Aminosyresammensetning i korn

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Aminosyresammensetning i korn"

Transkript

1 230 M. Åssveen / Grønn kunnskap 9 (2) Aminosyresammensetning i korn Mauritz Åssveen / Planteforsk Apelsvoll forskingssenter Bakgrunn Den overveiende delen av bygg og havre som produseres i Norge går til dyrefôr. Andelen norskprodusert hvete som brukes i kraftfôrblandingene varierer fra år til år avhengig av hvor stor del som godkjennes som mathvete. Det er derfor viktig at det kornet som produseres har kvalitetsegenskaper som i størst mulig grad tilfredsstiller de ernæringsmessige krav som stilles til ulike dyreslag og produksjoner. Da det er risiko for at produksjonstaket kan nås for fôrkorn, blir kvalitetsegenskapene for kornet viktigere enn tidligere for å kunne hindre en overskuddssituasjon. Begrensninger i bruken av kjøttbeinmjøl og andre proteinkilder i kraftfôrblandingene har også ført til økt fokus på kvaliteten av norskproduserte kraftfôrråvarer. På grunn av faren for kugalskap ble kjøttbeinmjøl fra 1. januar 2001 forbudt i kraftfôret til alle matproduserende dyr i EU. Norge følger EU s regelverk på dette området. Forbud mot bruk av genmodifisert materiale vil også ha betydning for bruken av visse importerte proteinråvarer. Det vil bare være et spørsmål om tid hvor lenge garantien om import av GMO-fritt soyamjøl kan opprettholdes. Avregning av fôrkorn etter ulike kvalitetsparametre er i gang, og vil sikkert utvikle seg videre i årene som kommer. I den sammenheng er kunnskap om hvordan viktige kvalitetsegenskaper varierer med art, sort og ulike dyrkingstiltak viktig, både for å kunne produsere råvarer av riktig kvalitet, og for å kunne foreta en riktig og rettferdig prisavregning til dyrkerne. Proteinfraksjoner og aminosyrer i korn Korn har i stor grad vært betraktet som en viktig energi- og karbohydratkilde. Korn som proteinkilde har vært tillagt mindre vekt på grunn av god tilgang på alternative proteinkilder til bruk i kraftfôrblandinger. På verdensbasis utgjør imidlertid korn en viktig proteinkilde både for mennesker og dyr. Ved dyrkingsteknikk og arts-/sortsvalg er det til en viss grad mulig å styre innholdet av ulike kvalitetskomponenter i kornet. Det samlede innholdet av protein, fett og stivelse vil være forholdsvis stabilt, mens forholdet mellom disse kom-

2 M. Åssveen / Grønn kunnskap 9 (2) 231 ponentene kan variere innenfor relativt vide grenser. Det samme kan ulike fraksjoner innenfor disse næringsstoffgruppene gjøre. Hvis en ved hjelp av sortsvalg eller dyrkingsstrategi øker kornets protein- eller fettinnhold, vil det som hovedregel resultere i en tilsvarende reduksjon i stivelsesinnholdet. Det er også ofte en negativ korrelasjon mellom proteininnhold og avlingsnivå. Dannelsen av protein krever ca. to ganger så mye energi som syntesen av stivelse. Derfor krever en økning av proteininnholdet ved et konstant avlingsnivå både høyere hastighet og lengre varighet av fotosyntesen, samt en mer effektiv overføring av fotosynteseprodukter til kjernen (Wollenweber 2002). Totalt proteininnhold reflekterer ikke nødvendigvis biologisk eller ernæringsmessig verdi av kornet. Proteiner er bygget opp av aminosyrer som holdes sammen av peptidbindinger. Proteinkvaliteten bestemmes av sammensetningen av disse aminosyrene (Stoskopf 1985). Proteinene deles ofte i enzymproteiner eller metabolisk aktive proteiner på den ene siden og lagerproteiner på den andre. Albuminer og globuliner er fraksjoner av enzymproteiner, mens prolaminer og gluteniner er lagerproteiner. I bygg kalles prolamin for hordein, og i hvete gliadin. Albumin og globulin finnes først og fremst i kornets embryo og aleuronlag, og bidrar med fra % av det totale N-innholdet i kjernen. Forbindelser som peptider, nitrater og frie aminosyrer er også forbundet med albuminfraksjonen, og utgjør % av det totale N-innholdet. Fraksjonene prolamin og glutenin er først og fremst knyttet til kornets endosperm, og prolamin kan utgjøre så mye som % av kornets totale N-innhold. I hvete utgjør prolamin en større prosentandel av råproteinet enn i bygg, og derfor er aminosyresammensetningen generelt dårligere i hvete. Prolamin inneholder lite lysin, men mye glutamat og glutamin. Proteinfraksjonen glutenin er først og fremst knyttet til kornets cellemembraner. Sterkere N- gjødsling fører til økt vekst av proteinfraksjonen prolamin på bekostning av albumin-, globulin- og gluteninfraksjonene i bygg og hvete. Innholdet og sammensetningen av aminosyrene er viktige kvalitetskriterier i korn, og bestemmende for fôrets biologiske verdi og næringsverdi. Korn inneholder tjue aminosyrer som er ansvarlige for proteinsyntesen. Disse kan deles i essensielle og ikke essensielle aminosyrer (Tabell 1). Dyr og mennesker kan syntetisere de ikke essensielle aminosyrene gjennom nedbryting av glukose, mens de essensielle må tilføres via maten og fôret.

3 232 M. Åssveen / Grønn kunnskap 9 (2) Tabell 1. Aminosyrer i korn Essensielle aminosyrer Histidin (His) Isoleucin (Ile) Leucin (Leu) Lysin (Lys) Ornitin (Orn) Methionin (Met) Phenylalanin (Phe) Tryptophan (Trp) Threonin (Thr) Valin (Val) Ikke essensielle aminosyrer Alanin (Ala) Asparagin (Asn) Aspartat (Asp) Cystin (Cys) Glutamat (Glu) Glutamin (Gln) Glycin (Gly) Prolin (Pro) Serin (Ser) Tyrosin (Tyr) Aminosyresammensetning i ulike kornarter og kornsorter Aminosyresammensetningen i korn er vanligvis ubalansert med utilstrekkelig innhold av flere essensielle aminosyrer i forhold til behovet hos ulike dyreslag. Lysin er den mest begrensende essensielle aminosyren i alle kornarter, fulgt av threonin i havre, bygg, hvete og rug. Innholdet av methionin og valin er også generelt lavt i korn. Tabell 2. Innhold av aminosyrer i ulike kornarter, g/100 g protein (etter Wollenweber, 2002) Aminosyrer Hvete Rug Rughvete Bygg Havre Ris Mais Arginin 4,71 4,93 5,25 4,40 6,98 8,26 4,19 Cystin 2,19 1,90 2,97 2,50 1,73 1,07 1,55 Histidin 2,02 2,20 2,40 2,10 2,46 2,49 2,72 Isoleucin 4,70 4,26 3,70 3,80 3,90 3,71 3,68 Leucin 6,72 6,68 6,98 6,90 7,55 8,22 12,43 Lysin 2,79 3,42 3,31 3,50 4,51 3,69 2,67 Methionin 1,30 1,68 1,63 1,60 1,65 2,32 1,92 Phenylalanin 4,96 4,82 4,94 5,10 4,93 5,15 4,88 Threonin 2,84 3,70 3,20 3,50 3,64 3,91 3,60 Tryptophan 1,28 1,13 1,11 1,40 1,70 1,15 0,70 Tyrosin 3,72 3,27 2,84 2,50 3,61 3,49 3,83 Valin 4,48 5,21 4,52 5,40 5,24 5,51 4,85 En ser at rughvete har et høyere innhold av de essensielle aminosyrene lysin, methionin, threonin, histidin og leucin enn vanlig hvete (Tabell 2). Men det er havre av våre vanlige kornarter som peker seg ut med det høyeste innhol-

4 M. Åssveen / Grønn kunnskap 9 (2) 233 det av den viktige essensielle aminosyren lysin. Havre har også et høyt innhold av andre essensielle aminosyrer for eksempel leucin, histidin, phenylalanin og tryptophan. Havre peker seg derfor ut som en art med svært høy biologisk verdi og god proteinkvalitet. Effekt av N-gjødsling Det er stor forskjell på aminosyresammensetningen i enzymproteinene og lagerproteinene. Enzymproteinene inneholder større mengder essensielle aminosyrer enn lagerproteinene, og har dermed en høyere biologisk verdi. Generelt er det vanskelig å bedre kornets proteinkvalitet og næringsverdi ved å øke proteininnholdet fordi det er de ikke essensielle aminosyrene som øker mest på bekostning av viktige essensielle aminosyrer når proteininnholdet øker. Denne sammenhengen ser likevel i mindre grad ut til å gjelde for havre og rughvete enn for bygg og hvete. Enzymproteinene syntetiseres tidlig i kornets utvikling, mens lagerproteinene i større grad dannes senere. Ved lav nitrogentilgang er det derfor dannelsen av enzymproteiner (albumin og globulin ) som prioriteres. Ved rikelig nitrogentilgang gjennom hele vekstsesongen øker andelen lagerproteiner (prolamin og glutenin). N-gjødslingsstrategien vil derfor ha stor betydning for kornets proteininnhold og sammensetningen av proteinfraksjonene og aminosyrene. I en svensk undersøkelse (Stenram et al. 1990) ble sorter av vår- og høsthvete dyrket ved to N-gjødslingsnivåer. Det ble tatt proteinanalyser på fem tidspunkter i innlagringsperioden, fra dager etter blomstring (Tabell 3).

5 234 M. Åssveen / Grønn kunnskap 9 (2) Tabell 3. Proteininnhold og sammensetningen av proteinfraksjoner gjennom innlagringsperioden ved to N-gjødslingsnivåer for vår- (Kadett og Drabant) og høsthvetesorter (Hildur og Solid) (Stenram et al. 1990) Sort Dager etter Protein Proteinfraksjoner i % av totalprotein (kg N/ha) blomstring % av t.stoff Albumin Globulin Gliadin Glutenin Kadett 10 14,4 71,0 9,1 3,8 3,8 (75) 20 12,2 52,1 11,3 12,7 14, ,4 31,7 12,3 32,0 15, ,1 20,9 13,7 41,8 15, ,9 20,7 17,3 35,0 8,0 Kadett 10 15,2 69,7 9,8 2,7 8,4 (150) 20 15,0 49,0 10,8 18,4 14, ,5 24,8 10,1 38,7 11, ,2 18,2 14,7 48,4 8, ,5 23,8 19,8 40,9 11,1 Drabant 10 13,9 72,6 10,0 1,5 8,3 (75) 20 12,8 56,9 10,0 13,7 12, ,0 32,6 11,9 35,4 11, ,3 21,4 14,0 46,1 12,1 Drabant 10 14,7 71,4 9,4 1,4 6,9 (150) 20 16,1 54,5 10,1 18,4 11, ,7 29,4 11,4 43,4 10, ,5 26,1 11,7 49,1 9, ,2 18,7 11,7 54,1 7,5 Hildur 10 12,2 62,3 10,2 1,7 9,4 (70) 20 9,5 56,5 10,7 7,8 17,4 30 8,4 39,0 11,2 28,1 13,7 40 8,8 28,0 14,6 36,0 11,4 66 8,4 23,7 17,7 44,2 7,2 Hildur 10 13,2 58,3 10,0 4,6 11,8 (210) 20 12,2 48,7 11,1 18,3 16, ,7 29,1 12,1 39,8 7, ,7 19,7 12,8 48,9 9, ,8 16,9 14,5 53,8 8,7 Solid (70) 20 10,2 60,2 9,9 9,3 14,6 30 8,2 42,8 11,9 28,0 11,5 40 8,7 28,3 12,8 39,6 18,6 66 8,9 24,3 15,5 50,2 9,3 Solid 10 13,0 77,1 11,7 5,2 10,9 (210) 20 12,1 53,0 8,4 14,9 13, ,3 32,0 11,2 39,5 15, ,0 22,3 12,5 52,4 10, ,0 19,2 14,3 55,5 8,8

6 M. Åssveen / Grønn kunnskap 9 (2) 235 Tabellen viser at det totale proteininnholdet i prosent av tørrstoffet i denne undersøkelsen økte klart med økt N-gjødsling. Ved svakeste N-gjødsling fant en et relativt høyt proteininnhold i kornet ved første analyse, 10 dager etter blomstring. Ved senere analyser falt proteininnholdet klart. Ved sterkeste N- gjødsling holdt proteininnholdet seg relativt konstant gjennom hele innlagringsperioden med unntak av analysen 30 dager etter blomstring. Ved dette uttaket var proteininnholdet generelt noe lavere. Denne midlertidige nedgangen kan skyldes at dette er et tidspunkt med intens innlagring av stivelse i kornet. Denne svenske undersøkelsen er interessant med tanke på når de ulike proteinfraksjonene innlagres. På et tidlig stadium er det dannelsen av albumin som dominerer. Dette gjelder for begge sorter og uansett N-gjødslingsnivå. Det prosentvise innholdet av albumin reduseres så hele veien fra første til siste analysetidspunkt. På et tidlig stadium inneholder kornet svært lite gliadin, men ved de siste analysetidspunktene er dette den dominerende proteinfraksjonen. Innholdet av glutenin viser en noe varierende innlagringsrytme, men med en redusert prosentandel ved siste analyse, 66 dager etter blomstring. For globulinfraksjonen skjer det en gradvis økning i prosentandelen gjennom hele innlagringsperioden. Effekt av temperatur og vanntilgang Rent generelt vil proteininnholdet bli høyere i korn som dyrkes under varme, tørre betingelser, enn i kaldt og fuktig klima (Stoskopf 1985). Det vil i sin tur påvirke fordelingen av proteinfraksjonene og aminosyresammensetningen. Ved dyrking på friland er det litt vanskelig å vite hvor stor del av utslagene som skyldes temperatur og hva som skyldes vanntilgang. Disse faktorene er som regel nært koblet sammen, og vil kunne gi en additativ effekt. I en norsk undersøkelse (Hafskjold 1995) ble proteinkvaliteten for ulike vårhvetesorter kartlagt ved forskjellig temperatur i innmatingsperioden. Forsøkene ble gjennomført under kontrollerte betingelser i veksthus, og temperaturen ble variert fra 9 til 21 C. Økt temperatur førte til økt proteininnhold i kornet, og prosentandelen av lagerproteinene glutenin og gliadin økte med økende temperatur i innmatingsperioden. For gliadin var økningen mest markert i temperaturområdet C. Tabell 4 viser effekten av økt temperatur på gluteninandelen for de tre sortene i forsøket.

7 236 M. Åssveen / Grønn kunnskap 9 (2) Tabell 4. Effekt av ulik temperatur i innmatingsperioden på proteininnhold og glutenininnhold for tre vårhvetesorter Temp. Polkka Tjalve Bastian C Protein % Glutenin % Protein % Glutenin % Protein % Glutenin % 9 10,6 28,37 10,1 30,15 10,8 30, ,4 29,18 9,9 30,12 10,0 30, ,9 29,85 10,7 30,63 10,7 31, ,8 29,82 12,6 31,66 11,4 32, ,9 30,88 14,8 32,49 13,7 32,23 For hvete som skal brukes til baking er en slik økning i gluteninandelen positiv fordi det gir deigen større styrke og elastisitet. Tallene stemmer godt med de erfaringene en har fra tidligere om disse sortenes bakekvalitet. Polkka er en sort med svakt gluten og Bastian har et sterkt gluten. Ut fra det som er diskutert tidligere vil imidlertid en prosentvis økning i glutenin- og gliadinfraksjonene gi en mindre gunstig fordeling mellom essensielle og ikke essensielle aminosyrer. Dette betyr at de sortene som blir foredlet med tanke på en sterk proteinkvalitet til baking ikke nødvendigvis har den gunstigste aminosyrefordelingen med tanke på fôring av husdyr. Aminosyresammensetningen ble ikke undersøkt i disse forsøkene. Kartlegging av aminosyresammensetningen i norske kornsorter Det finnes ingen fullstendig oversikt over aminosyresammensetningen i det sortsmaterialet som dyrkes i Norge. De analysene som finnes er gjort i et smalt utvalg av sorter, og på et ikke ortogonalt materiale. Gjennom verdiprøvingen i korn sitter en på et stort sortsmateriale dyrket på ulike steder. Dette materialet er godt egnet til å bestemme variasjonen i aminosyresammensetning mellom arter og mellom sorter innen art. Et utvalg av bygg- og havresorter fra tre verdiprøvingsforsøk i 2003 ble analysert for aminosyresammensetning. Forsøkene lå i Østfold, på Romerike og på Apelsvoll, slik at en fikk en god geografisk spredning innen Østlandet. Tabell 5 viser fordelingen for en del aminosyrer i de ulike byggsortene.

8 M. Åssveen / Grønn kunnskap 9 (2) 237 Tabell 5. Innhold av en del aminosyrer (g/100 g protein) i ulike byggsorter. Gjennomsnitt for 3 forsøk på Østlandet 2003 Sort Histidin Lysin Treonin Methionin Valin Alanin Aspargin Glutaminsyre Glycin Prolin Arve 2,54 4,34 3,75 1,80 5,76 4,64 6,65 23,76 4,52 9,66 Olsok 2,53 4,37 3,77 1,86 5,64 4,66 6,82 23,20 4,54 10,11 Lavrans 2,54 4,40 3,82 1,90 5,89 4,69 6,78 24,33 4,57 10,28 Ven 2,55 4,26 3,71 1,83 5,51 4,50 6,59 23,83 4,68 10,19 Fager 2,56 4,31 3,76 1,91 5,84 4,61 7,02 24,29 4,61 9,91 Nina 2,76 4,33 3,67 1,77 5,92 4,52 6,56 25,69 4,39 10,68 Tiril 2,71 4,10 3,55 1,74 5,77 4,38 6,48 24,64 4,25 10,12 Gaute 2,49 4,44 3,88 1,88 5,71 4,80 6,88 22,60 4,80 9,71 Tyra 2,45 4,10 3,58 1,81 5,57 4,43 6,43 24,27 4,32 10,72 Kinnan 2,42 4,05 3,58 1,80 5,43 4,39 6,36 24,62 4,28 10,85 Sunnita 2,49 4,07 3,62 1,75 5,60 4,41 6,50 24,59 4,41 10,50 Saana 2,44 4,15 3,66 1,83 5,49 4,54 6,65 23,90 4,65 10,38 Iver 2,42 4,24 3,65 1,82 5,54 4,54 6,54 24,02 4,47 10,19 Annabell 2,47 4,23 3,63 1,81 5,56 4,59 6,89 23,93 4,41 9,98 Edel 2,53 4,31 3,69 1,84 5,68 4,79 6,98 23,48 4,51 9,57 Helium 2,49 4,13 3,71 1,86 5,46 4,47 6,56 24,33 4,35 10,57 Netto 2,36 3,96 3,52 1,74 5,40 4,29 6,37 24,47 4,24 11,38 LSD 5% 0,29 0,37 0,26 0,12 0,32 0,37 0,62 1,82 0,39 1,60 Tabell 6. Innhold av ulike aminosyrer i bygg (g/100 g protein). Middeltall for ulike forsøkssteder, 2003 Sted Histidin Lysin Treonin Methionin Valin Alanin Aspargin Glutaminsyre Glycin Prolin Østfold 2,60 4,46 3,83 1,85 5,81 4,86 6,88 23,35 4,72 9,71 Romerike 2,70 4,56 3,85 1,88 5,86 4,81 7,12 23,10 4,74 9,44 Apelsvoll 2,48 4,08 3,63 1,80 5,65 4,39 6,33 24,99 4,36 10,73 LSD 5% 0,16 0,15 0,14 i.s. i.s. 0,15 0,23 0,89 0,14 0,68 For bygg ble det registrert signifikante forskjeller i innhold av ulike aminosyrer både mellom sorter og mellom forsøkssteder. I havre ble det ikke registrert sikre forskjeller. Det er tatt ut nye prøver for aminosyreanalyser fra byggforsøkene i Resultatene fra disse analysene foreligger ikke når dette skrives.

9 238 M. Åssveen / Grønn kunnskap 9 (2) Referanser Hafskjold, R.E Proteinkvalitet i hvete dyrket ved forskjellig temperatur i innmatings-perioden. Hovedoppgave ved Institutt for plantefag, 53 sider. Stenram, U., Heneen, W.K. & Olered, R The Effect of Nitrogen Fertilizers on Protein Accumulation in Wheat (Triticum aestivum L.). Swedish J. Agric. Res. 20: Stoskopf, N.C Cereal Grain Crops. Reston Publishing Company, Inc. Reston, Virginia. ISBN sider. Wollenweber, B Dyrkning af kvalitetsafgrøder målrettet produktion af korn, raps og Bælgsæd til foderbrug. Kornkvalitet agronomiske aspekter. DJF-rapport nr.74:

Sammensetning av fett og protein i oljevekster dyrket i Norge

Sammensetning av fett og protein i oljevekster dyrket i Norge A. K. Uhlen et al. / Grønn kunnskap 8 (2) 117 Sammensetning av fett og protein i oljevekster dyrket i Norge Anne Kjersti Uhlen 1) /anne.kjersti.uhlen@ipm.nlh.no Ellen Kristine Olberg 2) / ellen.kristine.olberg@planteforsk.no

Detaljer

Forsøk med kornsorter for økologisk dyrking

Forsøk med kornsorter for økologisk dyrking 73 Forsøk med kornsorter for økologisk dyrking Mauritz Åssveen 1, Oddvar Bjerke 1 & Lasse Weiseth 2 1 Bioforsk Øst Apelsvoll, 2 Bioforsk Midt-Norge Kvithamar mauritz.aassveen@bioforsk.no Det er ingen offisiell

Detaljer

FYS 3710 Biofysikk og Medisinsk Fysikk, Aminosyrer, Polypeptider, Proteiner

FYS 3710 Biofysikk og Medisinsk Fysikk, Aminosyrer, Polypeptider, Proteiner FYS 3710 Biofysikk og Medisinsk Fysikk, 2016 5 Aminosyrer, Polypeptider, Proteiner Einar Sagstuen, Fysisk institutt, UiO 06.09.2016 1 sp n -hybridisering: for hovedkvantetall N=2 er de fire valensorbitalene

Detaljer

Protein i hvete betydning for bakekvalitet

Protein i hvete betydning for bakekvalitet Protein i hvete betydning for bakekvalitet Anne Kjersti Uhlen NMBU Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1 Utviklingen av norsk mathveteproduksjon Sortsforedling : spiretreghet og glutenkvalitet

Detaljer

Korn. Kornavling Vann% Strålengde Stråknekk Grå øyefl. Hl-v. kg/daa rel. v/høst. cm % % kg Ant.felt ,0 15,1 16,0 15,5

Korn. Kornavling Vann% Strålengde Stråknekk Grå øyefl. Hl-v. kg/daa rel. v/høst. cm % % kg Ant.felt ,0 15,1 16,0 15,5 Korn Forsøk med kornsorter for økologisk dyrking Mauritz Åssveen, Håkon Linnerud og Frank Enger, Planteforsk Apelsvoll forskingssenter. Lasse Weiseth, Kvithamar forskingssenter I dette kapitlet presenteres

Detaljer

N-tester og delt N-gjødsling til bygg i Midt-Norge

N-tester og delt N-gjødsling til bygg i Midt-Norge 114 N-tester og delt N-gjødsling til bygg i Midt-Norge Anne Kari Bergjord / anne.kari.bergjord@planteforsk.no Planteforsk Kvithamar forskingssenter Sammendrag Delt gjødsling i bygg ved begynnende stråstrekking

Detaljer

Bruk av N-tester til vurdering av behov for delgjødsling i bygg i Midt-Norge

Bruk av N-tester til vurdering av behov for delgjødsling i bygg i Midt-Norge 282 A. K. Bergjord / Grønn kunnskap 9 (2) Bruk av N-tester til vurdering av behov for delgjødsling i bygg i Midt-Norge Anne Kari Bergjord / anne.kari.bergjord@planteforsk.no Planteforsk Kvithamar forskingssenter

Detaljer

Mengde og sammensetninger av proteiner i korn, kan vi påvirke det i vekstsesongen

Mengde og sammensetninger av proteiner i korn, kan vi påvirke det i vekstsesongen Mengde og sammensetninger av proteiner i korn, kan vi påvirke det i vekstsesongen Anne Kjersti Uhlen (UMB/Nofima), Bernt Hoel (BIOFORSK) og Anette Moldestad (Nofima) Utfordringer med proteinegeskaper i

Detaljer

Kvalitet av økologisk dyrka proteinvekstar til kraftfôr for drøvtyggarar og fjørfe

Kvalitet av økologisk dyrka proteinvekstar til kraftfôr for drøvtyggarar og fjørfe Kvalitet av økologisk dyrka proteinvekstar til kraftfôr for drøvtyggarar og fjørfe Husdyrforsøksmøtet 2009 Britt I. F. Henriksen, Egil Prestløkken, Aina R. Lundon Organic protein feed and edible oil form

Detaljer

Belgvekster. Foto: Unni Abrahamsen

Belgvekster. Foto: Unni Abrahamsen Belgvekster Foto: Unni Abrahamsen Ellen Kristine Olberg et al. / Bioforsk FOKUS 1 (2) 99 Forsøk med erter til modning ELLEN KRISTINE OLBERG, MAURITZ ÅSSVEEN OG UNNI ABRAHAMSEN Bioforsk Øst Apelsvoll ellen.kristine.olberg@bioforsk.no

Detaljer

Effekt av svovel på avling og kvalitet i hvete

Effekt av svovel på avling og kvalitet i hvete B. Hoel og A. K. Uhlen / Grønn kunnskap 9 (2) 319 Effekt av svovel på avling og kvalitet i hvete Bernt Hoel 1), Anne Kjersti Uhlen 2) / bernt.hoel@planteforsk.no 1) Planteforsk Apelsvoll forskingssenter,

Detaljer

Foto: Mikkel Bakkegard. Korn

Foto: Mikkel Bakkegard. Korn Foto: Mikkel Bakkegard Korn 64 M. Bakkegard / Grønn kunnskap 9 (1) Dyrkingsomfang og avling i kornproduksjonen 2004 Mikkel Bakkegard / mikkel.bakkegard@planteforsk.no Planteforsk Apelsvoll forskingssenter

Detaljer

Forsøk med kornsorter for økologisk dyrking

Forsøk med kornsorter for økologisk dyrking Åssveen, M. et al. / Bioforsk FOKUS 10 (1) 85 Forsøk med kornsorter for økologisk dyrking Mauritz Åssveen, Oddvar Bjerke & Lasse Weiseth Bioforsk Landbruk mauritz.aassveen@bioforsk.no Det er ingen offisiell

Detaljer

CH 3 C 3 H H CHH CH H. smp. 140 CH C. CH trans-but-2-en Hsmp. 140. smp. 106 C. smp. 106 C HOOC. speilplan

CH 3 C 3 H H CHH CH H. smp. 140 CH C. CH trans-but-2-en Hsmp. 140. smp. 106 C. smp. 106 C HOOC. speilplan Kjemi Figurer kapittel 7: æringsstoffer Figur s. cis-but--en smp. 0 cis-but--en trans-but--en smp. 0 smp. 0 cis-but--en trans-but--en smp. 0 smp. 0 trans-but--en smp. 0 cis-but--en smp. 0 trans-but--en

Detaljer

Om ulike kornsorter, helsemessige kvaliteter og teknologiske egenskaper

Om ulike kornsorter, helsemessige kvaliteter og teknologiske egenskaper Om ulike kornsorter, helsemessige kvaliteter og teknologiske egenskaper Pernille Baardseth 9. Februar 2012 Klostergården, Tautra Kostrådene fra januar 2011 anbefaler Et variert kosthold med mye grønnsaker,

Detaljer

Potensiale og framtidsmuligheter for norsk fôrkornproduksjon.

Potensiale og framtidsmuligheter for norsk fôrkornproduksjon. Potensiale og framtidsmuligheter for norsk fôrkornproduksjon. ANNE KJERSTI UHLEN 1, UNNI ABRAHAMSEN 2 OG MAGNE GULLORD 3 Institutt for plante- og miljøvitenskap 1, NLH, Planteforsk Apelsvoll forskingssenter

Detaljer

Prøving av bygg- og havresorter på Sør-Vestlandet

Prøving av bygg- og havresorter på Sør-Vestlandet 54 Åssveen, M. & Tangsveen, J. / Bioforsk FOKUS 6 (1) Prøving av bygg- og havresorter på Sør-Vestlandet Mauritz Åssveen & Jan Tangsveen Bioforsk Øst Apelsvoll mauritz.aassveen@bioforsk.no Innledning Det

Detaljer

Vekstregulering. Forsøk med Moddus i bygg, havre og høstkorn

Vekstregulering. Forsøk med Moddus i bygg, havre og høstkorn Vekstregulering Forsøk med i bygg, havre og høstkorn Unni Abrahamsen & Terje Tandsether, Planteforsk Apelsvoll forskingssenter unni.abrahamsen@planteforsk.no, terje.tandsether@planteforsk.no For å holde

Detaljer

Utfordringer med proteinegenskaper i hvete. Anne Kjersti Uhlen, Bernt Hoel, Ellen Færgestad Mosleth og Anette Moldestad

Utfordringer med proteinegenskaper i hvete. Anne Kjersti Uhlen, Bernt Hoel, Ellen Færgestad Mosleth og Anette Moldestad Utfordringer med proteinegenskaper i hvete Anne Kjersti Uhlen, Bernt Hoel, Ellen Færgestad Mosleth og Anette Moldestad Proteininnhold, % 15 14 13 12 11 Gjennomsnittlig proteininnhold i klasser 2001 12

Detaljer

Korn. Verdiprøvinger 2012-2014. Økonomi sortsvalg bygg. Nr. 26-2014 12.12.

Korn. Verdiprøvinger 2012-2014. Økonomi sortsvalg bygg. Nr. 26-2014 12.12. Nr. 26-2014 12.12. Korn Verdiprøvinger 2012-2014 På kornmøtene i høst har vi brukt foreløpige tall. Selv om ikke sortsvalgene blir annerledes nå, er det nyttig å se sammendragstallene. Bioforsk har sammenstilt

Detaljer

Kjemien stemmer KJEMI 2

Kjemien stemmer KJEMI 2 Figur s. 36 monosakkarid disakkarid polysakkarid Forenklede ringformler av tre grupper av sakkarider. Figur s. 37 2 Begge modellene viser strukturen av glukosemolekylet. Molekylet danner en seksring med

Detaljer

Hvordan styrke kvaliteten på norsk korn? Krav fra husdyrorganisasjonene. Sverre Lang-Ree Avlssjef Geno

Hvordan styrke kvaliteten på norsk korn? Krav fra husdyrorganisasjonene. Sverre Lang-Ree Avlssjef Geno Hvordan styrke kvaliteten på norsk korn? Krav fra husdyrorganisasjonene Sverre Lang-Ree Avlssjef Geno Fakta Forbruk 1.800.000 t kraftfôr i norsk husdyrproduksjon -> verdi 6 milliarder/år 1% forbedring

Detaljer

Fagforum Korn. Verdiprøving av byggsorter på Østlandet

Fagforum Korn. Verdiprøving av byggsorter på Østlandet Verdiprøving av byggsorter på Østlandet Mauritz Åssveen NIBIO Korn og frøvekster mauritz.assveen@nibio.no Både tidlige og seine byggsorter prøvd i samme forsøksserie. Resultatene for alle sorter er derfor

Detaljer

«Hva må gjøres for å oppnå økt sortsmangfold i norsk jordbruk, på bondens åker og i butikken? og hvorfor er det viktig?»

«Hva må gjøres for å oppnå økt sortsmangfold i norsk jordbruk, på bondens åker og i butikken? og hvorfor er det viktig?» «Hva må gjøres for å oppnå økt sortsmangfold i norsk jordbruk, på bondens åker og i butikken? og hvorfor er det viktig?» Anders Næss Siviløkonom NHH MBA Økologisk Økonomi UIN/HHB Økokornbonde på Evje Gård

Detaljer

Kornråvarer til matmelindustrien. Ønsker og behov.

Kornråvarer til matmelindustrien. Ønsker og behov. Kornråvarer til matmelindustrien. Ønsker og behov. Presentasjon på møtet i Kontaktgruppa i Fagforum Korn 3. feb. 2009 IMPORT AV KAPITTEL 19-VARER korrigerte tall fra SSB for 2007 og 2006 19.01 Blandinger

Detaljer

Kontaktgjødsling forsøk i 2003 og 2004

Kontaktgjødsling forsøk i 2003 og 2004 288 M. Bakkegard og U. Abrahamsen / Grønn kunnskap 9 (2) Kontaktgjødsling forsøk i 2003 og 2004 Mikkel Bakkegard, Unni Abrahamsen / mikkel.bakkegard@planteforsk.no Planteforsk Apelsvoll forskingssenter

Detaljer

Anders Næss Siviløkonom NHH Økokornbonde på Evje Gård i Sigdal Daglig leder Økologisk Spesialkorn Prosjektsekretær «Levende Matjord» Buskerud

Anders Næss Siviløkonom NHH Økokornbonde på Evje Gård i Sigdal Daglig leder Økologisk Spesialkorn Prosjektsekretær «Levende Matjord» Buskerud www.spesialkorn.no Anders Næss Siviløkonom NHH Økokornbonde på Evje Gård i Sigdal Daglig leder Økologisk Spesialkorn Prosjektsekretær «Levende Matjord» Buskerud Foregangsfylke Økologisk Landbruk Målsetting

Detaljer

Kornsorter på Julemøte. Sørum 18. desember 2012

Kornsorter på Julemøte. Sørum 18. desember 2012 Kornsorter på Julemøte Sørum 18. desember 2012 Hva skjer i Landbruksrådgivinga? Nye kontorlokaler fra mars Vikar for Stine Vandsemb 2013: Kari Engmark Konkrete Rådgivingsprodukter Grupperådgiving økonomi

Detaljer

Torskenettverkskonferansen 9. og 10. februar 2011

Torskenettverkskonferansen 9. og 10. februar 2011 Torskenettverkskonferansen 9. og 10. februar 2011 Oddrun Anita Gudbrandsen Forsker ved Institutt for indremedisin Universitetet i Bergen nkjgu@med.uib.no Tlf 55 97 55 53 På grunn av internasjonale regler

Detaljer

Rapport nr. 301/50 FISKEENSILASJE I KRAFTFÔR TIL HUSDYR Hovedrapport

Rapport nr. 301/50 FISKEENSILASJE I KRAFTFÔR TIL HUSDYR Hovedrapport Rapport nr. 301/50 FISKEENSILASJE I KRAFTFÔR TIL HUSDYR Hovedrapport RAPPORT-TITTEL FISKEENSILASJE I KRAFTFÔR TIL HUSDYR RAPPORTNUMMER 301/50 PROSJEKTNUMMER 301 UTGIVER RUBIN DATO Januar 1996 UTFØRENDE

Detaljer

Purasana Myseprotein pulver Whey Natural 400 g boks

Purasana Myseprotein pulver Whey Natural 400 g boks Purasana Myseprotein pulver Whey Natural 400 g boks Purasana Myseprotein pulver Whey Natural 400 g boks 6388 Ingen forbindelse Økologisk, lettopptagelig, naturlig proteinpulver av myse, uten tilsatt smak,

Detaljer

Sorter og soppbekjempelse

Sorter og soppbekjempelse Sorter og soppbekjempelse Unni Abrahamsen ), Mauritz Åssveen ) og Oleif Elen 2) ( ( ) Planteforsk Apelsvoll forskingssenter, 2) Planteforsk Plantevernet). unni.abrahamsen@planteforsk.no, mauritz.aassveen@planteforsk.no,

Detaljer

Korn. Foto: Unni Abrahamsen

Korn. Foto: Unni Abrahamsen Korn Foto: Unni Abrahamsen 214 Mauritz Åssveen et al. / Bioforsk FOKUS 2 (2) Forsøk med kornsorter for økologisk dyrking 26 MAURITZ ÅSSVEEN 1, ODDVAR BJERKE 1 & LASSE WEISETH 2 1 Bioforsk Øst Apelsvoll,

Detaljer

Råvarer av korn og proteinvekster til kraftfôrindustrien. Ønsker og behov. Karin Røhne Optimeringssjef FKA

Råvarer av korn og proteinvekster til kraftfôrindustrien. Ønsker og behov. Karin Røhne Optimeringssjef FKA Råvarer av korn og proteinvekster til kraftfôrindustrien Ønsker og behov Karin Røhne Optimeringssjef FKA Overordnet Vi lever av å selge varer i et marked enten vi er husdyrprodusenter eller planteprodusenter

Detaljer

Ernæringsbehandlingavmedfødte metabolskesykdommer. 30.09.11 Rina Lilje Klinisk ernæringsfysiolog

Ernæringsbehandlingavmedfødte metabolskesykdommer. 30.09.11 Rina Lilje Klinisk ernæringsfysiolog Ernæringsbehandlingavmedfødte metabolskesykdommer 30.09.11 Rina Lilje Klinisk ernæringsfysiolog Ulikediettprinsipper Individuelt tilpassede restriksjoner: Ulikgrad avproteinrestriksjon; PKU, Tyrosinemitype

Detaljer

Andre dyrkingstekniske forsøk i korn

Andre dyrkingstekniske forsøk i korn Andre dyrkingstekniske forsøk i korn I dette hovedkapitlet presenteres i år forsøk med fangvekster. Fangvekstene er en metode for å redusere avrenninga av jord og næringsstoffer fra jordbruksarealene.

Detaljer

Lønnsom dyrking av matkorn Landbrukshelga Jan Stabbetorp NLR Øst

Lønnsom dyrking av matkorn Landbrukshelga Jan Stabbetorp NLR Øst Lønnsom dyrking av matkorn Landbrukshelga 2016 Jan Stabbetorp NLR Øst Behov for matkorn i Norge År Hvete, tusen tonn % norsk 2000 335 60 2005 325 75 2010 301 36 2014 279 43 År Rug, tusen tonn % norsk

Detaljer

1. LEGEMIDLETS NAVN. Glavamin 22,4 g N/l infusjonsvæske, oppløsning 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING

1. LEGEMIDLETS NAVN. Glavamin 22,4 g N/l infusjonsvæske, oppløsning 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING 1. LEGEMIDLETS NAVN Glavamin 22,4 g N/l infusjonsvæske, oppløsning 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING 1000 ml Glavamin infusjonsvæske inneholder: Alanin Arginin Aspartinsyre Fenylalanin Glutaminsyre

Detaljer

Kornvekster Bjørn Inge Rostad Rådgiver

Kornvekster Bjørn Inge Rostad Rådgiver Kornvekster Bjørn Inge Rostad Rådgiver Arter og sorter Litt historie Kornarter Beskrivelse av hver art Utviklingsstadier Utviklingsskala korn Zadoks skala Dyrkingsegenskaper Sorter Historie Korn dyrket

Detaljer

Verdiprøving økologisk korn 2014, med fokus på gamle kornsorter.

Verdiprøving økologisk korn 2014, med fokus på gamle kornsorter. Telefon : 74160790 Epost : solrun.kolstad@lr.no Adresse: Strandvn 22 B Postnr. : 7713 STEINKJER Bankgiro: 4202.01.27834 Org.nr. : 988 009 032 MVA Verdiprøving økologisk korn 2014, med fokus på gamle kornsorter.

Detaljer

Trenger vi økt norsk kornproduksjon?

Trenger vi økt norsk kornproduksjon? Meld. St. 9 (2011-2012) landbruks- og matpolitikken Trenger vi økt norsk kornproduksjon? Årsmøtet i Norkorn 29.03.2012 Lars Fredrik Stuve Norske Felleskjøp Jordbruksarealet i Norge nyttes til fôrproduksjon

Detaljer

Lærerveiledning 1. Kornartene

Lærerveiledning 1. Kornartene Lærerveiledning 1. Kornartene Om modulen Modulen skal gi elevene oversikt over hvilke kornarter vi dyrker i Norge, hva de brukes til, og hvilken rolle korn har i kostholdet vårt. Kornartene ris og mais

Detaljer

Hva kan vi og hva bør vi dyrke i Norge?

Hva kan vi og hva bør vi dyrke i Norge? Hva kan vi og hva bør vi dyrke i Norge? Kornmøte Vitenparken Ås 3/12-2015 Jan Stabbetorp Hva kan vi og hva bør vi dyrke i Norge? Kornmøte Vitenparken Ås 3/12-2015 Jan Stabbetorp Øst Bondelaget: «Målet

Detaljer

Aminosyreomsetning og urea-syklus. Medisinstudiet semester 1A Asbjørn Nilsen, IKM

Aminosyreomsetning og urea-syklus. Medisinstudiet semester 1A Asbjørn Nilsen, IKM Aminosyreomsetning og urea-syklus Medisinstudiet semester 1A Asbjørn Nilsen, IKM Aminosyreomsetning og ureasyklus Aminosyrer generelt Syntese av ikke-essensielle aminosyrer Nedbrytning av aminosyrer Utskilling

Detaljer

Oljevekster og belgvekster

Oljevekster og belgvekster Oljevekster og belgvekster Interessen for dyrking av oljevekster har økt betydelig, og arealet i 2001 og 2002 var omtrent dobbelt så stort som i tidligere år. I dette kapitlet presenteres resultatene fra

Detaljer

Kvalitetsmelk Potensialet i bevaringsdyktige storferaser

Kvalitetsmelk Potensialet i bevaringsdyktige storferaser Kvalitetsmelk Potensialet i bevaringsdyktige storferaser Prof. Gerd E.Vegarud Institutt for Kjemi, Bioteknologi og Matvitenskap, Universittetet for Miljø og Biovitenskap, Ås, 2111 2005 Innhold Melkesammensetning

Detaljer

Forsøk med arter og sorter av høstkorn

Forsøk med arter og sorter av høstkorn 78 Forsøk med arter og sorter av høstkorn Mauritz Åssveen Bioforsk Landbruk mauritz.aassveen@bioforsk.no Bakgrunn Gjennom en årrekke har det vært gjennomført feltforsøk med sorter av høsthvete, høstrug

Detaljer

Sett pris på kornet!

Sett pris på kornet! Sett pris på kornet! - Hva er rett fôrkornpris og kan vi forbedre verdien på det norske kornet? Knut Røflo Felleskjøpet Fôrutvikling Oslo, Mandag 28. januar 13:00 13:30 Disposisjon Næringsinnhold i norsk

Detaljer

Hvordan øke matproduksjonen i Norge på en bærekraftig måte?

Hvordan øke matproduksjonen i Norge på en bærekraftig måte? Kornkonferansen 2015 Hvordan øke matproduksjonen i Norge på en bærekraftig måte? Av Odd Magne Harstad, Laila Aass og Bente Aspeholen Åby Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap Norges miljø- og biovitenskapelige

Detaljer

Fagforum Korn. Tabell 1. Forsøk med arter og sorter av høstkorn på Østlandet Hovedeffekt av art, sammendrag for 96 felt

Fagforum Korn. Tabell 1. Forsøk med arter og sorter av høstkorn på Østlandet Hovedeffekt av art, sammendrag for 96 felt Forsøk med arter og sorter av høstkorn Mauritz Åssveen Bioforsk Landbruk mauritz.aassveen@bioforsk.no Bakgrunn Gjennom en årrekke har det vært gjennomført feltforsøk med sorter av høsthvete, høstrug og

Detaljer

Avlingspotensialet i bygg - Betydning av høstetidspunkt

Avlingspotensialet i bygg - Betydning av høstetidspunkt 46 Hoel, B & Abrahamsen, U / Bioforsk FOKUS 8 (1) Avlingspotensialet i bygg - Betydning av høstetidspunkt Bernt Hoel & Unni Abrahamsen Bioforsk Øst Apelsvoll bernthoel@bioforskno Innledning Kornartene

Detaljer

Forsøk med økologisk produksjon av erter sorter og støttevekster

Forsøk med økologisk produksjon av erter sorter og støttevekster U. Abrahamsen et al. / Grønn kunnskap 9 (1) 377 Forsøk med økologisk produksjon av erter sorter og støttevekster Unni Abrahamsen, Ellen Kristine Olberg & Mauritz Åssveen / unni.abrahamsen@planteforsk.no

Detaljer

1000 ml inneholder: Aminosyrer: 114 g, hvorav 51,6 g er essensielle (inkludert cystein og tyrosin). Nitrogen: 18 g. Elektrolytter: Ca 110 mmol acetat.

1000 ml inneholder: Aminosyrer: 114 g, hvorav 51,6 g er essensielle (inkludert cystein og tyrosin). Nitrogen: 18 g. Elektrolytter: Ca 110 mmol acetat. 1. LEGEMIDLETS NAVN Vamin 18 g N/l Elektrolyttfri infusjonsvæske, oppløsning 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING 1000 ml Vamin 18 g N/l Elektrolyttfri inneholder: Alanin Arginin Aspartinsyre Cystein

Detaljer

Gjødsling til korn. Hydro Agri har bidratt til finansieringen av flere av forsøksseriene. Foto: Unni Abrahamsen

Gjødsling til korn. Hydro Agri har bidratt til finansieringen av flere av forsøksseriene. Foto: Unni Abrahamsen Gjødsling til korn Riktig bruk av de ulike næringsstoffene er viktig i all planteproduksjon, både for å sikre miljø, avling, kvalitet og økonomi. I dette hovedkapitlet presenteres forsøk med ulike næringsstoffer

Detaljer

Norsk korndyrking i framtida

Norsk korndyrking i framtida Norsk korndyrking i framtida Morten Lillemo Institutt for plantevitenskap NMBU-konferansen 28.05.2015 Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1 Hvor kommer brødet vårt fra? 20-75 % fra norske kornåkre

Detaljer

Prosjektet HveteKvalitet - Norsk mathvete med god og riktig baketeknisk kvalitet. Hvetekvaliteten 2014 Andre forskningsaktiviteter i prosjektet

Prosjektet HveteKvalitet - Norsk mathvete med god og riktig baketeknisk kvalitet. Hvetekvaliteten 2014 Andre forskningsaktiviteter i prosjektet Prosjektet HveteKvalitet - Norsk mathvete med god og riktig baketeknisk kvalitet. Hvetekvaliteten 2014 Andre forskningsaktiviteter i prosjektet Møte Yara 3. Desember 2014 Anne Kjersti Uhlen, IPV-NMBU/Nofima

Detaljer

KORN Utfordringer ved bruk av norsk korn og oljefrø. Lars Fredrik Stuve Adm. dir. Norske Felleskjøp

KORN Utfordringer ved bruk av norsk korn og oljefrø. Lars Fredrik Stuve Adm. dir. Norske Felleskjøp KORN 2017 Utfordringer ved bruk av norsk korn og oljefrø Lars Fredrik Stuve Adm. dir. Norske Felleskjøp Ny jordbruksmelding, Meld.St. nr. 11 (2016-2017) I kapittel 10.10 Korn heter det: Regjeringen vil:

Detaljer

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel Abrahamsen, U. / Bioforsk FOKUS 9 (1) 123 Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel Unni Abrahamsen Bioforsk Øst Apelsvoll unni.abrahamsen@bioforsk.no Innledning Utvikling av de viktige

Detaljer

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel 30 Abrahamsen, U. et al. / Bioforsk FOKUS 8 () Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel Unni Abrahamsen, Oleif Elen 2 & Guro Brodal 2 Bioforsk Øst Apelsvoll, 2 Bioforsk Plantehelse Ås

Detaljer

Vår- og delgjødsling til høsthvete

Vår- og delgjødsling til høsthvete 44 Hoel, B. & Tandsæther, H. / Bioforsk FOKUS 8 () Vår- og delgjødsling til høsthvete Bernt Hoel & Hans Tandsæther Bioforsk Øst Apelsvoll bernt.hoel@bioforsk.no Innledning Delt nitrogengjødsling er anbefalt

Detaljer

Honne, seminar Tilbakeblikk

Honne, seminar Tilbakeblikk Honne, seminar Tilbakeblikk 10. oktober 2007 Vektlegging i ulike perioder 1975 1995 Avlingsøkning, effektivitet 1985 2000 Avrenning, næringsutvasking Miljø, rester av plantevernmidler 1995 2007 Kvalitet

Detaljer

Dyrking, foredling og salg av bevaringsverdige kornsorter

Dyrking, foredling og salg av bevaringsverdige kornsorter Dyrking, foredling og salg av bevaringsverdige kornsorter Anders Næss Siviløkonom NHH Økokornbonde på Evje Gård i Sigdal Daglig leder Økologisk Spesialkorn Prosjektsekretær «Levende Matjord» Buskerud Foregangsfylke

Detaljer

Prøving av bygg- og havresorter på Sør-Vestlandet

Prøving av bygg- og havresorter på Sør-Vestlandet 82 Prøving av bygg- og havresorter på Sør-Vestlandet Mauritz Åssveen, Tove Sundgren & Hans Stabbetorp Bioforsk Øst Apelsvoll mauritz.aassveen@bioforsk.no Innledning Det er ingen offisiell verdiprøving

Detaljer

N-GJØDSLINGSNORMEN OG N-BALANSE I KORN. Hugh Riley, Apelsvoll Korn 2016, Skjetten

N-GJØDSLINGSNORMEN OG N-BALANSE I KORN. Hugh Riley, Apelsvoll Korn 2016, Skjetten N-GJØDSLINGSNORMEN OG N-BALANSE I KORN Hugh Riley, Apelsvoll Korn 216, Skjetten 18.2.216 Noen stikkord om N-gjødsel: Avgjørende for avling - Billig men energikrevende - Miljøskadelig ved overforbruk N-gjødselmengden

Detaljer

Økologisk korndyrking i Nordens Grønne Belte

Økologisk korndyrking i Nordens Grønne Belte Økologisk korndyrking i Nordens Grønne Belte Resultat fra sorts- og pløyetidsforsøk 2003-2005 Lars Nesheim 1), Per-Erik Nemby 2), Hanna Arvidsson 3), Anders Eggen 4), Håvar Hanger 4), Solrun Kolstad 5)

Detaljer

Marine Proteiner - effekter på muskelmasse og fettlagring. Oddrun Anita Gudbrandsen Institutt for indremedisin, UiB nkjgu@med.uib.

Marine Proteiner - effekter på muskelmasse og fettlagring. Oddrun Anita Gudbrandsen Institutt for indremedisin, UiB nkjgu@med.uib. Marine Proteiner - effekter på muskelmasse og fettlagring Oddrun Anita Gudbrandsen Institutt for indremedisin, UiB nkjgu@med.uib.no 1 www.helse-bergen.no 2 Norske anbefalinger for inntak (angitt som prosent

Detaljer

Proteiner og aminosyrer

Proteiner og aminosyrer Proteiner og aminosyrer Presentasjonsplan 1/2 Cellen Grunnleggende komponenter DNA til mrna til proteiner Den genetiske koden: Hva er et codon? Presentasjonsplan 2/2 Aminosyrer del 1 Hvilke molekyler er

Detaljer

Foto: Audun Korsæth. Korn

Foto: Audun Korsæth. Korn Foto: Audun Korsæth Korn 50 M.Bakkegard & U. Abrahamsen / Grønn kunnskap 8 (1) Dyrkingsomfang og avling i kornproduksjonen Mikkel Bakkegard / mikkel.bakkegard@planteforsk.no Unni Abrahamsen / unni.abrahamsen@planteforsk.no

Detaljer

Rapport nr. 307/39 ENSILASJE I FÔR TIL SLAKTEGRIS Effekt på kjøttprosent

Rapport nr. 307/39 ENSILASJE I FÔR TIL SLAKTEGRIS Effekt på kjøttprosent Rapport nr. 307/39 ENSILASJE I FÔR TIL SLAKTEGRIS Effekt på kjøttprosent RAPPORT-TITTEL ENSILASJE I FÔR TIL SLAKTEGRIS - effekt på kjøttprosent RAPPORTNUMMER 307/39 PROSJEKTNUMMER 307 UTGIVER RUBIN DATO

Detaljer

Introduksjon. Historikk. Teoriene. Behandling. Forskerne bak teoriene. Kroppens biokjemi, målinger, ubalanser. Ernærings tilskudd og diett

Introduksjon. Historikk. Teoriene. Behandling. Forskerne bak teoriene. Kroppens biokjemi, målinger, ubalanser. Ernærings tilskudd og diett Introduksjon Formålet med foredraget Historikk Forskerne bak teoriene Teoriene Kroppens biokjemi, målinger, ubalanser Behandling Ernærings tilskudd og diett Mette Sophie Johnsgaard Allmennlege, MNLF Allmennlege

Detaljer

Kontaktgjødsling til bygg og hvete forsøk i 2003 og 2004

Kontaktgjødsling til bygg og hvete forsøk i 2003 og 2004 M. Bakkegard & U. Abrahamsen / Grønn kunnskap 9 (1) 129 Kontaktgjødsling til bygg og hvete forsøk i 2003 og 2004 Mikkel Bakkegard & Unni Abrahamsen / mikkel.bakkegard@planteforsk.no Planteforsk Apelsvoll

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) Kornarter og sorter

Jord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) Kornarter og sorter Jord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) 37 Kornarter og sorter Foto: Tove Sundgren 38 Åssveen, M. et al. / Bioforsk FOKUS 9 (1) Sorter og sortsprøving 2013 Mauritz Åssveen 1, Jan Tangsveen 1,

Detaljer

Verdiprøving i bygg og havre, Vekstsesongen Kornmøte Skjetlein 4. desember Jan-Eivind Kvam-Andersen Norsk Landbruksrådgiving Sør-Trøndelag

Verdiprøving i bygg og havre, Vekstsesongen Kornmøte Skjetlein 4. desember Jan-Eivind Kvam-Andersen Norsk Landbruksrådgiving Sør-Trøndelag Verdiprøving i bygg og havre, Vekstsesongen 2014 Kornmøte Skjetlein 4. desember Jan-Eivind Kvam-Andersen Norsk Landbruksrådgiving Sør-Trøndelag Kg pr dekar Avlingstall korn 2007-2014 700 600 500 Avling,

Detaljer

Dale sjekket årsveksten

Dale sjekket årsveksten Dale sjekket årsveksten Nyhet Dato: 16.08.2016 Landbruks- og matdepartementet I forbindelse med at landbruks- og matminister Jon Georg Dale var invitert til å åpne messa Markens Grøde i Rakkestad benyttet

Detaljer

Kornsorter. Her presenteres resultatene fra den offisielle verdiprøvingen av kornsorter på Østlandet og i Midt-Norge, og fra veiledningsprøvingen

Kornsorter. Her presenteres resultatene fra den offisielle verdiprøvingen av kornsorter på Østlandet og i Midt-Norge, og fra veiledningsprøvingen Kornsorter Her presenteres resultatene fra den offisielle verdiprøvingen av kornsorter på Østlandet og i MidtNorge, og fra veiledningsprøvingen av kornsorter. Forsøk med sorter i økologisk produksjon er

Detaljer

Rapport om analyse av mykotoksiner høsten 2010

Rapport om analyse av mykotoksiner høsten 2010 Rapport om analyse av mykotoksiner høsten 2010 Per Ove Leistad 25.10.2010 Sammendrag...3 1 Innledning...4 2 Metode...5 2.1 Kartlegging...5 2.2 Utvalg...5 2.3 Sortering av korn...5 2.4 Laboratorie utstyr...5

Detaljer

Gjødslingskonsepter i hvete

Gjødslingskonsepter i hvete Gjødslingskonsepter i hvete Tiltak og virkemidler for økt norsk kornproduksjon En 20% produksjonsøkning innen 2030 betyr om lag 265000 tonn økt kornproduksjon sammenlignet med en normalårsavling i 2012

Detaljer

Avlingspotensialet i bygg

Avlingspotensialet i bygg 40 Abrahamsen, U & Hoel, B / Bioforsk FOKUS 8 (1) Avlingspotensialet i bygg Unni Abrahamsen & Bernt Hoel Bioforsk Øst Apelsvoll unniabrahamsen@bioforskno Bygg dyrkes på om lag 50 prosent av kornarealet

Detaljer

Proteinoppbygging og nedbryting i hvete

Proteinoppbygging og nedbryting i hvete Proteinoppbygging og nedbryting i hvete Korn 17 13.-14. feb. 17 Shiori Koga, Nofima AS (shiori.koga@nofima.no) Bakgrunn Proteininnhold 13.2 % Proteininnhold 12.9 % Sterk gluten Svak gluten (Aamodt et al.,

Detaljer

N-prognoser og utvikling av verktøy for riktig N-gjødsling i høsthvete

N-prognoser og utvikling av verktøy for riktig N-gjødsling i høsthvete N-prognoser og utvikling av verktøy for riktig N-gjødsling i høsthvete BERNT HOEL, AVD. KORN OG FRØVEKSTER NIBIO, NORSK INSTITUTT FOR BIOØKONOMI 27.01.2016 29.01.2016 NIBIO 2 TRE BLE ETT: = NIBIO Etablert

Detaljer

Proteiner og proteinstrukturer

Proteiner og proteinstrukturer Medisin stadium 1A Geir Slupphaug, IKM Proteiner og proteinstrukturer Alle proteiner er bygd opp av aminosyrer. Dette er en gruppe organiske molekyler som inneholder både en karboksylsyregruppe (-COOH)

Detaljer

Betydning av høstetidspunkt for avling og kvalitet i bygg

Betydning av høstetidspunkt for avling og kvalitet i bygg Sundgren, T. et al. / Bioforsk FOKUS 9 (1) 93 Betydning av høstetidspunkt for avling og kvalitet i bygg Tove Sundgren, Bernt Hoel & Unni Abrahamsen Bioforsk Øst Apelsvoll tove.sundgren@bioforsk.no Innledning

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) Jord-, klima og miljø

Jord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) Jord-, klima og miljø Jord- og Plantekultur 214 / Bioforsk FOKUS 9 (1) 13 Foto: Unni Abrahamsen 14 Kristoffersen, A.Ø. et al. / Bioforsk FOKUS 9 (1) Jordpakking og nitrogenutnyttelse Annbjørg Øverli Kristoffersen, Wendy Waalen

Detaljer

Gjødsling til økologisk bygg

Gjødsling til økologisk bygg 161 Gjødsling til økologisk bygg Annbjørg Øverli Kristoffersen 1, Kari Bysveen 2 & Erik Aaberg 3 1 Bioforsk Landbruk, 2 Norsk Landbruksrådgiving Viken, 3 Norsk Landbruksrådgiving Oppland annbjorg.kristoffersen@bioforsk.no

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2016 / NIBIO BOK 2 (1) Næringsforsyning. Korn. Foto: Einar Strand

Jord- og Plantekultur 2016 / NIBIO BOK 2 (1) Næringsforsyning. Korn. Foto: Einar Strand Jord- og Plantekultur 2016 / NIBIO BOK 2 (1) 151 Næringsforsyning Korn Foto: Einar Strand 152 Hoel. B. & A. K. Uhlen / NIBIO BOK 2 (1) Årsaker til lavt proteininnhold i høsthvete Bernt Hoel 1 & Anne Kjersti

Detaljer

Anders Næss Siviløkonom NHH MBA Økologisk Økonomi UIN/HHB Økokornbonde på Evje Gård i Sigdal Daglig leder Økologisk Spesialkorn Prosjektsekretær

Anders Næss Siviløkonom NHH MBA Økologisk Økonomi UIN/HHB Økokornbonde på Evje Gård i Sigdal Daglig leder Økologisk Spesialkorn Prosjektsekretær Levende Matjord Anders Næss Siviløkonom NHH MBA Økologisk Økonomi UIN/HHB Økokornbonde på Evje Gård i Sigdal Daglig leder Økologisk Spesialkorn Prosjektsekretær «Levende Matjord» Buskerud Foregangsfylke

Detaljer

Sykdomstilstander hos barn hvor den orale eller enterale næringstilførsel er utilstrekkelig eller ikke gjennomførbar.

Sykdomstilstander hos barn hvor den orale eller enterale næringstilførsel er utilstrekkelig eller ikke gjennomførbar. 1. LEGEMIDLETS NAVN Vaminolac infusjonsvæske, oppløsning 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING 1000 ml Vaminolac infusjonsvæske inneholder: Alanin Arginin Aspartinsyre Cystein/cystin Glutaminsyre

Detaljer

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel 118 mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS- Unni Abrahamsen Bioforsk Landbruk Unni.abrahamsen@bioforsk.no Innledning Utvikling av de viktige bladflekksjukdommene i hvete, hveteaksprikk, hvetebladprikk

Detaljer

Fordøyelse i tidlige livsstadier:

Fordøyelse i tidlige livsstadier: Proteinfordøyelse hos torsk Prosjektgruppe stor torsk: Grethe Rosenlund, Nutreco Ørjan Karlsen & Rolf Erik Olsen: HI Ann Cecilie Hansen & Gro-Ingunn Hemre, NIFES Torskelarver: Kristin Hamre, Audil Kvåle,

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2009 / Bioforsk FOKUS 4 (1) Kornarter og sorter. Foto: Aina Røste Lundon

Jord- og Plantekultur 2009 / Bioforsk FOKUS 4 (1) Kornarter og sorter. Foto: Aina Røste Lundon Jord- og Plantekultur 2009 / Bioforsk FOKUS 4 (1) 53 Kornarter og sorter Foto: Aina Røste Lundon 54 Mauritz Åssveen et al. / Bioforsk FOKUS 4 (1) Sorter og sortsprøving 2008 Mauritz Åssveen 1, Jan Tangsveen

Detaljer

Helsepåstander i praksis

Helsepåstander i praksis Helsepåstander i praksis Muligheter med bygg og havre beta-glukan Anne Rieder Forsker ved Nofima Sunnhet av kornprodukter Hva kan man som matprodusent si om sunnhet av kornprodukter Nøkkelhullsmerket Brødskala

Detaljer

VEDLEGG 4 BEREGNET MATPRODUKSJON I BUSKERUD

VEDLEGG 4 BEREGNET MATPRODUKSJON I BUSKERUD VEDLEGG 4 BEREGNET MATPRODUKSJON I BUSKERUD Norsk Landbruksrådgivning Østafjells har på oppdrag fra Fylkesmannen i Buskerud gjort en beregning av matproduksjonen i Buskerud. Dette vil være et viktig grunnlag

Detaljer

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel 118 Abrahamsen, U. / Bioforsk FOKUS 10 (1) mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS- Unni Abrahamsen Bioforsk Landbruk Unni.abrahamsen@bioforsk.no Innledning svært klimaavhengige. Hyppigheten av regn er

Detaljer

PATENTKRAV. 2. Analog av glukagon (SEQ ID nr. 1) som har GIP-agonistaktivitet, med de. følgende modifiseringene:

PATENTKRAV. 2. Analog av glukagon (SEQ ID nr. 1) som har GIP-agonistaktivitet, med de. følgende modifiseringene: 1 PATENTKRAV 1 2 1. Analog av glukagon (SEQ ID nr. 1) som har GIP-agonistaktivitet, med de følgende modifiseringene: (a) en aminosyremodifisering på posisjon 1 som overfører GIPagonistaktivitet, eventuelt

Detaljer

Etablering. Foto: Ragnar Eltun

Etablering. Foto: Ragnar Eltun Etablering Foto: Ragnar Eltun 114 Lars T. Havstad et al. / Bioforsk FOKUS 1 (2) Vurdering av ulike sorter av bygg og vårhvete som dekkvekst i gjenlegg til engsvingelfrøeng LARS T. HAVSTAD 1, PER O. LINDEMARK

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) Integrert plantevern

Jord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) Integrert plantevern Jord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) 111 Integrert plantevern Foto: Einar Strand 112 Abrahamsen, U. / Bioforsk FOKUS 9 (1) Integrerte tiltak betydning for sjukdomsutvikling i hvete Unni Abrahamsen

Detaljer

Ernæringsterapi. Aminosyrer. Aminosyrer. Aminosyrer (2) Aminosyrer (3) Signalstoffer. Neurotransmittere- signalstoffer. Jens Veiersted 12.08.

Ernæringsterapi. Aminosyrer. Aminosyrer. Aminosyrer (2) Aminosyrer (3) Signalstoffer. Neurotransmittere- signalstoffer. Jens Veiersted 12.08. Byggestener i kroppen Stort organisk molekyl Inneholder En syre gruppe COOH En amino gruppe NH 2 Er alltid et hvitt krystallinsk pulver Løses i vann Har mange oppgaver i kroppen Alle 8 essensielle må være

Detaljer

Faktanotat Kontaktperson: Katrine Andersen Nesse

Faktanotat Kontaktperson: Katrine Andersen Nesse Faktanotat Spørsmål og svar om produksjon og produksjonspotensial for protein av høy kvalitet fra belgvekster og oljevekster i Norge, dvs vekster som brukes eller kan brukes til menneskemat 1.6.2016 Kontaktperson:

Detaljer

Proteiner i fisk; nye resultater og pågående forskning. Oddrun Anita Gudbrandsen Institutt for indremedisin, UiB nkjgu@med.uib.no

Proteiner i fisk; nye resultater og pågående forskning. Oddrun Anita Gudbrandsen Institutt for indremedisin, UiB nkjgu@med.uib.no Proteiner i fisk; nye resultater og pågående forskning. Oddrun Anita Gudbrandsen Institutt for indremedisin, UiB nkjgu@med.uib.no 1 Poenget med aminosyrer byggesteiner energikilder enzymer gir smak (frie

Detaljer

Status for fusarium og mykotoksiner

Status for fusarium og mykotoksiner Status for fusarium og mykotoksiner Norgesfôr, Scandic Hamar 5. februar 2013 Einar Strand Fagkoordinator korn, Norsk Landbruksrådgiving Prosjektleder Fagforum Korn, Bioforsk Fagforum Korn Fagforum Korn

Detaljer