de angitte inntekter. Utgifter Skatt (11 mndr) Skatt på trygdeutbetaling (beløpet finner du på det såkalte P40 skjema fra trygdekontoret). Skatt annen inntekt Skatt på annen inntekt enn det som utbetales over Trygdekontoret Gjeldsrente Beboers gjeldsrenter. Merk at det er beboers gjeldsrenter som skal legges inn her. Dersom vedkommende har felleseie med hjemmeboende ektefelle skal felles gjeldsrenter legges til grunn og deles på to. Fradrag hjemmeboende ektefelle Feltet oppdateres ved at du angir korrekte tall under skillekortet Fradrag. Uskiftet bo Fradrag for uskiftet bo. Blir utledet fra beregning på fradragsfanen Fradrag boutgifter (*) Noen kommuner gir i gitte tilfeller fradrag for beboers utgifter knyttet til privat bolig gjerne i en periode slik at beboer kan avvikle denne. Profil gjør en beregning knyttet til reelle boutgifter og foreslår et fradrag i annet felt i vinduet. For at det skal få effekt må imidlertid et beløp registreres i dette feltet. Andre fradrag Andre fradrag som kommunen ønsker å gi beboer. Mendel Dersom beboer er krigspensjonist eller enke etter krigspensjonist kan en del av pensjonen mottas som skattefri méndel. Méndelen skal holdes utenfor når en beregner egenbetalingen. Sum utgifter Summering av alle utgifter. Annen informasjon Full krigspensjon (KIP) Her registreres den fulle krigsinvalidpensjonen som beboer er berettiget. Det beløpet som reelt utbetales som krigspensjon er ofte samordnet med øvrige pensjoner og vil gjerne være lavere enn den fulle krigsinvalidpensjonen. I det øyeblikk dette feltet har verdi forskjellig fra 0 oppfatter Profil at dette er en krigspensjonist og på faneblad Beregning vil utregning i hht særregelen bli gjennomført. Tilleggsopplysninger *)Forslag til fradrag boutgifter Forslag til fradrag for boutgifter. Enkelte kommuner gir fradrag for boutgifter i en periode gjerne slik at beboer skal få mulighet til å avhende privat bolig. Verdien blir utledet fra beregning på fradragsfanen og representerer kun et forslag der boutgifter er forholdsmessig fordelt mellom beboer og eventuell hjemmeboende ektefelle Resultat. I nederste del av bildet vises som tidligere resultat av beregning. Denne delen følger alle skillearkene, og viser både forslag på bakgrunn av beregning, og faktisk trekk som i prinsippet kan overstyres. Dersom man ønsker å benytte det beregnede forslaget, kan dette nå overføres fra Forslag til Faktisk med knappen Bruk forslag. NB! Ved passert 60-døgnsgrense skal hele vederlaget faktureres fra kommunen, og hele månedsbeløpet skal stå i rubrikk for Fakt. komm. Korrekt døgnsats vil beregnes på bakgrunn av dette. Knappene

25 Du lagrer registreringene du har gjort uten å lukke bildet Lukker bildet, dersom du ikke har lagret blir du spurt om du ønsker å lagre 25 Skriver direkte til skriver en oversiktsrapport over alle registreringer du har gjort på denne beregningen Skriver ut en detaljert rapport som viser registrering av grunn samt utregning. Kan brukes som vedlegg til brev Godkjenner at du vil bruke det forslaget til vederlag som Profil har foreslått Når du oppretter et nytt vederlag vil du se knappen som gir deg mulighet til å kopiere fra forrige vederlag du beregnet. 6.3 Beregning Det er to formler som ligger til grunn for beregningen av vederlag for opphold i institusjon. Grunnregelen er den generelle metoden som benyttes for alle beboere. I tillegg finnes det en metode særregelen som gjelder for krigspensjonister eller enker etter krigspensjonister. For denne gruppen skal man benytte den metoden som kommer gunstigst ut for beboeren. Profil vil derfor for alle som faller inn under denne gruppen beregne både for grunnregelen og for særregelen. For de øvrige vil kan beregning etter grunnregelen bli foretatt. Kriteriet for at Profil oppfatter at vedkommende er krigspensjonist/enke etter krigspensjonist er at det er registrert et beløp i feltet Full krigsinvalidpensjon (KIP) på fanebladet inntekter/utgifter. For begge beregningene gjøres det fem forskjellige beregninger. Det er: 1. Kommunens grunnlag måned. Her gjøres en gjennomsnittsberegning av vederlaget per måned med de opplysninger som kommunen sitter med. 2. Kommunens grunnlag år. Her gjøres en beregning av vederlaget over et helt år med de opplysninger som kommunen sitter med. Dette er det korrekte årlige vederlaget. 3. Trygdekontorets grunnlag skattbar måned. Dette er beregningen Trygdekontoret gjør for en måned der beboer trekkes skatt på trygdeutbetalingene. 4. Trygdekontorets grunnlag skattefri måned. Dette er beregningen Trygdekontoret gjør for en måned der beboer ikke trekkes skatt på trygdeutbetalingene. 5. Trygdekontorets grunnlag år. Dette er beregningen Trygdekontoret gjør for et helt år det vil si 11 ganger trekk for skattbar måned pluss trekk for skattefri måned.

26 6.3.0 Beskrivelse av Grunnregelens beregning Denne beregningsmåten er beskrevet på s. 33 i Betaling for beboere i institusjon av Edvardsen og Helland. Inntekt. Sum inntekter på faneblad Inntekter/utgifter Fradrag. Sum fradrag utgifter(fradrag) på faneblad Inntekter/utgifter. Beregningsgrunnlag. Inntekter Fradrag % av G. Ledeteksten er utledet av kolonne i eier som forteller hvor stor del av grunnbeløpet beboer under alle omstendigheter skal beholde. Verdien i dette feltet er vist under fanebladet Systeminformasjon. Her beregnes den angitte prosentandelen (som for tiden er 25) av Grunnbeløpet. 75 % av fribeløp. Ledeteksten er utledet av kolonner i eier som forteller hvor stor del av et fribeløp beboer under alle omstendigheter skal beholde. Verdien i dette feltet er vist under fanebladet Systeminformasjon. Her beregnes den angitte prosentandelen (som for tiden er 75) av fribeløpet som i standardtilfellene er 6000,-. 15 % av inntekt over G. Ledeteksten er utledet av kolonne i eier som forteller hvor stor del av inntekter over Grunnbeløpet beboer under alle omstendigheter skal beholde. Verdien i dette feltet er vist under fanebladet Systeminformasjon. I dette feltet beregnes den angitte prosent (15) av bergningsgrunnlaget som er høyere enn grunnbeløpet. Vederlag. Beregningsgrunnlag 25 % av G 75 % av fribeløp 15 % av inntekter over G. Det som beboeren skak betale i vederlag. Kontantytelsen. Beregningsgrunnlag Vederlag. Det beløp som beboeren skal sitte igjen med når vederlaget er fratrukket Beskrivelse av Særregelens beregning Denne beregningsmåten er beskrevet på s. 35 i Betaling for beboere i institusjon av Edvardsen og Helland. Inntekt. Sum inntekter på faneblad Inntekter/utgifter Fradrag. Sum fradrag utgifter(fradrag) på faneblad Inntekter/utgifter. Mendel. Den delen av pensjonen som er gitt som méndel. Beregningsgrunnlag. Inntekt Fradrag + Mendel 37 % av full KIP. Ledeteksten er utledet av kolonne i eier som forteller hvor stor del av full Krigs Invalid Pensjon beboer har krav på å beholde. Verdien i dette feltet er vist under fanebladet Systeminformasjon. I dette feltet vises 37 % av den fulle krigspensjonen. Andel skatt. Andelen av skatt på pensjon som tilhører full KIP. Vederlag. Beregningsgrunnlaget 37 % av full KIP + Andel skatt. Det som beboeren skak betale i vederlag i hht særregelen.

27 Kontantytelsen. Beregningsgrunnlaget - Vederlag.. Det beløp som beboeren skal sitte igjen med når vederlaget er fratrukket. Det beløp som beboeren skal sitte igjen med når vederlaget er fratrukket i hht særregelen Fradrag Under fradragsfanen kan man spesifisere tre ulike typer fradrag: 1. Hjemmeboende ektefelle 2. Uskiftet bo 3. Boutgifter De to førstnevnte er regulert gjennom forskrifter mens den siste er fradrag som den enkelte kommune kan velge å gi en beboer i en tidsavgrenset periode. Under overskriften Aktiver/Deaktiver velger du Ja om et fradrag skal aktivere eller Nei dersom et fradrag skal være deaktivert. Dersom du aktiviserer et fradrag, for eksempel Fradrag hjemmeboende ektefelle vil summen 0,00 endres og fylles med de tall som Profil finner registrert under skillekortet Inntekter/Utgifter Fradrag hjemmeboende ektefelle Utgangspunktet for dette fradraget er at hjemmeboende ektefelle ikke skal komme dårligere ut økonomisk enn om ektefellen som er i institusjon, var død.

28 Fradraget er tredelt og omfatter Tenkt etterlat pensjon Folketrygden, Tenkt etterlatte pensjon samordnende pensjoner utenfor Folketrygden og Etterlatte pensjon til barn. Det totale fradraget for hjemmeboende ektefelle er gitt ved summen av disse etterlatte pensjonene. Tenkt etterlat pensjon Folketrygden Hjemmeboendes tilleggspensjon. Her angis hjemmeboendes månedlige tilleggspensjon. Hjemmeboendes arbeidsinntekt. Her angis hjemmeboendes månedlige arbeidsinntekt. Grunnpensjon. Hjemmeboers månedlige grunnpensjon vises i dette feltet. 55 % av hjemmeboendes tilleggspensjon. Her vises 55 % av hjemmeboendes månedlige tilleggspensjon. 55 % av beboers tilleggspensjon. Her vises 55 % av beboers månedlige tilleggspensjon. Sum. Grunnpensjon + 55 % av hjemmeboendes tilleggspensjon + 55% av beboers tilleggspensjon. Hjemmeboendes pensjon fra Folketrygden. Hjemmeboendes månedlige pensjon fra Folketrygden. Legg sammen alle beløp hjemmeboende mottar fra trygdekontoret. (Arbeidsinntekt 1/2G) * 0,4. Den delen av månedlig arbeidsinntekt til hjemmeboende som skal komme til fratrekk når fradraget for hjemmeboende ektefelle skal beregnes. Fradrag pga. hjemmeboende ektefelle. Sum - Hjemmeboendes pensjon fra Folketrygden - (Arbeidsinntekt 1/2G) * 0, Tenkt etterlattepensjon samordnende pensjoner utenfor Folketrygden Samordnende pensjoner (utenom grunn og tilleggspensjon) beboer. Her vises månedlig sum av pensjoner utenom grunn og tilleggspensjon for beboer. Hentet fra faneblad Inntekter/utgifter. Sum av krigspensjon + Andre pensjoner Trygdekontor + Andre pensjoner 1 + Andre pensjoner 2 + Andre pensjoner % av samordnende pensjoner beboer. 50 % av verdien vist i feltet over Etterlatte pensjon til barn Antall hjemmeboende barn under 18 år. Her angis antall hjemmeboende barn under 18 år. 40 % av G for første barn. Ledeteksten er utledet av kolonne i eier som forteller hvor stor del av G man får som fradrag for første barn. Verdien i dette feltet er vist under fanebladet Systeminformasjon. Dersom man har et eller flere barn vil verdien her være 40 % av G 25 % av G for hvert påfølgende barn. Ledeteksten er utledet av kolonne i eier som forteller hvor stor av G man får som fradrag for hvert av de øvrige barna. Verdien i dette feltet er vist under fanebladet Systeminformasjon. Feltet vil anta verdi dersom beboer har to eller flere barn Uskiftet bo Fradraget for uskiftet bo er gitt ved Renteinntekter + Andre inntekter Gjeldsrenter. Det gjelder dog beløp av disse kategorier som kan tilbakeføres til det uskiftede boet. Spesielt for Andre inntekter kan beløpet som her skal registreres avvike fra 50% av beboers andre inntekter. Det er derfor lagt opp til at den enkelte kommune 28

29 kan sette inn de tall de måtte mene er korrekte i disse feltene. Vær oppmerksom på at det er månedstall som skal legges inn her Fradrag boutgifter Dersom man velger å gi fradrag for boutgifter vil Profil beregne at frdraget for de totale boutgiftene skal stå i forhold til den andel som beboer har av de totale inntektene man har sammen med ektefelle. Også boutgifter skal registreres som utgifter man har på månedsbasis Aktiver/Deaktiver Her angis det hvilke av de tre fradragsenhetene som skal benyttes. Profil legger ingen begrensninger på hvordan disse settes sammen. Man kan vel dog vanskelig tenke seg en situasjon der man både har fradrag for hjemmeboende ektefelle samtidig som man sitter i uskiftet bo Fakturere deler av en måned Når en bruker skal faktureres for en del av måneden, gjør du dette ved å opprette en egen vederlagsberegning som tilpasses den perioden som skal faktureres (den delen av oppholdet som trygdekontoret ikke trekker trygd i forhold til). Bruker dør som vist i eksemplet den , dette betyr at du må lage en beregning på bruker, denne beregningen skal dekke perioden , på denne måten kan du fakturere bruker for resterende 12 dager.

30 30 Gyldig fra / Start trekk Angi perioden du vil fakturere for ved å angi gyldig fra og start trekk (innleggelses dato). Fakt kommunen Beregn vederlaget på vanlig måte, legg sammen tallene i feltene Skattbar måned Trekk trygd og Fakt. Kommune og legg samlet beløp i feltet Fakt. Kommune. Profil vil nå selv regne beløpet delt på 30 dager Beregn vederlaget på vanlig måte, legg sum totalt trekk i feltet Fakt. Kommune under: Skattbar måned. I feltet: Trekk trygd skal det stå 0. Profil vil nå selv regne beløpet delt på 30 dager 8.0 Sluttoppgjør Dette vil være et foreløpig sluttoppgjør, mens det endelige sluttoppgjøret vil ta form av et etteroppgjør - dette etter at skatteoppgjøret foreligger. Sluttoppgjøret ligner mye på ordinært vederlag, men med noen forskjeller. Inndelingen av skjermbildene er lik, men med noen forskjeller. Du starter sluttoppgjøret som om det var et vanlig vederlag, ved å opprette en sak. Lag saken som vanlig og klikk på knappen Vederlag når du skal lage selve sluttoppgjøret.

31 31 Når du har opprettet saken, velger du knappen Vederlag og svarer ja på at du vil lagre. I feltet Vederlagstype velger du Sluttoppgjør, og du angir datoen oppholdet opphørte (bruker ble registrert som utskrevet fra institusjon) i feltet Sluttdato. Velg så OK-knappen. I bildet ser du at feltene er fylt ut: Vederlagstype Sluttdato Journalnummer Klar Haken indikerer at sluttoppgjøret er klart til fakturering. Effektuert Hake settes når fakturaen er overført til kommunalt fakturasystem. Faktureringssperre Når det står en hake i dette feltet hindrer du at nye faktureringer genereres for bruker etter at sluttoppgjør er laget.

32 32 Bildet har et ekstra skillekort Reskontro som er brukers totale innbetalinger. I nedre del av bildet ser man beregningen av det foreløpige sluttoppgjøret. Sluttoppgjøret henter tall fra det ordinære vederlaget som er regnet for bruker og tar i tillegg med som grunnlag det antall dager bruker har bodd i institusjon før han/hun er utskrevet eller død. Beløpet som beregnes tas automatisk med når du kjører rapporten Fakturagrunnlag. 9.0 Etteroppgjør Etteroppgjørsrutinen i Profil tar som alle andre vederlagsberegninger utgangspunkt i at det opprettes en sak. I tillegg er det i Profil laget et eget bilde hvor du kan angi brukers ligningsinntekter. Det arbeides med å få til en ordning hvor man kan kjøpe en fil for innlesning av inntekter. 9.1 Registrere inntekter Bildet finner du ved å velge: Ajourhold -> Inntektsopplysninger

33 33 Start registrering ved å klikke på, registrer de tall du har i bildet og lagre. Senere kan du hente disse tallene inn i bildet hvor selve etteroppgjøret foregår. 9.2 Opprette etteroppgjør som sak I Egenbetalingsmodulen velger du Brukerliste, merk brukeren du skal arbeide med og velg deretter skillekortet Saker. Start registrering ved å klikke på Registrer ferdig i sakskortet på vanlig måte og klikk på knappen vederlag når du er ferdig, svar ja på at du vil lagre før du går videre. 9.3 Etteroppgjør Du blir nå bedt om å velge type vederlag, velg etteroppgjør og sjekk at det er rett år (forrige år). Bekreft valget med Ok-knappen Bildet Etteroppgjør 2005 for NN viser i utgangspunktet hva som er innbetalt i løpet av året som det gjøres etteroppgjør for.

34 34 Skillekortene du ser i bildet er de samme som i et ordinært vederlag, men det er et i tillegg Reskontro, dessuten er innholdet i skillekortene forskjellig fra det ordinære vederlaget Hode I hodet vises feltene; Vederlagstype År Journalnummer (viktig for at Profil skal vite hvilke tall som skal brukes når det skal lages brev som benytter fletting). Fakturerbare døgn (kan overstyres i hvit felt) Antall inntektsdøgn (kan overstyres i hvit felt) Klar Haken indikerer at sluttoppgjøret er klart til fakturering. Effektuert Hake settes når fakturaen er overført til kommunalt fakturasystem Inntekter/Utgifter I kolonnen for stipulerte inntekter er det beregnet et gjennomsnitt av ordinære vederlagsberegninger for skatteåret. I kolonnen for faktiske inntekter kan man så registrere faktiske inntekter, dette på bakgrunn av skatteoppgjøret for aktuelt år. I kolonnen Faktisk kan man også hente tall fra bildet som vist under punkt 9.1 Registrere inntekter, tallene henter du ved å velge knappen Hent fra ligning. Man kan også manuelt korrigere i kolonnen Faktisk Beregning

35 35 Som man ser i skillekortet vises årsbeløpene for beregning av vederlag Fradrag Skillekortet viser fradrag som er aktuelle for året, du kan korrigere i bildet dersom det er endring fra utgangspunktet ditt. Det kommer frem at det regnes antall dager fradrag i forhold til det enkelte punkt; Hjemmeboende ektefell Uskiftet bo Merk Blå tekst over hver avsnitt i bildet Systeminformasjon

36 36 Vesentlig informasjon her er at Profil viser hva som er snitt for G i året for etteroppgjør Reskontro Bildet viser detaljert hva beboer har innbetalt måned for måned i forhold til trygdetrekk og hva som er fakturert fra kommunen. Innbetalingene som er registrert her danner grunnlag for beregning av etteroppgjøret. 9.4 Effektuering av etteroppgjør Du finner rapporten som effektuerer slutt-/etteroppgjøret ved å velge fra menylinjen: Kjøringer -> Effektuering av sluttoppgjør/etteroppgjør

37 37 År Angi år du kjører for Distrikt/Sone/delsone Blankt gir alle, angi distrikt/sone og delsone dersom du kjører for et bestemt område. Institusjon/Avdeling Angi institusjon og avdeling dersom du kjører for en bestemt institusjon og/eller avdeling. Organisatorisk tilhørighet - Institusjon/Avdeling Sett merke i ringen du vil kjøre i forhold til Sluttoppgjør/Etteroppgjør Sett hake i en eller begge etter behov. Status kjøring Du vil kunne lese status på kjøringen med spesifikasjon av eventuelle feilmeldinger. Kvittering/Skriv ut feil Bruk knappene etter behov. Alle fakturaer som lages i etteroppgjøret legges i bildet Variable transaksjoner. Profil gir deg muligheten til å overvelte disse fakturagrunnlagene sammen med vanlig fakturakjøring eller som separat kjøring. 9.5 Variable transaksjoner Du finner bildet ved å velge fra menylinjen; Ajourhold -> Variable trans.

38 38 Alle fakturagrunnlag som ligger i bildet vil bare være synlig her, bildet Ajourhold fakturagrunnlag viser deg de fakturaene som du genererer via rapporten fakturagrunnlag og vil ikke ta med de fakturagrunnlag som er registrert eller laget opp mot bildet Variable transaksjoner. Det settes en hak i feltet Overført når du har kjørt jobben som overvelter til fakturasystemet din kommune benytter, det legges også igjen en dato for når overveltningen er gjort Overveltning av variable transaksjoner. Du finner bildet ved å velge fra menyen; Kjøringer -> Overveltning I bildet kan du sette en hake i forhold til om du vil ta med fakturagrunn og variable transaksjoner, eller om du kun vil kjøre for et av valgene Beregning av vederlag for krigspensjonister Profil regner krigspensjon når det legges tall i feltet Full krigspensjon (KIP).

39 39 Du fyller ut feltene for inntekter/utgifter på vanlig måte, se ovenfor. Feltene som må gies oppmerksomhet er: Krigspensjon Angi beløpet som utgjør krigspensjon. Fullkrigspensjon (KIP) Angi beløpet for den fulle krigsinvalide pensjon, obs også krigsenker har et beløp som skal fylles inn her. Méndel Angi beløp for méndel. Méndel holdes utenfor beregning av egenbetaling og det er derfor viktig at denne tallfestes. Ikke alle har méndel, krigsenker har aldri méndel. Det er to formler som ligger til grunn for beregningen av vederlag for opphold i institusjon. Grunnregelen er den metoden generelle metoden som benyttes for alle beboere. I tillegg finnes det en metode særregelen som gjelder for krigspensjonister eller enker etter krigspensjonister. For denne gruppen skal man benytte den metoden som kommer gunstigst ut for beboeren. Profil vil derfor for alle som faller inn under denne gruppen beregne både for grunnregelen og for særregelen. For de øvrige vil kan beregning etter grunnregelen bli foretatt. Kriteriet for at Profil oppfatter at vedkommende er krigspensjonist/enke etter krigspensjonist er at det er registrert et beløp i feltet Full krigsinvalidpensjon (KIP) på fanebladet inntekter/utgifter Beskrivelse av Særregelens beregning Denne beregningsmåten er beskrevet på s. 35 i Betaling for beboere i institusjon av Edvardsen og Helland.

40 40 Inntekt. Sum inntekter på faneblad Inntekter/utgifter Fradrag. Sum fradrag utgifter(fradrag) på faneblad Inntekter/utgifter. Mendel. Den delen av pensjonen som er gitt som méndel. Beregningsgrunnlag. Inntekt Fradrag + Mendel 37 % av full KIP. Viser hvor stor del av full Krigsinvalid pensjon beboer har krav på å beholde. Verdien i dette feltet er vist under fanebladet Systeminformasjon. I dette feltet vises 37 % av den fulle krigspensjonen. Andel skatt. Andelen av skatt på pensjon som tilhører full KIP. Vederlag. Beregningsgrunnlaget 37 % av full KIP + Andel skatt. Det som beboeren skal betale i vederlag i hht særregelen Kodeverk vederlag

41 Før du begynner å bruke Unique PROFIL må du angi et kodeverk som styrer de funksjoner i programmet som er knyttet til egenbetaling, kodeverket etableres i modulen Systemadministrasjon. Vi skal i det følgende se nærmere på følgende kodeverk som har betydning for egenbetaling: Master G-beløpet Egenandelstyper Prismodeller 10.1 Master Du finner master ved å velge; Ajourhold -> System -> Master I denne sammenhengen er det kun skillekortet Fakturering aktuelt å se på. 41 DC fakturering Kommfakt online Libro-fakt Unique Kommfakt Agresso fakturering Bergen Kommunekassen i din kommune vet hvilket system du skal velg. Oppdragsgivernummer Unique PROFIL takler kun en oppdragsgiver. Fordelen med dette er at da vil du også få alle fakturaene på en faktura til bruker. Husk at du må samkjøre oppdragsgiver med den oppdragsgiver du benytter i det kommunale faktura systemet som skal ta i mot fakturagrunnlagene du produserer i Unique PROFIL. Generere kundenummer Ja/Nei. Ved oppretting av nye brukere får brukeren automatisk kundenummer lik løpenummer Id annen betaler Ja/Nei. Dersom denne er satt gis feilmelding (ved overvelt) dersom Annen betaler mangler fødselsnummer/foretaksnummer. Aktuelle transaksjoner blir ikke overveltet. Altså tvungen identifisering av annen betaler. Prosent forsørgerfradrag første barn Prosentvis fradrag for første barn er 40 % Prosent forsørgerfradrag øvrige barn Prosentvis fradrag for øvrige barn er 25 % Neste ordrenummer Brukes av kommuner som bruker Agresso og som ønsker å spesifisere ordrenummerserier. Generering av varenummer ved registrering Av tjeneste Du kan angi Ja eller Nei i feltet. Ja betyr at du åpner for å kunne overstyre varenummeret som er registrert som standardverdi i bilder knyttet til tjeneste. (registrering av tjenester). Nei Betyr at du låser registrering av standardverdi knyttet til registrering av tjenester. Eks Varenummer 110 er styrt mot tjeneste hjemmehjelp i distrikt 10, noe som igjen styrer postering inn i økonomisystemet. Ved Ja åpnes tjenesteregistreringen for at du kan bytte ut varenummer 110 med 120 (hjemmehjelp i distrikt 20) noe som medfører at inntektene vil posteres i inntektsposten til distrikt 20, altså må du selv ved hver registrering av tjeneste selv velge hvilket varenummer du skal postere den enkelte tjeneste mot. Ved Nei vil PROFIL sette varenummer er lik det distrikt bruker bor i. Av utførte tjenester Du kan angi Ja eller Nei i feltet. Ja betyr at du åpner for å kunne overstyre varenummeret som er registrert som standardverdi i bilder knyttet til tjeneste. (registrering av utførte tjenester). Nei Betyr at du låser registrering av standardverdi knyttet til tjeneste. (registrering av utførte tjenester).

42 Av institusjonsopphold Du kan angi Ja eller Nei i feltet. Ja betyr at du åpner for å kunne overstyre varenummeret som er registrert som standardverdi i bilder knyttet til registrering av hvilken institusjon og avdeling bruker skal innlegges i. Nei Betyr at du låser registrering av standardverdi knyttet til registrering av bruker i institusjon og avdeling, standard varenummer er da definert i kodeverket institusjon / varenummer slik at varenummer som er standard for institusjon / avdeling vil velges automatisk Registrere G Du finner bildet for registrering av G ved å velge fra menyen; Ajourhold -> System -> G-beløp Bruk Sett inn ny kommandoen for å starte registrering av G, fyll ut dato G gjelder fra. OBS Ikke slett tidligere registrerte G-beløp Egenandelsetyper Når det gjelder egenandelstyper knyttet til institusjon og institusjonsplasser, trenger du å definere tre forskjellige egenandelstyper. Du finner bildet du gjør dette i hvis du velger fra rullegardinmenyen; Ajourhold -> Økonomi -> Egenandelstyper De tre typene skal vises detaljert i det følgende. NB det er kun plass til tre posisjoner i kodefeltet. Korttidsopphold Prising for korttidsopphold er basert på registrerte tjenester, det vil si at for å fakturere denne tjenesten trenger du kun en fra og en til dato, her er ingen inntekt som ligger til grunn. I tillegg angir du oppholdstype som korttid, dette refererer til statistikk og regler for fakturering av denne tjenestetype, mens egenandeltypen man refererer til gjenspeiler endring som skjer ved passering av 60 døgnsgrensen (faktureres som langtid se senere). Langtidsopphold Prising baseres på Brukers økonomidata, det vil si et beregnet vederlag Oppholdstype langtid refererer til statistikk og regler for fakturering av denne type institusjonsopphold. Referanse til egenandelstype gjenspeiler at denne typen egenandel skal faktureres som langtidsopphold fra start til stopp på innleggelses datoer.

43 Korttidsplass som passerer 60 døgn 43 Denne egenandelstypen kan du lage for å oppnå rett fakturatekst for de som passerer 60 døgn. Prising baseres også her på brukers økonomidata fordi alle som passerer 60 døgn skal det beregnes et vederlag for. Hovedpoenget med egenandelstypen er at du kan lage et varenummer med en varetekst som gjør at korttid over 60 døgn nå oppnår å få Langtidsopphold som varenummertekst. Automatisk innbetaling indikerer at Profil antar at alle fakturaer som overveltes til eksternt fakturasystem er innbetalt, dette fordi purring og oppfølgingsrutiner rundt fakturering foregår i kommfaktsystemet Prismodeller Langtidsopphold har ingen prismodell, der er det det beregnede vederlag som faktureres. Korttidsopphold har en prismodell som er basert på stykkpris. Du finner bildet hvor dette registreres ved å velge fra rullegardinmenyen; Prisstruktur -> Prismodeller Merk tjenesten og velg knappen ajourhold.

44 44 Velg knappen ny Kryss av som vist i bildet og velg knappen OK. Du får opp bildet hvor du definerer pris for tjenesten. Angi fra en dato prisen har virkning, angi krone beløpet tjenesten koster. Vær oppmerksom på at i bildet Vedlikehold av tjenester må du angi en selvkost for å kunne fakturere tjenesten.