Kommunereformen. Medvirkning og innbyggerdialog. Presentasjon på høstkonferansen 2014 i Troms. Bent Aslak Brandtzæg

Transkript

1 Kommunereformen Medvirkning og innbyggerdialog Presentasjon på høstkonferansen 2014 i Troms Bent Aslak Brandtzæg 1

2 Hva skal jeg si noen om? Kort om historikk og utfordringer knyttet til kommunestrukturen Hva er innbyggerdialog? Hvorfor innbyggerdialog i kommunestrukturprosesser? Hva bør innbyggerdialogen fokusere på? Hvilke former for innbyggerdialog er aktuelle? Hvordan kan en innbyggerdialog legges opp? 2

3 Historikk 3

4 Hva er innbyggerdialog Innbyggerdialog brukes om generell interaksjon mellom kommunen og innbyggerne Dialog innebærer toveis kommunikasjon ikke enveis informasjon Innbyggerdialog kan gi Bedre beslutninger fordi flere synspunkter blir hørt Større eierskap fordi innbyggerne får innflytelse Mer innovative og kreative løsninger Større ansvar, felleskap og handlekraft 4

5 Hvorfor innbyggerdialog i kommunestrukturprosesser Et spørsmål som er viktig for innbyggerne Innbyggerne gis som oftest beslutningsansvaret Stort kunnskapsbehov folk er som oftest negative til endringer som de er usikre på effekten av Som oftest stor motstand selv om utredninger konkluderer med positive gevinster Dårlig involvering av kan også skape mistillit til prosessen Viktig med åpen dialog der både fordeler og ulemper blir belyst på en balansert måte 5

6 Hva bør innbyggerdialogen fokusere på? Utviklingstrekk historikk og framtidsutsikter hvilke utfordringer og muligheter kommunene står overfor i framtida mulighetsbildet Innbyggernes tilfredshet med kommunens ivaretakelse av ulike oppgaver og funksjoner Hvilke spørsmål innbyggerne har behov for svar på som grunnlag for sine vurderinger Hva som vil være viktig for innbyggerne å ivareta/oppnå som følge av en kommunesammenslåing Hvilke sammenslåingsalternativer som innbyggerne mener er mest aktuelle 6

7 Samfunnsutviklerrollen er viktig Hvordan en sammenslåing vil påvirke utviklingen av eget sted, er som oftest et sentralt spørsmål? Hva er framtidsvisjonen framtidsbildet? Hva kreves for å nå fremtidsbildet? Behov for ressurser, kompetanse, kapasitet osv. Er målsetningene for framtidig utvikling sammenfallende med nabokommunene? Hvordan klarer vi å håndtere framtidige utfordringer og muligheter med dagens kommunestruktur? Hva skal til for at kommunen skal øke sin attraktivitet for næringsetablering, tilflytting og besøk? Ikke alle steder kan være like attraktive på alt: Kan man sammen stå sterkere i forhold til å utvikle ulike steders samlede attraktivitet? 7

8 Antall innbyggere Antall i innbyggere

9 Prosentvis endring i folketallet Befolkningsutvikling Tromsø 1931 Lenvik 1939 Omasvuotna Storfjord Omasvuonon 1903 Harstad 1942 Nordreisa 1922 Bardu 1925 Sørreisa 1941 Skjervøy 1924 Målselv 1920 Lavangen 1911 Kvæfjord 1933 Balsfjord 1913 Skånland 1923 Salangen 1936 Karlsøy 1938 Lyngen 1940 Gáivuotna Kåfjord 1919 Gratangen 1943 Kvænangen 1927 Tranøy 1929 Berg 1926 Dyrøy 1928 Torsken 1917 Ibestad 9

10 Hvilke former for innbyggerdialog er aktuelle Folkeavstemming Opinionsundersøkelser Utvidede folkehøring, søkekonferanser og visjonsseminar Fokusgrupper Høring Referansegrupper og innbyggerpanel 10

11 Folkeavstemming Har vært den vanligste måten å innhente innbyggernes syn i forbindelse med de frivillige sammenslåingene Norge har ingen sterk tradisjon for å benytte folkeavstemming som demokratisk virkemiddel Folkeavstemminger kan ha en tendens til å støtte opp om de motsetningsorienterte trekkene knyttet til politiske spørsmål Legger ikke godt til rette for dialog og vurderinger av ulike sider av en sak av en sak hvor man i fellesskap og søker gode løsninger gjennom bred, omforent konsensus Kan medføre liten bevissthet om hva som er utfordringsbildet, målsetninger og effekter av en kommunesammenslåing, og at folkeavstemmingen blir en kanal for spesielt engasjerte interessegrupper Folkeavstemminger kan være mindre egnet for å få fram meninger og bakgrunn for synspunkter samt styrken i disse Ved lav valgdeltakelse kan det også reises spørsmål ved hvorvidt stemmeresultatet er representativt for innbyggernes syn 11

12 Opinionsundersøkelser Opinionsundersøkelser kan legges opp slik at de gir et representativt inntrykk av befolkningens synspunkter med relativt små feilmarginer Slike undersøkelser gir også muligheter for å fange opp mer nyanserte synspunkter blant innbyggerne, f.eks. grad av sikkerhet, hvorfor de stemmer det ene eller andre, styrken i standpunktene, forutsetninger for å endre standpunkt o.l. En ulempe kan være at spørsmålene i stor grad vil være forhåndsdefinerte, noe som kan medføre at undersøkelsen fokuserer på spørsmål som ikke innbyggerne er opptatt av Kan gi politikerne bedre muligheter for å ta egne beslutninger. Samtidig kan beslutningene begrunnes utfra, og ivareta, innbyggernes synspunkter Dersom opinionsundersøkelser skal fungere som et redskap for å styrke innbyggerdialogen, bør slike undersøkelser også gjennomføres i en tidlig fase av sammenslåingsprosessen 12

13 Utvidede folkehøringer, søkekonferanser og visjonseminar Slike tiltak benyttes gjerne som startkonferanser der man ønsker å gå i gang med prosjekter eller utviklingsarbeid, hvor man gjennom bred medvirkning er ute etter informasjon, ideer, forslag til løsninger og tiltak som danner et grunnlag eller «kick off» for videre arbeid. Slike konferanser utgjør en arrangert møteplass for politikere, ansatte og innbyggere Selve konferansen legger vekt på gruppearbeid, der deltakerne får medvirke i en prosess Slike konferanser kan også være aktuelle for å kartlegge spørsmål, holdninger, synspunkter og forventninger til en kommunesammenslåing, og kan ha positiv betydning for å skape engasjement og for å forankre prosessen i befolkningen 13

14 Fokusgrupper Fokusgrupper er en form for gruppeintervju, der formålet er få fram ulike grupper sine synspunkter I forhold til utvida folkehøringer blir det pekt på at fokusgrupper kan være et bedre virkemiddel for mer inngående kartlegging av holdninger blant ulike befolkningsgrupper Fokusgrupper muliggjør direkte dialog med innbyggerne, men det er ikke sikkert at de synspunkter som kommer fram, nødvendigvis er representative for de innbyggerne gruppen er ment å representere 14

15 Høring Høring er også en måte å samle inn innbyggernes synspunkter på, men det vil på samme måte som ved folkeavstemming være opp til den enkelte å engasjere seg Innbyggerne kan f.eks. gis anledning til å tilkjennegi sine synspunkter gjennom internett, brev til kommunen, telefon eller personlig kontakt Høringer er en metode for å få inn ulike synspunkter fra innbyggerne, men problemet kan være at det som oftest er de mest engasjerte og ressurssterke som uttaler seg Dersom høringer skal være et redskap for å skape dialog, er man avhengig av at synspunkter og spørsmål som kommer inn gjennom høring, følges opp og diskuteres i etterhånd 15

16 Referansegrupper og innbyggerpanel Med referansegrupper og innbyggerpanel menes fora hvor man oppnevner faste representanter for brukerne til å komme med innspill til hele eller deler av virksomheten/prosessen i en mer eller mindre avgrenset periode Innbyggerpanel normalt er bredere sammensatt Avhengig av sammensetning, kan slike grupper også benyttes til å formidle ønsker og behov, f.eks. i forhold til framtidig tjenesteutvikling i en eventuell ny kommune 16

17 Ulike høringsmåter vurdert ut fra aktuelle kriterier. 5 betyr at kriteriet er godt ivaretatt. 1 betyr at kriteriet er dårlig ivaretatt Høringsmåter Representativitet Kriterier Kunnskap og innsikt om konsekvenser Betydning for dialog Innbyggernes muligheter til å fremme sine synspunkter Politikernes muligheter til å ta en selvstendig avgjørelse Rådgivende folkeavstemming Opinionsunder-søkelse ved telefonintervju Opinionsundersøkelse ved postale eller nettbaserte skjema Utvida folkehøringer Fokusgrupper Høring

18 Innbyggerdialog i de frivillige sammenslåingene 2001: Våle og Ramnes -> Re 2005: Bodø og Skjerstad -> Bodø 2006: Ølen og Vindafjord -> Vindafjord Aure og Tustna -> Aure 2008: Kristiansund og Frei -> Kristiansund 2012: Mosvik og Inderøy -> Inderøy 2013: Harstad og Bjarkøy -> Harstad 18

19 Dialogformer som har vært brukt Nettsider (egen hjemmeside) Informasjonsavis Brosjyrer Bruk av lokalavis Brev til innbyggerne Bygdemøter, folkemøter, informasjonsmøter Faste møteplasser for informasjonsutveksling og diskusjon Møter med spesielle grupper (næringsliv, lag og organisasjoner, ungdom) Stilkonkurranse blant skolelever, prosjektarbeid Felles kulturarrangementer Konkurranse om utforming av kommunevåpen 19

20 Faser i sammenslåingsprosess Sonderingsfase Utredningsfase (fra utredning igangsettes til den offentliggjøres) Debattfase (fra utredning avgis via evt. høring og til vedtak i kommunestyrene) Gjennomføringsfase (fra kommunestyrevedtak via kgl. res. til dato for formelt gjennomført). Kan deles i: Planleggingsfase Implementeringsfase Driftsfase (ordinær drift etter formelt godkjent sammenslåing 20

21 Råd om innbyggerinvolvering Involver innbyggerne så tidlig som mulig Klargjør hvordan beslutningen om kommunesammenslåing eller ikke skal fattes Mangel på involvering kan føre til at utredningsarbeidet ikke gir svar på spørsmål som innbyggerne er opptatt av Mangel på involvering, baserte informasjon og dialog, kan skape mistillit til prosessen Start med visjonen fremtidsbildet Lag en intensjonsplan for sammenslåingen som tar hensyn til innbyggernes innspill i prosessen Legg vekt på likeverdige prosesser Ha fokus på hvordan man skal fremme en helhetlig utvikling og attraktive steder i hele kommunen Raushet er viktig, spesielt fra den største kommunen Informasjon og dialog er viktig. Lag en plan for dette så tidlig som mulig 21

22 Takk for oppmerksomheten! 22