Hanngris fôring, drift og miljø Fôring UMB. Forskning på hanngris, NFR Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap

Transkript

1 Hanngris fôring, drift og miljø Fôring UMB Forskning på hanngris, NFR Nils Petter Kjos og Margareth Øverland Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap

2 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP 2 Fordeler med hanngris-produksjon Gir en mer effektiv kjøttproduksjon Bedre tilvekst Lavere fôrforbruk Kortere framfôringstid Høyere kjøtt-prosent Ulemper Rånesmak og lukt er den mest kjente ulempen Resulterer i en sterk bi-smak og bi-lukt på kjøttet Skyldes hovedsakelig androstenon og skatol Gir høy utsortering av slakt, og bidrar til økonomisk tap Mer uro i bingene, mer slossing

3 Skatol Skatol (3-metyl-indol) Gir en ubehagelig stram lukt Produseres i tykktarm, gjennom mikrobiell nedbrytning av aminosyra L-tryptofan Tryptofan kommer dels fra protein som ikke er fordøyd i tynntarm, og dels fra avstøtte tarmceller (apoptosis) Det meste av skatol som tas opp, omsettes i levra, og skilles ut i urin. Det som blir igjen lagres i fettvev Androstenon og andre hormoner fra testiklene reduserer trolig levras evne til å omsette skatol 3

4 Hypotese: Fokus i Fase 2, fôring og hanngris Fermenterbare karbohydrater i fôret Økt mengde fermenterbare karbohydrater bidrar med energi til mikrobene i baktarm, og foretrekkes som substrat fremfor å bryte ned tryptofan Senkning av ph i baktarm, gir redusert bakterievekst P Bidrar til økt produksjon av smørsyre i baktarm Aktuelle fôrkilder Potetstivelse (ikke varmebehandlet) Ikke-stivelse polysakkarider (NSP) Inulin (sikorirot/inulin) => effekt i danske og tyske forsøk Inulin i melform tilsatt i fôret 4 Partikkelstørrelse ved formaling kan også være et alternativ For å påvirke mengde fermenterbare karbohydrater

5 Sluttfôr med inulin fra sikorirot Sikori-inulin: Kommersielt produkt, ekstrakt fra sikori, ineholder 70 % inulin Inulin, blanding av ologo-og polysakkarider bestående av fruktoseenheter knyttet sammen med ß(2-1)bindinger Forsøk med 48 Norhybrid hanngris (startvekt 22 kg), sluttfôr de siste fire ukene før slakting ( kg levendevekt). I alt fire sluttfôrblandinger, med økende innhold av sikori-inulin Kontroll uten inulin (0%) Fôr med 3% inulin Fôr med 6% inulin Fôr med 9% inulin 5

6 Sikori-inulin i sluttfôr til hanngris - produksjonsresultater Kontroll 3% inulin 6% inulin 9% inulin Antall griser Tilvekst, g/dag (hele perioden) Tilvekst, g/dag (sluttperioden) Fôrforbruk, kg fôr/kg tilvekst 1,98 1,95 1,94 1,96 Slakte-prosent 68,2 67,3 67,5 66,9 Kjøtt-prosent 57,6 57,3 57,3 58,0 6

7 Skatol og indol-nivåer i innhold fra endetarm (mg/kg) (Kjos et al., 2009) a ab bc Skatol Indol 5 c % 3 % 6 % 9 % Inulin i sluttfôret a, b Ulik bokstav angir sikker forskjell mellom forsøksledd (P < 0,05).

8 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP 8 Skatol i ryggspekk (µg/g spekk). (Kjos et al., 2009) 0,1 0,09 0,08 0,07 0,06 0,05 0,04 0,03 0,02 0,01 0 ab a 0 % 3 % 6 % 9 % Inulin i sluttfôret bc a, b Ulik bokstav angir sikker forskjell mellom forsøksledd (P < 0,05). c

9 Androstenon i ryggspekk (µg/g spekk). (Kjos et al., 2009) 3 2,5 2 1,5 1 0,5 0 0 % 3 % 6 % 9 % Ingen statistisk sikker forskjell. UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP 9

10 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP 10 Konklusjon, inulin i sluttfôr til hanngris God tilvekst og fôrforbruk (935 g tilvekst/dag, 1,96 kg fôr/kg tilvekst) Generelt sett lave verdier for skatol i ryggspekk i forsøket, men en klar lineær reduksjon med økende nivå av inulin (P < 0,006) Ingen av grisene hadde mer enn 0,2 µg skatol/g ryggspekk 36 av totalt 46 griser hadde mer enn 1,0 µg androstenon/g ryggspekk Skatol i baktarm: Lineær reduksjon med økende nivå av inulin, både i fremre og bakre del av tykktarm (P < 0,01 og 0,03) og i endetarm (P < 0,01) Smørsyrekonsentrasjon i baktarm: Ikke påvirket av inulin-nivå Bakterier i tarm: Lineær reduksjon i antall enterobakterier med økende nivå ev inulin i bakre del av tykktarm (P < 0,05) og i endetarm (P < 0,03). Enterokokker og melkesyrebakterier ble ikke påvirket

11 Husdyrforsøksmøtet hanngris og fôring UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP 11 Potetstivelse i sluttfòr til hanngris Hypotese: Rå potetstivelse (ikke varmebehandlet) reduserer skatol-nivået Vil potetstivelse fremdeles ha effekt dersom det blir tilsatt fôret før pelletering (70-80 C)? Pelletering gir forklistring av stivelse, og øker enzymatisk tilgjengelighet Forsøk med 66 Norhybrid hanngris ( kg levendevekt), der sluttfôr med potetstivelse ble gitt de to siste ukene før slakting I alt seks sluttfôrblandinger Negativ kontroll uten potetstivelse (0 %) Positiv kontroll med 20% potetstivelse gitt som toppdressing (600 g potetstivelse pr dag) 5% potetstivelse, tilsatt før pelletering 10% potetstivelse, tilsatt før pelletering 15% potetstivelse, tilsatt før pelletering 20% potetstivelse, tilsatt før pelletering

12 Potetstivelse i sluttfôr til hanngris - produksjonsresultater 0% 20% rå 5% pellets 10 % pellets 15% pellets 20% pellets Antall griser Tilvekst, g/dag (hele perioden) Tilvekst, g/dag (sluttperioden) Fôrforbruk, kg fôr/kg tilvekst 2,06 ab 2,11 a 2,04 ab 1,99 b 2,06 ab 2,02 ab Slakte-prosent 67,4 67,7 67,2 67,1 68,0 67,6 12 Kjøtt-prosent 58,7 a 58,6 ab 57,8 ab 57,9 ab 57,2 b 58,9 a a, b Ulik bokstav angir sikker forskjell mellom forsøksledd (P < 0,05).

13 Skatol og indol-nivåer i innhold fra endetarm (mg/kg) a a a a ab Skatol Indol 5 b % 20 % rå 5 % pell 10 % pell 15 % pell 20 % pell a, b Ulik bokstav angir sikker forskjell mellom forsøksledd (P < 0,05).

14 Sluttfôr med potetstivelse. Skatol i ryggspekk (µg/g spekk) 0,18 * 0,16 0,14 0,12 0,1 0,08 0,06 0,04 0,02 * % 20% rå 5% pell 10% pell 15% pell 20% pell * Forskjell når 0% sammenlignes med 20 % rå potetstivelse (P < 0,012)

15 Sluttfôr med potetstivelse. Androstenon i ryggspekk (µg/g spekk) 3,5 3 2,5 2 1,5 1 0, % 20% rå 5% pell 10% pell 15% pell 20% pell Ingen statistisk sikker forskjell.

16 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP 16 Konklusjon, potetstivelse i sluttfôr til hanngris God tilvekst og fôrforbruk (940 g tilvekst/dag, 2,05 kg fôr/kg tilvekst) Ganske høye verdier for skatol i forsøket 14 av i alt 64 griser hadde mer enn 0,2 µg skatol/g ryggspekk. Ingen av grisene som fikk rå potetstivelse kom over denne grensen Rå potetstivelse i sluttfôret har vist effekt på skatol i ryggspekk. Ingen sikker effekt ved bruk av potetstivelse i pelletert fôr 51 av 64 griser hadde mer enn 1,0 µg androstenon/g ryggspekk Skatol i tykktarm og endetarm: Laveste verdi (P < 0,05) funnet hos griser som fikk rå potetstivelse. Ingen effekt av potetstivelse i pelletert fôr Smørsyrekonsentrasjon i baktarm: Ikke påvirket av potetstivelse Bakterier i baktarm: Ingen sikker effekt av potetstivelse i sluttfor på antall enterobakterier, enterokokker eller melkesyrebakterier.

17 Formalingsgrad av korn i sluttfôr til hanngris Hypotese: Grov formalingsgrad fører til at stivelsen i kornet blir mindre tilgjengelig for enzymatisk fordøyelse i tynntarm, og gir økt tilførsel av stivelse til baktarm. Denne kan dermed fungere som fermenterbare karbohydrater i baktarm. Forsøk med 60 Norhybrid hanngris ( kg levendevekt), der sluttfôret ble gitt de to siste ukene før slakting I alt fem sluttfôrblandinger Alt kornet malt med fin formalingsgrad (2 millimeter) 25 % av kornet malt med grov formalingsgrad (7 millimeter) 50 % av kornet malt med grov formalingsgrad (7 millimeter) 75 % av kornet malt med grov formalingsgrad (7 millimeter) Alt kornet malt med grov formalingsgrad (7 millimeter) 17 Sluttfôret ble pelletert

18 Konklusjon, formalinggrad av korn i sluttfôr til hanngris God tilvekst og fôrforbruk (949 g tilvekst/dag, 2,05 kg fôr/kg tilvekst) Også høye verdier for skatol i dette forsøket 21 av i alt 60 griser hadde mer enn 0,2 µg skatol/g ryggspekk Formalingsgrad av sluttfôret gav ingen effekt på skatol i ryggspekk 18 av 60 griser hadde mer enn 1,0 µg androstenon/g ryggspekk Skatol i endetarm: Ikke påvirket av formalingsgrad Indol i endatarm: Lineær reduksjon ved økende formalingsgrad (P < 0,02) Smørsyrekonsentrasjon i baktarm: Ikke påvirket av formalingsgrad 18