Aminosyresammensetning i korn
|
|
- Turid Jensen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 230 M. Åssveen / Grønn kunnskap 9 (2) Aminosyresammensetning i korn Mauritz Åssveen / mauritz.aassveen@planteforsk.no Planteforsk Apelsvoll forskingssenter Bakgrunn Den overveiende delen av bygg og havre som produseres i Norge går til dyrefôr. Andelen norskprodusert hvete som brukes i kraftfôrblandingene varierer fra år til år avhengig av hvor stor del som godkjennes som mathvete. Det er derfor viktig at det kornet som produseres har kvalitetsegenskaper som i størst mulig grad tilfredsstiller de ernæringsmessige krav som stilles til ulike dyreslag og produksjoner. Da det er risiko for at produksjonstaket kan nås for fôrkorn, blir kvalitetsegenskapene for kornet viktigere enn tidligere for å kunne hindre en overskuddssituasjon. Begrensninger i bruken av kjøttbeinmjøl og andre proteinkilder i kraftfôrblandingene har også ført til økt fokus på kvaliteten av norskproduserte kraftfôrråvarer. På grunn av faren for kugalskap ble kjøttbeinmjøl fra 1. januar 2001 forbudt i kraftfôret til alle matproduserende dyr i EU. Norge følger EU s regelverk på dette området. Forbud mot bruk av genmodifisert materiale vil også ha betydning for bruken av visse importerte proteinråvarer. Det vil bare være et spørsmål om tid hvor lenge garantien om import av GMO-fritt soyamjøl kan opprettholdes. Avregning av fôrkorn etter ulike kvalitetsparametre er i gang, og vil sikkert utvikle seg videre i årene som kommer. I den sammenheng er kunnskap om hvordan viktige kvalitetsegenskaper varierer med art, sort og ulike dyrkingstiltak viktig, både for å kunne produsere råvarer av riktig kvalitet, og for å kunne foreta en riktig og rettferdig prisavregning til dyrkerne. Proteinfraksjoner og aminosyrer i korn Korn har i stor grad vært betraktet som en viktig energi- og karbohydratkilde. Korn som proteinkilde har vært tillagt mindre vekt på grunn av god tilgang på alternative proteinkilder til bruk i kraftfôrblandinger. På verdensbasis utgjør imidlertid korn en viktig proteinkilde både for mennesker og dyr. Ved dyrkingsteknikk og arts-/sortsvalg er det til en viss grad mulig å styre innholdet av ulike kvalitetskomponenter i kornet. Det samlede innholdet av protein, fett og stivelse vil være forholdsvis stabilt, mens forholdet mellom disse kom-
2 M. Åssveen / Grønn kunnskap 9 (2) 231 ponentene kan variere innenfor relativt vide grenser. Det samme kan ulike fraksjoner innenfor disse næringsstoffgruppene gjøre. Hvis en ved hjelp av sortsvalg eller dyrkingsstrategi øker kornets protein- eller fettinnhold, vil det som hovedregel resultere i en tilsvarende reduksjon i stivelsesinnholdet. Det er også ofte en negativ korrelasjon mellom proteininnhold og avlingsnivå. Dannelsen av protein krever ca. to ganger så mye energi som syntesen av stivelse. Derfor krever en økning av proteininnholdet ved et konstant avlingsnivå både høyere hastighet og lengre varighet av fotosyntesen, samt en mer effektiv overføring av fotosynteseprodukter til kjernen (Wollenweber 2002). Totalt proteininnhold reflekterer ikke nødvendigvis biologisk eller ernæringsmessig verdi av kornet. Proteiner er bygget opp av aminosyrer som holdes sammen av peptidbindinger. Proteinkvaliteten bestemmes av sammensetningen av disse aminosyrene (Stoskopf 1985). Proteinene deles ofte i enzymproteiner eller metabolisk aktive proteiner på den ene siden og lagerproteiner på den andre. Albuminer og globuliner er fraksjoner av enzymproteiner, mens prolaminer og gluteniner er lagerproteiner. I bygg kalles prolamin for hordein, og i hvete gliadin. Albumin og globulin finnes først og fremst i kornets embryo og aleuronlag, og bidrar med fra % av det totale N-innholdet i kjernen. Forbindelser som peptider, nitrater og frie aminosyrer er også forbundet med albuminfraksjonen, og utgjør % av det totale N-innholdet. Fraksjonene prolamin og glutenin er først og fremst knyttet til kornets endosperm, og prolamin kan utgjøre så mye som % av kornets totale N-innhold. I hvete utgjør prolamin en større prosentandel av råproteinet enn i bygg, og derfor er aminosyresammensetningen generelt dårligere i hvete. Prolamin inneholder lite lysin, men mye glutamat og glutamin. Proteinfraksjonen glutenin er først og fremst knyttet til kornets cellemembraner. Sterkere N- gjødsling fører til økt vekst av proteinfraksjonen prolamin på bekostning av albumin-, globulin- og gluteninfraksjonene i bygg og hvete. Innholdet og sammensetningen av aminosyrene er viktige kvalitetskriterier i korn, og bestemmende for fôrets biologiske verdi og næringsverdi. Korn inneholder tjue aminosyrer som er ansvarlige for proteinsyntesen. Disse kan deles i essensielle og ikke essensielle aminosyrer (Tabell 1). Dyr og mennesker kan syntetisere de ikke essensielle aminosyrene gjennom nedbryting av glukose, mens de essensielle må tilføres via maten og fôret.
3 232 M. Åssveen / Grønn kunnskap 9 (2) Tabell 1. Aminosyrer i korn Essensielle aminosyrer Histidin (His) Isoleucin (Ile) Leucin (Leu) Lysin (Lys) Ornitin (Orn) Methionin (Met) Phenylalanin (Phe) Tryptophan (Trp) Threonin (Thr) Valin (Val) Ikke essensielle aminosyrer Alanin (Ala) Asparagin (Asn) Aspartat (Asp) Cystin (Cys) Glutamat (Glu) Glutamin (Gln) Glycin (Gly) Prolin (Pro) Serin (Ser) Tyrosin (Tyr) Aminosyresammensetning i ulike kornarter og kornsorter Aminosyresammensetningen i korn er vanligvis ubalansert med utilstrekkelig innhold av flere essensielle aminosyrer i forhold til behovet hos ulike dyreslag. Lysin er den mest begrensende essensielle aminosyren i alle kornarter, fulgt av threonin i havre, bygg, hvete og rug. Innholdet av methionin og valin er også generelt lavt i korn. Tabell 2. Innhold av aminosyrer i ulike kornarter, g/100 g protein (etter Wollenweber, 2002) Aminosyrer Hvete Rug Rughvete Bygg Havre Ris Mais Arginin 4,71 4,93 5,25 4,40 6,98 8,26 4,19 Cystin 2,19 1,90 2,97 2,50 1,73 1,07 1,55 Histidin 2,02 2,20 2,40 2,10 2,46 2,49 2,72 Isoleucin 4,70 4,26 3,70 3,80 3,90 3,71 3,68 Leucin 6,72 6,68 6,98 6,90 7,55 8,22 12,43 Lysin 2,79 3,42 3,31 3,50 4,51 3,69 2,67 Methionin 1,30 1,68 1,63 1,60 1,65 2,32 1,92 Phenylalanin 4,96 4,82 4,94 5,10 4,93 5,15 4,88 Threonin 2,84 3,70 3,20 3,50 3,64 3,91 3,60 Tryptophan 1,28 1,13 1,11 1,40 1,70 1,15 0,70 Tyrosin 3,72 3,27 2,84 2,50 3,61 3,49 3,83 Valin 4,48 5,21 4,52 5,40 5,24 5,51 4,85 En ser at rughvete har et høyere innhold av de essensielle aminosyrene lysin, methionin, threonin, histidin og leucin enn vanlig hvete (Tabell 2). Men det er havre av våre vanlige kornarter som peker seg ut med det høyeste innhol-
4 M. Åssveen / Grønn kunnskap 9 (2) 233 det av den viktige essensielle aminosyren lysin. Havre har også et høyt innhold av andre essensielle aminosyrer for eksempel leucin, histidin, phenylalanin og tryptophan. Havre peker seg derfor ut som en art med svært høy biologisk verdi og god proteinkvalitet. Effekt av N-gjødsling Det er stor forskjell på aminosyresammensetningen i enzymproteinene og lagerproteinene. Enzymproteinene inneholder større mengder essensielle aminosyrer enn lagerproteinene, og har dermed en høyere biologisk verdi. Generelt er det vanskelig å bedre kornets proteinkvalitet og næringsverdi ved å øke proteininnholdet fordi det er de ikke essensielle aminosyrene som øker mest på bekostning av viktige essensielle aminosyrer når proteininnholdet øker. Denne sammenhengen ser likevel i mindre grad ut til å gjelde for havre og rughvete enn for bygg og hvete. Enzymproteinene syntetiseres tidlig i kornets utvikling, mens lagerproteinene i større grad dannes senere. Ved lav nitrogentilgang er det derfor dannelsen av enzymproteiner (albumin og globulin ) som prioriteres. Ved rikelig nitrogentilgang gjennom hele vekstsesongen øker andelen lagerproteiner (prolamin og glutenin). N-gjødslingsstrategien vil derfor ha stor betydning for kornets proteininnhold og sammensetningen av proteinfraksjonene og aminosyrene. I en svensk undersøkelse (Stenram et al. 1990) ble sorter av vår- og høsthvete dyrket ved to N-gjødslingsnivåer. Det ble tatt proteinanalyser på fem tidspunkter i innlagringsperioden, fra dager etter blomstring (Tabell 3).
5 234 M. Åssveen / Grønn kunnskap 9 (2) Tabell 3. Proteininnhold og sammensetningen av proteinfraksjoner gjennom innlagringsperioden ved to N-gjødslingsnivåer for vår- (Kadett og Drabant) og høsthvetesorter (Hildur og Solid) (Stenram et al. 1990) Sort Dager etter Protein Proteinfraksjoner i % av totalprotein (kg N/ha) blomstring % av t.stoff Albumin Globulin Gliadin Glutenin Kadett 10 14,4 71,0 9,1 3,8 3,8 (75) 20 12,2 52,1 11,3 12,7 14, ,4 31,7 12,3 32,0 15, ,1 20,9 13,7 41,8 15, ,9 20,7 17,3 35,0 8,0 Kadett 10 15,2 69,7 9,8 2,7 8,4 (150) 20 15,0 49,0 10,8 18,4 14, ,5 24,8 10,1 38,7 11, ,2 18,2 14,7 48,4 8, ,5 23,8 19,8 40,9 11,1 Drabant 10 13,9 72,6 10,0 1,5 8,3 (75) 20 12,8 56,9 10,0 13,7 12, ,0 32,6 11,9 35,4 11, ,3 21,4 14,0 46,1 12,1 Drabant 10 14,7 71,4 9,4 1,4 6,9 (150) 20 16,1 54,5 10,1 18,4 11, ,7 29,4 11,4 43,4 10, ,5 26,1 11,7 49,1 9, ,2 18,7 11,7 54,1 7,5 Hildur 10 12,2 62,3 10,2 1,7 9,4 (70) 20 9,5 56,5 10,7 7,8 17,4 30 8,4 39,0 11,2 28,1 13,7 40 8,8 28,0 14,6 36,0 11,4 66 8,4 23,7 17,7 44,2 7,2 Hildur 10 13,2 58,3 10,0 4,6 11,8 (210) 20 12,2 48,7 11,1 18,3 16, ,7 29,1 12,1 39,8 7, ,7 19,7 12,8 48,9 9, ,8 16,9 14,5 53,8 8,7 Solid (70) 20 10,2 60,2 9,9 9,3 14,6 30 8,2 42,8 11,9 28,0 11,5 40 8,7 28,3 12,8 39,6 18,6 66 8,9 24,3 15,5 50,2 9,3 Solid 10 13,0 77,1 11,7 5,2 10,9 (210) 20 12,1 53,0 8,4 14,9 13, ,3 32,0 11,2 39,5 15, ,0 22,3 12,5 52,4 10, ,0 19,2 14,3 55,5 8,8
6 M. Åssveen / Grønn kunnskap 9 (2) 235 Tabellen viser at det totale proteininnholdet i prosent av tørrstoffet i denne undersøkelsen økte klart med økt N-gjødsling. Ved svakeste N-gjødsling fant en et relativt høyt proteininnhold i kornet ved første analyse, 10 dager etter blomstring. Ved senere analyser falt proteininnholdet klart. Ved sterkeste N- gjødsling holdt proteininnholdet seg relativt konstant gjennom hele innlagringsperioden med unntak av analysen 30 dager etter blomstring. Ved dette uttaket var proteininnholdet generelt noe lavere. Denne midlertidige nedgangen kan skyldes at dette er et tidspunkt med intens innlagring av stivelse i kornet. Denne svenske undersøkelsen er interessant med tanke på når de ulike proteinfraksjonene innlagres. På et tidlig stadium er det dannelsen av albumin som dominerer. Dette gjelder for begge sorter og uansett N-gjødslingsnivå. Det prosentvise innholdet av albumin reduseres så hele veien fra første til siste analysetidspunkt. På et tidlig stadium inneholder kornet svært lite gliadin, men ved de siste analysetidspunktene er dette den dominerende proteinfraksjonen. Innholdet av glutenin viser en noe varierende innlagringsrytme, men med en redusert prosentandel ved siste analyse, 66 dager etter blomstring. For globulinfraksjonen skjer det en gradvis økning i prosentandelen gjennom hele innlagringsperioden. Effekt av temperatur og vanntilgang Rent generelt vil proteininnholdet bli høyere i korn som dyrkes under varme, tørre betingelser, enn i kaldt og fuktig klima (Stoskopf 1985). Det vil i sin tur påvirke fordelingen av proteinfraksjonene og aminosyresammensetningen. Ved dyrking på friland er det litt vanskelig å vite hvor stor del av utslagene som skyldes temperatur og hva som skyldes vanntilgang. Disse faktorene er som regel nært koblet sammen, og vil kunne gi en additativ effekt. I en norsk undersøkelse (Hafskjold 1995) ble proteinkvaliteten for ulike vårhvetesorter kartlagt ved forskjellig temperatur i innmatingsperioden. Forsøkene ble gjennomført under kontrollerte betingelser i veksthus, og temperaturen ble variert fra 9 til 21 C. Økt temperatur førte til økt proteininnhold i kornet, og prosentandelen av lagerproteinene glutenin og gliadin økte med økende temperatur i innmatingsperioden. For gliadin var økningen mest markert i temperaturområdet C. Tabell 4 viser effekten av økt temperatur på gluteninandelen for de tre sortene i forsøket.
7 236 M. Åssveen / Grønn kunnskap 9 (2) Tabell 4. Effekt av ulik temperatur i innmatingsperioden på proteininnhold og glutenininnhold for tre vårhvetesorter Temp. Polkka Tjalve Bastian C Protein % Glutenin % Protein % Glutenin % Protein % Glutenin % 9 10,6 28,37 10,1 30,15 10,8 30, ,4 29,18 9,9 30,12 10,0 30, ,9 29,85 10,7 30,63 10,7 31, ,8 29,82 12,6 31,66 11,4 32, ,9 30,88 14,8 32,49 13,7 32,23 For hvete som skal brukes til baking er en slik økning i gluteninandelen positiv fordi det gir deigen større styrke og elastisitet. Tallene stemmer godt med de erfaringene en har fra tidligere om disse sortenes bakekvalitet. Polkka er en sort med svakt gluten og Bastian har et sterkt gluten. Ut fra det som er diskutert tidligere vil imidlertid en prosentvis økning i glutenin- og gliadinfraksjonene gi en mindre gunstig fordeling mellom essensielle og ikke essensielle aminosyrer. Dette betyr at de sortene som blir foredlet med tanke på en sterk proteinkvalitet til baking ikke nødvendigvis har den gunstigste aminosyrefordelingen med tanke på fôring av husdyr. Aminosyresammensetningen ble ikke undersøkt i disse forsøkene. Kartlegging av aminosyresammensetningen i norske kornsorter Det finnes ingen fullstendig oversikt over aminosyresammensetningen i det sortsmaterialet som dyrkes i Norge. De analysene som finnes er gjort i et smalt utvalg av sorter, og på et ikke ortogonalt materiale. Gjennom verdiprøvingen i korn sitter en på et stort sortsmateriale dyrket på ulike steder. Dette materialet er godt egnet til å bestemme variasjonen i aminosyresammensetning mellom arter og mellom sorter innen art. Et utvalg av bygg- og havresorter fra tre verdiprøvingsforsøk i 2003 ble analysert for aminosyresammensetning. Forsøkene lå i Østfold, på Romerike og på Apelsvoll, slik at en fikk en god geografisk spredning innen Østlandet. Tabell 5 viser fordelingen for en del aminosyrer i de ulike byggsortene.
8 M. Åssveen / Grønn kunnskap 9 (2) 237 Tabell 5. Innhold av en del aminosyrer (g/100 g protein) i ulike byggsorter. Gjennomsnitt for 3 forsøk på Østlandet 2003 Sort Histidin Lysin Treonin Methionin Valin Alanin Aspargin Glutaminsyre Glycin Prolin Arve 2,54 4,34 3,75 1,80 5,76 4,64 6,65 23,76 4,52 9,66 Olsok 2,53 4,37 3,77 1,86 5,64 4,66 6,82 23,20 4,54 10,11 Lavrans 2,54 4,40 3,82 1,90 5,89 4,69 6,78 24,33 4,57 10,28 Ven 2,55 4,26 3,71 1,83 5,51 4,50 6,59 23,83 4,68 10,19 Fager 2,56 4,31 3,76 1,91 5,84 4,61 7,02 24,29 4,61 9,91 Nina 2,76 4,33 3,67 1,77 5,92 4,52 6,56 25,69 4,39 10,68 Tiril 2,71 4,10 3,55 1,74 5,77 4,38 6,48 24,64 4,25 10,12 Gaute 2,49 4,44 3,88 1,88 5,71 4,80 6,88 22,60 4,80 9,71 Tyra 2,45 4,10 3,58 1,81 5,57 4,43 6,43 24,27 4,32 10,72 Kinnan 2,42 4,05 3,58 1,80 5,43 4,39 6,36 24,62 4,28 10,85 Sunnita 2,49 4,07 3,62 1,75 5,60 4,41 6,50 24,59 4,41 10,50 Saana 2,44 4,15 3,66 1,83 5,49 4,54 6,65 23,90 4,65 10,38 Iver 2,42 4,24 3,65 1,82 5,54 4,54 6,54 24,02 4,47 10,19 Annabell 2,47 4,23 3,63 1,81 5,56 4,59 6,89 23,93 4,41 9,98 Edel 2,53 4,31 3,69 1,84 5,68 4,79 6,98 23,48 4,51 9,57 Helium 2,49 4,13 3,71 1,86 5,46 4,47 6,56 24,33 4,35 10,57 Netto 2,36 3,96 3,52 1,74 5,40 4,29 6,37 24,47 4,24 11,38 LSD 5% 0,29 0,37 0,26 0,12 0,32 0,37 0,62 1,82 0,39 1,60 Tabell 6. Innhold av ulike aminosyrer i bygg (g/100 g protein). Middeltall for ulike forsøkssteder, 2003 Sted Histidin Lysin Treonin Methionin Valin Alanin Aspargin Glutaminsyre Glycin Prolin Østfold 2,60 4,46 3,83 1,85 5,81 4,86 6,88 23,35 4,72 9,71 Romerike 2,70 4,56 3,85 1,88 5,86 4,81 7,12 23,10 4,74 9,44 Apelsvoll 2,48 4,08 3,63 1,80 5,65 4,39 6,33 24,99 4,36 10,73 LSD 5% 0,16 0,15 0,14 i.s. i.s. 0,15 0,23 0,89 0,14 0,68 For bygg ble det registrert signifikante forskjeller i innhold av ulike aminosyrer både mellom sorter og mellom forsøkssteder. I havre ble det ikke registrert sikre forskjeller. Det er tatt ut nye prøver for aminosyreanalyser fra byggforsøkene i Resultatene fra disse analysene foreligger ikke når dette skrives.
9 238 M. Åssveen / Grønn kunnskap 9 (2) Referanser Hafskjold, R.E Proteinkvalitet i hvete dyrket ved forskjellig temperatur i innmatings-perioden. Hovedoppgave ved Institutt for plantefag, 53 sider. Stenram, U., Heneen, W.K. & Olered, R The Effect of Nitrogen Fertilizers on Protein Accumulation in Wheat (Triticum aestivum L.). Swedish J. Agric. Res. 20: Stoskopf, N.C Cereal Grain Crops. Reston Publishing Company, Inc. Reston, Virginia. ISBN sider. Wollenweber, B Dyrkning af kvalitetsafgrøder målrettet produktion af korn, raps og Bælgsæd til foderbrug. Kornkvalitet agronomiske aspekter. DJF-rapport nr.74:
Forsøk med kornsorter for økologisk dyrking
73 Forsøk med kornsorter for økologisk dyrking Mauritz Åssveen 1, Oddvar Bjerke 1 & Lasse Weiseth 2 1 Bioforsk Øst Apelsvoll, 2 Bioforsk Midt-Norge Kvithamar mauritz.aassveen@bioforsk.no Det er ingen offisiell
DetaljerSammensetning av fett og protein i oljevekster dyrket i Norge
A. K. Uhlen et al. / Grønn kunnskap 8 (2) 117 Sammensetning av fett og protein i oljevekster dyrket i Norge Anne Kjersti Uhlen 1) /anne.kjersti.uhlen@ipm.nlh.no Ellen Kristine Olberg 2) / ellen.kristine.olberg@planteforsk.no
DetaljerForsøk med kornsorter for økologisk dyrking
49 Forsøk med kornsorter for økologisk dyrking Mauritz Åssveen 1, Oddvar Bjerke 1 & Lasse Weiseth 2 1 Bioforsk Øst Apelsvoll, 2 Bioforsk Midt-Norge Kvithamar mauritz.aassveen@bioforsk.no Det er ingen offisiell
DetaljerN-tester og delt N-gjødsling til bygg i Midt-Norge
114 N-tester og delt N-gjødsling til bygg i Midt-Norge Anne Kari Bergjord / anne.kari.bergjord@planteforsk.no Planteforsk Kvithamar forskingssenter Sammendrag Delt gjødsling i bygg ved begynnende stråstrekking
DetaljerFYS 3710 Biofysikk og Medisinsk Fysikk, Aminosyrer, Polypeptider, Proteiner
FYS 3710 Biofysikk og Medisinsk Fysikk, 2016 5 Aminosyrer, Polypeptider, Proteiner Einar Sagstuen, Fysisk institutt, UiO 06.09.2016 1 sp n -hybridisering: for hovedkvantetall N=2 er de fire valensorbitalene
DetaljerKorn. Kornavling Vann% Strålengde Stråknekk Grå øyefl. Hl-v. kg/daa rel. v/høst. cm % % kg Ant.felt ,0 15,1 16,0 15,5
Korn Forsøk med kornsorter for økologisk dyrking Mauritz Åssveen, Håkon Linnerud og Frank Enger, Planteforsk Apelsvoll forskingssenter. Lasse Weiseth, Kvithamar forskingssenter I dette kapitlet presenteres
DetaljerBruk av N-tester til vurdering av behov for delgjødsling i bygg i Midt-Norge
282 A. K. Bergjord / Grønn kunnskap 9 (2) Bruk av N-tester til vurdering av behov for delgjødsling i bygg i Midt-Norge Anne Kari Bergjord / anne.kari.bergjord@planteforsk.no Planteforsk Kvithamar forskingssenter
DetaljerProtein i hvete betydning for bakekvalitet
Protein i hvete betydning for bakekvalitet Anne Kjersti Uhlen NMBU Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1 Utviklingen av norsk mathveteproduksjon Sortsforedling : spiretreghet og glutenkvalitet
DetaljerDelt N-gjødsling til byggsorter
Delt N-gjødsling til byggsorter Mauritz Åssveen og Håkon Linnerud, Planteforsk Apelsvoll forskingssenter mauritz.aassveen@planteforsk.no, haakon.linnerud@planteforsk.no Delt N-gjødsling til korn er et
DetaljerSMAKSKORN - Dyrkingsforsøk - Kornkvalitet. Gotland Silja Valand landbruksrådgiver
SMAKSKORN - Dyrkingsforsøk - Kornkvalitet Gotland 11.07.17 Silja Valand landbruksrådgiver silja.valand@nlr.no +47 900 89 399 Smakskorn Prosjektet ble igangsatt av Økologisk Spesialkorn v/anders Næss Ønsket
DetaljerMengde og sammensetninger av proteiner i korn, kan vi påvirke det i vekstsesongen
Mengde og sammensetninger av proteiner i korn, kan vi påvirke det i vekstsesongen Anne Kjersti Uhlen (UMB/Nofima), Bernt Hoel (BIOFORSK) og Anette Moldestad (Nofima) Utfordringer med proteinegeskaper i
DetaljerKvalitet av økologisk dyrka proteinvekstar til kraftfôr for drøvtyggarar og fjørfe
Kvalitet av økologisk dyrka proteinvekstar til kraftfôr for drøvtyggarar og fjørfe Husdyrforsøksmøtet 2009 Britt I. F. Henriksen, Egil Prestløkken, Aina R. Lundon Organic protein feed and edible oil form
DetaljerProtein i hvete hvordan treffe riktig nivå?
Protein i hvete hvordan treffe riktig nivå? Anne Kjersti Uhlen 1 og Bernt Hoel 2 1 NMBU/Nofima 2 NIBIO Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1 Proteininnhold i hveteklasser 2001 2014 Målt på hvetepartier
DetaljerBelgvekster. Foto: Unni Abrahamsen
Belgvekster Foto: Unni Abrahamsen Ellen Kristine Olberg et al. / Bioforsk FOKUS 1 (2) 99 Forsøk med erter til modning ELLEN KRISTINE OLBERG, MAURITZ ÅSSVEEN OG UNNI ABRAHAMSEN Bioforsk Øst Apelsvoll ellen.kristine.olberg@bioforsk.no
DetaljerEffekt av svovel på avling og kvalitet i hvete
B. Hoel og A. K. Uhlen / Grønn kunnskap 9 (2) 319 Effekt av svovel på avling og kvalitet i hvete Bernt Hoel 1), Anne Kjersti Uhlen 2) / bernt.hoel@planteforsk.no 1) Planteforsk Apelsvoll forskingssenter,
DetaljerForsøk med kornsorter for økologisk dyrking
80 Forsøk med kornsorter for økologisk dyrking Mauritz Åssveen 1, Oddvar Bjerke 1 & Lasse Weiseth 2 1 Bioforsk Øst Apelsvoll, 2 Bioforsk Midt-Norge Kvithamar mauritz.aassveen@bioforsk.no Det er ingen offisiell
DetaljerBehov for energi og protein/lysintilførsel til rasktvoksende slaktegris. Victoria Bøhn Lund Fagrådgiver Svin, Felleskjøpet Agri
Behov for energi og protein/lysintilførsel til rasktvoksende slaktegris Victoria Bøhn Lund Fagrådgiver Svin, Felleskjøpet Agri Produktivitetsutviklingen har vært enorm! 2,78 2,76 2,76 2,74 2,72 2,73 2,71
DetaljerKorn. Verdiprøvinger 2012-2014. Økonomi sortsvalg bygg. Nr. 26-2014 12.12.
Nr. 26-2014 12.12. Korn Verdiprøvinger 2012-2014 På kornmøtene i høst har vi brukt foreløpige tall. Selv om ikke sortsvalgene blir annerledes nå, er det nyttig å se sammendragstallene. Bioforsk har sammenstilt
DetaljerOm ulike kornsorter, helsemessige kvaliteter og teknologiske egenskaper
Om ulike kornsorter, helsemessige kvaliteter og teknologiske egenskaper Pernille Baardseth 9. Februar 2012 Klostergården, Tautra Kostrådene fra januar 2011 anbefaler Et variert kosthold med mye grønnsaker,
DetaljerForsøk med kornsorter for økologisk dyrking
Åssveen, M. et al. / Bioforsk FOKUS 10 (1) 85 Forsøk med kornsorter for økologisk dyrking Mauritz Åssveen, Oddvar Bjerke & Lasse Weiseth Bioforsk Landbruk mauritz.aassveen@bioforsk.no Det er ingen offisiell
DetaljerFagforum Korn. Verdiprøving av byggsorter i Midt-Norge i 2017
Verdiprøving av byggsorter i Midt-Norge i 2017 Mauritz Åssveen 1, Jan Tangsveen 1 & Lasse Weiseth 2 1 NIBIO Korn og frøvekster Apelsvoll, 2 NIBIO Kvithamar mauritz.aassveen@nibio.no Forsøksopplegg og prøvingsomfang
DetaljerIntensiv dyrking av hybridrug
Intensiv dyrking av hybridrug Unni Abrahamsen og Terje Tandsether, Planteforsk Apelsvoll forskingssenter unni.abrahamsen@planteforsk.no, terje.tandsether@planteforsk.no Planteforsk Grønn forskning 1-23
DetaljerFoto: Mikkel Bakkegard. Korn
Foto: Mikkel Bakkegard Korn 64 M. Bakkegard / Grønn kunnskap 9 (1) Dyrkingsomfang og avling i kornproduksjonen 2004 Mikkel Bakkegard / mikkel.bakkegard@planteforsk.no Planteforsk Apelsvoll forskingssenter
DetaljerPrøving av bygg- og havresorter på Sør-Vestlandet
54 Åssveen, M. & Tangsveen, J. / Bioforsk FOKUS 6 (1) Prøving av bygg- og havresorter på Sør-Vestlandet Mauritz Åssveen & Jan Tangsveen Bioforsk Øst Apelsvoll mauritz.aassveen@bioforsk.no Innledning Det
DetaljerPrøving av ertesorter på Østlandet og i Midt-Norge
M. Åssveen et al. / Grønn kunnskap 9 (2) 253 Prøving av ertesorter på Østlandet og i Midt-Norge Mauritz Åssveen, Ellen Kristine Olberg, Unni Abrahamsen / mauritz.aassveen@planteforsk.no Planteforsk Apelsvoll
DetaljerVekstregulering. Forsøk med Moddus i bygg, havre og høstkorn
Vekstregulering Forsøk med i bygg, havre og høstkorn Unni Abrahamsen & Terje Tandsether, Planteforsk Apelsvoll forskingssenter unni.abrahamsen@planteforsk.no, terje.tandsether@planteforsk.no For å holde
DetaljerOle Julsrud, Eidsvoll Jordart: Siltig mellomsand, moldkl. 1 Gjødsling: 6.5.: 4 t grisemøkk 8.5.: 22 kg Soppsprøyting:
Kornarter og Økonomi KORNARTER OG ØKONOMI Vårkorn på ulike jordarter Sammenligning av kornarter I år var det havre som klarte seg best både på leirjorda og på siltjorda. På sandjord med vanning og soppsprøyting
DetaljerUtfordringer med proteinegenskaper i hvete. Anne Kjersti Uhlen, Bernt Hoel, Ellen Færgestad Mosleth og Anette Moldestad
Utfordringer med proteinegenskaper i hvete Anne Kjersti Uhlen, Bernt Hoel, Ellen Færgestad Mosleth og Anette Moldestad Proteininnhold, % 15 14 13 12 11 Gjennomsnittlig proteininnhold i klasser 2001 12
DetaljerFagforum Korn. Verdiprøving av byggsorter på Østlandet
Verdiprøving av byggsorter på Østlandet Mauritz Åssveen NIBIO Korn og frøvekster mauritz.assveen@nibio.no Både tidlige og seine byggsorter prøvd i samme forsøksserie. Resultatene for alle sorter er derfor
DetaljerFagforum Korn. Verdiprøving av byggsorter i Midt-Norge 2018
Verdiprøving av byggsorter i Midt-Norge 2018 Aina Lundon Russenes 1, Mauritz Åssveen 2, Jan Tangsveen 2 & Lasse Weiseth 3 1 NIBIO Landbruksteknologi og systemanalyse, 2 NIBIO Korn og frøvekster, 2 NIBIO
DetaljerPotensiale og framtidsmuligheter for norsk fôrkornproduksjon.
Potensiale og framtidsmuligheter for norsk fôrkornproduksjon. ANNE KJERSTI UHLEN 1, UNNI ABRAHAMSEN 2 OG MAGNE GULLORD 3 Institutt for plante- og miljøvitenskap 1, NLH, Planteforsk Apelsvoll forskingssenter
DetaljerAnders Næss Siviløkonom NHH Økokornbonde på Evje Gård i Sigdal Daglig leder Økologisk Spesialkorn Prosjektsekretær «Levende Matjord» Buskerud
www.spesialkorn.no Anders Næss Siviløkonom NHH Økokornbonde på Evje Gård i Sigdal Daglig leder Økologisk Spesialkorn Prosjektsekretær «Levende Matjord» Buskerud Foregangsfylke Økologisk Landbruk Målsetting
DetaljerRegularitati ascunse si corelatii in nano-bio-structuri
NATIONAL INSTITUTE OF MATERIALS PHYSICS BUCHAREST-MAGURELE Atomistilor Str. bis, P.O. Box MG-7, 77 Magurele-Ilfov, Romania Phone: +() 98, Fax: +() 977, email: pintilie@infim.ro, http://www.infim.ro Regularitati
Detaljer«Hva må gjøres for å oppnå økt sortsmangfold i norsk jordbruk, på bondens åker og i butikken? og hvorfor er det viktig?»
«Hva må gjøres for å oppnå økt sortsmangfold i norsk jordbruk, på bondens åker og i butikken? og hvorfor er det viktig?» Anders Næss Siviløkonom NHH MBA Økologisk Økonomi UIN/HHB Økokornbonde på Evje Gård
DetaljerZINZINO. Helse konsept.
ZINZINO Helse konsept www.izinzino.com De fleste ønsker å spise sunt, komme i form eller gå ned i vekt Den vanligste helseanbefalingen er å være i fysisk aktivitet. HVORFOR? Fordi det bygger muskler og
DetaljerKjemien stemmer KJEMI 2
Figur s. 36 monosakkarid disakkarid polysakkarid Forenklede ringformler av tre grupper av sakkarider. Figur s. 37 2 Begge modellene viser strukturen av glukosemolekylet. Molekylet danner en seksring med
DetaljerØkt proteinproduksjon, riktig eller feil strategi? Inger Johanne Karlengen Fagsjef fôrkvalitet og optimering, Norgesfôr AS
Økt proteinproduksjon, riktig eller feil strategi? Inger Johanne Karlengen Fagsjef fôrkvalitet og optimering, Norgesfôr AS Agenda Forbruk av råvarer i kraftfôrproduksjonen Dyrking av proteinvekster i Norge
DetaljerKontaktgjødsling forsøk i 2003 og 2004
288 M. Bakkegard og U. Abrahamsen / Grønn kunnskap 9 (2) Kontaktgjødsling forsøk i 2003 og 2004 Mikkel Bakkegard, Unni Abrahamsen / mikkel.bakkegard@planteforsk.no Planteforsk Apelsvoll forskingssenter
DetaljerHvordan styrke kvaliteten på norsk korn? Krav fra husdyrorganisasjonene. Sverre Lang-Ree Avlssjef Geno
Hvordan styrke kvaliteten på norsk korn? Krav fra husdyrorganisasjonene Sverre Lang-Ree Avlssjef Geno Fakta Forbruk 1.800.000 t kraftfôr i norsk husdyrproduksjon -> verdi 6 milliarder/år 1% forbedring
DetaljerAndre dyrkingstekniske forsøk i korn
Andre dyrkingstekniske forsøk i korn I dette hovedkapitlet presenteres i år forsøk med fangvekster. Fangvekstene er en metode for å redusere avrenninga av jord og næringsstoffer fra jordbruksarealene.
DetaljerPrøving av bygg- og havresorter på Sør-Vestlandet
Åssveen, M. & Tangsvven, J. / Bioforsk FOKUS 5 (1) 93 Prøving av bygg- og havresorter på Sør-Vestlandet Mauritz Åssveen & Jan Tangsveen Bioforsk Øst Apelsvoll mauritz.aassveen@bioforsk.no Innledning Det
DetaljerFagforum Korn. Prøving av byggsorter på Sør-Vestlandet
Prøving av byggsorter på Sør-Vestlandet Mauritz Åssveen NIBIO Korn og frøvekster, Apelsvoll mauritz.assveen@nibio.no Innledning Det er ingen offisiell verdiprøving av kornsorter på Sør-Vestlandet. I stedet
DetaljerFagforum Korn. Verdiprøving av havresorter på Østlandet 2018
Verdiprøving av havresorter på Østlandet 2018 Aina Lundon Russenes 1, Mauritz Åssveen 2, Jan Tangsveen 2 & Lasse Weiseth 3 1 NIBIO Landbruksteknologi og systemanalyse, 2 NIBIO Korn og frøvekster, 2 NIBIO
DetaljerTrenger vi økt norsk kornproduksjon?
Meld. St. 9 (2011-2012) landbruks- og matpolitikken Trenger vi økt norsk kornproduksjon? Årsmøtet i Norkorn 29.03.2012 Lars Fredrik Stuve Norske Felleskjøp Jordbruksarealet i Norge nyttes til fôrproduksjon
DetaljerSorter og soppbekjempelse
Sorter og soppbekjempelse Unni Abrahamsen ), Mauritz Åssveen ) og Oleif Elen 2) ( ( ) Planteforsk Apelsvoll forskingssenter, 2) Planteforsk Plantevernet). unni.abrahamsen@planteforsk.no, mauritz.aassveen@planteforsk.no,
DetaljerPurasana Myseprotein pulver Whey Natural 400 g boks
Purasana Myseprotein pulver Whey Natural 400 g boks Purasana Myseprotein pulver Whey Natural 400 g boks 6388 Ingen forbindelse Økologisk, lettopptagelig, naturlig proteinpulver av myse, uten tilsatt smak,
DetaljerKornråvarer til matmelindustrien. Ønsker og behov.
Kornråvarer til matmelindustrien. Ønsker og behov. Presentasjon på møtet i Kontaktgruppa i Fagforum Korn 3. feb. 2009 IMPORT AV KAPITTEL 19-VARER korrigerte tall fra SSB for 2007 og 2006 19.01 Blandinger
DetaljerKornsorter på Julemøte. Sørum 18. desember 2012
Kornsorter på Julemøte Sørum 18. desember 2012 Hva skjer i Landbruksrådgivinga? Nye kontorlokaler fra mars Vikar for Stine Vandsemb 2013: Kari Engmark Konkrete Rådgivingsprodukter Grupperådgiving økonomi
DetaljerManglende avlingsframgang til tross for mer yterike kornsorter og bedre dyrkningsteknikk
Manglende avlingsframgang til tross for mer yterike kornsorter og bedre dyrkningsteknikk Fagmøte Bondestua Rakkestad 21. januar 2010 Areal, % av totalt kornareal 100 90 80 70 60 50 40 30 Rughvete Høsthvete
DetaljerHavre NM Kornmøter des Olav Aspli Fagsjef FKA
Havre NM 2018 Kornmøter 11 13 des 2018 Olav Aspli Fagsjef FKA Havre er en verdifull råvare både til dyrefôr og menneskemat Høgt fettinnhold med høgt innhold av umetta fettsyrer Gunstig aminosyresammensetning
DetaljerOlje- og proteinvekster
Olje- og proteinvekster Foto: Unni Abrahamsen C M Y CM MY CY CMY K Alt du trenger til planteproduksjon: såvarer Platevern gjødsel Desinfeksjon kalk ensilering Mikronæring vi har også: fôr til alle husdyrslag
DetaljerBehandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel
Abrahamsen, U. / Bioforsk FOKUS 9 (1) 123 Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel Unni Abrahamsen Bioforsk Øst Apelsvoll unni.abrahamsen@bioforsk.no Innledning Utvikling av de viktige
DetaljerTorskenettverkskonferansen 9. og 10. februar 2011
Torskenettverkskonferansen 9. og 10. februar 2011 Oddrun Anita Gudbrandsen Forsker ved Institutt for indremedisin Universitetet i Bergen nkjgu@med.uib.no Tlf 55 97 55 53 På grunn av internasjonale regler
DetaljerFakta kornartene. Innhold. Om kornartene næringsinnhold i korn Korntabell mer om korn
Innhold Om kornartene næringsinnhold i korn Korntabell mer om korn Om kornartene 1 3 Korn består av 1. : Inneholder mye næringsstoffer og spesielt mye kostfiber.. : Inneholder karbohydrater/stivelse og
DetaljerForsøk med arter og sorter av høstkorn
78 Forsøk med arter og sorter av høstkorn Mauritz Åssveen Bioforsk Landbruk mauritz.aassveen@bioforsk.no Bakgrunn Gjennom en årrekke har det vært gjennomført feltforsøk med sorter av høsthvete, høstrug
DetaljerLønnsom dyrking av matkorn Landbrukshelga Jan Stabbetorp NLR Øst
Lønnsom dyrking av matkorn Landbrukshelga 2016 Jan Stabbetorp NLR Øst Behov for matkorn i Norge År Hvete, tusen tonn % norsk 2000 335 60 2005 325 75 2010 301 36 2014 279 43 År Rug, tusen tonn % norsk
DetaljerRapport nr. 301/50 FISKEENSILASJE I KRAFTFÔR TIL HUSDYR Hovedrapport
Rapport nr. 301/50 FISKEENSILASJE I KRAFTFÔR TIL HUSDYR Hovedrapport RAPPORT-TITTEL FISKEENSILASJE I KRAFTFÔR TIL HUSDYR RAPPORTNUMMER 301/50 PROSJEKTNUMMER 301 UTGIVER RUBIN DATO Januar 1996 UTFØRENDE
DetaljerFagforum Korn. Verdiprøving av byggsorter på Østlandet 2016
Verdiprøving av byggsorter på Østlandet 2016 Mauritz Åssveen 1, Jan Tangsveen 1 & Lasse Weiseth 2 1 NIBIO Korn og frøvekster Apelsvoll, 2 NIBIO Kvithamar mauritz.assveen@nibio.no Verdiprøving av kornsorter
DetaljerKorn. Foto: Unni Abrahamsen
Korn Foto: Unni Abrahamsen 214 Mauritz Åssveen et al. / Bioforsk FOKUS 2 (2) Forsøk med kornsorter for økologisk dyrking 26 MAURITZ ÅSSVEEN 1, ODDVAR BJERKE 1 & LASSE WEISETH 2 1 Bioforsk Øst Apelsvoll,
DetaljerFagforum Korn. Prøving av byggsorter på Sør-Vestlandet
Prøving av byggsorter på Sør-Vestlandet Mauritz Åssveen NIBIO Korn og frøvekster, Apelsvoll mauritz.assveen@nibio.no Det er ingen offisiell verdiprøving av kornsorter på Sør-Vestlandet. I stedet prøves
DetaljerMuligheter for økt proteinproduksjon på kornarealene. U. Abrahamsen, W. Waalen, A.K. Uhlen & H. Stabbetorp
Muligheter for økt proteinproduksjon på kornarealene U. Abrahamsen, W. Waalen, A.K. Uhlen & H. Stabbetorp Hvorfor øke proteinproduksjonen? Stor import av protein til kraftfôr Ønske om 100 % norsk i flere
DetaljerErnæringsbehandlingavmedfødte metabolskesykdommer. 30.09.11 Rina Lilje Klinisk ernæringsfysiolog
Ernæringsbehandlingavmedfødte metabolskesykdommer 30.09.11 Rina Lilje Klinisk ernæringsfysiolog Ulikediettprinsipper Individuelt tilpassede restriksjoner: Ulikgrad avproteinrestriksjon; PKU, Tyrosinemitype
DetaljerRåvarer av korn og proteinvekster til kraftfôrindustrien. Ønsker og behov. Karin Røhne Optimeringssjef FKA
Råvarer av korn og proteinvekster til kraftfôrindustrien Ønsker og behov Karin Røhne Optimeringssjef FKA Overordnet Vi lever av å selge varer i et marked enten vi er husdyrprodusenter eller planteprodusenter
DetaljerSett pris på kornet!
Sett pris på kornet! - Hva er rett fôrkornpris og kan vi forbedre verdien på det norske kornet? Knut Røflo Felleskjøpet Fôrutvikling Oslo, Mandag 28. januar 13:00 13:30 Disposisjon Næringsinnhold i norsk
DetaljerFagforum Korn. Tabell 1. Forsøk med arter og sorter av høstkorn på Østlandet Hovedeffekt av art, sammendrag for 96 felt
Forsøk med arter og sorter av høstkorn Mauritz Åssveen Bioforsk Landbruk mauritz.aassveen@bioforsk.no Bakgrunn Gjennom en årrekke har det vært gjennomført feltforsøk med sorter av høsthvete, høstrug og
DetaljerVår- og delgjødsling til høsthvete
44 Hoel, B. & Tandsæther, H. / Bioforsk FOKUS 8 () Vår- og delgjødsling til høsthvete Bernt Hoel & Hans Tandsæther Bioforsk Øst Apelsvoll bernt.hoel@bioforsk.no Innledning Delt nitrogengjødsling er anbefalt
Detaljer1. LEGEMIDLETS NAVN. Glavamin 22,4 g N/l infusjonsvæske, oppløsning 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING
1. LEGEMIDLETS NAVN Glavamin 22,4 g N/l infusjonsvæske, oppløsning 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING 1000 ml Glavamin infusjonsvæske inneholder: Alanin Arginin Aspartinsyre Fenylalanin Glutaminsyre
DetaljerLærerveiledning 1. Kornartene
Lærerveiledning 1. Kornartene Om modulen Modulen skal gi elevene oversikt over hvilke kornarter vi dyrker i Norge, hva de brukes til, og hvilken rolle korn har i kostholdet vårt. Kornartene ris og mais
DetaljerAvlingspotensialet i bygg - Betydning av høstetidspunkt
46 Hoel, B & Abrahamsen, U / Bioforsk FOKUS 8 (1) Avlingspotensialet i bygg - Betydning av høstetidspunkt Bernt Hoel & Unni Abrahamsen Bioforsk Øst Apelsvoll bernthoel@bioforskno Innledning Kornartene
DetaljerKornsorterverdiprøving. Bjørn Inge Rostad & Jan Stabbetorp
Kornsorterverdiprøving 2016 Bjørn Inge Rostad & Jan Stabbetorp Nye sorter i Norge Offisiell sortsliste: http://www.plantesortsnemnda.no/media/5696/sortsliste Mange nye sorter få tas i bruk Såvarefirmaene
DetaljerOlje og proteinvekster for et bedre vekstskifte. Korn 2018 Unni Abrahamsen, Wendy M. Waalen & Hans Stabbetorp
Olje og proteinvekster for et bedre vekstskifte Korn 2018 Unni Abrahamsen, Wendy M. Waalen & Hans Stabbetorp Hvorfor vekstskifte? Spre risiko og arbeidstopper Sanere sjukdommer, redusere behov for plantevernmidler
DetaljerIPV-strategier mot gulrust i vårhvete 2018
83 IPV-strategier mot gulrust i vårhvete 2018 Unni Abrahamsen 1, Guro Brodal 2 & Andrea Ficke 2 1 NIBIO og frøvekster, 2 NIBIO Plantehelse unni.abrahamsen@nibio.no Barunn Siden 2014 har vi hvert år hatt
DetaljerHvordan øke matproduksjonen i Norge på en bærekraftig måte?
Kornkonferansen 2015 Hvordan øke matproduksjonen i Norge på en bærekraftig måte? Av Odd Magne Harstad, Laila Aass og Bente Aspeholen Åby Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap Norges miljø- og biovitenskapelige
DetaljerBehandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel
30 Abrahamsen, U. et al. / Bioforsk FOKUS 8 () Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel Unni Abrahamsen, Oleif Elen 2 & Guro Brodal 2 Bioforsk Øst Apelsvoll, 2 Bioforsk Plantehelse Ås
DetaljerVerdiprøving økologisk korn 2014, med fokus på gamle kornsorter.
Telefon : 74160790 Epost : solrun.kolstad@lr.no Adresse: Strandvn 22 B Postnr. : 7713 STEINKJER Bankgiro: 4202.01.27834 Org.nr. : 988 009 032 MVA Verdiprøving økologisk korn 2014, med fokus på gamle kornsorter.
DetaljerHva kan vi og hva bør vi dyrke i Norge?
Hva kan vi og hva bør vi dyrke i Norge? Kornmøte Vitenparken Ås 3/12-2015 Jan Stabbetorp Hva kan vi og hva bør vi dyrke i Norge? Kornmøte Vitenparken Ås 3/12-2015 Jan Stabbetorp Øst Bondelaget: «Målet
DetaljerAminosyreomsetning og urea-syklus. Medisinstudiet semester 1A Asbjørn Nilsen, IKM
Aminosyreomsetning og urea-syklus Medisinstudiet semester 1A Asbjørn Nilsen, IKM Aminosyreomsetning og ureasyklus Aminosyrer generelt Syntese av ikke-essensielle aminosyrer Nedbrytning av aminosyrer Utskilling
DetaljerForsøk med økologisk produksjon av erter sorter og støttevekster
U. Abrahamsen et al. / Grønn kunnskap 9 (1) 377 Forsøk med økologisk produksjon av erter sorter og støttevekster Unni Abrahamsen, Ellen Kristine Olberg & Mauritz Åssveen / unni.abrahamsen@planteforsk.no
DetaljerKornvekster Bjørn Inge Rostad Rådgiver
Kornvekster Bjørn Inge Rostad Rådgiver Arter og sorter Litt historie Kornarter Beskrivelse av hver art Utviklingsstadier Utviklingsskala korn Zadoks skala Dyrkingsegenskaper Sorter Historie Korn dyrket
DetaljerVEDLEGG 4 BEREGNET MATPRODUKSJON I BUSKERUD
VEDLEGG 4 BEREGNET MATPRODUKSJON I BUSKERUD Norsk Landbruksrådgivning Østafjells har på oppdrag fra Fylkesmannen i Buskerud gjort en beregning av matproduksjonen i Buskerud. Dette vil være et viktig grunnlag
DetaljerKvalitetsmelk Potensialet i bevaringsdyktige storferaser
Kvalitetsmelk Potensialet i bevaringsdyktige storferaser Prof. Gerd E.Vegarud Institutt for Kjemi, Bioteknologi og Matvitenskap, Universittetet for Miljø og Biovitenskap, Ås, 2111 2005 Innhold Melkesammensetning
DetaljerFagforum Korn. På Østlandet gjennomføres det hvert år forsøk med tidlige og seine bygg- og havresorter, vårhvetesorter og sorter av høsthvete.
Verdiprøving av vårhvetesorter 2018 Aina Lundon Russenes 1, Mauritz Åssveen 2, Jan Tangsveen 2 & Lasse Weiseth 3 1 NIBIO Landbruksteknologi og systemanalyse, 2 NIBIO Korn og frøvekster, 2 NIBIO Kvithamar
DetaljerOljevekster og belgvekster
Oljevekster og belgvekster Interessen for dyrking av oljevekster har økt betydelig, og arealet i 2001 og 2002 var omtrent dobbelt så stort som i tidligere år. I dette kapitlet presenteres resultatene fra
DetaljerBehandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel
118 Abrahamsen, U. / Bioforsk FOKUS 10 (1) mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS- Unni Abrahamsen Bioforsk Landbruk Unni.abrahamsen@bioforsk.no Innledning svært klimaavhengige. Hyppigheten av regn er
DetaljerKORN Utfordringer ved bruk av norsk korn og oljefrø. Lars Fredrik Stuve Adm. dir. Norske Felleskjøp
KORN 2017 Utfordringer ved bruk av norsk korn og oljefrø Lars Fredrik Stuve Adm. dir. Norske Felleskjøp Ny jordbruksmelding, Meld.St. nr. 11 (2016-2017) I kapittel 10.10 Korn heter det: Regjeringen vil:
DetaljerResultater fra forsøk med bekjempingsstrategier i hvete
U. Abrahamsen et al. / Grønn kunnskap 9 (2) 327 Resultater fra forsøk med bekjempingsstrategier i hvete Unni Abrahamsen 1), Oleif Elen 2), Mauritz Åssveen 1) / unni.abrahamsen@planteforsk.no 1) Planteforsk
DetaljerMer norske ressurser i kraftfôr produktutvikling kraftfôr?
Mer norske ressurser i kraftfôr produktutvikling kraftfôr? Kornkonferansen 2018 Oslo, 1. februar Knut Røflo Felleskjøpet 1 Norske ressurser i kraftfôr 1. Hva består kraftfôret av nå? 2. Nødvendig import?
DetaljerPrøving av bygg- og havresorter på Sør-Vestlandet
82 Prøving av bygg- og havresorter på Sør-Vestlandet Mauritz Åssveen, Tove Sundgren & Hans Stabbetorp Bioforsk Øst Apelsvoll mauritz.aassveen@bioforsk.no Innledning Det er ingen offisiell verdiprøving
DetaljerN-GJØDSLINGSNORMEN OG N-BALANSE I KORN. Hugh Riley, Apelsvoll Korn 2016, Skjetten
N-GJØDSLINGSNORMEN OG N-BALANSE I KORN Hugh Riley, Apelsvoll Korn 216, Skjetten 18.2.216 Noen stikkord om N-gjødsel: Avgjørende for avling - Billig men energikrevende - Miljøskadelig ved overforbruk N-gjødselmengden
DetaljerHonne, seminar Tilbakeblikk
Honne, seminar Tilbakeblikk 10. oktober 2007 Vektlegging i ulike perioder 1975 1995 Avlingsøkning, effektivitet 1985 2000 Avrenning, næringsutvasking Miljø, rester av plantevernmidler 1995 2007 Kvalitet
DetaljerFramtidig marked for norsk korn
Framtidig marked for norsk korn Korn 2018 Quality Olavsgaard Hotel 05.02.2018 Lars Fredrik Stuve Høye ambisjoner for norsk matproduksjon Stortingsmelding nr. 11 (2016-2017): Stortingsflertallet uttalte
DetaljerNorsk korndyrking i framtida
Norsk korndyrking i framtida Morten Lillemo Institutt for plantevitenskap NMBU-konferansen 28.05.2015 Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1 Hvor kommer brødet vårt fra? 20-75 % fra norske kornåkre
DetaljerBehandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel
118 mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS- Unni Abrahamsen Bioforsk Landbruk Unni.abrahamsen@bioforsk.no Innledning Utvikling av de viktige bladflekksjukdommene i hvete, hveteaksprikk, hvetebladprikk
DetaljerProsjektet HveteKvalitet - Norsk mathvete med god og riktig baketeknisk kvalitet. Hvetekvaliteten 2014 Andre forskningsaktiviteter i prosjektet
Prosjektet HveteKvalitet - Norsk mathvete med god og riktig baketeknisk kvalitet. Hvetekvaliteten 2014 Andre forskningsaktiviteter i prosjektet Møte Yara 3. Desember 2014 Anne Kjersti Uhlen, IPV-NMBU/Nofima
DetaljerFagforum Korn. Verdiprøving av byggsorter på Østlandet 2017
Verdiprøving av byggsorter på Østlandet 2017 Mauritz Åssveen 1, Jan Tangsveen 1 & Lasse Weiseth 2 1 NIBIO Korn og frøvekster Apelsvoll, 2 NIBIO Kvithamar mauritz.aassveen@nibio.no Forsøksopplegg og prøvingsomfang
DetaljerAvlingspotensialet i bygg
40 Abrahamsen, U & Hoel, B / Bioforsk FOKUS 8 (1) Avlingspotensialet i bygg Unni Abrahamsen & Bernt Hoel Bioforsk Øst Apelsvoll unniabrahamsen@bioforskno Bygg dyrkes på om lag 50 prosent av kornarealet
DetaljerKornarter og kornsorter
Jord- og Plantekultur 2008 / Bioforsk FOKUS 3 (2) 23 Kornarter og kornsorter Foto: Annbjørg Øverli Kristoffersen 24 Mauritz Åssveen et al. / Bioforsk FOKUS 3 (2) Sorter og sortsprøving 2007 MAURITZ ÅSSVEEN
DetaljerBedre utnyttelse av vårhvetesortenes resistens mot bladflekksjukdommer
128 Bedre utnyttelse av vårhvetesortenes resistens mot bladflekksjukdommer Unni Abrahamsen NIBIO Korn og frøvekster, Apelsvoll unni.abrahamsen@nibio.no I 2013 startet Bioforsk og Norsk Landbruksrådgiving
DetaljerN gjødslingsforsøk i høsthvete og N sensormålinger i 2016
N gjødslingsforsøk i høsthvete og N sensormålinger i 2016 Vårsamling, Yara N sensor 8. mars Annbjørg Øverli Kristoffersen NIBIO, Avd for Korn og Frøvekster, Apelsvoll N gjødsling til høsthvete Ønsker høyest
Detaljer