18915 K- sak 060/2015

Transkript

1 Rødøy kommune Saksdokument Side K- sak 060/2015 Saksbehandler: Kitt Grønningsæter Sakens hjemmelsgrunnlag: Lov om fastsetjing og endring av kommune- og fylkesgrenser (inndelingslova) 10 Jnr. ref: Arkiv: Klageadgang: nei Off. dok: ja KOMMUNEREFORM: BESLUTNING OM HVORDAN BEFOLKNINGEN SKAL HØRES Kommunestyret vedtok i K- sak 063/2015 Kommunereform: oppstart blant annet at innbyggerne skal høres og involveres bredt i prosessen. Lov om fastsetjing og endring av kommune- og fylkesgrenser (inndelingslova) 10: Kommunestyret bør innhente innbyggjarane sine synspunkt på forslag til grenseendring. Høyringa kan skje ved folkerøysting, opinionsundersøking, spørjeundersøking, møte eller på annan måte. KMD dekker kr til informasjon og høring av innbyggerne. Beløpet kan søkes utbetalt via Fylkesmannen i Nordland når faktagrunnlaget er lagt frem for befolkningen. INFORMASJON OG INNBYGGERDIALOG Rødøy kommune har så langt gjennomført flere tiltak for å sikre involvering og engasjement i prosessen. Temaside på nett rodoy.kommune.no/politikk/kommunereform- informasjonsside Opinionsundersøkelse, postalt til lokalutvalgene Folkemøter i alle kretser Møter med ungdomsråd, eldreråd og rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne Artikler i informasjonsbladet Rødøy- løva Artikler på Facebookside facebook.com/rodoykommune Faktagrunnlag for utredningsalternativene Nord- Helgeland og Salten er lagt frem, sammen med vurdering av utredningsalternativet å bestå som egen kommune. HØRINGSFORMER Aktuelle høringsmåter kan i forskjellig grad frembringe representativ informasjon, skape dialog, sikre at innbyggernes standpunkter bygges på kunnskap og innsikt, nyansere styrken i standpunktene og hvilke argumenter som er utslagsgivende. Aktuelle høringsformer er beskrevet nærmere i KMDs notat Medvirkning og innbyggerdialog : Folkeavstemming Opinionsundersøkelser Utvidet folkehøring, søkekonferanser og visjonsseminar Fokusgrupper Høring Referansegrupper og innbyggerpanel

2

3 Medvirkning og innbyggerdialog1 Inndelingsloven regulerer fastsettelse og endring av kommune- og fylkesgrenser. Lovens formål er som følger: «Formålet med denne lova er å leggje til rette for ei kommune- og fylkesinndeling som innafor ramma av det nasjonale fellesskap kan sikre eit funksjonsdyktig lokalt folkestyre og ei effektiv lokalforvaltning. Endringar i kommune- eller fylkesinndelinga bør medverke til å skape formålstenlege einingar som kan gi innbyggjarane og næringslivet tilfredsstillande tenester og forvaltning». Inndelingslova 10 sier at innbyggerne bør høres før kommunestyrene gjør vedtak om en eventuell sammenslåing. Slike høringer kan skje ved folkeavstemning, opinionsundersøkelser, møte eller lignende. Juridisk sett pålegges altså ikke kommunene å holde innbyggerhøring, og kommunene står i tilfelle fritt til å velge høringsmetode. Det er videre klart at en innbyggerhøring kun vil være rådgivende for kommunene, og at kommunestyret i prinsippet kan velge å se bort fra det rådet som gis. Dette innebærer at loven åpner for andre beslutningsprosesser enn de som har vært vanlige i de siste 12 årene. Ved frivillige kommunesammenslåinger har flesteparten av kommunene valgt å gjennomføre folkeavstemminger for å få fram innbyggernes syn. I praksis har også lokalpolitikerne vanligvis forpliktet seg til å følge folkemeningen. I forbindelse med kommunereformen vil det fortsatt være opp til kommunene selv å avgjøre om de ønsker å spørre om innbyggernes råd ved folkeavstemning eller ved for eksempel å benytte en spørreundersøkelse. Departementet vil dekke kroner til hver kommune i forbindelse med høring av og informasjon til innbyggerne. Den enkelte kommune bør vurdere hvor godt egnet en folkeavstemming er som høringsmetode i forbindelse med kommunesammenslåinger. Ulike høringsmøter kan ha ulike effekter på beslutningsprosessene. Valg av høringsmåte må derfor vurderes utfra hvilke krav som det er naturlig å stille til en høringsprosess. Dette dreier om hvorvidt den aktuelle høringsmåten bidrar til: å frembringe representativ informasjon å skape dialog at innbyggernes standpunkter bygger på kunnskap og innsikt å gi informasjon om styrken i innbyggernes standpunkter og hvilke argumenter som er utslagsgivende Når det gjelder innbyggermedvirkning og dialog kan man bl.a. skille mellom strukturelle, prosessuelle og forvaltningsorienterte virkemidler. De strukturelle virkemidlene er 1 Brandtzæg, B. A. (2014) Hvordan gjennomføre en kommunesammenslåing. Erfaringer og innspill fra frivillige sammenslåinger TF-notat 35/2014 Kapittel 2

4 permanente organer hvor brukerne/innbyggerne gis plass, og hvor de kan være med å fremme sine synspunkter. De prosessuelle virkemidlene har avgrenset varighet og benyttes for å innhente opplysninger og synspunkter fra innbyggerne i bestemte saker eller prosesser. I forbindelse med forvaltningsorienterte virkemidler, er det i første rekke forvaltningen selv som setter seg mål og standarder som de skal forsøke å oppnå for å gi innbyggerne et best mulig tilbud. I forhold til en kommunesammenslåing er det de prosessuelle virkemidlene som er av størst relevans. Dette fordi dette er virkemidler som har avgrenset varighet, og som benyttes i den løpende dialogen mellom innbyggerne og kommunen. Aktuelle prosessuelle virkemidler kan være: Folkeavstemming Opinionsundersøkelser Utvidede folkehøring, søkekonferanser og visjonsseminar Fokusgrupper Høring Referansegrupper og innbyggerpanel Vi vil i det følgende foreta en gjennomgang av de aktuelle virkemidlene Folkeavstemming Folkeavstemming er som nevnt den tradisjonelle måten å innhente innbyggernes syn på en kommunesammenslåing. Selv om makten for å avgjøre sammenslåingsspørsmålet er lagt til kommunestyrene, har det vært mest vanlig med rådgivende folkeavstemming ved sammenslåing fordi spørsmålet er viktig for folk flest. I representative demokrati er valg og folkeavstemming den viktigste formelle kommunikasjonskanalen mellom styrende og styrte. Norge har imidlertid ingen sterk tradisjon for å benytte folkeavstemming som demokratisk virkemiddel. I andre land, som f.eks. Danmark, Sveits og USA, er dette et instrument som er benyttet i større grad. Bruk av folkeavstemminger berører en del demokratiske problemstillinger som det kan være viktig å være oppmerksom på. Folkeavstemminger kan ha en tendens til å støtte opp om de motsetningsorienterte trekkene knyttet til politiske spørsmål. Det vil si at de ikke legger godt til rette for dialog og vurderinger av ulike sider av en sak av en sak hvor man i fellesskap og søker gode løsninger gjennom bred, omforent konsensus. Deltakelse i demokratiske prosesser blir gjerne sett på som viktig for å bidra til demokratisk læring, for å skape politisk engasjement og derigjennom bidra til å styrke og videreutvikle demokratiet. Det kan stilles spørsmål ved hvorvidt folkeavstemminger bidrar til å støtte opp om disse idealene. Gjennom folkeavstemming kan velgeren utføre sin deltakelse alene og for seg selv, uten en debatterende deltakelse. I dette ligger at avveininger i stemmeboksen ikke nødvendigvis er et resultat av dialog, og at mange kan ha vært passive tilhørere av eventuelle offentlige debatter i forkant. 2 Basert på: Bolkesjø, T. & Brandtzæg, B.A Den vanskelige dialogen. Om innbyggerhøring og evaluering av forsøket på kommunesammensluting i Valdres i Telemarksforsking-Bø. Rapport nr

5 Gjennom folkeavstemming har alle muligheter for å utrykke sin mening, men folkeavstemminger innebærer at det er klare valgalternativ. I spørsmål om kommunesammenslutninger er alternativet ja eller nei. Folkeavstemminger kan være mindre egnet for å få fram meninger og bakgrunn for synspunkter samt styrken i disse. Ved lav valgdeltakelse kan det også reises spørsmål ved hvorvidt stemmeresultatet er representativt for innbyggernes syn. I slike tilfeller kan det være grunn til å stille seg spørsmål om hvilke synspunkter den store andelen som ikke stemte hadde. Var de positive, negative, usikre eller likegyldige? Ved å gjennomføre en «politisk bindende» folkeavstemming overlater politikerne til innbyggerne å fatte en avgjørelse, selv som slike folkeavstemminger i utgangspunktet er rådgivende. Dersom politikerne gjennom dette frasier seg ansvaret, kan det også gjøre det vanskelig å få til politisk engasjement og debatt rundt spørsmålet, både mellom politikerne og mellom politikere og innbyggerne. Dette kan medføre liten bevissthet om hva som er utfordringsbildet, målsetninger og effekter av en kommunesammenslåing, og at folkeavstemmingen blir en kanal for spesielt engasjerte interessegrupper. Som grunnlag for å gjennomføre en folkeavstemming er det på forhånd viktig å gjennomføre en bred og inkluderende prosess der positive og negative sider ved ulike alternativer er belyst. Dette vil være en forutsetning for at innbyggerne skal kunne gjøre seg opp et veloverveid standpunkt. Dersom det er usikkerhet om hva en sammenslåing vil innebære, kan sannsynligheten for å stemme for den eksisterende situasjonen være større «man vet man har, men ikke hva man får». Prosessen fram mot en folkeavstemming må derfor legge vekt på å få til en dialog om det framtidige utfordringsbildet, målene for framtidig utvikling og i hvilken grad man sammen kan løse felles utfordringer. Det vil være viktig å unngå at prosessen blir en «skyttergravsdebatt», der hver side kun er opptatt av finne argumenter for eller mot. En slik prosess kan også være uheldig for det videre samarbeidet dersom en mulig sammenslåing ikke blir realisert. 1.2 Opinionsundersøkelser Opinionsundersøkelser er en vanlig metode for å hente inn folk synspunkter og oppfatninger i forhold ulike spørsmål og problemstillinger. Opinionsundersøkelser kan legges opp slik at de gir et representativt inntrykk av befolkningens synspunkter med relativt små feilmarginer. Slike undersøkelser forutsetter at man trekker et representativt utvalg av den befolkningsgruppen man ønsker å undersøke. I tillegg gir slike undersøkelser også muligheter for å fange opp mer nyansert synspunkter blant innbyggerne, f.eks. grad av sikkerhet, hvorfor de stemmer det ene eller andre, styrken i standpunktene, forutsetninger for å endre standpunkt o.l. Sånn sett kan en opinionsundersøkelse gi et mer representativt uttrykk for folkemeningen enn en folkeavstemming. En ulempe kan være at spørsmålene i stor grad vil være forhåndsdefinerte, noe som kan medføre at undersøkelsen fokuserer på spørsmål som ikke innbyggerne er opptatt av. Dersom spørsmålene som stilles har vært lite debattert og fokusert på forhånd, kan man også her risikere å få lite gjennomtenkte svar, noe som innebærer at folk kan endre synspunkt etter hvert som de får satt seg grundigere inn i spørsmålene. Her kan postale spørreskjema eller nettbaserte spørreskjema ha en fordel i forhold til telefonintervju, ved at innbyggerne får bedre tid til å vurdere spørsmålene samtidig som det i større grad er

6 muligheter for mer åpne spørsmål og svar. Det siste gir større muligheter for å fange opp synspunkter som ikke dekkes av de forhåndsdefinerte spørsmålene. Dersom man benytter spørreundersøkelse som alternativ til folkeavstemming, krever dette at dataene blir grundig analysert og kommunisert til innbyggerne. Dette krever også at man har et bevisst forhold til hvordan en spørreundersøkelse skal benyttes før den settes i gang. Dersom innbyggerne får en følelse av at resultatene ikke blir tatt hensyn til, eller at undersøkelsen blir benyttet for å forsøke å legitimere visse synspunkter, kan dette bidra til å skape mistillit og irritasjon blant innbyggerne. Ved at opinionsundersøkelser gjør det mulig å få kjennskap til styrken i innbyggernes synspunkter samt årsaker og forutsetninger for å stemme det ene eller andre, kan dette bidra til å gi politikerne bedre muligheter for å ta egne beslutninger. Samtidig kan beslutningene begrunnes utfra, og ivareta, innbyggernes synspunkter. I forhold til folkeavstemminger gir opinionsundersøkelser muligheter for innbyggerne til å uttrykke mer nyanserte synspunkter i forhold til en kommunesammenslutning, men de gir ikke uten videre et grunnlag for bedre dialog. Dersom opinionsundersøkelser skal fungere som et redskap for å styrke innbyggerdialogen, bør slike undersøkelser også gjennomføres i en tidlig fase av sammenslåingsprosessen. Spørsmål og synspunkter fra innbyggerne kan da danne grunnlag dialog-, debatt- og informasjonstiltak i en senere fase. 1.3 Utvidede folkehøringer, søkekonferanser og visjonseminar Utvidede folkehøringer er et opplegg der man samler en tilfeldig utvalgt gruppe og presenterer gruppen for synspunkter og argumenter for og mot et forslag om f.eks. kommunesammenslåing. Gruppen bør være så stor at det kan gi mening å snakke om representativitet. En slik samling kan starte med en paneldebatt der representanter med ulike synspunkter deltar. Hoveddelen av samlingen bør imidlertid brukes til gruppearbeid. En fordel med utvidede folkehøringer, er at de lettere kan fange opp synspunkter til personer og grupper som for øvrig er lite representert i den offentlige debatten. Selve opplegget kan bidra til å styrke kunnskapsgrunnlaget, og gi beslutningstakerne inntrykk av styrken i de ulike synspunktene, og i hvilken grad deltakerne er tilbøyelige til å endre mening. Utvidede folkehøringer minner mye om det som ellers bærer navn som visjonsseminar, søkekonferanser og forventningseminar. Slike tiltak benyttes gjerne som startkonferanser der man ønsker å gå i gang med prosjekter eller utviklingsarbeid, hvor man gjennom bred medvirkning er ute etter informasjon, ideer, forslag til løsninger og tiltak som danner et grunnlag eller «kick off» for videre arbeid. Slike konferanser utgjør en arrangert møteplass for politikere, ansatte og innbyggere. Selve konferansen legger vekt på gruppearbeid, der deltakerne får medvirke i en prosess. Et hovedformål er å legge forholdene til rette slik at man får fram synspunkter og meningsutveksling mellom de ulike gruppene. Det er viktig å få fram at virkeligheten oppleves forskjellig. Ved at folk som representerer ulike grupper settes sammen, er hensikten å få et mer fullstendig virkelighetsbilde. Denne arbeidsformen brukes på de fleste områder innenfor kommunen, f.eks. innenfor enkelttjenester, på tvers av tjenester, i politikkutformingen eller i nærmiljøarbeidet. Den kan også utnyttes i forbindelse med utarbeidelse av planer, i prosjektarbeid, i utviklingsarbeid, i endringsprosesser og i omstillingsarbeid hvor medvirkning fra innbyggere er en forutsetning. Slike konferanser kan også være aktuelle for å kartlegge spørsmål, holdninger, synspunkter og forventninger til en

7 kommunesammenslåing, og kan ha positiv betydning for å skape engasjement og for å forankre prosessen i befolkningen. Slike konferanser kan være en positiv opplevelse for de fleste deltakerne, uavhengig av om de er ansatt, politiker, innbygger eller bruker. Selv om konferansen er vellykket, vil det være en utfordring å videreføre arbeidet slik at konferansen ikke bare blir en «happening». Dersom oppfølgingen svikter, kan man risikere at entusiasme og forventninger blir snudd til det motsatte. Gjennom utvidede folkehøringer kommer man i direkte dialog med innbyggerne. Dette gir muligheter for å fange opp synspunkter og holdninger som ikke kommer fram gjennom opinionsundersøkelser og den offentlige debatten. Gjennom gruppearbeid og samtaler kan deltakerne få bedre innsikt og forståelse av hva en kommunesammenslåing innebærer. Folkehøringer vil ikke gi et like representativt inntrykk av holdningene til bestemte spørsmål som en opinionsundersøkelse, men man kan få et godt inntrykk av hvilke argumenter og spørsmål som er framtredende, og hva som vil være utslagsgivende for å stemme det ene eller andre. Slike folkehøringer kan danne et viktig grunnlag for en politisk debatt, og bidra til å gi politikerne et bedre grunnlag for å ta egne standpunkt og begrunne sine valg. 1.4 Fokusgrupper Fokusgrupper er en form for gruppeintervju, der formålet er få fram ulike grupper sine synspunkter. Dynamikken i slike grupper kan gi et godt bilde på holdningene til temaet man ønsker å fokusere på. Det som framheves som den ideelle størrelsen på fokusgrupper er 8-10 medlemmer. Alle har da muligheter for å komme til orde samtidig som det blir lettere får til god gruppedynamikk enn hvis gruppa er større. I sammensetningen av gruppene bør det legges vekt på at disse har relevante fellestrekk, f.eks. i forhold til alder, bosted, yrkesgruppe o.l. I forhold til utvida folkehøringer blir det pekt på at fokusgrupper kan være et bedre virkemiddel for mer inngående kartlegging av holdninger blant ulike befolkningsgrupper. Ved at man observerer samtalen i en slik gruppe, kan man få inntrykk av hvilke argumenter og synspunkter som har størst gjennomslagskraft. Fokusgrupper muliggjør direkte dialog med innbyggerne, men det er ikke sikkert at de synspunkter som kommer fram, nødvendigvis er representativ for de innbyggerne gruppen er ment å representere. Dersom man ønsker å få fram representative synspunkter, vil man imidlertid være avhengig å etablere mange flere grupper, noe som kan være arbeidskrevende. 1.5 Høring Høring er også en måte å samle inn innbyggernes synspunkter på, men det vil på samme måte som ved folkeavstemming være opp til den enkelte å engasjere seg. En høring gir imidlertid også muligheter til å komme med mer begrunnede syn og kommentarer. Høringen kan gjennomføres med bruk av ulike metoder. Innbyggerne kan f.eks. gis anledning til å tilkjennegi sine synspunkter gjennom internett, brev til kommunen, telefon eller personlig kontakt. Høringer er en metode hvor alle innbyggerne i prinsippet har anledning til å uttale seg, og innbyggerne står fritt til å fremme det de måtte ha på hjertet. Høringer kan således være en

8 metode for å få inn ulike synspunkter fra innbyggerne, men problemet vil igjen være at det som oftest er de mest engasjerte og ressurssterke som uttaler seg. Man har således ingen garanti for at synspunktene som kommer inn er representative for ulike befolkningsgrupper eller befolkningen som helhet. Dersom høringer skal være et redskap for å skape dialog, er man avhengig av at synspunkter og spørsmål som kommer inn gjennom høring, følges opp og diskuteres i etterhånd. 1.6 Referansegrupper og innbyggerpanel Med referansegrupper og innbyggerpanel menes fora hvor man oppnevner faste representanter for brukerne til å komme med innspill til hele eller deler av virksomheten/prosessen i en mer eller mindre avgrenset periode. Den mest kjente ordningen her er bruk av referansegrupper. I referansegrupper vil brukerne normalt være representert med én eller noen få representanter, mens et innbyggerpanel normalt er bredere sammensatt. I forhold til en kommunesammenslåing kan man tenke seg det opprettes slike grupper som har til hensikt å følge prosessen. Formålet vil da være å sikre at prosessen legges opp slik at den involverer og tar hensyn til innbyggerne, fanger opp deres synspunkter og behov, og at disse blir fulgt opp på en hensiktsmessig måte. Avhengig av sammensetning, kan slike grupper også benyttes til å formidle ønsker og behov i forhold til framtidig tjenesteutvikling i en eventuell ny kommune. 1.7 Samlet vurdering I forbindelse med en kommunesammenslåingsprosess kan det være aktuelt å bruke ulike former for innbyggerhøring i ulike faser av prosessen. Ved valgt av høringsmåte vil det derfor være viktig å være bevisst hvilke hensyn som ivaretas med ulike måter å høre på. Som nevnt innledningsvis, kan viktige vurderingskriterier for å vurdere ulike høringsmetoder være hvorvidt de gir: representative svar fra befolkningen innbyggerne kunnskap og innsikt om konsekvenser av en sammenslutning muligheter til å skape god dialog mellom kommunen og innbyggerne muligheter for innbyggerne til å fremme sine synspunkter politikerne et godt beslutningsgrunnlag for selv å avgjøre spørsmålet om kommunesammenslåing eller ikke Nedenfor har vi foretatt en klassifisering av hvordan ulike høringsmøter ivaretar ulike kriterier. Klassifiseringen representerer en faglig skjønnsmessig vurdering som bl.a. baserer seg på teoretiske og empiriske erfaringer. Tabellen viser at folkeavstemminger og opinionsundersøkelser er de høringsformene som gir mest representative data. Hvorvidt folkeavstemminger gir representative data er imidlertid avhengig av valgdeltakelsen. Ved flere gjennomførte folkeavstemminger har valgdeltakelsen vært lav, noe som gjør at det kan reises tvil om hvorvidt folkeavstemminger er egnet til å gi uttrykk for folkemeningen. Opinionsundersøkelser vil således høyst sannsynlig gi vel så representative data som folkeavstemminger. Samtidig gir opinionsundersøkelser muligheter for å fange opp mer

9 nyansert synspunkter blant innbyggerne, f.eks. grad av sikkerhet, hvorfor de stemmer det ene eller andre, styrken i standpunktene, forutsetninger for å endre standpunkt o.l. Dette øker politikernes handlingsrom i forhold til å fatte egne beslutninger. Tabell 1 Ulike høringsmåter vurdert ut fra aktuelle kriterier. 5 betyr at kriteriet er godt ivaretatt. 1 betyr at kriteriet er dårlig ivaretatt. Høringsmåter Representativitet Kunnskap og innsikt om konsekvenser Betydning for dialog Kriterier Innbyggernes muligheter til å fremme sine synspunkter Politikernes muligheter til å ta en selvstendig avgjørelse Rådgivende folkeavstemming Opinionsunder-søkelse ved telefonintervju Opinionsundersøkelse ved postale eller nettbaserte skjema Utvida folkehøringer Fokusgrupper Høring I forhold til opinionsundersøkelser gir utvida folkehøringer og fokusgrupper bedre muligheter for innbyggerne til å uttrykke sine synspunkter, etablere dialog mellom kommunen og innbyggerne og for å skape bedre innsikt og forståelse av hva en kommunesammenslåing vil innebære. Disse høringsformene gir mindre representative data enn opinionsundersøkelser, men de kan være egnet for å fange opp en større bredde av synspunkter, samtidig som de gir et inntrykk av hvilke holdninger som er fremtredende og som har gjennomslagskraft. Slike høringsformer kan gi grunnlag for en debatt som fokuser på spørsmål som innbyggerne er opptatt av, og øker mulighetene for politikernes muligheter for å ta en selvstendig avgjørelse, og til å begrunne denne ut fra befolkningens synspunkter og behov. Gjennomgangen tyder på andre høringsformer enn folkeavstemming kan være bedre egnet for å fange opp innbyggernes synspunkter, involvere innbyggerne, skape dialog og for å fremme en felles virkelighetsoppfatning. Erfaringene fra gjennomførte sammenslåingsprosesser viser at det er behov for å finne fram til gode modeller for å fremme bedre medvirkning, dialog og debatt i forbindelse med en sammenslåingsprosess. Dersom man velger folkeavstemming som høringsmetode, vil det, dersom man skal skape en god dialog og forståelse av utfordringsbildet og de muligheter og utfordringer som ligger i ny kommunestruktur, være nødvending med bruk av andre høringsmetoder i en tidlig fase av prosessen. Scenarieprosesser kan være nyttige for å tydeliggjøre ulike utfordringer og fremtidsbilder som følge av ulike kommunestrukturalternativer.

10 TNS Gallup Kirkegata 20, Postboks 240 Sentrum, N-0103 Oslo t f info@tns-gallup.no Org nr NO MVA Kommunal- og moderniseringsdepartementet Høring av innbyggerne ved kommunesammenslåing Gjennomføring av opinionsundersøkelse 1/16

11 Innhold Side 1. Bakgrunn og formål 3 2. Høringens anvendelse 3 3. Målgruppe og utvalg 3 4. Metode 5 5. Spørreskjema 6 6. Rapportering Gjennomføring 12 Vedlegg: Statistisk usikkerhet 2/16

12 1. BAKGRUNN OG FORMÅL Dette notatet presenterer et undersøkelsesdesign for gjennomføring av opinionsundersøkelser ved høring av innbyggerne om en kommunesammenslåing, og angir veiledende krav til gjennomføringen. Notatet følger undersøkelsesdesignet sekvensielt, fra klargjøring av høringens tema og formål, via identifikasjon og avgrensning av målgruppe, metodevalg, spørreskjemadesign, datainnsamling og til endelig rapport. 2. HØRINGENS ANVENDELSE En innbyggerhøring, som verktøy i i kommunereformen, vil kunne tjene flere hensikter: Å identifisere innbyggernes syn på ulike sammenslåingsalternativ (med gitte krav til statistisk presisjon), Å gi innspill til politikerne om hvilke konsekvenser innbyggerne mener en sammenslåing vil kunne ha på ulike tjenesteområder, Å forankre beslutningsprosessen, og det endelige vedtaket, i befolkningen. For at høringen skal få høyest mulig nytteverdi, er det avgjørende at både hensikt og anvendelse gjøres til gjenstand for vurdering, forut for oppstart. Veiledende krav: - Høringens formål og brukere defineres entydig og skriftlig. - Den endelige rapporteringsløsningen (Kapittel 6) defineres eksplisitt 3. MÅLGRUPPE OG UTVALG Høringens målgruppe identifiseres og avgrenses, og det trekkes et enkelt tilfeldig utvalg fra målgruppen for intervjuing. Målgruppe Høringens målgruppe er kommunens innbyggere fortrinnsvis de stemmeberettigede, eventuelt utvidet til å omfatte 16-åringer. Ved regionale målinger, eller der flere kommuner slår seg sammen om høringen, utvides målgruppen til å omfatte disse. 3/16

13 Veiledende krav: Målgruppen identifiseres i sentralt befolkningsregister, av dokumentert høy kvalitet. Utvalget tilrettelegges ved sannsynlighetsutvelging og kvalitetssikres av senior statistiker. Respondentens bosted dobbeltsjekkes i intervjuet. Utvalgsstørrelse Utvalgets størrelse er avgjørende for undersøkelsesestimatenes presisjon: Jo nærmere resultatet i utvalget (eksempelvis for/mot sammenslåing) ligger 50%, og jo færre respondenter estimatet baseres på, jo større er usikkerheten ved generalisering fra utvalget til hele målgruppen (Vedlegg 1). I alle spørreundersøkelser vil det være grenser hvor mange intervju man faktisk kan oppnå, innenfor den tidsrammen høringen gir. I mindre kommuner, med færre enn innbyggere, kan det innebære at man må intervjue tilnærmet hele befolkningen, og likevel ikke oppnå mer enn 400 intervju. 1 I større kommuner vil man lett kunne intervjue respondenter. Generelt sett vil man søke et størst mulig utvalg, gitt de ressurser man har til rådighet, for at undersøkelsens estimater skal være så presise som mulig. Veiledende utvalgsstørrelser vil være: Kommuner med færre enn (stemmeberettigede) innbyggere: Det gjøres så mange intervju som mulig, i løpet av intervjuperioden: Inntil 400 respondenter. Kommuner med innbyggere: respondenter. Kommuner med flere enn innbyggere: respondenter. Merk at usikkerheten øker dersom utvalget brytes ned etter bakgrunnskjennetegn, som for eksempel alder, kjønn eller region. Det er derfor høringens minste rapporteringskategori som legges til grunn når den totale utvalgsstørrelsen fastlegges. Det kan også være behov for å overrepresentere de minste rapporteringskategoriene i utvalget (disproporsjonalt utvalg), for å oppnå tilstrekkelig sikkerhet på estimatene for disse. 1 Selv om alle innbyggerne kontaktes, vil man sjelden oppnå intervju med alle. Betraktningene omkring statistisk usikkerhet vil i så måte være de samme som ved et sannsynlighetsutvalg, samtidig som usikkerhetsmarginene er noe lavere når utvalget utgjør 10% eller flere respondenter fra målgruppen. I slike tilfeller brukes ikke usikkerhetsmarginene for uendelighetsutvalg men beregnes egne marginer tilpasset det enkelte tilfellet. Se Vedlegg 1. 4/16

14 Ved større regionale målinger, eller målinger der flere kommuner inngår, vurderes utvalgsstørrelsen for hele regionen opp mot rapporteringsbehovene til den enkelte kommune. Veiledende krav: - Brutto- og estimert netto utvalgsstørrelse, dokumenteres. - Det redegjøres for krav til estimatenes statistiske usikkerhet. - Behov for disproporsjonalt (regionalt, o.l.) utvalg vurderes. Utvalgssammensetning Alle er ikke like tilgjengelige for intervju, og utvalgets sammensetning vil derfor kunne avvike fra befolkningen. Særlig unge innbyggere under 19 år er vanskelig tilgjengelige dels fordi de ikke er oppført i de sentrale telefonregistrene (har telefon registrert på foreldre, o.l.), dels fordi de er mindre tilgjengelige i intervjusituasjonen. Dette medfører gjerne overrapportering av de eldste innbyggerne over 60 år. Dersom støtte til-, eller motstand mot kommunesammenslåing varierer systematisk med utvalgets frafallskarakter, vil utvalgsskjevhet kunne påvirke de endelige estimatene. Veiledende krav: - Brutto utvalg forut for intervjuing kontrolleres og beskrives med referanse til sentrale befolkningskjennetegn. - Netto (uvektet) utvalg sammenstilles med populasjonen etter bakgrunnskjennetegnene. - Netto utvalg vektes etter behov, i henhold til oppdatert befolkningsstatistikk. 4. METODE Den mest aktuelle datainnsamlingsmetoden i høringen er telefonintervju. Telefonintervju gir rask og effektiv datainnsamling, med løpende frafallskontroll, og mulighet for å motivere/rettlede respondentene. Samtidig er telefonintervjuet den mest kostnadskrevende datainnsamlingsmetoden. For å sikre en kvalitetsmessig god undersøkelse og dermed også legitimitet til utfallet av undersøkelsen, kan det være en fordel å stille formaliserte krav (ISO-sertifikat, eller tilsvarende) til datainnsamlingen. Veiledende krav: - Datainnsamler har dokumentert god kapasitet til å gjennomføre intervjuingen innenfor den spesifiserte feltperioden. 5/16

15 - Datainnsamlingsprosessen er ISO-sertifisert, eller tilsvarende kvalitetsgodkjent. - Datainnsamlingen beskrives i tid, og dokumenterer gjennomføringen i henhold til valgte metode, inklusive frafallsdokumentasjon. 5. SPØRRESKJEMA Høringen skal først og fremst kartlegge innbyggernes syn på kommunesammenslåing, men kan eventuelt også utvides til å omhandle sammenslåingens antatte konsekvenser, holdninger til argumenter, etc. Styrken i en opinionsundersøkelse er at den, i tillegg til å avdekke folkemeningen, også kan lodde mer nyanserte synspunkter, slik som grad av sikkerhet, årsaken til at man stemmer slik eller slik, argumentenes styrke, vilje til å inngå kompromisser, etc. I dette avsnittet presenteres en meny, for ulike alternative spørsmål. Spørsmålene er sortert under hovedtema. Designet er dels basert på spørsmål benyttet i tidligere tilsvarende høringer. For å gjennomføre en innbyggerhøring på en god måte anbefales følgende: Kommunen velger minst ett spørsmål fra Tema 1 «Syn på sammenslåing» Kommunen velger begge bakgrunnsspørsmål fra Tema 3 «Respondentbakgrunn» Alle andre spørsmål er valgfrie I valg av spørsmål må kommunen selv ta stilling både til hvilken informasjon som er strategisk relevant for sammenslåingen, til hvordan spørsmålene formuleres slik at de best reflekterer den reelle folkemeningen, og til hvilken måte informasjonen skal brukes og formidles på. Skjemaets ordlyd og endelige format, utarbeides i samråd med dataleverandør. Kommentarer til designet er skrevet i rød tekst. TEMA 1: SYN PÅ KOMMUNESAMMENSLÅING - ALTERNATIVER Hvilke kommuner det er aktuelt å slå sammen, og hvilke konstellasjoner som kan dannes, vil variere fra tilfelle til tilfelle. Spørsmålsformuleringene i dette avsnittet er ment som eksempler på generelle oppsett, som tilpasses den lokale konteksten. 2 2 Dersom der er utarbeidet intensjonsplan for sammenslåingen, vil denne kunne være et nyttig grunnlag for spørsmålsformuleringene. 6/16

16 Situasjon 1: Et antall kommuner har utarbeidet et forslag til kommunesammenslåing, der innbyggerne skal høres i om de er for/mot denne sammenslåingen. Q1a. <KOMMUNE> er nå inne i en prosess, for å vurdere om kommunen bør slå seg sammen med <KOMMUNEx>, <KOMMUNEy>, osv. Er du for eller imot denne sammenslåingen? For Mot Vet ikke Q1b. Hvor negativ eller positiv er du til en sammenslåing mellom <KOMMUNE> og <KOMMUNE>? Vil du si.. (LES OPP) Svært negativ Ganske negativ Ganske positiv Svært positiv Vet ikke (IKKE LES) Situasjon 2: Det foreligger (2-3) reelle alternativer, og innbyggerne tar stilling til ønsket alternativ. Q1c. <KOMMUNE> vurderer nå å slå seg sammen med (én eller flere) andre kommuner. Jeg ber deg vurdere hvilket alternativ du mener er best. Jeg leser opp alle alternativene først: (LES OPP NUMMERNE SAMMEN MED TEKSTEN). Eksempel, med fem alternativer: 1. <KOMMUNE> kommune foresetter alene, det vil si, slår seg ikke sammen med noen annen kommune. 2. <KOMMUNE> og <Yyyyyy> kommune slår seg sammen. 3. <KOMMUNE>, <Yyyyyy> og <Zzzzzz> kommune slår seg sammen. 4. <KOMMUNE>, <Yyyyyy>, <Zzzzzz> og <Nnnnnn> kommune slår seg sammen. 5. <KOMMUNE>, <Yyyyyy>, <Zzzzzz>, <Nnnnnn> og <Mmmmm> slår seg sammen. 6. En annen gruppering, men ingen av de som er foreslått (IKKE LES). 7. Ingen av disse (IKKE LES) 8. Vet ikke (IKKE LES) 9. Vil ikke svare (IKKE LES). 7/16

17 Filter: Hvis Q1c=1 fortsette alene: Q1d. Dersom det uansett blir bestemt at <KOMMUNE> kommune skal slå seg sammen med én eller flere nabokommune, hvilket av følgende alternativer foretrekker du da? (LES OPP NUMRENE SAMMEN MED TEKSTEN) 1. <KOMMUNE> og <Yyyyyy> kommune slår seg sammen. 2. <KOMMUNE>, <Yyyyyy> og <Zzzzz> kommune slår seg sammen. 3. <KOMMUNE>, <Yyyyyy>, <Zzzzz> og <Nnnnn> kommune slår seg sammen. 4. <KOMMUNE> og <Yyyyyy>, <Zzzzz>, <Nnnnn> og <Mmmm> slår seg sammen. 5. Osv. 6. En annen gruppering, men ingen av de som er foreslått (IKKE LES). 7. Ingen av disse (IKKE LES) 8. Vet ikke (IKKE LES) 9. Vil ikke svare (IKKE LES). Q1e. Ved en eventuell kommunesammenslåing, mener du det er mest naturlig at hele kommunen, eller deler av kommunen, slås sammen med de(n) andre kommunen(e)? Hele kommune Deler av kommunen Vet ikke TEMA 2: KOMMUNESAMMENSLÅINGENS KONSEKVENSER Denne seksjonen vurderer hva som er viktig for innbyggerne ved en kommunesammenslåing. Den kan brukes til å forstå hvorfor folk er for/mot en sammenslåing, samt måle argumentenes styrke. Det kan være utfordrende å få gode tilbakemeldinger på et så vidt komplekst tema, samtidig som spørsmålsformuleringer og svarkategorier må være enkle og tilpasset den muntlige fremstillingen i et telefonintervju. Dette må en ta høyde for i tolkingen av svarene. Q2a. Kommunene kan ha flere mål for en kommunesammenslåing. Jeg ber deg nå velge hva du mener er de tre viktigste målene for en fremtidig kommune, blant dem jeg leser opp: (LES OPP RANDOMISERT) Større fagmiljøer i kommunen Økt kvalitet på de kommunale tjenestene God tilgjengelighet til de kommunale tjenestene En mer kostnadseffektiv kommunal drift Et godt lokaldemokrati Bedre nærings- og samfunnsutvikling Sikre livskraftige lokalsamfunn Ingen av disse (IKKE LES) Vet ikke (IKKE LES) 8/16

18 Merk: Enkelte kategorier kan være vanskelige for respondentene å ta stilling til, avhengig av i hvilken grad de har vært fremme i debatten. Enkelte vil også kunne opptattes som delvis overlappende. Kriteriene tilpasses den lokale kontekst. Q2b. Jeg leser nå opp noen kommunale oppgaver, og ber deg vurdere hvordan du mener kommunen vil løse disse etter en kommunesammenslåing, sammenliknet med i dag. Du vurderer langs en skala fra 1 5, der 1 betyr «Mye dårligere», 2 «Noe dårligere», 3 «Som i dag», 4 «Noe bedre» og 5 betyr «Mye bedre». De kommunale oppgavene er: 3 Helsetjenester Barnevern Pleie og omsorg i hjemmet Pleie og omsorg i institusjon Barnehagetilbud Skole og skolefritidsordning Byggesaksbehandling Tilbud innen kultur, idrett og fritid Økonomistyring Næringsutvikling Gi innbyggerne mulighet til å påvirke utviklingen i kommunen Merk: Det kan være vanskelig for innbyggerne å ta stilling til hypotetiske situasjoner, med mindre konsekvensene er belyst og/eller allment kjente. Q2f. Hvis det blir kommunesammenslåing, hvor uviktig eller viktig er avstanden til de følgende tjenester for deg? Vil du si avstanden er svært uviktig, ganske uviktig, verken viktig eller uviktig, ganske viktig eller svært viktig? 4 Helsetjenester Barnevern Pleie og omsorg i hjemmet Pleie og omsorg i institusjon Barnehagetilbud Skole og skolefritidsordning Byggesaksbehandling Tilbud innen kultur, idrett og fritid Rådhuset Merk: Spørsmålet kartlegger kun avstandens betydning: Man kjenner ikke respondentens vurdering av hva som er (for) «langt» eller «kort», med mindre det kartlegges eksplisitt. 3 Svarskalaen må inkludere Vet ikke alternativ. 4 Se note 3. 9/16

19 Tema 3: RESPONDENTBAKGRUNN Obligatoriske: Q3a. Registrer kjønn Mann Kvinne Q3b. Hva er din alder? år Valgfrie: Q3c. Hva er din høyeste fullførte utdanning? Grunnskoleutdanning Videregående utdanning Universitet/høyskoleutdanning, til og med 4 år Universitet/høyskoleutdanning, 5 år eller mer Vet ikke Q3d. Hvilken betegnelse passer best på situasjonen din. Er du. Yrkesaktiv og ansatt i privat sektor Yrkesaktiv og ansatt i offentlig sektor Yrkesaktiv i egen virksomhet/selvstendig Pensjonist/Trygdet Skoleelev/student Arbeidssøkende/permittert Hjemmeværende/husarbeid i hjemmet Ubesvart Q3e. Hvis du er i arbeid eller under utdanning: Ligger <arbeidsplassen din>/ <utdanningsstedet ditt> 5 i bostedskommunen din, eller i en annen kommune? I bostedskommunen I annen kommune Er ikke i arbeid (Alternativt: filter på yrkesaktive/elever: Q3d=1-3/5) Vet ikke 5 <Arbeidsplass>/<utdanningssted> flettes inn i henhold til svar i q3d. 10/16

20 Q3f. Hvor mange personer er det i husstanden din, medregnet deg selv? (REGISTRER ANTALL PERSONER) Vet ikke Q3g. Hvor mange år har du bodd i <KOMMUNE>? Vet ikke Merk: For å ivareta anonymitet kan det være hensiktsmessig med aldersintervaller/kategorier. Dette står kommunen fritt til å vurdere. Man bør ved kategorisering helst ha forhåndskunnskap om befolkningens botid, slik at kategoriene blir relevante og/eller sammenliknbare med offisiell statistikk. Q3h. Folk kan føle ulik tilknytning- eller tilhørighet til kommunen/bydelen de bor i. Hvilken tilknytning- eller tilhørighet har du til <KOMMUNE / by / Bygd / Bydel> 6? Vil du si.. (LES OPP) Svært liten tilknytning Ganske liten tilknytning Verken liten eller stor tilknytning Ganske stor tilknytning Svært stor tilknytning Vet ikke (IKKE LES) Merk: Tilhørighet til hver enkelt geografisk enhet må kartlegges for seg. Ved måling av tilhørighet til flere regionale nivåer innenfor kommunen, eller flere geografiske områder: Q3i. Folk kan føle ulik tilknytning- eller tilhørighet til kommunen/bydelen de bor i. Føler du svært liten, ganske liten, verken liten eller stor, ganske stor eller svært stor tilknytning til.. (LES OPP) Svært liten Ganske liten Verken eller Ganske stor Svært stor Vet ikke Nærområdet ditt (Bygd, tettsted, boligområde) <KOMMUNE> (Alternativt: <KOMMUNE2>, <KOMMUNE3> / <REGION1>, <REGION2>, etc) <FYLKE> Veiledende krav: - Skjemadesignet tar utgangspunkt i kravene til den endelige resultatrapporteringen (avsnitt 6). - Dersom høringen skal sammenliknes med tilsvarende høringer i andre kommuner, avstemmes skjemaet mot disse. 6 <Kommune>/<by>/<bygd> flettes inn i henhold til utvalgsplanen. 11/16

21 - Skjemaet designes og formatteres endelig i samråd med dataleverandør. - Kommunen mottar endelig spørreskjema og annet utsendingsmateriell, til endelig godkjenning, forut for utsending. 6. RAPPORTERING Høringens rapport skal utformes som et strategisk dokument, og bygge opp under høringens hensikt; å identifisere innbyggernes holdninger til ny kommunestruktur, og eventuelt konsekvenser av sammenslåing på ulike tjenesteområder, etc. slik at beslutningsprosessen forankres i administrasjonen og i befolkningen. En hyppig fortrukket rapporteringsmåte, som vil gi kommunen raskt og god oversikt over høringsresultatene, samt gode muligheter for videre formidling, vil være en PowerPointrapport med høringens spørsmål illustrert ved grafikk og korte tekstkommentarer. Høringens bakgrunn og gjennomføringens dokumentasjon legges inn i rapporten. Om ønskelig kan konklusjoner innarbeides, basert på kommunens normeringer. I tillegg leveres eventuelt komplett tabellrapport med nedbrytning på relevante bakgrunnsvariabler. Veiledende krav: - Rapporteringen bør som minimumsløsning tilby standard sett tabeller, inklusive nedbrytninger etter bakgrunnskjennetegn, med angivelse av utvalgsstørrelse (uvektet og vektet) for hver rapporteringskategori. - Det er en fordel om leverandøren kan tilby et bredt spekter av rapporteringsløsninger, minimum Power-Point presentasjon. - Rapporten skal inneholde komplett undersøkelsesdokumentasjon, inklusive beskrivelse av sentrale designelementer, gjennomføring, frafall og utvalgsrepresentativitet, samt usikkerhet i tolkningen av resultatene. 7. GJENNOMFØRING Avhengig av kommunens eget behov for tid til design og planlegging, og gitt at undersøkelsen følger det ovenfor skisserte design, vil høringen vanligvis kunne gjennomføres i løpet av to-fire uker. Eksempelvis: 12/16

22 Aktivitet Dato Avtalerinngåelse Uke 1 Undersøkelsesdesign - Utvalgstilrettelegging Uke 1 - Spørreskjemautforming Uke 1 Datainnsamling Uke 2-3 Rapportering Uke 4 Veiledende krav: - Gjennomføringsplanen presiseres i henhold til kommunens rapporteringsbehov, spesifiseres i henhold til det endelige undersøkelsesdesignet og dateres, i den innledende prosjektfasen. - Leverandør må ha dokumentert god gjennomføringskapasitet, også ift. uforutsette hendelser. Behovet for tid til planlegging og design vil dels kunne være styrt av antall kommuner som inngår i vurderingen av ny kommunestruktur, og hvor mange av disse som skal delta i høringen. Dersom flere kommuner går sammen om høringen, vil stordriftsfordeler kunne gi rom for et mer omfattende design, enn om den gjennomføres av én-to kommuner. 13/16

23 Vedlegg 1. Statistisk usikkerhet Det vil alltid knytte seg en viss usikkerhet til resultatene når vi spør et utvalg av en målgruppe og ønsker å generalisere resultatene til å gjelde hele målgruppen. Usikkerheten, eller «feilmarginen», kan imidlertid beregnes statistisk. Et sentralt mål i denne sammenhengen er standardavviket. Standardavviket beregnes ut fra hvor mye hver enkelt enhet avviker fra gjennomsnittet for alle enhetene i utvalget når det gjelder den egenskapen vi ønsker å måle. Med utgangspunkt i standardavviket kan vi beregne feilmarginen for det aktuelle resultatet. Fastsettelsen av feilmarginen avhenger dels av hvor stor usikkerhet vi er villige til å akseptere. Det er vanlig å angi feilmarginer basert på 95 prosent sannsynlighet. Dette betyr at hvis vi hadde 100 forskjellige uavhengige utvalg, ville resultatet ligge innenfor de feilmarginene vi oppgir i minst 95 av de 100 undersøkelsene. Feilmarginene i prosenttabeller uttrykkes i prosentpoeng. Hvis vi for eksempel finner at 50 prosent av respondentene i et utvalg på 600 respondenter i en kommune med 4000 innbyggere, er tilhengere av kommunesammenslåing, gir dette en feilmargin på +/- 3,7 prosentpoeng. Blant alle kommunens stemmeberettigede innbyggere kan det da være mellom 46,3 og 53,7 prosent som støtter sammenslåing, selv om det mest sannsynlige resultatet er 50 prosent. Tabellen nedenfor kan brukes som et hjelpemiddel ved tolkningen av høringens resultater: Feilmarginer etter kommunestørrelse (antall innbyggere) ved utvalgsfordeling 1% og 50% (95% sikkerhetsnivå). Utvalgsstrørrelse (antall respondenter) Resultat i utvalget 1 % 50 % 1 % 50 % 1 % 50 % 1 % 50 % 1 % 50 % Antall innbyggere ,2 6,2 0,8 3,8 0,5 2,5 0,3 1, ,3 6,6 0,9 4,4 0,7 3,3 0,5 2,7 0,4 2, ,3 6,8 0,9 4,6 0,7 3,7 0,6 3,1 0,5 2, ,4 6,9 1,0 4,9 0,8 3,9 0,7 3,4 0,6 3, ,4 6,9 1,0 4,9 0,8 4,0 0,7 3,4 0,6 3, ,4 6,9 1,0 4,9 0,8 4,0 0,7 3,5 0,6 3,1 Feilmarginene i tabellen angir intervallet for prosentresultater som med 95 % sannsynlighet inneholder det sanne resultat. De varierer med den observerte egenskapen, prosentandelen som støtter sammenslåing, og med antall respondenter som ligger til grunn for estimatet (horisontalt), samt med befolkningsstørrelsen på kommunen utvalget hentes fra (vertikalt). Generelt sett øker usikkerheten jo nærmere den observerte egenskapen kommer 50%, og jo færre observasjoner estimatet baseres på. 14/16

24 Usikkerheten på +/- 3,7 prosentpoeng i eksemplet ovenfor finner i tabellen i krysningspunktet mellom 50% og 600 respondenter (skravert i tabellen). Dette betyr at usikkerheten øker når vi studerer undergrupper i målgruppen. Dersom vi vurderer en egenskap med 50% tilslutning blant kvinner i det samme utvalget med 600 respondenter (som antas å utgjøre om lag halvparten av respondentene) øker usikkerheten til +/- 5,7 prosentpoeng. (Andelen som støtter sammenslåing blant kvinner ligger i intervallet 44% - 56%). Den statistiske usikkerheten sier imidlertid ikke noe om utvalgets representativitet, som må vurderes for seg. 15/16

25 Vedlegg 2. Litteratur Distriktssenteret (2014) Kunnskap og erfaringer fra prosesser med kommune- sammenslåing. Klausen, Jan Erling (2004) Lokale folkeavstemninger om kommunesammenslåing.nibr- rapport2004:5. Norsk institutt for by- og regionforskning, Oslo. Kommunal- og Moderniserings- departementet (2014a) Lokaldemokrati regioner/kommunereform/lokaldemokrati/id / Kommunal- og (2014b) Prop 95 S, Kommuneproposisjonen Moderniserings- departementet KS (2014) Kommunestørrelse og lokaldemokrati. Kommunesektorens organisasjon, Oslo. 16/16