Foods of Norway Biomasse fra skog og hav blir til fôr

Transkript

1 Foods of Norway Biomasse fra skog og hav blir til fôr Margareth Øverland, NMBU NMBU, Ås, Margareth Øverland Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1

2 Senter for forskningsdrevet innovasjon Startet september 2015 Varighet: 8 år Budsjettramme på > 200 mill.

3 Bioøkonomien Økonomisk verdiskaping basert på fornybare biologiske ressurser 3

4 ( ~NOK 215 Mill). Tre fakultet ved NMBU: 1. Biovitenskap Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap 2. Kjemi, bioteknologi og matvitenskap 3. Veterinærhøgskolen

5

6 Internasjonalt samarbeid Aktivt samarbeid med Universiteter og forskningsinstitutt USDA-ARS U. Minnesota U. Saskatchewan U. Wageningen U. Copenhagen U. Århus Swedish Agricultural U. Scottich Assoc. Marine Sci. U. of Chile U. Western Australia

7 Foods of Norway i media Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 7

8 Matsikkerhet Utfordringer: klimatiske endringer, begrensa landbruksareal, overavhengig av importerte fôrressurser Foto: NMBU; Spire, Shutterstock

9 Muligheter Tilgang på store naturressurser Unik tverrfaglig kompetanse innen bioteknologi, fôrprosessering, ernæring, avl og genetikk Foto: NMBU, Shutterstock

10 Akvakulturnæringen er i sterk vekst Utfordringer Begrensa tilgang på marine fôrressurser Stor avhengighet av importerte råvarer Bærekraft hotos: Directory of fisheries, Shutterstock, M. Øverland 10

11 Trær framtidas fôr? Norsk skog er vår største bioressurs ~ 43% av norsk landareal Stående biomasse: ~ 912 mill. m 3 NMBU i stikkord Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 11

12 Prosess: Fôr fra trebiomasse Trebiomasse 1. Trebiomasse 2. Mekanisk behandling 4. Enzymatisk hydrolyse 5. Sukker 6. Fermentering med gjær Animalsk restråstoffer Resultat: Gjærmel 30 l fermentor på Ås campus Kilde: Øverland og Skrede, 2016; J. of the Sci for Food & Agriculture

13 Nye enzymer gjør de grønne bioressursene tilgjengelige Trebiomasse er krever nye verktøy Nye enzymer Vanlige enzymer Kilde: Vaaje-Kolstad m fl., Science, 2010

14 Kretsløpet

15 Aktiviteter i labben NMBU i stikkord Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 15 Margareth Øverland & Vincent Eijsink

16 Nytt bioraffineri-laboratorium ved NMBU NMBU i stikkord Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 16

17 Gjær fermentering: Småskala forsøk og oppskalering 3 ml plastrør 150 ml flasker 30 L fermeter 3 L fermeter tonn

18 Bioraffenerifabrikk, Borregaard,Sarpsborg Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 18

19 Gjær fra trær som fôr Inneholder ~ 50-60% protein Proteinnkilde Gunstig aminosyreprofil God smakelighet God tarm helse Kilde: Øverland & Skrede 2016, J. Sci. of Foods and Agriculture

20 Fôringsforsøk med laks Små og storskala forsøk Effekt på vekst og helse Foto: Fiskelaboratoriet på NMBU, Ås-campus

21 Gjær i fôr til laks Gode produksjonsresultater Høg tilvekst, høgt fôropptak, og god fôreffektivitet Fisketarm God tarmhelse Motvirker tarmbetennelse hos laks Reparerer skadet tarm Gir gunstig tarmflora Tarmtotter Kilde: Øverland et al., 2013; Aquaculture; Grammes et al., 2013; PlosOne.

22 Forsøk med gjær i fôr til smågris på Ås gård

23 Forsøk med gjær til smågris 0% Gjær 6% 12% 18% Startvekt 10 ± 1 Kg 48 Smågriser Fôropptak, tilvekst, fôrutnyttelse Fordøyelighet av næringsstoffer Diare Tarmhelse

24 Forsøksgrisene på Ås gård Individuell fôring Fôropptak Tilvekst Fôrutnyttelse Helse Smågrisene som fikk gjær

25 Slakting og prøveuttak på Ås

26 Hemicellulose fra trær som prebiotika Woodprebiotics prosjektet Hemicellulose Foto: Skog på Ås

27 Estimert bruk av skog til fôr 10% gjær i kraftfôr til husdyr og fisk 2017: Dagens kraftfôrproduksjon vil kreve tonn gjær 2030: Prognoser viser et behov for tonn gjær Estimert forbruk av tømmer, millioner fast m ,7 millioner m 3 *

28 Tang og tare som fôr Dyrking av tare Brunalger: Sukkertare, Butare, Fingertare Tare som proteinkilde: Stor tilgang på biomasse Krever ikke landbruksareal, gjødsel, eller fersk vann Kan dyrkes i sjøvann Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 28

29 Dyrking av tare på Frøya, 3 April 29

30 Tang og tare Bruksområder Fôr Mat Kjemikalier Binde- og fortyknings midler Makroalgebiomasse Kosttilskudd Bioenergi Gjødsel Foto: CeBiB

31 Historisk perspektiv Melkekuforsøk med tang og tare ved NMBU (NLH) i 1912

32 Bioraffinering av trær og tare Bioraffinering gir best mulig utnyttelse av biomassen. Da utnyttes både sukker, nitrogen og andre næringsstoffer. Biomasse Prosess Bruksområde BIOFEED Norges miljø- og biovitenskapelige universitet

33 Konklusjon: Nye norske fôrressurser er mulig! Forskningsresultater som kan forventes Nye fôrressurser fra fornybar biomasse Innovativ fôrteknologi Forbedret fôrutnyttelse og mer robuste husdyr ved genetisk tilpassing Høgkvalitets matprodukter basert på norske fôrressurser 2020 Semi-industriell produksjon og evaluering 2023 Infrastruktur og kommersialisering

34 Kontaktinformasjon Centre Director: Professor Margareth Øverland Centre Coordinator: Gro Steine Web Page: Facebook: Twitter: Foods of Norway Norwegian University of Life Sciences