Polysakkarider i bygg og havre tilpassing av produksjonen til mat og til fôr
|
|
- Christine Martinsen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Resultatrapport Prosjektnummer: /I10 Prosjekttittel: Polysaccharides in barley and oats adaptation for food and for feed Prosjektleder: Mauritz Åssveen Prosjektperiode: 1. januar januar 2014 Aktivitet/Program: MAT-SLF Prosjektansvarlig: Bioforsk Øst Apelsvoll Polysakkarider i bygg og havre tilpassing av produksjonen til mat og til fôr Prosjektet har dekket hele verdikjeden gjennom dyrkning, prosessering og til produktkvalitet. Flere typer dyrkningsforsøk over flere år har gitt mulighet for å studere innvirkning av sort (sortsvariasjon) samt påvirkning av klimaparametere og mulige sammenhenger mellom kornkvalitet og variasjon i dyrkningsmiljø (WP1) (hovedfokus på temperatur og nedbør i kornfyllingsperioden). Kombinasjonen av felt-, tunnel- og veksthusforsøk har vært verdifull og gitt mulighet for å kontrollere vekstbetingelsene i varierende grad og har dermed fremskaffet et stort og verdifullt materiale produsert under varierte kontrollbare vekstvilkår. Samtidig er betydningen av variasjon i råvaren på den teknologiske og helsemessige kvaliteten undersøkt ved hjelp av flere forskjellige prosesseringsforsøk og in vivo og in vitro fordøyelsesforsøk. Prosjektets hovedmål: Ny kunnskap om betydningen av sorter, klima og prosessering på kvalitet av fiber (β-glukaner) og stivelse i bygg og havre til mat og til fôr Delmål: a. Dokumentere virkninger av genetiske og klimatiske parametere på kvaliteten av fiber og stivelse i råvaren (WP1) b. Bestemme betydningen av ulik prosessering på fiber (beta-glukan) - og stivelseskvalitet (WP2) c. Implementere kunnskap om ernæringsmessige og teknologiske kvalitetsegenskaper i bygg og havre i verdikjeden (WP3) WP1 Dokumentere virkninger av genetiske og klimatiske parametere på kvaliteten av fiber og stivelse i råvaren 1. Forsøk med bygg- og havresorter under kontrollerte forhold i veksthus Ulike havre- og byggsorter ble dyrket i veksthus/klimakammer under forskjellige klimatiske forhold i to omganger. I havreforsøket studeres effekter av forskjellige temperaturer i kornfyllingsfasen (12, 15, 18 og 21 C), mens for bygg undersøkes både effekt av temperatur (15 og 20 C) og tørkestress i kornfyllingsfasen. Karakterisering av råvarekvalitet og betydning av ulike miljøfaktorer på fiber- og stivelsekvaliteten dokumenteres. Resultatene viser en klar effekt av temperatur; ved økende temperatur i kornfyllingsfasen sees en a) nedgang i kornstørrelsen (dette kan være negativt for avlingstallene) b) økning i skall% og skallet sitter hardere fast (i havre) samt c) økning i totalt innhold av beta-glukan og d) økning i mengde løselig beta-glukan (dette er positivt for næringsverdi/helse) og økningen i totalt innhold av beta-glukan skyldes en økning i mengden løselig e) noe lavere innhold av stivelse samt f) endrede stivelsesegenskaper (forklistringstemperatur og entalpi økte med økende temperatur). Forsøkene med bygg- og havresorter under kontrollerte forhold i veksthus ble ledet fra IPV (NMBU). IPVs kompetanse på klimalabforsøk og analysering av klimadata sikret prosjektet verdifulle data på samspill mellom variasjon i veksttemperatur og kornkvalitet under varierte, kontrollerte vekstvilkår. Også Nofima har vært sentral i gjennomføringen av disse forsøkene når det gjelder analysering og karakterisering av råvarekvaliteten.
2 a. Effect of growth temperature in climate chambers during grain filling on starch and betaglucan content and properties of Norwegian oats 2. Forsøk med byggsorter dyrket i plasttunnel To byggsorter (Helium og Olve) ble dyrket i en 40 m lang plasttunnel gjentagende over tre år ( ). Målet har vært å skape en temperaturgradient gjennom tunnelen, og undersøke effekten av varierende temperatur på innhold av beta-glukaner og stivelse under litt mer normale dyrkingsforhold enn i veksthus. En temperaturgradient ble oppnådd inne i tunnelen med en temperaturforskjell fra åpningen til den stengte enden på 2-3 C. Resultatene sammenfaller delvis med resultatene fra veksthusforsøkene; høyere temperatur ga; a)mindre kornstørrelse b) høyere proteininnhold og c) noe lavere stivelsesinnhold. Derimot for mengde og fordeling av beta-glukanene viste resultatene en økning med temperatur i 2010, mens det var ingen forskjell i Dette indikerer at mengde beta-glukan er komplisert og at variasjonen i totalt innhold påvirkes av mer enn bare temperatur og nedbør og at det dermed er flere årsaker til variasjonen. Vi så også en sortsvariasjon, der Olve hadde et klart høyere innhold av beta-glukan enn Helium. Forsøkene med byggsorter dyrket i plasttunnel ble ledet fra Bioforsk Øst Apelsvoll. Bioforsk har gjennom dette prosjektet bygget opp kompetanse på dyrkingsforsøk i tunnel. Dette er et nytt og viktig supplement til tradisjonelle forsøk i felt og veksthus. Også IPV (NMBU) og Nofima har vært sentrale i gjennomføringen av disse forsøkene når det gjelder analysering og karakterisering av råvarekvaliteten, samt bearbeiding av datamaterialet. a. Temperature variations during grain filling obtained in growth tunnel experiments and its influence on starch and beta-glukan properties in barley 3. Vanlige feltforsøk med bygg- og havresorter I løpet av er feltforsøk med 9 byggsorter og 9 havresorter blitt gjennomført ved 7 ulike lokaliteter fra Tyskland i sør til Namdal i nord for å teste effekten av genetiske og klimatiske parametre på kvaliteten av fiber (beta-glukan) og stivelse i råvaren. Feltene ble lagt i en nord-sør akse for å sikre at Norges viktigste steder for kornproduksjon var inkludert. I tillegg ble feltet i Tyskland inkludert for å kunne øke variasjonen i dyrkningsmiljø mest mulig, da spesielt temperatur i kornfyllingsfasen. Klimadata fra alle forsøksstedene er innhentet, og klimaforholdene gjennom kornfyllingsfasen er studert samt mulige sammenhenger mellom kornkvalitet og dyrkningsmiljø. Arbeidet med å karakterisere sortene og studere genetisk variasjon har vist at; a) de norske byggsortene har en stor sortsvariasjon der det var tydelig og konsistent forskjell i innhold av total og løselig beta-glukan mellom sortene. Olve er på nivå med waxy/høy-amylosesortene (Magdalena og Karmosè), og Olve har også et høyt innhold av løselig beta-glukan b) det er en mindre variasjon mellom de norske havresortene; Hurdal og Betania har høyest innhold, mens Nudist, Matilda og Nes har lavere innhold. Resultatene viser også at det c) for havre var omtrent like stor variasjon mellom dyrkningsmiljø som mellom sorter, men d) for bygg var det større sortsvariasjon både når det gjelder stivelse og beta-glukan innhold og fordeling. Når det gjelder sammenhengen mellom kornkvalitet og dyrkningsmiljø viser materialet fra feltforsøkene tendenser til lavere kornvekt og innhold av beta-glukan ved kjøligere og fuktigere vær i kornfyllingsfasen. Likevel, det er tydelig flere årsaker til variasjon i beta-glukan innhold enn temperatur og nedbør og sammenhengen er kompleks. Det er også viktig å huske på at forsøksårene var spesielle år med en relativt liten variasjon i temperatur i kornfyllingsfasen mellom forsøksstedene (unntak Tyskland 2010). Dette har minimalisert variasjonene i dyrkningsmiljø og bidratt til en vanskeligere tolkning av resultatene. Sammenhengene er komplekse og det er nødvendig med mer forskning for å forstå samspillet mellom dyrkningsmiljø og kornkvalitet.
3 Feltforsøkene med bygg- og havresorter ble ledet fra Bioforsk Øst Apelsvoll. Bioforsks kompetanse på feltforsøk var viktig for en kvalitetsproduksjon av bygg- og havreråvarer produsert under naturlig varierte vekstvilkår og dermed for studier av dyrkningsmiljø, analyser og videre prosesseringer. Her har også Graminor, lokale enheter i Norsk Landbruksrådgiving (LFR) og KWS Lochow GMBH i Tyskland vært sentrale i den praktiske gjennomføringen av forsøkene. Både IPV (NMBU) og Nofima har vært sentrale aktører når det gjelder analysering og karakterisering av råvarekvaliteten, samt bearbeiding av datamaterialet. Også i disse forsøkene har IPV s kompetanse på analysering av klimadata vært av sentral betydning i prosjektet. a. Mixed linked (1 3)(1 4) -D-glucans in barley cultivars as affected by growth conditions obtained from field experiments at different latitudes. Submitted to Journal of the Science of Food and Agriculture b. Starch and mixed linked (1 3)(1 4) -D-glucans in oat cultivars as affected by growth conditions obtained from field experiments at different latitudes. Master oppgave: c. Sikkeland, E.H Quality of barley for food Effects of variety and growth environment on food quality characteristics with emphasis on -glucan content. Master thesis UMB 2010, 71 p. WP2 Bestemme betydningen av ulik prosessering på fiber- og stivelseskvalitet 1. Prosesseringsforsøk Forskjellige forsøk innen prosessering er gjennomført (pelletering av bygg, baking av både byggog havrebrød, produksjon av byggpasta samt koking av bygg- og havregrøt) for å undersøke om og hvilke effekter prosessering har på mengde, fordeling og størrelsesfordelingen av beta-glukan (BG), og dermed hvilke konsekvenser dette kan ha for dets næringsverdi og helsegunstige egenskaper. Resultatene viser at a) prosess påvirker fordelingen av løselige og uløselige betaglukaner siden mengden løselige øker under prosessering. Dette har sammenheng med at b) molekylvekten (størrelsen) på molekylet nedbrytes under prosess i varierende grad og gir en høyog lavmolekylær populasjon. Dette avhenger av sort, kornart og prosess. F.eks. i grøt sees en lavere nedbrytning av molekylvekten i havregrøt enn i bygg-grøt. Pasta bryter ned BG minst, mens i brød er BG mest nedbrutt. Molekylvekten i de forskjellige prosessene følger generelt med; brød < grøt < pellet < pasta, der pasta har høyest molekylvekt. Dette er viktige funn og viser at prosess sannsynlig vil påvirke de helsemessige egenskapene til beta-glukan. Disse egenskapene er avhengig av totalmengden, løslighet/ekstraherbarhet og molekylvekt (størrelsen) til BG, og resultatene viser at løselighet og molekylvekt forandres under prosessering. I prosjektet har vi også studert hvilken innvirkning (effekter eller utslag) en variasjon i råvaren (beta-glukan og stivelse) har på prosessen og produktkvaliteten. Dette er gjort ved å se på variasjon i råvaren opp mot variasjon i bakeegenskaper og smak. Det er klart at en variasjon i stivelsen og dens egenskaper samt mengde beta-glukan påvirker bakeprosessen og produktkvaliteten; dette vil påvirke a) vannopptaket og dermed vanntilsetningen i deigen (en økende mengde beta-glukan medfører at vanntilsetningen må økes) b) eltetiden og c) deigutviklingen. Her sees også store sortsforskjeller som vil virke inn også med tanke på smak. Dette viser nødvendigheten av å begynne å sortere bygg etter sort og/eller kvalitet avhengig av sluttprodukt. Når det gjelder havre, så vil en høy andel havre i brødene være utfordrende siden brødkvaliteten blir dårlig. Likevel, gjennom prosjektet utviklet vi en bakemetode for havre og klarte dermed å produsere havrebrød med 40 % andel havremel. Her ser vi også en del variasjon i vannopptak mellom havresorter, samt smaksforskjeller også mellom havregrøter av forskjellige havresorter. Prosesseringsforsøkene i bygg og havre ble ledet og gjennomført av Nofima. Nofimas analyse- og pilotfasiliteter (prosessering av brød, pasta, grøt etc.) var viktig for å dokumentere genetisk og klimatisk variasjon i råvaren, teknologiske egenskaper og produktkvalitet. Langsiktig arbeid ved Nofima for å etablere analysemetodikk for fordøyelse av stivelse og molekylvekt av beta-glukan
4 gjorde det mulig å studere variasjon i stivelsesomsetning samt å følge nedbrytning av betaglukan ved forskjellige prosesseringer. a. Changes in solubility and relative molecular weight distribution of soluble barley and oat beta-glucans with different processes Master oppgave: b. Naustvik, L Havre og smak. Institutt for Kjemi, bioteknologi og matvitenskap, Universitetet for miljø- og biovitenskap, Ås, Norge, juni Master thesis UMB 2011, 30 p. 2. Småskala In vitro fordøyelsesforsøk In vitro fordøyelsesforsøk er gjennomført i prosjektet der det er undersøkt om og i så fall hvilken innvirkning en variasjon i råvaren (beta-glukan og stivelse) har på omsetningen (fordøyelsen) av stivelse, samt om det er forskjell mellom de forskjellige typer prosessering (pelletering, baking, pastalaging, og koking). I råvaren (mel) varierer stivelsesfordøyelsen med a) sort og b) kornart. Prosessering vil c) påvirke stivelsesfordøyelsen da denne øker uavhengig av prosess. Samtidig vil forskjellene mellom sort og kornart forsvinne gjennom prosessering. In vitro fordøyelsesforsøkene ble ledet og gjennomført av Nofima, og ble gjennomført ved bruk av enzymatiske metoder som simulerer fordøyelse i mage-/tarmkanalen. a. Effect of heat treatments (different processes) on oat and barley starch digestion 3. Storskala in vivo fôringsforsøk med svin For å undersøke variasjon i råvaren mot fôrkvalitet, fôrverdi samt fordøyelse ble et fôringsforsøk med 16 gris utført ved Senter for husdyrforsøk der fire pelleterte fôr med ulike sorter bygg ble benyttet. Byggsortene (Karmosè, Magdalena, Marigold og Olve) ble valgt for å inkludere sorter av ulik stivelsestype (høy, normal og lav amylose) og ulikt innhold av løselige beta-glukaner. Fôrene ble tilsatt en ufordøyelig markør for å kunne beregne fordøyeligheten (Y 2 O 3, 0,01 %). Det ble brukt 4 dyr per fôr. Forsøket varte i 14 dager: 5 dager tilvenningsperiode og 9 dager forsøksperiode. Dyrene ble veid ved forsøksstart, etter ei uke, og ved slutt. Det ble tatt prøve av avføring de siste to dagene i forsøket. Ved slutten av forsøket ble dyrene slaktet ved et kommersielt slakteri (Nortura Sarpsborg). Det ble tatt ut prøver av innholdet fra tynntarm på to steder: Fremre og bakre del. Prøvene ble frysetørket og analysert. Følgende analyser er utført: Korn: Amylose/amylopektin analyseres i tillegg til allerede gjennomførte standard kornanalyser. Fôr: Tørrstoff, protein, fett, aske, fiber, stivelse (amylose/amylopektin), løselig beta-glukan, total beta-glukan, yttriumoksid. Tarmprøver: Tørrstoff, protein, fett, stivelse, løselig beta-glukan, molekylvektsfordeling av løselig beta-glukan, tørrstoff, yttriumoksid. Prøver fra avføring ble også analysert for kortkjedede fettsyrer. Resultatene viser at valg av byggsort i grisefôr vil ha en innvirkning på daglig tilvekst, og dermed fôrforbruk pr kg tilvekst. Det ble også sett forskjeller med hensyn på fordøyelse av betaglukan og tendenser for stivelse, men for stivelse var det ingen sikre statistiske forskjeller. Byggsorten Magdalena skilte seg ut med lavere tilvekst og høyere fôrforbruk, samt viste en lavere fordøyelighet av beta-glukan bak i ileum. Forsøket ga spennende utslag som det kan være aktuelt å følge opp. Storskala in vivo fôringsforsøk med svin ble ledet av IHA (NMBU). IHAs kompetanse på dyreforsøk med gris var et viktig bidrag i prosjektet. Det gjorde forsøket med fokus på både fôrkvalitet, fordøyelse og nedbrytning av beta-glukan i gris mulig. Også Nofima og IPV (NMBU) var sentrale i gjennomføringen av forsøket, m.a. analyseringen av kornråstoff, ferdig fôr og tarmprøver. Bioforsk og Graminor var sentrale aktører når det gjaldt oppformering av
5 byggsortene som inngikk i kraftfôrblandingene til fôringsforsøket. a. Changes in relative molecular weight distribution of soluble barley beta-glucan during digestion in the small intestine of pigs. Submitted to Livestock Science b. Apparent ileal and total tract digestibility of starch and β-glucans in pigs fed diets with different barley varieties grown under northern climate conditions WP3 Implementere kunnskap om ernæringsmessige og teknologiske kvalitetsegenskaper for bygg og havre i verdikjeden 1. I prosjektet er det jobbet kontinuerlig med forbedring, optimalisering og utvikling av hurtigmetodikk (NIR og FT-IR) for estimering av fiber- og stivelsesinnhold i bygg og havre. I bygg har vi etablert en NIR kalibrering for estimering av stivelses og beta-glukan innhold i byggmel. Beta-glukan kalibreringen består av 199 prøver og som gir fine korrelasjoner (R 2 =0,90) og en lav estimeringsfeil (0,4). Når det gjelder stivelseskalibreringen består denne av 147 prøver som også gir fine korrelasjoner (R 2 =0,87) og som har en estimeringsfeil på 1,1. Begge kalibreringene er sammenlignbare med publiserte verdier og de kan brukes for en litt grovere screening og estimering av beta-glukan og stivelse i bygg. Kalibreringene virker også å være robuste over tid. Havre er et vanskeligere materiale å måle med NIR, da fettinnholdet er høyere. Fettsignalene påvirker karbohydratinformasjonen i negativ retning. En FT-IR kalibrering er testet for beta-glukan estimering i havre, men selv med 101 prøver gir denne dårlige korrelasjoner og er for usikker. Derimot er det utviklet en FT-IR stivelseskalibrering for havremel som består av 101 havreprøver og som gir OK korrelasjoner (R 2 =0,82). Så en estimering av stivelse i havremel er nå mulig. 2. Resultatene i prosjektet er gjort kjent i verdikjeden kontinuerlig gjennom ulike tiltak. Konsortiemøter er gjennomført jevnlig der foredrag og presentasjoner har gjort framgangen og de foreløpige resultatene kjent for deltagende medlemmer og industri. I tillegg er nyhetsbrev sendt ut og bedriftsbesøk er også gjennomført i forskjellige bedrifter der det er orientert om prosjektet samt de resultater som er oppnådd. Sluttseminar for deltagende medlemmer og industrien ble gjennomført i slutten av januar Resultatene fra prosjektet er også gjort kjent gjennom ulike fagmøter m.a. Bioforskkonferansen, og på flere markdager der både forskningsmiljøer, næringsaktører og korndyrkere har vært representert. Resultatene har også blitt omtalt i populærvitenskapelige artikler i ulike fagtidsskrift. Planer for vitenskapelige publikasjoner som forventes ferdigstilt etter prosjektets slutt er skissert i resultatrapporten under de ulike arbeidspakkene i prosjektet. WP3 ble ledet av IPV (NMBU), og alle de øvrige deltagende forskningsmiljøene i prosjektet; IHA (NMBU), Nofima og Bioforsk, har deltatt i å gjøre kunnskapen som er skapt gjennom prosjektet kjent for næringsaktørene i prosjektet. Oppgaven med å utvikle og optimalisere en hurtigmetodikk (NIR og FT-IR) for estimering av stivelses- og beta-glukaninnholdet i bygg og havre, ble gjennomført ved Nofima. Her var spektroskopi-miljøet ved Nofima ekstremt viktig for å bygge opp robuste og gode IR-kalibreringer og videreutvikle hurtigmetodikk for kvalitetsanalyser av bygg og havre. Prosjektgjennomføring og ressursbruk Prosjektet er i stor grad gjennomført i henhold til de oppgavene som er skissert i prosjektbeskrivelsen. Det har jevnlig vært avholdt arbeidsmøter med de involverte forskerne fra Nofima, IPV, IHA og Bioforsk, og det har vært avholdt årlige konsortiemøter med hele prosjektgruppa der industripartnerne har fått tilgang til foreløpige resultater, og kommet med innspill. På grunn av langtidssjukmelding av prosjektleder i to perioder, ble prosjektperioden forlenget med 1 år og 1 måned for å kunne gjennomføre de planlagte oppgavene.
6 Finansieringen og den totale ressursbruken har vært i samsvar med de oppsatte budsjettene. Industri og privat næringsliv har bidratt med 15 % av den totale finansieringen. Utover dette har to masterstudenter vært tilknyttet prosjektet i kortere perioder, og bidratt med ekstra arbeidsressurser. Formidling og utnyttelse av resultatene - betydning og nytteverdi Jevnlige arbeidsmøter og årlige konsortiemøter bidro til formidling av resultater og kompetanseoppbygging, samt ga industripartnerne tilgang på nye og verdifulle resultater raskt. Formidling ble også gjort via møter, nyhetsbrev, bedriftsbesøk og markdager. Informasjon til kornbransjen ble også gitt som foredrag på diverse nasjonale møter, konferanser, seminarer/fagforum eller som artikler i bransjetidsskrift. Karakteriseringen av norske bygg- og havresorter har bidratt med ny og verdifull kunnskap som kan utnyttes i hele verdikjeden. Kunnskap om sortsvariasjon kan utnyttes både agronomisk, inn mot planteforedling og innen videreforedling av råvaren. Utvikling og kontinuerlig optimalisering av hurtigmetodikk (NIR og FT-IR) for estimering av fiber- og stivelsesinnhold i bygg og havre gir både kornforedlere og industribedrifter et effektivt og kostnadsbesparende verktøy på dette området. Ny kunnskap rundt prosesseringseffekter vil være viktig og verdifull inn mot innovasjon og produktutvikling. Prosjektet har også vist at forskjellige sorter gir en variasjon i fôrverdi. Denne samlede kunnskapen øker industrienes basiskunnskap, og kan utnyttes innen valg av råvare samt prosess for å få ønsket produktkvalitet. Prosjektet har gitt en grundig karakterisering av kvalitetsegenskaper knyttet til stivelse og beta-glukan i markedssorter av bygg og havre. Dette har ikke tidligere vært gjort i Norge. Dette er kunnskap som industrien kan benytte seg av umiddelbart, for å utnytte norsk bygg og havre bedre til mat og fôr, og for å utvikle spesielle produkter, og bruke rett sort til ulike formål. Prosjektet har også studert variasjonen i disse kvalitetsegenskapene som kan tilskrives ulike dyrkingsmiljø, og har bidratt med ny kunnskap som kan belyse variasjonsårsakene. Gjennom prosesseringsforsøkene er det funnet at stivelsesfordøyelsen varierer i råvaren, men disse variasjonene forsvinner under prosessering. Det er også vist at beta-glukan brytes ned gjennom prosessering til mindre molekyler, avhengig av prosesseringsmetode/produkt. Dette er et viktig kunnskapsbidrag fra prosjektet, og det er sannsynlig at denne nedbrytningen vil påvirke de fysiologiske egenskapene til beta-glukan i tarmen. Dette er imidlertid ikke undersøkt, da det har ligget utenfor dette prosjektets målsetting. Oppsummering Det er stor sortsvariasjon i norsk produsert bygg og dette gir klare variasjoner i kornkvalitet både i forhold til fysiske og kjemiske kvalitetsparametere. I havre sees en mindre variasjon mellom sorter og havre viser like mye variasjon mellom sorter som mellom dyrkningsmiljø. Bygg har derimot større sortsvariasjon. Dyrkningsmiljø påvirker kornkvaliteten, og både temperatur samt nedbør i kornfyllingsfasen virker inn. Det er tendenser i materialet til større kornstørrelse og lavere innhold av beta-glukan med kjøligere og fuktigere vær i kornfyllingsfasen. Høyere veksttemperatur kan derfor være negativt for avling, men positivt med hensyn til helse. Likevel, det er tydelig flere årsaker til variasjonene i kornkvalitet og sammenhengene er komplekse. Variasjon i råvaren har betydning både for ernæringsmessig og teknologisk kvalitet - både til mat og til fôr. Vi ser at byggsort og type stivelse samt mengde beta-glukan påvirker fôrkvalitet, daglig tilvekst og fôrforbruk samt fordøyelse av beta-glukan. Resultatene viser også at stivelsesfordøyelsen varierer med sort og kornart, men under prosessering øker stivelsesomsetningen og variasjonene blir mindre eller forsvinner helt. Prosessering bryter ned molekylvekten av beta-glukan i varierende grad og øker andelen løselig beta-glukan. Dette er viktig siden det kan påvirke de helsemessige egenskapene.
KMB-prosjekt Fondet/Matprogrammet
KMB-prosjekt Fondet/Matprogrammet Polysakkarider i bygg og havre tilpassing av produksjonen til mat og til fôr Mål Ny kunnskap til kornbransjen om betydning av sorter, klima og prosessering på kvalitet
DetaljerSMAKSKORN - Dyrkingsforsøk - Kornkvalitet. Gotland Silja Valand landbruksrådgiver
SMAKSKORN - Dyrkingsforsøk - Kornkvalitet Gotland 11.07.17 Silja Valand landbruksrådgiver silja.valand@nlr.no +47 900 89 399 Smakskorn Prosjektet ble igangsatt av Økologisk Spesialkorn v/anders Næss Ønsket
DetaljerHelsepåstander i praksis
Helsepåstander i praksis Muligheter med bygg og havre beta-glukan Anne Rieder Forsker ved Nofima Sunnhet av kornprodukter Hva kan man som matprodusent si om sunnhet av kornprodukter Nøkkelhullsmerket Brødskala
DetaljerPotensiale og framtidsmuligheter for norsk fôrkornproduksjon.
Potensiale og framtidsmuligheter for norsk fôrkornproduksjon. ANNE KJERSTI UHLEN 1, UNNI ABRAHAMSEN 2 OG MAGNE GULLORD 3 Institutt for plante- og miljøvitenskap 1, NLH, Planteforsk Apelsvoll forskingssenter
DetaljerOm ulike kornsorter, helsemessige kvaliteter og teknologiske egenskaper
Om ulike kornsorter, helsemessige kvaliteter og teknologiske egenskaper Pernille Baardseth 9. Februar 2012 Klostergården, Tautra Kostrådene fra januar 2011 anbefaler Et variert kosthold med mye grønnsaker,
DetaljerHvetekvalitetsprosjektet 2014-2017
Hvetekvalitetsprosjektet 2014-2017 Korsæth Kusnierek Bioforsk Apelsvoll Hoel Quality Wheat, 2014-2017 Quality Wheat Norwegian wheat with optimized protein content and high baking quality Prosjekttittel:
DetaljerFaggruppe Matplanter Presentasjon 25.02.2009. Anne Kjersti Uhlen
Faggruppe Matplanter Presentasjon 25.02.2009 Anne Kjersti Uhlen Faggruppe Matplanter, kjerneaktiviteter Forskning og undervisning på: frukt, bær, grønnsaker, korn, poteter, oljevekster, belgvekster og
DetaljerForsøk med kornsorter for økologisk dyrking
49 Forsøk med kornsorter for økologisk dyrking Mauritz Åssveen 1, Oddvar Bjerke 1 & Lasse Weiseth 2 1 Bioforsk Øst Apelsvoll, 2 Bioforsk Midt-Norge Kvithamar mauritz.aassveen@bioforsk.no Det er ingen offisiell
DetaljerForsøk med kornsorter for økologisk dyrking
73 Forsøk med kornsorter for økologisk dyrking Mauritz Åssveen 1, Oddvar Bjerke 1 & Lasse Weiseth 2 1 Bioforsk Øst Apelsvoll, 2 Bioforsk Midt-Norge Kvithamar mauritz.aassveen@bioforsk.no Det er ingen offisiell
DetaljerHonne, seminar Tilbakeblikk
Honne, seminar Tilbakeblikk 10. oktober 2007 Vektlegging i ulike perioder 1975 1995 Avlingsøkning, effektivitet 1985 2000 Avrenning, næringsutvasking Miljø, rester av plantevernmidler 1995 2007 Kvalitet
DetaljerSluttrapport for prosjektet Energitildeling til slaktekylling
Sluttrapport for prosjektet Energitildeling til slaktekylling Foreløpig 25.01.2008 Innledning Som et ledd i økt satsing på fôrutvikling i Norgesfôr, er det en målsetning å øke produktiviteten i slaktekyllingproduksjonen
DetaljerHanngris fôring, drift og miljø Fôring UMB. Forskning på hanngris, NFR Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap
Hanngris fôring, drift og miljø Fôring UMB Forskning på hanngris, NFR 16.04.2009 Nils Petter Kjos og Margareth Øverland Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP
DetaljerFagforum Korn. Verdiprøving av havresorter på Østlandet 2018
Verdiprøving av havresorter på Østlandet 2018 Aina Lundon Russenes 1, Mauritz Åssveen 2, Jan Tangsveen 2 & Lasse Weiseth 3 1 NIBIO Landbruksteknologi og systemanalyse, 2 NIBIO Korn og frøvekster, 2 NIBIO
DetaljerFramtidig marked for norsk korn
Framtidig marked for norsk korn Korn 2018 Quality Olavsgaard Hotel 05.02.2018 Lars Fredrik Stuve Høye ambisjoner for norsk matproduksjon Stortingsmelding nr. 11 (2016-2017): Stortingsflertallet uttalte
Detaljer«A robust platform for production of milk in Norway by improved nutritional quality and competitiveness - Fôring for bedre melkekvalitet.
Resultatrapport for forskningsprosjektet: «A robust platform for production of milk in Norway by improved nutritional quality and competitiveness - Fôring for bedre melkekvalitet. 1. Bakgrunnen og målsettingene
DetaljerForsøk med kornsorter for økologisk dyrking
80 Forsøk med kornsorter for økologisk dyrking Mauritz Åssveen 1, Oddvar Bjerke 1 & Lasse Weiseth 2 1 Bioforsk Øst Apelsvoll, 2 Bioforsk Midt-Norge Kvithamar mauritz.aassveen@bioforsk.no Det er ingen offisiell
DetaljerKorn. Verdiprøvinger 2012-2014. Økonomi sortsvalg bygg. Nr. 26-2014 12.12.
Nr. 26-2014 12.12. Korn Verdiprøvinger 2012-2014 På kornmøtene i høst har vi brukt foreløpige tall. Selv om ikke sortsvalgene blir annerledes nå, er det nyttig å se sammendragstallene. Bioforsk har sammenstilt
DetaljerForsøk med kornsorter for økologisk dyrking
Åssveen, M. et al. / Bioforsk FOKUS 10 (1) 85 Forsøk med kornsorter for økologisk dyrking Mauritz Åssveen, Oddvar Bjerke & Lasse Weiseth Bioforsk Landbruk mauritz.aassveen@bioforsk.no Det er ingen offisiell
DetaljerPrøving av bygg- og havresorter på Sør-Vestlandet
54 Åssveen, M. & Tangsveen, J. / Bioforsk FOKUS 6 (1) Prøving av bygg- og havresorter på Sør-Vestlandet Mauritz Åssveen & Jan Tangsveen Bioforsk Øst Apelsvoll mauritz.aassveen@bioforsk.no Innledning Det
DetaljerArena Mat og Helse, Nofima 25 september 2012 Fagdag karbohydrater og fiber
Norsk deltakelse i EU prosjektet FibeBiotics ; fokus på polysakkaridbaserte kostfiber og helse S.H. Knutsen, Nofima Arena Mat og Helse, Nofima 25 september 2012 Fagdag karbohydrater og fiber Bakgrunn for
DetaljerProtein i hvete betydning for bakekvalitet
Protein i hvete betydning for bakekvalitet Anne Kjersti Uhlen NMBU Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1 Utviklingen av norsk mathveteproduksjon Sortsforedling : spiretreghet og glutenkvalitet
DetaljerFagforum Korn. Verdiprøving av byggsorter i Midt-Norge i 2017
Verdiprøving av byggsorter i Midt-Norge i 2017 Mauritz Åssveen 1, Jan Tangsveen 1 & Lasse Weiseth 2 1 NIBIO Korn og frøvekster Apelsvoll, 2 NIBIO Kvithamar mauritz.aassveen@nibio.no Forsøksopplegg og prøvingsomfang
DetaljerAvlingspotensialet i bygg - Betydning av høstetidspunkt
46 Hoel, B & Abrahamsen, U / Bioforsk FOKUS 8 (1) Avlingspotensialet i bygg - Betydning av høstetidspunkt Bernt Hoel & Unni Abrahamsen Bioforsk Øst Apelsvoll bernthoel@bioforskno Innledning Kornartene
DetaljerSammensetning av fett og protein i oljevekster dyrket i Norge
A. K. Uhlen et al. / Grønn kunnskap 8 (2) 117 Sammensetning av fett og protein i oljevekster dyrket i Norge Anne Kjersti Uhlen 1) /anne.kjersti.uhlen@ipm.nlh.no Ellen Kristine Olberg 2) / ellen.kristine.olberg@planteforsk.no
DetaljerKornråvarer til matmelindustrien. Ønsker og behov.
Kornråvarer til matmelindustrien. Ønsker og behov. Presentasjon på møtet i Kontaktgruppa i Fagforum Korn 3. feb. 2009 IMPORT AV KAPITTEL 19-VARER korrigerte tall fra SSB for 2007 og 2006 19.01 Blandinger
DetaljerÅrsaker til variasjoner i glutenkvaliteten i norsk hvete
Årsaker til variasjoner i glutenkvaliteten i norsk hvete Korn 2016 16.-17. feb. 2016 Shiori Koga, Nofima As shiori.koga@nofima.no Bakgrunn (Uthayakumaran et al., 1999) Korn 2016 16.-17. feb 2016 2 Bakgrunn
DetaljerFermentering av korn - nye muligheter til sunne produkter og fôr
Fermentering av korn - nye muligheter til sunne produkter og fôr Stefan Sahlstrøm Nofima Mat, Ås 25. februar 2009 Fermentering av korn. 1. Effekt av fermentering av korn på fôrkvaliteten 2. Effekt av fermentering
DetaljerVi utfordrer fôrindustrien. Nasjonalt nettverksmøte i Tromsø 16.-17. februar Trond Mork Pedersen
Vi utfordrer fôrindustrien Nasjonalt nettverksmøte i Tromsø 16.-17. februar Trond Mork Pedersen Hva er likheten? Agenda Torskefôr Et eksempel på råvarebruk Protein og proteinråvarer Marine Vegetabilske
DetaljerDelt N-gjødsling til byggsorter
Delt N-gjødsling til byggsorter Mauritz Åssveen og Håkon Linnerud, Planteforsk Apelsvoll forskingssenter mauritz.aassveen@planteforsk.no, haakon.linnerud@planteforsk.no Delt N-gjødsling til korn er et
DetaljerFra stedbaserte naturressurser til verdifulle opplevelser: Reiselivet i den nye bioøkonomien
Fra stedbaserte naturressurser til verdifulle opplevelser: Reiselivet i den nye bioøkonomien Seminar: Besøksforvalting i norsk natur Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1 Oppsummering av BIOTOUR
DetaljerFagforum Korn. Verdiprøving av byggsorter i Midt-Norge 2018
Verdiprøving av byggsorter i Midt-Norge 2018 Aina Lundon Russenes 1, Mauritz Åssveen 2, Jan Tangsveen 2 & Lasse Weiseth 3 1 NIBIO Landbruksteknologi og systemanalyse, 2 NIBIO Korn og frøvekster, 2 NIBIO
DetaljerKorn. Kornavling Vann% Strålengde Stråknekk Grå øyefl. Hl-v. kg/daa rel. v/høst. cm % % kg Ant.felt ,0 15,1 16,0 15,5
Korn Forsøk med kornsorter for økologisk dyrking Mauritz Åssveen, Håkon Linnerud og Frank Enger, Planteforsk Apelsvoll forskingssenter. Lasse Weiseth, Kvithamar forskingssenter I dette kapitlet presenteres
DetaljerBelgvekster. Foto: Unni Abrahamsen
Belgvekster Foto: Unni Abrahamsen Ellen Kristine Olberg et al. / Bioforsk FOKUS 1 (2) 99 Forsøk med erter til modning ELLEN KRISTINE OLBERG, MAURITZ ÅSSVEEN OG UNNI ABRAHAMSEN Bioforsk Øst Apelsvoll ellen.kristine.olberg@bioforsk.no
DetaljerFagforum Korn. Verdiprøving av byggsorter på Østlandet
Verdiprøving av byggsorter på Østlandet Mauritz Åssveen NIBIO Korn og frøvekster mauritz.assveen@nibio.no Både tidlige og seine byggsorter prøvd i samme forsøksserie. Resultatene for alle sorter er derfor
DetaljerMengde og sammensetninger av proteiner i korn, kan vi påvirke det i vekstsesongen
Mengde og sammensetninger av proteiner i korn, kan vi påvirke det i vekstsesongen Anne Kjersti Uhlen (UMB/Nofima), Bernt Hoel (BIOFORSK) og Anette Moldestad (Nofima) Utfordringer med proteinegeskaper i
DetaljerValg av resistente sorter for å redusere omfanget av mykotoksiner i hvete, bygg og havre
Lillemo, M. et al. / Bioforsk FOKUS 8 (1) 91 Valg av resistente sorter for å redusere omfanget av mykotoksiner i hvete, bygg og havre Morten Lillemo 1, Helge Skinnes 1, Åsmund Bjørnstad 1, Trond Buraas
DetaljerProsjektet HveteKvalitet - Norsk mathvete med god og riktig baketeknisk kvalitet. Hvetekvaliteten 2014 Andre forskningsaktiviteter i prosjektet
Prosjektet HveteKvalitet - Norsk mathvete med god og riktig baketeknisk kvalitet. Hvetekvaliteten 2014 Andre forskningsaktiviteter i prosjektet Møte Yara 3. Desember 2014 Anne Kjersti Uhlen, IPV-NMBU/Nofima
DetaljerVomfordøyelighet av fiber (NDF) i timotei
44 H. Nordheim Viken et al. / Grønn kunnskap7(3):44 50 Vomfordøyelighet av fiber (NDF) i timotei HEGE NORDHEIM VIKEN Planteforsk Vågønes forskingsstasjon HARALD VOLDEN Institutt for husdyrfag, NLH TOR
DetaljerPrøving av bygg- og havresorter på Sør-Vestlandet
82 Prøving av bygg- og havresorter på Sør-Vestlandet Mauritz Åssveen, Tove Sundgren & Hans Stabbetorp Bioforsk Øst Apelsvoll mauritz.aassveen@bioforsk.no Innledning Det er ingen offisiell verdiprøving
DetaljerGjødsling til økologisk bygg
161 Gjødsling til økologisk bygg Annbjørg Øverli Kristoffersen 1, Kari Bysveen 2 & Erik Aaberg 3 1 Bioforsk Landbruk, 2 Norsk Landbruksrådgiving Viken, 3 Norsk Landbruksrådgiving Oppland annbjorg.kristoffersen@bioforsk.no
DetaljerRommet for norsk korn
Rommet for norsk korn Kornkonferansen 2018 Oslo Kongressenter 01.02.2018 Lars Fredrik Stuve Norsk kornproduksjon 1600 000 1400 000 1200 000 1000 000 Tonn 800 000 600 000 400 000 200 000-1945 1947 1949
DetaljerHvordan styrke kvaliteten på norsk korn? Krav fra husdyrorganisasjonene. Sverre Lang-Ree Avlssjef Geno
Hvordan styrke kvaliteten på norsk korn? Krav fra husdyrorganisasjonene Sverre Lang-Ree Avlssjef Geno Fakta Forbruk 1.800.000 t kraftfôr i norsk husdyrproduksjon -> verdi 6 milliarder/år 1% forbedring
DetaljerRånekjøtt forbrukeraspekter og ressursutnyttelse. Animalia, Nofima Mat og UMB
Rånekjøtt forbrukeraspekter og ressursutnyttelse Animalia, Nofima Mat og UMB Hovedmål Å bidra til å løse problemene tilknyttet en fremtidig norsk produksjon og foredling av ukastrert hanngris ved å undersøke
DetaljerFiber i brød hvordan øke andelen fiber
Fiber i brød hvordan øke andelen fiber Cerealfagdagen 7. April 2016 Stefan Sahlstrøm Disposisjon Bakgrunn. Ulike måter å øke mengden fiber i mel fraksjoner. Konklusjon. 08.04.2016 Kornkvalitet 2 Hvorfor
DetaljerVerdiprøving i bygg og havre, Vekstsesongen Kornmøte Skjetlein 4. desember Jan-Eivind Kvam-Andersen Norsk Landbruksrådgiving Sør-Trøndelag
Verdiprøving i bygg og havre, Vekstsesongen 2014 Kornmøte Skjetlein 4. desember Jan-Eivind Kvam-Andersen Norsk Landbruksrådgiving Sør-Trøndelag Kg pr dekar Avlingstall korn 2007-2014 700 600 500 Avling,
DetaljerUNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP. www.umb.no 1
UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP www.umb.no 1 Mat for ei bærekraftig framtid 17.12.2013 Hans Fredrik Hoen Rektor DET LEVENDE UNIVERSITET UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP Vegviser Matsatsinga
DetaljerHøsting av gras av ulike kvaliteter til produksjonsforsøk (rundballe-ensilert surfôr )
Mer og bedre grovfôr som basis for norsk kjøtt- og mjølkeproduksjon Høsting av gras av ulike kvaliteter til produksjonsforsøk (rundballe-ensilert surfôr 2005-2007) 1 Egil Prestløkken FKF/IHA, Torstein
DetaljerProduksjon av geitemjølk med høy kvalitet ved økt bruk av norske fôrmidler og forbedret fôrutnyttelse
Produksjon av geitemjølk med høy kvalitet ved økt bruk av norske fôrmidler og forbedret fôrutnyttelse Geitedagane 22.-24. august 2014 Margrete Eknæs 1 Bakgrunn for prosjektet: Forbedret helsestatus og
DetaljerAnders Næss Siviløkonom NHH Økokornbonde på Evje Gård i Sigdal Daglig leder Økologisk Spesialkorn Prosjektsekretær «Levende Matjord» Buskerud
www.spesialkorn.no Anders Næss Siviløkonom NHH Økokornbonde på Evje Gård i Sigdal Daglig leder Økologisk Spesialkorn Prosjektsekretær «Levende Matjord» Buskerud Foregangsfylke Økologisk Landbruk Målsetting
DetaljerByggsorter og soppbekjempelse
147 Byggsorter og soppbekjempelse Unni Abrahamsen Bioforsk Øst Apelsvoll unni.abrahamsen@bioforsk.no Varslingssystemet VIPS (Varsling innen planteskadegjørere, www.vips-landbruk.no) er en tjeneste som
DetaljerBioraffinering. - fremtidens råvareplattform? Omega-3 fra mikroalger - nå industrielt tilgjengelig
Trond Mork Pedersen Innovasjonsdirektør Produs Aqua as Bioraffinering - fremtidens råvareplattform? Omega-3 fra mikroalger - nå industrielt tilgjengelig Møteplass Marin, Fôrressurser for fremtiden 13.november,
DetaljerArktisk landbruk 2009 Plantesorter i endret klima Hva klarer plantene?
Arktisk landbruk 2009 Plantesorter i endret klima Hva klarer plantene? Odd Arne Rognli 1 og Tore Skrøppa 2 1 Institutt for plante- og miljøvitenskap (IPM), Universitetet for miljøog biovitenskap; 2 Norsk
DetaljerSpragleflekk frøsmitte i felt og mulige tiltak
96 Kvam-Andersen, J-E., et al. / Bioforsk FOKUS 7 (1) Spragleflekk frøsmitte i felt og mulige tiltak Jan-Eivind Kvam-Andersen 1, Anne Marte Tronsmo 2, May Bente Brurberg 2, Andrea Ficke 2, Saideh Salamati
DetaljerPrøving av bygg- og havresorter på Sør-Vestlandet
Åssveen, M. & Tangsvven, J. / Bioforsk FOKUS 5 (1) 93 Prøving av bygg- og havresorter på Sør-Vestlandet Mauritz Åssveen & Jan Tangsveen Bioforsk Øst Apelsvoll mauritz.aassveen@bioforsk.no Innledning Det
DetaljerSett pris på kornet!
Sett pris på kornet! - Hva er rett fôrkornpris og kan vi forbedre verdien på det norske kornet? Knut Røflo Felleskjøpet Fôrutvikling Oslo, Mandag 28. januar 13:00 13:30 Disposisjon Næringsinnhold i norsk
DetaljerBehandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel
118 Abrahamsen, U. / Bioforsk FOKUS 10 (1) mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS- Unni Abrahamsen Bioforsk Landbruk Unni.abrahamsen@bioforsk.no Innledning svært klimaavhengige. Hyppigheten av regn er
DetaljerBedre utnyttelse av vårhvetesortenes resistens mot bladflekksjukdommer
128 Bedre utnyttelse av vårhvetesortenes resistens mot bladflekksjukdommer Unni Abrahamsen NIBIO Korn og frøvekster, Apelsvoll unni.abrahamsen@nibio.no I 2013 startet Bioforsk og Norsk Landbruksrådgiving
DetaljerProsjektnummer: The BI Conference on Corporate Governance
Sluttrapport 26749 - The BI Conference on Corporate Governance. Rapporteringsfrist: 21782. Mottatt: 217817. Side: 1 SLUTTRAPPORT Prosjektnummer: 26749 Prosjekttittel: Prosjektleder: Aktivitet / Program:
DetaljerBruk av N-tester til vurdering av behov for delgjødsling i bygg i Midt-Norge
282 A. K. Bergjord / Grønn kunnskap 9 (2) Bruk av N-tester til vurdering av behov for delgjødsling i bygg i Midt-Norge Anne Kari Bergjord / anne.kari.bergjord@planteforsk.no Planteforsk Kvithamar forskingssenter
DetaljerFagforum Korn. Verdiprøving av byggsorter på Østlandet 2016
Verdiprøving av byggsorter på Østlandet 2016 Mauritz Åssveen 1, Jan Tangsveen 1 & Lasse Weiseth 2 1 NIBIO Korn og frøvekster Apelsvoll, 2 NIBIO Kvithamar mauritz.assveen@nibio.no Verdiprøving av kornsorter
DetaljerAminosyresammensetning i korn
230 M. Åssveen / Grønn kunnskap 9 (2) Aminosyresammensetning i korn Mauritz Åssveen / mauritz.aassveen@planteforsk.no Planteforsk Apelsvoll forskingssenter Bakgrunn Den overveiende delen av bygg og havre
DetaljerNorsk korndyrking i framtida
Norsk korndyrking i framtida Morten Lillemo Institutt for plantevitenskap NMBU-konferansen 28.05.2015 Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1 Hvor kommer brødet vårt fra? 20-75 % fra norske kornåkre
DetaljerHvorfor er det behov for planteforedling i nord?
Hvorfor er det behov for planteforedling i nord? Magne Gullord, Graminor Nordområdekonferansen 2007, Bodø 8.-9. november Ansvalige institusjoner NLH-UMB Ås Vekstgrupper Finansiering Periode Korn, engvekster,
DetaljerOlje- og proteinvekster
Olje- og proteinvekster Foto: Unni Abrahamsen C M Y CM MY CY CMY K Alt du trenger til planteproduksjon: såvarer Platevern gjødsel Desinfeksjon kalk ensilering Mikronæring vi har også: fôr til alle husdyrslag
DetaljerKomparative fortrinn ved norsk kornproduksjon. Arbeidsrapport
Komparative fortrinn ved norsk kornproduksjon Arbeidsrapport 12. februar 2008 Bildeutsnittet på forsiden er hentet fra et fotografi tatt av Jan Helge Rambjør, og er velvilligst tillatt benyttet av Norges
DetaljerVår- og delgjødsling til høsthvete
44 Hoel, B. & Tandsæther, H. / Bioforsk FOKUS 8 () Vår- og delgjødsling til høsthvete Bernt Hoel & Hans Tandsæther Bioforsk Øst Apelsvoll bernt.hoel@bioforsk.no Innledning Delt nitrogengjødsling er anbefalt
DetaljerFoods of Norway Biomasse fra skog og hav blir til fôr
Foods of Norway Biomasse fra skog og hav blir til fôr Margareth Øverland, NMBU NMBU, Ås, 03.09.2015 Margareth Øverland Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1 Senter for forskningsdrevet innovasjon
DetaljerMIRAKEL NORSK MEL FRA VÅRHVETEN MIRAKEL
MIRAKEL NORSK MEL FRA VÅRHVETEN MIRAKEL Gode produkter begynner med de beste råvarene. Møllerens Mirakelmel er 100 % norsk og kommer fra kornåkre i det sentrale østlandsområdet. Disse områdene er kjent
DetaljerFagforum Korn. Verdiprøving av byggsorter på Østlandet 2017
Verdiprøving av byggsorter på Østlandet 2017 Mauritz Åssveen 1, Jan Tangsveen 1 & Lasse Weiseth 2 1 NIBIO Korn og frøvekster Apelsvoll, 2 NIBIO Kvithamar mauritz.aassveen@nibio.no Forsøksopplegg og prøvingsomfang
DetaljerFagforum Korn. Prøving av byggsorter på Sør-Vestlandet
Prøving av byggsorter på Sør-Vestlandet Mauritz Åssveen NIBIO Korn og frøvekster, Apelsvoll mauritz.assveen@nibio.no Innledning Det er ingen offisiell verdiprøving av kornsorter på Sør-Vestlandet. I stedet
DetaljerMODELLER FOR VARSLING AV MYKOTOKSINER I HAVRE. Anne-Grete Roer Hjelkrem Avdeling for Landbruksteknologi og systemanalyse Korn 2018
MODELLER FOR VARSLING AV MYKOTOKSINER I HAVRE Avdeling for Landbruksteknologi og systemanalyse Korn 2018 ARBEIDSGRUPPE Ingerd S Hofgaard NIBIO Guro Brodal NIBIO Heidi U Aamot NIBIO Berit Nordskog NIBIO
DetaljerGrovfôrproduksjon hvordan best utnytte graset. Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU
Grovfôrproduksjon hvordan best utnytte graset Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU Kr per Fem Fokus på grovfôr hvorfor? 3,50 3,00 2,50 2,00 1,50 1,00 0,50 0,00
DetaljerNorsk planteforedling i et endret klima
Norsk planteforedling i et endret klima Odd Arne Rognli, Institutt for plantevitenskap, NMBU 25.03.2015 Kilde: Petter Marum, Graminor Kilde: Petter Marum, Graminor Kilde: Petter Marum, Graminor Biologisk
DetaljerIntensiv dyrking av hybridrug
Intensiv dyrking av hybridrug Unni Abrahamsen og Terje Tandsether, Planteforsk Apelsvoll forskingssenter unni.abrahamsen@planteforsk.no, terje.tandsether@planteforsk.no Planteforsk Grønn forskning 1-23
DetaljerJORDSKOKK I FÔR TIL GRIS I PERIODEN FØR SLAKT -EFFEKTER PÅ KJØTTKVALITET. Stine Gregersen Vhile IHA, UMB
JORDSKOKK I FÔR TIL GRIS I PERIODEN FØR SLAKT -EFFEKTER PÅ KJØTTKVALITET Stine Gregersen Vhile IHA, UMB INNHOLD Hvorfor skal vi fôre hanngris med jordskokk? Foreløpige resultater Foreløpig konklusjon HVORFOR
DetaljerUtfordringer med proteinegenskaper i hvete. Anne Kjersti Uhlen, Bernt Hoel, Ellen Færgestad Mosleth og Anette Moldestad
Utfordringer med proteinegenskaper i hvete Anne Kjersti Uhlen, Bernt Hoel, Ellen Færgestad Mosleth og Anette Moldestad Proteininnhold, % 15 14 13 12 11 Gjennomsnittlig proteininnhold i klasser 2001 12
DetaljerGrovfôrkvalitet har betydelse! Hvor mye kraftfôr kreves for å opprettholde mjølkeproduksjonen ved ulik fordøyelighet (smeltbarhet) av grovfôret?
Grovfôrkvalitet har betydelse! Hvor mye kraftfôr kreves for å opprettholde mjølkeproduksjonen ved ulik fordøyelighet (smeltbarhet) av grovfôret? Presentation DU-konferansen 31. August 2016, Uppsala. Egil
DetaljerStatus og mål med melkekvalitetsprosjektet Forskningsprosjekt ved IKBM/NMBU ledet av prof. Gerd Vegarud. Anna Rehnberg, Gardermoen,
Status og mål med melkekvalitetsprosjektet Forskningsprosjekt ved IKBM/NMBU ledet av prof. Gerd Vegarud Anna Rehnberg, Gardermoen, 18.11.2014 Karakterisering av melk fra de bevaringsverdige storferasene
DetaljerMelkekuas bestilling i restauranten. Er melkeproduksjonens legitimitet avhengig av hva kua spiser og hvor melka produseres
Melkekuas bestilling i restauranten. Er melkeproduksjonens legitimitet avhengig av hva kua spiser og hvor melka produseres Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU
DetaljerSeparasjon og tørking av lakseblod
Separasjon og tørking av lakseblod muligheter og utfordringer. Jørund Hagen, Vital Marin AS Robert Wahren RUBIN-konferansen 2010. Lakseblod som ingrediens i næringsmiddel? Gjennom å utvikle ingredienser
DetaljerFORSKNINGSPROSJEKT PÅ BYGG I NORD-NORGE
FORSKNINGSPROSJEKT PÅ BYGG I NORD-NORGE Sigridur Dalmannsdottir, Hilde Halland, Ievine Sturite Seminar Tromsø, 15. mars 2016 Tidligere var byggdyrking i N-Norge mye mer utbredt enn den er i dag. Sortene
DetaljerFakta kornartene. Innhold. Om kornartene næringsinnhold i korn Korntabell mer om korn
Innhold Om kornartene næringsinnhold i korn Korntabell mer om korn Om kornartene 1 3 Korn består av 1. : Inneholder mye næringsstoffer og spesielt mye kostfiber.. : Inneholder karbohydrater/stivelse og
DetaljerOlje og proteinvekster for et bedre vekstskifte. Korn 2018 Unni Abrahamsen, Wendy M. Waalen & Hans Stabbetorp
Olje og proteinvekster for et bedre vekstskifte Korn 2018 Unni Abrahamsen, Wendy M. Waalen & Hans Stabbetorp Hvorfor vekstskifte? Spre risiko og arbeidstopper Sanere sjukdommer, redusere behov for plantevernmidler
DetaljerPROSESSKUNNSKAPEN I FÔRPRODUKSJONEN
BIOMAR RETENTION TECHNOLOGY BRT PROSESSKUNNSKAPEN I PRODUKSJONEN bestemmer fôrets ytelsespotensiale Hva er BioMar Retention Technologi? Fiskefôr er en konsentrert pakke av næringsstoffer og energi designet
DetaljerN gjødslingsforsøk i høsthvete og N sensormålinger i 2016
N gjødslingsforsøk i høsthvete og N sensormålinger i 2016 Vårsamling, Yara N sensor 8. mars Annbjørg Øverli Kristoffersen NIBIO, Avd for Korn og Frøvekster, Apelsvoll N gjødsling til høsthvete Ønsker høyest
DetaljerØkt proteinproduksjon, riktig eller feil strategi? Inger Johanne Karlengen Fagsjef fôrkvalitet og optimering, Norgesfôr AS
Økt proteinproduksjon, riktig eller feil strategi? Inger Johanne Karlengen Fagsjef fôrkvalitet og optimering, Norgesfôr AS Agenda Forbruk av råvarer i kraftfôrproduksjonen Dyrking av proteinvekster i Norge
DetaljerVårhvetesorter og soppbekjempelse
116 Vårhvetesorter og soppbekjempelse Unni Abrahamsen 1, Oleif Elen 2 & Mauritz Åssveen 1 1 Bioforsk Øst Apelsvoll, 2 Bioforsk Plantehelse unni.abrahamsen@bioforsk.no Varslingssystemet VIPS (Varsling innen
DetaljerVannmetningstoleranse i korn, olje- og proteinvekster
Waalen, W. et al. / Bioforsk FOKUS 1 (1) Vannmetningstoleranse i korn, olje- og proteinvekster 13 Vekstforhold Wendy Waalen 1, Annbjørg Øverli Kristoffersen 1 og Tove Sundgren 2 1 Bioforsk Landbruk, 2
DetaljerJord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) Integrert plantevern
Jord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) 111 Integrert plantevern Foto: Einar Strand 112 Abrahamsen, U. / Bioforsk FOKUS 9 (1) Integrerte tiltak betydning for sjukdomsutvikling i hvete Unni Abrahamsen
DetaljerN-tester og delt N-gjødsling til bygg i Midt-Norge
114 N-tester og delt N-gjødsling til bygg i Midt-Norge Anne Kari Bergjord / anne.kari.bergjord@planteforsk.no Planteforsk Kvithamar forskingssenter Sammendrag Delt gjødsling i bygg ved begynnende stråstrekking
DetaljerVekstregulering. Forsøk med Moddus i bygg, havre og høstkorn
Vekstregulering Forsøk med i bygg, havre og høstkorn Unni Abrahamsen & Terje Tandsether, Planteforsk Apelsvoll forskingssenter unni.abrahamsen@planteforsk.no, terje.tandsether@planteforsk.no For å holde
DetaljerModeller for varsling av mykotoksiner i norsk havre
Modeller for varsling av mykotoksiner i norsk havre Anne-Grete Roer Hjelkrem Norsk Institutt for Bioøkonomi (NIBIO) Avdeling for Landbruksteknologi og systemanalyse Arbeidsgruppe Ingerd S Hofgaard NIBIO
DetaljerKvifor SFI ved Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap?
Kvifor SFI ved Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap? Torstein Steine 10.11.2015 SFI - IHA 1 Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap Torstein
DetaljerBruk av droner og roboter som verktøy i planteforedlingen. Morten Lillemo NJF årsmøte
Bruk av droner og roboter som verktøy i planteforedlingen Morten Lillemo NJF årsmøte 16.05.2017 1 ton/hectare Avlingene har stagnert 6 Norwegian wheat yields 5 4 3 2 1 0 1925 1930 1935 1940 1945 1950 1955
DetaljerProteinoppbygging og nedbryting i hvete
Proteinoppbygging og nedbryting i hvete Korn 17 13.-14. feb. 17 Shiori Koga, Nofima AS (shiori.koga@nofima.no) Bakgrunn Proteininnhold 13.2 % Proteininnhold 12.9 % Sterk gluten Svak gluten (Aamodt et al.,
DetaljerViktige planteegenskaper i et framtidig nordlig klima
Viktige planteegenskaper i et framtidig nordlig klima Sigríður Dalmannsdóttir Bioforsk Nord Holt, Tromsø Marit Jørgensen Bioforsk, Holt Liv Østrem Bioforsk, Fureneset Arild Larsen Graminor, Vågønes Marcin
DetaljerSåtid og såmengde i høsthvete - betydning av varmesum etter etablering om høsten. Wendy M. Waalen & Unni Abrahamsen Korn
Såtid og såmengde i høsthvete - betydning av varmesum etter etablering om høsten Wendy M. Waalen & Unni Abrahamsen Korn 2018 05.02.18 Innledning Økende interesse for høstkorndyrking Lengre vekstsesong
DetaljerSåtid og såmengder til høsthvete. Wendy M. Waalen Avdeling Korn og frøvekster, NIBIO Apelsvoll Jønsberg,
Såtid og såmengder til høsthvete Wendy M. Waalen Avdeling Korn og frøvekster, NIBIO Apelsvoll Jønsberg, 22.05.19 Innledning Økende interesse for høstkorndyrking Lengre vekstsesong pga. klimaendringer vil
DetaljerEffekten av grønne tak for reduksjon av overvannsavrenning i kaldt klima Et doktorgradsarbeid
Effekten av grønne tak for reduksjon av overvannsavrenning i kaldt klima Et doktorgradsarbeid Birgitte Gisvold Johannessen, NTNU/ Trondheim kommune Klima 2050 Lunsjpresentasjon 10 Mars 2016 Kunnskap for
DetaljerFagforum Korn. Prøving av byggsorter på Sør-Vestlandet
Prøving av byggsorter på Sør-Vestlandet Mauritz Åssveen NIBIO Korn og frøvekster, Apelsvoll mauritz.assveen@nibio.no Det er ingen offisiell verdiprøving av kornsorter på Sør-Vestlandet. I stedet prøves
Detaljer