Betaling for beboere i institusjon - Eksempler

Transkript

1 Betaling for beboere i institusjon - Eksempler Utskriftsdato: :03:23 Status: Gjeldende Dato: Utgiver: Edvardsen og Helland ved Kommuneforlaget Dokumenttype: Mal og skjema

2 Innholdsfortegnelse Betaling for beboere i institusjon - Eksempler 2 1 Innledning 2 2 Skjematisk framstilling av saksgangen utregning og oppfølging av egenbetaling 2 3 Tidsrom for betaling av egenandel 3 4 Eksempel på vedtak om vederlagsbetaling: 4 5 Eksempel på brev som følger vedtaket: 5 6 Betaling av vederlag 5 7 Eksempel på anvendelse av minimumsregelen 6 8 Eksempler på utregning av etterlattepensjon 6 9 Eksempler på utregning av forsørgerfradrag 7 10 Eksempler på beregning av etteroppgjør 8 11 Eksempel på et konkret etteroppgjør 8-1 -

3 Betaling for beboere i institusjon - Eksempler 1 Innledning Eksemplene under er hentet fra boken "Betaling for beboere i institusjon", skrevet av Åsmund Edvardsen og Leif Kåre Helland og utgitt av Kommuneforlaget. For en mer fyldig forklaring rundt eksemplene og lovverket anbefaler vi at du går til anskaffelse av boken. Forfatterne har brukt grunnbeløpet (G) fra 1. mai 2013 ( kr.) i eksemplene under hvis ikke noe annet er nevnt. Oppdatering: Forskrift om egenandel for helse- og omsorgstjenester 3 er endret. Endringen medfører at beboere på institusjon som bor på dobbeltrom mot sin vilje skal få et fribeløp på kr. 2 Skjematisk framstilling av saksgangen utregning og oppfølging av egenbetaling Under er en skjematisk framstilling av saksgangen (dersom kommunen har delegert utregningen av egenbetalingen og oppfølgingen av forskriften til institusjonen selv, blir kolonnene for institusjon og kommune slått sammen): - 2 -

4 3 Tidsrom for betaling av egenandel For hvilke tidsrom kan kommunen kreve betaling (egenandelsforskriften 6)? Eksempel 1 Hans blir innlagt på langtidsplass 15. juni. Han får da friperioden fra innleggelse til og med 15. juli. Oppholdsbetalingen kan skje fra 16. juli. Eksempel 2 Ole har hatt fire korttidsopphold ved sykehjemmet, og har vært i korttidsopphold i til sammen 61 døgn i inneværende år da han får tilbud om langtidsplass. Kommunen kan da kreve egenandel fra den første dagen han er i langtidsopphold. Eksempel 3-3 -

5 Kari har også vært i korttidsopphold, men hun har bare vært inne i 58 døgn når hun får tilbud om langtidsplass den 4. juni. Hun har da krav på friperiode til og med 4. juli. Kommunen kan først kreve egenandel fra og med 5. juli. Eksempel 4 En beboer var innlagt på sykehus i perioden mai. Han ble overflyttet til et korttidsopphold ved kommunens sykehjem. 8. juli ble han utskrevet til hjemmet, men ble reinnlagt på sykehuset 20. juli. 3. august ble han på nytt overført til sykehjemmet, hvor det ble fattet vedtak om langtidsopphold. Her bodde han til han døde 10. oktober samme år. Kommunen krevde vederlagsbetaling etter reglene for langtidsopphold for perioden 3. august til 10. oktober. Beboeren fikk ikke frimåned, da kommunen tok med tiden på sykehus og tiden fra det tidligere oppholdet på sykehjemmet. Fylkesmannen påpekte at kommunen bare kunne ta med den siste tiden på sykehuset, der beboeren flytter direkte over til langtidsplass. Kommunen kunne derfor verken medregne den perioden han var på sykehuset i mai, eller tiden han hadde vært på korttidsopphold på sykehjemmet tidligere på året. Det siste var ikke aktuelt, fordi han ikke hadde hatt over 60 døgn på korttidsopphold dette året. Vederlag for langtidsopphold kunne først kreves fra 21. august. Tiden på sykehuset fra 20. juli kunne medregnes i friperioden. Beboeren fikk derfor friperiode på sykehjemmet i perioden august. 4 Eksempel på vedtak om vederlagsbetaling: Under er et eksempel på hvordan et betalingsvedtak kan utformes og beregnes. De forskjellige "delene" av vedtaket er nummerert. Disse delene er: 1 Her noteres personalia til den vederlagsvedtaket gjelder. 2 Her listes opp alle inntekter som er med i vederlagsberegningen. 3 Her listes opp alle fradrag som er med i vederlagsberegningen. 4 Her framkommer selve vederlagsberegningen. Ved å trekke fradragene (nr. 3) fra inntektene (nr. 2) kommer vi fram til betalingsgrunnlaget/beregningsgrunnlaget. Betalingsgrunnlaget/beregningsgrunnlaget er utgangspunktet for selve beregningen. Fra betalingsgrunnlaget/beregningsgrunnlaget trekker vi fra det som beboeren har krav på til egen disposisjon, altså kontantytelsen. Når vi trekker kontantytelsen fra betalingsgrunnlaget/beregningsgrunnlaget, får vi egenandelen. Dette er det kommunen maksimalt kan kreve i vederlag av beboerens inntekter. 5 Dette utgjør selve vedtaket og opplyser hvilken hjemmel vedtaket er fattet på grunnlag av. Her synliggjør en hva oppholdet koster (kurdøgnprisen), hva den månedlige egenandelen blir (forutsatt at dekningsgrunnlaget ikke er høyere enn oppholdskostnaden), og hva som trekkes i Navs pensjonsutbetalinger. Den siste summen som framkommer, er det beløpet kommunen må kreve betalt direkte fra beboeren. Videre kommer så dato for når vedtaket gjelder fra. 6 Her omhandles klageretten. 7 Til slutt kommer underskriften til den som har fattet vedtaket. Vi får da følgende tabell: - 4 -

6 5 Eksempel på brev som følger vedtaket: I tillegg til selve beregningen av beboerbetalingen bør det også legges ved et brev som opplyser om de praktiske sidene rundt vedtaket: hvordan fakturering skjer, hvor beboeren kan henvende seg for å få opplysninger, opplysninger om etterberegning osv. Under er det et eksempel på hvordan et slikt brev kan utformes. Navn: Adresse: Dato: Betaling for opphold i institusjon Vedlagt følger vedtak om betaling for opphold i institusjon hvor utregningen av egenandelen framgår. Vedtaket er fattet i medhold av forskrift om egenandel for kommunale helse- og omsorgstjenester av 16. desember Inntektsopplysninger og fradragsopplysninger framgår av vedtaket. Disse opplysningene er hentet fra Nav, siste tilgjengelige ligning og fra beboer/pårørende. Dersom du ønsker opplysninger om utregningen av vederlagsbeløpet, kan du ta kontakt med pleie- og omsorgskontoret. Som det går fram av vedtaket, vil det gjøres trekk i trygdeytelsene månedlig fra 01. mars Overskytende blir fakturert fra kommunen. Vederlag fra 16. februar og ut februar blir i sin helhet fakturert fra kommunen. Vi gjør oppmerksom på at det i vedtaket er en foreløpig stipulert beregning av årets vederlag basert på tilgjengelige opplysninger. Når ligningen foreligger neste år, vil det gjøres en kontrollberegning mot opplysningene fra selvangivelsen. En eventuell differanse vil medføre et etteroppgjør. Dersom det skjer store endringer i dine inntekter eller utgifter, må dette meldes til kommunen så snart som mulig. Allesteds pleie- og omsorgskontor, 15. januar 2014 Sign. saksbehandler pleie- og omsorgsleder Vedlegg: Vedtak om egenbetaling i institusjon 6 Betaling av vederlag Det er hovedsakelig to ulike måter for å beregne vederlaget. Man kan enten se det fra kommunens side, det vil si hvor mye kommunen kan kreve i vederlag, eller fra beboers side, det vil si hvor mye beboeren skal sitte igjen med etter at vederlagsberegningen er foretatt. Begge beregningsmåter er beskrevet i 3 i egenandelsforskriften. Eksempler på beregningsmåter Forutsetninger for beregningseksemplene: Beboers beregningsgrunnlag: - 5 -

7 kr Grunnbeløpet: kr Fribeløpet: kr Beregningsmåte A) Beregningen sett fra kommunens side. Utgangspunktet er hva kommunen kan kreve: Beregningsmåte B) Beregningen sett fra beboerens side. Utgangspunktet er hvor mye av inntekten beboer skal beholde selv: 7 Eksempel på anvendelse av minimumsregelen Forutsetninger: Beboers beregningsgrunnlag: kr Grunnbeløpet: kr Fribeløpet: kr Beregningsmåte A) Etter beregningsmåte a) blir vederlagsberegningen som følger: Beregningsmåte B) Etter minimumsregelen som angis ved beregningsmåte b), blir vederlagsberegningen som følger: (Beboer skal altså ha til eget bruk minst 25 % av grunnbeløpet i tillegg til fordelen av fribeløpet.) 8 Eksempler på utregning av etterlattepensjon Det er altså måter å beregne den tenkte etterlattepensjon etter folketrygden på. Beboer har krav på at det velges det beste alternativet. Alternativ 1 Hovedregelen er at tenkt etterlattepensjon består av: Grunnbeløpet/grunnpensjon - 6 -

8 + 55 % av beboers tilleggspensjon + 55 % av ektefelles tilleggspensjon = Tenkt etterlattepensjon Eksempel: Alternativ 2 Minstegarantiregel der 55 %-regelen som gjelder tilleggspensjonene, blir lavere enn størrelse av et fullt særtillegg: Grunnbeløpet/grunnpensjon + særtillegg = grunnbeløpets størrelse = Tenkt etterlattepensjon Eksempel Alternativ 3 Der hjemmeboende ektefelle har en høy tilleggspensjon, mens beboer har en lav tilleggspensjon, blir regelen slik: Grunnbeløpet/grunnpensjon + hjemmeboende ektefelles tilleggspensjon = Tenkt etterlattepensjon Beboer har en grunnpensjon på kr og en tilleggspensjon kr Hjemmeboende ektefelle har en grunnpensjon på kr 7 104, tilleggspensjon på kr 288 og særtillegg på kr Eksempler på utregning av forsørgerfradrag I beregningen har vi tatt for oss en mann som bor i institusjon. Han har hjemmeboende ektefelle og ett barn, som er under 18 år. Eksempel 2 Institusjonsbeboeren (mann) i dette eksempelet er skilt og har ett barn på tolv år som bor hos sin mor. Hva har beboeren krav på i forsørgerfradrag for barnet, i tillegg til bidrag? Vi har her lagt samme skjema til grunn ved utregning av forsørgerfradraget som i eksempel 1 over. Ettersom beboeren er fraskilt, vil han ikke ha krav på forsørgerfradrag for sin fraskilte hustru. Derimot vil han få forsørgerfradrag for fellesbarnet. Dersom faren døde, ville barnet ha rett på 40 % av - 7 -

9 folketrygdens grunnbeløp i barnepensjon. Dette er det samme som beboeren vil få i forsørgerfradrag, jf. egenandelsforskriften som sier at fradraget skal tilsvare det den hjemmeboende ektefellen ville fått dersom institusjonsbeboeren var død. Beboeren vil i tillegg få 50 % av statspensjonen i fradrag. Eventuelt underholdsbidrag til barnets mor har ingen betydning for vederlagsberegningen. Dette er ikke en fradragspost ved vederlagsfastsettelsen. Se punkt 9.20, hvor dette omtales avslutningsvis. Eksempel 3 Eksempelet gjelder en beboer som forsørger en hjemmeboende ektefelle som ikke har egen inntekt. Vi ser her at da særtillegget er høyere enn 55 % av beboerens tilleggspensjon, så skal særtillegget brukes i stedet for en beregning etter 55 %-regelen. Beboer med hjemmeboende ektefelle uten inntekter vil få et stort fradrag i inntekten. Dette sikrer dermed at hjemmeboende ektefelle får det hun eventuelt ville fått i enketrygd/etterlattepensjon, som er tilsvarende minstepensjon. Eksempel 4 Eksempelet gjelder en institusjonsbeboer med statspensjon, som forsørger ektefelle med statspensjon. 10 Eksempler på beregning av etteroppgjør Nedenfor følger tre beregningsmåter for et etteroppgjør for 2012 med og uten justering for fribeløp og grunnbeløpet. Alternativ 1 viser beregningen ved fullt fribeløp og ingen justering av grunnbeløpet og med bruk av gjennomsnittlig grunnbeløp for Alternativ 2 viser beregningen med justert fribeløp og ingen justering av grunnbeløpet. Alternativ 3 viser beregningen ved justering både av fribeløpet og grunnbeløpet. I dette eksempelet døde beboeren 25. oktober Dette året hadde han derfor 297 inntekts- og betalingsdager. På grunnlag av ligningen for 2012 og utskrifter fra Nav ble beboerens netto vederlagsinntekt beregnet til kr Fribeløpet er på kr og gjennomsnittlig G for 2012 er på Eksempel på et konkret etteroppgjør - 8 -