Aminosyresammensetning i korn

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Aminosyresammensetning i korn"

Transkript

1 230 M. Åssveen / Grønn kunnskap 9 (2) Aminosyresammensetning i korn Mauritz Åssveen / Planteforsk Apelsvoll forskingssenter Bakgrunn Den overveiende delen av bygg og havre som produseres i Norge går til dyrefôr. Andelen norskprodusert hvete som brukes i kraftfôrblandingene varierer fra år til år avhengig av hvor stor del som godkjennes som mathvete. Det er derfor viktig at det kornet som produseres har kvalitetsegenskaper som i størst mulig grad tilfredsstiller de ernæringsmessige krav som stilles til ulike dyreslag og produksjoner. Da det er risiko for at produksjonstaket kan nås for fôrkorn, blir kvalitetsegenskapene for kornet viktigere enn tidligere for å kunne hindre en overskuddssituasjon. Begrensninger i bruken av kjøttbeinmjøl og andre proteinkilder i kraftfôrblandingene har også ført til økt fokus på kvaliteten av norskproduserte kraftfôrråvarer. På grunn av faren for kugalskap ble kjøttbeinmjøl fra 1. januar 2001 forbudt i kraftfôret til alle matproduserende dyr i EU. Norge følger EU s regelverk på dette området. Forbud mot bruk av genmodifisert materiale vil også ha betydning for bruken av visse importerte proteinråvarer. Det vil bare være et spørsmål om tid hvor lenge garantien om import av GMO-fritt soyamjøl kan opprettholdes. Avregning av fôrkorn etter ulike kvalitetsparametre er i gang, og vil sikkert utvikle seg videre i årene som kommer. I den sammenheng er kunnskap om hvordan viktige kvalitetsegenskaper varierer med art, sort og ulike dyrkingstiltak viktig, både for å kunne produsere råvarer av riktig kvalitet, og for å kunne foreta en riktig og rettferdig prisavregning til dyrkerne. Proteinfraksjoner og aminosyrer i korn Korn har i stor grad vært betraktet som en viktig energi- og karbohydratkilde. Korn som proteinkilde har vært tillagt mindre vekt på grunn av god tilgang på alternative proteinkilder til bruk i kraftfôrblandinger. På verdensbasis utgjør imidlertid korn en viktig proteinkilde både for mennesker og dyr. Ved dyrkingsteknikk og arts-/sortsvalg er det til en viss grad mulig å styre innholdet av ulike kvalitetskomponenter i kornet. Det samlede innholdet av protein, fett og stivelse vil være forholdsvis stabilt, mens forholdet mellom disse kom-

2 M. Åssveen / Grønn kunnskap 9 (2) 231 ponentene kan variere innenfor relativt vide grenser. Det samme kan ulike fraksjoner innenfor disse næringsstoffgruppene gjøre. Hvis en ved hjelp av sortsvalg eller dyrkingsstrategi øker kornets protein- eller fettinnhold, vil det som hovedregel resultere i en tilsvarende reduksjon i stivelsesinnholdet. Det er også ofte en negativ korrelasjon mellom proteininnhold og avlingsnivå. Dannelsen av protein krever ca. to ganger så mye energi som syntesen av stivelse. Derfor krever en økning av proteininnholdet ved et konstant avlingsnivå både høyere hastighet og lengre varighet av fotosyntesen, samt en mer effektiv overføring av fotosynteseprodukter til kjernen (Wollenweber 2002). Totalt proteininnhold reflekterer ikke nødvendigvis biologisk eller ernæringsmessig verdi av kornet. Proteiner er bygget opp av aminosyrer som holdes sammen av peptidbindinger. Proteinkvaliteten bestemmes av sammensetningen av disse aminosyrene (Stoskopf 1985). Proteinene deles ofte i enzymproteiner eller metabolisk aktive proteiner på den ene siden og lagerproteiner på den andre. Albuminer og globuliner er fraksjoner av enzymproteiner, mens prolaminer og gluteniner er lagerproteiner. I bygg kalles prolamin for hordein, og i hvete gliadin. Albumin og globulin finnes først og fremst i kornets embryo og aleuronlag, og bidrar med fra % av det totale N-innholdet i kjernen. Forbindelser som peptider, nitrater og frie aminosyrer er også forbundet med albuminfraksjonen, og utgjør % av det totale N-innholdet. Fraksjonene prolamin og glutenin er først og fremst knyttet til kornets endosperm, og prolamin kan utgjøre så mye som % av kornets totale N-innhold. I hvete utgjør prolamin en større prosentandel av råproteinet enn i bygg, og derfor er aminosyresammensetningen generelt dårligere i hvete. Prolamin inneholder lite lysin, men mye glutamat og glutamin. Proteinfraksjonen glutenin er først og fremst knyttet til kornets cellemembraner. Sterkere N- gjødsling fører til økt vekst av proteinfraksjonen prolamin på bekostning av albumin-, globulin- og gluteninfraksjonene i bygg og hvete. Innholdet og sammensetningen av aminosyrene er viktige kvalitetskriterier i korn, og bestemmende for fôrets biologiske verdi og næringsverdi. Korn inneholder tjue aminosyrer som er ansvarlige for proteinsyntesen. Disse kan deles i essensielle og ikke essensielle aminosyrer (Tabell 1). Dyr og mennesker kan syntetisere de ikke essensielle aminosyrene gjennom nedbryting av glukose, mens de essensielle må tilføres via maten og fôret.

3 232 M. Åssveen / Grønn kunnskap 9 (2) Tabell 1. Aminosyrer i korn Essensielle aminosyrer Histidin (His) Isoleucin (Ile) Leucin (Leu) Lysin (Lys) Ornitin (Orn) Methionin (Met) Phenylalanin (Phe) Tryptophan (Trp) Threonin (Thr) Valin (Val) Ikke essensielle aminosyrer Alanin (Ala) Asparagin (Asn) Aspartat (Asp) Cystin (Cys) Glutamat (Glu) Glutamin (Gln) Glycin (Gly) Prolin (Pro) Serin (Ser) Tyrosin (Tyr) Aminosyresammensetning i ulike kornarter og kornsorter Aminosyresammensetningen i korn er vanligvis ubalansert med utilstrekkelig innhold av flere essensielle aminosyrer i forhold til behovet hos ulike dyreslag. Lysin er den mest begrensende essensielle aminosyren i alle kornarter, fulgt av threonin i havre, bygg, hvete og rug. Innholdet av methionin og valin er også generelt lavt i korn. Tabell 2. Innhold av aminosyrer i ulike kornarter, g/100 g protein (etter Wollenweber, 2002) Aminosyrer Hvete Rug Rughvete Bygg Havre Ris Mais Arginin 4,71 4,93 5,25 4,40 6,98 8,26 4,19 Cystin 2,19 1,90 2,97 2,50 1,73 1,07 1,55 Histidin 2,02 2,20 2,40 2,10 2,46 2,49 2,72 Isoleucin 4,70 4,26 3,70 3,80 3,90 3,71 3,68 Leucin 6,72 6,68 6,98 6,90 7,55 8,22 12,43 Lysin 2,79 3,42 3,31 3,50 4,51 3,69 2,67 Methionin 1,30 1,68 1,63 1,60 1,65 2,32 1,92 Phenylalanin 4,96 4,82 4,94 5,10 4,93 5,15 4,88 Threonin 2,84 3,70 3,20 3,50 3,64 3,91 3,60 Tryptophan 1,28 1,13 1,11 1,40 1,70 1,15 0,70 Tyrosin 3,72 3,27 2,84 2,50 3,61 3,49 3,83 Valin 4,48 5,21 4,52 5,40 5,24 5,51 4,85 En ser at rughvete har et høyere innhold av de essensielle aminosyrene lysin, methionin, threonin, histidin og leucin enn vanlig hvete (Tabell 2). Men det er havre av våre vanlige kornarter som peker seg ut med det høyeste innhol-

4 M. Åssveen / Grønn kunnskap 9 (2) 233 det av den viktige essensielle aminosyren lysin. Havre har også et høyt innhold av andre essensielle aminosyrer for eksempel leucin, histidin, phenylalanin og tryptophan. Havre peker seg derfor ut som en art med svært høy biologisk verdi og god proteinkvalitet. Effekt av N-gjødsling Det er stor forskjell på aminosyresammensetningen i enzymproteinene og lagerproteinene. Enzymproteinene inneholder større mengder essensielle aminosyrer enn lagerproteinene, og har dermed en høyere biologisk verdi. Generelt er det vanskelig å bedre kornets proteinkvalitet og næringsverdi ved å øke proteininnholdet fordi det er de ikke essensielle aminosyrene som øker mest på bekostning av viktige essensielle aminosyrer når proteininnholdet øker. Denne sammenhengen ser likevel i mindre grad ut til å gjelde for havre og rughvete enn for bygg og hvete. Enzymproteinene syntetiseres tidlig i kornets utvikling, mens lagerproteinene i større grad dannes senere. Ved lav nitrogentilgang er det derfor dannelsen av enzymproteiner (albumin og globulin ) som prioriteres. Ved rikelig nitrogentilgang gjennom hele vekstsesongen øker andelen lagerproteiner (prolamin og glutenin). N-gjødslingsstrategien vil derfor ha stor betydning for kornets proteininnhold og sammensetningen av proteinfraksjonene og aminosyrene. I en svensk undersøkelse (Stenram et al. 1990) ble sorter av vår- og høsthvete dyrket ved to N-gjødslingsnivåer. Det ble tatt proteinanalyser på fem tidspunkter i innlagringsperioden, fra dager etter blomstring (Tabell 3).

5 234 M. Åssveen / Grønn kunnskap 9 (2) Tabell 3. Proteininnhold og sammensetningen av proteinfraksjoner gjennom innlagringsperioden ved to N-gjødslingsnivåer for vår- (Kadett og Drabant) og høsthvetesorter (Hildur og Solid) (Stenram et al. 1990) Sort Dager etter Protein Proteinfraksjoner i % av totalprotein (kg N/ha) blomstring % av t.stoff Albumin Globulin Gliadin Glutenin Kadett 10 14,4 71,0 9,1 3,8 3,8 (75) 20 12,2 52,1 11,3 12,7 14, ,4 31,7 12,3 32,0 15, ,1 20,9 13,7 41,8 15, ,9 20,7 17,3 35,0 8,0 Kadett 10 15,2 69,7 9,8 2,7 8,4 (150) 20 15,0 49,0 10,8 18,4 14, ,5 24,8 10,1 38,7 11, ,2 18,2 14,7 48,4 8, ,5 23,8 19,8 40,9 11,1 Drabant 10 13,9 72,6 10,0 1,5 8,3 (75) 20 12,8 56,9 10,0 13,7 12, ,0 32,6 11,9 35,4 11, ,3 21,4 14,0 46,1 12,1 Drabant 10 14,7 71,4 9,4 1,4 6,9 (150) 20 16,1 54,5 10,1 18,4 11, ,7 29,4 11,4 43,4 10, ,5 26,1 11,7 49,1 9, ,2 18,7 11,7 54,1 7,5 Hildur 10 12,2 62,3 10,2 1,7 9,4 (70) 20 9,5 56,5 10,7 7,8 17,4 30 8,4 39,0 11,2 28,1 13,7 40 8,8 28,0 14,6 36,0 11,4 66 8,4 23,7 17,7 44,2 7,2 Hildur 10 13,2 58,3 10,0 4,6 11,8 (210) 20 12,2 48,7 11,1 18,3 16, ,7 29,1 12,1 39,8 7, ,7 19,7 12,8 48,9 9, ,8 16,9 14,5 53,8 8,7 Solid (70) 20 10,2 60,2 9,9 9,3 14,6 30 8,2 42,8 11,9 28,0 11,5 40 8,7 28,3 12,8 39,6 18,6 66 8,9 24,3 15,5 50,2 9,3 Solid 10 13,0 77,1 11,7 5,2 10,9 (210) 20 12,1 53,0 8,4 14,9 13, ,3 32,0 11,2 39,5 15, ,0 22,3 12,5 52,4 10, ,0 19,2 14,3 55,5 8,8

6 M. Åssveen / Grønn kunnskap 9 (2) 235 Tabellen viser at det totale proteininnholdet i prosent av tørrstoffet i denne undersøkelsen økte klart med økt N-gjødsling. Ved svakeste N-gjødsling fant en et relativt høyt proteininnhold i kornet ved første analyse, 10 dager etter blomstring. Ved senere analyser falt proteininnholdet klart. Ved sterkeste N- gjødsling holdt proteininnholdet seg relativt konstant gjennom hele innlagringsperioden med unntak av analysen 30 dager etter blomstring. Ved dette uttaket var proteininnholdet generelt noe lavere. Denne midlertidige nedgangen kan skyldes at dette er et tidspunkt med intens innlagring av stivelse i kornet. Denne svenske undersøkelsen er interessant med tanke på når de ulike proteinfraksjonene innlagres. På et tidlig stadium er det dannelsen av albumin som dominerer. Dette gjelder for begge sorter og uansett N-gjødslingsnivå. Det prosentvise innholdet av albumin reduseres så hele veien fra første til siste analysetidspunkt. På et tidlig stadium inneholder kornet svært lite gliadin, men ved de siste analysetidspunktene er dette den dominerende proteinfraksjonen. Innholdet av glutenin viser en noe varierende innlagringsrytme, men med en redusert prosentandel ved siste analyse, 66 dager etter blomstring. For globulinfraksjonen skjer det en gradvis økning i prosentandelen gjennom hele innlagringsperioden. Effekt av temperatur og vanntilgang Rent generelt vil proteininnholdet bli høyere i korn som dyrkes under varme, tørre betingelser, enn i kaldt og fuktig klima (Stoskopf 1985). Det vil i sin tur påvirke fordelingen av proteinfraksjonene og aminosyresammensetningen. Ved dyrking på friland er det litt vanskelig å vite hvor stor del av utslagene som skyldes temperatur og hva som skyldes vanntilgang. Disse faktorene er som regel nært koblet sammen, og vil kunne gi en additativ effekt. I en norsk undersøkelse (Hafskjold 1995) ble proteinkvaliteten for ulike vårhvetesorter kartlagt ved forskjellig temperatur i innmatingsperioden. Forsøkene ble gjennomført under kontrollerte betingelser i veksthus, og temperaturen ble variert fra 9 til 21 C. Økt temperatur førte til økt proteininnhold i kornet, og prosentandelen av lagerproteinene glutenin og gliadin økte med økende temperatur i innmatingsperioden. For gliadin var økningen mest markert i temperaturområdet C. Tabell 4 viser effekten av økt temperatur på gluteninandelen for de tre sortene i forsøket.

7 236 M. Åssveen / Grønn kunnskap 9 (2) Tabell 4. Effekt av ulik temperatur i innmatingsperioden på proteininnhold og glutenininnhold for tre vårhvetesorter Temp. Polkka Tjalve Bastian C Protein % Glutenin % Protein % Glutenin % Protein % Glutenin % 9 10,6 28,37 10,1 30,15 10,8 30, ,4 29,18 9,9 30,12 10,0 30, ,9 29,85 10,7 30,63 10,7 31, ,8 29,82 12,6 31,66 11,4 32, ,9 30,88 14,8 32,49 13,7 32,23 For hvete som skal brukes til baking er en slik økning i gluteninandelen positiv fordi det gir deigen større styrke og elastisitet. Tallene stemmer godt med de erfaringene en har fra tidligere om disse sortenes bakekvalitet. Polkka er en sort med svakt gluten og Bastian har et sterkt gluten. Ut fra det som er diskutert tidligere vil imidlertid en prosentvis økning i glutenin- og gliadinfraksjonene gi en mindre gunstig fordeling mellom essensielle og ikke essensielle aminosyrer. Dette betyr at de sortene som blir foredlet med tanke på en sterk proteinkvalitet til baking ikke nødvendigvis har den gunstigste aminosyrefordelingen med tanke på fôring av husdyr. Aminosyresammensetningen ble ikke undersøkt i disse forsøkene. Kartlegging av aminosyresammensetningen i norske kornsorter Det finnes ingen fullstendig oversikt over aminosyresammensetningen i det sortsmaterialet som dyrkes i Norge. De analysene som finnes er gjort i et smalt utvalg av sorter, og på et ikke ortogonalt materiale. Gjennom verdiprøvingen i korn sitter en på et stort sortsmateriale dyrket på ulike steder. Dette materialet er godt egnet til å bestemme variasjonen i aminosyresammensetning mellom arter og mellom sorter innen art. Et utvalg av bygg- og havresorter fra tre verdiprøvingsforsøk i 2003 ble analysert for aminosyresammensetning. Forsøkene lå i Østfold, på Romerike og på Apelsvoll, slik at en fikk en god geografisk spredning innen Østlandet. Tabell 5 viser fordelingen for en del aminosyrer i de ulike byggsortene.

8 M. Åssveen / Grønn kunnskap 9 (2) 237 Tabell 5. Innhold av en del aminosyrer (g/100 g protein) i ulike byggsorter. Gjennomsnitt for 3 forsøk på Østlandet 2003 Sort Histidin Lysin Treonin Methionin Valin Alanin Aspargin Glutaminsyre Glycin Prolin Arve 2,54 4,34 3,75 1,80 5,76 4,64 6,65 23,76 4,52 9,66 Olsok 2,53 4,37 3,77 1,86 5,64 4,66 6,82 23,20 4,54 10,11 Lavrans 2,54 4,40 3,82 1,90 5,89 4,69 6,78 24,33 4,57 10,28 Ven 2,55 4,26 3,71 1,83 5,51 4,50 6,59 23,83 4,68 10,19 Fager 2,56 4,31 3,76 1,91 5,84 4,61 7,02 24,29 4,61 9,91 Nina 2,76 4,33 3,67 1,77 5,92 4,52 6,56 25,69 4,39 10,68 Tiril 2,71 4,10 3,55 1,74 5,77 4,38 6,48 24,64 4,25 10,12 Gaute 2,49 4,44 3,88 1,88 5,71 4,80 6,88 22,60 4,80 9,71 Tyra 2,45 4,10 3,58 1,81 5,57 4,43 6,43 24,27 4,32 10,72 Kinnan 2,42 4,05 3,58 1,80 5,43 4,39 6,36 24,62 4,28 10,85 Sunnita 2,49 4,07 3,62 1,75 5,60 4,41 6,50 24,59 4,41 10,50 Saana 2,44 4,15 3,66 1,83 5,49 4,54 6,65 23,90 4,65 10,38 Iver 2,42 4,24 3,65 1,82 5,54 4,54 6,54 24,02 4,47 10,19 Annabell 2,47 4,23 3,63 1,81 5,56 4,59 6,89 23,93 4,41 9,98 Edel 2,53 4,31 3,69 1,84 5,68 4,79 6,98 23,48 4,51 9,57 Helium 2,49 4,13 3,71 1,86 5,46 4,47 6,56 24,33 4,35 10,57 Netto 2,36 3,96 3,52 1,74 5,40 4,29 6,37 24,47 4,24 11,38 LSD 5% 0,29 0,37 0,26 0,12 0,32 0,37 0,62 1,82 0,39 1,60 Tabell 6. Innhold av ulike aminosyrer i bygg (g/100 g protein). Middeltall for ulike forsøkssteder, 2003 Sted Histidin Lysin Treonin Methionin Valin Alanin Aspargin Glutaminsyre Glycin Prolin Østfold 2,60 4,46 3,83 1,85 5,81 4,86 6,88 23,35 4,72 9,71 Romerike 2,70 4,56 3,85 1,88 5,86 4,81 7,12 23,10 4,74 9,44 Apelsvoll 2,48 4,08 3,63 1,80 5,65 4,39 6,33 24,99 4,36 10,73 LSD 5% 0,16 0,15 0,14 i.s. i.s. 0,15 0,23 0,89 0,14 0,68 For bygg ble det registrert signifikante forskjeller i innhold av ulike aminosyrer både mellom sorter og mellom forsøkssteder. I havre ble det ikke registrert sikre forskjeller. Det er tatt ut nye prøver for aminosyreanalyser fra byggforsøkene i Resultatene fra disse analysene foreligger ikke når dette skrives.

9 238 M. Åssveen / Grønn kunnskap 9 (2) Referanser Hafskjold, R.E Proteinkvalitet i hvete dyrket ved forskjellig temperatur i innmatings-perioden. Hovedoppgave ved Institutt for plantefag, 53 sider. Stenram, U., Heneen, W.K. & Olered, R The Effect of Nitrogen Fertilizers on Protein Accumulation in Wheat (Triticum aestivum L.). Swedish J. Agric. Res. 20: Stoskopf, N.C Cereal Grain Crops. Reston Publishing Company, Inc. Reston, Virginia. ISBN sider. Wollenweber, B Dyrkning af kvalitetsafgrøder målrettet produktion af korn, raps og Bælgsæd til foderbrug. Kornkvalitet agronomiske aspekter. DJF-rapport nr.74:

Forsøk med kornsorter for økologisk dyrking

Forsøk med kornsorter for økologisk dyrking 73 Forsøk med kornsorter for økologisk dyrking Mauritz Åssveen 1, Oddvar Bjerke 1 & Lasse Weiseth 2 1 Bioforsk Øst Apelsvoll, 2 Bioforsk Midt-Norge Kvithamar mauritz.aassveen@bioforsk.no Det er ingen offisiell

Detaljer

Protein i hvete betydning for bakekvalitet

Protein i hvete betydning for bakekvalitet Protein i hvete betydning for bakekvalitet Anne Kjersti Uhlen NMBU Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1 Utviklingen av norsk mathveteproduksjon Sortsforedling : spiretreghet og glutenkvalitet

Detaljer

Mengde og sammensetninger av proteiner i korn, kan vi påvirke det i vekstsesongen

Mengde og sammensetninger av proteiner i korn, kan vi påvirke det i vekstsesongen Mengde og sammensetninger av proteiner i korn, kan vi påvirke det i vekstsesongen Anne Kjersti Uhlen (UMB/Nofima), Bernt Hoel (BIOFORSK) og Anette Moldestad (Nofima) Utfordringer med proteinegeskaper i

Detaljer

Belgvekster. Foto: Unni Abrahamsen

Belgvekster. Foto: Unni Abrahamsen Belgvekster Foto: Unni Abrahamsen Ellen Kristine Olberg et al. / Bioforsk FOKUS 1 (2) 99 Forsøk med erter til modning ELLEN KRISTINE OLBERG, MAURITZ ÅSSVEEN OG UNNI ABRAHAMSEN Bioforsk Øst Apelsvoll ellen.kristine.olberg@bioforsk.no

Detaljer

Potensiale og framtidsmuligheter for norsk fôrkornproduksjon.

Potensiale og framtidsmuligheter for norsk fôrkornproduksjon. Potensiale og framtidsmuligheter for norsk fôrkornproduksjon. ANNE KJERSTI UHLEN 1, UNNI ABRAHAMSEN 2 OG MAGNE GULLORD 3 Institutt for plante- og miljøvitenskap 1, NLH, Planteforsk Apelsvoll forskingssenter

Detaljer

CH 3 C 3 H H CHH CH H. smp. 140 CH C. CH trans-but-2-en Hsmp. 140. smp. 106 C. smp. 106 C HOOC. speilplan

CH 3 C 3 H H CHH CH H. smp. 140 CH C. CH trans-but-2-en Hsmp. 140. smp. 106 C. smp. 106 C HOOC. speilplan Kjemi Figurer kapittel 7: æringsstoffer Figur s. cis-but--en smp. 0 cis-but--en trans-but--en smp. 0 smp. 0 cis-but--en trans-but--en smp. 0 smp. 0 trans-but--en smp. 0 cis-but--en smp. 0 trans-but--en

Detaljer

Om ulike kornsorter, helsemessige kvaliteter og teknologiske egenskaper

Om ulike kornsorter, helsemessige kvaliteter og teknologiske egenskaper Om ulike kornsorter, helsemessige kvaliteter og teknologiske egenskaper Pernille Baardseth 9. Februar 2012 Klostergården, Tautra Kostrådene fra januar 2011 anbefaler Et variert kosthold med mye grønnsaker,

Detaljer

Foto: Mikkel Bakkegard. Korn

Foto: Mikkel Bakkegard. Korn Foto: Mikkel Bakkegard Korn 64 M. Bakkegard / Grønn kunnskap 9 (1) Dyrkingsomfang og avling i kornproduksjonen 2004 Mikkel Bakkegard / mikkel.bakkegard@planteforsk.no Planteforsk Apelsvoll forskingssenter

Detaljer

Korn. Verdiprøvinger 2012-2014. Økonomi sortsvalg bygg. Nr. 26-2014 12.12.

Korn. Verdiprøvinger 2012-2014. Økonomi sortsvalg bygg. Nr. 26-2014 12.12. Nr. 26-2014 12.12. Korn Verdiprøvinger 2012-2014 På kornmøtene i høst har vi brukt foreløpige tall. Selv om ikke sortsvalgene blir annerledes nå, er det nyttig å se sammendragstallene. Bioforsk har sammenstilt

Detaljer

«Hva må gjøres for å oppnå økt sortsmangfold i norsk jordbruk, på bondens åker og i butikken? og hvorfor er det viktig?»

«Hva må gjøres for å oppnå økt sortsmangfold i norsk jordbruk, på bondens åker og i butikken? og hvorfor er det viktig?» «Hva må gjøres for å oppnå økt sortsmangfold i norsk jordbruk, på bondens åker og i butikken? og hvorfor er det viktig?» Anders Næss Siviløkonom NHH MBA Økologisk Økonomi UIN/HHB Økokornbonde på Evje Gård

Detaljer

Hvordan styrke kvaliteten på norsk korn? Krav fra husdyrorganisasjonene. Sverre Lang-Ree Avlssjef Geno

Hvordan styrke kvaliteten på norsk korn? Krav fra husdyrorganisasjonene. Sverre Lang-Ree Avlssjef Geno Hvordan styrke kvaliteten på norsk korn? Krav fra husdyrorganisasjonene Sverre Lang-Ree Avlssjef Geno Fakta Forbruk 1.800.000 t kraftfôr i norsk husdyrproduksjon -> verdi 6 milliarder/år 1% forbedring

Detaljer

Anders Næss Siviløkonom NHH Økokornbonde på Evje Gård i Sigdal Daglig leder Økologisk Spesialkorn Prosjektsekretær «Levende Matjord» Buskerud

Anders Næss Siviløkonom NHH Økokornbonde på Evje Gård i Sigdal Daglig leder Økologisk Spesialkorn Prosjektsekretær «Levende Matjord» Buskerud www.spesialkorn.no Anders Næss Siviløkonom NHH Økokornbonde på Evje Gård i Sigdal Daglig leder Økologisk Spesialkorn Prosjektsekretær «Levende Matjord» Buskerud Foregangsfylke Økologisk Landbruk Målsetting

Detaljer

Kornråvarer til matmelindustrien. Ønsker og behov.

Kornråvarer til matmelindustrien. Ønsker og behov. Kornråvarer til matmelindustrien. Ønsker og behov. Presentasjon på møtet i Kontaktgruppa i Fagforum Korn 3. feb. 2009 IMPORT AV KAPITTEL 19-VARER korrigerte tall fra SSB for 2007 og 2006 19.01 Blandinger

Detaljer

Torskenettverkskonferansen 9. og 10. februar 2011

Torskenettverkskonferansen 9. og 10. februar 2011 Torskenettverkskonferansen 9. og 10. februar 2011 Oddrun Anita Gudbrandsen Forsker ved Institutt for indremedisin Universitetet i Bergen nkjgu@med.uib.no Tlf 55 97 55 53 På grunn av internasjonale regler

Detaljer

Rapport nr. 301/50 FISKEENSILASJE I KRAFTFÔR TIL HUSDYR Hovedrapport

Rapport nr. 301/50 FISKEENSILASJE I KRAFTFÔR TIL HUSDYR Hovedrapport Rapport nr. 301/50 FISKEENSILASJE I KRAFTFÔR TIL HUSDYR Hovedrapport RAPPORT-TITTEL FISKEENSILASJE I KRAFTFÔR TIL HUSDYR RAPPORTNUMMER 301/50 PROSJEKTNUMMER 301 UTGIVER RUBIN DATO Januar 1996 UTFØRENDE

Detaljer

Kornsorter på Julemøte. Sørum 18. desember 2012

Kornsorter på Julemøte. Sørum 18. desember 2012 Kornsorter på Julemøte Sørum 18. desember 2012 Hva skjer i Landbruksrådgivinga? Nye kontorlokaler fra mars Vikar for Stine Vandsemb 2013: Kari Engmark Konkrete Rådgivingsprodukter Grupperådgiving økonomi

Detaljer

Trenger vi økt norsk kornproduksjon?

Trenger vi økt norsk kornproduksjon? Meld. St. 9 (2011-2012) landbruks- og matpolitikken Trenger vi økt norsk kornproduksjon? Årsmøtet i Norkorn 29.03.2012 Lars Fredrik Stuve Norske Felleskjøp Jordbruksarealet i Norge nyttes til fôrproduksjon

Detaljer

Andre dyrkingstekniske forsøk i korn

Andre dyrkingstekniske forsøk i korn Andre dyrkingstekniske forsøk i korn I dette hovedkapitlet presenteres i år forsøk med fangvekster. Fangvekstene er en metode for å redusere avrenninga av jord og næringsstoffer fra jordbruksarealene.

Detaljer

Ernæringsbehandlingavmedfødte metabolskesykdommer. 30.09.11 Rina Lilje Klinisk ernæringsfysiolog

Ernæringsbehandlingavmedfødte metabolskesykdommer. 30.09.11 Rina Lilje Klinisk ernæringsfysiolog Ernæringsbehandlingavmedfødte metabolskesykdommer 30.09.11 Rina Lilje Klinisk ernæringsfysiolog Ulikediettprinsipper Individuelt tilpassede restriksjoner: Ulikgrad avproteinrestriksjon; PKU, Tyrosinemitype

Detaljer

Råvarer av korn og proteinvekster til kraftfôrindustrien. Ønsker og behov. Karin Røhne Optimeringssjef FKA

Råvarer av korn og proteinvekster til kraftfôrindustrien. Ønsker og behov. Karin Røhne Optimeringssjef FKA Råvarer av korn og proteinvekster til kraftfôrindustrien Ønsker og behov Karin Røhne Optimeringssjef FKA Overordnet Vi lever av å selge varer i et marked enten vi er husdyrprodusenter eller planteprodusenter

Detaljer

Lærerveiledning 1. Kornartene

Lærerveiledning 1. Kornartene Lærerveiledning 1. Kornartene Om modulen Modulen skal gi elevene oversikt over hvilke kornarter vi dyrker i Norge, hva de brukes til, og hvilken rolle korn har i kostholdet vårt. Kornartene ris og mais

Detaljer

Hva kan vi og hva bør vi dyrke i Norge?

Hva kan vi og hva bør vi dyrke i Norge? Hva kan vi og hva bør vi dyrke i Norge? Kornmøte Vitenparken Ås 3/12-2015 Jan Stabbetorp Hva kan vi og hva bør vi dyrke i Norge? Kornmøte Vitenparken Ås 3/12-2015 Jan Stabbetorp Øst Bondelaget: «Målet

Detaljer

Aminosyreomsetning og urea-syklus. Medisinstudiet semester 1A Asbjørn Nilsen, IKM

Aminosyreomsetning og urea-syklus. Medisinstudiet semester 1A Asbjørn Nilsen, IKM Aminosyreomsetning og urea-syklus Medisinstudiet semester 1A Asbjørn Nilsen, IKM Aminosyreomsetning og ureasyklus Aminosyrer generelt Syntese av ikke-essensielle aminosyrer Nedbrytning av aminosyrer Utskilling

Detaljer

Prosjektet HveteKvalitet - Norsk mathvete med god og riktig baketeknisk kvalitet. Hvetekvaliteten 2014 Andre forskningsaktiviteter i prosjektet

Prosjektet HveteKvalitet - Norsk mathvete med god og riktig baketeknisk kvalitet. Hvetekvaliteten 2014 Andre forskningsaktiviteter i prosjektet Prosjektet HveteKvalitet - Norsk mathvete med god og riktig baketeknisk kvalitet. Hvetekvaliteten 2014 Andre forskningsaktiviteter i prosjektet Møte Yara 3. Desember 2014 Anne Kjersti Uhlen, IPV-NMBU/Nofima

Detaljer

Verdiprøving økologisk korn 2014, med fokus på gamle kornsorter.

Verdiprøving økologisk korn 2014, med fokus på gamle kornsorter. Telefon : 74160790 Epost : solrun.kolstad@lr.no Adresse: Strandvn 22 B Postnr. : 7713 STEINKJER Bankgiro: 4202.01.27834 Org.nr. : 988 009 032 MVA Verdiprøving økologisk korn 2014, med fokus på gamle kornsorter.

Detaljer

Sett pris på kornet!

Sett pris på kornet! Sett pris på kornet! - Hva er rett fôrkornpris og kan vi forbedre verdien på det norske kornet? Knut Røflo Felleskjøpet Fôrutvikling Oslo, Mandag 28. januar 13:00 13:30 Disposisjon Næringsinnhold i norsk

Detaljer

Korn. Foto: Unni Abrahamsen

Korn. Foto: Unni Abrahamsen Korn Foto: Unni Abrahamsen 214 Mauritz Åssveen et al. / Bioforsk FOKUS 2 (2) Forsøk med kornsorter for økologisk dyrking 26 MAURITZ ÅSSVEEN 1, ODDVAR BJERKE 1 & LASSE WEISETH 2 1 Bioforsk Øst Apelsvoll,

Detaljer

Honne, seminar Tilbakeblikk

Honne, seminar Tilbakeblikk Honne, seminar Tilbakeblikk 10. oktober 2007 Vektlegging i ulike perioder 1975 1995 Avlingsøkning, effektivitet 1985 2000 Avrenning, næringsutvasking Miljø, rester av plantevernmidler 1995 2007 Kvalitet

Detaljer

Hvordan øke matproduksjonen i Norge på en bærekraftig måte?

Hvordan øke matproduksjonen i Norge på en bærekraftig måte? Kornkonferansen 2015 Hvordan øke matproduksjonen i Norge på en bærekraftig måte? Av Odd Magne Harstad, Laila Aass og Bente Aspeholen Åby Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap Norges miljø- og biovitenskapelige

Detaljer

Kvalitetsmelk Potensialet i bevaringsdyktige storferaser

Kvalitetsmelk Potensialet i bevaringsdyktige storferaser Kvalitetsmelk Potensialet i bevaringsdyktige storferaser Prof. Gerd E.Vegarud Institutt for Kjemi, Bioteknologi og Matvitenskap, Universittetet for Miljø og Biovitenskap, Ås, 2111 2005 Innhold Melkesammensetning

Detaljer

1000 ml inneholder: Aminosyrer: 114 g, hvorav 51,6 g er essensielle (inkludert cystein og tyrosin). Nitrogen: 18 g. Elektrolytter: Ca 110 mmol acetat.

1000 ml inneholder: Aminosyrer: 114 g, hvorav 51,6 g er essensielle (inkludert cystein og tyrosin). Nitrogen: 18 g. Elektrolytter: Ca 110 mmol acetat. 1. LEGEMIDLETS NAVN Vamin 18 g N/l Elektrolyttfri infusjonsvæske, oppløsning 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING 1000 ml Vamin 18 g N/l Elektrolyttfri inneholder: Alanin Arginin Aspartinsyre Cystein

Detaljer

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel 30 Abrahamsen, U. et al. / Bioforsk FOKUS 8 () Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel Unni Abrahamsen, Oleif Elen 2 & Guro Brodal 2 Bioforsk Øst Apelsvoll, 2 Bioforsk Plantehelse Ås

Detaljer

Gjødsling til korn. Hydro Agri har bidratt til finansieringen av flere av forsøksseriene. Foto: Unni Abrahamsen

Gjødsling til korn. Hydro Agri har bidratt til finansieringen av flere av forsøksseriene. Foto: Unni Abrahamsen Gjødsling til korn Riktig bruk av de ulike næringsstoffene er viktig i all planteproduksjon, både for å sikre miljø, avling, kvalitet og økonomi. I dette hovedkapitlet presenteres forsøk med ulike næringsstoffer

Detaljer

Oljevekster og belgvekster

Oljevekster og belgvekster Oljevekster og belgvekster Interessen for dyrking av oljevekster har økt betydelig, og arealet i 2001 og 2002 var omtrent dobbelt så stort som i tidligere år. I dette kapitlet presenteres resultatene fra

Detaljer

Avlingspotensialet i bygg

Avlingspotensialet i bygg 40 Abrahamsen, U & Hoel, B / Bioforsk FOKUS 8 (1) Avlingspotensialet i bygg Unni Abrahamsen & Bernt Hoel Bioforsk Øst Apelsvoll unniabrahamsen@bioforskno Bygg dyrkes på om lag 50 prosent av kornarealet

Detaljer

Dyrking, foredling og salg av bevaringsverdige kornsorter

Dyrking, foredling og salg av bevaringsverdige kornsorter Dyrking, foredling og salg av bevaringsverdige kornsorter Anders Næss Siviløkonom NHH Økokornbonde på Evje Gård i Sigdal Daglig leder Økologisk Spesialkorn Prosjektsekretær «Levende Matjord» Buskerud Foregangsfylke

Detaljer

Introduksjon. Historikk. Teoriene. Behandling. Forskerne bak teoriene. Kroppens biokjemi, målinger, ubalanser. Ernærings tilskudd og diett

Introduksjon. Historikk. Teoriene. Behandling. Forskerne bak teoriene. Kroppens biokjemi, målinger, ubalanser. Ernærings tilskudd og diett Introduksjon Formålet med foredraget Historikk Forskerne bak teoriene Teoriene Kroppens biokjemi, målinger, ubalanser Behandling Ernærings tilskudd og diett Mette Sophie Johnsgaard Allmennlege, MNLF Allmennlege

Detaljer

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel Abrahamsen, U. / Bioforsk FOKUS 9 (1) 123 Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel Unni Abrahamsen Bioforsk Øst Apelsvoll unni.abrahamsen@bioforsk.no Innledning Utvikling av de viktige

Detaljer

Rapport nr. 307/39 ENSILASJE I FÔR TIL SLAKTEGRIS Effekt på kjøttprosent

Rapport nr. 307/39 ENSILASJE I FÔR TIL SLAKTEGRIS Effekt på kjøttprosent Rapport nr. 307/39 ENSILASJE I FÔR TIL SLAKTEGRIS Effekt på kjøttprosent RAPPORT-TITTEL ENSILASJE I FÔR TIL SLAKTEGRIS - effekt på kjøttprosent RAPPORTNUMMER 307/39 PROSJEKTNUMMER 307 UTGIVER RUBIN DATO

Detaljer

VEDLEGG 4 BEREGNET MATPRODUKSJON I BUSKERUD

VEDLEGG 4 BEREGNET MATPRODUKSJON I BUSKERUD VEDLEGG 4 BEREGNET MATPRODUKSJON I BUSKERUD Norsk Landbruksrådgivning Østafjells har på oppdrag fra Fylkesmannen i Buskerud gjort en beregning av matproduksjonen i Buskerud. Dette vil være et viktig grunnlag

Detaljer

Marine Proteiner - effekter på muskelmasse og fettlagring. Oddrun Anita Gudbrandsen Institutt for indremedisin, UiB nkjgu@med.uib.

Marine Proteiner - effekter på muskelmasse og fettlagring. Oddrun Anita Gudbrandsen Institutt for indremedisin, UiB nkjgu@med.uib. Marine Proteiner - effekter på muskelmasse og fettlagring Oddrun Anita Gudbrandsen Institutt for indremedisin, UiB nkjgu@med.uib.no 1 www.helse-bergen.no 2 Norske anbefalinger for inntak (angitt som prosent

Detaljer

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel 118 Abrahamsen, U. / Bioforsk FOKUS 10 (1) mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS- Unni Abrahamsen Bioforsk Landbruk Unni.abrahamsen@bioforsk.no Innledning svært klimaavhengige. Hyppigheten av regn er

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) Kornarter og sorter

Jord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) Kornarter og sorter Jord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) 37 Kornarter og sorter Foto: Tove Sundgren 38 Åssveen, M. et al. / Bioforsk FOKUS 9 (1) Sorter og sortsprøving 2013 Mauritz Åssveen 1, Jan Tangsveen 1,

Detaljer

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel 118 mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS- Unni Abrahamsen Bioforsk Landbruk Unni.abrahamsen@bioforsk.no Innledning Utvikling av de viktige bladflekksjukdommene i hvete, hveteaksprikk, hvetebladprikk

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) Integrert plantevern

Jord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) Integrert plantevern Jord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) 111 Integrert plantevern Foto: Einar Strand 112 Abrahamsen, U. / Bioforsk FOKUS 9 (1) Integrerte tiltak betydning for sjukdomsutvikling i hvete Unni Abrahamsen

Detaljer

Lærarrettleiing 1. Kornartane

Lærarrettleiing 1. Kornartane Lærarrettleiing 1. Kornartane Om modulen Modulen skal gje elevane oversikt over kva slags kornartar vi dyrkar i Noreg, kva dei blir brukt til, og kva rolle korn har i kosthaldet vårt. Kornartane ris og

Detaljer

Sykdomstilstander hos barn hvor den orale eller enterale næringstilførsel er utilstrekkelig eller ikke gjennomførbar.

Sykdomstilstander hos barn hvor den orale eller enterale næringstilførsel er utilstrekkelig eller ikke gjennomførbar. 1. LEGEMIDLETS NAVN Vaminolac infusjonsvæske, oppløsning 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING 1000 ml Vaminolac infusjonsvæske inneholder: Alanin Arginin Aspartinsyre Cystein/cystin Glutaminsyre

Detaljer

Rapport om analyse av mykotoksiner høsten 2010

Rapport om analyse av mykotoksiner høsten 2010 Rapport om analyse av mykotoksiner høsten 2010 Per Ove Leistad 25.10.2010 Sammendrag...3 1 Innledning...4 2 Metode...5 2.1 Kartlegging...5 2.2 Utvalg...5 2.3 Sortering av korn...5 2.4 Laboratorie utstyr...5

Detaljer

Anders Næss Siviløkonom NHH MBA Økologisk Økonomi UIN/HHB Økokornbonde på Evje Gård i Sigdal Daglig leder Økologisk Spesialkorn Prosjektsekretær

Anders Næss Siviløkonom NHH MBA Økologisk Økonomi UIN/HHB Økokornbonde på Evje Gård i Sigdal Daglig leder Økologisk Spesialkorn Prosjektsekretær Levende Matjord Anders Næss Siviløkonom NHH MBA Økologisk Økonomi UIN/HHB Økokornbonde på Evje Gård i Sigdal Daglig leder Økologisk Spesialkorn Prosjektsekretær «Levende Matjord» Buskerud Foregangsfylke

Detaljer

Status for fusarium og mykotoksiner

Status for fusarium og mykotoksiner Status for fusarium og mykotoksiner Norgesfôr, Scandic Hamar 5. februar 2013 Einar Strand Fagkoordinator korn, Norsk Landbruksrådgiving Prosjektleder Fagforum Korn, Bioforsk Fagforum Korn Fagforum Korn

Detaljer

Fordøyelse i tidlige livsstadier:

Fordøyelse i tidlige livsstadier: Proteinfordøyelse hos torsk Prosjektgruppe stor torsk: Grethe Rosenlund, Nutreco Ørjan Karlsen & Rolf Erik Olsen: HI Ann Cecilie Hansen & Gro-Ingunn Hemre, NIFES Torskelarver: Kristin Hamre, Audil Kvåle,

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) Jord-, klima og miljø

Jord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) Jord-, klima og miljø Jord- og Plantekultur 214 / Bioforsk FOKUS 9 (1) 13 Foto: Unni Abrahamsen 14 Kristoffersen, A.Ø. et al. / Bioforsk FOKUS 9 (1) Jordpakking og nitrogenutnyttelse Annbjørg Øverli Kristoffersen, Wendy Waalen

Detaljer

Gjødslingskonsepter i hvete

Gjødslingskonsepter i hvete Gjødslingskonsepter i hvete Tiltak og virkemidler for økt norsk kornproduksjon En 20% produksjonsøkning innen 2030 betyr om lag 265000 tonn økt kornproduksjon sammenlignet med en normalårsavling i 2012

Detaljer

Proteiner i fisk; nye resultater og pågående forskning. Oddrun Anita Gudbrandsen Institutt for indremedisin, UiB nkjgu@med.uib.no

Proteiner i fisk; nye resultater og pågående forskning. Oddrun Anita Gudbrandsen Institutt for indremedisin, UiB nkjgu@med.uib.no Proteiner i fisk; nye resultater og pågående forskning. Oddrun Anita Gudbrandsen Institutt for indremedisin, UiB nkjgu@med.uib.no 1 Poenget med aminosyrer byggesteiner energikilder enzymer gir smak (frie

Detaljer

Ernæringsterapi. Aminosyrer. Aminosyrer. Aminosyrer (2) Aminosyrer (3) Signalstoffer. Neurotransmittere- signalstoffer. Jens Veiersted 12.08.

Ernæringsterapi. Aminosyrer. Aminosyrer. Aminosyrer (2) Aminosyrer (3) Signalstoffer. Neurotransmittere- signalstoffer. Jens Veiersted 12.08. Byggestener i kroppen Stort organisk molekyl Inneholder En syre gruppe COOH En amino gruppe NH 2 Er alltid et hvitt krystallinsk pulver Løses i vann Har mange oppgaver i kroppen Alle 8 essensielle må være

Detaljer

Gjødsling til økologisk bygg

Gjødsling til økologisk bygg 161 Gjødsling til økologisk bygg Annbjørg Øverli Kristoffersen 1, Kari Bysveen 2 & Erik Aaberg 3 1 Bioforsk Landbruk, 2 Norsk Landbruksrådgiving Viken, 3 Norsk Landbruksrådgiving Oppland annbjorg.kristoffersen@bioforsk.no

Detaljer

Delt gjødsling til bygg og havre. BioforskFOKUS Vol. 2. Bernt Hoel Bioforsk Øst Apelsvoll Bernt.hoel@bioforsk.no. Nr. 8 2007

Delt gjødsling til bygg og havre. BioforskFOKUS Vol. 2. Bernt Hoel Bioforsk Øst Apelsvoll Bernt.hoel@bioforsk.no. Nr. 8 2007 BioforskFOKUS Vol. 2 Nr. 8 2007 Foto: Unni Abrahamsen, Bioforsk Øst Apelsvoll Delt gjødsling til bygg og havre Bernt Hoel Bioforsk Øst Apelsvoll Bernt.hoel@bioforsk.no 2 Bioforsk Fokus blir utgitt av:

Detaljer

Mer om økologisk korn

Mer om økologisk korn Mer om økologisk korn Omleggingskurs, 16. mars 2010 1 Einar Kiserud Forsøksringen SørØst Bygg 2 Spirer raskt, dekker godt tidlig Krever mye N tidlig, kun aktuelt med husdyrgjødsel Blir tynn ved lite næring

Detaljer

Forsøk med bixafen i hvete

Forsøk med bixafen i hvete 91 Forsøk med bixafen i hvete Unni Abrahamsen 1, Oleif Elen 2 & Terje Tandsether 1 1 Bioforsk Øst Apelsvoll, 2 Bioforsk Plantehelse unni.abrahamsen@bioforsk.no Bruk av soppbekjempingsmidler med ulik virkningsmekanisme

Detaljer

Norges komparative fortrinn som havreprodusent

Norges komparative fortrinn som havreprodusent Forprosjekt Norges komparative fortrinn som havreprodusent Sluttrapport Forfattere: Fred Callisen Carsten Arnt-Jensen Mie Vold Eldrid Lein Molteberg Fredrikstad, april 2005 OR.07.05 ISBN nr: 82-7520-540-9

Detaljer

Rapport nr. 308/65 ANVENDELSE AV FISKEBEINMEL Bein separert ved ensilasjeproduksjon

Rapport nr. 308/65 ANVENDELSE AV FISKEBEINMEL Bein separert ved ensilasjeproduksjon Rapport nr. 308/65 ANVENDELSE AV FISKEBEINMEL Bein separert ved ensilasjeproduksjon RAPPORT-TITTEL ANVENDELSE AV FISKEBEINMEL. Bein separert ved ensilasjeproduksjon. RAPPORTNUMMER 308/65 PROSJEKTNUMMER

Detaljer

Biostimulanter. Hokus pokus eller målbare effekter? Creating value, growing together

Biostimulanter. Hokus pokus eller målbare effekter? Creating value, growing together Biostimulanter Hokus pokus eller målbare effekter? Creating value, growing together Biostimulanter Hva er biostimulanter Hvordan virker de Acadian Tangekstrakt Aminosol Hva kan vi oppnå med bruk av Acadian

Detaljer

Hvorfor skal vi spise mer grove kornprodukter, frukt og grønnsaker?

Hvorfor skal vi spise mer grove kornprodukter, frukt og grønnsaker? MNT forum 14. november 2007 Hvorfor skal vi spise mer grove kornprodukter, frukt og grønnsaker? Stipendiat Kirsti Anker-Nilssen Institutt for plante- og miljøvitenskap (IPM) Institutt for plante- og miljøvitenskap

Detaljer

Vi utfordrer fôrindustrien. Nasjonalt nettverksmøte i Tromsø 16.-17. februar Trond Mork Pedersen

Vi utfordrer fôrindustrien. Nasjonalt nettverksmøte i Tromsø 16.-17. februar Trond Mork Pedersen Vi utfordrer fôrindustrien Nasjonalt nettverksmøte i Tromsø 16.-17. februar Trond Mork Pedersen Hva er likheten? Agenda Torskefôr Et eksempel på råvarebruk Protein og proteinråvarer Marine Vegetabilske

Detaljer

Vomfordøyelighet av fiber (NDF) i timotei

Vomfordøyelighet av fiber (NDF) i timotei 44 H. Nordheim Viken et al. / Grønn kunnskap7(3):44 50 Vomfordøyelighet av fiber (NDF) i timotei HEGE NORDHEIM VIKEN Planteforsk Vågønes forskingsstasjon HARALD VOLDEN Institutt for husdyrfag, NLH TOR

Detaljer

Hvordan forbedre proteinutnyttelsen hos mjølkeku

Hvordan forbedre proteinutnyttelsen hos mjølkeku Hvordan forbedre proteinutnyttelsen hos mjølkeku Harald Volden TINE SA Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, UMB 1 Disposisjon Hvorfor øke proteinutnyttelsen Proteinomsettingens fysiologi Fordøyelseskanalen

Detaljer

Foto: Eldrid Lein Molteberg. Gjødsling i korn

Foto: Eldrid Lein Molteberg. Gjødsling i korn Foto: Eldrid Lein Molteberg Gjødsling i korn 110 M. Bakkegard & H. Tandsæther / Grønn kunnskap 8 (1) Nitrogenprognoser og nitrogenrådgiving 2003 Mikkel Bakkegard / mikkel.bakkegard@planteforsk.no Hans

Detaljer

Innhold av virkestoffer i 1000 ml og 2000 ml av preparatet før og etter blanding av de to kamrene i pakningen: Før blanding blanding

Innhold av virkestoffer i 1000 ml og 2000 ml av preparatet før og etter blanding av de to kamrene i pakningen: Før blanding blanding PREPARATOMTALE 1 1. LEGEMIDLETS NAVN Nutriflex plus infusjonsvæske, oppløsning 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING Innhold av virkestoffer i 1000 ml og 2000 ml av preparatet før og etter blanding

Detaljer

Proteinråvarer til fôr. Knut Røflo Felleskjøpet Fôrutvikling

Proteinråvarer til fôr. Knut Røflo Felleskjøpet Fôrutvikling Proteinråvarer til fôr Knut Røflo Felleskjøpet Fôrutvikling VÅRT NORSKE PARADOKS Norsk korn, kraftfôr og matkorn i 2034 3 500 000 60 % 3 000 000 Økende forbruk, kraftfôr og matkorn 50 % 2 500 000 40 %

Detaljer

Innhold av virkestoffer i 1000 ml og 1500 ml av preparatet før og etter blanding av de to kamrene i pakningen: Før blanding blanding

Innhold av virkestoffer i 1000 ml og 1500 ml av preparatet før og etter blanding av de to kamrene i pakningen: Før blanding blanding PREPARATOMTALE 1 1. LEGEMIDLETS NAVN Nutriflex special infusjonsvæske, oppløsning 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING Innhold av virkestoffer i 1000 ml og 1500 ml av preparatet før og etter blanding

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2009 / Bioforsk FOKUS 4 (1) Gjødsling. Foto: Annbjørg Øverli Kristoffersen

Jord- og Plantekultur 2009 / Bioforsk FOKUS 4 (1) Gjødsling. Foto: Annbjørg Øverli Kristoffersen Jord- og Plantekultur 2009 / Bioforsk FOKUS 4 (1) 105 Gjødsling Foto: Annbjørg Øverli Kristoffersen 106 Bernt Hoel & Hans Tandsæther / Bioforsk FOKUS 4 (1) Svovelgjødsling til høsthvete Bernt Hoel & Hans

Detaljer

Fra trær til fôr Råvarer i fôrproduksjon utfordringer og muligheter

Fra trær til fôr Råvarer i fôrproduksjon utfordringer og muligheter Fra trær til fôr Råvarer i fôrproduksjon utfordringer og muligheter Oslo 15.05.2014 Margareth Øverland Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1 Behov for nye norske fôrråvarer Matsikkerhet - norsk

Detaljer

Kompetanse for framtida. Økt matproduksjon (i Trøndelag ) - er det mulig? Ragnhild K. Borchsenius rådgiver

Kompetanse for framtida. Økt matproduksjon (i Trøndelag ) - er det mulig? Ragnhild K. Borchsenius rådgiver Kompetanse for framtida Økt matproduksjon (i Trøndelag ) - er det mulig? Ragnhild K. Borchsenius rådgiver Hva er status i dag? Strukturendringer Ant søkere Daa per søker Ant søkere Daa per søker Ant søkere

Detaljer

Potensialet i norsk kornproduksjon

Potensialet i norsk kornproduksjon Mat mulighetenes marked. NHO Mat og Bios næringspolitiske seminar Potensialet i norsk kornproduksjon Nils Vagstad Forskningsdirektør Norsk kornproduksjon Status Mjølk og korn bærebjelken i norsk landbruk

Detaljer

Figurer og diagrammer

Figurer og diagrammer Figurer og diagrammer Aminor Stort organisk molekyl En gruppe COOH En amino gruppe NH Et hvitt krystallinsk pulver Løses i vann Har mange oppgaver i kroppen Alle 8 essensielle må være til stede for å bygge

Detaljer

Størst mulig avling med best mulig kvalitet produsert mest mulig energieffektivt. myter og virkelighet?

Størst mulig avling med best mulig kvalitet produsert mest mulig energieffektivt. myter og virkelighet? Størst mulig avling med best mulig kvalitet produsert mest mulig energieffektivt myter og virkelighet? Anders Næss Siviløkonom NHH MBA Økologisk Økonomi UIN/HHB Økokornbonde på Evje Gård i Sigdal Daglig

Detaljer

Vårkorn 2013-2014. www.strandunikorn.no. 2390 Moelv, Tlf. 62 35 15 00, Fax 62 35 15 55, E-post: post@strandunikorn.no

Vårkorn 2013-2014. www.strandunikorn.no. 2390 Moelv, Tlf. 62 35 15 00, Fax 62 35 15 55, E-post: post@strandunikorn.no www.strandunikorn.no Vårkorn 2013-2014 2390 Moelv, Tlf. 62 35 15 00, Fax 62 35 15 55, E-post: post@strandunikorn.no 2 Vårkorn 2013 2014 Vi har med dette gleden av å presentere en ny utgave av vår såkornkatalog

Detaljer

Fusarium og mykotoksinerforhold som påvirker angrep og utvikling. Guro Brodal, Oleif Elen, Ingerd Skow Hofgaard

Fusarium og mykotoksinerforhold som påvirker angrep og utvikling. Guro Brodal, Oleif Elen, Ingerd Skow Hofgaard Fusarium og mykotoksinerforhold som påvirker angrep og utvikling Guro Brodal, Oleif Elen, Ingerd Skow Hofgaard Fagforum Korn 9 februar 2010 Disposisjon Feltmuggsopp / Fusarium: Skader, symptomer, betydning

Detaljer

Plantevern. Foto: Lars T. Havstad

Plantevern. Foto: Lars T. Havstad Plantevern Foto: Lars T. Havstad Unni Abrahamsen et al. / Bioforsk FOKUS 1 (2) 65 Soppbekjempelse i vår- og høsthvete UNNI ABRAHAMSEN 1, OLEIF ELEN 2 OG JAFAR RHAZZAGHIAN 2 1 Bioforsk Øst Apelsvoll, 2

Detaljer

Proteiner og proteinstrukturer

Proteiner og proteinstrukturer Medisin stadium 1A Geir Slupphaug, IKM Proteiner og proteinstrukturer Alle proteiner er bygd opp av aminosyrer. Dette er en gruppe organiske molekyler som inneholder både en karboksylsyregruppe (-) og

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2015 / Bioforsk FOKUS 10 (1) Foto: Pia H. Thomsen

Jord- og Plantekultur 2015 / Bioforsk FOKUS 10 (1) Foto: Pia H. Thomsen Jord- og Plantekultur 1 / Bioforsk FOKUS 1 (1) 8 Lagring Foto: Pia H. Thomsen 8 Thomsen, P.H & Molteberg, E.L. / Bioforsk FOKUS 1 (1) Lagring av potet på dyrkerlagre med forskjellig ventilasjon Pia Heltoft

Detaljer

Soppbekjempelse i korn, forsøksresultater, bladanalyser og behandlingsstrategier

Soppbekjempelse i korn, forsøksresultater, bladanalyser og behandlingsstrategier Soppbekjempelse i korn, forsøksresultater, bladanalyser og behandlingsstrategier Fagseminar i Plantekultur, Norgesfôr 2.-3. februar 2015 Jan-Eivind Kvam-Andersen Norsk Landbruksrådgiving Sør-Trøndelag

Detaljer

Prøving av bygg- og havresorter på Sør-Vestlandet

Prøving av bygg- og havresorter på Sør-Vestlandet 64 Prøving av bygg- og havresorter på Sør-Vestlandet Mauritz Åssveen & Jan Tangsveen Bioforsk Øst Apelsvoll mauritz.aassveen@bioforsk.no Innledning Det er ingen offisiell verdiprøving av kornsorter på

Detaljer

Her beiter kyr. Nå har hver melkebonde i gjennomsnitt 22 melkekyr, for 15 år siden var gjennomsnittet 14 kyr per bonde.

Her beiter kyr. Nå har hver melkebonde i gjennomsnitt 22 melkekyr, for 15 år siden var gjennomsnittet 14 kyr per bonde. Her beiter kyr Ei ku som melker 25 liter melk hver dag spiser 50 kg fôr og drikker 50-60 liter vann. De fleste kyr får en kalv i året og er melkekyr i fire år. En kalv av hunnkjønn kalles kvige. Kviga

Detaljer

Norsk humle -og maltproduksjon, er det mulig?

Norsk humle -og maltproduksjon, er det mulig? Norsk humle -og maltproduksjon, er det mulig? Konklusjon Ja, både maltbygg og humle av god kvalitet kan dyrkes i Norge Pris? Maltbygg, kvalitetskrav Spiretreghet: ikke for høy men heller ikke for lav gro

Detaljer

Veileder til forskrift 18. okt. 2002 nr. 1185 om bearbeidet kornbasert barnemat og annen barnemat til spedbarn og småbarn

Veileder til forskrift 18. okt. 2002 nr. 1185 om bearbeidet kornbasert barnemat og annen barnemat til spedbarn og småbarn Veileder til forskrift 18. okt. 2002 nr. 1185 om bearbeidet kornbasert barnemat og annen barnemat til spedbarn og småbarn Bakgrunn 0.1 Innledning Veileder til forskrift 18. okt. 2002 nr. 1185 om bearbeidet

Detaljer

Protein i hvete Muligheter og utfordringer

Protein i hvete Muligheter og utfordringer Protein i hvete Muligheter og utfordringer Cerealfagdagen 7. april 2016 Anne Kjersti Uhlen, NMBU/Nofima Tittel på presentasjon 1 Kortreist LavEnergi mindre lettomsettelig stivelse Fullverdige proteiner

Detaljer

Kornets plass i storfekjøtt- og melkeproduksjon og klimaeffekten av ulike strategier

Kornets plass i storfekjøtt- og melkeproduksjon og klimaeffekten av ulike strategier Kornets plass i storfekjøtt- og melkeproduksjon og klimaeffekten av ulike strategier NFK s Temaseminar Oslo, 20 april 2016 Laila Aass Bente A. Åby og Odd Magne Harstad Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap

Detaljer

Vår ref: 521 Deres ref: 2007/3610 ART/BM/NVI Dato: 25.06.2007

Vår ref: 521 Deres ref: 2007/3610 ART/BM/NVI Dato: 25.06.2007 Direktoratet for naturforvaltning Tungasletta 2 7485 Trondheim Vår ref: 521 Deres ref: 2007/3610 ART/BM/NVI Dato: 25.06.2007 Søknad EFSA/GMO/NL/2006/31 vedrørende godkjenning av genmodifisert høylysinmaislinje

Detaljer

Fra prosjektet: Mer og bedre grovfôr

Fra prosjektet: Mer og bedre grovfôr Fra prosjektet: Mer og bedre grovfôr Anne Kjersti Bakken og Tor Lunnan, Bioforsk Bjørn Tor Svoldal, Yara Norge AS Forsøksplan Utan S Med S 12 kg N/daa 0 kg S/daa 1,6 kg S/daa 18 kg N/daa 0 kg S/daa 2,4

Detaljer

www.strandunikorn.no Såkorn 2390 Moelv, Tlf. 62 35 15 00, Fax 62 35 15 55, E-post: post@strandunikorn.no

www.strandunikorn.no Såkorn 2390 Moelv, Tlf. 62 35 15 00, Fax 62 35 15 55, E-post: post@strandunikorn.no www.strandunikorn.no Såkorn 2011 2390 Moelv, Tlf. 62 35 15 00, Fax 62 35 15 55, E-post: post@strandunikorn.no Kjære kunde En ny dyrkingssesong er over og vi har blitt enda noen erfaringer rikere. Kornproduksjonen

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2009 / Bioforsk FOKUS 4 (1) Åkerbønner. Foto: Unni Abrahamsen

Jord- og Plantekultur 2009 / Bioforsk FOKUS 4 (1) Åkerbønner. Foto: Unni Abrahamsen Jord- og Plantekultur 2009 / Bioforsk FOKUS 4 (1) 135 Åkerbønner Foto: Unni Abrahamsen 136 John Ingar Øverland & Unni Abrahamsen / Bioforsk FOKUS 4 (1) Sorter av åkerbønner John Ingar Øverland 1 & Unni

Detaljer

Bruk av konvensjonell husdyrgjødsel i økologisk engdyrking

Bruk av konvensjonell husdyrgjødsel i økologisk engdyrking Bruk av konvensjonell husdyrgjødsel i økologisk engdyrking Innledende Den økologiske melkeprodusenten har voksesmerter Rask kvoteøkning Arealgrunnlaget øker ikke i takt med kvoten! Jfr. Spørreundersøkelsen:

Detaljer

Energivekster i jordbruket. Wendy Waalen, Bioforsk Øst Apelsvoll Ragnar Eltun, Bioforsk Øst Apelsvoll Lars Nesheim, Bioforsk Midt-Norge

Energivekster i jordbruket. Wendy Waalen, Bioforsk Øst Apelsvoll Ragnar Eltun, Bioforsk Øst Apelsvoll Lars Nesheim, Bioforsk Midt-Norge Energivekster i jordbruket Wendy Waalen, Bioforsk Øst Apelsvoll Ragnar Eltun, Bioforsk Øst Apelsvoll Lars Nesheim, Bioforsk Midt-Norge Energivekster i Norge Vekster til biodiesel vårraps og vårrybs, høstraps

Detaljer

Geitedagene 2013. Fordøyelse og vommiljø Innvirkning på fôropptak, fôrutnyttelse, ytelse og melkekvalitet

Geitedagene 2013. Fordøyelse og vommiljø Innvirkning på fôropptak, fôrutnyttelse, ytelse og melkekvalitet Geitedagene 2013 Fordøyelse og vommiljø Innvirkning på fôropptak, fôrutnyttelse, ytelse og melkekvalitet Harald Volden TINE Rådgiving og medlem Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, UMB Vomma og

Detaljer

Vannmetningstoleranse i korn, olje- og proteinvekster

Vannmetningstoleranse i korn, olje- og proteinvekster Waalen, W. et al. / Bioforsk FOKUS 1 (1) Vannmetningstoleranse i korn, olje- og proteinvekster 13 Vekstforhold Wendy Waalen 1, Annbjørg Øverli Kristoffersen 1 og Tove Sundgren 2 1 Bioforsk Landbruk, 2

Detaljer

Hvetekvalitetsprosjektet 2014-2017

Hvetekvalitetsprosjektet 2014-2017 Hvetekvalitetsprosjektet 2014-2017 Korsæth Kusnierek Bioforsk Apelsvoll Hoel Quality Wheat, 2014-2017 Quality Wheat Norwegian wheat with optimized protein content and high baking quality Prosjekttittel:

Detaljer

Fosforgjødsling til vårkorn

Fosforgjødsling til vårkorn 131 Fosforgjødsling til vårkorn Annbjørg Øverli Kristoffersen Bioforsk Øst Apelsvoll annbjorg.kristoffersen@bioforsk.no I 27 ble det innført ny fosfornorm til korn og i 20 ble korreksjonslinja for justering

Detaljer

Er det bare avlingsmengde som skiller de nye og gamle kornsortene? Anne Kjersti Uhlen, Institutt for plante og miljøvitenskap, UMB

Er det bare avlingsmengde som skiller de nye og gamle kornsortene? Anne Kjersti Uhlen, Institutt for plante og miljøvitenskap, UMB Er det bare avlingsmengde som skiller de nye og gamle kornsortene? Anne Kjersti Uhlen, Institutt for plante og miljøvitenskap, UMB Er det bare avlingsmengde som skiller de nye og gamle kornsortene? Tilbakeblikk

Detaljer