OMSTILLINGSPLAN FOR HURUM

Transkript

1 OMSTILLINGSPLAN FOR HURUM Endelig versjon 30. april 2014 Omstillingsplan Hurum kommune Side 1

2 Innhold 1. STATUS OG PROGNOSER FOR HURUM KOMMUNE Sammendrag Bakgrunn for omstillingsstatus Faseinndeling, roller og ansvar i omstillingsprosessen Medvirkning og dialog Geografi, areal og kommunikasjon Demografiske faktorer Sysselsetting og bedriftsstruktur Konkurransefortrinn og Hurums utfordringer VISJONER OG MÅL FOR OMSTILLINGSARBEIDET Sammenheng med kommuneplan og andre planer Mål for næringsutvikling i kommuneplanen Mål for omstillingsarbeidet INNSATSOMRÅDER Innledning A Utvikling av besøksnæring, spesielt reiseliv og handel B Utvikling av basisnæring, spesielt teknologiske virksomheter C Utvikling av regionale næringer, teknologi, håndverk og service D Utvikling av lokale næringer, spesielt rettet mot helse E Bostedskommunen Hurum F Hurum som næringsvennlig kommune ORGANISERING AV OMSTILLINGSARBEIDET Om valg av organisasjonsform Forslag til organisering av omstillingsarbeidet FINANSIERING Overordnet finansiering Ressurser fordelt på områder og tiltak VEDLEGG Vedlegg 1: Fakta og prognoser om Hurum Vedlegg 2: Kommunikasjonsstrategi m/plan for forankring Omstillingsplan Hurum kommune Side 2

3 1. STATUS OG PROGNOSER FOR HURUM KOMMUNE 1.1 Sammendrag Hensikten med omstillingsprogrammet er å sikre et bærekraftig lokalsamfunn for fremtiden, hvor det blir viktig å utvikle en bredde i næringslivet og videreutvikle næringslivet med de konkurransefortrinn som finnes i Hurum. Hurum ønsker å bygge en «her vil jeg bo-følelse» noe som gir næringsutvikling og arbeidsplasser, økt kultur tilbud og økt tilflytting som igjen vil føre til en positiv spiral og gi fremtidshåp! Hurum kommune er i dag i hovedsak en bostedskommune med et integrert arbeidsmarked rettet vest og nordover. Kommunens innbyggere er stort sett fornøyde med bomiljø og de kommunale tjenestene. Det største potensialet for å øke antall nye innbyggere er i dag rekruttering av personer som foretrekker å bo og som aksepterer pendling som en forutsetning. Arbeidsplassutviklingen de siste ti årene har vært svak slik at pendlingen har økt. Størst potensiale for nye arbeidsplasser ligger i - besøksnæringene som f.eks overnatting, restaurant /kafe, handel, opplevelsesaktiviteter og kurs/konferanser, maritime næringer - regionale næringer som bygg og anlegg, sjøtransport, servicetjenester for hytteboere, eiendomsutvikling, utøvende kunstnere, underholdning og kulturbaserte næring - basisnæringer som teknologibasert industri, informasjonsteknologi, konsulentvirksomhet, arkitekt, ingeniør - lokale næringer som ulike helsetilbud, sosial som barnehager, bofellesskap, tannlege, lege fysioterapi, osv. De største hindringene for å bli en større bostedskommune ligger i mangelen av et godt kollektivtilbud, for dårlige veier og manglende båttilbud. I tillegg er kunnskapen om Hurum som et godt og sentralt boalternativ ukjent for de fleste. Tilfredsstillende sentrumsutvikling er også en minusfaktor sammen med manglende attraktive bomuligheter. Største hindringen for å bli en attraktiv besøkskommune er manglende kjennskap til Hurum. I tillegg peker undersøkelsene på manglende sentrumsfunksjoner og mottaks funksjoner av besøkende (marinaer, parkeringsplasser osv.). Planverket er lite tilrettelagt for å utnytte opplevelsesmulighetene i Hurum. Største hindringen for å bli en attraktiv næringskommune er - Mangelen på tilgjengelige attraktive/konkurransedyktige næringsareal som kan tas i bruk umiddelbart. - Manglende kunnskap om mulighetene for å etablere egen næringsvirksomhet og støtte for dette. - Hurum kommune oppfattes ikke som næringsvennlig kommune. - Manglende deltakelse og synlighet i regionale samarbeidsfora og regionale utviklingsplaner - Ikke gode nok samferdselsmuligheter Omstillingsplan Hurum kommune Side 3

4 1.2 Bakgrunn for omstillingsstatus Hurum kommune fikk ved nedleggelsen av Södra Cell AS på Tofte omfattende omstillingsutfordringer. Behovet for omstilling har utviklet seg over år og er direkte eller indirekte forårsaket av flere forhold. Det kan nevnes nedleggelsen/splitting av industriarbeidsplasser ved Dyno på Sætre i 2000 (110 arbeidsplasser), nedleggelsen av Hurum Paper Mill på Tofte i 2008 (67 arbeidsplasser) og nå nedleggelsen av Södra Cell AS på Tofte (295 arbeidsplasser). Totalt er reduksjonen av arbeidsplasser i prosent av antall sysselsatte i Hurum redusert med cirka 10,2 % de siste 13 årene. Denne utviklingen bidrar til at arbeidspendlingen øker i retning mot nærliggende kommuner som har hatt positiv sysselsettingsvekst de siste årene. Hurum kommune har arealreserver i stort monn både til økt bosetting og mer næringsetablering. Mulighetene er mange dersom Hurum gjør de rette tingene og satser i riktig retning. Det krever imidlertid et langsiktig omstillingsarbeid både av hensyn til den konkrete utfordringen nå med Södra Cell fabrikken, men også for å skape en mer robusthet i eksisterende næringsstruktur. Hensikten med omstillingsprogrammet er å sikre et bærekraftig lokalsamfunn for fremtiden, hvor det blir viktig å utvikle en bredde i næringslivet og videreutvikle næringslivet med de konkurransefortrinn som finnes i Hurum. Hurum ønsker å bygge en «her vil jeg bo-følelse» noe som gir næringsutvikling og arbeidsplasser, økt kultur- og servicetilbud og økt tilflytting som igjen vil føre til en positiv spiral og gi fremtidshåp! Et hovedmål for strategi- og forankringsfasen er å utarbeide en strategisk omstillingsplan og en handlingsplan for første år av gjennomføringsfasen. Det er viktig at ressurspersoner som har spesielt gode forutsetninger for å bidra til utvikling og vekst i kommunen involveres i det videre arbeidet. Mulig kommunesammenslåing med Røyken er ikke drøftet i Omstillingsstyret og heller ikke vurdert i omstillingsplanen. Det vises til NIVI rapport 2012:6 «Kommunesammenslutning Røyken og Hurum muligheter og konsekvenser». Til å gjennomføre strategi- og forankringsfasen har Hurum kommune etablert et omstillingsprosjekt med ordfører Monica Vee Bratlie som prosjektansvarlig (og dermed leder av styringsgruppen) og en styringsgruppe bestående av: Knut Halvor Hansen (næringsliv), Arne Hjort (næringsråd), Berit Helgesen (Södra Cell), Halvor Aas (politiker), Joakim Sværen (næringsliv) og Kent Lippert Olsen (politiker). Observatører; Gudmund Notøy (rådmann), Asgeir Knudsen (kommunikasjonssjef) og Johannes Skaar (Innovasjon Norge) og Anders Wengen (Buskerud fylkeskommune). Som prosjektleder er engasjert Roald A Johansen, institutt for organisasjonsutvikling DA. Som lokal ressursperson er utnevnt kommunikasjonssjef Asgeir Knudsen, Hurum kommune. En nærmere beskrivelse av status og prognoser følger som vedlegg 1. På neste side er kart over Hurum med stedsangivelser. Omstillingsplan Hurum kommune Side 4

5 Kart over Hurum med stedsangivelse. Omstillingsplan Hurum kommune Side 5

6 1.3 Faseinndeling, roller og ansvar i omstillingsprosessen Omstillingsprosessen er delt inn i fire faser: - Avklaringsfasen; her vurderes behovet for omstilling. Dette gjøres av Buskerud fylkeskommune i samarbeid med Hurum kommune. Fylkeskommunen avgjør om kommunen skal tildeles omstillingsstatus og bevilger midler til dette. - Strategi- og forankringsfasen: Kommunen etablerer et prosjekt som skal utarbeide en Omstillingsplan og en handlingsplan for første gjennomføringsår. I tillegg skal det gis forslag til hvordan gjennomføring av omstillingsprosessen skal organiseres og finansieres. Fasen tar vanligvis 4-6 måneder. Det er kommunestyret som må vurdere å vedta Omstillingsplan og handlingsplan samt etablere omstillingsorganisasjon. - Gjennomføringsfasen: Basert på vedtatt handlingsplan skal omstillingsorganisasjonen sørge for at prosjekt og tiltak iverksettes og gjennomføres, det vises til nedenstående om aktørenes roller og ansvar. Vanligvis får omstillingskommunen midler for 2 år av gangen, og basert på oppnådde resultat og videre plan vurderer fylkeskommunen bevilgninger for ytterligere 2 år. Totalt kan man få midler for inntil 6 år. - Avslutningsfasen: De to siste år av gjennomføringsfasen må omstillingsorganisasjonen vurdere å komme med forslag om hvordan næringsutviklingsarbeidet skal videreføres etter omstillingsperioden. Det kan være fornuftig å ha med også dette elementet allerede når man skal vurdere organisering av omstillingsprosessen. Hurum kommune gjennomfører strategi- og forankringsfasen i perioden januar mai Det er flere aktørgrupper som har hver sine roller og ansvar for omstillingen: - Kommunestyret får omstillingsmidlene, beslutter plan for omstillingsarbeidet (Omstillingsplanen), vedtar årlig handlingsplan og vurderer fremdrift og resultat. Kommunestyret må bevilge kommunens økonomiske andel av omstillingsmidlene - Omstillingsorganisasjonen skal følge opp Omstillingsplan og Handlingsplan, herunder både behandle søknader, iverksette prosjekter og tiltak for å sikre gjennomføring - Næringslivet skal sikre egen virksomhet og arbeide for en positiv verdiskaping. Næringslivet har det fulle ansvar for egen virksomhet. - Kommuneadministrasjonen skal bidra til at forholdene blir lagt best mulig til rette for en positiv næringsutvikling, det gjelder både infrastrukturtiltak og mottak og behandling av søknader/innspill fra næringslivet og befolkningen for øvrig. - Befolkningen gjennom ressurspersoner, foreninger, bygdelag, osv. vil også bli engasjert i konkrete prosjekt. 1.4 Medvirkning og dialog Utviklingen av omstillingsplanen har vært gjort gjennom en bred datainnsamling av statistisk materiale primært fra Statistisk Sentralbyrå (SSB), Buskerud fylkeskommune, rapporter fra Transportøkonomisk institutt (TØI), Agder forskning, Pöyry, egen bestilt rapport fra Telemarksforskning over utviklingen i Hurum siste 10 år, spørreundersøkelser, intervjuer og prosessmøter med forskjellige aktørgrupper. Omstillingsplan Hurum kommune Side 6

7 Totalt har nærmere 750 personer svart på web-baserte spørreundersøkelser. Det er utført 37 dybdeintervju og 3 prosess-samlinger hvor en har testet ut funn og mulig utviklingspotensiale. Datagrunnlag og planer er også presentert på frokostmøte i Hurum Næringsråd og på folkemøte i Tofte som del av informasjon om «gata» og avviklingsplanene til Södra Cell. Omstillingsplanen bygger i stor grad på innspill, kommentarer og drøftinger fra disse møtene i tillegg til resultatene fra dokumentinnsamlingen. 1.5 Geografi, areal og kommunikasjon Hurum kommune ligger på Hurumhalvøya og har et areal på 163 km 2 og en kystlinje på 63 km. I vest er Drammensfjorden og i øst Oslofjorden. Mot nord grenser kommunen til Røyken kommune. På mindre enn to timer har Hurum kommunikasjon med 3 større flyplasser: Gardermoen, Torp og Rygge. Riksveg 23 går gjennom nordre del av kommunen flaskehals er Oslofjordtunnelen med forbindelse til Folloregionen og dårlig vei inn mot Drammen fra Dagslett. Riksvei 165/167 nordover til Oslo via Asker eller Holmen er også smal og svingete. I vest er det fergeforbindelse til Svelvik og med videre tilknytning til E-18. Veien fra kommunesenteret Sætre til Asker og E18 er 23 km og til Drammen 27 km. Det finnes fem isfrie dypvannskaier i Hurum; 3 på Tofte (Södra Cell har 2 og Anthon B Nilsen 1), en på Filtvet (Halvorshavn) og en på Sætre (Engene). Til disse områder er det også muligheter for større industriell/handelsvirksomhet hvor bruk av eksisterende infrastruktur er tilgjengelig. Slike «komplette» anlegg finnes sannsynligvis ikke lenger nord i Oslofjorden. Det er i dag ingen hurtigbåtforbindelse fra Hurum opp Oslofjorden til Oslo eller gjennom Drammensfjorden til Drammen. Om sommeren er det etablert en rute fra Oslo til Filtvet for reiselivsformål. I dagens kommuneplan er det lite industriareal og lokaler som er ledig og tilrettelagt. Når Södra Cell har planert sitt industriområde vil det være 450 mål industritomt hvor mesteparten blir ferdigstilt klar for ny virksomhet i løpet av 2. kvartal Ca 1/3 av dette areal har lager, næringslokaler og kontor som også vil bli frigitt. En større del av kontorbygget er allerede klar for utleie. På Tofte har også Anthon B Nielsen et m 2 stort areal som er korttidsutleid og som delvis kan frigjøres for ny og større virksomheter. Planlagt, men ikke utbygget areal hos Anthon B Nilsen, utgjør 100 mål tomt og m 2 næringsareal. I innspill til ny arealplan legges det opp til nærmere mål nytt ikke bearbeidet næringsareal. Dette er beskrevet nærmere i vedlegg 1. Det er i dag registrert boenheter i Hurum. En del av disse benyttes som fritidsbolig. Antall ferdigbygde boliger de siste årene har vært: 2008: 30, 2009: 13, 2010: 21, 2011:21 og i 2012: 38. Dette peker på at det er få nye boliger som bygges. Samtidig er det i kommuneplanen lagt til rette for til dels stor utbygging av Storsandområdet. Det arbeides også med en stor boligutbygging i Sætre (sentrum og Engene) samt at så vel Södra Cell som Anthon B Nilsen har større boområder. Totalt er Omstillingsplan Hurum kommune Side 7

8 det ferdigregulerte tomter. Av disse er det imidlertid bare mellom 100 og 200 sentrumstomter. Det finnes ingen lett tilgjengelig presentasjon av disse. I den nye kommuneplanen er det foreslått ytterligere tomter. Omsetning av brukte boliger har en klart lavere kvm-pris enn tilsvarende i Lier, Røyken, Drammen, Bærum og Asker, det vises til vedlegg 1. Pris på nybygg antas mer lik. Det betyr at tomtepris kan være en viktig faktor i markedsføringen og valg av bosted. En annen viktig faktor for bosetting i Hurum kan være småbåtplass. Det er i dag ca småbåtplasser hvorav ca 800 er private enkeltbrygger. I forslaget til ny kommuneplan er det foreslått nærmere nye småbåtplasser. Det foreligger i dag ikke noe eksakt tall over antall hytter og fritidsboliger i Hurum. Tallene varierer fra til Mange av hyttene er gamle og trenger renovering og standardheving. Det er foreslått ca 350 nye hyttetomter i forslaget til ny kommuneplan. 1.6 Demografiske faktorer Befolkningen var på personer den 1. januar 2014 og fordelt som følger: Kommunedel Ant. innb. Prosent Sætre/Storsand ,2 Klokkarstua/Verket ,0 Tofte/Filtvedt ,5 Holmsbu/Rødtangen/Kana 754 8,1 uoppgitt grunnkrets 14 0, ,0 En oversikt over befolkningsutviklingen de siste 5 år viser en vekst på 3,7 % mens Røyken i samme periode hadde en vekst på 10,0 % og Lier en vekst på 10,1 %. Denne tendensen vil fortsette. Prognosen for neste 5 år fra SSB tilsier en vekst i Hurum på 2,9 % mens Røyken har 9,1 % og Lier 8,2 %. Hurum vil altså fortsette å henge lenger og lenger bak utviklingen i nabokommunene. Alderssammensetningen er også alvorlig. Siste 5 år var det en nedgang i segmentene 6-19 og år. Status i dag er at det er en ratio (forhold) på 0,17 mellom antall som er 70 år og eldre over befolkningen mellom 20 og 69 år. Det betyr at det i dag er 6 personer mellom 20 og 69 år for hver person som er 70 år og eldre. Denne øker til 0,24 i 2020 og 0,27 i 2025, dvs til under 4 personer mellom 20 og 69 år for hver person som er 70 år og eldre. For Røyken og Lier vil forholdet være hhv 0,19 og 0,20 i Dette er en alvorlig negativ utvikling. Hurum har også et lavere utdanningsnivå enn Røyken og Lier. 1.7 Sysselsetting og bedriftsstruktur Ifølge folke- og boligtellingen for 2011 (SSB) var det registrert 2858 sysselsatte som hadde arbeid i Hurum. En opptelling for 2012 viser 2 813, dvs en nedgang på 45. Nedgangen har vært i privat sektor. Gjennom nedleggelsen av Södra Cell i 2013 antas det at reduksjon i privat sektor har fortsatt og at det ved årsskiftet 2013/2014 var en ytterligere reduksjon på nærmere 300 sysselsatte i tillegg kommer indirekte virkninger på lokal etterspørsel. Omstillingsplan Hurum kommune Side 8

9 Totalt var det i folke- og boligtellingen for 2011 registrert 4572 sysselsatte som bor i Hurum. Av disse har 2449 arbeid utenfor kommunen, dvs at nærmere 54 % av arbeidsstokken som bor i Hurum må pendle ut av Hurum. Det var en innpendling på 735 personer fra andre kommuner. Tallene for 2012 var 2501 utpendlere og 715 innpendlere tallene er ikke offentliggjort, men en antar at det pga nedleggelsen av Södra Cell er en økning av utpendlere og nedgang i innpendling. Til tross for Oslofjordtunnelen er pendlingen til øst-siden av Oslofjorden minimal. Arbeidsledigheten i Hurum har ikke økt signifikant ved nedleggelsen av Södra Cell. Det kan synes som mange har fått ny jobb, og da primært utenfor kommunen. Det antas derfor at pendlingen har økt. Andel uføre/sosialtrygd i Hurum er på landsgjennomsnittet mens Røyken og Lier ligger under. Telemarksforskning har delt arbeidsplasser i privat sektor i 4 deler og offentlige arbeidsplasser i 2 (tall for 2012). Prosentene er den relative andel sysselsatte i den enkelte sektor: Type næring Ant. sysselsatt % Hurum % Norge Basisnæringer som omfatter industri, teknologibedrifter, landbruk, mineraler, osv Besøksnæringer som omfatter butikkhandel, overnatting, servering og aktiviteter Regionale næringer som omfatter bygg og anlegg, tjenesteytinger, engros, transport, mv Lokale næringer som omfatter private barnehager, helsetjenester, mv Offentlige kommune Offentlige stat Etter 2013 antas at den relative andel av sysselsatte innen basisnæringer er nær den relative andel av sysselsatte i Norge. Da står en igjen med to interessante hypoteser: det må være mulig å få en klar økning innen besøksnæringer (handelslekkasjen i 2010 var beregnet til ca 45 %) og andel regionale næringer bør øke betraktelig med et kundegrunnlag på nærmere 2 mill personer lokalisert under 2 timers biltur fra Hurum. Totalt er det registrert 1929 virksomheter/organisasjoner i Hurum. Det er registrert 623 bedrifter med kontaktperson og registrert omsetning/virksomhet i Av disse er det 219 bedrifter som har 2 eller flere ansatte. Det er kun 6 bedrifter som har over 50 ansatte. 65 % av alle bedriftene er altså «enkeltmannsbedrifter». Bedriftene er organisert gjennom Hurum Næringsråd. Det er også et nært samarbeid mellom Hurum Næringsråd og Røyken Næringsråd. Tofte og Sætre handelsstandsforeninger er organisert som nettverk i Hurum Næringsråd. Reiselivsvirksomhetene rundt Holmsbu (22 stk med totalt 85 sysselsatte) har organisert seg og driver aktivt, mens øvrig reiselivsvirksomhet i Hurum er i dag ikke organisert. 1.8 Konkurransefortrinn og Hurums utfordringer Hurum kommune har følgende konkurransefortrinn: Omstillingsplan Hurum kommune Side 9

10 - Geografisk lokalisert midt i Oslofjorden med et lokalmarkedsområde rundt på nærmere 2 mill mennesker - 63 km skjermet kystlinje med meget bra klima, egnet for småbåter med utbygging av marinaer, bading, og en rekke andre aktiviteter - 5 isfrie dypvannskaier med til dels god infrastruktur - 3 flyplasser under to timers reise fra Hurum - Landlig, men nært storby - Ledige sjønære industriarealer med opparbeidet teknisk infrastruktur klar for innfasing av ny industri og næringsvirksomhet - Frivilligheten står sterkt, f eks er nærmere 1/3 av innbyggerne medlem av ett eller flere idrettslag Hurum kommune har følgende alvorlige utfordringer: - Kollektivtilbudet er for dårlig både internt i kommunen og regionalt mangel av alternativ transport i form av båt og jernbane gjør at vi vinner ikke opp i konkurransen med nabokommunene - Sentrumsfunksjoner mangler i Hurum - Utviklingen i befolkningsstrukturen: - økningen i befolkningen mellom år er relativt mindre enn for befolkning 70 år og eldre. - Nedgang i befolkningen mellom 6-39 år - Den relative økningen i befolkningen er bare 1/3 av økningen i nabokommunene. - Hurum mangler arbeidsplasser - Hurum mangler en næringsvennlig kommune - Andelen sysselsatte er lavere enn i nabokommunene I tillegg har Røyken kommune opparbeidet attraktive rimelige næringstomter med god infrastruktur langs rv 23 dette er en styrke for bosetting i Hurum, men ikke for arbeidsplasser i Hurum. Omstillingsplan Hurum kommune Side 10

11 2. VISJONER OG MÅL FOR OMSTILLINGSARBEIDET 2.1 Sammenheng med kommuneplan og andre planer Kommuneplan er styrende for all planlegging i de norske kommunene, herunder temaplaner og økonomisk handlingsplan. Formålet med kommuneplan er å skape langsiktighet og forutsigbarhet i politikk og arealbruk for kommunens innbyggere. Økonomisk handlingsplan er rådmannens anbefalinger om hvilke områder i kommunen som må prioriteres i den kommende perioden. Arealdelen i kommuneplanen er et juridisk bindende dokument (kart) som anviser framtidig arealbruk i hele eller deler av kommunen. Arealdelen i kommuneplanen er hjemlet i plan- og bygningsloven Befolkningsprognosene for fremtiden blir lagt i grunn for anbefalingene. Det foregår for tiden en revisjon av kommuneplan for Hurum for perioden , dette omfatter både samfunnsdel og arealdel. Dagens kommuneplan med arealdel er fra Det foreligger en godkjent reiselivsplan for perioden og en Strategisk næringsplan for Det foreligger også en Kystsoneplan som ikke er godkjent, men som skal inn som integrert del av kommende arealplan. Omstillingsplanen vil være underlagt kommuneplan og arealplan. I påvente av endelig utforming av kommuneplanen er det tett samordning med administrasjon og politikere. 2.2 Mål for næringsutvikling i kommuneplanen Eksisterende kommuneplan (vedtatt 2007) har tre målområder: - Det gode lokalsamfunn med etablering av nærsentre i alle kommunens tettsteder og 2 lokalsentre (Sætre og Tofte). - Befolkning og kommunal tjenesteproduksjon hvor en ønsker en balansert vekst og tilpasset tjenesteproduksjon - Nærings-, bolig- og rekreasjonskommunen hvor en skal satse på videreutvikling av et bærekraftig næringsliv, formålstjenlig handels- og servicenæring og utvikle en bærekraftig turistnæring Underlagt kommuneplanen er det to aktuelle planverk som begge er vedtatt av kommunestyret: - Strategisk næringsplan (SNP) for Hurum Reiselivsplan for Hurum kommune Visjon og mål for strategisk næringsplan er: Hurum skal bli et ideelt sted å drive næringsvirksomhet som bygger opp under en bærekraftig utvikling, fordi vi har forutsigbare, lokale rammebetingelser, god tilgang på areal og arbeidskraft og god tilgjengelighet til kunder og leverandører. Det skal arbeides med omdømme og profilbygging på tvers av næringsgrener og hovedsatsningsområder. Hovedsatsingsområdene er: 1. Reiseliv, kultur og handel 2. Regionale vekstnæringer 3. Maritimt tilknyttede næringer Omstillingsplan Hurum kommune Side 11

12 4. Teknologi og kunnskap 5. Logistikk og infrastruktur Visjon og mål for reiselivsplanen er: Hurums reiselivsvisjon fram mot 2020: FRISKT & NÆRT ved å tilby sterke opplevelser skal Hurum være et sted det snakkes om, et sted verdt å besøke og et sted man ønsker å komme tilbake til. Hurums overordnede mål for reiselivssatsingen er å trekke flere turister til Hurum. Delmål: Gjennom vekst i reiselivsnæringen skal det i perioden skapes nye arbeidsplasser innenfor reiseliv, kultur og handel. I realiteten har det de siste årene vært tilnærmet null vekst. 2.3 Mål for omstillingsarbeidet For å fremstå som et tydelig alternativ, bli tydelig profilert i hele regionen og bli attraktiv mot fremvoksende sterke trendbaserte målgrupper både på bolig og næringsetablering har omstillingsstyret valgt å fokusere sterkt mot grønt boligmiljø og bærekraftig utvikling. Dette er ikke lenger revolusjonerende, men Hurum Kommune har et unikt utgangspunkt i sin «grønne» profil med sjø og natur og samtidig nært til sentrale pressområder. Det nasjonale virkemiddelapparatet må i økende grad tilrettelegge for en bærekraftig utvikling noe som vil kunne gi Hurum kommune fortrinn. Dette medfører at kommunen må tenke miljø og bærekraft i alle tiltak. Hurum kommune har fått omstillingsstatus i første omgang for 3 år. Omstillingsplanen er det sentrale styringsdokumentet i omstillingsarbeidet. Omstillingsplanen må svare på utfordringene som er avdekket i utviklingsanalysen (se vedlegg 1) og prioritere innsatsområder. Omstillingsplanen skal definere: 1. Visjon og mål for omstillingsarbeidet. Målene skal være målbare og periodiserte. 2. Prioriterte innsatsområder (normalt 3 4 stk.) 3. Mål og økonomiske rammer for hvert innsatsområde 4. Aktuelle tiltak og prosjekter innenfor hvert innsatsområde I mandatet for utvikling av omstillingsplan for Hurum er følgende målformulering gitt: Hensikten med omstillingsprogrammet er å sikre et bærekraftig lokalsamfunn for fremtiden, hvor det blir viktig å utvikle en bredde i næringslivet og videreutvikle næringslivet med de konkurransefortrinn som finnes i Hurum. Hurum ønsker å bygge en «her vil jeg bo-følelse» noe som gir næringsutvikling og arbeidsplasser, økt kultur tilbud og økt tilflytting som igjen vil føre til en positiv spiral og gi fremtidshåp! I omstillingsarbeidet er det to mål som er sentrale: - flere nye arbeidsplasser og - økt befolkningsutvikling I dagens kommuneplan og i utkast til ny kommuneplan opereres det med en årlig økning i innbyggertallet på 2 %. Omstillingsplanen vil bidra til at dette målet nås. Samtidig er en oppmerksom Omstillingsplan Hurum kommune Side 12

13 på den skjeve utvikling som har skjedd og som forverres i SSB sine prognoser framover mht forholdet mellom aldersgruppen 70 år og eldre versus aldersgruppen år. Det vises til vedlegg 1. Omstillingsplanen tar utgangspunkt i at Røyken og Lier har hatt en dokumentert vekst de siste 5 år på ca 10 % og en prognostisert vekst neste 5 år på opp under 10 %. Dette bør være oppnåelig for Hurum også. Basert på dette har Omstillingsplanen følgende mål for perioden : Fra 1. januar 2014 til 1. januar 2020 skal befolkningen være økt med personer fra til innbyggere. Befolkningssammensetningen skal være endret ved at den relative andel 70 år og eldre ikke skal utgjøre mer enn 20 % av andel befolkning mellom 20 og 69 år. 1. jan hvert år % vekst Foreslått videreført mål kommuneplan % pr år fra Hurum MMMM (SSB , prognose) Omstillingsplanens mål ,8 for Hurum Periodisert økning omstillingsplan (40) (400) 920 Befolkningsutvikling og sammensetning skal hvert år måles mot SSB-tall og rapporteres til kommunestyret. Tallene skal splittes/spesifiseres i tilgang og avgang. Utvikling av forholdet mellom år og de som er 70 år og eldre skal følges spesielt opp. Andel nye boenheter ferdigført vil også være et viktig måltall sammen med omsatte boenheter. Slik rapportering er omstillingsorganisasjonens ansvar og vil være en viktig del av deres rapportering. Sysselsettingen skal i perioden øke med minst 400 arbeidsplasser som følger: - Besøksnæring: her skal den øke med minst 100 fra 425 til 525 arbeidsplasser - Regionale næringer skal øke med minst 150 fra 631 til 780 arbeidsplasser - Basisnæringer skal øke med minst 100 arbeidsplasser fra 500 til 600 arbeidsplasser - Lokale næringer skal øke med 50 arbeidsplasser fra 194 til minst 245 arbeidsplasser Fremdriften skal måles gjennom rapporter fra aktuelt næringsliv til Omstillingsorganisasjonen. Resultatet skal rapporteres i hver årsrapport til kommunestyret. Antall arbeidsplasser skal vurderes av prosjekteierne ut fra følgende: Ville prosjektet blitt gjennomført uten medvirkning fra omstillingsprogrammet? -ja, uten endringer -ja, i samme skala men på et senere tidspunkt -ja, i redusert skala men etter samme tidsplan -ja, i redusert skala og på et senere tidspunkt -nei, prosjektet ville ikke blitt gjennomført Omstillingsplan Hurum kommune Side 13

14 I tillegg vil det foreligge årlige rapport over utvikling av arbeidsplasser fra Buskerud fylkeskommune. 3. INNSATSOMRÅDER 3.1 Innledning Omstillingsplanen gjelder en ekstraordinær innsats for å skape en mer positiv næringsutvikling spesielt og befolkningsutvikling mer generelt. Det er også viktig å understreke at omstillingsorganisasjonen og omstillingsmidlene bare kan bidra til en slik utvikling. De egentlige aktørene vil være næringslivet selv, kommuneadministrasjon og politikerne samt befolkningen. Omstillingsorganisasjonens hovedoppgave som bidragsyter vil være å peke på muligheter, bidra til å få disse utredet, få aktørene engasjert og involvert i utvikling og gjennomføring samt følge opp grad av måloppnåelse gjennom måling og vurderinger/evalueringer underveis. I tillegg skal årsaker til eventuelle bedriftsnedleggelser/bortfall av bedrifter/arbeidsplasser følges opp. Basert på gjennomført dokumentinnsamling, spørreundersøkelser, intervjuer og prosess-samlinger er følgende innsatsområder prioritert innen de definerte næringsgrupperinger - Besøksnæring; spesielt reiseliv og handel, fokus på maritimt orientert virksomhet - Regional næring; spesielt håndverk og service, fokus på lokalt og regionalt marked - Basisnæring; spesielt teknologibedrifter - Lokale næringer; spesielt fokusert på helse - Bostedskommunen, senterutvikling, trivelige, sentrale og attraktive tomter, fritidstilbud og kollektivtransport - Hurum som næringsvennlig kommune Måltavle for perioden 1. januar 2014 til 1. januar 2020 Grupperinnæring Besøksnæring Basis- Regionale næringer Lokale Kommunen næringer Innsatsområde Reiseliv Handel Industri Teknologi Håndverk Helse Bosted Næringsvennlig Status 425 arb.pl. 490 arb.pl. 630 arb.pl. 194 arb.pl innb 4572 syssels 54% utpendl Mål 40 arb.pl. Redusert hdl.lekkasje Rv 23 varesenter Komp.- program Strategiske tiltak Gjennom 60 arb.pl. 90% org.sert i forening Forening Flere nyetabl. Samarb. om pakking 100 arb.pl 50 arb.pl. 100 arb.pl. 50 arb.pl. 960 nye innb år Ny framtidsrettet virksomhet Teknologiutvikl og innovasjon hos eks. og nye virksomheter SMB-utv. Klynge Næringshage, Etablererveiledning, Gründerskole /coach Utbygging eldresenter, Kollektivtransport Tomter Sentrumsnære leiligheter Båtplasser Senterutv. Ungdom 60% pendler ut av Hurum Nær.- vennl. Komm. Vertskomm. Serviceerklær. Omstillingsplan Hurum kommune Side 14

15 Gruppering Innsatsområde -gående Besøksnæring Basisnæring Regionale næringer Lokale næringer Kommunen Reiseliv Handel Industri Teknologi Håndverk Helse Bosted Næringsvennlig Kompetanseutvikling Markedsføring og kommunikasjon Broen3 I 2012 var det ca 720 kommunalt ansatte og 52 statlige ansatte. Det presiseres at ansvaret for gjennomføring av det enkelte tiltak vil ligge hos de egentlige aktører, i første rekke næringslivet og kommuneadministrasjon. Omstillingsorganisasjonen skal bidra til, og følge opp, at tiltak iverksettes og gjennomføres. Kritiske suksessfaktorer For å lykkes med omstillingen kreves: - At Hurum må framstå som en næringsvennlig kommune med kjent arealplan som kan realisere ønsket nærings- og boligutvikling - Effektiv markedsføring for å gjøre Hurum kjent - Etablering av strakstiltak for å synliggjøre en ny tidsalder - at eksisterende næringsliv tas vare på - Offentlige finansieringsmidler til nyetableringer - Boligtomter for å sikre næringsetablering - Attraktive lokaler og tomter som er tilgjengelige og tilpasset de ønskede næringer 3.2 A Utvikling av besøksnæring, spesielt reiseliv og handel Innledning/Strategisk intensjon Hurum har naturgitte fortrinn som reiselivssted, spesielt for sommeren med kystlinjen og maritimt basert virksomhet. «Båtfolket» må få flere gode grunner til å stoppe, det være seg bryggeplass, servering, drivstoff, aktiviteter, osv. Hurummarka må tas mer i bruk. Tilbud/aktiviteter må utnyttes og utvides på helårlig basis. Frivilligheten som strategisk virkemiddel må foredles. Her er store muligheter for flere båtplasser, vedlikehold og opplag av båter, hytteutvikling, campingplasser og oppstillingssteder for campingvogner og bobiler, restauranter, hotell/motell/hytteutleie, aktivitetsutvikling, mv. Holmsbu har utviklet et godt samarbeid mellom 22 virksomheter. De øvrige aktører må involveres. Det er stor handelslekkasje i Hurum og Røyken. I en større analyse utført i 2010 fremgår det at hver innbygger i landsgjennomsnitt bruker NOK ,- mens Huringene bare handlet for NOK ,- i egen kommune, dvs en handelslekkasje på 45, 5%. Etablering av Sætre Nærsenter har nok bedret denne litt, men det antas fortsatt stor handelslekkasje. Dagens senterfunksjoner er delt mellom nærsenter og lokalsenter (dagens kommuneplan). Det er ikke noe regionenter. Omstillingsplan Hurum kommune Side 15

16 Mål Reiselivsaktørene skal ha etablert et samarbeid som bidrar til en felles utvikling. Det skal være en forpliktende reiselivsplan som alle aktørene vil forholde seg til og bidra i gjennomføringen. Over perioden vil det være etablert minst 60 arbeidsplasser i reiselivet og 40 i handelsnæringen. Det vil være etablert ett storsenter ved rv 23 som omfatter volumvarer som møbler, hvitevarer, biler, osv. Handelslekkasjen skal være redusert fra ca NOK ,- pr innbygger i 2010 til ca NOK ,- i Dette utgjør i omsetning ca NOK 200 millioner kroner. Tar vi med en del av sørlige del av Røyken øker potensialet til nærmere NOK 300 mill. kroner. Sætre må i tillegg få regionsenterfunksjoner som kommunikasjons- og handels/servicested. Viktige tiltak Utvikling av besøksnæringene Mål: Egen bransjeforening er etablert høsten 2014 og er aktiv pådriver i utviklingen. Minst 70 % av alle reiselivsaktører er med i foreningen fra start. Disse utgjør minst 80 % av reiselivsomsetningen. I løpet av 2016 er 90 % aktive medlemmer. Det foreligger en forpliktende reiselivsplan innen januar Det er engasjert egen prosjektleder for foreningen. Denne arbeider i nært samarbeid med Omstillingsorganisasjon og Hurum Næringsråd. Handelsforeningene vil i løpet av 2016 være del av bransjeforeningen. Det er en felles bransjeforening med Røyken. Antall arbeidsplasser i Hurum er økt med minimum 100 innen 2020, herav minst 60 innen reiseliv. Etablering av regionsenter Mål: I løpet av høsten 2014 er det avklart hvilke senterfunksjoner som bør etableres og en plan for hvordan disse kan realiseres. Det må etableres samarbeid med aktuelle aktører for å sikre at en arbeider under felles overordnet mål. Viktige funksjoner her er offentlige tjenester, trafikkknutepunkt, vare- og servicetilbud, bedriftssammensetning, finans, megler, mv. regionsenterfunksjonene må også være tjenester for sørlige del av Røyken. Kompetanseprogram for handel/service Kompetanseprogrammet for handels og servicenæringen (KHS) gir utsatte virksomheter innenfor handels- og servicenæringen i kommunen hjelp til å utføre kartlegginger og situasjons- og mulighetsanalyser, gjennomføre og analysere kundeundersøkelser, styrke virksomhetens markedsog serviceorientering og utarbeide serviceguide for bedriften og en handlingsplan for videre utvikling av virksomheten. Mål: I løpet av 2014 skal det være minst 7 handel/service-bedrifter som vil deltak i kompetanseprogrammet. Disse vil kjennetegnes av følgende: - Små bedrifter innenfor handel og service i Hurum/sørlige del av Røyken - Bedriftene må ha engasjement og vilje til endring. Resultatet avhenger av innsats - Gjennomføringsevne: Deltakeren skal være pådriver og gjennomfører av tiltakene Minst 5 av disse skal i løpet av 2015 ha gjennomført programmet. Omstillingsplan Hurum kommune Side 16

17 3.3 B Utvikling av basisnæring, spesielt teknologiske virksomheter Innledning/Strategisk intensjon Hurum har flere teknologivirksomheter fordelt rundt i kommunen. Samtidig har Hurum gjennom sine industribedrifter etablert en bred kompetanse som fortsatt er tilgjengelig for nye virksomheter. En utfordring er hvordan en kan få presentert de muligheter som ligger i etablering i Hurum. Her bør dagens virksomheter også bidra til å utvikle et teknologisk miljø og framsnakke potensialet som finnes. Etablering av ny større industriell bedrift basert på ny teknologi og med konkurransefortrinn som lokalisering, dypvannskai, god infrastruktur i form av elektrisitet/strøm, vann og areal/bygg bør kunne være mulig i løpet av omstillingsperioden. Mål Det er i løpet av 2017/2018 etablert en større industriell virksomhet med framtidsrettet teknologi på Tofte med minimum 50 arbeidsplasser. Det er i løpet av omstillingsperioden etablert minimum 100 (inkl Tofte) nye arbeidsplasser i teknologibedrifter lokalisert i Hurum. Innen utløpet av 2015 er det etablert en næringshage i Hurum som har spesiell vekt på teknologiutvikling. Næringshagen samarbeider tett med dagens teknologibedrifter. Viktige tiltak Større industriell nyetablering Dette krever at det er tilgjengelig areal og infrastruktur. Det har Hurum på Tofte etter Södra Cell sitt industriområde fra andre halvår 2016/2017. Det må etableres et nært samarbeid med Södra Cell med sikte på en felles målsetting for nyetablering, herunder krav til virksomhetsområde, arbeidsplasser, miljøhensyn, mv. Det bør vurderes en felles markedsføring av området inkludert området til Tofte Strand. Næringshage I løpet av 2014 må det være avklart med SIVA om de har interesse av å etablere en mindre næringshage i Hurum. Mulige lokaliteter må være beskrevet med fordeler/ulemper. Det skal foreligge forslag til hvilke funksjoner/oppgaver en slik næringshage kan ha. Basert på interesse og mulig finansiering utvikles konseptet videre i Det er et mål å etablere flere teknologivirksomheter i løpet av omstillingsperioden. Teknologi-samarbeid Dagens teknologibedrifter inviteres til å drøfte mulig samarbeid innen ett eller flere områder. Mulighetene må være avklart i løpet av Nettverk Det arbeides for å etablere nettverk med Subsea Valley samarbeidet i aksen Asker Kongsberg. Det bør etableres en frivillig kompetansedatabase for kommunens innbyggere. Omstillingsplan Hurum kommune Side 17

18 3.4 C Utvikling av regionale næringer, teknologi, håndverk og service Innledning/Strategisk intensjon Hurum kommune ligger midt i sentrale Østlandet med en befolkning på nærmere 2 millioner innen 2 timers biltur. Hurum har i dag flere bygg og anlegg, transport, elektro og vvs virksomheter som kan videreutvikles til å bli større regionale virksomheter. Det er konkurransefordeler som lokalisering, lønnsnivå, lojalitet og bo- og fritidsmuligheter som kan bidra til slik utvikling. Det antas at det vil bli en større utvikling/renovering/omsetning av hytter i tiden framover samtidig som boligbygging vil måtte komme dersom målet om befolkningsutvikling skal realiseres. Å arbeide regionalt medfører også at aktører må kunne samarbeide og samordne seg for å kunne gi anbud til større arbeider i regionen. Mål Fram til 2020 er det etablert minimum 150 nye arbeidsplasser innen regional næring i Hurum. Flere eksisterende mindre virksomheter har slått seg sammen for å kunne utføre større arbeider. Viktige tiltak SMB-Utviklingsprogram SMB-utvikling er et utviklingsprogram for små og mellomstore bedrifter (SMB) med vekstpotensial. Programmet leveres som en rådgivningstjeneste og har som mål å utarbeide prosjektplaner for utviklingsprosjekter i bedriftene. SMB-utvikling tilbyr utvalgte bedrifter å delta i en forstudie og evt. et forprosjekt. Med støtte fra kvalitetssikrede, eksterne konsulenter gjennomføres en kartlegging av hvilke virksomheter i kommunen som har potensial for økt vekst og lønnsomhet og vilje til å gjøre det som skal til (= forstudien i utviklingsprogrammet). Bedriftene som etter forstudien får tilbud om å delta i forprosjektet, får her hjelp til å utarbeide prosjektplaner for konkrete utviklingsprosjekter som skal gjennomføres i hovedprosjektfasen. Implementering av utviklingsprosjektene blir den enkelte bedrifts eget ansvar. I løpet av 2014 skal minst 10 små/mellomstore bedrifter i Hurum/søndre Røyken ha sagt seg interessert i å delta i dette programmet. Disse bedriftene bør i hovedsak være virksomheter innen regionale næringer og teknologi. Forstudiet gjennomføres vinteren 2015 og forprosjekt høsten Hovedprosjekt gjennomføres i Samarbeidsarena/konsortium De fleste virksomhetene innen B&A er små bedrifter som har begrensede muligheter til å gi anbud på større arbeider, også som underleverandører. Ved å etablere et forpliktende samarbeid om større anbud kan markedspotensialet øke betraktelig. Det samme gjelder om flere komplementære virksomheter samarbeider om større leveranser. Begge disse konsepter bør utforskes og nødvendige tiltak settes i verk avhengig av interesse og dokumentert potensiale. I nært samarbeid med Hurum Næringsråd bør det i 2014 finnes fram til to eksempler på hva slikt samarbeid har medført. Disse bør inviteres til Hurum og fortelle om sine erfaringer. Minst ett forpliktende samarbeid bør være etablert i løpet av Omstillingsplan Hurum kommune Side 18

19 3.5 D Utvikling av lokale næringer, spesielt rettet mot helse Innledning/Strategisk intensjon Hurum kommune ligger midt i sentrale Østlandet med en befolkning på nærmere 2 millioner innen 2 timers biltur. Det foreligger flere planer for utvikling av helsetilbud, barnevern, mv. Mål Fram til 2020 er det etablert minimum 50 nye arbeidsplasser innen lokale næringer. Viktige tiltak Etablering av boligfellesskap Grønsand gård, barneverntiltak og andre tiltak rettet mot helsesektor. 3.6 E Bostedskommunen Hurum Innledning/Strategisk intensjon Hurum har i dag mange kvaliteter som gjør at den fremstår som en bostedskommune som er en godt bevart hemmelighet. Det er i dagens kommuneplan definert fire nærsenter som har få funksjoner og to lokalsenter som har noen lokale funksjoner i tillegg. Skal kommunen framstå som en «fullstendig» kommune må den også ha noen regionale senterfunksjoner. Både innbyggerne generelt og ungdommen spesielt etterlyser slike funksjoner. En samordnet utbyggingsplan krever at senterfunksjonene ivaretas som integrert del av boligutviklingen. I tillegg bør boligutviklingen også sentreres slik at infrastrukturinvesteringene blir overkommelige. Sætre bør bli et større regionalt senter både for Hurum og deler av Røyken som samtidig kan betjene en del av gjennomgangstrafikken som vil videreutvikles på riksvei 23. I dag passerer over 2,6 millioner biler gjennom Hurum. Tofte bør videreutvikles til i større grad også å betjene besøksnæringen og ha en vekst i fritidsboliger og bolig nr 2. Hordaland fylkeskommune har følgende definisjon på regionsenter: Regionsenteret er plassert mellom fylkessenteret Bergen og kommunesentra. Til grunn for desse planane låg ein definisjon av regionsenteret som senterkommune i ein pendlingsregion med ein sentral tettstad på minst innbyggjarar og eit omland på minst innbyggjarar. Fylkesdelplanen spesifiserer definisjonen av regionsenter slik: Lokaliseringsstad for regionale offentlege og private tenester, og spesialiserte funksjonar retta mot innbyggjarane i heile regionen. Regionalt transportknutepunkt og høg kollektivdekning. Utbygging skal vere bymessig av høg miljømessig og estetisk kvalitet, samordna areal- og transportbruk skal vere eit overordna planprinsipp. Skal Hurum på sikt bli en reell bostedskommune kreves det endring i kollektivtrafikken. En økt utpendling forutsetter på kort sikt hurtigbåt med tilhørende matebusser, og på sikt er eneste bærekraftig utvikling en jernbaneforbindelse dersom miljøhensyn skal ivaretas. Mål Omstillingsplan Hurum kommune Side 19

20 Sætre har utviklet minst 300 sentrumsnære boenheter/leiligheter og Sætre fremstår som et godt regionalt senter «med ansiktet vendt mot sjøen». På Åsveien er det etablert et regionalt handelssenter med volumvarer som betjener Hurum og deler av Røyken. På Tofte er Handelsgata etablert med aktuelle butikker, serveringssteder mv. Lokalsenterfunksjonene er forsterket. Strandsonen er oppdatert og sjørelatert virksomhet er etablert. Det er bygd minimum 50 nye boliger. Nærsenteret Klokkarstua/Verket er utviklet og det er etablert flere nye boliger. Nærsenteret Holmsbu/Rødtangen/Kana er utviklet og fremstår som et mer komplett reiselivsmål. Nærsentret Filtvet er utviklet med utgangspunkt i allerede etablert virksomhet. Grønsand Bosenter er i 2018 utviklet til et senior-senter med 50 boenheter og planlagt ytterligere 50. Det er etablert 35 nye arbeidsplasser. Viktige tiltak Boligsituasjonen Hurum kommune har i løpet av 2015 kartlagt alle ferdigregulerte boligtomter for variert boligbygging (tomter for eneboliger, flermannsboliger, lavblokk og leiligheter) og kategorisert dem etter kriterier som gir mulige kjøpere all nødvendig informasjon for å kunne ta en beslutning om kjøp og bygging på tomtene. Informasjonen legges ut på nettsiden til kommunen. Dersom kartleggingen viser at kommunen ikke har et antall ferdigregulerte byggeklare tomter som kan ta inntil 50% av de årlige målene for befolkningsøkning til kommunen frem mot 2020, skal arbeid med å klargjøre slike prioriteres og ferdiggjøres innen Når nye prosjekter planlegges skal prosjekter med prisgunstige tomtepriser, og en regulering som er tilpasset forventet ønske fra de målgrupper av nye innbyggere kommunen ønsker skal bosette seg i kommunen, tilstrebes. I tillegg skal lokaliseringen hensynta styrking av kommunens utpekte lokalsentre. Det skal tilrettelegges for miljøvennlig boligbygging. Prosess og resultat skal markedsføres på kommunens nettsider som: «Nye prisgunstige miljøvennlige boligtomter i Hurum kommune under planlegging». Det skal være mulig for interessenter for tomtene å registrere seg på nettsiden. Kommunen skal videre tilrettelegge for utvikling av fritidsbebyggelse slik at slik at egnede fritidsboliger kan transformeres til bruk som bolig. Dette arbeidet skal sluttføres med endelig vedtak innen Prosess og resultat skal markedsføres på kommunens nettside. Sætre som regionsenter I løpet av høsten 2014 er det avklart hvilke senterfunksjoner som bør etableres og en plan for hvordan disse kan realiseres. Det må etableres samarbeid med aktuelle aktører for å sikre at en arbeider under felles overordnet mål. Viktige funksjoner her er offentlige tjenester, trafikkknutepunkt, vare- og servicetilbud, bedriftssammensetning, finans, megler, mv. 3.7 F Hurum som næringsvennlig kommune Innledning/Strategisk intensjon Omstillingsplan Hurum kommune Side 20