SY-110 G Grunnleggende sykepleie

Transkript

1 KANDIDAT 128 PRØVE SY-110 G Grunnleggende sykepleie Emnekode SY-110 Vurderingsform Skriftlig eksamen Starttid :00 Sluttid Invalid date Sensurfrist :00 PDF opprettet :45 Opprettet av Digital Eksamen 1/21

2 1 Forside SY mai 2016 Emnekode: SY-110 Emnenavn: Grunnleggende sykepleie Dato: 24. mai Varighet: 5 timer Tillatte hjelpemidler: Vedlagt datasamlingsguide LYKKE TIL! Det forekommer av og til spørsmål om bruk av eksamensbesvarelser til undervisnings- og læringsformål. Universitetet trenger kandidatens tillatelse til at besvarelsen kan benyttes til dette. Besvarelsen vil være anonym. Tillater du at din eksamensbesvarelse blir brukt til slikt formål? Nei Ja Riktig. 0 av 0 poeng. 2 Oppgave 1 Oppgave 1 (25%) Karen Hansen er en dame på 82 år som inntil nylig har bodd i egen bolig. Hun har nå fått et korttidsopphold på sykehjem. Etter at hun mistet mannen sin for 6 måneder siden har hun gradvis fått dårligere helse. Hun og mannen har alltid vært veldig knyttet til og avhengig av hverandre. De siste to årene før mannen døde var han pleieavhengig, og hun hadde mye ansvar for å pleie han. Hun har alltid vært veldig nøye med at hun og mannen fikk i seg god og variert kost, og måltidene var dagens høydepunkt. Dette var hennes ansvar som hun ivaretok med stolthet. Fru Hansen har en datter, som bor på en annen kant av landet. Siden mannens død har fru Hansen nesten sluttet å spise, hun har mistet interesse for mat og matlaging og samvær med andre. Sykepleier tar imot fru Hansen på sykehjemmet. Hun finner en dame som sitter sammensunket i en stol på rommet. Fru Hansen forteller at hun har gått ned 6 kg i vekt i det siste og at hun ikke har matlyst. Hun føler seg tørr i munnen. Sykepleier ser at leppene, og huden på hendene hennes er tørre og litt sprukne. Fru Hansen forteller også at urinen hennes er «mørk som kaffe», at avføringen nesten har stoppet opp, og at hun føler seg svimmel og ustø. Vekt 53 kg, høyde 167 (BMI: 19,1) Ta utgangspunkt i vedlagt datasamlingsguide og analyser casen for å identifisere behov for sykepleie. Lag en datasamling, identifiser problemstillinger, sett mål og foreslå tiltak. Gjør rede for problemstillinger og tiltak. VEDLEGG 1: DATASAMLINGSGUIDE KARTLEGGING AV BEHOV FOR SYKEPLEIE Respirasjon Blodsirkulasjon Temperatur Ernæring Eliminasjon Aktivitet Søvn og hvile Personlig hygiene Identitet og egenverd Kontakt med andre Nærhet og seksualitet Trygghet 2/21

3 Stress og mestring Livsstil Mening og håp PASIENTENS OPPLEVELSE AV SIN SITUASJON OG MESTRINGSFORVENTNING Opplevelse av egen situasjon og problemer Forventninger om framtiden Skriv ditt svar her... Kari Hansen er 82 år gammel. Hun har inntil nylig bodd i eget hjem, men er nå inne for et korttidsopphold på sykehjem. Mannen gikk bort for 6 måneder siden, og for henne har dette vært vanskelig med tanke på at de var svært knyttet til hverandre og avhengige av hverandre. Måltidene sammen med mannen ble sett på som dagenshøydepunkt og hun trives godt med matlaging. Når er situasjonen annerledes og matlysten er borte. Datteren hennes bort langt vekke. Vekten har gått ned og Kari Hansen sliter med ulike plager som trørr munn, hud og lepper. Problemstilling: Har mistet matlysten etter at mannen døde for 6 måneder siden. Det at matlysten har forsvunnet etter at mannen hennes døde for 6 måneder siden, har for henne etterlatt en stort tomrom. Det blir sakt at de var svært knyttet til hverandre og avhengig av hverandre i hverdagen. Det å miste noen kan ofte føre til at man ikke selv ønsker å oppretthold den livsstilen man hadde sammen med vedkommende, fordi det ofte kan føre til at såre minner kommer frem. Dermed kan det fort bli vanskelig å ta vare på seg selv på sammemåte som det har blitt gjort før, og den "normale-strukturen" faller bort. Som sykepleiere er det viktig å ta tak i dette problemet så fort som mulig, slik at eventuelt en ny livsstil kan bygges opp eller at man kan tilrettelegge for å opprettholde det som en gang var uten at det foresaker mer skade for vedkommende. Mål: Få tilbake matlysten. Tiltak: 1. Utføre munnhygiene minst 2 ganger daglig Munnhygiene er svært sentral når det kommer til matlysten. Dette har 3/21

4 med å gjøre at hvis munnhygiene er dårlig vil maten også fort smake dårlig. Dermed er det viktig å gjennomføre munnhygiene minst to ganger daglig, slik at hygiene i munnen opprettholdes. Munnhygiene opprettholdes ved tannpuss, og eventuelt bruk av munnskyll, slik at en god smak oppstår i munnen. Det kan også være lurt å skylle munnen med vann både før og etter et måltid, slik at munnen fuktes. En fuktig munn får smakene på maten til å fremstå som bedre, enn hvis munnen er tørr. 2. Smøre leppene Tørre lepper kan fort oppleves som ubehaglig når det kommer til måltider. Det kan være både ubehagelig og smertefult å åpne munnen for hvert bit som skal tas av for eksempel en brødskive. Dermed kan det være lurt at leppene smøres med vaselin eller andre kremer, slik at leppene får tilført den fuktigheten de trenger for å unngå såret og irritasjon. 3. Servere et variert kosthold Det at Kari Hansen selv har vært opptatt av et variert kosthold sammen med sin mann, vil på mange måter være viktig for henne å ta med seg videre. Et variert kosthold er med på å fremmehelsen og skal i hovedsak bestå av 50-60% karbohydrater, 25-35% fett og % proteiner. For eldre mennesker er det viktig å ta vare på helsen gjennom ernæring, og det kan ofte være enkle og konkrete tiltake som trengs å gjøres. For Kari Hansen kan det være en fin ting å bli inkludert i matlagingen på avdelingen på sykehjemme, dersom hennes helsetilstand tilsier at dette er mulig. Dette kan gi henne en form for mestringsfølelse og måltidene kan fort bli dagenshøydepunkt igjen. 4. Sosialisere måltidene - med personallet og andre pasienter Det å sosialisere måltidene er for alle mennesker en hyggelig opplevelse. Det kan være med på at du spiser mer og setter mer pris på tiden du får rundt middagsbordet sammen med andre. For Kari Hansen er det viktig å innkludere henne i måltidene sammen med blant annet personallet og 4/21

5 de andre pasientene på avdelingen. Det kan dermed være lettere å få tilbake matlysten som hun en gang hadde og i tillegg kan vekten også gå opp. Problemstilling: Gått ned 6kg i vekt. Det at Kari Hansen har gått ned 6kg den siste tiden må bli sett på som alvorlig. For eldre er det spesielt viktig å holde på et par kilo ekstra, for dette er med på å hindre dem for å få andre sykdommer. Hos endre ser man ofte større risikoer til undernæring og dette fører igjen til andre ubehaglige komplikasjoner. Hennes vekt ligger nå på 53kg og høyden hennes er på 167cm. Dette vil gi en BMI på 19,1. For eldre anbefalles det å ligge på over 20 i BMI, og dermed vil det med gode intensjoner være bra for Kari at hun gå opp i vekt. Mål: Gå opp i vekt. Tiltak: 1. Få i seg mer mat under måltidene. For å gå opp i vekt er det viktig å endre på ernæringsmøsteret. For Kari Hansen har problemet blitt at hun har mistet matlysten og spiser lite eller nesten ingenting. Dette fører til at vekten hennes går ned. For å kunne få i seg mer mat er det viktig å lage strukturerte tiltak og skjemaer som må følges. Det er en dårlig løsning å legge mer mat på tallerken under for eksempel middagen, fordi dette kan oppleves som kvalmende og dermed gir det en motsatt effekt. Det vil heller være bedre med små og enkle posjoner som ser appetitlige ut. Det er mer fornuftig å gi små, men oftere måltidene, enn det vil være å gi få og store. Disse små mellommåltidene kan bestå av nøtter eller frukt. Det kan også være et tiltak å servere mer dessert og kake lignende retter, fordi dette kan gi en bedre smak i munnen for pasienten, selvom det ikke er et sunt alternativ. 2. Drikke mer væske 5/21

6 Det å få i seg væske blir sett på som den viktigste formen for næring. Væske er en sentral del av kroppen, og kroppen vår består av 50-70% vann. Kari Hansen har tørr munn, sprukkende lepper og hender og dette er tegn på dehydering. Dermed kan enkle tiltak som å sette frem glass med vann, saft eller melk etter hva pasieten ønsker selv være med på å få pasienten å drikke mer. Det er viktig å minne pasienten på at han eller hun må drikke og dermed kan det være fint å sette seg ned sammen med vedkommende og ta et glass saft. Det at urinen er "mørk som kaffe" er også svært tydelige tegn på at det er behov for mer væske for Kari Hansen. Problemstilling: Mage- og tarmfunksjonen har stoppet opp Avføringen har for Kari Hansen så og si stoppet opp, og dette er tegn på en obstipasjon. Dette vil si at avføringen ikke selv klare å komme seg ut av endetarmen, og kan fort oppleves som ubehagelig. Det kan også gå så langt at tilstand kan bli avorlig og smertefull. Mål: Få tilbake den normale mage- og tarmfunksjonen Tiltak: 1. Få i seg mer næring Det å få i seg mer næring er med på å endre avføringens konsistens. Det kan være lurt å få i seg mer melkeprodukter som yoghurt, ost og melk, men også produkter som kan være kostfiber. Det å ta i bruk oljer som legemiddel kan være fine og enkle tiltak å gjennomføre, men dersom obstipasjonen har kommet for langt kan det være behov for andre former for legemiddler. For eksempel klyster. 2. Få i seg mer væske Dersom Kari Hansen får i seg mer væsken vil avføring få tilført mer fuktighet, og kan lettere gli igjennom tarmene. Tarmene suger til seg væske, og dersom alt væsken forsvinner kan avføringen bli hard og 6/21

7 vanskelig å få ut. Dermed vil riktig med drikke føre til av avføringen kan endre sin form og lettere komme ut. 3. Tilrette legge for en gåtur - daglig (10-20 min) Bevegelse i form av aktivitet er med på å sette mage- og tramsystemet i bevegelse. Aktivitet gjør at magen og tamene fungerer bedre. Det er anbefalt at man skal bevege seg minst 30 minutter hver dag, men for gamle kan dette være en svært lang økt. I stedenfor kan man ha intervaller med 10 minutters gange og heller en senere tid på kvelden gjennomføre dette igjen. For mage- og tarmfunksjonen vil dette forbedre problemet med avførings vansker og energi nivået vil gå opp. Besvart. 3 Oppgave 2 Oppgave 2 (25%) Ingrid Normann er en 86 år gammen kvinne med korttidsplass på sykehjemmet. Hun skal utredes for økende glemsomhet og forvirring. Det skal vurderes om hun trenger fast plass. Hun har i alle år bodd sammen med mannen sin, Hans Normann, i en blokkleilighet i Kristiansand. De har tre voksne barn, to døtre som bor i Bergen, og en sønn som bor i USA. Døtrene er gift og har begge to barn. Sønnen har ikke barn. Da mannen var yrkesaktiv arbeidet han på et bilverksted. På fritiden har begge to alltid vært aktive i den lokale kirken. Nå er det vanskelig for Ingrid Normann å delta. Hun har i alle år stelt hjemme og vært opptatt av mann og barn, familien har vært fokus. Fru Normann har hatt et godt nettverk, men nå er det få venninner som lever. Ingrid Nordmann har utviklet diabetes som hun får insulin injeksjoner for to ganger om dagen. I tillegg plages hun med leggsår som er vanskelig å få til å gro. Hun strever med å gå på grunn av nerveskader under føttene. Dette er en av komplikasjonene av diabetes, noe som har ført til at hun sitter mye stille. Fru Normann gir uttrykk for ensomhet, og kjenner på utrygghet. Hun sier av og til at det er som å miste seg selv. Det at barna er så langt borte, fører til at de ikke kommer så ofte på besøk. Det er et savn. Med hjelp av andre kan hun snakke med dem på Skype. Hun har fremdeles interesse for å lese avis. Da hun og mannen var yngre, var de mye ute i skog og mark sammen med barna. Mannen hennes er veldig flink til å besøke henne. Han er hos henne hver dag. Hun gir uttrykk for at det er godt å ha mannen på besøk, og personalet ser at hun roer seg. Ta utgangspunkt i vedlagt datasamlingsguide og analyser casen for å identifisere behov for sykepleie. Lag en datasamling, identifiser problemstillinger, sett mål og foreslå tiltak. Gjør rede for problemstillinger og tiltak. VEDLEGG 1: DATASAMLINGSGUIDE KARTLEGGING AV BEHOV FOR SYKEPLEIE Respirasjon Blodsirkulasjon Temperatur Ernæring Eliminasjon Aktivitet Søvn og hvile Personlig hygiene Identitet og egenverd Kontakt med andre 7/21

8 Nærhet og seksualitet Trygghet Stress og mestring Livsstil Mening og håp PASIENTENS OPPLEVELSE AV SIN SITUASJON OG MESTRINGSFORVENTNING Opplevelse av egen situasjon og problemer Forventninger om framtiden Skriv ditt svar her... Ingrid Nordmann er 86 år gammel. Hun har fått korttidsopphold på sykehjem der hun skal utredes for økende glemsomhet og forvirring. I alle år han hun bodd med sin mann i Kristiandsand. Ingrid Normann har tre voksne barn som alle bor langt vekke fra henne. Før var hun aktiv i den lokale kirken og hatt et stort soialt nettverk. Ingrid Nordmann har diabetes og leggsår grunnet dette. Hun snakker om ensomhet og en utrygghet, og savnet til barna sine. Mannen hennes er innom henne daglig og dette oppleves som godt. Problemstilling: Leggsår - vanskelige å gro Det at Ingrid Nordmann på 86år har diabetes gjør at sår ofte er vanskeligere å gro. Dette kalles diabetes-sår. Slike sår krever stell og pleie og en god del avlastning dersom det skal være mulig at sårene skal gro, og hindre at nye oppstår. Huden må derfor observeres nøye daglig og ulike tiltak må iverksettes. Mål: Tilrette legge for at leggsåret skal gro og forhindre at nye oppstår Tiltak: 1. Daglig observasjoner av huden - eventuelt sårstell Huden er det største og et svært viktig organ vi har. Den er med på å beskytte oss mot infeksjoner, sykdommer og det ytremiljøet. Dermed er det viktig å vedlikeholde huden uavhengig av alder, kjønn og sykdom. Det å foreta seg daglige observasjoner kan være med på å forhindre forrveringer og at nye sår skal oppstå. Når man observeres huden må man helse tiden passe på at det ikke er tørt, vått eller rødt. Dette er "fare- 8/21

9 signaler" vi som sykepleiere må være obs! på. Tørr hud skal smøres med kremer, slik at det blir tilført fuktighet. Våtthud skal tørkes ved at man forsiktig tørker over med eventuelt et håndkle, det er viktig å ikke ikke "skrubbe" for dette kan fort skade huden. Rødhet i huden kan komme av sårhet. Det kan være at man har ligget for lenge på en tiden og trykke har blitt for stort for huden å håndtere. Det kan også være at huden er irritert, ved for eksempel forekomster av eksem. Diabetes sår må ivaretas ved at det hele tiden holdes rent og unngår trykk. 2. Trykkbelasting - bruk av helpemiddler Trykkbelasting er viktig for å unngå nye eller forverringer av sår. Det å ta i bruk hjelpemiddler er det ofte det mest effektive og letteste tiltakene. Det kan blant annet være det å ta bruk flere puter, som for Ingrid Nordmann kan være å legge under føtter og lår, slik at leggene ikke kommer i kontakt med sengen. I tillegg finnes det ulike former for trykkbelastede madrasser som kan helse huden å unngå for mye trykk på enkelte utsatt plasser som sete og bein. 3. Endring av sitte- og liggestillinger Det å hele tiden endre sitt- og liggestilling er vesentlige tiltak for å unngå sår. Sår kan fort oppstå dersom huden får alt for store belastinger og lengre tid. Huden skal tåle store mengde belastning, men dersom det forbli over lang tid som det ofte kan bli hos eldre mennesker som ikke så lett kan bevegele seg selv er det viktig å helpe til å kunne endre sitte- og liggestillinger i løpet av en dag eller natt. Problemstilling: Opplever ensomhet og utrygghet Det å oppleve ensomhet og utrygghet er ofte knyttet til det som er nytt eller det som oppleves som farlig. For Ingrid Nordmann har hun nylig kommet til sykehjemmet for utredning av økende forrviring og glemsomhet. Dette er faktorer som igjen kan forverre opplevelsen av ensomhet og utrygghet. Dersom man er forvirret kan det å havne på et nytt sted virke utrygt og skummelt, og i tillegg vil den normale livsstil 9/21

10 hennes sammen med mannen få en drastisk endring. For Ingrid Nordmann har livet sammen med mannen og ungene betydd utrolig mye, og det å nå ikke se mannen med mindre han kommer på besøk kan virke veldig ensomt for eldre mennesker spesielt som har levd et helt liv sammen med en annen. Mål: Gjøre hverdagen trygg og innkluderende Tiltak: 1. Informasjon og veiledning En viktig funksjon vi som sykepleiere har er å gi informasjon og veiledning til pasienten og deres pårørende. For Ingrid som er til utredning for forvirring kan dette viktig veldig mye på en gang å ta til seg, men det er samtidig veldig viktig å være siker på at pasienten og deres på rørende vet hva som skjer til en hvertid, selv om det i neste øyeblikk kan være borte. Ingrid Nordmann kan dermed der og da føle en form for trygghet, dersom det er noe hun lurer på, så kan heller infromasjonen bli gjentatt om hun skulle komme til å glemme den. 2. Omsorg - trygghetsføelse Omsorg har en tett sammenheng med trygghet. Dersom man som person uavhengig om man er liten eller gammel vil omsorgen føre til at trygghet vokser frem. Det at Ingrid Nordmann føler seg utrygg kan endres ved at hun opplever omsorg gjennom mange av hverdagens gjøremå, som for eksempel under morgenstell, med måltidene eller ved andre sosiale sammenkomster. Det å føle omsorg er en sentral oppgave for sykepleiere, og skal være med på å gjenspeile alle arbeidsoppgavene vi måtte foreta oss i en travel hverdag. Omsorg kan bli sitt ved å aktivt lytte eller ha en normal samtale om hverdaglige ting. Det å føle seg sett som menneske kan gi en form for omsorg ovenfor pasieten. 3. Innkludere til sosaileaktiviteter Ingrid Nordmann har gjennom sitt lange liv være aktive i den lokale 10/21

11 kirken sammen med sin mann og hadde gode sosiale nettverk. Nå kan det for Ingrid virke veldig tomt og vanskelig med tanke på at det sosiale nettverket begynner å bli mindre og mindre på grunn av døden. Et godt sosialt nettverk er med på å gi sosial støtte og i tillegg en god helse viser forsking. Dersom nettverket begynner å falle ut kan man oppleve meningsløshet og ensomhet. Ingrid Nordmann fremstår som en dame som er glad i sosial kontakt med andre og sin familie. Hun setter pris på barna og mannen og savner de tidene familien av ute i skog og mark sammen. Det å innkludere henne aktiv med å alt som skjer på avdeling kan for henne gi et stort utbytte i det å dekke sin sosiale behov, som kontakten med andre. Hun kan være med på å gjøre konkrete og oppnårlige arbeidoppgaver i forhold til måltidene, og hun kan være aktivt med i stell ved å si hva hun ønsker og ikke. Problemstilling: Savner ungene sine Det å ha ungene sine sprett rundt på ulike plasser i Norge og verdensdeler, kan for foreldre være tungt og vanskelig. Det at den dalige kontakten brytes ned og man til slutt ikke helt vet hva som skjer i hverdagen hos deres barn kan mange oppleves som "ugreit". Det gis uttrykk for at kontakten mellom mor og unger i teksten har vært god og sterk gjennom hele oppveksten, og at tiden nå som ungene har blitt eldre ikke er lett å takle for en 86år gammel dame. Det at mann daglig kommer inn til henne på sykehjemmet, tror jeg for henne er med på å dempe noe av savnet, men at det for henne er viktig å ivareta den kontakten hun allerede har eller forbedre den. Mål: Opprettholde kontakten Tiltak: 1. Legge tilrette for besøk Det at vi som sykepleiere tilrettelegger for besøk hos beboere er viktig, slik at de føler at de kan ønske sine kjære velkommen. For pasienter blir 11/21

12 et opphold på et sykehjemme deres "nye" hjem, og det kan være vanskelig å ta dette innover seg med tanke på at man selv en gang har hatt hus eller leilighet. Dermed er det viktig å la beboeren innrede sitt rom så langt det gjør seg mulig på en slik måte han eller hun ønsker det selv. Tilrette legging av besøk kan også ha noe med ulike tider på døgnet det passer bedre for andre. Det kan virke ubehagelig å måtte gjennom en hel del prosedyrer mens familiemedlemmer sitter å ser på eller venter i gangen. Derfor kan det være lurt å ha en god dialog med pårørende om når tid på døgnet som passer best. 2. Samtaler - skype, telefon osv. Det at ungene bor så pass langt vekk fører til at kontakten må opprettholdes på sosialemedier som telefonen, skype, meldinger osv. Ingrid Nordmann har fått hjelp til å kunne ta i bruk programmet Skype, slik at det å komme i kontakt med blant annet sønnen i USA blir lettere. For en 86år gammel dame kan slike hjelpemiddler virke forvirrende og uvant, mens vi som sykepleiere i unge aldre dalig tar i bruk dette. Dermed vil det både for oss som sykepleiere og pasienten Ingrid være fint om vi rigger til og setter opp en samtale for henne, og gir henne muligheten til å kommunisere på andre siden av jordkloden. Vi som sykepleiere kan ut ifra denne teksten få et inntrykk at at dette er noen ting som settes veldig stor pris på av vedkommende og dermed kan det for henne være aktuelt å ha en slik "telefon-tid" 2-3 ganger i løpet av uka som faste gjøremål. Dette må selvfølgelig inngås avtaler med de pårørende om når det passer å ringe og ikke, og ut ifra dette lage et greit system som passer for alle. 3. Vise interesse Ingrid Nordmann er glad i familien sin og gir utrykk for glede, savn og at dette er personer ho har nært til seg. Dersom vi som sykepleiere legger litt intressse og oppmerksomhet innenfor interessen hun selv har for familien, vil det kommer alle til gode. Vi lærer mer om pasieten og pasienten får ut tanker og historier som kanskje ikke behøver å være "innelåst" i tankene hennes. 12/21

13 Besvart. 4 Oppgave 3 Oppgave 3 (15%) Gjør rede for hvilke observasjoner og sykepleietiltak/intervensjoner som er aktuelle for en pasient som har frostanfall Skriv ditt svar her... Frostanfall er anfall som oppstår på grunn av kulde, og føles smertefull på kroppen. Normal kroppstemperatur for et friskt menneske er 37 grader. Dersom man opplever å ha for eksempel feber går kroppen gjennom endring som kulde, varm og svette stadier. Det finnes ulike stadier for temperaturen: Afebril - 36 til 37 grader (Dette er stadier som regnes som normalt) Subfebril - 37,5 til 38 grader Febril grader (Dette er stadiet som regnes som vanlig feber) Høyfebril - over 39 grader Et forstannfall skjer når temperaturen er vestnlig lavere enn 37 grader, dette er svært alvorlig og må til en hver tid tas på alvor. Hypotermina er nå mer varme går ut av koppen enn hva den selv produserer, og kan være en grunn for frostanfall. I tillegg har sirkulasjonsystemet viktige funksjoner i forhold til det å føre vamt blod til ulike deler av kroppen og ta med seg kaldt blod tilbake. Dette er med på å holde varmefordelingen i kroppen vedlike. Dersom frostanfall oppstår er viktig å observere alt fra hud til puls til repirasjon. Huden som er et sentral organ for kroppen endres i farg og varme dersom den blir utsatt for endringer utenom det normale. Ved frostanfall vil huden være blek og hvit, fremfor å ha sin rosa/gule farge som den egentlig har. Huden vil ved frostanfall virke veldig kald og klam. Sirkulsjonsystemet vil få endringer i puls og blodtrykk. Pulsen ligger 13/21

14 normalt på 60 til 100 slag i minuttet, men kan ofte bli høyere ved frostanfall fordi kommer arbeidere hardere enn normalt. Pulskvaliteten skal være lett og tydelig å kjenne på et friskt menneske enten ved for eksempel halsen eller armleddet. Dersom det skjer endring i kroppen vil også pulskaliteten endre seg, og dette må man observere jevnlig. Pulsrytmen kan måles ved hjelp av en EKG dersom det skulle være nødvendig.blodtrykket skal ligge på 120/80, men kan ofte synke ved kulde. Respirasjonsfrekvensen ligger på normalt i minuttet, for en person med frostanfall vil pusten være rolig, og veldig svak. Alle de vitale tengene knyttet til respirasjon og sirkulasjon er viktige faktorer å observere under slik tilstandsendringer som blant annet frostanfall. Tiltak som er lurt å i verksett: - Kle på seg mer: Når kroppen er kald og ikke selv klare å regulere kuldevarme senteret er det viktig at vi som sykepleiere hjelper til med andre hjelpemiddeler. Dette kan for eksempel være mer klær på kroppen, da er ull et godt tiltak. Det er også mulig å ta i bruk tepper og flere dyner, slik at kroppen pakkes godt ned i flere lag for å holde eller opprette en varme. Det kan også være en mulighet å ta i bruk ulike varmeredskaper som for eksempel en varmeflaske. - Varmt bad eller dusj: Dersom kroppen er svett eller kalm er det lurt å vaske dette bort i form av en dusj eller et bad. Et bad er vel mer å foretrekke med tanke på at man fort kan bli sittende uten varmt vann over seg i dusjen. Det er viktig å være obs på at vannet ikke skal være for kaldt. Dette skyldes at kroppen opplever lavere temperaturer som varmere, og det kan da oppstå smerte hvis vannet er for varmt i forhold til kroppens temperatur. - Det er viktig å måle temperaturen gjenvlig for å se om det oppstår endringer. Dette er viktig observasjoner som man må ha med seg i tillegg, men samtidig er det et viktig tiltak som må gjennomføres. Temperaturen kan måles rektal, oral, i øyret eller under armhulen. Temperaturen er det mest sentrale informasjonen vi får, og det sier ifra når vi går tilbake til 37 14/21

15 grader i kroppen eller om det ikke skjer endringer. Besvart. 5 Oppgave 4 Oppgave 4 (15%) Gjør rede for faktorer som påvirker behovet for søvn og hvile. Skriv ditt svar her... Søvn og hvile er vitkige og sentrale faktorer når det kommer til funksjonen av menneskekroppen. Vi som mennesker klarer ikke å fungere ordentlig dersom kommer ikke får nok hvile eller søvn. Aktivitet er det motsatte av hvile, som vil si at energiforbruket er over hvilenivået. Etter en dag fylt med ulike former for aktiviterer og gjøremål, vil koppen ha behov for å slappe av og samle tilbake energi og krefter. Søvn er delt inn i ulike stadier REM. Dette er stadier med ulike funksjoner der vi i blant annet den første oppholder oss i ca minutter, og dersom man våkner opp i dette stadier har man en følelse av at man ikke har sove i det hele tatt. Videre har du en tyngere søvnfase der man sove tungt og puslen er rolig. I løpet av nattaen kommer vi inn i en REM-søvn og det er her kroppen sover best. I tillegg er det her drømmer oppstår. 15/21

16 Gjennom livet befinner vi oss i ulike stadier av hvor mye søvn vi har behov for. Spebarn trenger mye søvn og små barn. Etter hvert som man begynner på skolen er behovet på ca 10 timer søvn i løpet av en natt, mens oppi tenårende trenger man rundt 8 timer søvn. Som voksen og gammel ligger det på rundt 6 timer søvn, men eldre pleier ofte å ha behov for en middagslur på ettermiddagen. Kroppen har behov for nok søvn for å kunne fungere slik som den skal. Dersom kroppen får søvnmangel vil kroppen har problemer med å innhente blant annet informasjon og gjenomføre kritisk tenkning. I tillegg vil humøret bli påvirket på den måten at man fort blir irritert og har mye sinne i kroppen. Alt oppleves som tung og vanskelig å gjennomføre, og alle handlinger og vurderinger blir svekket. Ting du ellers ville håndtert veldig greit, kan fort bli en umulig oppgave. Det finne mange grunner for at man har behov for søvn og hvile, blant annet er disse sentrale: - Hvor mye aktivitet man har utført i løpet av en dag: Dersom man har vært svært aktiv hele dagen kan kroppen fort bli tom for energi og har behov for å opparbeide seg nye krefter. Trening er med på å presse kroppen vår, slik at energibehovet blir større. Dette gjør at søvn og hvile er nødvendig etterpå eller senere på kvelden. Dersom man ikke gjør noen ting i løpet av en dagen kan kroppen fort bli slapp og trøtt selvom energibehovet ikke er brukt utover hvilenivået. Det er dermed lurt å gjennomfør en eller annen form for aktivitet, slik at behovet for søvn og hvile blir mer sentralt og føles bedre på kroppen enn hva det ville ha gjort dersom man ikke gjorde noen ting. - Sykdom: Dersom man er syk eller har for eksempel feber trenger kroppen mer hvile og søvn enn normal for å kunne fungere. Bakterier og virus i kroppen tar bort mye av energien, og dermed vil kroppen jobbe hardere mot sykdomen hvis den får ligge i ro å hvile fremfor å gjøre mange ulike hverdagslige oppgaver som å lage middag, vaske hus osv. 16/21

17 - Alder: de ulike aldersgruppene, trenger ulike behov for søvn og hvile. Unge trenger mest søvn og hvile, mens behovet blir mindre og mindre for jo eldre man blir. Det betyr ikke at eldre mennesker ikke trenger noe hvile, men ofte har de behov for hvile gjennom dag for eksempel en ettermiddagslur. - Under studier og arbeid: Under studie og ulike former for arbeid blir hjernen brukt mye. Dette kan fort gjør at man blir utslitte og behovet for å legge vekk det man holder på med, for å så kunne slappe litt av er stort. Studenter bør blant annet sove godt nattaen før en eksamen, slik at kroppen får den tilgangen på energi, som den trenger når den skal prestere som mest. Det kan være tung å arbeide og tenke logisk uten nok søvn, og dermed vil handlinger og vurderinger blir redusert dersom behovet for søvn ikke er dekket nok. God søvn og hvile kan opprettholdes med enkle endringer som: - Ikke drikke koffeininnholdinge drikker etter klokka Ikke spise fet og store måltid rett før legge tid - Klargjør rommet slik at det er kaldt og rent - Unngå mobil bruk før sengetid, og ofte skal kroppen avslappes rett før man legger seg, eventuelt ved å høre på musikk, se på tv eller lese en bok - Gå på do før sengetid, slik at man ikke vekkes av å måtte urinere på nattaen. Dette er noen enkle kriterier som kan være med på å endre søvn og hvile-mønsteret til noe bedre, og god søvn og hvile oppstår. Besvart. 6 Oppgave 5 17/21

18 Oppgave 5 (10%) a. Beskriv de ulike problemene/konsekvensene ved inaktivitet og immobilitet (sengeleiets komplikasjoner). b. Beskriv hvordan decubitus (trykksår) kan forebygges. Skriv ditt svar her... Aktivtitet er når kommer bruker et høyere energinivå utover hvilen. Aktivitet er delt inn i ulike katogorier: hyperaktivitet, høy grad av aktivitet, moderat god aktivitet, hvile, inaktivitet, delevis immobilitet og immobilitet.hyperaktivitet blir sett på som for mye aktivitet og kan virke skadelig på kroppen, mens immobilitet som er på motsatt ende er aktivitet i forhold til personer som er lamme, altså ingen form for aktivitet. Inaktivitet og immobilitet har ulike konsevenser: - Sirkulasjonen: blodetrykker blir lavt og man kan utvikle seg blodpropp. - Respirasjon: Er svært viktig å vedlikeholde i løpet av livet, men dersom man ikke ta i bruk respirasjonen vil den gradvis bli svekket, og etterhvert kan enkle og konkrete gjøremål bli tunge og omtrent umulige å gjennomføre. - Muskeler og ledd - Muskelmassen minsker og dermed vil muskelene dine bli svekket på en slik måte at det for eksempel kan gå så langt at muskelmassen ikke klarer å bære din egen kroppsvekt. Ledd og konkler blir stive og smertefulle. - Mentalt - Det å bli liggende i sengen alene kan fort før til forvirring og depresjoner. I tillegg blir man ofte "utestengt" fra det sosiale, og alt det som skjer er kun det som gjøres på rommet. Det å være sosial og ha et sosialt nettverk er med på å fremme god helse, og dermed kan det å bli liggende alene igjen før til at den gode helsen forsvinner gradvis. - Urinveiene - blæren blir ikke tømt godt nok, og dermed kan det ligge resturin i blæren. Kan føre til urinlatning, som oppleves ubehagelig dersom man blir liggende våt og uren. Dette vil igjen være med på å 18/21

19 utvikle urinveisinfeksjoner og smerter i urinveiene. Urinveisinfeksjoner oppstår når mikroorganismer kommer inn i urinveiene og begynner å formere seg. Dette kan gi følelser av at man kontant føler at man må på do, men når man er på do kommer det ikke ut så mer enn noen dråper. I tillegg kan disse få dråpene oppleves som smertefulle å få ut. - Magen og tarmene - ved inaktivitet og immobilitet vil mage- og tramsystemet minste sin funksjon. Det vil oppstå forstoppelse og opstipasjon. Dette kan føre til mage og tarm smerte, oppblåsthet og kan gjøre det slik at avføring kommer sjeldent eller aldri. Dermed må man ofte ta i bruk medikamenter for å få ut avføring, som igjen kan føles veldig ubehagelig. - Personlig hygiene - tungt å gjennomføre siden de andre funksjonene til kroppen er redusert. Er avhengig av fullstendig hjelp når det kommer til kroppsvask og andre hygieniske gjøremål. -Søvn og hvile - dersom man blir liggende i sengen alt for lenge eller over lengre tid, kan dette påvirke søvnmønsteret eller søvnkalitetet. Dette fører til at man sliter med nattesøvn og døgnet kan den ene kvelden være normalt og neste dagen kan det bli snudd. -Immunforsvarer - ved å ligge i seng inne på et rom over lengre tid alene vil immunforsvare være svakere i forhold til hvilke mirkoorganismer som befinner seg i utemiljøet. Dermed kan besøkende ta med seg disse mirkoorganismene inn til deg og du kan fort utvikle deg sykdom av mikroogansimer du ellers ikke ville hatt problemer med hvis du var i aktivitet. Trykk sår kan forebygges: Trykkbelastning: Huden skal normalt tåle nokså mye trykk, men hvis trykke oppreholdes utover en lengre periode vil det bli for mye for huden 19/21

20 å takle å dermed kan trykksår oppstå. For å unngå dette må man tilrettelegge med ulike hjelpemiddler som blant annet puter under bein, legger, bak i ryggen eller ved armene. Det er også muligheter for å ta i brukk trykkbelastede madrasser som er spesiallagt for å hindre trykksår. Det finnes mange ulike typer og disse er med på å forhindre at sår og skader skal oppstå på huden. Sengeleie: Det er viktig å endre liggestilling både sittende og liggende. Det kan være med på å få hindre at huden blir belastet for mye. Dersom man sitter i rullestol kan det være godt å komme seg over i en vanlig stol under for eksempel måltidene. Dette vil gjøre at sete får en annen trykkbelastning enn hva den hadde fått av å sitte i rullestolene hele dagen. Det er også vitkig å blansere mellom bruk av rollestol og det å få lagt seg litt nedpå sengen på ettermiddagen. Dermed kan kroppen strekkes ut og huden på kroppen får en belastning. Det å ligge i en seng hele dagen kan fort føre til trykksår, og derfor er det viktig å snu og endre liggestilling i sengen jevling. Helst hver 2-4 time. Det er spesielt sete og bein som er utsatt når man blir liggende i sengen. I tillegg må man ofte snu på pasienter i løpet av nattaen, slik at man ikke blir liggende på samme side hele tiden. Dette er spesielt viktig å gjøre dersom vedkommende er lam eller ikke selv klare å bevege seg i sengen. Unngå tørrhet og våthet: Det å ha en svært tørr eller våt hud kan føre til skader og trykksår. Derfor er det viktig å smøre godt med barierekremer eller andre fuktighetsgivende produkter. Dette er med på å hindre rødhet og sprekker i huden, som mikroorganismer for kan tre inn i og skape stygge sår. Dersom huden er våt kan det fort bli sårt og irritert. Det er viktig å tørke godt under stell og ved skift av bleier dersom pasienten tar dette i bruk. Da skal man "klappe" det tørt og ikke dra hardt over det våteområde, siden dette fort kan skade huden. Besvart. 20/21

21 7 Oppgave 6 Oppgave 6 (10%) a) Hva menes med A og B preparat i legemiddelhåndteringen, b)forklar hva ATC-registeret er i legemiddelhåndteringen. Skriv ditt svar her... A og B preparat i legemiddelhåndteringen menes med legemiddler som inneholder naktoriske stoffer. A preparater finner vi blant annet legemiddelet Morfin som er et nakotisk stoff. Dette er legemiddler som krever resepter fra legen om å få lov til å ta i bruk. B preparater finner vi blant annet legemiddelet Valium. A-preparater er sterkere stoffer enn B- preparatene. ATC-registeret i legemiddelhåndteringen er det registeret vi finner alle legemiddlene. Dersom det er et legemiddel som trengs kan man slå opp i regiserte for å finne ut i hvilken eventuelt hylle medikamentet står i eller informasjon om medikamentet. Dette kan være informasjon som bivirkninger, styrke, ulike former det finner i (eksempel tabelett, dårper osv.). Dette er det viktig å registere før vi som sykepleiere tar i bruk legemiddlene, slik at vi blir kjent med medikamentet vi gir og dermed kan gi en bedre oppfølging når medikamentet er tatt eller gitt. Dermed kan vi være med på å gi beskjeder til aktuelle lege om hvordan medikamentet har fungert. Besvart. 21/21