KOMMUNEREFORMEN ORGANISERING, FRAMDRIFT, INNBYGGERDIALOG OG KOSTNAD

Transkript

1 Arkivsak-dok. 14/ Saksbehandler Ann Opheim Jørgensen Saksgang Kommunestyret KOMMUNEREFORMEN ORGANISERING, FRAMDRIFT, INNBYGGERDIALOG OG KOSTNAD Endelig vedtak: Kommunestyret Vedlegg: Notat: Status Kommunereformen i kommunene i Buskerud Saksopplysninger: Bakgrunn: Nes og Gol kommuner har deltatt i samtaler med Hallingdal kommunene Hemsedal, Flå, Hol og Ål om muligheter for utredning om kommunesammenslåing. Det har vært gjennomført møter mellom rådmenn og ordførere i samtlige av Hallingdal kommunene. Det har imidlertid ikke vært vilje i de andre Hallingdal kommunene til å gjennomføre en samla utredning av Hallingdal som én kommune. Høsten 2015 besluttet kommunestyrene i Hol og Ål å utrede konsekvensene ved en kommunesammenslåing av de to kommunene. Utredningen er under arbeid. De gjenværende fire kommunene vurderte deretter om de skulle starte en prosess ved å se på muligheter for kommunesammenslåing i nedre Hallingdal. 28.januar 2016 ble det gjennomført et møte hvor rådmenn og ordførere i de fire kommunene kom sammen for å vurdere en felles utredning. Det ble konkludert med at Hemsedal og Flå ønsket å se på et utvida samarbeid, men ønsket ikke å utrede kommunesammenslåing. Nes og Gol var positive til å gå videre med en utredning. Erfaringer fra andre kommuner er at når en skal utrede en framtidig sammenslutningsmodell bør kommunene opprette et forhandlingsutvalg, der ordførerne har en sentral rolle. Arbeidet bør ende opp i en intensjonsavtale som bør være drevet av en politisk prosess. Å sette mål for en ny kommune er ikke en sak administrasjonen alene kan utrede seg frem til. For å lykkes med en sammenslåing, er det viktig at sentrale politikere fronter forhandlingene. 1

2 I Nes kommunestyre, mars 2015 (sak 12/15) ble det vedtatt følgende: Ad-hoc gruppen opprettet av kommunestyret i sak 47/ nedlegges, og oppgavene knyttet til kommunereformen overføres formannskapet. Ved behandling av saker knyttet til kommunereformen utvides formannskapet med representanter fra de to partier som ikke er representert i formannskapet, slik at alle politiske partier i kommunestyret og tillitsvalgte er representert. Representant fra barn og unge inviteres med i det videre arbeid med kommunereformen. Rådmannen bes å ta initiativ til å invitere tillitsvalgte med i det videre arbeid med kommunereformen. Endringer i Inntektssystem Kommunal- og regionaldepartementet har sendt på høring forslag til nytt inntektssystem. Høringsfristen var 1. mars. Departementet legger opp til å presentere det nye inntektssystemet i kommuneproposisjonen 2017 som offentliggjøres 11. mai Kommunene Gol og Nes har begge avgitt høringsuttalelse i saken. Begge kommuner vil, om det framlagte forslaget får flertallets tilslutning, tape på omleggingen. Økonomiske virkemidler ved en sammenslåing av to eller flere kommuner Regjeringen benytter positive økonomiske virkemidler for å legge til rette for overgangen til en ny kommune for kommuner som slår seg sammen. De økonomiske virkemidlene gjøres gjeldende for kommuner som slår seg sammen i reformperioden, det vil si sammenslåinger der det er fattet nasjonale vedtak innen Engangskostnader Kommuner som slår seg sammen får dekket engangskostnader etter en standardisert modell. Basert på utbetalingene i de siste sammenslåingsprosessene er 20 mill. kroner satt som et grunnbeløp per sammenslåing, og differensieres etter antall kommuner og antall innbyggere i sammenslåingen. Beløpet utbetales når nasjonale vedtak om sammenslåing er gjort. Inndelingstilskuddet Dagens ordning med inndelingstilskuddet videreføres. Med dagens inndelingstilskudd får den nye sammenslåtte kommunen beholde tilskudd som om den fortsatt var to (eller flere) kommuner i 15 år etter sammenslåingen, før inndelingstilskuddet trappes ned over 5 år. Praksis for beregning av inndelingstilskudd er endret for å sikre kommunene forutsigbarhet i kommunereformen. Grunnlaget for beregning av inndelings-tilskudd har til nå vært inntektssystemet som gjelder på det tidspunktet kommunene faktisk slår seg sammen. For å ha sikre rammebetingelser i kommunereformen, er det lagt opp til at alle sammenslåingene blir behandlet likt. Inndelingstilskuddet for kommuner som slår seg sammen i kommunereformen, blir beregnet ut fra inntektssystemet slik det er i Etter reformperioden vil ordningen bli strammet inn. Omfang og innretning på ordningen, herunder perioden for inndelingstilskuddet, vil bli vurdert. 2

3 Organisering: Prosessen fram til vedtak i kommunestyrene i juni er organisert som følger: Styringsgruppe: Ordførerne: Bestilling av underslagsmateriell fra administrasjonen Disse har også et spesielt informasjonsansvar: ekstern, referansegruppe og eget kommunestyre. Arbeidsutvalg: Ordførere, rådmenn og prosessveileder samt at sekretærer fra hver av de tre administrative utredningsgruppene kan møte ved behov. Gjennomføre felles dialogmøter med begge formannskap (forhandlingsutvalg) Forberede og utarbeide bakgrunns materiell og beslutningsgrunnlag Informasjonsansvar internt (informasjonsskriv til alle enhetsledere når det foreligger utredninger og forslag til intensjonsavtale) Forhandlingsutvalg: Nes kommune: formannskap samt politiske representanter fra de partier som ikke er representert i formannskapet, tillitsvalgte og evt. representant fra ungdommens kommunestyre i kommunen (som sak 12/15). Gol kommune: Administrasjonsutvalget forsterket med representanter fra Frp og SV samt en representant fra Gol ungdomsråd. Utarbeide Intensjonsavtale som grunnlag for vedtak i kommunestyremøte i juni. Bestille innbygger undersøkelse eventuelt gjennomføre Folkeavstemning Delta på folkemøte(r). Status Forhandlingsutvalget: Den 25. februar 2016 hadde Forhandlingsutvalget i Nes kommune første møte vedr. kommunereformen. På møtet ble det lagt fram en framdriftsplan som ble gjennomgått og godkjent av forhandlingsutvalget. Det ble understreket at det er svært kort tid å gjennomføre en så omfattende prosess. Til tross for dette er det viktig at prosessen gjøres best mulig, og at alle er innstilt på å bidra til nettopp det. Det var enighet om å gå videre i arbeidet med Gol kommune. Målsetting er å ferdigstille en intensjonsavtale innen juni En politisk sak kan fremmes for Nes kommunestyret til behandling 16. juni. Forhandlingsutvalget var enig om at en skulle fremme egen sak til kommunestyret vedrørende nødvendige bevilgninger til gjennomføring av kommunereformprosess fram til og med juni. Kostnadene knyttet til arbeidet fordeles med like deler på kommunene Gol og Nes. 3

4 Det planlegges et folkemøte i løpet av april. Det vil arbeides med å forsøke å få frem noen scenarier/bilder på utvikling av kommunen med og uten sammenslåing mellom kommunene Gol og Nes. Kommunale tjenester: Gjennom de siste tiårene har det skjedd store endringer i kommunenes rammebetingelser, samtidig som den administrative inndelingen i praksis har ligget flatt. Forbedret infrastruktur har for eksempel resultert i bedre kommunikasjon og tilgjengelighet, og i tillegg bidrar nye, nettbaserte tjenester løsninger til at innbyggernes behov for fysisk oppmøte på et rådhus stadig reduseres. Når innbyggerne blir spurt om hva som er viktigst for dem knyttet til kommunesammenslåing, er de mest opptatt av om en ny kommunestruktur vil endre de tjenester de har behov for. Typiske spørsmål er: Hva skjer med nærskolen vår? Blir helsestasjon flytta? Blir det færre sykehjemsplasser? Det viser seg ofte at det er de store velferdstjenestene innbyggerne er mest opptatt av. Imidlertid er det vel slik at skole, sykehjemmene og barnehagene nødvendigvis må ligge der folk bor. Ressurstilgang og struktur er to faktorer som spesielt spiller inn på brukertilfredshet. For eksempel påvirkes grunnskoletilbudet i en kommune av hvor stort budsjett den enkelte skole har til rådighet, og skolestrukturen i kommunen. Dette må være drøftingstema i forbindelse med en kommunesammenslåing. Det vil imidlertid alltid være det sittende kommunestyret som har myndighet til å bestemme dette. Slik at dette kan på sikt bli endret av et sittende kommunestyre. Det er derfor viktig at en i forbindelse med utarbeiding av en intensjonsavtale tar stilling til hvor de største velferdstjenestene skal ligge ved en ny kommunestruktur. Det bør settes ned fire administrative arbeidsgruppe som utreder spørsmål rundt tjenestilbudet. Gruppene en nedsetter skal spesielt utrede prinsipper i en sammenslått kommune for Oppvekst (skole og barnehage), Helse og omsorg, Tekniske tjenester og Økonomi. Innbyggermedvirkning: Inndelingsloven regulerer fastsettelse og endring av kommune- og fylkesgrenser. Lovens formål er som følger: «Formålet med denne lova er å leggje til rette for ei kommune- og fylkesinndeling som innafor ramma av det nasjonale fellesskap kan sikre eit funksjonsdyktig lokalt folkestyre og ei effektiv lokalforvaltning. Endringar i kommune- eller fylkesinndelinga bør medverke til å skape formålstenlege einingar som kan gi innbyggjarane og næringslivet tilfredsstillande tenester og forvaltning». Inndelingslova 10 sier at innbyggerne bør høres før kommunestyrene gjør vedtak om en eventuell sammenslåing. Slike høringer kan skje ved folkeavstemning, opinionsundersøkelser, møte eller lignende. Juridisk sett pålegges altså ikke kommunene å holde innbyggerhøring, og kommunene står i tilfelle fritt til å velge høringsmetode. Det er videre klart at en innbyggerhøring kun 4

5 vil være rådgivende for kommunene, og at kommunestyret i prinsippet kan velge å se bort fra det rådet som gis. Departementet viser til at det ved frivillige kommunesammenslåing har flesteparten av kommunene valgt å gjennomføre folkeavstemminger for å få fram innbyggernes syn. I praksis har også lokalpolitikerne vanligvis forpliktet seg til å følge folkemeningen. Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD)skriver at i forbindelse med kommunereformen vil det være opp til kommunene selv å avgjøre om de ønsker å spørre om innbyggernes råd ved folkeavstemning eller ved for eksempel å benytte spørreundersøkelse. Det ble i 2015 gitt kr ,- fra departementet til hver kommune i forbindelse med høring av og informasjon til innbyggerne. Dette er det dessverre ikke mulighet for å få i I følge departementet bør den enkelte kommune selv vurdere hvor godt egnet en folkeavstemming er som høringsmetode i forbindelse med kommunesammenslåinger. Ulike høringsmøter kan ha ulike effekter på beslutningsprosessene. Valg av høringsmåte må derfor vurderes utfra hvilke krav som det er naturlig å stille til en høringsprosess. Dette dreier om hvorvidt den aktuelle høringsmåten bidrar til: å frembringe representativ informasjon å skape dialog at innbyggernes standpunkter bygger på kunnskap og innsikt å gi informasjon om styrken i innbyggernes standpunkter og hvilke argumenter som er utslagsgivende Departementet foreslår at følgende høringer bør vurderes: Folkeavstemming Opinionsundersøkelser Utvidede folkehøring, søkekonferanser og visjonsseminar Fokusgrupper Høring Referansegrupper og innbyggerpanel Nes kommune har nå svært kort tid på å gjennomføre en så stor prosess som kommunereformen, og det er derfor ikke tatt høyde for å gjennomføre en innbyggerdialog som vil ta mye tid. En har derfor valgt å belyse Folkeavstemning samt Opinionsundersøkelse som de to alternativene som er aktuelle for Nes kommune. Folkeavstemning som høringsmåte i en kommunesammenslåingsprosess: Departementet påpeker at representativt demokrati er valg og folkeavstemming, den tradisjonelle måten å innhente innbyggernes syn på en kommunesammenslåing. Selv om makten for å avgjøre sammenslåingsspørsmålet er lagt til kommunestyrene, har det vært mest vanlig med rådgivende folkeavstemming ved sammenslåing fordi spørsmålet er viktig for folk flest. 5

6 I notatet om medvirkning viser Kommunal- og moderniseringsdepartementet til at bruk av folkeavstemminger berører en del demokratiske problemstillinger som det kan være viktig å være oppmerksom på. Folkeavstemminger kan ha en tendens til å støtte opp om de motsetningsorienterte trekkene knyttet til politiske spørsmål. Det vil si at de ikke legger godt til rette for dialog og vurderinger av ulike sider av en sak hvor man i fellesskap søker gode løsninger gjennom bred og omforent konsensus. Deltakelse i demokratiske prosesser blir gjerne sett på som viktig for å bidra til demokratisk læring, for å skape politisk engasjement og derigjennom bidra til å styrke og videreutvikle demokratiet. Departementet skriver at det kan stilles spørsmål ved hvorvidt folkeavstemminger bidrar til å støtte opp om disse idealene. En folkeavstemning innebærer at velgeren utfører sin deltakelse alene og for seg selv, uten en debatterende deltakelse. I dette ligger at avveininger i stemmeboksen ikke nødvendigvis er et resultat av dialog, og at mange kan ha vært passive tilhørere av eventuelle offentlige debatter i forkant. Folkeavstemminger innebærer at det er klare valgalternativ. I spørsmål om kommunesammenslutninger er alternativet ja eller nei. Departementet skriver at folkeavstemminger kan være mindre egnet for å få fram meninger og bakgrunn for synspunkter samt styrken i disse. Departementet påpeker videre at ved lav valgdeltakelse kan det også reises spørsmål ved hvorvidt stemmeresultatet er representativt for innbyggernes syn. Ved å gjennomføre en «politisk bindende» folkeavstemming overlater politikerne til innbyggerne å fatte en avgjørelse, selv som slike folkeavstemminger i utgangspunktet er rådgivende. Dersom politikerne gjennom dette frasier seg ansvaret, kan det også gjøre det vanskelig å få til politisk engasjement og debatt rundt spørsmålet, både mellom politikerne og mellom politikere og innbyggerne. Dette kan medføre liten bevissthet om hva som er utfordringsbildet, målsetninger og effekter av en kommunesammenslåing, og at folkeavstemmingen blir en kanal for spesielt engasjerte interessegrupper. Opinionsundersøkelser som høringsmåte i en kommunesammenslåingsprosess: Opinionsundersøkelser er en vanlig metode for å innhente inn folks synspunkter og oppfatninger i forhold til ulike spørsmål og problemstillinger. Opinionsundersøkelser kan legges opp slik at de gir et representativt inntrykk av befolkningens synspunkter med relativt små feilmarginer. Slike undersøkelser forutsetter at en trekker et representativt utvalg av befolkningsgruppen man ønsker å undersøke. I tillegg gir slike undersøkelser også mulighet for å fange opp mer nyanserte synspunkter blant innbyggerne, for eksempel grad av sikkerhet, hvorfor de stemmer det ene eller det andre, styrken i standpunktene, o.l. Slik sett kan en opinionsundersøkelse gi et mer representativt uttrykk for folkemeningen enn folkeavstemming. I forhold til folkeavstemminger gir opinionsundersøkelser mulighet for innbyggerne til å uttrykke mer nyanserte standpunkter til en kommunesammenslutning, men de gir ikke uten videre et grunnlag for bedre dialog. Da måtte undersøkelsen vært gjort i en tidlig fase av sammenslåingsprosessen. Spørsmål og synspunkter fra innbyggerne kunne da ha dannet grunnlag for dialog, debatt- og informasjonstiltak i en senere fase. 6

7 For å gjøre det enkelt og trygt for kommunene å gjennomføre innbyggerhøringer, har KMD inngått rammeavtale med Opinion, som kan utføre innbyggerhøringen for kommuner som ønsker det, med forutsigbare rammer og konkurransedyktige priser. KMD har utarbeidet forslag til aktuelle spørsmål, men det er fullt mulig å lage lokale tilpasninger. Opinion bistår på alle deler av gjennomføringen, som kvalitetssikring av spørreskjema og utvalg. Opinion har gjennomført innbyggerundersøkelser om kommunereformen i ca. 70 kommuner siste året, og ble tildelt avtalen etter en åpen anbudskonkurranse. Opinion kan sette opp en innbyggerundersøkelse raskt. 2-3 dager før intervjuene begynner (gjerne før) må spørreskjemaet og utvalgsstørrelse være godkjent for at vi skal ha tid til å programmere og teste skjemaet og brife intervjuerne. Resultater kan leveres noen få dager etter avsluttet datainnsamling. Før gjennomføring trenger kommunen bant annet å se nærmere på: 1) antall telefonintervju som skal gjennomføres, 2) hvilke spørsmål som skal inngå i undersøkelsen (hva man ønsker svar på), 3) tidsrom for når undersøkelsen skal gjennomføres slik at jeg kan reservere feltkapasitet/intervjuere. Generelt om utvalgsstørrelse: I alle spørreundersøkelser vil være grenser hvor mange intervju man faktisk kan oppnå, innenfor den tidsrammen høringen gir og på bakgrunn av populasjonsstørrelse. Veiledende utvalgsstørrelser: Kommuner med færre enn (stemmeberettigede) innbyggere. For Nes kommune er nok den realistiske utvalgsstørrelsen ca. 300 gitt et innbyggertall på ca Det var 2751 stemmeberettigede ved valget i Kommuner med innbyggere: respondenter. Kommuner med flere enn innbyggere: respondenter. Tommelfingerregel: Opinion trenger normalt et bruttoutvalg som er ti ganger større en det nettoutvalget vi vil sitte igjen med. Det vil si at for å oppnå 300 intervju bør populasjonen være på 3000 mennesker. For Nes del kommer Opinion trolig til å ringe opp alle i målgruppen. Informasjon til innbyggerne: Kommunen bør bruke de kanalene den har til rådighet til å informere om at det skal gjennomføres en innbyggerundersøkelse for å skape bevissthet og engasjement og oppfordre innbyggerne til å delta i telefonundersøkelsen. Det kan være lokalmedia, en kommuneavis, kommunens hjemmeside, sosiale medier, servicetorg/rådhus, aktuelle oppslagstavler o.l. Det kan bidra til å forberede innbyggerne på at det kommer en undersøkelse og å styrke svarprosenten og den datasikkerheten vi da vil sitte med. Om utvalgssammensetning og representativitet: Målgruppen, 16 år eller 18 år og eldre, kan identifiseres i sentralt befolkningsregister. 7

8 I hvert område av kommunen trekkes det et tilfeldig utvalg, der alle har den samme muligheten til å bli valgt: Utvalget tilrettelegges med andre ord ved sannsynlighetsutvelging. Det trekkes utvalg på postnummer: Det gir et godt og representativt utvalg i tettstedene, og dermed i kommunen totalt sett, der også spredt bebyggelse inngår. Videre vektes det på kjønn og alder slik at utvalget i undersøkelsen gjenspeiler befolkningssammensetningen i kommunen. Folkemøte I følge KMD er det viktig at det før en gjennomfører en folkeavstemming på forhånd gjennomfører en bred og inkluderende prosess der positive og negative sider ved ulike alternativer er belyst. Dette vil være en forutsetning for at innbyggerne skal kunne gjøre seg opp et veloverveid standpunkt. Dersom det er usikkerhet om hva en sammenslåing vil innebære, kan sannsynligheten for å stemme for den eksisterende situasjonen være større «man vet man har, men ikke hva man får». Prosessen fram mot en folkeavstemming må derfor legge vekt på å få til en dialog om det framtidige utfordringsbildet, målene for framtidig utvikling og i hvilken grad man sammen kan løse felles utfordringer. Det vil være viktig å unngå at prosessen blir en «skyttergravsdebatt», der hver side kun er opptatt av finne argumenter for eller mot. En slik prosess kan også være uheldig for det videre samarbeidet dersom en mulig sammenslåing ikke blir realisert. Før en gjennomfører en innbyggerundersøkelse eller en folkeavstemming i Nes kommune, er det mulig å innhente kompetanse slik at en får belyst hva en kommunesammenslåing mellom Gol og Nes betyr for fremtiden. Hvordan kan vi håndtere dagens og framtidens utfordringer best? Ved å fortsette som egen kommune eller sammen med Gol kommune? Denne «utredningen» bør legges fram for Forhandlingsutvalget i løpet av april måned. Slik at Forhandlingsutvalget kan gi innspill til dette før det presenteres innbyggere og før en eventuell folkeavstemning eller innbyggerundersøkelse gjennomføres. Framdriftsplan: Følgende framdriftsplan legges til grunn for arbeidet med kommunereformen*: Dato Kl. Sted Aktør Deltakere Nes kommune veslesal Arbeidsutvalg Felles lunsj Ordførere, rådmenn/sekretariat Guriset Høyfjellshotell MØTE: Forhandlingsutvalg Forhandlingsutvalg, rådmenn/sekretariat Guriset Høyfjellshotell Arbeidsutvalg Ordførere, rådmenn/sekretariat Mars Oppnevning av 4. arbeidsgrupper sammensetning fra begge kommunene og et politisk. Enhetsledere fra hver sektor samt økonomi Pol velges første møte med forhandlingsutvalget 8

9 Dato Kl. Sted Aktør Deltakere Nes kommune veslesal Arbeidsutvalg Ordførere, rådmenn/sekretariat April Uke Gol Videregående? Ungdomsskoleelever Gol og Nes Ungdomsskoleelever Uke 16 Nes Forhandlingsutvalg Presentasjon av utredning Forhandlingsutvalget i Nes 25. april Nystølkroken m middag MØTE: Forhandlingsutvalg Forhandlingsutvalg, rådmenn/sekretariat Gol kommune Arbeidsutvalg Ordførere, rådmenn/sekretariat Uke Folkemøte (25 30 april) Mai mai Gol Nes Spørreundersøkelse Folkeavstemming Innbyggere i begge kommunene Nes kommune/hagaled Arbeidsutvalg Ordførere, rådmenn/sekretariat Mai Gol /Nes Informasjon til alle tillitsvalgte Tillitsvalgte 2. juni Thoen hotell Nes m middag MØTE: Forhandlingsutvalg Med middag Forhandlingsutvalget, rådmenn/sekretariat juni Nes: 16. juni.gol:? Kommunestyrene Kommunestyrene * Framdriftsplanen kan selvsagt bli endret i løpet av prosessen. Intensjonen er å gjennomføre løpet i stor grad som skissert Forhold til overordnet plan: Ingen merknad Miljøkonsekvenser: Ingen merknad Helse-/miljø og beredskapsforhold: Ingen merknad 9

10 Økonomiske konsekvenser: Ved gjennomføring av tiltakene slik det er skissert i framdriftsplanen vil det være behov for midler til prosessen: Aktivitet Oppstart Forhandlingsutvalg mars Kostnad ,- (hotell) ,- (innleder) Prosess med Ungdommene ,- Utredning /innlegg til Folkemøter ,- 2. møte Forhandlingsutvalg ,- Innbyggerundersøkelse ,- * alternativt folkeavstemming Arbeidsutvalgsmøter 2.000,- Avsluttende møte m Forhandlingsutvalg ,- Prosessleder i kommunene ,- Frikjøp Politikere ,- SUM ,-* *Om en gjennomfører innbyggerundersøkelse vil summen bli minus kr ,-. Vurderinger: Medvirkning og involverende prosesser er viktig for å utvikle tillitt, gjensidig forståelse, identitet, eierskap og felles engasjement for fremtidig utvikling. For å få en god prosess må den forankres både i kommunestyret, blant medarbeiderne og i befolkningen (hentet fra veilederen; «Veien mot en ny kommune» KMD 2014) Dokumentene fra departementet, basert på forskning og erfaring fra Brandtzæg (2014) tyder på at andre høringsformer enn folkeavstemning kan være bedre egnet for å fange opp innbyggernes synspunkter, involvere innbyggerne, skape dialog og for å fremme en felles virkelighetsoppfatning. Det er ikke nødvendigvis slik at det er valgresultatet som fremkommer på en folkeavstemming som er fasit på folkemeningen da dette bl.a. avhengig av deltakelsen/oppmøtet, og den er i mange tilfeller lav. Dersom folkeavstemningen har lav deltakelse og mobiliseringen for deltakelse er skjev, kan folkeavstemningen gi lite representativ informasjon om hva innbyggerne i kommunen mener. I en folkeavstemning er det innbyggerne som rekrutterer seg selv til «undersøkelsen» og selvseleksjon aldri vært en anerkjent vitenskapelig metode for å frambringe representativ informasjon. Innbyggerundersøkelser kan gi nyansert informasjon, en systematisk gjennomgang av 10

11 spørsmål kommunen ønsker svar på, alle har en lik sannsynlighet til å bli trukket ut (tilfeldighetsprinsippet som ligger til grunn for representativitet) og kommunen får en rapport med dokumentasjon som kan brukes i det videre arbeidet. Nes kommune har ikke avsatt midler til innbyggerhøringer i forbindelse med kommunereformen. Nes kommune har ikke erfaringstall knyttet til kostnader med folkeavstemming om enkeltsaker i kommunen. Til sammenligning har Lindesnes kommune gjennomført en folkeavstemming som koster rett i overkant av kr ,- i direkte kostnader, pluss en god del arbeid på administrasjonen. En innbyggerundersøkelse vil koste ca. kr ,- for Nes kommune, og da har en beregnet å stille innbyggerne 6 spørsmål. Opinion har utarbeidet sett med standard spørsmål som kan brukes som et utgangspunkt når spørreskjema skal utarbeides. Prisene tar utgangspunkt i spørsmål fra dette oppsettet. Lokale tilpasninger og tillegg er også mulig. Pris inkluderer programmering av spørsmål, datainnsamling/telefonintervju, analyse og rapportering av funn i et brukervennlig PowerPoint-format (diagram og hovedfunn) og resultattabeller i Excel der hovedspørsmål er krysset mot bakgrunnsvariablene (signifikante funn innad i undergrupper angis i tabellene). Resultater kan presenteres i et møte med Forhandlingsutvalget. Arbeid utover det som er inkludert over faktureres i tråd med timepris angitt i rammeavtalen: kr 1250 eks. mva. Rådmannen oppfordrer Nes kommunestyre til å ta en beslutning på hvordan innbyggerinvolvering best kan ivaretas, om en ønsker å gjennomføre en innbyggerundersøkelse eller en folkeavstemming. Før dette skjer skal det gis god informasjon til innbyggerne gjennom lokal media og kommunens hjemmesider, og det gjennomføres et folkemøte i løpet av april måned. Rådmannens innstilling: A. Nes kommunestyre bevilger kr ,- til kommunereformprosessen slik den er skissert i sakens framdriftsplan. Dekning gjøres ved bruk disposisjonsfond. B. I løpet av april måned inviterer Nes kommune til et åpent folkemøte, for å informere om kommunereformprosessen og stimulere til deltakelse før innbyggerundersøkelse eller folkeavstemning gjennomføres. To alternative forslag vedr. innbyggermedvirkning: 1. Folkeavstemning: a) Nes kommune vedtar at rådgivende folkeavstemning vedrørende ny kommunestruktur skal avholdes i slutten av april evt. i begynnelsen av mai måned 2016, med mulighet for stemmegivning fram til kl på gjennomføringsdagen. b) Nes Kommunestyre vedtar at det skal være de samme stemmeberettigede (manntall) som ved kommunevalget c) Nes Kommunestyre vedtar at stemmesedlene ved folkeavstemning skal være: 11

12 a. JA til kommunesammenslåing b. NEI til kommunesammenslåing c. Blank stemmeseddel d) Nes Kommunestyre vedtar å gi valgstyret i oppgave å gjennomføre den rådgivende folkeavstemningen. 2. Innbyggerundersøkelse: a) Nes Kommunestyre vedtar at det gjennomføres en innbyggerundersøkelse om kommunereformen. Denne gjennomføres i slutten av april evt. i begynnelsen av mai måned b) Forhandlingsutvalget i Nes kommune gis myndighet til å ta beslutning på antall telefonintervju som skal gjennomføres og hvilke spørsmål som skal inngå i undersøkelsen. 12