Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 Forside SY mai 2016 Flervalg Automatisk poengsum Levert

Transkript

1 SY Grunnleggende sykepleie Kandidat 4064 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 Forside SY mai 2016 Flervalg Automatisk poengsum Levert 2 Oppgave 1 Skriveoppgave Manuell poengsum Levert 3 Oppgave 2 Skriveoppgave Manuell poengsum Levert 4 Oppgave 3 Skriveoppgave Manuell poengsum Levert 5 Oppgave 4 Skriveoppgave Manuell poengsum Levert 6 Oppgave 5 Skriveoppgave Manuell poengsum Levert 7 Oppgave 6 Skriveoppgave Manuell poengsum Levert SY Grunnleggende sykepleie Emnekode SY-110 Vurderingsform SY-110 Starttidspunkt: :00 Sluttidspunkt: :00 Sensurfrist PDF opprettet :04 Opprettet av Espen Andersen Antall sider 19 Oppgaver inkludert Ja Skriv ut automatisk rettede Ja 1

2 Seksjon 1 1 OPPGAVE Forside SY mai 2016 Emnekode: SY-110 Emnenavn: Grunnleggende sykepleie Dato: 24. mai Varighet: 5 timer Tillatte hjelpemidler: Vedlagt datasamlingsguide LYKKE TIL! Det forekommer av og til spørsmål om bruk av eksamensbesvarelser til undervisnings- og læringsformål. Universitetet trenger kandidatens tillatelse til at besvarelsen kan benyttes til dette. Besvarelsen vil være anonym. Tillater du at din eksamensbesvarelse blir brukt til slikt formål? Nei Ja SY Grunnleggende sykepleie Page 2 av 19

3 2 OPPGAVE Oppgave 1 Oppgave 1 (25%) Karen Hansen er en dame på 82 år som inntil nylig har bodd i egen bolig. Hun har nå fått et korttidsopphold på sykehjem. Etter at hun mistet mannen sin for 6 måneder siden har hun gradvis fått dårligere helse. Hun og mannen har alltid vært veldig knyttet til og avhengig av hverandre. De siste to årene før mannen døde var han pleieavhengig, og hun hadde mye ansvar for å pleie han. Hun har alltid vært veldig nøye med at hun og mannen fikk i seg god og variert kost, og måltidene var dagens høydepunkt. Dette var hennes ansvar som hun ivaretok med stolthet. Fru Hansen har en datter, som bor på en annen kant av landet. Siden mannens død har fru Hansen nesten sluttet å spise, hun har mistet interesse for mat og matlaging og samvær med andre. Sykepleier tar imot fru Hansen på sykehjemmet. Hun finner en dame som sitter sammensunket i en stol på rommet. Fru Hansen forteller at hun har gått ned 6 kg i vekt i det siste og at hun ikke har matlyst. Hun føler seg tørr i munnen. Sykepleier ser at leppene, og huden på hendene hennes er tørre og litt sprukne. Fru Hansen forteller også at urinen hennes er «mørk som kaffe», at avføringen nesten har stoppet opp, og at hun føler seg svimmel og ustø. Vekt 53 kg, høyde 167 (BMI: 19,1) Ta utgangspunkt i vedlagt datasamlingsguide og analyser casen for å identifisere behov for sykepleie. Lag en datasamling, identifiser problemstillinger, sett mål og foreslå tiltak. Gjør rede for problemstillinger og tiltak. VEDLEGG 1: DATASAMLINGSGUIDE KARTLEGGING AV BEHOV FOR SYKEPLEIE Respirasjon Blodsirkulasjon Temperatur Ernæring Eliminasjon Aktivitet Søvn og hvile Personlig hygiene Identitet og egenverd Kontakt med andre Nærhet og seksualitet Trygghet Stress og mestring Livsstil SY Grunnleggende sykepleie Page 3 av 19

4 Mening og håp PASIENTENS OPPLEVELSE AV SIN SITUASJON OG MESTRINGSFORVENTNING Opplevelse av egen situasjon og problemer Forventninger om framtiden Skriv ditt svar her... BESVARELSE DATASAMLING - Karen Hansen, 82 år - Bodd i egen bolig inntil nylig med mannen sin - Enke, mannen døde for 6 måneder siden - Har en datter på en annen kant av landet - Fått innvilget korttidsopphold Ernæring - Opptatt av god/variert mat før - Spiste sammen med mannen før han døde - Likte å lage mat tidligere, men mistet interessen - Før var måltidene høydepunktet - Dårlig matlyst - Nesten sluttet å spise - Tørr i munnen, sprukne lepper - Gått ned 6 kg på kort tid - Vekt 53 kg, høyde 167, BMI 19,1 - Dehydrert (som følge av svimmel, ustø - lavt BT) - Tørre og litt sprukne hender Eliminasjon - Mørk urin - Avføringen har nesten stoppet opp - obstipert Kontakt med andre - Mistet interesse for samvær med andre Mening og håp - Sørger over tapet av mannen SY Grunnleggende sykepleie Page 4 av 19

5 PROBLEM 1 Pasienten har nedsatt matlyst, er obstipert og dehydrert. Ressurser: Hun har tidligere vært glad i å lage og spise god og variert kost. Mål Pasienten har en god drikke - og ernæringsstatus og defekasjonen fungerer som den skal. Tiltak - Kartlegge mat- og væskeinntak - Sørge for fiberrik kost - Sørge for tilstrekkelig væskeinntak - Sørge for riktig sammensatt næringsinnhold i maten - Servere appetittvekkende mat - Servere små porsjoner Siden pasienten har nedsatt matlyst, er obstipert og dehydrert er det viktig å sette igang de rette tiltakene sånn at hun skal kunne føle seg bra og ha en god ernæringsstatus igjen. Kartlegge mat- og væskeinntak Det er viktig å kartlegge alt pasientet spiser og drikker. Her er det viktig å registrere diuresemengden også. Dette fordi pasienten er dehydrert. Da kan vi få se om det er sammenheng mellom drikkeinntaket og diuresen. Det er viktig at alle (pasienten, pårørende og helsepersonell) er klar over at dette gjøres. Alle skal registrere og dokumentere i pasientens journal. Sørge for fiberrik kost Siden pasienten er obstipert er det viktig å få inn fiberrik mat i kosten. Dette kan være kli, grønnsaker, linfrø, kornprodukter. Rosiner og svisker er også med på å bedre obstipasjon. Det er viktig å ha et tilstrekkelig væskeinntak ved høyt inntak av fiber. Dersom væske ikke inntas vil fiber virke mot sin hensikt. Siden pasienten er tørr i munnen anbefales ikke tørre matvarer. Sørge for tilstrekkelig væskeinntak Siden pasienten har mørk urin, er tørr i munnen, har sprukne lepper og tørr hender er det klart at pasienten er dehydrert. Pasienten er også svimmel og ustø og det kan skyldes et lavt blodtrykk grunnet dehydrering. Ved et normalt kosthold skal man drikke 20ml/kg/dag. Dersom man ikke spiser skal man drikke 30ml/kg/dag. Sørge for riktig sammensatt næringsinnhold i maten SY Grunnleggende sykepleie Page 5 av 19

6 Pasienten har en BMI på 19,1. På BMI skalaen er dette innafor normalen (18,5-24,9), men for eldre er det vanlig å ha en BMI på mellom Det er viktig å sørge for at pasienten har et godt sammensatt kosthold. Fordelingen kan være 50-60% karbohydrat, 10-20% protein og 25-35% fett. Det ville uansett vært best i hennes tilfelle å kutte litt med på karbohydratene og øke på fett og proteiner. Dette er for å øke energiinnholdet i maten uten at måltidene skal bli større. Servere appetittvekkende mat og små porsjoner Siden pasienten har dårlig matlyst er det viktig at maten ser god ut og at den er innbydende. Her kan man bruke farger, salat, paprika, druer og annen frukt for å skape farge på tallerknenen. Det er også viktig å tenke på at porsjonene ikke skal være for store. Dersom man allerede har dårlig matlyst kan store porsjoner hemme matlysten enda mer - det blir for mye. PROBLEM 2 Pasienten sørger over tapet av mannen og ønsker ikke å være sammen med andre. Mål Pasienten føler tapet er lettere å bære og er mer sammen med andre. Tiltak - Samtale med pasienten - Tilby pasienten å være med på arrangementer - Gjøre det hyggelig rundt pasienten - Samtale med pårørende - Sørge for samvær med familie og venner og medbeboere Pasienten sørger over tapet av mannen sin og dette fører til flere problemer. Hun ønsker ikke å være sammen med andre, helsen blir dårligere og matlysten forsvinner. Samtale med pasienten Pasienten savner mannen sin og det kan virke som at ikke noe vil hjelpe på dette. Det er viktig som sykepleier at vi er der for pasienten, at pasienten vet at hun kan snakke med andre for å lette litt på det hun har inni seg. Det er viktig å vise tillit og respekt sånn at pasienten klarer og tørr å åpne seg. Det er viktig å informere pasienten om viktigheten av nettverk og kontakt med andre. Tilby pasienten å være med på ulike arrangement SY Grunnleggende sykepleie Page 6 av 19

7 Pasienten ønsker egentlig ikke å være sammen med andre. Dette kan være fordi hun ikke orker mtp tapet av mannen. Kanskje det er bra for pasienten å komme i kontake med andre som har mistet sine, sørggruppe. Man kan også tilby pasienten å være med på arrangementer på sykehjemmet, for eksempel trim (som også hjelper på obstipasjon), sangstund og pianospill. Gjøre det hyggelig rundt pasienten Det kan være vanskelig for pasienten å komme til et sykehjem der hun ikke har noen av tingene sine. Siden det er et korttidsopphold kan hun ikke ta med alle tingene, men hun kan for eksempel ta med bilder av mannen, et pledd og noen bilder hun kan henge opp. Sørge for at pasienten har det hun trenger. Samtale med pårørende Sykepleier kan samtale med datteren for å høre om hun har noen opplysninger som kan være greie å ta med seg videre. Sykepleiere kan også forhøre seg og evt planlegge besøk av datteren. Sørge for samvær med familie og venner og medbeboere Sykepleieren kan tilrettelegge for samvær med familie og venner. Lettest er kanskje å tilrettelegge for samvær med medbeboere. Eksempel samling i stua og gjøre det hyggelig under måltid. PROBLEM 3 Pasienten har sprukne lepper og tørre/sprukne hender. Mål Pasienten er ikke lenger tørr og har hel hud. Tiltak - Smøre leppene - Smøre hendene Pasienten har sprukne lepper og er tørr på hender. Dette kan skyldes dehydrering. Tilstrekkelig væskeinntak har jeg skrevet om tidligere. Sykepleier kan smøre leppene til pasienten med for eksempel vaselin. Dette gjør at pasienten føler mer velvære. Tørr hud må også smøres da det kan oppstå mer sprekker. Dette er viktig for å forebygge utvikling av sår. SY Grunnleggende sykepleie Page 7 av 19

8 3 OPPGAVE Oppgave 2 Oppgave 2 (25%) Ingrid Normann er en 86 år gammen kvinne med korttidsplass på sykehjemmet. Hun skal utredes for økende glemsomhet og forvirring. Det skal vurderes om hun trenger fast plass. Hun har i alle år bodd sammen med mannen sin, Hans Normann, i en blokkleilighet i Kristiansand. De har tre voksne barn, to døtre som bor i Bergen, og en sønn som bor i USA. Døtrene er gift og har begge to barn. Sønnen har ikke barn. Da mannen var yrkesaktiv arbeidet han på et bilverksted. På fritiden har begge to alltid vært aktive i den lokale kirken. Nå er det vanskelig for Ingrid Normann å delta. Hun har i alle år stelt hjemme og vært opptatt av mann og barn, familien har vært fokus. Fru Normann har hatt et godt nettverk, men nå er det få venninner som lever. Ingrid Nordmann har utviklet diabetes som hun får insulin injeksjoner for to ganger om dagen. I tillegg plages hun med leggsår som er vanskelig å få til å gro. Hun strever med å gå på grunn av nerveskader under føttene. Dette er en av komplikasjonene av diabetes, noe som har ført til at hun sitter mye stille. Fru Normann gir uttrykk for ensomhet, og kjenner på utrygghet. Hun sier av og til at det er som å miste seg selv. Det at barna er så langt borte, fører til at de ikke kommer så ofte på besøk. Det er et savn. Med hjelp av andre kan hun snakke med dem på Skype. Hun har fremdeles interesse for å lese avis. Da hun og mannen var yngre, var de mye ute i skog og mark sammen med barna. Mannen hennes er veldig flink til å besøke henne. Han er hos henne hver dag. Hun gir uttrykk for at det er godt å ha mannen på besøk, og personalet ser at hun roer seg. Ta utgangspunkt i vedlagt datasamlingsguide og analyser casen for å identifisere behov for sykepleie. Lag en datasamling, identifiser problemstillinger, sett mål og foreslå tiltak. Gjør rede for problemstillinger og tiltak. VEDLEGG 1: DATASAMLINGSGUIDE KARTLEGGING AV BEHOV FOR SYKEPLEIE Respirasjon Blodsirkulasjon Temperatur Ernæring Eliminasjon Aktivitet Søvn og hvile Personlig hygiene Identitet og egenverd Kontakt med andre SY Grunnleggende sykepleie Page 8 av 19

9 Nærhet og seksualitet Trygghet Stress og mestring Livsstil Mening og håp PASIENTENS OPPLEVELSE AV SIN SITUASJON OG MESTRINGSFORVENTNING Opplevelse av egen situasjon og problemer Forventninger om framtiden Skriv ditt svar her... BESVARELSE DATASAMLING - Ingrid Normann, 86 år - Utredes for økende glemsomhet og forvirring - Har mann, tre barn, barnebarn - Bodd i en leilighet med mannen i kristiansand Sirkulasjon - Diabetes - Leggsår som ikke vil gro Aktivitet - strever med å gå pga nerveskader under føttene Identitet og egenverd - Kristen - Viktig med familie og venner, familie i fokus - Mye ute i skogen med barna Kontakt med andre - Barna bor i Bergen og USA - lite besøk - Mannen bor i Kristiansand - Har hatt mange venninner, men bare noen få som lever - Hun synes det er godt med besøk - da roer hun seg Trygghet - føler seg ensom og utrygg SY Grunnleggende sykepleie Page 9 av 19

10 PROBLEM 1 Pasienten føler seg utrygg og ensom. Mål Pasienten får tilfredsstilt sitt åndelige og eksistensielle behov og er trygg. Tiltak - tilrettelegge for trygghet - tilby henne å delta på andakt på sykehjemmet - tilby henne å være med på ulike arrangement - tilrettelegge for besøk av famile og venninner - samtale med pasienten - tilrettelegge for tur ut i frisk luft Pasienten er utrygg og ensom. Hun er forvirret og kan lett glemme. Det er viktig at pasienten føler seg trygg. Dette kan gjøres ved å tilrettelegge dette for henne. Eksempler kan være ringesnor sånn at hun lett kan komme i kontakt med personell om hun trenger det. Siden hun lett glemmer kan det være greit å merke ting som toalettet, hvor ting er osv sånn at hun lettere kan finne frem.sykepleier kan også samtale med pasient og pårørende for å finne ut om det er noe pasienten trenger for å føle trygghet. Siden pasienten er kristen og ikke kan gå i kirken som hun pleier kan man tilby henne å delta på andakt på sykehjemmet. Hun kan tilbys å være med på andre arrangementer også som for eksempel sangstund og bingo. Det er viktig at sykepleier legger tilrette for besøk av familie og venner. Hun liker dette og roer seg spesielt når mannen kommer. Dersom hun bor sammen med noen andre beboer kan de ordne sånn at hun kan få et rom de kan være alene på. Kaffe og noe attåt kan settes inn. Da pasienten har vært veldig glad i å komme seg ut i skogen kan det tilrettelegges sånn at pasienten kommer seg ut i frisk luft, å gå i en park e.l. Dette kan gjøres sammen med pårørende, helsepersonell eller kanskje frivillighetssentralen. PROBLEM 2 Pasienten har leggsår og strever med å gå pga diabetes. Mål Pasienten har bedret leggsår og klarer å opprettholde fysisk aktivitet. Tiltak - kompresjonsstrømper/bind - sørge for proteinrik mat og tilstrekkelig væskeinntak - heve beina - fysisk aktivitet SY Grunnleggende sykepleie Page 10 av 19

11 - forebygge trykksår - kartlegge bruk av hjelpemidler Pasienten strever med å gå pga nerveskader under bena og hun har leggsår. Her er det viktig å bruke kompresjonsstrømper/bind. Dette virker helende på venøse sår. Det er også viktig å aktivisere pasienten. Dette kan gjøres ved iosmetriske øvelser der hun pressen bena mot madrass, eller andre øvelser som opp å stå eller bevegelse av ankelleddet og leddmuskulaturen. Da aktiveres også muskel-vene-pumpa som er bra. Det kan godt for pasienten å heve beina. Dette for å unngå trykk og høy puls i beina og sørger for vensøs tilbakestrømning. Det er viktig å sørge for proteinrik kost da dette er sårhelende og er med på å bygge opp skadde celler. Det er også viktig med tilstrekkelig væskeinntak da det bedrer sirkulasjonen. Siden pasienten har vondt for å gå blir hun sittende mye. Dette skal skape trykksår og da er det viktig å bruke tryggavlastende hjelpebidler som tottepute og spesialmadrass. Det er også viktig med lette og ledige klær som ikke strammer. Sykepleier må også kartlegge om pasienten trenger noen hjelpemidler. Kanskje en rullator for å avlaste beina når hun går? SY Grunnleggende sykepleie Page 11 av 19

12 4 OPPGAVE Oppgave 3 Oppgave 3 (15%) Gjør rede for hvilke observasjoner og sykepleietiltak/intervensjoner som er aktuelle for en pasient som har frostanfall Skriv ditt svar her... BESVARELSE Når pasienten har feber er termostaten i kroppen forhøyet, den reagerer på pyrogener i blodet. Det er viktig å følge med på pasienten fra feberen begynner helt til temperaturen er på normalen igjen. Feberen har tre stadier; kuldefasen, platåfasen og den avtagende fasen. Det er viktig som sykepleier å både lindre ubehag og forebygge komplikasjoner under alle disse fasene. Observasjoner - hudens farge, temperatur, utseende og fuktighet - allmenntilstand - muskelaktivitet - puls og respirasjonsforandringer - påkledning - kroppstemperatur Når pasienten har frostanfall stiger temperaturen brått og raskt. Her har pasienten kraftige muskelskjelvinger, sterkt ubehag og fryser kraftig. Pasienten er her i kuldefasen av feberens tre stadier. Varmetilførsel: pasienten fryser og trenger varme dyner, tepper, varmeflaske og ekstra klær. Det er lurt å øke romtemperaturen. Hensikten er å gjøre pasienten varm. Tilstrekkelig væske- og næringsinntak: det er viktig å få i pasienten nok væske og næring. For hver grad temperaturen stiger øker energibehovet med 10%. Ved frostanfall øker energibehovet kraftig. Da det kan være vanskelig å spise er det viktig å få i seg saltholdig væske som buljong, evt næringsdrikk. Puls og respirasjonsforandringer: under frostanfall øker pasientens behov for oksygen. Pulsen og respriasjonen stiger. Pulsfrekvensen kan øke mellom 4-10 slag pr min hos en voksen. Mer hos barn. Pasienten kan puste raskt og da er det viktig å fukte munnen og smøre lepper som blir tørre. Ro og hvile: Det er viktig å sørge for at pasienten har ro og hvile da allmenntilstanden er nedsatt. Måle kroppstemperatur: under frostanfall er det viktig å måle temperaturen både før, under og etter. resultatene skal registreres og dokumenteres i pasientens journal. SY Grunnleggende sykepleie Page 12 av 19

13 Blodprøver: legen kan ønske å ta blodprøver for å se om pasienten har infeksjon. Det er viktig at prøven tas under frostanfallet. Prøven sendes inn og man får vite hviklen type antibiotikabehandling pasienten trenger om han har infeksjon. Pasienten kan ha hodepine og muskelverk. Da er det viktig å lindre dette ved å dempe lys og lyd (etter pasientens ønsker), evt legge en klut i pannen. Pasienten kan evt få febernedsettende forordnet av legen (som sykepleier administrerer), dette virker også på hodepine/muskelverk. SY Grunnleggende sykepleie Page 13 av 19

14 5 OPPGAVE Oppgave 4 Oppgave 4 (15%) Gjør rede for faktorer som påvirker behovet for søvn og hvile. Skriv ditt svar her... BESVARELSE Behovet for søvn og hvile er veldig viktig for blant annet velvære, rehabilitering, konsentrasjon og for å kunne klare seg gjennom dagen. Det er allikevel mye som kan påvirke behovet for søvn og hvile. Alder: eldre mennesker sover ofte dårligere enn andre. De kan sove/hvile mye på dagtid. Dette kan skyldes ensomhet, lite fysisk aktivitet og kjedsomhet. Når natten kommer sover de derfor ofte dårlig. Eldre sover oftest i de letteste stadiumene 1(innsovning) og 2 (basissøvn), og lite i 3, 4 og REM. Barn har også et stort behov for søvn for at de skal ha et godt humør, være konsentrert osv. Graviditet/familiesituasjon: under en graviditet blir man ofte trøtt og sliten og behovet for hvile øker. Dette gjelder også for småbarnsforeldre. Kroppsstilling: dersom man ikke ligger i et godt leie og på en god madrass blir søvnens kvalitet dårlig. Det er derfor viktig å sørge for et godt sengeleie. Fysisk aktivitet: dersom man er i mye fysisk aktivitet øker behovet for søvn/hvile (restitusjon). Om man er i lite fysisk aktivitet kan man bli nedstemt og sløv/daff og dermed er kroppen mer i hvile på dagtid og søvnen blir forstyrret på natten. Restless legs: dersom man har urolige bein som kiler er det vanskelig for å sove. Her kan man blant annet ta et omslag rundt beina for å lindre. Omgivelser: dersom det er mye støy fra trafikk, byområder o.l. kan søvnen påvirkes. Det kan også være forstyrrelser fra medpasienter eller helsepersonell. Er rommet for varmt eller for kaldt, er det for lyst eller for mørkt? Trygghet: dersom man ikke føler seg trygg er det vanskelig å få sove godt. Her kan sykepleier feste en ringesnor sånn at man kan komme i kontakt med helsepersonell om det trengs. SY Grunnleggende sykepleie Page 14 av 19

15 Bosituasjon: om pasienten er på et sykehus kan det være langt til toalettet dersom pasienten må på do. Dette kan forstyrre søvnen. Pasienten kan kanskje ikke få sove om det er flere han deler rom med? Urinlating: eldre har en blære som er mindre elastisk og kan måtte stå opp ofte på natten for å late vannet. Dette fører også til økt risiko for fall og brudd. Her kan det hjelpe med urinflaske, dostol, bekken ved siden av sengen. SY Grunnleggende sykepleie Page 15 av 19

16 6 OPPGAVE Oppgave 5 Oppgave 5 (10%) 1. Beskriv de ulike problemene/konsekvensene ved inaktivitet og immobilitet (sengeleiets komplikasjoner). 2. Beskriv hvordan decubitus (trykksår) kan forebygges. Skriv ditt svar her... BESVARELSE 1. Sengeleiets komplikasjoner Problemer med muskler og skjelett Muskelatrofi: Ved immobilitet vil muskelens styrke og masse reduserers. Ved fullstendig sengeleie kan man tape mellom % muskelmasse innen en uke. De som er godt trent har et bedre utgangspunkt enn de som ikke er det da de har større muskelmasse å tære på. Kontrakturer: uten bevegelse i leddene vil de miste sin bevegelighet. Det er viktig å bøye leddene helt til sin ytterstilling flere ganger om dagen. Dette må gjøres allerede fra starten av da kontrakturer oppstår veldig fort. Osteoporose (beinskjørhet): dersom knoklene ikke får belastning vil de miste sin beintetthet. Knoklene blir da porøse, sprø og er lettere utsatt for å brekke. Problemer med hjerte og blodkar Trombose: dersom sirkulasjonen ikke er god nok og hindringer oppstår kan det oppstå blodpropp. Fall i det systoliske blodtrykket: pasienten kan få fall i det systoliske blodtrykke ved å reise seg fra liggende stilling. Pulsforandringer: hjertet må kompensere ved å øke slagfrekvensen da trykket i venene ikke er optimalt ved immobilitet. Når pasienten skal reise seg e.l. kan han føle seg trett, utslitt og ha høy puls. Ødem: ved dårlig blodsirklulasjon og nedsatt funksjon i muskel-vene-pumpa kan væske sive ut i vevet og danne ødemer. Problemer med respirasjon Det oppstår fall i respirasjonsfrekvensen og nedsatt hostereflekt. Flimmerhårene mister sin effekt. Ved slimproduksjon vil ikke sekretet komme opp da hosterefleksen ikke fungerer. Sekretet blir liggende i nedre luftveier og dette fører til økt bakterievekst som igjen fører til økt risiko for lungebetennelse. SY Grunnleggende sykepleie Page 16 av 19

17 Problemer med mage og tarm Nedsatt appetitt og obstipasjon er følger ved sengeleie. Bukmusklene og tarmpersitaltikken reduseres. Avføringen blir liggende i tarmen og suger til seg væske. Man blir oppblåst og kan få smerter som gjør at matlysten forsvinner. Problemer med blære og urinveier Ved sengeleie kan man få problemer å få til tilfredstillende urinlating. Dersom urinblæra ikke blir tømt ordentlig (urinretensjon) vil det bli liggende resturin. Ved resturin kan det oppstå bakterievekst som fremmer UVI. Urininkontinens (pasienten kommer seg ikke tidsnok til toalettet) og steindanning kan også forekomme. Problemer med mentale funksjoner Ved immobilitet/sengeleie kan pasienten føle at han er til bry for andre. Å være avhengig av andre kan endre selvbildet og hvordan pasienten føler om seg selv. Pasienten kan bli trett, få depresjoner, bli urolig. Pasienten kan også bli understimulert. 2. Forebygging av trykksår Trykkavlastende midler: kroppen er vant med belastning, bare ikke over tid. Det er viktig å bruke trykkavlastende hjelpemidler som for eksempel madrass og tottepute for å avlaste trykket. Dersom man sitter i rullestol kan det være bra å komme over i en annen stol under måltid. Stillingsendring: det er viktig å endre stilling sånn at blodsirkulasjonen opprettholdes. Her kan man ha et snuregige, for eksempel snus hver time om man er sengeliggende og ikke klarer å snu seg selv. God hygiene/observasjon av hud: det er viktig å observere huden jevnlig. Den skal være myk og tørr, ikke fuktig og rød. Det er også viktig å holde huden ren og tørr. Huden skal klappes tørr, ikke gni. Da unngår man frisksjon og oppbløting av hud. Kan smøre med krem, barrierekrem, hvis huden er tørr. Riktig ernæring: riktig sammensatt kost er viktig for å bygge opp skadde celler. Proteinrik kost er bra for sårtilheling og forebygging av sår. Tilstrekkelig væskeinntak: viktig for å ha en god sirkulasjon. Lette klær: ikke bruke klær som er trange og lager press. Klærne må ikke være for store så det blir skrukker som kan føre til trykksår. Riktig redd seng: det er viktig å strekke laken godt så pasienten ikke ligger på skrukkete laken. SY Grunnleggende sykepleie Page 17 av 19

18 Unngå skyveeffekter: dette fører til forverring av stadiene til utviklng av trykksår. Klapptørk istede for å gni for eksempel. SY Grunnleggende sykepleie Page 18 av 19

19 7 OPPGAVE Oppgave 6 Oppgave 6 (10%) a) Hva menes med A og B preparat i legemiddelhåndteringen, b)forklar hva ATC-registeret er i legemiddelhåndteringen. Skriv ditt svar her... BESVARELSE A) A- preparater er narkotiske stoffer. Dette kan være morfin og petidin, sterke sovemedisiner, sentralstimulerende medisiner. Disse skal oppbevares innelåst i et narkotikaskap. Det skal også føres et eget narkotikaregnskap over beholdning og forbruk. Alle A-preparater er reseptbelagte. B-preparater er vanedannende medisiner. Dette kan være sovemedisiner, sterke smertestillende og beroligene medisiner. Eks Valium. Disse medisinene skal også være låst inn sånn at andre ikke kan hente dem. Det skal føres et egen B-preparatregnskap over beholdning og forbruk. Alle B-preparater er reseptbelagte. B) ATC-resister er et register med oversikt over legemidler etter bruksmåte. A står for autonomisk, T står for terapautisk og C står for chemical (kjemisk). Altså A deles inn i organgruppene. Her ligger medisin for eksempel for fordøyelsesorganet eller nervesystemet. T betyr hva det hjelper mot og C hvordan det virker. ATC-registeret inneholder 14 hovedgrupper. Alle legemidler har et ATC-nummer og dermed kan man finne andre legemidler man kan bruke (byttbare legemidler), de må da ha samme ATC-nummer. SY Grunnleggende sykepleie Page 19 av 19