OMSTILLINGSPLAN FOR HURUM

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "OMSTILLINGSPLAN FOR HURUM 2014-2020"

Transkript

1 OMSTILLINGSPLAN FOR HURUM Endelig versjon 30. april 2014 Omstillingsplan Hurum kommune Side 1

2 Innhold 1. STATUS OG PROGNOSER FOR HURUM KOMMUNE Sammendrag Bakgrunn for omstillingsstatus Faseinndeling, roller og ansvar i omstillingsprosessen Medvirkning og dialog Geografi, areal og kommunikasjon Demografiske faktorer Sysselsetting og bedriftsstruktur Konkurransefortrinn og Hurums utfordringer VISJONER OG MÅL FOR OMSTILLINGSARBEIDET Sammenheng med kommuneplan og andre planer Mål for næringsutvikling i kommuneplanen Mål for omstillingsarbeidet INNSATSOMRÅDER Innledning A Utvikling av besøksnæring, spesielt reiseliv og handel B Utvikling av basisnæring, spesielt teknologiske virksomheter C Utvikling av regionale næringer, teknologi, håndverk og service D Utvikling av lokale næringer, spesielt rettet mot helse E Bostedskommunen Hurum F Hurum som næringsvennlig kommune ORGANISERING AV OMSTILLINGSARBEIDET Om valg av organisasjonsform Forslag til organisering av omstillingsarbeidet FINANSIERING Overordnet finansiering Ressurser fordelt på områder og tiltak VEDLEGG Vedlegg 1: Fakta og prognoser om Hurum Vedlegg 2: Kommunikasjonsstrategi m/plan for forankring Omstillingsplan Hurum kommune Side 2

3 1. STATUS OG PROGNOSER FOR HURUM KOMMUNE 1.1 Sammendrag Hensikten med omstillingsprogrammet er å sikre et bærekraftig lokalsamfunn for fremtiden, hvor det blir viktig å utvikle en bredde i næringslivet og videreutvikle næringslivet med de konkurransefortrinn som finnes i Hurum. Hurum ønsker å bygge en «her vil jeg bo-følelse» noe som gir næringsutvikling og arbeidsplasser, økt kultur tilbud og økt tilflytting som igjen vil føre til en positiv spiral og gi fremtidshåp! Hurum kommune er i dag i hovedsak en bostedskommune med et integrert arbeidsmarked rettet vest og nordover. Kommunens innbyggere er stort sett fornøyde med bomiljø og de kommunale tjenestene. Det største potensialet for å øke antall nye innbyggere er i dag rekruttering av personer som foretrekker å bo og som aksepterer pendling som en forutsetning. Arbeidsplassutviklingen de siste ti årene har vært svak slik at pendlingen har økt. Størst potensiale for nye arbeidsplasser ligger i - besøksnæringene som f.eks overnatting, restaurant /kafe, handel, opplevelsesaktiviteter og kurs/konferanser, maritime næringer - regionale næringer som bygg og anlegg, sjøtransport, servicetjenester for hytteboere, eiendomsutvikling, utøvende kunstnere, underholdning og kulturbaserte næring - basisnæringer som teknologibasert industri, informasjonsteknologi, konsulentvirksomhet, arkitekt, ingeniør - lokale næringer som ulike helsetilbud, sosial som barnehager, bofellesskap, tannlege, lege fysioterapi, osv. De største hindringene for å bli en større bostedskommune ligger i mangelen av et godt kollektivtilbud, for dårlige veier og manglende båttilbud. I tillegg er kunnskapen om Hurum som et godt og sentralt boalternativ ukjent for de fleste. Tilfredsstillende sentrumsutvikling er også en minusfaktor sammen med manglende attraktive bomuligheter. Største hindringen for å bli en attraktiv besøkskommune er manglende kjennskap til Hurum. I tillegg peker undersøkelsene på manglende sentrumsfunksjoner og mottaks funksjoner av besøkende (marinaer, parkeringsplasser osv.). Planverket er lite tilrettelagt for å utnytte opplevelsesmulighetene i Hurum. Største hindringen for å bli en attraktiv næringskommune er - Mangelen på tilgjengelige attraktive/konkurransedyktige næringsareal som kan tas i bruk umiddelbart. - Manglende kunnskap om mulighetene for å etablere egen næringsvirksomhet og støtte for dette. - Hurum kommune oppfattes ikke som næringsvennlig kommune. - Manglende deltakelse og synlighet i regionale samarbeidsfora og regionale utviklingsplaner - Ikke gode nok samferdselsmuligheter Omstillingsplan Hurum kommune Side 3

4 1.2 Bakgrunn for omstillingsstatus Hurum kommune fikk ved nedleggelsen av Södra Cell AS på Tofte omfattende omstillingsutfordringer. Behovet for omstilling har utviklet seg over år og er direkte eller indirekte forårsaket av flere forhold. Det kan nevnes nedleggelsen/splitting av industriarbeidsplasser ved Dyno på Sætre i 2000 (110 arbeidsplasser), nedleggelsen av Hurum Paper Mill på Tofte i 2008 (67 arbeidsplasser) og nå nedleggelsen av Södra Cell AS på Tofte (295 arbeidsplasser). Totalt er reduksjonen av arbeidsplasser i prosent av antall sysselsatte i Hurum redusert med cirka 10,2 % de siste 13 årene. Denne utviklingen bidrar til at arbeidspendlingen øker i retning mot nærliggende kommuner som har hatt positiv sysselsettingsvekst de siste årene. Hurum kommune har arealreserver i stort monn både til økt bosetting og mer næringsetablering. Mulighetene er mange dersom Hurum gjør de rette tingene og satser i riktig retning. Det krever imidlertid et langsiktig omstillingsarbeid både av hensyn til den konkrete utfordringen nå med Södra Cell fabrikken, men også for å skape en mer robusthet i eksisterende næringsstruktur. Hensikten med omstillingsprogrammet er å sikre et bærekraftig lokalsamfunn for fremtiden, hvor det blir viktig å utvikle en bredde i næringslivet og videreutvikle næringslivet med de konkurransefortrinn som finnes i Hurum. Hurum ønsker å bygge en «her vil jeg bo-følelse» noe som gir næringsutvikling og arbeidsplasser, økt kultur- og servicetilbud og økt tilflytting som igjen vil føre til en positiv spiral og gi fremtidshåp! Et hovedmål for strategi- og forankringsfasen er å utarbeide en strategisk omstillingsplan og en handlingsplan for første år av gjennomføringsfasen. Det er viktig at ressurspersoner som har spesielt gode forutsetninger for å bidra til utvikling og vekst i kommunen involveres i det videre arbeidet. Mulig kommunesammenslåing med Røyken er ikke drøftet i Omstillingsstyret og heller ikke vurdert i omstillingsplanen. Det vises til NIVI rapport 2012:6 «Kommunesammenslutning Røyken og Hurum muligheter og konsekvenser». Til å gjennomføre strategi- og forankringsfasen har Hurum kommune etablert et omstillingsprosjekt med ordfører Monica Vee Bratlie som prosjektansvarlig (og dermed leder av styringsgruppen) og en styringsgruppe bestående av: Knut Halvor Hansen (næringsliv), Arne Hjort (næringsråd), Berit Helgesen (Södra Cell), Halvor Aas (politiker), Joakim Sværen (næringsliv) og Kent Lippert Olsen (politiker). Observatører; Gudmund Notøy (rådmann), Asgeir Knudsen (kommunikasjonssjef) og Johannes Skaar (Innovasjon Norge) og Anders Wengen (Buskerud fylkeskommune). Som prosjektleder er engasjert Roald A Johansen, institutt for organisasjonsutvikling DA. Som lokal ressursperson er utnevnt kommunikasjonssjef Asgeir Knudsen, Hurum kommune. En nærmere beskrivelse av status og prognoser følger som vedlegg 1. På neste side er kart over Hurum med stedsangivelser. Omstillingsplan Hurum kommune Side 4

5 Kart over Hurum med stedsangivelse. Omstillingsplan Hurum kommune Side 5

6 1.3 Faseinndeling, roller og ansvar i omstillingsprosessen Omstillingsprosessen er delt inn i fire faser: - Avklaringsfasen; her vurderes behovet for omstilling. Dette gjøres av Buskerud fylkeskommune i samarbeid med Hurum kommune. Fylkeskommunen avgjør om kommunen skal tildeles omstillingsstatus og bevilger midler til dette. - Strategi- og forankringsfasen: Kommunen etablerer et prosjekt som skal utarbeide en Omstillingsplan og en handlingsplan for første gjennomføringsår. I tillegg skal det gis forslag til hvordan gjennomføring av omstillingsprosessen skal organiseres og finansieres. Fasen tar vanligvis 4-6 måneder. Det er kommunestyret som må vurdere å vedta Omstillingsplan og handlingsplan samt etablere omstillingsorganisasjon. - Gjennomføringsfasen: Basert på vedtatt handlingsplan skal omstillingsorganisasjonen sørge for at prosjekt og tiltak iverksettes og gjennomføres, det vises til nedenstående om aktørenes roller og ansvar. Vanligvis får omstillingskommunen midler for 2 år av gangen, og basert på oppnådde resultat og videre plan vurderer fylkeskommunen bevilgninger for ytterligere 2 år. Totalt kan man få midler for inntil 6 år. - Avslutningsfasen: De to siste år av gjennomføringsfasen må omstillingsorganisasjonen vurdere å komme med forslag om hvordan næringsutviklingsarbeidet skal videreføres etter omstillingsperioden. Det kan være fornuftig å ha med også dette elementet allerede når man skal vurdere organisering av omstillingsprosessen. Hurum kommune gjennomfører strategi- og forankringsfasen i perioden januar mai Det er flere aktørgrupper som har hver sine roller og ansvar for omstillingen: - Kommunestyret får omstillingsmidlene, beslutter plan for omstillingsarbeidet (Omstillingsplanen), vedtar årlig handlingsplan og vurderer fremdrift og resultat. Kommunestyret må bevilge kommunens økonomiske andel av omstillingsmidlene - Omstillingsorganisasjonen skal følge opp Omstillingsplan og Handlingsplan, herunder både behandle søknader, iverksette prosjekter og tiltak for å sikre gjennomføring - Næringslivet skal sikre egen virksomhet og arbeide for en positiv verdiskaping. Næringslivet har det fulle ansvar for egen virksomhet. - Kommuneadministrasjonen skal bidra til at forholdene blir lagt best mulig til rette for en positiv næringsutvikling, det gjelder både infrastrukturtiltak og mottak og behandling av søknader/innspill fra næringslivet og befolkningen for øvrig. - Befolkningen gjennom ressurspersoner, foreninger, bygdelag, osv. vil også bli engasjert i konkrete prosjekt. 1.4 Medvirkning og dialog Utviklingen av omstillingsplanen har vært gjort gjennom en bred datainnsamling av statistisk materiale primært fra Statistisk Sentralbyrå (SSB), Buskerud fylkeskommune, rapporter fra Transportøkonomisk institutt (TØI), Agder forskning, Pöyry, egen bestilt rapport fra Telemarksforskning over utviklingen i Hurum siste 10 år, spørreundersøkelser, intervjuer og prosessmøter med forskjellige aktørgrupper. Omstillingsplan Hurum kommune Side 6

7 Totalt har nærmere 750 personer svart på web-baserte spørreundersøkelser. Det er utført 37 dybdeintervju og 3 prosess-samlinger hvor en har testet ut funn og mulig utviklingspotensiale. Datagrunnlag og planer er også presentert på frokostmøte i Hurum Næringsråd og på folkemøte i Tofte som del av informasjon om «gata» og avviklingsplanene til Södra Cell. Omstillingsplanen bygger i stor grad på innspill, kommentarer og drøftinger fra disse møtene i tillegg til resultatene fra dokumentinnsamlingen. 1.5 Geografi, areal og kommunikasjon Hurum kommune ligger på Hurumhalvøya og har et areal på 163 km 2 og en kystlinje på 63 km. I vest er Drammensfjorden og i øst Oslofjorden. Mot nord grenser kommunen til Røyken kommune. På mindre enn to timer har Hurum kommunikasjon med 3 større flyplasser: Gardermoen, Torp og Rygge. Riksveg 23 går gjennom nordre del av kommunen flaskehals er Oslofjordtunnelen med forbindelse til Folloregionen og dårlig vei inn mot Drammen fra Dagslett. Riksvei 165/167 nordover til Oslo via Asker eller Holmen er også smal og svingete. I vest er det fergeforbindelse til Svelvik og med videre tilknytning til E-18. Veien fra kommunesenteret Sætre til Asker og E18 er 23 km og til Drammen 27 km. Det finnes fem isfrie dypvannskaier i Hurum; 3 på Tofte (Södra Cell har 2 og Anthon B Nilsen 1), en på Filtvet (Halvorshavn) og en på Sætre (Engene). Til disse områder er det også muligheter for større industriell/handelsvirksomhet hvor bruk av eksisterende infrastruktur er tilgjengelig. Slike «komplette» anlegg finnes sannsynligvis ikke lenger nord i Oslofjorden. Det er i dag ingen hurtigbåtforbindelse fra Hurum opp Oslofjorden til Oslo eller gjennom Drammensfjorden til Drammen. Om sommeren er det etablert en rute fra Oslo til Filtvet for reiselivsformål. I dagens kommuneplan er det lite industriareal og lokaler som er ledig og tilrettelagt. Når Södra Cell har planert sitt industriområde vil det være 450 mål industritomt hvor mesteparten blir ferdigstilt klar for ny virksomhet i løpet av 2. kvartal Ca 1/3 av dette areal har lager, næringslokaler og kontor som også vil bli frigitt. En større del av kontorbygget er allerede klar for utleie. På Tofte har også Anthon B Nielsen et m 2 stort areal som er korttidsutleid og som delvis kan frigjøres for ny og større virksomheter. Planlagt, men ikke utbygget areal hos Anthon B Nilsen, utgjør 100 mål tomt og m 2 næringsareal. I innspill til ny arealplan legges det opp til nærmere mål nytt ikke bearbeidet næringsareal. Dette er beskrevet nærmere i vedlegg 1. Det er i dag registrert boenheter i Hurum. En del av disse benyttes som fritidsbolig. Antall ferdigbygde boliger de siste årene har vært: 2008: 30, 2009: 13, 2010: 21, 2011:21 og i 2012: 38. Dette peker på at det er få nye boliger som bygges. Samtidig er det i kommuneplanen lagt til rette for til dels stor utbygging av Storsandområdet. Det arbeides også med en stor boligutbygging i Sætre (sentrum og Engene) samt at så vel Södra Cell som Anthon B Nilsen har større boområder. Totalt er Omstillingsplan Hurum kommune Side 7

8 det ferdigregulerte tomter. Av disse er det imidlertid bare mellom 100 og 200 sentrumstomter. Det finnes ingen lett tilgjengelig presentasjon av disse. I den nye kommuneplanen er det foreslått ytterligere tomter. Omsetning av brukte boliger har en klart lavere kvm-pris enn tilsvarende i Lier, Røyken, Drammen, Bærum og Asker, det vises til vedlegg 1. Pris på nybygg antas mer lik. Det betyr at tomtepris kan være en viktig faktor i markedsføringen og valg av bosted. En annen viktig faktor for bosetting i Hurum kan være småbåtplass. Det er i dag ca småbåtplasser hvorav ca 800 er private enkeltbrygger. I forslaget til ny kommuneplan er det foreslått nærmere nye småbåtplasser. Det foreligger i dag ikke noe eksakt tall over antall hytter og fritidsboliger i Hurum. Tallene varierer fra til Mange av hyttene er gamle og trenger renovering og standardheving. Det er foreslått ca 350 nye hyttetomter i forslaget til ny kommuneplan. 1.6 Demografiske faktorer Befolkningen var på personer den 1. januar 2014 og fordelt som følger: Kommunedel Ant. innb. Prosent Sætre/Storsand ,2 Klokkarstua/Verket ,0 Tofte/Filtvedt ,5 Holmsbu/Rødtangen/Kana 754 8,1 uoppgitt grunnkrets 14 0, ,0 En oversikt over befolkningsutviklingen de siste 5 år viser en vekst på 3,7 % mens Røyken i samme periode hadde en vekst på 10,0 % og Lier en vekst på 10,1 %. Denne tendensen vil fortsette. Prognosen for neste 5 år fra SSB tilsier en vekst i Hurum på 2,9 % mens Røyken har 9,1 % og Lier 8,2 %. Hurum vil altså fortsette å henge lenger og lenger bak utviklingen i nabokommunene. Alderssammensetningen er også alvorlig. Siste 5 år var det en nedgang i segmentene 6-19 og år. Status i dag er at det er en ratio (forhold) på 0,17 mellom antall som er 70 år og eldre over befolkningen mellom 20 og 69 år. Det betyr at det i dag er 6 personer mellom 20 og 69 år for hver person som er 70 år og eldre. Denne øker til 0,24 i 2020 og 0,27 i 2025, dvs til under 4 personer mellom 20 og 69 år for hver person som er 70 år og eldre. For Røyken og Lier vil forholdet være hhv 0,19 og 0,20 i Dette er en alvorlig negativ utvikling. Hurum har også et lavere utdanningsnivå enn Røyken og Lier. 1.7 Sysselsetting og bedriftsstruktur Ifølge folke- og boligtellingen for 2011 (SSB) var det registrert 2858 sysselsatte som hadde arbeid i Hurum. En opptelling for 2012 viser 2 813, dvs en nedgang på 45. Nedgangen har vært i privat sektor. Gjennom nedleggelsen av Södra Cell i 2013 antas det at reduksjon i privat sektor har fortsatt og at det ved årsskiftet 2013/2014 var en ytterligere reduksjon på nærmere 300 sysselsatte i tillegg kommer indirekte virkninger på lokal etterspørsel. Omstillingsplan Hurum kommune Side 8

9 Totalt var det i folke- og boligtellingen for 2011 registrert 4572 sysselsatte som bor i Hurum. Av disse har 2449 arbeid utenfor kommunen, dvs at nærmere 54 % av arbeidsstokken som bor i Hurum må pendle ut av Hurum. Det var en innpendling på 735 personer fra andre kommuner. Tallene for 2012 var 2501 utpendlere og 715 innpendlere tallene er ikke offentliggjort, men en antar at det pga nedleggelsen av Södra Cell er en økning av utpendlere og nedgang i innpendling. Til tross for Oslofjordtunnelen er pendlingen til øst-siden av Oslofjorden minimal. Arbeidsledigheten i Hurum har ikke økt signifikant ved nedleggelsen av Södra Cell. Det kan synes som mange har fått ny jobb, og da primært utenfor kommunen. Det antas derfor at pendlingen har økt. Andel uføre/sosialtrygd i Hurum er på landsgjennomsnittet mens Røyken og Lier ligger under. Telemarksforskning har delt arbeidsplasser i privat sektor i 4 deler og offentlige arbeidsplasser i 2 (tall for 2012). Prosentene er den relative andel sysselsatte i den enkelte sektor: Type næring Ant. sysselsatt % Hurum % Norge Basisnæringer som omfatter industri, teknologibedrifter, landbruk, mineraler, osv Besøksnæringer som omfatter butikkhandel, overnatting, servering og aktiviteter Regionale næringer som omfatter bygg og anlegg, tjenesteytinger, engros, transport, mv Lokale næringer som omfatter private barnehager, helsetjenester, mv Offentlige kommune Offentlige stat Etter 2013 antas at den relative andel av sysselsatte innen basisnæringer er nær den relative andel av sysselsatte i Norge. Da står en igjen med to interessante hypoteser: det må være mulig å få en klar økning innen besøksnæringer (handelslekkasjen i 2010 var beregnet til ca 45 %) og andel regionale næringer bør øke betraktelig med et kundegrunnlag på nærmere 2 mill personer lokalisert under 2 timers biltur fra Hurum. Totalt er det registrert 1929 virksomheter/organisasjoner i Hurum. Det er registrert 623 bedrifter med kontaktperson og registrert omsetning/virksomhet i Av disse er det 219 bedrifter som har 2 eller flere ansatte. Det er kun 6 bedrifter som har over 50 ansatte. 65 % av alle bedriftene er altså «enkeltmannsbedrifter». Bedriftene er organisert gjennom Hurum Næringsråd. Det er også et nært samarbeid mellom Hurum Næringsråd og Røyken Næringsråd. Tofte og Sætre handelsstandsforeninger er organisert som nettverk i Hurum Næringsråd. Reiselivsvirksomhetene rundt Holmsbu (22 stk med totalt 85 sysselsatte) har organisert seg og driver aktivt, mens øvrig reiselivsvirksomhet i Hurum er i dag ikke organisert. 1.8 Konkurransefortrinn og Hurums utfordringer Hurum kommune har følgende konkurransefortrinn: Omstillingsplan Hurum kommune Side 9

10 - Geografisk lokalisert midt i Oslofjorden med et lokalmarkedsområde rundt på nærmere 2 mill mennesker - 63 km skjermet kystlinje med meget bra klima, egnet for småbåter med utbygging av marinaer, bading, og en rekke andre aktiviteter - 5 isfrie dypvannskaier med til dels god infrastruktur - 3 flyplasser under to timers reise fra Hurum - Landlig, men nært storby - Ledige sjønære industriarealer med opparbeidet teknisk infrastruktur klar for innfasing av ny industri og næringsvirksomhet - Frivilligheten står sterkt, f eks er nærmere 1/3 av innbyggerne medlem av ett eller flere idrettslag Hurum kommune har følgende alvorlige utfordringer: - Kollektivtilbudet er for dårlig både internt i kommunen og regionalt mangel av alternativ transport i form av båt og jernbane gjør at vi vinner ikke opp i konkurransen med nabokommunene - Sentrumsfunksjoner mangler i Hurum - Utviklingen i befolkningsstrukturen: - økningen i befolkningen mellom år er relativt mindre enn for befolkning 70 år og eldre. - Nedgang i befolkningen mellom 6-39 år - Den relative økningen i befolkningen er bare 1/3 av økningen i nabokommunene. - Hurum mangler arbeidsplasser - Hurum mangler en næringsvennlig kommune - Andelen sysselsatte er lavere enn i nabokommunene I tillegg har Røyken kommune opparbeidet attraktive rimelige næringstomter med god infrastruktur langs rv 23 dette er en styrke for bosetting i Hurum, men ikke for arbeidsplasser i Hurum. Omstillingsplan Hurum kommune Side 10

11 2. VISJONER OG MÅL FOR OMSTILLINGSARBEIDET 2.1 Sammenheng med kommuneplan og andre planer Kommuneplan er styrende for all planlegging i de norske kommunene, herunder temaplaner og økonomisk handlingsplan. Formålet med kommuneplan er å skape langsiktighet og forutsigbarhet i politikk og arealbruk for kommunens innbyggere. Økonomisk handlingsplan er rådmannens anbefalinger om hvilke områder i kommunen som må prioriteres i den kommende perioden. Arealdelen i kommuneplanen er et juridisk bindende dokument (kart) som anviser framtidig arealbruk i hele eller deler av kommunen. Arealdelen i kommuneplanen er hjemlet i plan- og bygningsloven Befolkningsprognosene for fremtiden blir lagt i grunn for anbefalingene. Det foregår for tiden en revisjon av kommuneplan for Hurum for perioden , dette omfatter både samfunnsdel og arealdel. Dagens kommuneplan med arealdel er fra Det foreligger en godkjent reiselivsplan for perioden og en Strategisk næringsplan for Det foreligger også en Kystsoneplan som ikke er godkjent, men som skal inn som integrert del av kommende arealplan. Omstillingsplanen vil være underlagt kommuneplan og arealplan. I påvente av endelig utforming av kommuneplanen er det tett samordning med administrasjon og politikere. 2.2 Mål for næringsutvikling i kommuneplanen Eksisterende kommuneplan (vedtatt 2007) har tre målområder: - Det gode lokalsamfunn med etablering av nærsentre i alle kommunens tettsteder og 2 lokalsentre (Sætre og Tofte). - Befolkning og kommunal tjenesteproduksjon hvor en ønsker en balansert vekst og tilpasset tjenesteproduksjon - Nærings-, bolig- og rekreasjonskommunen hvor en skal satse på videreutvikling av et bærekraftig næringsliv, formålstjenlig handels- og servicenæring og utvikle en bærekraftig turistnæring Underlagt kommuneplanen er det to aktuelle planverk som begge er vedtatt av kommunestyret: - Strategisk næringsplan (SNP) for Hurum Reiselivsplan for Hurum kommune Visjon og mål for strategisk næringsplan er: Hurum skal bli et ideelt sted å drive næringsvirksomhet som bygger opp under en bærekraftig utvikling, fordi vi har forutsigbare, lokale rammebetingelser, god tilgang på areal og arbeidskraft og god tilgjengelighet til kunder og leverandører. Det skal arbeides med omdømme og profilbygging på tvers av næringsgrener og hovedsatsningsområder. Hovedsatsingsområdene er: 1. Reiseliv, kultur og handel 2. Regionale vekstnæringer 3. Maritimt tilknyttede næringer Omstillingsplan Hurum kommune Side 11

12 4. Teknologi og kunnskap 5. Logistikk og infrastruktur Visjon og mål for reiselivsplanen er: Hurums reiselivsvisjon fram mot 2020: FRISKT & NÆRT ved å tilby sterke opplevelser skal Hurum være et sted det snakkes om, et sted verdt å besøke og et sted man ønsker å komme tilbake til. Hurums overordnede mål for reiselivssatsingen er å trekke flere turister til Hurum. Delmål: Gjennom vekst i reiselivsnæringen skal det i perioden skapes nye arbeidsplasser innenfor reiseliv, kultur og handel. I realiteten har det de siste årene vært tilnærmet null vekst. 2.3 Mål for omstillingsarbeidet For å fremstå som et tydelig alternativ, bli tydelig profilert i hele regionen og bli attraktiv mot fremvoksende sterke trendbaserte målgrupper både på bolig og næringsetablering har omstillingsstyret valgt å fokusere sterkt mot grønt boligmiljø og bærekraftig utvikling. Dette er ikke lenger revolusjonerende, men Hurum Kommune har et unikt utgangspunkt i sin «grønne» profil med sjø og natur og samtidig nært til sentrale pressområder. Det nasjonale virkemiddelapparatet må i økende grad tilrettelegge for en bærekraftig utvikling noe som vil kunne gi Hurum kommune fortrinn. Dette medfører at kommunen må tenke miljø og bærekraft i alle tiltak. Hurum kommune har fått omstillingsstatus i første omgang for 3 år. Omstillingsplanen er det sentrale styringsdokumentet i omstillingsarbeidet. Omstillingsplanen må svare på utfordringene som er avdekket i utviklingsanalysen (se vedlegg 1) og prioritere innsatsområder. Omstillingsplanen skal definere: 1. Visjon og mål for omstillingsarbeidet. Målene skal være målbare og periodiserte. 2. Prioriterte innsatsområder (normalt 3 4 stk.) 3. Mål og økonomiske rammer for hvert innsatsområde 4. Aktuelle tiltak og prosjekter innenfor hvert innsatsområde I mandatet for utvikling av omstillingsplan for Hurum er følgende målformulering gitt: Hensikten med omstillingsprogrammet er å sikre et bærekraftig lokalsamfunn for fremtiden, hvor det blir viktig å utvikle en bredde i næringslivet og videreutvikle næringslivet med de konkurransefortrinn som finnes i Hurum. Hurum ønsker å bygge en «her vil jeg bo-følelse» noe som gir næringsutvikling og arbeidsplasser, økt kultur tilbud og økt tilflytting som igjen vil føre til en positiv spiral og gi fremtidshåp! I omstillingsarbeidet er det to mål som er sentrale: - flere nye arbeidsplasser og - økt befolkningsutvikling I dagens kommuneplan og i utkast til ny kommuneplan opereres det med en årlig økning i innbyggertallet på 2 %. Omstillingsplanen vil bidra til at dette målet nås. Samtidig er en oppmerksom Omstillingsplan Hurum kommune Side 12

13 på den skjeve utvikling som har skjedd og som forverres i SSB sine prognoser framover mht forholdet mellom aldersgruppen 70 år og eldre versus aldersgruppen år. Det vises til vedlegg 1. Omstillingsplanen tar utgangspunkt i at Røyken og Lier har hatt en dokumentert vekst de siste 5 år på ca 10 % og en prognostisert vekst neste 5 år på opp under 10 %. Dette bør være oppnåelig for Hurum også. Basert på dette har Omstillingsplanen følgende mål for perioden : Fra 1. januar 2014 til 1. januar 2020 skal befolkningen være økt med personer fra til innbyggere. Befolkningssammensetningen skal være endret ved at den relative andel 70 år og eldre ikke skal utgjøre mer enn 20 % av andel befolkning mellom 20 og 69 år. 1. jan hvert år % vekst Foreslått videreført mål kommuneplan % pr år fra Hurum MMMM (SSB , prognose) Omstillingsplanens mål ,8 for Hurum Periodisert økning omstillingsplan (40) (400) 920 Befolkningsutvikling og sammensetning skal hvert år måles mot SSB-tall og rapporteres til kommunestyret. Tallene skal splittes/spesifiseres i tilgang og avgang. Utvikling av forholdet mellom år og de som er 70 år og eldre skal følges spesielt opp. Andel nye boenheter ferdigført vil også være et viktig måltall sammen med omsatte boenheter. Slik rapportering er omstillingsorganisasjonens ansvar og vil være en viktig del av deres rapportering. Sysselsettingen skal i perioden øke med minst 400 arbeidsplasser som følger: - Besøksnæring: her skal den øke med minst 100 fra 425 til 525 arbeidsplasser - Regionale næringer skal øke med minst 150 fra 631 til 780 arbeidsplasser - Basisnæringer skal øke med minst 100 arbeidsplasser fra 500 til 600 arbeidsplasser - Lokale næringer skal øke med 50 arbeidsplasser fra 194 til minst 245 arbeidsplasser Fremdriften skal måles gjennom rapporter fra aktuelt næringsliv til Omstillingsorganisasjonen. Resultatet skal rapporteres i hver årsrapport til kommunestyret. Antall arbeidsplasser skal vurderes av prosjekteierne ut fra følgende: Ville prosjektet blitt gjennomført uten medvirkning fra omstillingsprogrammet? -ja, uten endringer -ja, i samme skala men på et senere tidspunkt -ja, i redusert skala men etter samme tidsplan -ja, i redusert skala og på et senere tidspunkt -nei, prosjektet ville ikke blitt gjennomført Omstillingsplan Hurum kommune Side 13

14 I tillegg vil det foreligge årlige rapport over utvikling av arbeidsplasser fra Buskerud fylkeskommune. 3. INNSATSOMRÅDER 3.1 Innledning Omstillingsplanen gjelder en ekstraordinær innsats for å skape en mer positiv næringsutvikling spesielt og befolkningsutvikling mer generelt. Det er også viktig å understreke at omstillingsorganisasjonen og omstillingsmidlene bare kan bidra til en slik utvikling. De egentlige aktørene vil være næringslivet selv, kommuneadministrasjon og politikerne samt befolkningen. Omstillingsorganisasjonens hovedoppgave som bidragsyter vil være å peke på muligheter, bidra til å få disse utredet, få aktørene engasjert og involvert i utvikling og gjennomføring samt følge opp grad av måloppnåelse gjennom måling og vurderinger/evalueringer underveis. I tillegg skal årsaker til eventuelle bedriftsnedleggelser/bortfall av bedrifter/arbeidsplasser følges opp. Basert på gjennomført dokumentinnsamling, spørreundersøkelser, intervjuer og prosess-samlinger er følgende innsatsområder prioritert innen de definerte næringsgrupperinger - Besøksnæring; spesielt reiseliv og handel, fokus på maritimt orientert virksomhet - Regional næring; spesielt håndverk og service, fokus på lokalt og regionalt marked - Basisnæring; spesielt teknologibedrifter - Lokale næringer; spesielt fokusert på helse - Bostedskommunen, senterutvikling, trivelige, sentrale og attraktive tomter, fritidstilbud og kollektivtransport - Hurum som næringsvennlig kommune Måltavle for perioden 1. januar 2014 til 1. januar 2020 Grupperinnæring Besøksnæring Basis- Regionale næringer Lokale Kommunen næringer Innsatsområde Reiseliv Handel Industri Teknologi Håndverk Helse Bosted Næringsvennlig Status 425 arb.pl. 490 arb.pl. 630 arb.pl. 194 arb.pl innb 4572 syssels 54% utpendl Mål 40 arb.pl. Redusert hdl.lekkasje Rv 23 varesenter Komp.- program Strategiske tiltak Gjennom 60 arb.pl. 90% org.sert i forening Forening Flere nyetabl. Samarb. om pakking 100 arb.pl 50 arb.pl. 100 arb.pl. 50 arb.pl. 960 nye innb år Ny framtidsrettet virksomhet Teknologiutvikl og innovasjon hos eks. og nye virksomheter SMB-utv. Klynge Næringshage, Etablererveiledning, Gründerskole /coach Utbygging eldresenter, Kollektivtransport Tomter Sentrumsnære leiligheter Båtplasser Senterutv. Ungdom 60% pendler ut av Hurum Nær.- vennl. Komm. Vertskomm. Serviceerklær. Omstillingsplan Hurum kommune Side 14

15 Gruppering Innsatsområde -gående Besøksnæring Basisnæring Regionale næringer Lokale næringer Kommunen Reiseliv Handel Industri Teknologi Håndverk Helse Bosted Næringsvennlig Kompetanseutvikling Markedsføring og kommunikasjon Broen3 I 2012 var det ca 720 kommunalt ansatte og 52 statlige ansatte. Det presiseres at ansvaret for gjennomføring av det enkelte tiltak vil ligge hos de egentlige aktører, i første rekke næringslivet og kommuneadministrasjon. Omstillingsorganisasjonen skal bidra til, og følge opp, at tiltak iverksettes og gjennomføres. Kritiske suksessfaktorer For å lykkes med omstillingen kreves: - At Hurum må framstå som en næringsvennlig kommune med kjent arealplan som kan realisere ønsket nærings- og boligutvikling - Effektiv markedsføring for å gjøre Hurum kjent - Etablering av strakstiltak for å synliggjøre en ny tidsalder - at eksisterende næringsliv tas vare på - Offentlige finansieringsmidler til nyetableringer - Boligtomter for å sikre næringsetablering - Attraktive lokaler og tomter som er tilgjengelige og tilpasset de ønskede næringer 3.2 A Utvikling av besøksnæring, spesielt reiseliv og handel Innledning/Strategisk intensjon Hurum har naturgitte fortrinn som reiselivssted, spesielt for sommeren med kystlinjen og maritimt basert virksomhet. «Båtfolket» må få flere gode grunner til å stoppe, det være seg bryggeplass, servering, drivstoff, aktiviteter, osv. Hurummarka må tas mer i bruk. Tilbud/aktiviteter må utnyttes og utvides på helårlig basis. Frivilligheten som strategisk virkemiddel må foredles. Her er store muligheter for flere båtplasser, vedlikehold og opplag av båter, hytteutvikling, campingplasser og oppstillingssteder for campingvogner og bobiler, restauranter, hotell/motell/hytteutleie, aktivitetsutvikling, mv. Holmsbu har utviklet et godt samarbeid mellom 22 virksomheter. De øvrige aktører må involveres. Det er stor handelslekkasje i Hurum og Røyken. I en større analyse utført i 2010 fremgår det at hver innbygger i landsgjennomsnitt bruker NOK ,- mens Huringene bare handlet for NOK ,- i egen kommune, dvs en handelslekkasje på 45, 5%. Etablering av Sætre Nærsenter har nok bedret denne litt, men det antas fortsatt stor handelslekkasje. Dagens senterfunksjoner er delt mellom nærsenter og lokalsenter (dagens kommuneplan). Det er ikke noe regionenter. Omstillingsplan Hurum kommune Side 15

16 Mål Reiselivsaktørene skal ha etablert et samarbeid som bidrar til en felles utvikling. Det skal være en forpliktende reiselivsplan som alle aktørene vil forholde seg til og bidra i gjennomføringen. Over perioden vil det være etablert minst 60 arbeidsplasser i reiselivet og 40 i handelsnæringen. Det vil være etablert ett storsenter ved rv 23 som omfatter volumvarer som møbler, hvitevarer, biler, osv. Handelslekkasjen skal være redusert fra ca NOK ,- pr innbygger i 2010 til ca NOK ,- i Dette utgjør i omsetning ca NOK 200 millioner kroner. Tar vi med en del av sørlige del av Røyken øker potensialet til nærmere NOK 300 mill. kroner. Sætre må i tillegg få regionsenterfunksjoner som kommunikasjons- og handels/servicested. Viktige tiltak Utvikling av besøksnæringene Mål: Egen bransjeforening er etablert høsten 2014 og er aktiv pådriver i utviklingen. Minst 70 % av alle reiselivsaktører er med i foreningen fra start. Disse utgjør minst 80 % av reiselivsomsetningen. I løpet av 2016 er 90 % aktive medlemmer. Det foreligger en forpliktende reiselivsplan innen januar Det er engasjert egen prosjektleder for foreningen. Denne arbeider i nært samarbeid med Omstillingsorganisasjon og Hurum Næringsråd. Handelsforeningene vil i løpet av 2016 være del av bransjeforeningen. Det er en felles bransjeforening med Røyken. Antall arbeidsplasser i Hurum er økt med minimum 100 innen 2020, herav minst 60 innen reiseliv. Etablering av regionsenter Mål: I løpet av høsten 2014 er det avklart hvilke senterfunksjoner som bør etableres og en plan for hvordan disse kan realiseres. Det må etableres samarbeid med aktuelle aktører for å sikre at en arbeider under felles overordnet mål. Viktige funksjoner her er offentlige tjenester, trafikkknutepunkt, vare- og servicetilbud, bedriftssammensetning, finans, megler, mv. regionsenterfunksjonene må også være tjenester for sørlige del av Røyken. Kompetanseprogram for handel/service Kompetanseprogrammet for handels og servicenæringen (KHS) gir utsatte virksomheter innenfor handels- og servicenæringen i kommunen hjelp til å utføre kartlegginger og situasjons- og mulighetsanalyser, gjennomføre og analysere kundeundersøkelser, styrke virksomhetens markedsog serviceorientering og utarbeide serviceguide for bedriften og en handlingsplan for videre utvikling av virksomheten. Mål: I løpet av 2014 skal det være minst 7 handel/service-bedrifter som vil deltak i kompetanseprogrammet. Disse vil kjennetegnes av følgende: - Små bedrifter innenfor handel og service i Hurum/sørlige del av Røyken - Bedriftene må ha engasjement og vilje til endring. Resultatet avhenger av innsats - Gjennomføringsevne: Deltakeren skal være pådriver og gjennomfører av tiltakene Minst 5 av disse skal i løpet av 2015 ha gjennomført programmet. Omstillingsplan Hurum kommune Side 16

17 3.3 B Utvikling av basisnæring, spesielt teknologiske virksomheter Innledning/Strategisk intensjon Hurum har flere teknologivirksomheter fordelt rundt i kommunen. Samtidig har Hurum gjennom sine industribedrifter etablert en bred kompetanse som fortsatt er tilgjengelig for nye virksomheter. En utfordring er hvordan en kan få presentert de muligheter som ligger i etablering i Hurum. Her bør dagens virksomheter også bidra til å utvikle et teknologisk miljø og framsnakke potensialet som finnes. Etablering av ny større industriell bedrift basert på ny teknologi og med konkurransefortrinn som lokalisering, dypvannskai, god infrastruktur i form av elektrisitet/strøm, vann og areal/bygg bør kunne være mulig i løpet av omstillingsperioden. Mål Det er i løpet av 2017/2018 etablert en større industriell virksomhet med framtidsrettet teknologi på Tofte med minimum 50 arbeidsplasser. Det er i løpet av omstillingsperioden etablert minimum 100 (inkl Tofte) nye arbeidsplasser i teknologibedrifter lokalisert i Hurum. Innen utløpet av 2015 er det etablert en næringshage i Hurum som har spesiell vekt på teknologiutvikling. Næringshagen samarbeider tett med dagens teknologibedrifter. Viktige tiltak Større industriell nyetablering Dette krever at det er tilgjengelig areal og infrastruktur. Det har Hurum på Tofte etter Södra Cell sitt industriområde fra andre halvår 2016/2017. Det må etableres et nært samarbeid med Södra Cell med sikte på en felles målsetting for nyetablering, herunder krav til virksomhetsområde, arbeidsplasser, miljøhensyn, mv. Det bør vurderes en felles markedsføring av området inkludert området til Tofte Strand. Næringshage I løpet av 2014 må det være avklart med SIVA om de har interesse av å etablere en mindre næringshage i Hurum. Mulige lokaliteter må være beskrevet med fordeler/ulemper. Det skal foreligge forslag til hvilke funksjoner/oppgaver en slik næringshage kan ha. Basert på interesse og mulig finansiering utvikles konseptet videre i Det er et mål å etablere flere teknologivirksomheter i løpet av omstillingsperioden. Teknologi-samarbeid Dagens teknologibedrifter inviteres til å drøfte mulig samarbeid innen ett eller flere områder. Mulighetene må være avklart i løpet av Nettverk Det arbeides for å etablere nettverk med Subsea Valley samarbeidet i aksen Asker Kongsberg. Det bør etableres en frivillig kompetansedatabase for kommunens innbyggere. Omstillingsplan Hurum kommune Side 17

18 3.4 C Utvikling av regionale næringer, teknologi, håndverk og service Innledning/Strategisk intensjon Hurum kommune ligger midt i sentrale Østlandet med en befolkning på nærmere 2 millioner innen 2 timers biltur. Hurum har i dag flere bygg og anlegg, transport, elektro og vvs virksomheter som kan videreutvikles til å bli større regionale virksomheter. Det er konkurransefordeler som lokalisering, lønnsnivå, lojalitet og bo- og fritidsmuligheter som kan bidra til slik utvikling. Det antas at det vil bli en større utvikling/renovering/omsetning av hytter i tiden framover samtidig som boligbygging vil måtte komme dersom målet om befolkningsutvikling skal realiseres. Å arbeide regionalt medfører også at aktører må kunne samarbeide og samordne seg for å kunne gi anbud til større arbeider i regionen. Mål Fram til 2020 er det etablert minimum 150 nye arbeidsplasser innen regional næring i Hurum. Flere eksisterende mindre virksomheter har slått seg sammen for å kunne utføre større arbeider. Viktige tiltak SMB-Utviklingsprogram SMB-utvikling er et utviklingsprogram for små og mellomstore bedrifter (SMB) med vekstpotensial. Programmet leveres som en rådgivningstjeneste og har som mål å utarbeide prosjektplaner for utviklingsprosjekter i bedriftene. SMB-utvikling tilbyr utvalgte bedrifter å delta i en forstudie og evt. et forprosjekt. Med støtte fra kvalitetssikrede, eksterne konsulenter gjennomføres en kartlegging av hvilke virksomheter i kommunen som har potensial for økt vekst og lønnsomhet og vilje til å gjøre det som skal til (= forstudien i utviklingsprogrammet). Bedriftene som etter forstudien får tilbud om å delta i forprosjektet, får her hjelp til å utarbeide prosjektplaner for konkrete utviklingsprosjekter som skal gjennomføres i hovedprosjektfasen. Implementering av utviklingsprosjektene blir den enkelte bedrifts eget ansvar. I løpet av 2014 skal minst 10 små/mellomstore bedrifter i Hurum/søndre Røyken ha sagt seg interessert i å delta i dette programmet. Disse bedriftene bør i hovedsak være virksomheter innen regionale næringer og teknologi. Forstudiet gjennomføres vinteren 2015 og forprosjekt høsten Hovedprosjekt gjennomføres i Samarbeidsarena/konsortium De fleste virksomhetene innen B&A er små bedrifter som har begrensede muligheter til å gi anbud på større arbeider, også som underleverandører. Ved å etablere et forpliktende samarbeid om større anbud kan markedspotensialet øke betraktelig. Det samme gjelder om flere komplementære virksomheter samarbeider om større leveranser. Begge disse konsepter bør utforskes og nødvendige tiltak settes i verk avhengig av interesse og dokumentert potensiale. I nært samarbeid med Hurum Næringsråd bør det i 2014 finnes fram til to eksempler på hva slikt samarbeid har medført. Disse bør inviteres til Hurum og fortelle om sine erfaringer. Minst ett forpliktende samarbeid bør være etablert i løpet av Omstillingsplan Hurum kommune Side 18

19 3.5 D Utvikling av lokale næringer, spesielt rettet mot helse Innledning/Strategisk intensjon Hurum kommune ligger midt i sentrale Østlandet med en befolkning på nærmere 2 millioner innen 2 timers biltur. Det foreligger flere planer for utvikling av helsetilbud, barnevern, mv. Mål Fram til 2020 er det etablert minimum 50 nye arbeidsplasser innen lokale næringer. Viktige tiltak Etablering av boligfellesskap Grønsand gård, barneverntiltak og andre tiltak rettet mot helsesektor. 3.6 E Bostedskommunen Hurum Innledning/Strategisk intensjon Hurum har i dag mange kvaliteter som gjør at den fremstår som en bostedskommune som er en godt bevart hemmelighet. Det er i dagens kommuneplan definert fire nærsenter som har få funksjoner og to lokalsenter som har noen lokale funksjoner i tillegg. Skal kommunen framstå som en «fullstendig» kommune må den også ha noen regionale senterfunksjoner. Både innbyggerne generelt og ungdommen spesielt etterlyser slike funksjoner. En samordnet utbyggingsplan krever at senterfunksjonene ivaretas som integrert del av boligutviklingen. I tillegg bør boligutviklingen også sentreres slik at infrastrukturinvesteringene blir overkommelige. Sætre bør bli et større regionalt senter både for Hurum og deler av Røyken som samtidig kan betjene en del av gjennomgangstrafikken som vil videreutvikles på riksvei 23. I dag passerer over 2,6 millioner biler gjennom Hurum. Tofte bør videreutvikles til i større grad også å betjene besøksnæringen og ha en vekst i fritidsboliger og bolig nr 2. Hordaland fylkeskommune har følgende definisjon på regionsenter: Regionsenteret er plassert mellom fylkessenteret Bergen og kommunesentra. Til grunn for desse planane låg ein definisjon av regionsenteret som senterkommune i ein pendlingsregion med ein sentral tettstad på minst innbyggjarar og eit omland på minst innbyggjarar. Fylkesdelplanen spesifiserer definisjonen av regionsenter slik: Lokaliseringsstad for regionale offentlege og private tenester, og spesialiserte funksjonar retta mot innbyggjarane i heile regionen. Regionalt transportknutepunkt og høg kollektivdekning. Utbygging skal vere bymessig av høg miljømessig og estetisk kvalitet, samordna areal- og transportbruk skal vere eit overordna planprinsipp. Skal Hurum på sikt bli en reell bostedskommune kreves det endring i kollektivtrafikken. En økt utpendling forutsetter på kort sikt hurtigbåt med tilhørende matebusser, og på sikt er eneste bærekraftig utvikling en jernbaneforbindelse dersom miljøhensyn skal ivaretas. Mål Omstillingsplan Hurum kommune Side 19

20 Sætre har utviklet minst 300 sentrumsnære boenheter/leiligheter og Sætre fremstår som et godt regionalt senter «med ansiktet vendt mot sjøen». På Åsveien er det etablert et regionalt handelssenter med volumvarer som betjener Hurum og deler av Røyken. På Tofte er Handelsgata etablert med aktuelle butikker, serveringssteder mv. Lokalsenterfunksjonene er forsterket. Strandsonen er oppdatert og sjørelatert virksomhet er etablert. Det er bygd minimum 50 nye boliger. Nærsenteret Klokkarstua/Verket er utviklet og det er etablert flere nye boliger. Nærsenteret Holmsbu/Rødtangen/Kana er utviklet og fremstår som et mer komplett reiselivsmål. Nærsentret Filtvet er utviklet med utgangspunkt i allerede etablert virksomhet. Grønsand Bosenter er i 2018 utviklet til et senior-senter med 50 boenheter og planlagt ytterligere 50. Det er etablert 35 nye arbeidsplasser. Viktige tiltak Boligsituasjonen Hurum kommune har i løpet av 2015 kartlagt alle ferdigregulerte boligtomter for variert boligbygging (tomter for eneboliger, flermannsboliger, lavblokk og leiligheter) og kategorisert dem etter kriterier som gir mulige kjøpere all nødvendig informasjon for å kunne ta en beslutning om kjøp og bygging på tomtene. Informasjonen legges ut på nettsiden til kommunen. Dersom kartleggingen viser at kommunen ikke har et antall ferdigregulerte byggeklare tomter som kan ta inntil 50% av de årlige målene for befolkningsøkning til kommunen frem mot 2020, skal arbeid med å klargjøre slike prioriteres og ferdiggjøres innen Når nye prosjekter planlegges skal prosjekter med prisgunstige tomtepriser, og en regulering som er tilpasset forventet ønske fra de målgrupper av nye innbyggere kommunen ønsker skal bosette seg i kommunen, tilstrebes. I tillegg skal lokaliseringen hensynta styrking av kommunens utpekte lokalsentre. Det skal tilrettelegges for miljøvennlig boligbygging. Prosess og resultat skal markedsføres på kommunens nettsider som: «Nye prisgunstige miljøvennlige boligtomter i Hurum kommune under planlegging». Det skal være mulig for interessenter for tomtene å registrere seg på nettsiden. Kommunen skal videre tilrettelegge for utvikling av fritidsbebyggelse slik at slik at egnede fritidsboliger kan transformeres til bruk som bolig. Dette arbeidet skal sluttføres med endelig vedtak innen Prosess og resultat skal markedsføres på kommunens nettside. Sætre som regionsenter I løpet av høsten 2014 er det avklart hvilke senterfunksjoner som bør etableres og en plan for hvordan disse kan realiseres. Det må etableres samarbeid med aktuelle aktører for å sikre at en arbeider under felles overordnet mål. Viktige funksjoner her er offentlige tjenester, trafikkknutepunkt, vare- og servicetilbud, bedriftssammensetning, finans, megler, mv. 3.7 F Hurum som næringsvennlig kommune Innledning/Strategisk intensjon Omstillingsplan Hurum kommune Side 20

HANDLINGSPLAN FOR OMSTILLING HURUM KOMMUNE 2014. Endelig versjon 30. april 2014

HANDLINGSPLAN FOR OMSTILLING HURUM KOMMUNE 2014. Endelig versjon 30. april 2014 HANDLINGSPLAN FOR OMSTILLING HURUM KOMMUNE 2014 Endelig versjon 30. april 2014 1 Innhold 1. Innledning...3 2. Mål...3 2.1 Omstillingsarbeidets mål...3 2.2 Måltavle for Omstillingsarbeidet...4 3. Innsats

Detaljer

Velkommen til frokostmøte

Velkommen til frokostmøte Velkommen til frokostmøte Fredag 4. november 2011 Strategi & Forankr. Gjennomføringsfasen Avsl. 2012 2013 2014 2015 2016 2017 Resultat strategi- og forankringsfasen Strategiplan for omstillingsperioden

Detaljer

Næringsplan for Røyken 2010-14

Næringsplan for Røyken 2010-14 Næringsplan for Røyken 2010-14 Bakgrunn Røyken kommune fikk i 2007 sitt første plandokument for næringsutvikling i form av en Næringsplan for Røyken 2007 2009. Denne ble vedtatt i kommunestyret 19. april

Detaljer

Næringsplan for Røyken 2010-14

Næringsplan for Røyken 2010-14 Næringsplan for Røyken 2010-14 Bakgrunn Røyken kommune fikk i 2007 sitt første plandokument for næringsutvikling i form av en Næringsplan for Røyken 2007 2009. Denne ble vedtatt i kommunestyret 19. april

Detaljer

FAKTAGRUNNLAG OMSTILLINGSPLAN HURUM KOMMUNE

FAKTAGRUNNLAG OMSTILLINGSPLAN HURUM KOMMUNE FAKTAGRUNNLAG OMSTILLINGSPLAN HURUM KOMMUNE Faktagrunnlag for Hurum kommune konkurransefortrinnsanalyse Side 1 Innhold 1. Bakgrunn for omstillingsstatus... 3 2. Geografi, kommunikasjon og befolkning...

Detaljer

Vår visjon: - Hjertet i Agder

Vår visjon: - Hjertet i Agder Evje og Hornnes kommune KOMMUNEPLAN 2010-2021 Vår visjon: - Hjertet i Agder Evje og Hornnes kommune ligger geografisk sett midt i Agder. Vi er et krysningspunkt mellom øst og vest, sør og nord, det har

Detaljer

Kommunens og næringslivets roller i næringsarbeidet Frokostmøte 3. desember 2010. Gunnar Apeland

Kommunens og næringslivets roller i næringsarbeidet Frokostmøte 3. desember 2010. Gunnar Apeland Kommunens og næringslivets roller i næringsarbeidet Frokostmøte 3. desember 2010 Gunnar Apeland Spørsmål i avisinnlegg Kan de politiske partiene i Sørum gi informasjon om hvilken kontakt kommunen har hatt

Detaljer

HANDLINGSPLAN Omstillingsarbeidet i Meråker

HANDLINGSPLAN Omstillingsarbeidet i Meråker HANDLINGSPLAN Omstillingsarbeidet i Meråker Handlingsplan 2012 Meråker, mai 2012 1 INNLEDNING... 3 2 SATSINGSOMRÅDER... 4 2.1 Industri... 4 2.2 Reiseliv og turisme... 4 2.3 Helse og rehabilitering... 5

Detaljer

Handlingsplan 2014/2015 Nordkapp kommune

Handlingsplan 2014/2015 Nordkapp kommune Handlingsplan 2014/2015 Nordkapp kommune 2014/15 N o r d k a p p k o m m u n e Forord Handlingsplan 2014/2015 Nordkapp kommune, oktober 2014 1 1 2 Bakgrunn... 3 3 Visjon og målsettinger... 3 4 - Handlingsplan

Detaljer

Om Kapp omstilling i Nordkapp KF - Handlingsplan 2016. Omstilling i Nordkapp 2013-2018. Om Kapp KF. Handlingsplan 2016

Om Kapp omstilling i Nordkapp KF - Handlingsplan 2016. Omstilling i Nordkapp 2013-2018. Om Kapp KF. Handlingsplan 2016 Omstilling i Nordkapp 2013-2018 Om Kapp KF Handlingsplan 1 Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 3 1.1 Strategisk utviklingsanalyse: oppsummert... 3 1.2 Hva sier omstillingsplanen?... 3 1.3 Status per 2015...

Detaljer

Ark.: Lnr.: 6034/13 Arkivsaksnr.: 13/998-1

Ark.: Lnr.: 6034/13 Arkivsaksnr.: 13/998-1 Ark.: Lnr.: 6034/13 Arkivsaksnr.: 13/998-1 Saksbehandler: Rannveig Mogren REGIONAL, STRATEGISK NÆRINGSPLAN Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke utsendt): - PwC-rapport om næringsutviklingsarbeidet

Detaljer

Utvikling av innbyggertall og boligmassen i Hurum.

Utvikling av innbyggertall og boligmassen i Hurum. Notat Fra rådmann Til kommunestyret og planutvalg Utvikling av innbyggertall og boligmassen i Hurum. Rådmannen har fått flere spørsmål om utvikling i kommunens befolkning, boligbygging og samferdselstilbud.

Detaljer

Omdømme- og kommunikasjonsprogram 2015-2020

Omdømme- og kommunikasjonsprogram 2015-2020 Omdømme- og kommunikasjonsprogram 2015-2020 Fredrikstad Næringsforening og Fredrikstad kommune Fredrikstads vei inn i et nasjonalt landskap Fredrikstad er i en nasjonal konkurranse som næringsdestinasjon,

Detaljer

Strategisk næringsplan Elverum kommune. Grovt utkast pr. 27. februar 2014

Strategisk næringsplan Elverum kommune. Grovt utkast pr. 27. februar 2014 Strategisk næringsplan Elverum kommune Grovt utkast pr. 27. februar 2014 Hva er status? Vi gjennomførte et halvdags innspillsseminar 21.januar med 40 deltakere fra næringslivet. Prosessleder Inger Karin

Detaljer

Omstillingsprogrammet for Båtsfjord kommune 2007-2010 HANDLINGSPLAN 2010

Omstillingsprogrammet for Båtsfjord kommune 2007-2010 HANDLINGSPLAN 2010 HANDLINGSPLAN 2010 1 Innledning Denne handlingsplanen er basert på de satsingsområder som er beskrevet i Strategisk næringsplan (SNP) 2008 2011. Denne delen av planverket skal evalueres og revideres hvert

Detaljer

Orientering om arbeidet med strategisk næringsplan PSN 06.02.14

Orientering om arbeidet med strategisk næringsplan PSN 06.02.14 Orientering om arbeidet med strategisk næringsplan PSN Mandatet Etter interpelasjon fra Kjærulf høsten 2012, og på oppdrag fra kommunestyret: Vedtak 28.02.13 Rådmannen anbefaler plan-, samferdsel og næringsutvalget

Detaljer

Handlingsprogram for Drammensregionen. (vedtatt av Rådet for Drammensregionen 9. februar 2009)

Handlingsprogram for Drammensregionen. (vedtatt av Rådet for Drammensregionen 9. februar 2009) Handlingsprogram for 2009 2011 (vedtatt av Rådet for 9. februar 2009) 1 1. INNLEDNING Dette handlingsprogrammet beskriver s prioriteringer og tiltak i perioden 2009 2011. Programmet bygger på Strategisk

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Anne Marit Igelsrud Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 07/01964-001

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Anne Marit Igelsrud Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 07/01964-001 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Anne Marit Igelsrud Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 07/01964-001 Saken sluttbehandles i Regionrådet BO- OG ETABLERERREGION - HADELAND HOVEDPROSJEKT Rådmannens innstilling: Regionrådet

Detaljer

Omstilling og nyskaping i Rollag. Status pr 13.09.2012

Omstilling og nyskaping i Rollag. Status pr 13.09.2012 Omstilling og nyskaping i Rollag Status pr 13.09.2012 Fikk omstillingsstatus juni 2011 Omstillingsplan med handlingsplan 2012 godkjent i KS 15. mars 2012 Legger PLP til grunn; sikrer grundighet og kvalitet

Detaljer

Kommunereformen. Drammen kommune

Kommunereformen. Drammen kommune Kommunereformen Drammen kommune Ganske historisk! nasjonal gjennomgang er vedtatt Drammen - Skoger 1964 Budsjett under 900 mill. i 1965 Mange nye oppgaver. Mange kommuner har en rekke utfordringer i dag:

Detaljer

Utviklingstrekk og forventinger i lokalt næringsliv. Spørreundersøkelse gjennomført blant lokalt næringsliv i Sauda september 2013

Utviklingstrekk og forventinger i lokalt næringsliv. Spørreundersøkelse gjennomført blant lokalt næringsliv i Sauda september 2013 Utviklingstrekk og forventinger i lokalt næringsliv Spørreundersøkelse gjennomført blant lokalt næringsliv i Sauda september 2013 Om undersøkelsen Følgende invitasjon ble sendt ut 6. september 2013 Visjonen

Detaljer

Versjon 24.01.2013 Forslag fra Omstillingsstyret til behandling i formannskapet 31.01.2013 og kommunestyret 14.02.2013

Versjon 24.01.2013 Forslag fra Omstillingsstyret til behandling i formannskapet 31.01.2013 og kommunestyret 14.02.2013 Omstillingsplan for Rollag 2012-2017 Med handlingsplan for 2013 Versjon 24.01.2013 Forslag fra Omstillingsstyret til behandling i formannskapet 31.01.2013 og kommunestyret 14.02.2013 Omstilling og nyskaping

Detaljer

Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN

Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN 1 INNHOLD 1. HVORFOR MEDVIRKNING? 2. HVA ER KOMMUNEPLANEN OG KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL? 3.

Detaljer

Søknad om støtte til Masterplan - Svalbard Reiselivsråd

Søknad om støtte til Masterplan - Svalbard Reiselivsråd Vår referanse: Saksbehandler: Dato: 2012/962-4-U01 Turid Telebond 11.11.2013 Søknad om støtte til Masterplan - Svalbard Reiselivsråd Utvalg Utv.saksnr. Møtedato Administrasjonsutvalget Lokalstyret Anbefaling:

Detaljer

6.4 Delmål 4: IN skal bidra til næringsutvikling basert på regionale forutsetninger

6.4 Delmål 4: IN skal bidra til næringsutvikling basert på regionale forutsetninger 6.4 Delmål 4: IN skal bidra til næringsutvikling basert på regionale forutsetninger 6.4.1 Arbeidsområde 4A - Utvikling og utnyttelse av regionale fortrinn og muligheter IN skal bidra til lokal og regional

Detaljer

Porsgrunns attraktivitet utviklingsstrategier

Porsgrunns attraktivitet utviklingsstrategier Porsgrunns attraktivitet utviklingsstrategier Porsgrunn kommune 31. oktober Knut Vareide 36 35 34 33 3 31 Årlig vekst Folketall Folketall 118 1,5 116 114 1, 112 11,5 18 16, 14 12 -,5 1 Drammen Tønsberg

Detaljer

Kommuneplanen Bygningsrådet 30.01.2013

Kommuneplanen Bygningsrådet 30.01.2013 Kommuneplanen Bygningsrådet 30.01.2013 Planprogrammet for kommuneplanen Kommuneplanen baseres på ATP (helhetlig arealog transportplanlegging) Grønne Asker - friluftsliv, landbruk, natur og landskap Vedtatt

Detaljer

Hvordan skape vekst i Nore og Uvdal? Rødberg 10. juni 2013 Knut Vareide

Hvordan skape vekst i Nore og Uvdal? Rødberg 10. juni 2013 Knut Vareide Hvordan skape vekst i Nore og Uvdal? Rødberg 10. juni 2013 Knut Vareide Hva er det fremste sukesskriteriet for et sted? At det er flere som flytter inn til stedet enn ut av det. 3,0 Nettoflytting Nore

Detaljer

Omstillingsprogrammet i Sauda

Omstillingsprogrammet i Sauda Omstillingsprogrammet i Sauda Handlingsplan 2014 Nettverkstreff på Romjulslaget 27. desember 2013. Sauda Fjord Hotell. Foto: Terje Hodne Innhold 1. Innledning... 3 1.1 Ståsteds- og mulighetsstudie for

Detaljer

Det er definert følgende formål (effektmål) for omstillingsprogrammets arbeid med grønn vekst: FORMÅL (effektmål)

Det er definert følgende formål (effektmål) for omstillingsprogrammets arbeid med grønn vekst: FORMÅL (effektmål) Omstillingsstyret vedtok i sak 35/2015 å følge opp «Drømmeløftet i Hurum». Som del av vedtaket ba omstillingsstyret om at det utarbeides et strategidokument for videre arbeid med «grønn vekst 1». Dette

Detaljer

Søknadsskjema for Bolyst. 1. Hva er navnet på prosjektet? Økologisk bolyst - bærekraftig utvikling av Norges frukthovedstad

Søknadsskjema for Bolyst. 1. Hva er navnet på prosjektet? Økologisk bolyst - bærekraftig utvikling av Norges frukthovedstad Søknadsskjema for Bolyst. 1. Hva er navnet på prosjektet? Økologisk bolyst - bærekraftig utvikling av Norges frukthovedstad 2. Hvem er juridisk eier av prosjektet? Sauherad kommune 3. Søknadsbeløp: 950.000

Detaljer

Søknadsskjema for Bolyst. Søknadsfrist: 3. mai 2010. Smaabyen Flekkefjord Vilje til vekst.

Søknadsskjema for Bolyst. Søknadsfrist: 3. mai 2010. Smaabyen Flekkefjord Vilje til vekst. Søknadsskjema for Bolyst. Søknadsfrist: 3. mai 2010. 1. Hva er navnet på prosjektet? 2. I hvilken fase er prosjektet? (sett x) Smaabyen Flekkefjord Vilje til vekst. a) Forprosjekt b) Hovedprosjekt - X

Detaljer

Strategisk næringsplan for Kongsvinger 2008-2011

Strategisk næringsplan for Kongsvinger 2008-2011 Strategisk næringsplan for Kongsvinger 2008-2011 Godkjent av styringsgruppen 14. Mai 2007 SNP Kongsvinger 2008 2011 Vi ønsker å: Sette fokus på næringsutvikling og næringspolitikk Målrettet innsats for

Detaljer

A-sak. Forslag til Kommunal planstrategi med tilhørende forslag om å oppheve 5 eldre reguleringsplaner.

A-sak. Forslag til Kommunal planstrategi med tilhørende forslag om å oppheve 5 eldre reguleringsplaner. Hurum kommune Arkiv: 141 Saksmappe: 2012/942 Saksbehandler: Sverre Wittrup Dato: 08.10.2012 A-sak. Forslag til Kommunal planstrategi med tilhørende forslag om å oppheve 5 eldre reguleringsplaner. Saksnr

Detaljer

Næringsstrategiens tiltaksdel 2015-2016. Vedlegg 2 til strategi for næringsutvikling i Sørum, 2015-2027

Næringsstrategiens tiltaksdel 2015-2016. Vedlegg 2 til strategi for næringsutvikling i Sørum, 2015-2027 Næringsstrategiens tiltaksdel 2015-2016 Vedlegg 2 til strategi for næringsutvikling i Sørum, 2015-2027 Vedtatt i Sørum kommunestyre 09.09.2015 Næringsstrategiens tiltaksdel angir konkrete tiltak under

Detaljer

Vedtatt i kommunestyret 10.12.2014

Vedtatt i kommunestyret 10.12.2014 Vedtatt i kommunestyret 10.12.2014 Visjon Strategisk Næringsplan Rana kommune skal være en motor for regional vekst og utvikling med 30 000 innbyggere innen 2030. Visjonen inkluderer dessuten at Mo i Rana

Detaljer

Kommuneplan for Vadsø

Kommuneplan for Vadsø Kommuneplan for Vadsø 2006-2017 STRATEGIDEL Visjon, mål og strategier PÅ HØYDE MED TIDEN STRATEGI 1 Vadsø er et naturlig senter i Varangerregionen 1.1. Kompetanseutvikling Vadsø kommune skal være det sterkeste

Detaljer

Omstillingsplan for Rollag 2014-2017 Med handlingsplan for 2014

Omstillingsplan for Rollag 2014-2017 Med handlingsplan for 2014 Omstillingsplan for Rollag 2014-2017 Med handlingsplan for 2014 Forslag fra Omstillingsstyret 27.01.2014 Til behandling i formannskap og kommunestyre Omstilling og nyskaping i Rollag Side 1 Innledning

Detaljer

Næringsutvikling i Midt-Telemark. Hovedtrekk i utviklingen - næringsmonitor

Næringsutvikling i Midt-Telemark. Hovedtrekk i utviklingen - næringsmonitor Næringsutvikling i Midt-Telemark Hovedtrekk i utviklingen - næringsmonitor 115 113 111 109 107 Midt-Telemark 105 104,9 103 101 99 97 95 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012

Detaljer

Næringsplan for Holtålen kommune 2016 2021

Næringsplan for Holtålen kommune 2016 2021 Forslag til PLANPROGRAM Næringsplan for Holtålen kommune 2016 2021 Innhold 1) Formål med planarbeidet 2) Rammer og føringer for planarbeidet 3) Analyse og utviklingstrender 4) Sentrale tema og problemstillinger

Detaljer

Uttalelse - kommuneplanens samfunnsdel 2012-2024 - Svelvik kommune

Uttalelse - kommuneplanens samfunnsdel 2012-2024 - Svelvik kommune Arkivsak-dok. 201202442-14 Arkivkode 140/--- Saksbehandler Bente Brekke Saksgang Møtedato Sak nr Hovedutvalg for samferdsel, areal og miljø (fra 26.10.2011) 30.10.2012 Uttalelse - kommuneplanens samfunnsdel

Detaljer

Vedlegg SNP 2016 2019 Side 1. Strategisk næringsplan 2016-2019

Vedlegg SNP 2016 2019 Side 1. Strategisk næringsplan 2016-2019 Vedlegg SNP 2019 Side 1 Strategisk næringsplan HANDLINGSPROGRAM Handlingsprogram Vedlegg SNP 2019 Side 2 1. Årdal skal legga til rette for å skapa nye lønsame arbeidsplassar. 1.1. Nyskaping Med nyskaping

Detaljer

Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen

Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen Saknr. 14/1782-1 Saksbehandler: Gro Merete Lindgren Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen Innstilling til vedtak: Saken legges fram uten innstilling. Kongsvinger, 13.02.2014

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR REGION MIDT-BUSKERUD 2012-2015

HANDLINGSPLAN FOR REGION MIDT-BUSKERUD 2012-2015 HANDLINGSPLAN FOR REGION MIDT-BUSKERUD 2012-2015 Vedtatt: Regionrådet for Midt-Buskerud 23.11.2012 Kommunestyret i Modum 14.12.2012, sak 109/12 Kommunestyret i Sigdal 21.12.2012, sak 124/12 Kommunestyret

Detaljer

Rauma kommune Samfunnsplan 2014-2025. Rådmannens endelige forslag 20.11.2013

Rauma kommune Samfunnsplan 2014-2025. Rådmannens endelige forslag 20.11.2013 Rauma kommune Samfunnsplan 2014-2025 Rådmannens endelige forslag 20.11.2013 Status og utfordringer Status Mellomstor kommune med 7500 innbyggere Har hatt liten eller ingen befolkningsvekst etter 2000 Har

Detaljer

Nord-Aurdal kommune Utvalgssak

Nord-Aurdal kommune Utvalgssak Nord-Aurdal kommune Utvalgssak JournalID: 16/428 Behandlet av Møtedato Saksnr. Saksbehandler Formannskapet 28.01.2016 001/16 KAMKAT Formannskapet 07.04.2016 006/16 KAMKAT Kommunestyret 18.04.2016 024/16

Detaljer

Kva må til for at kommunen din skal bli attraktiv?

Kva må til for at kommunen din skal bli attraktiv? Kva må til for at kommunen din skal bli attraktiv? Bosetting Landstinget for LNK, Sand 28 april 2011 Knut Vareide Utvikling Bedrift Besøk Attraktivitetspyramiden Steder kan være attraktive på tre måter

Detaljer

Omstillingsmidler. Omstillings- og nyskapingsarbeidet vil omfatte

Omstillingsmidler. Omstillings- og nyskapingsarbeidet vil omfatte Hvorfor folkemøtet? Forrige folkemøte var 23 august 2011 Orientere om omstillingsprosessen hva er den og hvordan gjennomføres den Presentere funn gjort hittil oppmuntre til kommentarer og presiseringer

Detaljer

Utfordringer for næringslivet i Tydal. Samarbeid kommune og næringsforening. v/fagsjef næring og kultur Anne Kathrine Sæther, Tydal kommune

Utfordringer for næringslivet i Tydal. Samarbeid kommune og næringsforening. v/fagsjef næring og kultur Anne Kathrine Sæther, Tydal kommune Utfordringer for næringslivet i Tydal. Samarbeid kommune og næringsforening v/fagsjef næring og kultur Anne Kathrine Sæther, Tydal kommune Kort om Tydal: Areal: 1.328 kvadratkilometer, 30 % vernet Beliggenhet:

Detaljer

Omstillingsstyret i Loppa LOPPA KOMMUNE. Strategi og handlingsplan for 2010

Omstillingsstyret i Loppa LOPPA KOMMUNE. Strategi og handlingsplan for 2010 Omstillingsstyret i Loppa LOPPA KOMMUNE Strategi og handlingsplan for 2010 2010 Bakgrunn... 4 Visjon... 4 Hovedmål... 5 2010 Det store investeringsåret... 5 Strategi... 6 Administrasjon... 6 Stedsutvikling...

Detaljer

Næringsutvikling i Midt-Telemark. Kjennetegn, utvikling, hvordan alt henger sammen, hvordan skape attraktivitet

Næringsutvikling i Midt-Telemark. Kjennetegn, utvikling, hvordan alt henger sammen, hvordan skape attraktivitet Næringsutvikling i Midt-Telemark Kjennetegn, utvikling, hvordan alt henger sammen, hvordan skape attraktivitet Attraktivitetsmodellen: Strukturelle Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling

Detaljer

HOVTUNAVTALEN Ny vekst og utvikling i Hurum Samarbeidspartienes mål- og tiltaksplan for kommunestyreperioden 2011-2015

HOVTUNAVTALEN Ny vekst og utvikling i Hurum Samarbeidspartienes mål- og tiltaksplan for kommunestyreperioden 2011-2015 HOVTUNAVTALEN Ny vekst og utvikling i Hurum Samarbeidspartienes mål- og tiltaksplan for kommunestyreperioden 2011-2015 Hovtun, Klokkarstua. Hurum har en flott beliggenhet, nydelig natur og store muligheter.

Detaljer

Handlingsplan 2008 HANDLINSPLAN 2008

Handlingsplan 2008 HANDLINSPLAN 2008 HANDLINSPLAN2008 1 INNLEDNING Denne handlingsplanen er basert på de satsingsområder som er beskrevet i Strategisk næringsplan (SNP) 2008 2011. Denne delen av planverket skal evalueres og revideres hvert

Detaljer

1. Innledning. 1.1 Utviklingsanalysen. I strategiplan 2013-2018 er dette oppsummert i følgende punkter:

1. Innledning. 1.1 Utviklingsanalysen. I strategiplan 2013-2018 er dette oppsummert i følgende punkter: Omstillingsprogram for Meløy Handlingsplan 2014 1. Innledning 1.1 Utviklingsanalysen I strategiplan 2013-2018 er dette oppsummert i følgende punkter: A. Konkurransefortrinn: Gode havneforhold, store oppbygde

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Hans Ole Wærsted Arkiv: 123 Arkivsaksnr.: 10/109

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Hans Ole Wærsted Arkiv: 123 Arkivsaksnr.: 10/109 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Hans Ole Wærsted Arkiv: 123 Arkivsaksnr.: 10/109 REGIONAL DELPLAN FOR REISELIV I BUSKERUD HØRINGSSVAR FRA SIGDAL KOMMUNE Rådmannens forslag til vedtak: Sigdal kommune oversender

Detaljer

ULLENSAKER KOMMUNE Strategidokument for nærings- og kompetanseutvikling Vedtatt av næringskomiteen 16.10.2012

ULLENSAKER KOMMUNE Strategidokument for nærings- og kompetanseutvikling Vedtatt av næringskomiteen 16.10.2012 ULLENSAKER KOMMUNE Strategidokument for nærings- og kompetanseutvikling Vedtatt av næringskomiteen 16.10.2012 1. Næringsstrategi formål. er regionsenter for Øvre Romerike og vertskommune for hovedflyplassen.

Detaljer

Kommunestruktur i Molde-regionen

Kommunestruktur i Molde-regionen Kommunestruktur i Molde-regionen Presentasjon helhetlig og samordnet samfunnsutvikling Forsker Anja Hjelseth, Telemarksforsking 1 Hva har vi vurdert? 2 Fra tilbudsforespørselen Regjeringens ekspertutvalg

Detaljer

Handlingsplan 2016 for Midt-Telemark Næringsutvikling AS. Basert på strategisk næringsplan for Midt-Telemark

Handlingsplan 2016 for Midt-Telemark Næringsutvikling AS. Basert på strategisk næringsplan for Midt-Telemark Handlingsplan 2016 for Midt-Telemark Næringsutvikling AS. Basert på strategisk næringsplan for Midt-Telemark 2015-2018 Forord Strategisk næringsplan for Midt-Telemark 2015-2018 (SNP) er utarbeidet på oppdrag

Detaljer

Glåmdal og Kongsvinger

Glåmdal og Kongsvinger Glåmdal og Kongsvinger Utvikling og utfordringer Kongsvinger 1. mars 2012 Knut Vareide Regioner som er analysert i 2011 NæringsNM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Glåmdal er på delt sisteplass

Detaljer

Opptur Søndre Land. Handlingsplan 2013

Opptur Søndre Land. Handlingsplan 2013 Opptur Søndre Land Handlingsplan 2013 1 Innhold 1.0 Innledning... 3 2.0 Mål... 3 3.0 Innsatsområde 1: Bo og service kommunen... 3 3.1 Strategi: Rekruttere nye innbyggere... 4 3.2 Strategi: Engasjere egne

Detaljer

Attraktivitetsmodellen:

Attraktivitetsmodellen: Grenseløs Attraktivitet Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst Regionale næringer Befolkningsvekst

Detaljer

Omstillingsprosjektet Karlsøy - Handlingsplan år 2. Dokumentet er et vedlegg til søknaden til Troms fylkeskommune om finansiering år 2

Omstillingsprosjektet Karlsøy - Handlingsplan år 2. Dokumentet er et vedlegg til søknaden til Troms fylkeskommune om finansiering år 2 Omstillingsprosjektet Karlsøy - Handlingsplan år 2 Dokumentet er et vedlegg til søknaden til Troms fylkeskommune om finansiering år 2 09:50 Filnavn: Handlingsplan år 2.doc 09:50:00 a.m. Sider: 10 Filnavn:

Detaljer

Hurum utviklingen de siste ti årene. Noresund 19. februar 2014 Knut Vareide

Hurum utviklingen de siste ti årene. Noresund 19. februar 2014 Knut Vareide Hurum utviklingen de siste ti årene Noresund 19. februar 2014 Knut Vareide Telemarksforsking er i ferd med å utarbeide 31 rapporter. I rapportene anvendes ulike analysemetoder som er utviklet i ulike forskningsprosjekt

Detaljer

Handlingsprogram 2015 for Regional plan for Nyskaping og næringsutvikling i Telemark og Regional plan for reiseliv og opplevelser.

Handlingsprogram 2015 for Regional plan for Nyskaping og næringsutvikling i Telemark og Regional plan for reiseliv og opplevelser. Handlingsprogram for Regional plan for Nyskaping og næringsutvikling i Telemark og Regional plan for reiseliv og opplevelser. Mål for nyskaping og næringsutvikling Regional plan for nyskaping og næringsutvikling

Detaljer

Handlingsprogram for næringsutvikling i Sarpsborg 2014-2016

Handlingsprogram for næringsutvikling i Sarpsborg 2014-2016 Handlingsprogram for næringsutvikling i Sarpsborg 2014-2016 Innledning Handlingsprogrammet er basert på Sarpsborg kommunes samfunnsplan. Samfunnsplanens kapittel om verdiskaping beskriver forutsetninger

Detaljer

På sporet av morgendagens næringsliv (eller kanskje gårsdagens?)

På sporet av morgendagens næringsliv (eller kanskje gårsdagens?) På sporet av morgendagens næringsliv (eller kanskje gårsdagens?) Næringskonferanse i regi av Sandefjord Næringsforum Rica Park Hotel Sandefjord 15. januar 2012 Knut Vareide Ny strategi for næringsutvikling

Detaljer

Tabell 1. Midler som blir stilt til disposisjon for virksomheten til Innovasjon Norge i 2015.

Tabell 1. Midler som blir stilt til disposisjon for virksomheten til Innovasjon Norge i 2015. Innovasjon Norge Hovedkontoret Postboks 448 Sentrum 0104 OSLO Deres ref Vår ref Dato 14/51-23 9.1.2015 Statsbudsjettet 2015 - Oppdragsbrev til Innovasjon Norge 1. Økonomisk ramme stilt til disposisjon

Detaljer

Formannskapet 25.09.12 153/12 Fornyelse Strategisk næringsplan, Greater Stavanger

Formannskapet 25.09.12 153/12 Fornyelse Strategisk næringsplan, Greater Stavanger Formannskapet 25.09.12 153/12 Fornyelse Strategisk næringsplan, Greater Stavanger Stanley Wirak (Ap) og Tove Frantzen (V) opplyste at de var styremedlemmer i Greater Stavanger og formannskapet drøftet

Detaljer

INTERNASJONALISERING En sentral del av vår felles Strategiske næringsplan. Bergen13.jan. 2010 Asbjørn Algrøy Adm.dir.

INTERNASJONALISERING En sentral del av vår felles Strategiske næringsplan. Bergen13.jan. 2010 Asbjørn Algrøy Adm.dir. INTERNASJONALISERING En sentral del av vår felles Strategiske næringsplan Bergen13.jan. 2010 Asbjørn Algrøy Adm.dir. EIERE Bergen kommune Hordaland fylkeskommune Askøy kommune Austevoll kommune Fjell kommune

Detaljer

Røyken kommune NÆRINGSPLAN FOR RØYKEN 2007-09

Røyken kommune NÆRINGSPLAN FOR RØYKEN 2007-09 Røyken kommune NÆRINGSPLAN FOR RØYKEN 2007-09 Forord/innledning Røyken-samfunnet er i stadig vekst. Det bygges 80-100 boliger hvert år, og flere familier fra våre nabokommuner bosetter seg i kommunen.

Detaljer

Planstrategi 2012 Det store utfordringsbildet. Formannskapets behandling 6. mars 2012

Planstrategi 2012 Det store utfordringsbildet. Formannskapets behandling 6. mars 2012 Planstrategi 2012 Det store utfordringsbildet Formannskapets behandling 6. mars 2012 Rollefordeling Administrasjon - Politikk Administrasjonen Beskriver utviklingstrekk og utfordringer Politisk prosess

Detaljer

UTVIKLINGSPLAN 2013-17. Rådmannsforum 22.08.12

UTVIKLINGSPLAN 2013-17. Rådmannsforum 22.08.12 UTVIKLINGSPLAN 2013-17 Rådmannsforum 22.08.12 Innhold: 1 Hensikt 2 Programområder: 2.1 P1: Strategisk næringsutvikling 2.2 P2: IKAP og andre utviklingsoppgaver 2.3 P3: Profilering/kommunikasjon/påvirkning

Detaljer

HANDLINGSPLAN Omstillingsarbeidet i Meråker

HANDLINGSPLAN Omstillingsarbeidet i Meråker HANDLINGSPLAN Omstillingsarbeidet i Meråker Handlingsplan 2013 Meråker, april 2013 1 INNLEDNING... 3 2 SATSINGSOMRÅDER... 4 2.1 Industri... 4 2.2 Reiseliv og hytteturisme... 5 2.3 Helse og rehabilitering...

Detaljer

Kommunestyrets satsingsområder for utviklingen av Hurumsamfunnet har gitt føringer for kommuneplanarbeidet:

Kommunestyrets satsingsområder for utviklingen av Hurumsamfunnet har gitt føringer for kommuneplanarbeidet: Kommuneplan for Hurum kommune 2015-27: SAMFUNNSDELEN «Hurum - muligheter mellom to fjorder» Visjon: Hurum er i endring. Fra å være en typisk industrikommune med store industribedrifter på Tofte og Sætre

Detaljer

Skedsmo Dømt til vekst. Lillestrøm 9. januar 2015

Skedsmo Dømt til vekst. Lillestrøm 9. januar 2015 Skedsmo Dømt til vekst Lillestrøm 9. januar 2015 Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst Regionale

Detaljer

Lokale og regionale parker i Norge

Lokale og regionale parker i Norge Lokale og regionale parker i Norge Verdigrunnlag mål - kriteriesystem godkjenning Nettverket for lokale og regionale natur og kulturparker Utkast pr. 28.05.2010 Kristian Bjørnstad Nettverkssekretær Aurland

Detaljer

Velkommen til Oppland

Velkommen til Oppland Velkommen til Oppland Fylkesordfører Gro Lundby Fakta Areal: Ca 25 000 km 2 25% verna, 80% over 600 moh Innbyggere: ca 187 000 Kommuner: 26 Regioner: 6 Hadeland, Gjøvik, Lillehammer, Valdres, Midt-Gudbrandsdal,

Detaljer

1. Utvikling i befolkningen... 3. 1.1 Folkemengde i Rollag kommune pr 31.12 i 2009, 2010 og 2011... 3

1. Utvikling i befolkningen... 3. 1.1 Folkemengde i Rollag kommune pr 31.12 i 2009, 2010 og 2011... 3 Vedlegg 2 Statistikk I det følgende er det gjort et utvalg av relevant statistikk fra Buskerud fylkeskommune, Statistisk sentralbyrå, Fylkesmannen i Buskerud, samt Næringsanalyse for Buskerud 2011, utarbeidet

Detaljer

GAMVIK KOMMUNE HANDLINGSPLAN - 2016

GAMVIK KOMMUNE HANDLINGSPLAN - 2016 GAMVIK KOMMUNE HANDLINGSPLAN - 2016 Vedtatt av styret 10.desember 2015, og kommunestyret 17.desember2015 MÅL OG STRUKTUR 1.1 Overordnet næringsutvikling Det er viktig å sikre eksisterende arbeidsplasser

Detaljer

KOMMUNEPLAN FOR RENNEBU - SAMFUNNSDEL 2013-2025 MÅL OG STRATEGIER

KOMMUNEPLAN FOR RENNEBU - SAMFUNNSDEL 2013-2025 MÅL OG STRATEGIER KOMMUNEPLAN FOR RENNEBU - SAMFUNNSDEL 2013-2025 MÅL OG STRATEGIER Rennebu et godt sted å være! Vedtak i kommunestyret sak 24/13 den 20.6.2013 om høring og offentlig ettersyn i perioden 24.6.2013 13.9.2013

Detaljer

Oversikt. Overordna styringsinstrumenter plan og organisasjon. Styringsdokumenter - Økonomi. Strategi for Værnesregionen - Kommunal behandling Frosta

Oversikt. Overordna styringsinstrumenter plan og organisasjon. Styringsdokumenter - Økonomi. Strategi for Værnesregionen - Kommunal behandling Frosta Oversikt Overordna styringsinstrumenter plan og organisasjon Kommunelov Plan- og bygningslov Kommuneplan Samfunnsdel/strategidel, Frosta 2020 12 år langsiktig Vedlegg 1 Vedlegg 2 Arealdel Handlingsprogram

Detaljer

EN KOMMUNEDELPLAN FOR OMRÅDET FRA KORSEGÅRDEN TIL ÅS SENTRUM RÅDMANNENS REVIDERTE FORSLAG

EN KOMMUNEDELPLAN FOR OMRÅDET FRA KORSEGÅRDEN TIL ÅS SENTRUM RÅDMANNENS REVIDERTE FORSLAG Ås kommune UNIVERSITETSBYGDA EN KOMMUNEDELPLAN FOR OMRÅDET FRA KORSEGÅRDEN TIL ÅS SENTRUM RÅDMANNENS REVIDERTE FORSLAG 2.05.06 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING... 3 2 VIKTIGE FORUTSETNINGER FOR PLANARBEIDET...

Detaljer

Søknadsnr. 2013-0023 Søknadsår 2013 Arkivsak Støtteordning Bolyst 2013

Søknadsnr. 2013-0023 Søknadsår 2013 Arkivsak Støtteordning Bolyst 2013 Søknad Søknadsnr. 2013-0023 Søknadsår 2013 Arkivsak Støtteordning Bolyst 2013 Prosjektnavn 200 ledige hus Kort beskrivelse Prosjektet skal skape økt bolyst gjennom å arbeide for å få fast bosetting på

Detaljer

Regional analyse av Akershus. Utvikling, drivkrefter og scenarier

Regional analyse av Akershus. Utvikling, drivkrefter og scenarier Regional analyse av Akershus Utvikling, drivkrefter og scenarier Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst

Detaljer

Hvorfor setter vi verdiskaping og utekonkurrerende næringer på dagsorden i Partnerskapskonferansen?

Hvorfor setter vi verdiskaping og utekonkurrerende næringer på dagsorden i Partnerskapskonferansen? Hvorfor setter vi verdiskaping og utekonkurrerende næringer på dagsorden i Partnerskapskonferansen? Fylkesrådmann Egil Johansen, Vestfold fylkeskommune Kort fortalt Begrunne valget av tema for konferansen;

Detaljer

Strateginotat om Næringsutvikling Øvre Romerike

Strateginotat om Næringsutvikling Øvre Romerike Revidering av Strategi for kommunesamarbeidet på Øvre Romerike (ØRU) Strateginotat om Næringsutvikling Øvre Romerike Nedenstående oversikt viser at det ikke er mangel på gode vedtatte målsettinger og vedtatte

Detaljer

Miljørettet planlegging for livskraftige sentra

Miljørettet planlegging for livskraftige sentra 1 Miljørettet planlegging for livskraftige sentra Fylkesdelplan for handel, service og senterstruktur skal være et verktøy for kommuner, utbyggere og næringsliv i deres planlegging. Den bygger på idéen

Detaljer

NÆRINGSPLAN FOR RØYKEN 2014-2018

NÆRINGSPLAN FOR RØYKEN 2014-2018 NÆRINGSPLAN FOR RØYKEN - 1 Innhold: Forord s. 2 Status s. 3 Befolkning s. 4 Næringsliv s. 4 Næringsarealer s. 6 Sysselsetting s. 7 Infrastruktur s. 8 Visjon hovedmål strategi målområder s. 9 Målområder

Detaljer

Opplev Marnardal. Trainee prosjekt 2014 SAMMENDRAG

Opplev Marnardal. Trainee prosjekt 2014 SAMMENDRAG Opplev Marnardal Trainee prosjekt 2014 Turistkontoret for Lindesnesregionen SAMMENDRAG Prosjektet skal gjennom samarbeid og samhandling mellom næringsdrivende i området - sammen med lag, foreninger, private

Detaljer

Søknadsskjema for Bolyst. Ungdom som ressurs i Glåmdalsregionen.

Søknadsskjema for Bolyst. Ungdom som ressurs i Glåmdalsregionen. Søknadsskjema for Bolyst. 1. Hva er navnet på Ungdom som ressurs i Glåmdalsregionen. 2. Hvem er juridisk eier av Glåmdal regionråd, org nr 995 192 691 3. Søknadsbeløp: 1 750 000 4. Når skal prosjektet

Detaljer

REGIONAL AREAL- OG TRANSPORTPLAN FOR BUSKERUD MULIGHETER OG BEGRENSNINGER

REGIONAL AREAL- OG TRANSPORTPLAN FOR BUSKERUD MULIGHETER OG BEGRENSNINGER REGIONAL AREAL- OG TRANSPORTPLAN FOR BUSKERUD MULIGHETER OG BEGRENSNINGER OPPSTARTSMØTE 9. MAI 2014, TYRIFJORD HOTELL ELLEN KORVALD, BUSKERUD FYLKESKOMMUNE Bakgrunn et oppdrag fra Regional planstrategi

Detaljer

Regionale næringsfond i Salten. Handlingsplan 2012-2013

Regionale næringsfond i Salten. Handlingsplan 2012-2013 Regionale næringsfond i Salten Handlingsplan 2012-2013 1 Innhold 1. Innledning 2. Organisering/forvaltning 3. Mål og strategier 4. Aktuelle tiltak 5. Økonomi 6. Rapportering/Evaluering 2 1. Innledning

Detaljer

Prosjektplan for forprosjekt. Felles avfallshåndtering i Kongsbergregionen

Prosjektplan for forprosjekt. Felles avfallshåndtering i Kongsbergregionen Prosjektplan for forprosjekt Felles avfallshåndtering i Kongsbergregionen Innhold Innledning...3 Bakgrunn...3 Mål og hovedaktiviteter...4 3.1 Overordnet målsetting...4 Delmål...4 Rammer...6 Fremdriftsplan...6

Detaljer

Vedlegg SNP 2015 2018 Side 1. Strategisk næringsplan 2015-2018

Vedlegg SNP 2015 2018 Side 1. Strategisk næringsplan 2015-2018 Vedlegg SNP 2018 Side 1 Strategisk næringsplan -2018 HANDLINGSPROGRAM Handlingsprogram Vedlegg SNP 2018 Side 2 1. Årdal skal legga til rette for å skapa nye lønsame arbeidsplassar. 1.1. Nyskaping Med nyskaping

Detaljer

Søknad Byregion Fase 2

Søknad Byregion Fase 2 Søknad Byregion Fase 2 Søknadsnr. 2015-0029 Søknadsår 2015 Arkivsak Støtteordning Utviklingsprogrammet for byregioner fase 2 (2015-2017) Prosjektnavn Kommunesamarbeid Kristiansundsregionen Kort beskrivelse

Detaljer

Søknadsskjema for Bolyst. Søknadsfrist: 3. mai 2010. Betydningsfull bolig for fremtidens øysamfunn

Søknadsskjema for Bolyst. Søknadsfrist: 3. mai 2010. Betydningsfull bolig for fremtidens øysamfunn Søknadsskjema for Bolyst. Søknadsfrist: 3. mai 2010. 1. Hva er navnet på prosjektet? 2. I hvilken fase er prosjektet? (sett x) Betydningsfull bolig for fremtidens øysamfunn a) Forprosjekt b) Hovedprosjekt

Detaljer

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2010-2011

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2010-2011 AGDENES KOMMUNE PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2010-2011 (Behandlet i kontrollutvalgets møte 03.05.2010 i sak 11/2010 Plan for forvaltningsrevisjon for 2010-2011 ). Innledning I henhold til Forskrift om

Detaljer

Lenvik som attraktiv vertskommune for industrivirksomhet

Lenvik som attraktiv vertskommune for industrivirksomhet Ordføreren Lenvik som attraktiv vertskommune for industrivirksomhet Leverandørseminar, Finnsnes Hotel; 30.november 2011 Næringsstruktur i Lenvik 30,0 % 25,0 % 20,0 % 15,0 % 10,0 % Lenvik Troms Hele landet

Detaljer

Er Nore og Uvdal en attraktiv kommune? Hvordan bli mer attraktiv? Rødberg 10. juni 2013 Knut Vareide

Er Nore og Uvdal en attraktiv kommune? Hvordan bli mer attraktiv? Rødberg 10. juni 2013 Knut Vareide Er Nore og Uvdal en attraktiv kommune? Hvordan bli mer attraktiv? Rødberg 10. juni 2013 Knut Vareide Hva er det fremste sukesskriteriet for et sted? At det er flere som flytter inn til stedet enn ut av

Detaljer

Byregionprogrammet. Regioner som samarbeider lykkes bedre enn regioner som ikke gjør det. Vekst hos naboen er avgjørende for vekst

Byregionprogrammet. Regioner som samarbeider lykkes bedre enn regioner som ikke gjør det. Vekst hos naboen er avgjørende for vekst Byregionprogrammet Utviklingsprogram for byregioner - Byregionprogrammet - skal øke kunnskapen om samspillet mellom by og omland og regionenes næringsmessige potensiale Regioner som samarbeider lykkes

Detaljer