Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 Forside SY mai 2016 Flervalg Automatisk poengsum Levert
|
|
- Ingeborg Eggen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 SY Grunnleggende sykepleie Kandidat 4172 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 Forside SY mai 2016 Flervalg Automatisk poengsum Levert 2 Oppgave 1 Skriveoppgave Manuell poengsum Levert 3 Oppgave 2 Skriveoppgave Manuell poengsum Levert 4 Oppgave 3 Skriveoppgave Manuell poengsum Levert 5 Oppgave 4 Skriveoppgave Manuell poengsum Levert 6 Oppgave 5 Skriveoppgave Manuell poengsum Levert 7 Oppgave 6 Skriveoppgave Manuell poengsum Levert SY Grunnleggende sykepleie Emnekode SY-110 Vurderingsform SY-110 Starttidspunkt: :00 Sluttidspunkt: :00 Sensurfrist PDF opprettet :06 Opprettet av Espen Andersen Antall sider 18 Oppgaver inkludert Ja Skriv ut automatisk rettede Ja 1
2 Seksjon 1 1 OPPGAVE Forside SY mai 2016 Emnekode: SY-110 Emnenavn: Grunnleggende sykepleie Dato: 24. mai Varighet: 5 timer Tillatte hjelpemidler: Vedlagt datasamlingsguide LYKKE TIL! Det forekommer av og til spørsmål om bruk av eksamensbesvarelser til undervisnings- og læringsformål. Universitetet trenger kandidatens tillatelse til at besvarelsen kan benyttes til dette. Besvarelsen vil være anonym. Tillater du at din eksamensbesvarelse blir brukt til slikt formål? Nei Ja SY Grunnleggende sykepleie Page 2 av 18
3 2 OPPGAVE Oppgave 1 Oppgave 1 (25%) Karen Hansen er en dame på 82 år som inntil nylig har bodd i egen bolig. Hun har nå fått et korttidsopphold på sykehjem. Etter at hun mistet mannen sin for 6 måneder siden har hun gradvis fått dårligere helse. Hun og mannen har alltid vært veldig knyttet til og avhengig av hverandre. De siste to årene før mannen døde var han pleieavhengig, og hun hadde mye ansvar for å pleie han. Hun har alltid vært veldig nøye med at hun og mannen fikk i seg god og variert kost, og måltidene var dagens høydepunkt. Dette var hennes ansvar som hun ivaretok med stolthet. Fru Hansen har en datter, som bor på en annen kant av landet. Siden mannens død har fru Hansen nesten sluttet å spise, hun har mistet interesse for mat og matlaging og samvær med andre. Sykepleier tar imot fru Hansen på sykehjemmet. Hun finner en dame som sitter sammensunket i en stol på rommet. Fru Hansen forteller at hun har gått ned 6 kg i vekt i det siste og at hun ikke har matlyst. Hun føler seg tørr i munnen. Sykepleier ser at leppene, og huden på hendene hennes er tørre og litt sprukne. Fru Hansen forteller også at urinen hennes er «mørk som kaffe», at avføringen nesten har stoppet opp, og at hun føler seg svimmel og ustø. Vekt 53 kg, høyde 167 (BMI: 19,1) Ta utgangspunkt i vedlagt datasamlingsguide og analyser casen for å identifisere behov for sykepleie. Lag en datasamling, identifiser problemstillinger, sett mål og foreslå tiltak. Gjør rede for problemstillinger og tiltak. VEDLEGG 1: DATASAMLINGSGUIDE KARTLEGGING AV BEHOV FOR SYKEPLEIE Respirasjon Blodsirkulasjon Temperatur Ernæring Eliminasjon Aktivitet Søvn og hvile Personlig hygiene Identitet og egenverd Kontakt med andre Nærhet og seksualitet Trygghet Stress og mestring Livsstil SY Grunnleggende sykepleie Page 3 av 18
4 Mening og håp PASIENTENS OPPLEVELSE AV SIN SITUASJON OG MESTRINGSFORVENTNING Opplevelse av egen situasjon og problemer Forventninger om framtiden Skriv ditt svar her... BESVARELSE Datasamling Behov for sykepleie Ressurser Kostvaner Variert kost Drikkevaner Appetitt Ikke matlyst Munntørhet, Tørr i munnen munnsårhet, Sprukne lepper tyggeproblemer Svelgproblemer Undervektig, gått ned Ernæringsstatus 6kg den siste tiden. Hud på hender er tørr og Hud og slimhud oppsprukken. Hår og negler Urin Svært mørk urin Avtagende hyppighet på Avføring avføring, nesten stoppett opp Høyde, vekt, BMI 53kg, 167cm, BMI: 19,1 Allmenntilstand Svimmel og ustø Mistet interesse for Kontakt med andre samvær med andre Har en datter Problemstilling: Pasienten har mistet matlyst, interessen for matlaging og sosialt samvær Mål: Pasienten har matlyst Er delaktige i måltidene SY Grunnleggende sykepleie Page 4 av 18
5 Tiltak Utføre et kostholdsintervju med fru Hansen for å kartlegge tidligere matvaner, porsjonsstørrelser, tidspunkt for måltid, allergier og preferanser. Kostholdsintervju er en mulighet til å danne seg et bilde av hva som er normalt for den aktuelle pasienten og hva som foretrekkes. Det lages et skjema etter kostholdsintervjuet med aktuell data slik at personalet er informert om vaner og preferanser. Tilrettelegge spisemiljø og kost Ren og ryddig spiseplass. Innbydende dekking av bord, gjerne med en serviett og et lys på bordet. Et innbydende og ryddig spiseplass som gjerne er litt pyntet kan fremme appetitten. Ved å legge forhold til rette for et hyggelig spisemiljø og delikat oppdekking av maten kan det stimulere til at måltidene igjen blir noe en ser frem til og trives med. Stimulere til egenaktiviet - Pasienten smører på skiver selv. - Pasienten er med i pådekking av bord. - Pasienten blir med på matlaging der det er mulighet. Pasienten har tidligere stelt for seg selv i matveien og har vært fornøyd med denne oppgaven. Vår identitet ligger i det vi foretar oss og ved å opprettholde pasientens evne til å lage mat og være en aktiv deltaker i måltidene kan det være med på gi henne deler av sin identitet tilbake og bygge på sitt egenverd. Sosialt samvær - Tilby pasient å spise sammen med andre - Sitte sammen med pasient ved måltider Måltider er en arena for sosialt samvær og ofte skaper et sosialt samvær en hyggeligere arena for mat. Ved å stimulere pasienten til å delta i måltider, knytte nye kontakter og prate med helsepersonell kan det igjen fremme pasientens glede av sosialt samvær. Problemstilling: Pasienten er undervektig Pasienten har problemer med tarmfunksjon, munnhule og hud Mål: Pasienten er normalvektig Pasienten spiser tilstrekkelig Pasienten får i seg 2L væske Pasienten er ikke svimmel og ustø Pasienten har regelmessig avføring og urinlatning Munnstell x2 daglig SY Grunnleggende sykepleie Page 5 av 18
6 Tiltak: Utføre et kostholdsintervju er også aktuelt her slik som beskrevet ovenfor. Kostvurdering Regne ut nødvendig kalorimengde for pasienten (40kcal per kg kroppsvekt for undervektige). Følge kostsirkelen slik at sammensetningen av kosten dekker behovet for næring. Ettersom pasienten er undervektig trengs det mer energi enn det som forbrukes iløpet av en dag. Ved å regne ut kalorimengden pasienten trenger gir det data på hva som bør være det daglige målet. I samhandling med pasienten kan det settes opp matvarer som foretrekkes for å fylle opp antall kalorier, og for å sørge for maten inneholder de næringsstoffene som trengs. Drikkeliste og diureseliste (miksjonsskjema) Drikkeliste legges inn på rom og pasienten får ansvar for å føre inn mengde væske per dag. Ved å føre en drikke får en oversikt over væsken som er inntatt og diuresen vurderes pasientens vøskeinntak. Sykepleiere er en fasilitator overfor pasienten og skal ikke overta oppgaver de er i stand til å gjøre selv. Ved at pasienten kan føre sin egen drikke og diureseliste får hun kontroll over inntaket selv og er delaktig i egen pleie. Defekasjonsliste Føre opp hyppighet, mengde, lukt og konsistens. Ved å føre en liste over avføringen gir det en mulighet til å følge med på regelmessighet og utseende som kan gi sykepleier en normalverdi å følge. Over tid kan en også se hvor regelmessig avføringen blir. Munnstell Munnstell utføres 2x daglig, henholdsvis morgen og kveld. Tilbys også etter måltid. Husk også puss av tunge, tennene pusses ovenfra og ned. Etter munnstell smøres leppene med lepebomade. Ved sårhet i munnen og såre lepper kan det å spise bli ukomfertabelt og slitsomt. Munnstell er en god måte å opprettholde munnhygiene på slik at det blir fjernet smuss og bakterier mellom måltid. Ved fjerning av bakteriene kan det gi en bedre sårtilheling for eventuelle sår. Sprukne lepper påvirker også matinntaket, ved å smøre med lepepomade sikres leppene den fuktigheten de trenger. En studie viser også til at man oppnår best resultat av munnstellet ved å både pusse tenner og tunge. Hud Huden smøres med hudlotion hver morgen og kveld. Huden påvirkes av kostholdet, huden kan fortelle oss noe om den ernæringstilstanden pasienten befinner seg. Ved tilstrekkelig kost, væske, vitaminer og minearaler har huden gode muligheter til å bevare sin elasitet og fuktighet. For å tilføre huden ekstra næring og tilrettelegge for velvære er hudlotion et godt alternativ. Konklusjon Ved å legge til rette for tiltak som fremmer en bedre ernæring for fru Hansen vil flere av hennes fysiske plager gå bort. Hud, munnhule, avføring og urinering henger tett sammen med næringen vi inntar, og ved ta stilling til dette kan tilstanden til fru Hansen bedres. SY Grunnleggende sykepleie Page 6 av 18
7 SY Grunnleggende sykepleie Page 7 av 18
8 3 OPPGAVE Oppgave 2 Oppgave 2 (25%) Ingrid Normann er en 86 år gammen kvinne med korttidsplass på sykehjemmet. Hun skal utredes for økende glemsomhet og forvirring. Det skal vurderes om hun trenger fast plass. Hun har i alle år bodd sammen med mannen sin, Hans Normann, i en blokkleilighet i Kristiansand. De har tre voksne barn, to døtre som bor i Bergen, og en sønn som bor i USA. Døtrene er gift og har begge to barn. Sønnen har ikke barn. Da mannen var yrkesaktiv arbeidet han på et bilverksted. På fritiden har begge to alltid vært aktive i den lokale kirken. Nå er det vanskelig for Ingrid Normann å delta. Hun har i alle år stelt hjemme og vært opptatt av mann og barn, familien har vært fokus. Fru Normann har hatt et godt nettverk, men nå er det få venninner som lever. Ingrid Nordmann har utviklet diabetes som hun får insulin injeksjoner for to ganger om dagen. I tillegg plages hun med leggsår som er vanskelig å få til å gro. Hun strever med å gå på grunn av nerveskader under føttene. Dette er en av komplikasjonene av diabetes, noe som har ført til at hun sitter mye stille. Fru Normann gir uttrykk for ensomhet, og kjenner på utrygghet. Hun sier av og til at det er som å miste seg selv. Det at barna er så langt borte, fører til at de ikke kommer så ofte på besøk. Det er et savn. Med hjelp av andre kan hun snakke med dem på Skype. Hun har fremdeles interesse for å lese avis. Da hun og mannen var yngre, var de mye ute i skog og mark sammen med barna. Mannen hennes er veldig flink til å besøke henne. Han er hos henne hver dag. Hun gir uttrykk for at det er godt å ha mannen på besøk, og personalet ser at hun roer seg. Ta utgangspunkt i vedlagt datasamlingsguide og analyser casen for å identifisere behov for sykepleie. Lag en datasamling, identifiser problemstillinger, sett mål og foreslå tiltak. Gjør rede for problemstillinger og tiltak. VEDLEGG 1: DATASAMLINGSGUIDE KARTLEGGING AV BEHOV FOR SYKEPLEIE Respirasjon Blodsirkulasjon Temperatur Ernæring Eliminasjon Aktivitet Søvn og hvile Personlig hygiene Identitet og egenverd Kontakt med andre SY Grunnleggende sykepleie Page 8 av 18
9 Nærhet og seksualitet Trygghet Stress og mestring Livsstil Mening og håp PASIENTENS OPPLEVELSE AV SIN SITUASJON OG MESTRINGSFORVENTNING Opplevelse av egen situasjon og problemer Forventninger om framtiden Skriv ditt svar her... BESVARELSE Datasamling Behov for sykepleie Ressurser Opplever å miste seg Personlig trygghet selv Hva trenger pasienten for å oppleve trygghet Opplever utrygghet i hverdagen Hvilke personer og steder forbiner pasienten med trygghet Miljømessige ressurser Leggsår med Hud og sår vanskeligheter for å gro Nedsatt førlighet i Mobilitet bein Tidligere diagnose Diabetes Ektefelle Religion Ektefelle Naturen Problemstilling: Pasienten opplever utrygghet og utrykker ensomhet Mål: Pasienten utrykker trygghet Pasienten opplever ikke ensomhet SY Grunnleggende sykepleie Page 9 av 18
10 Tiltak: Gi rom for trygghet Trygghet står alltid i forhold til noe, og er en relativ tilstand. Ved endringer i livssituasjonen som for eksempelt instutisjonalisering kan tryggheten bli erstattet med utrygghet. Sykepleiere kan gi pasienten rom til å utrykke sin utrygghet og usikkerhet og på den måten gi en grubunn for trygghet. Trygghet kan skapes i form av en relasjonstrygghet og en kunnskapstrygghet. Tilrettelegge for besøk - Åpne besøkstider Pasienten utrykker ro når hun har besøk, ved å innføre åpne besøkstider gir det muligheten for pårørende å komme når de måtte ønske. Dette tilbudet kan øke trygghetsfølelsen hos pasienten. TIlrettelegge for skype - Hjelpe til oppkobling av PC Pasienten har pårørende som bor langt unna, ved å hjelpe til med det tekniske kan deler av det sosiale behovet og behovet for nærvær dekkes. Undervise pasient og pårørende i aktuell syksomstilstand Kunnskap kan gi økt trygghet og velvære. Ved åøke kunnskapen om aktuell tilstand kan pasienten oppleve kontroll over egen situasjon og være med på å medvirke i sin hverdag. Legge til rette for åndelige behov - Bestille rullestoltaxi til den lokale kirken - Informere om gudstjenester på huset - Tilby lesing i bibel Åndelige behov er en viktig del av hverdagen til mange. Mange finner trygghet i andre makter. Tilby gåturer ute - Tur i rullestol x3 uke - Turer inne på avdelinge x1 dag (eventuelt med prekestol hvis pasienten klarer) Naturen er et sted hvor mange finner ro og klarer å klarne tankene. Frisk luft virker inn på sinnsstemning og fysiske faktorer. Empowerment - Styrke pasientens ressurser istedenfor å fokusere på en aktuell sykdomstilstand. Problemstilling: Pasienten har leggsår som har vanskeligheter for å gro Mål: Pasienten er mindre plaget av leggsår Tiltak: SY Grunnleggende sykepleie Page 10 av 18
11 Sårrutine - Kartlegge sår og sette inn en rutine for sårskift - Informere personalet om sårbehandling Ulike sår behandles ulikt, det er derfor viktig å sette opp en sårrutine som er tilpasset de aktuelle sårene. Sårbehandling er en nøysom prosess som krever kontinuitet og presisjon for å få dem til å gro. Ved utdanning og veiledning av pasient, pårørende og personalet kan det gi gode vilkår for at sårene kan behandles på en god måte. Hudinspeksjon - Huden inspiseres morgen og kvell. Diabetikere er en utsatt gruppe for sår, da spesielt fotsår. Ved å undersøke føttene daglig kan man unngår at det oppstår nye sår og sette inn tiltak hvis man set begynnelse på ny sårdannelse. Kosthold - Regelmessig kosthold - Tilføre proteiner i kosten - Drikke 1-2L væske daglig Kosthold og ernæring har stor innvirkning på hud og forhold i slimhinner. Proteiner hjelper til ved sårtilheling og er derfor spesielt viktige å tilføre næringen. Mobilisering - Fremmer sår tilheling Kompresjonsbehandling SY Grunnleggende sykepleie Page 11 av 18
12 4 OPPGAVE Oppgave 3 Oppgave 3 (15%) Gjør rede for hvilke observasjoner og sykepleietiltak/intervensjoner som er aktuelle for en pasient som har frostanfall Skriv ditt svar her... BESVARELSE Kuldefase er den første fasen i feberens forløp. Denne fasen kjennetegnes ofte med frostanfall. Frostanfall oppleves ulikt og krever individualiserte tiltak til den enkelte pasient. Under denne fasen stiller hypotalamus seg på en høyere temperatur enn normalt slik at kroppen opplever at den er for kald, dette fører til at muskelaktiviteten i kroppen tiltar slik at det oppstår skjelvinger, økt muskelaktivitet øker kroppstemperaturen. Frostanfallene fortsetter til kroppen er på den temperaturen hypotalamus er innstilt på. Andre aktuelle sykepleiertiltak er: - Observere frostanfallets start, stopp og hyppighet, resultatene føres opp i en kurve. Dette gjøres for å se hvordan frostanfallene utvikler seg i forhold til hyppighet og lengde. Et kurveskjema gjør det enklere for sykepleier å se endringer over tid og gjøre vurderinger i henhold til eventuelle forandringer. - Ta temperatur og puls ofte (puls stiger med 4-10 slag hver grad temp går opp). - Minske ubehag. Ubehag ved frostanfall er en subjektiv vurdering, her er det viktig å gi rom for pasientens ønsker og preferanser. - Sørge for nok klær, dyner, tepper. Tilby pasienten tilstrekkelig dyner og tepper for å minske ubehaget av frostanfallet. Eventuelt skru opp termostat eller tilby varmeflaske hvis en har det tilgjengelig. - Energiforbruket stiger ved den økte muskelaktiviteten under frostanfall, dette forutsetter at pasienten får i seg tilstrekkelig med væske og næring. Varme drikker og supper kan være et godt alternativ. - Frostanfall oppleves ulikt fra pasient til pasient, for mange kan det være en stor påkjenning som skaper engstelse. Ved å være tilgjengelig for pasienten kan det hjelpe på situasjonen. SY Grunnleggende sykepleie Page 12 av 18
13 5 OPPGAVE Oppgave 4 Oppgave 4 (15%) Gjør rede for faktorer som påvirker behovet for søvn og hvile. Skriv ditt svar her... BESVARELSE Søvn er et grunnleggende behov som alle mennesker har behov for å få dekket. Søvn og hvile påvirker flere av våre daglige funksjoner som blant annet konsetrasjonsnivå, årvåkenhet og sykdomsheling. Søvnen styres hovedsakelig av vår biologiske klokke som påvirkes av miljø, vaner og eventuelle andre tilstander i kroppen. Det er flere faktorer som påvirker behovet for søvn og hvile: Sykdom Flere sykdomsforhold kan påvirke behovet for søvn. I en søvn og hviletilstand er kroppen i en oppbyggene fase og i et sykdomsforløp har kroppen et større behov for oppbygning og innhenting av krefter for å reparere seg selv. Blant annet kan sykdom i luftveiene påvirke søvnen kraftig - dyspne og apne for å nevne noen. Psykiske forhold Har en innvirkning på behovet for søvn. Stress, livshendelser og vår psyksike tilstand spiller en stor rolle i vårt søvnmønster. Venter man på en eksamen dagen etter vil man gjerne sove dårlig eller ikke være i stand til å slappe av natten før. Depresjon er et eksempel på en psykisk tilstand som påvirker søvnen, ofte øker behovet for søvn, man blir slapp og føler seg aldri helt uthvilt. Alder Søvnmøsnteret påvirkes av vår alder. Spedbarn sover mye av dagen i perioder på 3-4 timer med små perioder av våkenhet. Barn utvikler et litt mer regelmessig søvnmønster etter hvert,og har behovet for timer søvn. Ungdommer er i en hormonell utvikling der søvn og hvile påvirkes. Ofte sovner en senere og ønsker å sove lenger utover dagen. Voksne har et behov for 6-8 timer søvn per natt, og ofte en hvil midt på dagen for å holde seg gåene utover dagen. Eldre har behov for omtrent samme søvnmengden som voksne, men påvirkes oftere av lang innsovningstid, urolig søvn og problemer med natturinering enn yngre. Miljø Innlggelse i institusjon og sykehus påvirker ofte søvnen. Her er det andre lyder, andre vaner og andre ting som kan forstyrre. Ved innleggelse må en tilpasses nye vaner og gjerne hyppige forstyrrelser av helsepersonell som går inn på rom eller i ganger. Vaner Alle har ulike søvnvaner, noen liker å ha det varmt på rommet, noen foretrekker kulde, høre på musikk eller total stillhet. Vaner kan måtte endres på grunn av sykdomsforhold som ikke tillater samme vaner som før. Smerter og ubehag SY Grunnleggende sykepleie Page 13 av 18
14 Søvn og hvile krever avslapping i muskler, ledd og sinn. Selv om behovet for søvn ofte er økt under slike omstendigheter kan det bli vanskelig å finne en god hvilestilling eller distrahere seg fra smerter og ubehag. Medikamenter Medikamentell behandling kan gi ulike bivirkninger som spiller inn på nattesøvnen, mens andre fremmer søvn. SY Grunnleggende sykepleie Page 14 av 18
15 6 OPPGAVE Oppgave 5 Oppgave 5 (10%) 1. Beskriv de ulike problemene/konsekvensene ved inaktivitet og immobilitet (sengeleiets komplikasjoner). 2. Beskriv hvordan decubitus (trykksår) kan forebygges. Skriv ditt svar her... BESVARELSE 1. Problemer og konsekvenser ved inaktivitet og immobilitet: Respirasjon - Endringer i respirasjonen kan forekomme ettersom respirasjonsmusklene ikke får mulighet til å utvide seg fullstendig liggende.dette vil påvirke respirasjoens frekens og dybde. - Større fare for bakterier og infeksjonstilstander i luftveier ettersom mulighetene for aspirasjon øker betraktelig ved sengeleie. Nyrer og bekkenfunksjon - Det kan oppstå infeksjoner og urinbesvær ved inaktivitet og immobilitet. I en liggende stilling vil det være vanskelig for blæra å tømme seg tilstrekkelig slik at det samler seg opp resturin. Dette kan igjen føre til infeksjoner i nyrer og urinveier. Mage og tarm -Peristaltikken blir nedsatt ved en inaktiv tilværelse. Med mindre peristaltiske bevegelser blir avføringen liggende lenger i tarmen, det oppstår derfor ofte obstipasjonsproblemer os inaktive pasienter. Sirkulasjon - Inaktivitet fører til mindre belastning på muskel - vene - pumpa, for å kompensere for dette må hjertet jobbe mer for å få tilstrekkelig tilbakestrømning av blodet fra ekstremitetene til hjertet. Over lengre perioder kan dette føre til hjerteproblemer. - Mindre bruk av muskel-vene-pumpa øker også faren for venetrombose. Muskel og skjelett - Når muskler ikke blir brukt fører det til muskelatrofi (muskelsvinn) - Kontrakturer har en fare for å oppstå om ikke ledd beveges. SY Grunnleggende sykepleie Page 15 av 18
16 - Osteoporose (beinskjørhet) fører til at bein er i en nedbrytende fase, uten vektbelastning vil dette føre til at skjelettet blir svakere. Hud - Inaktivitet og immobilitet øker faren for decubitus og andre sår. Mental aktivitet - Immobile og inaktive har redusert evne til å oppsøke og foreta seg aktiviteter som stimulerer psyken. - Stimuli i form av kontakt med andre og oppgaveløsning har en stor fare for å bli redusert. Nærhet og seksualitet - Kan oppstå utilfredshet for mange inaktive og immobile pasienter om ikke forholdene blir tilrettelagt for nærhet og seksualitet. 2. Hvordan decubitus kan forebygges: Decubitus (trykksår) er en lokal skade i hud og underliggende vev forårsaket av trykk og skyvekrefter. Decubitus krever mye behandling, det er derfor mange tiltak for å forebygge dem slik at de kan unngås: Undersøke pasientens tilstand - Ved å kartlegge pasientens hud og ernæringsstatus har man en god mulighet til å finne ut hvor utsatt pasienten er for decubitus allerede ved innleggelse i institusjon eller i møte med hjemmetjenesten. Hudsjekk - Observere og sjekke hud, spesielt utsatte områder over beinutspring og andre trykkutsatte områder. Kroppsstell er en ypperlig mulighet til å kontrollere hudens tilstand. Hudpleie - Stell av hud som sikter på å bevare normalflora, fuktighet og hel hud vil være med på å forebygge tryksår. Tilrettelegging av kosthold - RIktig sammensatt kost beskytter kroppen mot sykdom og sykdomsforhold. - Underernærte er mer utsatt for trykksår. Aktivitet - Er en svært effektiv måte å forebygge trykksår ettersom det fremmer kroppens sirkulasjon. Ved inaktivitet og imobilitet kan aktivitet bli utfordrende og begrenset. Passiv aktivisering der sykepleier hjelper til under bevegelse kan da bli et alternativ. Trykkavlastning - Pasienter som er immobilde og inaktive trenger hyppig stillingsendring for å begrense trykk på kroppen. Ved kunnskap om hvilke steder som er mest utsatt kan trykk lettes og stilling endres med bruk av for eksempelt puter. Spesielle madrasser og puter - Det finnes en rekke madrasser og puter som er laget for å begrense trykk og fordele trykk. Ulike pasienter med ulike tilstander krever forskjellige typer madrasser som egner seg til pasientens aktuelle tilstand. SY Grunnleggende sykepleie Page 16 av 18
17 Øke kunnskap og opplæring - Trykksår kan forebygges ved å legge vekt på undervisning og opplæring av personalet. Kompresjonsbehandling - Fremmer den venøse tilbakestrømningen og bedrer sirkulasjonen, dette har til siktet å fremme sårtilheling. SY Grunnleggende sykepleie Page 17 av 18
18 7 OPPGAVE Oppgave 6 Oppgave 6 (10%) a) Hva menes med A og B preparat i legemiddelhåndteringen, b)forklar hva ATC-registeret er i legemiddelhåndteringen. Skriv ditt svar her... BESVARELSE a) A preparater er legemidler som regnes som narkotiske stoffer. B preparater er legemidler som er sterkt avhengighetsdannende. Både A og B preparater krever dobbel kontroll før utlevering, dobbel signatur, opptelling og ekstra innlåsning på medisinrom. Ofte i institusjoner er det egne skap for disse preparatene. b) ATC-registeret er et internasjonalt system for klassifisering av legemidler. ATC-registeret systematiserer legemiddel etter innhold i det aktuelle legemiddelet og virkestoff. Medisinrom er som oftest ordnet etter ATCregisteret. SY Grunnleggende sykepleie Page 18 av 18
SY Grunnleggende sykepleie
SY-110 1 Grunnleggende sykepleie Oppgaver Oppgavetype Vurdering 1 Forside SY-110 24. mai 2016 Flervalg Automatisk poengsum 2 Oppgave 1 Skriveoppgave Manuell poengsum 3 Oppgave 2 Skriveoppgave Manuell poengsum
DetaljerForside SY mai Oppgave 1. Emnekode: SY-110 Emnenavn: Grunnleggende sykepleie. Dato: 24. mai Varighet: 5 timer
1 Forside SY-110 24. mai 2016 Emnekode: SY-110 Emnenavn: Grunnleggende sykepleie Dato: 24. mai Varighet: 5 timer Tillatte hjelpemidler: Vedlagt datasamlingsguide LYKKE TIL! -----------------------------
DetaljerSY-110 generell informasjon. SY-110 oppgave 1. Emnekode: SY110 Emnenavn: Grunnleggende sykepleie. Dato: Varighet: 5 timer
SY-110 generell informasjon Emnekode: SY110 Emnenavn: Grunnleggende sykepleie Dato: 02.06.17 Varighet: 5 timer Tillatte hjelpemidler: Vedlagte datasamlingsguide Merknader: -------------------------------
DetaljerSY-110 G Grunnleggende sykepleie
KANDIDAT 132 PRØVE SY-110 G Grunnleggende sykepleie Emnekode SY-110 Vurderingsform Skriftlig eksamen Starttid 24.05.2016 09:00 Sluttid Invalid date Sensurfrist 14.06.2016 02:00 PDF opprettet 30.04.2019
DetaljerOppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 Forside SY mai 2016 Flervalg Automatisk poengsum Levert
SY-110 1 Grunnleggende sykepleie Kandidat 4064 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 Forside SY-110 24. mai 2016 Flervalg Automatisk poengsum Levert 2 Oppgave 1 Skriveoppgave Manuell poengsum Levert
DetaljerOppgaver Oppgavetype Vurdering Status. 1 Oppgave 1 Skriveoppgave Manuell poengsum Levert. 2 Oppgave 2 Skriveoppgave Manuell poengsum Levert
SY-110 1 Grunnleggende sykepleie Kandidat 8584 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status Informasjon Dokument Automatisk poengsum Levert 1 Oppgave 1 Skriveoppgave Manuell poengsum Levert 2 Oppgave 2 Skriveoppgave
DetaljerPROGRESJONSPLAN FOR HSYK101P
Å ivareta pasientens grunnleggende behov Personlig hygiene Hjelp med kroppsvask Stell av huden Tiltak for å bevare hel hud Stell av negler Tannpuss/Munnstell Stell av hår og skjegg (barbering) Hjelp med
DetaljerSY-110 G Grunnleggende sykepleie
KANDIDAT 128 PRØVE SY-110 G Grunnleggende sykepleie Emnekode SY-110 Vurderingsform Skriftlig eksamen Starttid 24.05.2016 09:00 Sluttid Invalid date Sensurfrist 14.06.2016 02:00 PDF opprettet 30.04.2019
DetaljerOppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 Informasjon Dokument Automatisk poengsum Levert. 2 Oppgave 1 Skriveoppgave Manuell poengsum Levert
SY-110 1 Grunnleggende sykepleie Kandidat-ID: 8521 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 Informasjon Dokument Automatisk poengsum Levert 2 Oppgave 1 Skriveoppgave Manuell poengsum Levert 3 Oppgave 2
DetaljerPROGRESJONSPLAN FOR HSYK101P
Å ivareta pasientens grunnleggende behov Personlig hygiene Hjelp med kroppsvask Stell av huden Tiltak for å bevare hel hud Stell av negler Tannpuss/Munnstell Stell av hår og skjegg (barbering) Hjelp med
DetaljerNHB100 1 Natur, helse og bevegelse
Oppgaver Oppgavetype Vurdering 1 NHB100 20.05.16 - generell informasjon Flervalg Automatisk poengsum 2 Ny oppgave Skriveoppgave Manuell poengsum 3 Ny oppgave Skriveoppgave Manuell poengsum 4 Ny oppgave
DetaljerPERSONALIA TID FOR SYKEHJEM. Navn på beboer: Diagnose: Andre diagnoser: Allergier eller intoleranse: Navn: Nærmeste pårørende: Relasjon: Adresse:
PERSONALIA Navn på beboer: Diagnose: Andre diagnoser: Allergier eller intoleranse: Nærmeste pårørende: Relasjon: Skal kontaktes ved: Ønsker ikke å kontaktes mellom: Ønsker ikke å kontaktes ved: Vil ha
DetaljerNHB101 1 Natur, helse og bevegelse
Oppgaver Oppgavetype Vurdering 1 NHB101 03/06-2016 - generell informasjon Flervalg Automatisk poengsum 2 NHB101 03/06-16 - Del A oppgave 1 Skriveoppgave Manuell poengsum 3 NHB 03/06-16 - Del A oppgave
DetaljerPALLiON. Spørreskjema for pasient. Inklusjon
Initialer Gruppe I Reg. gang 0 1 PALLiON Spørreskjema for pasient Inklusjon Dato for utfylling.. 2 0 Fødselsår Inkludert av (navn) Stilling Dato for signert informert samtykke.. 2 0 1 Høyeste fullførte
DetaljerSO Fordypning i sosialt arbeids teori og praksis
SO-103 1 Fordypning i sosialt arbeids teori og praksis Oppgaver Oppgavetype Vurdering 1 SO-103, forside Flervalg Automatisk poengsum 2 SO-103, oppgave 1 Skriveoppgave Manuell poengsum 3 SO-103, oppgave
DetaljerHELSEFAGHEFTE KAPITTEL 1. Helse
HELSEFAGHEFTE KAPITTEL 1 Helse NAVN: KLASSE: 1 Forord Velkommen til undervisning i helsefag ved Urtehagen videregående privatskole. Helsefagheftet inneholder 16 kapitler. Hvert kapittel avsluttes med ordforklaringer
DetaljerHELSE OG SOSIAL AVDELING. Overvekt, underernæring og trykksår. Klinisk ernæringsfysiolog. Thomas Gordeladze
HELSE OG SOSIAL AVDELING Overvekt, underernæring og trykksår Klinisk ernæringsfysiolog Thomas Gordeladze Overvekt HELSE OG SOSIAL Helsefremming og innovasjon 2 Utfordringer Overvekt -Mobilitet -Livsstilsykdommer
DetaljerSunne tenner - hele livet
HELSE OG SOSIAL Sunne tenner - hele livet Eldres tann- og munnhelse Tennene dine blir ikke dårligere med årene. Men forandringer i kroppen ellers gjør at en ekstra innsats ofte er nødvendig for å beholde
DetaljerNV Sykdom og helsesvikt
NV-210 1 Sykdom og helsesvikt Oppgaver Oppgavetype Vurdering 1 NV-210 høsten 2016 Flervalg Automatisk poengsum 2 Oppgave 1 A Skriveoppgave Manuell poengsum 3 Oppgave 1 B Skriveoppgave Manuell poengsum
DetaljerSY-110 generell informasjon. Oppgave 1. Emnekode: SY-110 Emnenavn: Grunnleggende sykepleie. Dato: Varighet: 5 timer
SY-110 generell informasjon Emnekode: SY-110 Emnenavn: Grunnleggende sykepleie Dato: 28.05.2018 Varighet: 5 timer Tillatte hjelpemidler: Vedlagt datasamlingsguide Merknader: Alle oppgavene skal besvares
DetaljerVi håper at PP-presentasjonen vil bli til nytte for praksisfeltet. Med vennlig hilsen Britt Hjerpekjønn og Sidsel Riisberg Paulsen
Vi håper at PP-presentasjonen vil bli til nytte for praksisfeltet. Med vennlig hilsen Britt Hjerpekjønn og Sidsel Riisberg Paulsen IV BEHANDLING PÅ SYKEHJEM Fokus på 4 tilstander Dehydrering Urinveisinfeksjon
DetaljerSY-110 generell informasjon
SY-110 generell informasjon Emnekode: SY110 Emnenavn: Grunnleggende sykepleie Dato: 02.06.17 Varighet: 5 timer Tillatte hjelpemidler: Vedlagte datasamlingsguide Merknader: -------------------------------
DetaljerVurdering av ernæringsmessig risiko i Docu Live?
Vurdering av ernæringsmessig risiko i Docu Live? Hvordan finne pasientene som er i ernæringsmessig risiko? Da må du vite litt om pasienten Vekt Høyde BMI Vektendring siste tid Matinntak nå i forhold til
DetaljerEksamen i emne HSSPL10118 Sykepleie- fag og funksjon, Beskriv observasjoner og objektive målinger av pasientens sirkulasjon.
Eksamen i emne HSSPL10118 Sykepleie- fag og funksjon, 04.01.2019 Spørsmål 1 Beskriv observasjoner og objektive målinger av pasientens sirkulasjon. Puls: Trykkbølgen som kan palperes over arterie, oppstår
DetaljerUnderernæring og sykdom hos eldre
Underernæring og sykdom hos eldre God ernæring er viktig for god helse, og ved sykdom kan denne sammenhengen være avgjørende v/wenche Hammer Avansert geriatrisk sykepleier Læringsnettverk Forebygging av
DetaljerPasientfokusoppgave Psykisk helsearbeid/helsevern
Praksis periode 2 / 3 Pasientfokusoppgave Psykisk helsearbeid/helsevern Læringsutbytter Har kunnskap om relevante psykiske og rusrelaterte lidelser, behandling, rehabilitering, ulike metoder inklusiv miljøterapi
DetaljerInnhold. Forord... 11. 1 Hjemmesykepleiens bakgrunn og rammer... 14. 2 Hjemmesykepleie som fagområde... 23. 3 Pasientens hjem som arbeidsarena...
Innhold Forord... 11 1 Hjemmesykepleiens bakgrunn og rammer... 14 Den historiske utviklingen av hjemmesykepleien... 14 Fra familieomsorg til offentlig omsorg... 15 Økning i antall pasienter og ansatte...
DetaljerHI-124 1 Kriminalitet og konflikthåndtering i Norge ca. 1500-1700
HI-124 1 Kriminalitet og konflikthåndtering i Norge ca. 1500-1700 Oppgaver Oppgavetype Vurdering 1 HI-124 15/12-2015 Flervalg Automatisk poengsum 2 HI-124, spørsmål 1 Skriveoppgave Manuell poengsum 3 HI-124,
DetaljerSykepleieplan - somatikk
HØGSKOLEN STORD/HAUGESUND Sykepleieplan - somatikk Solveig Laukhammer Navn: Veileder: Praksisperiode: Innholdsfortegnelse 1.0 Innledning... 3 2.0 Pasientopplysninger (G1)... 3 3.0 Datasamling (G1)... 4
DetaljerOppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 ORG109, forside Flervalg Automatisk poengsum Levert
ORG109 1 Organisasjonsteori Kandidat 8069 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 ORG109, forside Flervalg Automatisk poengsum Levert 2 ORG109, oppgave 1 a) Skriveoppgave Manuell poengsum Levert 3 ORG109,
DetaljerPasientfokusoppgave; Sykehjem/ Institusjon, fokus på langtidssyke.
Praksisperiode 2 / 3 Pasientfokusoppgave; Sykehjem/ Institusjon, fokus på langtidssyke. Læringsutbytte Har kunnskap om det å møte og samarbeide med pasienter og pårørende i sykehjem/institusjon. Identifiserer,
DetaljerSV Samfunnsvitenskapelige emner
SV-125 1 Samfunnsvitenskapelige emner Oppgaver Oppgavetype Vurdering 1 SV-125 04/12-2015 Flervalg Automatisk poengsum 2 SV-125, oppgave 1 Skriveoppgave Manuell poengsum 3 SV-125, oppgave 2 Skriveoppgave
DetaljerSmitteforebygging -og oppstart trening etter sykdom
Smitteforebygging -og oppstart trening etter sykdom Hege Clemm Idrettslege NIMF, OLTV Hvorfor blir vi syk? Mikrober Virus og bakterier via luft og overflater, mat. Beskyttende barriere Eks. hud, slimhinner
DetaljerLeve med kroniske smerter
Leve med kroniske smerter Smertepoliklinikken mestringskurs Akutt smerte Menneskelig nær - faglig sterk Smerte er kroppens brannalarm som varsler at noe er galt. Smerten spiller på lag med deg. En akutt
DetaljerFolkehelsekoordinator / tannpleier Rigmor Moe, Tenner og munnhule hos eldre og konsekvenser for ernæring
Folkehelsekoordinator / tannpleier Rigmor Moe, 09.05.2019 Tenner og munnhule hos eldre og konsekvenser for ernæring Tannhelseloven 1-3: Den offentlige tannhelsetjenesten skal organisere forebyggende tiltak
DetaljerPasientfokusoppgave; Sykehjem/ Institusjon, fokus på langtidssyke.
Praksisperiode 2/3 Pasientfokusoppgave; Sykehjem/ Institusjon, fokus på langtidssyke. Læringsutbytter Har kunnskap om det å møte og samarbeide med pasienter og pårørende i sykehjem/institusjon. Identifiserer,
DetaljerRETNINGSLINJER FOR MAT OG MÅLTIDER I SFO
1 Innhold FORORD...3 1. GENERELT OM MAT OG DRIKKE...4 2. MÅLTIDER...5 2.1 Serveringsfrekvens...5 2.2 Måltidet skal være ramme for økt trivsel...5 2.3 Hygiene...6 2.4 Mat og måltider skal være en del av
DetaljerOppgave: ERN4410_oppgave1_H16_ORD
ERN4410_H16_ORD Side 2 av 19 Oppgave: ERN4410_oppgave1_H16_ORD Del 1: Gregor 45 år utredes med tanke på nyre-transplantasjon og henvises til klinisk ernæringsfysiolog for vurdering av ernæringsstatus.
DetaljerSov godt! Hvor viktig god søvn er Hvorfor god søvn ikke er en selvfølge Hva vi kan gjøre for å sove bedre
Sov godt! Hvor viktig god søvn er Hvorfor god søvn ikke er en selvfølge Hva vi kan gjøre for å sove bedre 2 3 Traumer kan gi søvnforstyrrelser Den som har opplevd krigshandlinger, andre traumatiske hendelser
DetaljerSykepleieprosessen og PPS et fundament for kompetanse, kvalitet, kontinuitet og sikkerhet
Sykepleieprosessen og PPS et fundament for kompetanse, kvalitet, kontinuitet og sikkerhet Ann Kristin Rotegård, PhD, Avdelingssjef PPS Brukerforum undervisningssektoren 20.11.14. VIPS modellen en visualisering
DetaljerHIØ-AVDELING FOR HELSE OG VELFERD SYKEPLEIERUTDANNINGEN EKSAMEN I EMNE HSSPL10114 SYKEPLEIE- FAG OG FUNKSJON KL
HIØ-AVDELING FOR HELSE OG VELFERD SYKEPLEIERUTDANNINGEN EKSAMEN I EMNE HSSPL10114 SYKEPLEIE- FAG OG FUNKSJON 20.12.2017 KL. 09.00-13.00, 4 TIMER, KULL 2017 OPPGAVE 1. VÆSKE OG ERNÆRING 30 % a. Gjør rede
DetaljerSV Pedagogikk, kommunikasjon og psykologi i et helseperspektiv
SV-136 1 Pedagogikk, kommunikasjon og psykologi i et helseperspektiv Kandidat 1607 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 Forside SV-136 24. mai 2016 Flervalg Automatisk poengsum Levert 2 Oppgave 1 (40
DetaljerForskningssykepleier Christina Frøiland
Forskningssykepleier Christina Frøiland NETTVERKSARBEID INNEN ERNÆRING Introduksjon: eldre og ernæring 26.mars 2015 Agenda Kort om SESAM og prosjektgruppe på Måltidets Hus Godt ernæringsarbeid Forekomst
DetaljerRefleksjonsoppgaver modul C
r modul C Her har vi samlet refleksjonsoppgavene fra alle leksjonene i modul C. Det lange forløpet Case: Tilstanden til Agnes forverres Etter at Agnes ble behandlet for en lungebetennelse for en måned
DetaljerPasientfokusoppgave; Hjemmesykepleie
Praksisperiode 2 / 3 Pasientfokusoppgave; Hjemmesykepleie Læringsutbytte Har kunnskap om det å møte og samarbeide med pasienter og pårørende i deres eget hjem. Har kunnskap om hvordan ulike faktorer og
DetaljerDel 3. 3.5 Diabetes mellitus
Del 3 3.5 Diabetes mellitus 1 Hva er diabetes? Kronisk sykdom som fører til høyt blodsukker fordi bukspyttkjertelen har sluttet med eller produserer for lite produsere insulin Bukspyttkjertelen ligger
Detaljer21.05.2012. 3.5 Diabetes mellitus. Hva er diabetes? Type 1 Diabetes. Del 3
Del 3 3.5 Diabetes mellitus 1 Hva er diabetes? Kronisk sykdom som fører til høyt blodsukker fordi bukspyttkjertelen har sluttet med eller produserer for lite produsere insulin Bukspyttkjertelen ligger
DetaljerArvid Birkeland og Anne Marie Flovik Sykepleie i hjemmet. 3. utgave
Arvid Birkeland og Anne Marie Flovik Sykepleie i hjemmet 3. utgave Innhold Forord... 11 1 Hjemmesykepleie bakgrunn og rammer... 13 Begrepsbruk og begrepsavklaringer... 13 Bruker tjenestemottaker pasient...
DetaljerOppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 ORG110, forside Sammensatt Automatisk poengsum Levert
ORG110 1 Organisasjonsteori for IT-studenter Kandidat 8041 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 ORG110, forside Sammensatt Automatisk poengsum Levert 2 ORG110, oppgave 1 Skriveoppgave Manuell poengsum
DetaljerHva er sykdomsrelatert underernæring?
Hva er sykdomsrelatert underernæring? Ingvild Paur Nasjonal kompetansetjeneste for sykdomsrelatert underernæring Seksjon for klinisk ernæring Kreftklinikken Oslo Universitetssykehus Hvem er underernært?
DetaljerOppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 LSU300-Kr.sand Forside Flervalg Automatisk poengsum Levert
LSU300 1 Ledelse, samarbeid og utviklingsarbeid Kandidat 5307 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 LSU300-Kr.sand Forside Flervalg Automatisk poengsum Levert 2 LSU300- Kr.sand - oppgave 1 Skriveoppgave
DetaljerFRILUFTSLIV & HELSE. Friluftsliv og Helse / 1
FRILUFTSLIV & HELSE Friluftsliv og Helse / 1 FRILUFTSLIV ER GRATIS HELSE I NATUREN Fysisk aktivitet er bevegelse og bruk av kroppen. Fysisk helse handler om kroppen. God fysisk helse er en sunn og frisk
DetaljerKartlegging av symptomer ESAS. Nettverk i kreftomsorg og lindrende behandling, Helseregion Vest Eldbjørg Sande Spanne Kreftsykepleier Randaberg
Kartlegging av symptomer ESAS Nettverk i kreftomsorg og lindrende behandling, Helseregion Vest Eldbjørg Sande Spanne Kreftsykepleier Randaberg Grunnleggende palliasjon skal ivareta: Kartlegging av symptomer
DetaljerKapittel: 1 Helse og sykdom 1 Profesjonell yrkesutøvelse 1 Samspill. 2 Helsefagarbeideren og sykepleie « «------
Uke Helsefremmende arbeid 1 og 2 Håndbok og filmnettsted Yrkesutøvelse Kommunikasjon Kapittel: Kapittel: Kapittel: 1 Helse og sykdom 1 Profesjonell yrkesutøvelse 1 Samspill 2 Helsefagarbeideren og sykepleie
DetaljerSykepleie til pasienter som er levertransplantert.
Sykepleie til pasienter som er levertransplantert. NSF/ FSG: Nasjonale fagdager på Hafjell 7. 9. februar 2008 Ved sykepleier Randi Marie Myklebust Historikk 1963: Den første levertransplantasjonen i verden
DetaljerSårstell tips & triks Katrine Gjelle Hugaas Omgivelsene Sørg for rene omgivelser når du skifter på sår Ikke gjør sårskift etter at du har ristet sengetøy og lignende. Rommet bør være behagelig og varmt
DetaljerSY-110 generell informasjon
SY-110 generell informasjon Emnekode: SY110 Emnenavn: Grunnleggende sykepleie Dato: 02.06.17 Varighet: 5 timer Tillatte hjelpemidler: Vedlagte datasamlingsguide Merknader: -------------------------------
DetaljerNyhet! INNOWALK Large. Bedre mental og fysisk helse med bevegelsestrening. For voksne med funksjonsnedsettelse
Nyhet! INNOWALK Large Bedre mental og fysisk helse med bevegelsestrening For voksne med funksjonsnedsettelse STILLESITTENDE VOKSNE Voksne med funksjonsnedsettelse har ofte en hverdag preget av mye stillesitting
DetaljerVeileder til «Ernæringstrappens fire nederste trinn»
Veileder til «Ernæringstrappens fire nederste trinn» Lysbilde 1 Presentasjonen Denne presentasjonen presenterer hva Ernæringstrappen er, dens hensikt og praktiske tiltak i trappens fire nederste trinn.
DetaljerDel 3. 3.7 Hjertesykdommer
Del 3 3.7 Hjertesykdommer 1 Sirkulasjonssystemet Sirkulasjonssystemet består av Hjertet, blodet og blodårene Sirkulasjonssystemets oppgave Transportere oksygen, vann, varme, næringsstoffer og andre nødvendige
DetaljerORG214 1 Endringsledelse
ORG214 1 Endringsledelse Oppgaver Oppgavetype Vurdering 1 ORG214, forside Flervalg Automatisk poengsum ORG214, case Dokument Automatisk poengsum 2 ORG214, oppgave 1 (40%) Skriveoppgave Manuell poengsum
DetaljerDel 2.9. Når noen dør
Del 2.9 Når noen dør 1 Når noen dør døden en avslutning på livet «Døende» beskriver pasienter som lider av uhelbredelig sykdom og som har en begrenset tid igjen å leve døden inntreffer når personen ikke
DetaljerKandidat JU Innføring i immaterialrett. Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 JU-102, forside Flervalg Automatisk poengsum Levert
JU-102 1 Innføring i immaterialrett Kandidat 6208 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 JU-102, forside Flervalg Automatisk poengsum Levert 2 JU-102, oppgave Skriveoppgave Manuell poengsum Levert JU-102
DetaljerIDR300 1 Kroppsøving del 3, trinn 5-10
KANDIDAT 4507 PRØVE IDR300 1 Kroppsøving del 3, trinn 5-10 Emnekode IDR300 Vurderingsform Skriftlig eksamen Starttid 15.12.2016 09:00 Sluttid 15.12.2016 12:00 Sensurfrist 09.01.2017 01:00 PDF opprettet
DetaljerForebygging av trykksår Læringsnettverk pasientsikkerhet januar 2019
Forebygging av trykksår Læringsnettverk pasientsikkerhet 22.-23. januar 2019 Torunn Wibe, fagkonsulent Trykksår - definisjon Et trykksår er en avgrenset skade på huden og/eller det underliggende vev, vanligvis
DetaljerEldre, underernæring, beinhelse og fall. Hild Mari H. Kristoffersen klinisk ernæringsfysiolog 2013
Eldre, underernæring, beinhelse og fall Hild Mari H. Kristoffersen klinisk ernæringsfysiolog 2013 Ernæringsrelaterte risikofaktorer for fall Ufrivillig vekttap Diabetes Undervekt /overvekt ØKT FALLRISIKO
DetaljerAldring og alkohol - når blir alkoholvaner et helseproblem?
Aldring og alkohol - når blir alkoholvaner et helseproblem? Torgeir Gilje Lid, overlege, spes.allmennmed, postdoktor Stavanger Universitetssjukehus/Korfor og Universitetet i Stavanger Kortversjonen: Alkohol
DetaljerHvem er dette heftet beregnet på?
Kronisk nyresvikt Hvem er dette heftet beregnet på? Dette heftet er ment til deg som helsepersonell og er et verktøy ved opplæring og dialog med omsorgspersoner og foreldre til barn med kronisk nyresvikt.
DetaljerSY-110 G Grunnleggende sykepleie
KANDIDAT 526 PRØVE SY-110 G Grunnleggende sykepleie Emnekode SY-110 Vurderingsform Skriftlig eksamen Starttid 28.05.2018 09:00 Sluttid Invalid date Sensurfrist 18.06.2018 02:00 PDF opprettet 30.04.2019
DetaljerDel 2. Personlig hygiene. Dette bør du alltid tenke på. 2.6 Hjelp til personlig hygiene. Mange trenger hjelp til personlig stell
Del 2 2.6 Hjelp til personlig hygiene 1 Personlig hygiene Mange trenger hjelp til personlig stell Personlig hygiene er viktig for velværet, selvbildet og helsen Oppfatningen om hva som er god personlig
DetaljerSøvnvansker. Psykolog Stian Midtgård Stian@apsyk.no
Søvnvansker Psykolog Stian Midtgård Stian@apsyk.no konsekvenser Risiko for sykemeldinger og uføretrygd dobbelt så stor ved alvorlig og langvarig søvnproblem Økt bruk av helsetjenester Langvarig søvnproblem
DetaljerInformasjonsbrosjyre til pårørende
Informasjonsbrosjyre til pårørende Enhet for intensiv Molde sjukehus Telefon 71 12 14 95 Sentralbordet 71 12 00 00 Til deg som pårørende Denne brosjyren er skrevet for å gi deg som pårørende en generell
DetaljerPED519 1 Vitenskapsteori og forskningsmetoder
PED519 1 Vitenskapsteori og forskningsmetoder Oppgaver Oppgavetype Vurdering 1 PED519 10.05.16 - generell informasjon Flervalg Automatisk poengsum 2 1a Vitenskapsteori og forskningsmetoder Skriveoppgave
DetaljerSensorveiledning til Ny og utsatt Hjemmeeksamen 2009
Sensorveiledning til Ny og utsatt Hjemmeeksamen 2009 Studenten er bedt om å ta i bruk sykepleieprosessen, og gjøre rede for aktuell sykepleie i tiden fra ankomst til utreise fire dager etter. Dette innebærer
DetaljerSkolekonkurranse Halvårs-vurdering
Skolekonkurranse Halvårs-vurdering HELSEFAGARBEIDER 2015/2016 Kirkenes Videregående Skole Innholdsfortegnelse Del 1 Tema Pasientopplysninger Case Livshistorie Arbeidsoppgaver Del 2 Praktisk gjennomføring
DetaljerMåltidene som tilrettelagt miljøbehandling
Måltidene som tilrettelagt miljøbehandling Fagkonsulent/ergoterapeut Laila Helland 2015 Organisering av måltider Pasienten skal: oppleve trygghet, forutsigbarhet og respekt i forhold til tjenestetilbudet
DetaljerNO Innføring i norsk som andrespråk og kulturkunnskap
NO-141 1 Innføring i norsk som andrespråk og kulturkunnskap Oppgaver Oppgavetype Vurdering 1 NO-141 02/12-2015 Flervalg Automatisk poengsum 2 NO-141, H15, oppgave 1 Skriveoppgave Manuell poengsum 3 NO-141,
DetaljerForebygging av kols, forverring og lindrende behandling. Kols kronisk obstruktiv lungesykdom
Forebygging av kols, forverring og lindrende behandling. Kols kronisk obstruktiv lungesykdom Solfrid Jakobsen Lunde Sykepleier og kvalitetsrådgiver Lungemedisinsk avdeling 2017 Kronisk obstruktiv lungesykdom
DetaljerDitt medmenneske er her
Vestfold Sandefjord kommune Ditt medmenneske er her Ditt medmenneske som venter på din kjærlighet, men som savner aktelse og vennskap. Ditt medmenneske som du virkelig kunne hjelpe hver dag på ny, med
DetaljerJU Forvaltningsrett
JU-200 1 Forvaltningsrett Oppgaver Oppgavetype Vurdering 1 JU-200, forside Flervalg Automatisk poengsum 2 JU-200, spørsmål 1 Skriveoppgave Manuell poengsum 3 JU-200, spørsmål 2 Skriveoppgave Manuell poengsum
DetaljerGod ernæring god helse Heidi Kathrine Ruud, seksjonsleder seksjon klinisk ernæring, Akershus universitetssykehus
God ernæring god helse Heidi Kathrine Ruud, seksjonsleder seksjon klinisk ernæring, Akershus universitetssykehus Agenda Aldring, fysiologiske endringer og ernæringssvikt Hva er god ernæringspraksis Helsedirektoratet
DetaljerOppstår når den indre kropps-temperaturen synker under det normale. Dette er en meget kritisk og livstruende situasjon.
1 Vi skiller mellom generell og lokale frostskader. Generell Oppstår når den indre kroppstemperaturen synker under det normale. Dette er en meget kritisk og livstruende situasjon. Årsak: Dårlig bekledning
DetaljerStolt over å jobbe på sykehjem. Når skal sykehjemspasienten innlegges på sykehus?
Stolt over å jobbe på sykehjem Når skal sykehjemspasienten innlegges på sykehus? Rebecca Setsaas Skage kommuneoverlege Sarpsborg kommune 09.09.10 Hvem er sykehjemspasienten? Gjennomsnittsalder 84 år 6-7
DetaljerOppgaver Oppgavetype Vurdering Status. 1 Spørsmål 1 Skriveoppgave Manuell poengsum Levert. 2 Spørsmål 2 Skriveoppgave Manuell poengsum Levert
SY-110 1 Grunnleggende sykepleie Kandidat 5802 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status Forside SY-110 Dokument Automatisk poengsum Levert 1 Spørsmål 1 Skriveoppgave Manuell poengsum Levert 2 Spørsmål 2 Skriveoppgave
DetaljerVisste du at. Medisiner kan også være medvirkende årsak l fall. Hva øker risikoen for fall? Hva kan du gjøre selv?
Visste du at Faren for å falle øker med alderen. 1 av 3 over 65 år faller minst én gang i løpet av ett år Når du først har falt en gang, er det dobbel så stor risiko for at du faller igjen De leste fall
DetaljerObservasjoner hos palliative pasienter
Observasjoner hos palliative pasienter ESAS Kartlegging av symptomer En av mange brikker i symptomanalysen Gir ikke alene svaret på årsaken til symptomene Nytt eller kjent symptom? Endring i smertemønster
DetaljerJUR102 1 Forvaltningsrett I
JUR102 1 Forvaltningsrett I Oppgaver Oppgavetype Vurdering 1 JUR102, forside Flervalg Automatisk poengsum 2 JUR102, spørsmål 1 Skriveoppgave Manuell poengsum 3 JUR102, spørsmål 2 Skriveoppgave Manuell
DetaljerInstruksjon 1. Dette spørreskjemaet handler om ditt barns helse, komfort og velbefinnende, og om å gi omsorg for hans/hennes behov.
Caregiver Priorities & Child Health Index of Life with Disabilities (Omsorgsgivers prioriteringer & helseregister for barn med funksjonshemninger) Instruksjon 1. Dette spørreskjemaet handler om ditt barns
DetaljerSY-110 G Grunnleggende sykepleie
KANDIDAT 837 PRØVE SY-110 G Grunnleggende sykepleie Emnekode SY-110 Vurderingsform Skriftlig eksamen Starttid 02.06.2017 09:00 Sluttid Invalid date Sensurfrist 26.06.2017 02:00 PDF opprettet 30.04.2019
DetaljerTips og råd om overaktiv blære. Du bestämmer över ditt liv. Inte din blåsa. Blæren.no
Tips og råd om overaktiv blære Du bestämmer över ditt liv. Inte din blåsa. Blæren.no VES-110038-1 02.2011 Relevans.net Man regner med at omtrent 200 millioner mennesker i verden har problemer med blæren.
DetaljerJUR111 1 Arve- og familierett
JUR111 1 Arve- og familierett Oppgaver Oppgavetype Vurdering 1 JUR111, forside Flervalg Automatisk poengsum 2 JUR111, Høst 2016 Skriveoppgave Manuell poengsum JUR111 1 Arve- og familierett Starttidspunkt:
DetaljerErnæring til den palliative pasienten
Ernæring til den palliative pasienten Kristine Møller Klinisk ernæringsfysiolog Lovisenberg Diakonale Sykehus April, 2015 Ernæring i palliasjon u Hjelpe pasienten der han eller hun er u Fokus på livskvalitet
DetaljerSide 1 av 13 ERN4410_H15_ORD. Eksamensbesvarelse. Eksamen: ERN4410_H15_ORD
Side 1 av 13 Eksamensbesvarelse Eksamen: ERN4410_H15_ORD Side 2 av 13 Oppgave: ERN4410_OPPGAVE1_H15_ORD Del 1: Du jobber som barnekef på et spesialistsykehus og mottar henvisning på Oliver som er 4 uker
DetaljerJUR103 1 Kontraktsrett I
JUR103 1 Kontraktsrett I Oppgaver Oppgavetype Vurdering 1 JUR103, forside Flervalg Automatisk poengsum 2 JUR103, spørsmål 1 Skriveoppgave Manuell poengsum 3 JUR103, spørsmål 2 Skriveoppgave Manuell poengsum
DetaljerSØVNSTADIENE 2 SOV GODT VÅKEN VÅKEN REM-SØVN REM-SØVN STADUIM STADIUM
Å sove godt gjør oss godt. Mens vi sover, får kroppen tid til å vedlikeholde immunforsvaret og gjenoppbygge vev og organer. En god natts søvn gir også hjernen verdifull hvile, gjør oss mindre irritable
DetaljerPasientinformasjon til deg som skal opereres for brudd i hoften. Kirurgisk og Akuttmedisinsk avdeling Seksjon for ortopedi
Pasientinformasjon til deg som skal opereres for brudd i hoften Kirurgisk og Akuttmedisinsk avdeling Seksjon for ortopedi Hvordan oppstår hoftebrudd: Med hoftebrudd mener vi vanligvis et brudd i øvre del
DetaljerKARTLEGGING AV DEPRESJONSSYMPTOMER (EGENRAPPORTERING)
THIS SECTION FOR USE BY STUDY PERSONNEL ONLY. Did patient (subject) perform self-evaluation? No (provide reason in comments) Evaluation performed on visit date or specify date: Comments: DD-Mon-YYYY Spørreskjema
DetaljerJU Kontraktsrett, inkludert offentligrettslige avtaler
JU-404 1 Kontraktsrett, inkludert offentligrettslige avtaler Oppgaver Oppgavetype Vurdering 1 JU-404 / JU-405, forside Flervalg Automatisk poengsum JU-404 / JU-405, del 1 Dokument Ikke vurdert 2 JU-404
DetaljerORG109 1 Organisasjonsteori
ORG109 1 Organisasjonsteori Oppgaver Oppgavetype Vurdering 1 ORG109, forside Flervalg Automatisk poengsum 2 ORG109, oppgave 1 a) Skriveoppgave Manuell poengsum 3 ORG109, oppgave 1 b) Skriveoppgave Manuell
DetaljerInstruksjon 1. Dette spørreskjemaet handler om ditt barns helse, komfort og velbefinnende, og om å gi omsorg for hans/hennes behov.
SELVSTENDIG MINIMAL MODERAT TOTAL CPCHILD Caregiver Priorities & Child Health Index of Life with Disabilities (Omsorgsgivers prioriteringer & helseregister for barn med funksjonshemninger) Instruksjon
Detaljer