MØTEINNKALLING FORMANNSKAPET

Transkript

1 ALVDAL KOMMUNE Møtested: Alvdal kommunestyresal Møtedato: Tid: MØTEINNKALLING FORMANNSKAPET Orientering fra lensmann Knut N. Mælen om politiets arbeid, organisering og status i Alvdal Gjennomgang av planskisser skolebygg v/valborg Ligård (tas under behandling av sak nr. 15/14) SAKLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 14/14 13/1027 Unntatt offentlig innsyn Ofl 25 STILLING SOM PERSONALSJEF 15/14 13/943 FRAMTIDAS SKOLE I ALVDAL - UTREDNINGSPROSJEKT - ENDRING I MANDAT 16/14 14/147 RETNINGSLINJER FOR KOMMUNAL DEKNING AV EGENANDEL VED NATURSKADE PÅ OMKLASSIFISERTE VEIER 17/14 13/506 FORSØKSORDNING KOMMUNAL FORVALTNING AV MOTORFERDSEL I UTMARK KOMMUNAL FORSKRIFT 18/14 14/89 DELEGERING FRA KOMMUNESTYRET TIL RÅDMANNEN 19/14 13/951 SØKNAD OM KONSESJON PÅ ERVERV AV FAST EIENDOM - GNR 11, BNR 37 Alvdal, den Svein Borkhus /s/ ordfører

2 Eventuelt forfall meldes snarest til tlf Varamedlemmer møter etter nærmere innkalling Representanter som er inhabile i en sak varsler ordfører om dette slik at vararepresentant kan innkalles. Møtet er åpent for publikum. Gruppemøte avholdes SP mandag kl Kommunestyresalen V tirsdag kl Kammerset AP onsdag kl Kommunestyresalen Krf onsdag kl Kammerset Frp onsdag kl Kammerset

3 Møtebok for Formannskapet Sak 14/14 STILLING SOM PERSONALSJEF Arkiv: 411 Arkivsaksnr.: 13/ Sak 14/14 Unntatt offentlig innsyn Ofl 25 Saksbehandler: Bjørg Normann Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 13/14 Formannskapet /14 Formannskapet Endelig vedtak fattes i: Formannskapet Melding om vedtak sendes til Søkerne Setterådmannens innstilling: Hel stillingen som personalsjef i Alvdal kommune tilbys: 1. Ingrid Storrøsæter 2. Harald Sørli 3. Jeanne Solvang. For stillingen gjelder 6 måneders prøvetid, jfr AML 15-6 (3) Blir den ansatte sykmeldt eller har annet fravær som ikke er jobbrelatert utover tre uker i prøvetida, skal prøvetida forlenges tilsvarende fraværets lengde. Alvdal kommune Møteinnkalling: Formannskapet Side 3 av 31

4 Sak 15/14 Møtebok for Formannskapet Sak 15/14 FRAMTIDAS SKOLE I ALVDAL - UTREDNINGSPROSJEKT - ENDRING I MANDAT Arkiv: A20 Arkivsaksnr.: 13/ Saksbehandler: Erling Straalberg Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 73/13 Formannskapet /14 Formannskapet / Kommunestyret Endelig vedtak fattes i: Kommunestyret Vedlegg: Anslag på forbruk til skoleutredning Saksopplysninger: Alvdal kommune, kommunestyret, vedtok i sak 17/13 prosjektplanen «Framtidas grunnskole i Alvdal Utredningsprosjekt». Prosjektet er planlagt å avsluttes med endelig vedtak i kommunestyret i juni Utredningsprosjektet innehar 9 punkter for avklaring. 1. Hvilken type skole (organisatorisk) vil gi et grunnlag for et optimalt læringsutbytte for elevene i Alvdal? 2. Hvilken type skole (bygningsmessig) vil gi et grunnlag for et optimalt læringsutbytte for elevene i Alvdal? 3. Økonomi. 4. Styringsdokumenter 5. Rehabilitering av eksisterende bygningsmasse 6. Gjenbruk av eksisterende skolebygg 7. Valg av alternativ / lokalisering 8. Landskapsskisse 9. Konklusjon / Anbefalinger Prosjektgruppa har gjennom prosessen hatt god framdrift. Prosjektgruppa la på høsten 2013, jf pkt 1, 2 og 3, fram forslag om at prosjektets videre arbeid skulle baseres på at det bygges en felles barneskole, 1 7 trinn. Dette ble vedtatt av formannskapet som styringsgruppe. Gjennom prosjektets arbeid, ser man stadig et tydeligere behov for avklaring knyttet til rom for fysisk aktivitet og kultur i forbindelse med nytt skolebygg. Hvorvidt dette løses, er det ingen fasit på, annet enn de krav som gjennom opplæringsloven settes til egnede arealer, innendørs og utendørs, for at elevene kan utøve fysisk aktivitet. I praksis, og for en skole med planlagt elevtall på 250 elever, betyr dette som minimum en eller annen form for en hall. Bygging av hall / flerbrukshall ligger ikke inne som mandat i den gjeldende prosjektplanen - «Framtidas grunnskole i Alvdal Utredningsprosjekt». Hensikten med denne saken er derfor å Alvdal kommune Møteinnkalling: Formannskapet Side 4 av 31

5 Sak 15/14 gi et endret mandat i utredningsprosjektet. Det endrede mandatet bør gi rom for å vurdere de innspill som har kommet inn og vil komme inn under prosjektprosessen, det seg være innspill relatert til behov innenfor opplæringsloven, idretts og kulturlivet for øvrig. Bygging av et nytt fullskala flerbrukshus med et rikt utvalg av fasiliteter innen både kultur og idrett, samtidig med at det skal realiseres et nytt skolebygg, vil ikke være økonomisk mulig. Det bør følgelig tilstrebes økonomisk nøkternhet i planleggingen. Saksvurdering: Utredningsprosjektet viser tydelig at planlegging av en hall/ flerbrukshall bør skje samtidig med planleggingen av skolebygg. En parallell planlegging av dette vil avklare om rom for fysisk aktivitet skal legges integrert i skolebygget, eller at arealet for fysisk aktivitet kan utelukkes fra selve skolebygget og lokaliseres til en felles hall / flerbrukshall vis a vis. Valgt løsning av hall / flerbrukshall vil i neste rekke sterkt influere på valg av lokalisering av eventuelt skolebygg. Hvorvidt en hall/ flerbrukshall bygges på en slik måte at det oppnås lett tilgjengelighet for elevene ( i skoletiden) som brukergruppe, er et svært tungtveiende argument i den endelige lokaliseringsdebatten om hvor en ny skole skal ligge. I landskapsskissene som Arkitektfirma Sjåtil & Fornæs har laget for denne skoleutredningen, er det tegnet inn en hall for å illustrere hvordan den kan plasseres på de ulike lokaliseringsforslagene for ny skole.(skisser presenteres i formannskapets møte ). Dette har aktualisert forholdet skole og hall på en måte som gjør at prosjektledelsen mener det er fornuftig med en parallell planlegging. Det er ikke mye å spare på å vente ett par-tre år med utredning og planlegging av hall. Tvert i mot vil det kunne gi en gevinst på grunn av felles prosjektering, rigg og byggeprosess. Det bør nå tas stilling til om kommunen ser seg økonomisk i stand til å bygge begge deler og at det hele sees i sammenheng. Verdien av en hall har vært beskrevet mange ganger tidligere. «Bolyst» og «Det gode liv» er visjonære uttrykk som brukes i Kommunedelplanen. Tilbudene kommunen kan tilby på slike områder kan bli avgjørende for i hvilken kommune en barnefamilie bosetter seg. Det må avklares størrelse på idrettshall, liten hall eller håndballhall på 25x45 m. muligheter for flerbrukshus som tilfredsstiller allsidig idrettslig og kulturell aktivitet beliggenhet som gjør at flest mulig i alle aldre har lett tilgjengelighet sambrukmuligheter med grunnskolen og Storsteigen videregående skole finansiering Litt historikk: Planer om hall i en eller annen form har versert i mange planer helt siden kommunestyret sak 79/ 87 der det ble gjort følgende vedtak: «Alvdal kommune går i prinsippet inn for at det bygges idrettshall i Alvdal». Det tok fem år før et skisseprosjekt levert av Arkitektkontoret Anderssen & Fremming ble sendt ut på høring 10.juni Fem år hadde gått med til å diskutere beliggenhet. Det endte opp med forslag om en hall i kombinasjon med samfunnshuset. Komiteens mente at hvis prosjektet ble gjennomført ville en: Øke muligheten for kulturelle og idrettslige aktiviteter for alle aldergrupper av befolkningen og gjennom det bidra til det totale forebyggende helsearbeid. Gjøre bygda mer attraktiv å bo i, og gi en indirekte næringspolitisk fordel. Side 5 av 31

6 Sak 15/14 Dette er historie, men fortsatt like relevant og aktuelt. Folkehelseperspektivet har betydelig større fokus nå, tjueto år senere. Både voksne, ungdom og barn har lagt seg til en mer passiv livsstil. Referansegrupper Når mandatet til forprosjektet nå foreslås utvidet, aktualiseres behovet for ytterligere referansegrupper. Innen idretten er idrettslaget i en særstilling, og bør følgelig trekkes inn som referansegruppe. Innen kultur kan det være utfordrende å finne en tydelig referansegruppe på grunn av at kulturlivet i Alvdal ikke har noen felles organisering. Rådmannen tilrår derfor at enhetsleder kultur framstår som kulturlivets talsperson i prosjektet. Det kan for eksempel opprettes underreferansegrupper innen kor / korps, kulturskole og teater. Disse undergruppene bør gis anledning til å gi sine innspill direkte til prosjektledelsen. Hvorvidt dette organiseres er ikke klarlagt i skrivende stund. Følgelig vil det være naturlig at enhetsleder kultur organiserer dette. Økonomi Det ble opprinnelig satt av kr til finansiering av utredningsprosjektet. Underveis i prosjektperioden, har det kommet inn vedtak om utredning av Steimoegga. Nå fremmes det forslag om grundigere utredning mht rom for fysisk aktivitet og kultur. Dette vil kreve noe mer ressurser. I hovedsak gjelder dette konsulentbistand til utforming av skisser, 3d tegninger og lignende. Rådmannen tilrår at prosjektet tilføres kr Oppsummering Med bakgrunn i saksframstillingen, tilrår rådmannen at utredningsprosjektet tilføyes en nytt punkt som omhandler rom for fysisk aktivitet og kultur. Punktet bør inneha følgende presiseringer: Utredningen og forslag skal være basert på kommunens budsjett, økonomiplan, samt øvrige styringsdokumenter jf prosjektplanens pkt 4. Gjennom utredningen skal det fremmes forslag til løsning som i størst mulig grad sikrer lett tilgjengelighet for brukerne, med hovedvekt på skoleelevenes bruk i skoletida. Utforming og dimensjonering, skal om mulig, være slik at det legges til rette for større arrangementer innen idrett og kultur. Innstilling: I prosjektplanen - «Framtidas grunnskole i Alvdal Utredningsprosjekt», tilføyes følgende punkt: Prosjektgruppa utreder rom for fysisk aktivitet og kultur tilknyttet nytt skolebygg. Prosjektgruppas forslag skal baseres på følgende punkter: Utredningen og forslag skal være basert på kommunens budsjett, økonomiplan, samt øvrige styringsdokumenter jf prosjektplanens pkt 4. Gjennom utredningen skal det fremmes forslag til løsning som i størst mulig grad sikrer lett tilgjengelighet for brukerne, med hovedvekt på skoleelevenes bruk i skoletida. Utforming og dimensjonering, skal om mulig, være slik at det legges til rette for større arrangementer innen idrett og kultur. Idrettslaget tilføyes som referansegruppe i prosjektet. Side 6 av 31

7 Sak 15/14 Rådmannen gis mandat til å opprette referansegruppe(r) innen kultur. Utredningsprosjektet tilføres kr for dekning av økte kostnader. Kostnadsøkningen innarbeides i budsjettjustering 1, Side 7 av 31

8 Sak 16/14 Møtebok for Formannskapet Sak 16/14 RETNINGSLINJER FOR KOMMUNAL DEKNING AV EGENANDEL VED NATURSKADE PÅ OMKLASSIFISERTE VEIER Arkiv: X53 &00 Arkivsaksnr.: 14/ Saksbehandler: Per Arne Aaen Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 16/14 Formannskapet / Kommunestyret Endelig vedtak fattes i: Kommunestyret Melding om vedtak sendes til Alvdal Vei v / Inge Rune Wahlstrøm Veilagene v / leder Saksopplysninger: Siden 2011, har det ved flere anledninger vært flom og ekstremt vær som har medført skade på infrastruktur i kommunen. Både i 2011 og 2013 var det blant annet betydelig nedbør og snøsmelting som medførte flom og skader på veier. Kommunen har i etterkant av dette mottatt søknader på forskuttering av utgifter knyttet opp mot istandsetting av skader på veiene. Forskutteringen har vært i påvente av oppgjør fra naturskadefondet. Saksbehandlingstiden på naturskader er betydelig. Skaden skal besiktiges, og søknad om utbedring skal godkjennes av et lensmannsskjønn, før den sendes til behandling. Behandlingstiden er gjerne opp til halvannet år. Dette henger ofte i sammen med betydelig omfang av søknader på samme tidspunkt, da nevnte skader har vært sammenfallende med større flommer over et større geografisk område. Således har saksmengde inn til lensmannsskjønnet og naturskadefondet vært omfattende. I kun en av sakene foreligger det vedtak fra naturskadefondet. Dette gjelder skaden som oppstod på Strålsjøåsveien under flommen 9 juni Framlagt dokumentasjon viste at veilaget fikk et udekket utlegg på kr ,- etter utbedring av skaden. Strålsjøåsen veilag v/olav Strypet fremmet i brev datert , søknad til Alvdal kommune om økonomisk støtte til å dekke veilagets egenandel etter endelig oppgjør med naturskadefondet. Søknad fra Strålsjøåsen veilag, ble behandlet i formannskapet Saken ble fremmet uten innstilling. Formannskapet fattet følgende vedtak: Behandling av søknaden utsettes. Formannskapet ber Rådmannen utarbeide retningslinjer som skal ligge til grunn for behandling av slike saker. Alvdal kommune Møteinnkalling: Formannskapet Side 8 av 31

9 Sak 16/14 Saksvurdering: Kommunestyret vedtok i sak 78/04 privatisering av kommunale veier i Alvdal. Omklassifiseringsvedtaket omfattet en overføring av drifts og vedlikeholdsansvar, fra kommunen, til brukere av veien. Omklassifiseringsvedtaket ble hjemlet veilovens 7, 8 og 54. Naturskadefondet, herunder naturskadeloven av 2004, har som hovedformål å yte erstatning i de tilfeller hvor det ikke er mulig å tegne alminnelig forsikring mot den aktuelle naturskade. I dette tilfelle omklassifiserte veier. I lovens forarbeider sies det videre at «Skadelidte skal gjennom erstatningsordningen kunne gjøres i stand til å fortsette sin virksomhet etter en naturulykke». Ut ifra siste setning, kan man se at ordningen har som hensikt å kunne være et sikkerhetsnett for den enkelte borger og veibruker som har fått ansvaret for en omklassifisert vei. For skader som faller inn under naturskadefondets kriterier, legges det til grunn en egenandel på kr , samt at 15% av skaden må dekkes av den / de private. Naturskadeloven gir også føringer for at det kun er skade på privat eiendom og private objekter som erstattes. I den forbindelse har det vært en diskusjon om hvorvidt de omklassifiserte veiene jf k-styrevedtak 78/04, skulle betraktes som kommunale eller privat, om de lå på privat eller offentlig grunn osv. I det følgende redegjøres det for dette. Hvorvidt de omklassifiserte veiene er å betrakte som privat eiendom, og således faller inn under naturskadefondets kriterier for erstatning, er et svært viktig og grunnleggende forhold i denne saken. Erfaringer viser at naturskadefondet har innvilget erstatning på skader som er meldt inn på de omklassifiserte veiene innenfor Alvdal kommune. Dette må derfor ikke oppfattes som og være noe problem. At naturskadefondet plikter å yte erstatning til private objekter påliggende offentlig grunn, har imidlertid vært gjenstand for ulik praksis fra naturskadefondets side. Rettspraksis, viser imidlertid at begrepet reellt eierskap av rettsobjektet har blitt lagt til grunn. Med reellt eierskap, vises det til hvem som har den økonomiske byrden og ansvaret knyttet til eierskapet. Rettstilstanden, blant annet bekreftet gjennom Høyesteretts ankeutvalg, jf Rt 2007, s 1644, medfører at det ikke er kun den som sitter med grunnbokshjemmelen som er subjekt etter naturskadeloven 3. De reelle forhold skal være avgjørende. Ut ifra forarbeidene til loven, samt rettspraksis på området, kan en slutte at dersom et veilag utøver den faktiske rådigheten over en nedklassifisert vei hvor kommunen formelt sett eier veigrunnen, må virkningen være at veilaget for tilkjent erstatning såframt det kan bevises at veilaget har den faktiske interessen og rådigheten over veien. Det har vært et gjentakende spørsmål om eierskapet til veggrunnen til de omklassifiserte veiene i kommunen. Jf matrikkellova 13, skal det foreligge dokumentasjon for eiendomsrett for at eiendom skal kunne matrikuleres til ny eier. For veigrunnen til de omklassifiserte veien i Alvdal, jf k-styre sak 78/04, foreligger det ingen dokumentasjon på at kommunen skal ha eiendomsrett til veigrunnen. Følgelig må veigrunnen til de omklassifiserte veiene betraktes som privat. Denne saken dreier seg imidlertid om de tilfeller hvor den private egenandelen blir så stor at den utgjør en uakseptabelt stor kostnad for den enkelte borger / veibruker. I praksis reises det da spørsmål om kommunen, gjennom egne retningslinjer, skal ha et egen «sikkerhetsnett» for de veioppsittere som faller gjennom det statlige sikkerhetsnettet (les naturskadefondets retningslinjer for erstatning). Side 9 av 31

10 Sak 16/14 I utgangspunktet reiser denne saken et grunnleggende spørsmål om hva man mener er en akseptable konsekvens for den enkelte borger med bakgrunn i et kommunalt fattet vedtak. I dette tilfellet k styrevedtak 78/04. På et prinsipielt grunnlag mener rådmannen det er større «moralsk» grunn for å kunne innvilge kommunale midler til dekning av private utgifter som følge av naturskade, enn kostnader som følge av ordinær vegdrift. Dette fordi borgere gjennom veglovens 54 har både hjemmel og redskap til å kunne tilegne seg nødvendige driftsmidler for å kunne drifte en vei, med stor grad av forutsigbarhet. Denne forutsigbarheten gjelder imidlertid ikke ved naturskader. De oppstår plutselig. Og de kan ikke dekkes gjennom ordinær forsikring. Til tross for ordningen med naturskadeerstatning, viser søknaden fra Strålsjøåsen veilag, at det likevel kan oppstå situasjoner der veioppsittere sitter igjen med betydelig kostnader. Så blir spørsmålet til slutt hva man anser som en akseptable kostnad for den enkelte oppsitter / veibruker/ veilagsmedlem som følge av en naturskade. Hvilken økonomisk byrde det enkelt veilagsmedlem vil sitte igjen med etter en naturskade, vil avhenge at to forhold: 1. Hvor stor blir egenandelen. 2. Hvor mange oppsittere / brukere er det å dele egenandelen på? Skal kommunen lage riktige og ikke minst rettferdige retningslinjer for beregning av kommunal dekning av egenandel, bør man følgelig ta utgangspunkt kostnadene som påløpe det enkelte medlem i veilaget. Det foreligger dokumentasjon over antall medlemmer i veilagene. Det er disse medlemmene som vil sitte med det økonomiske ansvaret ved en eventuell egenandel som følge av en naturskade. Således vil det kunne være mulig å utforme et rettferdig (men ikke nødvendigvis riktig) prinsipp for beregning kommunal dekning av egenandel. Det siste og gjenstående spørsmålet vil da være hva som kan være akseptabel egenandel for det enkelte veilagsmedlem ved en naturskade? De omklassifiserte veiene driftes i dag i all hovedsak under overbygningen «Alvdal vei». Årlig avgift er kr 700 for de som bruker veiene. Rådmannen foreslår at den private egenandelen for det enkelte veilagsmedlem settes til 3 ganger årlig avgift, totalt kr kr. Vurderingen om hvorvidt denne summen er riktig eller ikke, er utelukkende basert på skjønn. Den bør ikke være for høy da dette vil gi uforholdsmessige og urettferdige kostnader for oppsittere som er medlemmer av veilaget som utsettes for naturskaden. På en annen side bør ikke summen settes for lavt, da dette vil ta bort et incitament for veilaget til å drive forebyggende arbeid som hindrer naturskader, for eksempel tilsyn av stikkrenner, grøfting osv. Oppsummert vil da rådmannens forslag til retningslinjer for kommunal dekning av egenandel ved naturskade på omklassifiserte veier være følgende: For veilag som gjennom naturskade får egenandel på mer enn kr 2.100,- pr veilagsmedlem, dekkes overskytende beløp av kommunen. Summen for det enkelte veilagsmedlem, kr 2.100, oppjusteres årlig ifht konsumprisindeks. Ordningen gjelder veier omklassifisert i k styrevedtak 78/04. Det fremmes søknad til kommunen om dekning av egenandel. Dokumentasjon på påløpte utgifter, samt erstatningsoppgjør fra naturskadefondet, vedlegges søknaden. Følgende eksempel viser hvordan retningslinjene tenkes å fungere i praksis: Side 10 av 31

11 Sak 16/14 Naturskade kr Minimumsbeløp kr Dekning 85% kr Egenandel kr Antall veilagsmedlemmer = 50 stk Total kostnad for veilagsmedlemmene 50* kr = Grunnlag for søknad om kommunal dekning av egenandel ( ) = kr Det er for tiden en dialog mellom kommunen og Styret i Alvdal vei omkring organisering og drift av de omklassifiserte veiene. I vurderingen av denne saken er ikke tatt hensyn til de eventualiteter som kan komme fram under den diskusjonen. Rådmannen vil avslutningsvis likevel påpeke at man ved fortsatt privat drift av veiene, vil kunne redusere framtidige kommunale utgifter ved eventuelle påkommende naturskader på veier. Innstilling: Alvdal kommune, kommunestyret, vedtar følgende retningslinjer for kommunal dekning av privat egenandel ved naturskade på omklassifiserte veier: For veilag som gjennom naturskade får egenandel på mer enn kr pr veilagsmedlem, dekkes overskytende beløp av kommunen. Summen for det enkelte veilagsmedlem, kr 2.100, oppjusteres årlig ifht konsumprisindeks. Ordningen gjelder veier omklassifisert i k styrevedtak 78/04. Det fremmes søknad til kommunen om dekning av egenandel. Dokumentasjon på påløpte utgifter, samt erstatningsoppgjør fra naturskadefondet, vedlegges søknaden. Side 11 av 31

12 Sak 17/14 Møtebok for Formannskapet Sak 17/14 FORSØKSORDNING KOMMUNAL FORVALTNING AV MOTORFERDSEL I UTMARK KOMMUNAL FORSKRIFT Arkiv: K01 &13 Arkivsaksnr.: 13/ Saksbehandler: Gunnhild Ryen Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 51/13 Formannskapet /13 Kommunestyret /14 Formannskapet / Kommunestyret Endelig vedtak fattes i:kommunestyret Vedlegg: Brev fra Miljøverndepartementet, med standardisert forskrift om kommunalt forsøk med snøscooterløyper Melding om vedtak sendes til: Klima og miljøverndepartementet, postmottak@kld.dep.no Fylkesmannen i Hedmark, fmhepost@fylkesmannen.no Saksopplysninger I høringsbrev av inviterte Miljøverndepartementet til å søke om å delta i forsøksordning med etablering av snøskuterløyper gjennom arealplanlegging etter plan- og bygningsloven. Forsøksordningen skal gjelde for perioden , og har som formål og skaffe til veie økt kunnskap om bruk av snøskuter til fornøyelseskjøring. Kommunestyret vedtok i møte å søke om å delta i forsøksordningen. Miljøverndepartementet informerer i brev av det har blitt utarbeidet en standardisert forskrift som gir nærmere bestemmelser for forsøket, herunder planprosessen kommunen må gjennomføre og hvilke begrensninger og hensyn som gjelder for etablering av skuterløypene. For at kommunen skal kunne delta i forsøksordningen må kommunestyret vedta forskriften (vedlagt), og sende den til Kommunal og moderniseringsdepartementet for stadfesting innen Det er ikke nødvendig med ytterligere høring av forskriften før denne fastsettes av kommunen. Kommunene kan starte planprosesser for etablering av løyper etter forskriften før denne er stadfestet, men ikke treffe vedtak om skuterløyper, eller andre vedtak etter forskriften, før forskriften er stadfestet av Kommunal og moderniseringsdepartementet. Hovedpunkter i forskrift om kommunalt forsøk med snøskuterløyper Alvdal kommune Møteinnkalling: Formannskapet Side 12 av 31

13 Sak 17/14 Forskriftens formål Formålet med forskriften er å skaffe et grunnlag for å undersøke virkningene av at kommunenes gis myndighet til å etablere snøskuterløype på snødekt mark og islagte vassdrag. Dette gjelder spesielt virkningene for: a) Naturmangfold, friluftsliv og folkehelse. b) Kommunenes praktisering av tillatelses og dispensasjonsbestemmelsene i lov om motorferdsel i utmark og vassdrag med forskrifter. c) Lokal næringsvirksomhet, herunder leiekjøring. Formålet følges opp i forskriftens 8 som plikter kommunene til å medvirke i evaluering av forsøket blant annet gjennom å opplyse om forvaltningspraksis. Planlegging av skuterløypene etter plan- og bygningsloven Skuterløypene skal fastsettes i arealplan, og prosessen rundt utarbeidelse av arealplanene skal følge plan- og bygningslovens bestemmelser med hensyn til medvirkning, samarbeid, samråd, offentlighet og informasjon. Kommunene kan ikke treffe vedtak om snøskuterløype før private og offentlige grunneiere har samtykket i snøskuterkjøring over deres eiendom. Samtykket må være skriftlig og fremlegges før vedtak. Dette bidrar også til å sikre samarbeid og medvirkning i planleggingen av scooterløypene. Forskriften krever også at kommunen gir utfyllende bestemmelser for bruken av løypene. Disse skal minst inneholde regler om kjørefart, samt tidspunkt og tidsrom for kjøring. Planleggingen av løypene må følge de utredningskrav som ligger i plan- og bygningslovens generelle krav til utredninger, herunder krav om planprogram. Planforslaget skal: Utrede virkningene løypene vil ha for friluftsliv og naturmangfold i plan og influensområdet. Kartlegge og verdsette friluftsområdene der løypene planlegges og vurdere betydningen av disse områdene opp mot øvrige friluftsområder kommunen. Forskriften nevner støy og andre ulemper for friluftsliv, naturmangfold, bolig og hytteområder, kulturminner -og miljøer og sikkerhet som spesielt viktige hensyn å ivareta i planleggingen. I henhold til informasjon på miljøkommune.no vil ikke løypene utløse krav om konsekvensutredning. Planleggingen må forholde seg til Naturmangfoldloven og Forvaltningsloven. Begrensninger i adgangen til å etablere snøskuterløyper Forskriften angir en rekke begrensninger i adgangen til å etablere snøskuterløyper. Snøskuterløypene skal ikke: a) Stride mot arealformålet og bestemmelser i arealplan. Skuterløypene kan i teorien legges inn i hvilket som helst formål så lenge løypa ikke er i direkte konflikt med formålet, som for eksempel i verneområder eller fredningsområder. Det er ikke noe krav at løypene skal være i samsvar med formålet. Side 13 av 31

14 Sak 17/14 b) Legges i verneområder, foreslåtte verneområder eller nasjonale villreinområder. I følge miljøkommune.no skal avgrensningene av nasjonale villreinområder fastsettes i de regionale villreinplanene. For de områdene som ikke har ferdige planer bør kommunen bruke avgrensningen slik det er kartlagt i grunnlagsrapportene fra NINA. c) Være til vesentlig skade eller ulempe for reindriften. d) Kreve terrenginngrep. Løypene må ikke kreve terrenginngrep som planering og opparbeidelse av terreng i barmarksesong. Kvisting og rydding av traseer regnes ikke som terrenginngrep. e) Legges i skredutsatte områder eller bratt terreng I følge veiledning på miljøkommune.no settes det ingen eksakte grenser for minimum eller maksimumslengde på løypene og antall løyper en kommune kan ha. Klage og innsigelse Kommunens vedtak om å etablere snøskuterløyper kan påklages jf. plan- og bygningslovens 1-9. Saksvurdering Rådmannen anbefaler formannskapet å vedta forskrift for kommunalt forsøk med etablering av skuterløyper. Forsøksordningen kan ha en rekke positive konsekvenser for kommunen blant annet i næringssammenheng. For en kommune med store utmarksressurser innebærer ordningen at kommunen i større grad kan utnytte disse ressursene i utviklingsarbeid blant annet innen reiseliv - og opplevelsesnæring. Rådmannen ser det som positivt om det, med bakgrunn i ordningen, blir etablert interkommunale -og regionale traseer. Dette vil bidra til å trekke kommunen inn i en større interkommunal/regional satsing på reiselivsutvikling og tur - og utfart som næring. Selv om tilbudet med skuterskyss for bevegelseshemmede er tilstede i dag, vil forsøksordningen kunne innebære et bedre utviklet tilbud også til denne brukergruppen med bedre planlagte- og lengre traseer. Vedtakets konsekvenser for klima og miljø: Med hensyn til naturmangfold og friluftsliv i kommunen kan skutertraseene ha negative effekter. Forskriften innebærer imidlertid god planlegging av skuterløypene og en grundig prosess med medvirkning og krav om deltakelse blant grunneiere. Med de hensyn, utredningskrav og begrensninger forskriften fastsetter blir viktige hensyn bli ivaretatt på en god måte. Skuterløyper tillates ikke innenfor verneområder, foreslåtte verneområder eller nasjonale villreinområder. Dette innebærer for Alvdal kommunes del områder knyttet til regional plan for Snøhetta og Knutshø villreinområde som pr. i dag ikke er vedtatt, regional plan for Rondane og Sølnkletten villreinområde og ellers enkelte vernede områder i kommunen. Rådmannen mener forskriften er et godt utgangspunkt for gjennomføring av forsøksordningen med etablering av scooterløyper. Forskriften sikrer at viktige hensyn blir ivaretatt, og at løypene planlegges på en god måte som sikrer medvirkning og samarbeid. Rådmannen anbefaler formannskapet å vedta forskrift om forsøksordning med ikrafttredelse snarest etter anbefaling på miljøkommune.no. Side 14 av 31

15 Sak 17/14 Innstilling: Formannskapet anbefaler Kommunestyret i henhold til Lov om forsøk i offentlig forvaltning av 2003 (forsøksloven) å vedta forskrift om kommunalt forsøk med snøscooterløyper med ikrafttredelse snarest. Side 15 av 31

16 Sak 18/14 Møtebok for Formannskapet Sak 18/14 DELEGERING FRA KOMMUNESTYRET TIL RÅDMANNEN Arkiv: 044 Arkivsaksnr.: 14/ Saksbehandler: Aud Havn Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 18/14 Formannskapet / Kommunestyret Endelig vedtak fattes i: kommunestyret Vedlegg: Delegeringsreglement vedtatt i kommunestyret den sak 40/09 med forslag til endringer markert i rødt Melding om vedtak sendes til IKS Revisjon Fjell Saksopplysninger: Kommunelovens 23, pkt. 4 sier: «Kommunalt og fylkeskommunalt folkevalgt organ kan gi administrasjonssjefen myndighet til å treffe vedtak i enkeltsaker eller typer av saker som ikke er av prinsipiell betydning, hvis ikke kommunestyret eller fylkestinget har bestemt noe annet.» Kommunestyrets gjeldende delegering til rådmannen ble vedtatt i møte den i sak 40/09, se vedlegg. Reglementet er nå revidert og forsøkt tilpasset dagens situasjon. Vedtatt reglement i Tynset kommune er lagt til grunn hva gjelder områdene der det er formalisert samarbeid. En del lover er erstattet med nye, noe som er hensyntatt i forslaget. Saksvurdering: Prinsippene i gjeldende delegeringsreglement er videreført i det reviderte forslaget. Hva gjelder beløpene i pkt 1.3, disponering kraftfond/tiltaksfond, så mener rådmannen at beløpsgrensene nok kan heves noe, men at det bør vurderes i sammenheng med de nye retningslinjene som er under utarbeidelse. Det foreslås derfor ingen endringer der nå. Kommunen har formalisert samarbeid iht. Kommunelovens 28-1 med Tynset kommune som vertskommune i barnevern og plan, byggesak og geodata. Delegert myndighet innenfor disse fagområdene skal rådmannen delegere videre til rådmannen i Tynset etter instruks fra kommunestyret selv. Delegeringsreglementet har også et avsnitt om ansvarsfordeling mellom de politiske nivåene. Dette avsnittet inneholder noe delegering til formannskap og ordfører. En vesentlig endring er at det foreslås at ordfører har myndighet til å konstituere assisterende rådmann som rådmann ved rådmannens fravær. Dette er en naturlig følge av den nylig vedtatte stillingsendringen fra organisasjonsleder til assisterende rådmann. Alvdal kommune Møteinnkalling: Formannskapet Side 16 av 31

17 Sak 18/14 Kommunens etiske retningslinjer skal selvfølgelig være retningsgivende i all utøvelse av delegert myndighet. Innstilling: Alvdal kommunestyre vedtar følgende delegering til rådmannen med virkning fra Pkt. 4.4 Barnevern og 4.5 Plan, byggesak og geodata skal delegeres videre til rådmannen i Tynset.: 1 Budsjett/økonomi 1.1 Anvisning Rådmannen delegeres anvisningsmyndighet innenfor hele drifts- og investeringsbudsjettet. 1.2 Disponering/endring Rådmannen delegeres myndighet til å foreta omdisponering/endring i kommunens driftsbudsjett med unntak av ansvar kommunestyre og formannskap. Dette gjelder primært nødvendige justeringer som følger av organisatoriske endringer og som ikke medfører endret tjenestetilbud. Det forutsettes at endringene er i samsvar med politisk gitte signaler gjennom vedtak. 1.3 Disponering kraftfond/tiltaksfond Rådmannen delegeres myndighet til å tildele tilskudd innenfor en ramme på inntil kr per år med inntil kr per søknad fra ansvar tiltaksfond og kraftfond. 1.4 Disponering/endring gaver Rådmannen delegeres myndighet til å ta imot gaver som ikke forplikter kommunen økonomisk. 1.5 Disponering/endring kommunale beholdninger Rådmannen delegeres myndighet til å plassere kommunens beholdninger i henhold til kommunens økonomireglement. 1.6 Disponering/endring tap på fordringer Rådmannen delegeres myndighet i henhold til eget avskrivningsreglement for tap på fordringer. 1.7 Særdelegering etter skattebetalingsbestemmelsene: Billighetsnedsettelse (SKD nr. 13/08) Morarenter og omkostninger vedr. skatt: Formannskapets myndighet til å kunne nedsette morarenter og omkostninger delegeres til skatteoppkreveren med til sammen inntil kr Side 17 av 31

18 Sak 18/14 Utgiftsføring av uerholdelige skatter m.v. (SKD 2/08) Formannskapets myndighet til å kunne beslutte frafallelse av uerholdelige morarenter av skatte- og ansvarsbeløp, samt innfordringsutgifter delegeres til skatteoppkreveren med til sammen inntil kr Billettpriser Rådmannen delegeres myndighet til å fastsette billettpriser på arrangement i kommunal regi. 1.9 Støtte til politiske partier Rådmannen fordeler støtte til politiske partier etter regler fastsatt av departementet Husbankens låne- og tilskuddsordninger Rådmannen delegeres myndighet til å avgjøre søknader om botilskudd og startlån innenfor Husbankens låne- og tilskuddsordninger. Rådmannen delegeres myndighet til å behandle søknader om ettergivelse av startlån 1.11 Høringsuttalelser Rådmannen delegeres myndighet til å komme med høringsuttalelser i saker som kun berører administrative forhold. Unntatt fra dette er saker som kan medføre økte økonomiske forpliktelser for kommunen Salg av eiendom/tomter Rådmannen er gjennom kommunestyrets vedtak i sak 9/13 i møte den delegert myndighet til: å gjennomføre salg av ubebygd eiendom/tomter som i godkjente arealplaner er avsatt til ulike kategorier næringsformål og som ligger til salg. å disponere kommunens eiendom gjennom kjøp og salg i forbindelse med vedtatte utbyggingsprosjekter. Dette gjelder eiendom som i godkjente arealplaner er avsatt som landbruks-, natur- og friluftsformål (LNF) er underlagt jordlovens og konsesjonslovens bestemmelser. Myndigheten omfatter også salg av boligtomter Rådmannen delegeres myndighet til å forberede og gjennomføre kjøp av eiendommer etter signaler gitt av kommunestyret. 2 Personalsaker 2.1 Tilsetting/oppsigelse/avskjedigelse Rådmannen delegeres myndighet til å foreta tilsetting, oppsigelse og avskjedigelse av alle ansatte med unntak av assisterende rådmann. 2.2 Permisjoner Rådmannen delegeres myndighet til å avgjøre søknader om permisjon i henhold til permisjonsreglementet. Side 18 av 31

19 Sak 18/ Opprettelse/endring av stillinger/ hjemler Rådmannen delegeres myndighet til å opprette og endre stillinger og hjemler i tråd med forutsetningene gitt i politiske vedtak. 2.4 Forhandlinger Rådmannen delegeres myndighet til å fullføre forhandlinger i henhold til avtaleverket med arbeidstakerorganisasjonene. 2.5 Lokale særavtaler Rådmannen delegeres myndighet til å inngå lokale særavtaler som kommer som følge av det sentrale lønnsoppgjøret. 3 Annet 3.1 Åpningstider Rådmannen delegeres myndighet til å fastsette åpningstider på kommunens egne tjenester. 3.2 Utleie av boliger/lokaler og anlegg Rådmannen foretar utleie av kommunale boliger, lokaler og anlegg 4 Særlovsmyndighet 4.1 Diverse Kommunestyrets myndighet i henhold til Almindelig borgerlig Straffelov av , 79, 5. ledd delegeres rådmannen til å anmelde og begjære offentlig påtale for alle straffbare handlinger mot kommunen. Denne myndigheten kan ikke delegeres videre. Kommunestyrets oppgaver i henhold til Lov om arkiv av , sist endret ivaretas av rådmannen. Kommunestyrets myndighet i henhold til Lov om gravplasser, kremasjon og gravferd av delegeres rådmannen. Kommunestyrets myndighet i henhold til Lov om Den norske kirke av nr 31, sist endret delegeres rådmannen. Forskrift om vann og avløpsgebyrer av ksak. 59/06 myndigheten er delegert rådmannen. 4.2 Service og handel Kommunestyrets myndighet i henhold til Lov om omsetning av alkoholholdig drikk m.v. av , sist endret delegeres rådmannen hva gjelder: 1-6 tildele bevilling for enkeltanledning Side 19 av 31

20 Sak 18/ inndra bevillinger ved overtredelse av alkoholloven eller bestemmelser gitt i medhold av loven for inntil 3 mnd. 4-2, 3. ledd innvilge utvidelse av bevillingen til å omfatte tilvirkning av alkoholholdig drikk som ikke er brennevin, eller til innførsel av slik alkoholholdig drikk som bevillingen gjelder, for skjenking i egen virksomhet. 4-2, 4. ledd tillate utvidelse av skjenkelokale for en enkelt anledning 4-4, 3 ledd tillate utvidelse av skjenketid for en enkelt anledning 4-5 videretildeling av ambulerende skjenkebevillinger Kommunestyrets myndighet i henhold til Lov om serveringsvirksomhet av , sist endret delegeres rådmannen. 4.3 Helse, omsorg, NAV Kommunestyrets myndighet i henhold til Lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen av , sist endret delegeres rådmannen. Kommunestyrets myndighet i henhold til Lov om vern mot tobakkskader sist endret , delegeres rådmannen så langt loven gir adgang til det. Kommunestyrets myndighet i henhold til Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester av , sist endret delegeres rådmannen så langt loven gir adgang til det. Kommunestyrets plikter innenfor Lov om helsemessig og sosial beredskap av , sist endret , ivaretas av rådmannen. Kommunestyrets myndighet og plikter innenfor Lov om vern mot smittsomme sykdommer av , sist endret , delegeres og ivaretas av rådmannen så langt loven gir adgang til det. Kommunestyrets plikter innenfor Lov om folkehelsearbeid av nr 29, sist endret ivaretas av rådmannen. 4.4 Barnevern Kommunestyrets myndighet i henhold til Lov om barnevern av , sist endret delegeres rådmannen til å fatte de vedtak som nødvendige for å yte de tjenestene som loven forutsetter. 4.5 Plan, byggesak og geodata Kommunestyrets myndighet i henhold til Plan og bygningsloven av , sist endret delegeres rådmannen hva gjelder: Beslutning om kunngjøring av planoppstart og kunngjøring av forslag til planprogram som legges ut til offentlig ettersyn i samsvar med 12-9, andre ledd Side 20 av 31

21 Sak 18/14 Inngå avtale om å overlate til andre myndigheter og private å utarbeide forslag til områderegulering i samsvar med 12-2, andre ledd Vedtak om «små endringer» av reguleringsplan i samsvar med 12-4, andre ledd Beslutning om samtykke til behandling av plan- og byggesak i felles prosess i samsvar med Vedtak om dispensasjon fra arealplaner med bestemmelser i enkle og kurante saker som ikke er av prinsipiell betydning, eller har nevneverdige negative konsekvenser for berørte parter eller interesser i samsvar med Gi uttalelse på vegne av kommunen som planmyndighet ved spørsmål om overføring av planforberedelse til statlig eller regional myndighet i samsvar med 3-7. Kommunestyrets myndighet i henhold til Lov om eigedomsregistrering av , sist endret delegeres rådmannen hva gjelder: Møte på vegne av kommunen ved kart- og delingsforretninger Rekvirere kartforretning på kommunens vegne. Kommunestyrets myndighet i henhold til Lov om vegar av , sist endret delegeres rådmannen hva gjelder: Opptre som vegstyresmakt for kommunale veger i kurante saker, 9 Fastsette bompengeavgifter for private veger, 56. Kommunestyrets myndighet i henhold til Lov om vegtrafikk av , sist endret , 2. ledd, 6, 2. ledd, 7, 2. ledd og 8 delegeres rådmannen. Kommunestyrets myndighet i henhold til Lov om eierseksjoner av , sist endret og 9 delegeres rådmannen. 4.6 Undervisning og barnehager Kommunestyrets myndighet i henhold til Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa av , sist endret , delegeres rådmannen så langt loven gir adgang til det. Kommunestyrets myndighet i henhold til Lov om barnehager av , sist endret delegeres rådmannen så langt loven gir adgang til det. Kommunestyrets myndighet i henhold til Lov om introduksjonsordning og norskopplæring for nyankomne innvandrere av , sist endret delegeres rådmannen så langt loven gir adgang til det. 4.7 Kultur Kommunestyrets myndighet i henhold til Lov om bibliotek av , sist endret kapittel II, 4, 5 og 6 delegeres rådmannen. Kommunestyrets myndighet i henhold til Lov om film og videogram av ,sist endret , delegeres rådmannen. Side 21 av 31

22 Sak 18/14 Kommunestyrets myndighet i henhold til Lov om stadnamn av , sist endret , delegeres rådmannen. Kommunestyrets oppgaver i henhold til Lov om offentlege styresmakters ansvar for kulturverksemd av ivaretas rådmannen så langt loven tillater det. 4.8 Landbruk og miljø Kommunestyrets myndighet i henhold til Lov om jord av , sist endret med tilhørende forskrifter, delegeres rådmannen. Kommunestyrets myndighet i henhold til Lov om konsesjon for erverv av fast eiendom av , sist endret , med tilhørende forskrifter, hva gjelder søknad om konsesjon delegeres rådmannen. Kommunestyrets myndighet i henhold til Lov om skogbruk av , sist endret , med tilhørende forskrifter, delegeres rådmannen. Kommunestyrets myndighet i henhold til Lov om viltet av , sist endret , med tilhørende forskrifter, delegeres rådmannen med unntak av fastsettelse av minsteareal, godkjenning av vald og godkjenning av bestandsplaner. Kommunestyrets myndighet i henhold til Lov om laksefisk og innlandsfisk av , sist endret , delegeres rådmannen. Kommunestyrets myndighet i henhold til Lov om motorferdsel i utmark og vassdrag av , sist endret , med tilhørende forskrifter, delegeres rådmannen. Kommunestyrets myndighet i henhold til Forskrift for bruk av kjøretøyer i utmark og på islagt vassdrag av delegeres rådmannen med unntak av 6. Kommunestyrets myndighet i henhold til Lov om vern mot forurensinger og avfall av , sist endret , med tilhørende forskrifter delegeres rådmannen så langt loven gir adgang til det. Kommunestyrets myndighet i henhold til Lov om forpakting av , sist endret , delegeres rådmannen så langt loven gir adgang til det. Kommunestyrets myndighet i henhold til Lov om hundehold av , sist endret , med tilhørende forskrifter, delegeres rådmannen så langt loven gir adgang til det. Kommunestyrets myndighet i henhold til Lov om ymse beitespørsmål av , nr. 12, delegeres rådmannen. Side 22 av 31

23 Sak 18/14 Kommunestyrets oppgaver i henhold til Lov om veterinærer og annet dyrehelsepersonell av , sist endret , 3a ivaretas rådmannen. Kommunestyrets myndighet i henhold til Lov om vegar av , sist endret , 56 hva gjelder å fastsette bomavgifter i henhold til kommunestyrets retningslinjer, delegeres rådmannen. Kommunestyrets myndighet i henhold til Lov om friluftslivet av , sist endret , delegeres rådmannen så langt loven gir adgang til det. Kommunestyrets myndighet i henhold til Lov om forvaltning av naturens mangfold av , sist endret , 18 siste ledd delegeres rådmannen. Kommunestyrets myndighet i henhold til Lov om sikring mot og erstatning for naturskader av nr 7 20 delegeres rådmannen så langt loven gir adgang til det. Kommunestyret vedtar følgende ansvarfordeling mellom de politiske nivåene i Alvdal kommune med virkning fra : Arbeidsmiljøutvalget: behandler og fatter vedtak i saker i tråd med AML s 7-2. har uttalerett i behandlingen av årsbudsjett og økonomiplan vedtar samarbeidsplanen for bedriftshelsetjenesten vedtar målene for IA-arbeidet Partssammensatt utvalg: fatter vedtak i saker vedr. overordnede personalreglement og personalplaner innstiller overfor kommunestyret i tilsetting av rådmann og organisasjonsleder. har uttalerett i behandlingen av årsbudsjett og økonomiplan Fast utvalg for plansaker: behandler saker når dette ikke er delegert rådmannen i henhold til Plan- og bygningsloven Lov om konsesjon for erverv av fast eiendom av , sist endret , med tilhørende forskrifter, Formannskapet: utvidet myndighet i hastesaker (kommunelovens 13) godkjenner hovedavtaler, sentrale tariffoppgjør mv. som er til uravstemning avgjør søknader om fondsmidler når dette ikke er delegert rådmannen særlovsmyndighet når dette ikke er delegert rådmannen eller det i lovteksten står kommunestyret selv innstiller til kommunestyret med unntak av tilsetting av rådmann/assisterende rådmann og valg/oppnevninger Side 23 av 31

24 Sak 18/14 Formannskapets myndighet ved inhabilitet hos rådmannen, jfr. fvl. 6: oppnevner person til å gjennomføre tilsettingsprosessen (intervju mv.) fatter vedtak i tilsettingssaker tildeler kommunale tjenester når tildelinga skjer i konkurranse med andre avgjør søknader om permisjon i ht permisjonsreglementet med unntak av: o 2.2 permisjon for å avlegge eksamen o 3 velferdspermisjoner med unntak av 3.11a og b. o 7.1 deltakelse i Røde Kors Hjelpekorps og Norsk Folkehjelps beredskaps- og ettersøksgruppe. o 7.4 offentlige tillitsverv. Formannskapets særlovsmyndighet: Lov om konsesjon for erverv av fast eiendom av , sist endret , med tilhørende forskrifter, hva gjelder endring av vilkår om bo- og driveplikt. Lov om viltet av , sist endret , hva gjelder fastsettelse av minsteareal, godkjenning av vald og godkjenning av bestandplaner Lov om motorferdsel i utmark og vassdrag av , nr 82, 6 Lov om husleieavtaler av nr og 11-2 Lov om vegar av nr 23 5, 7, 30, 31, 32, 33, 34, 36, 37, 40, 41, 42, 43, 44, 47, 48, 50, 51. Lov om eigedomsskatt til kommunane , sist endret , 7. Formannskapets myndighet i henhold til lokale forskrifter: Forskrift for motorferdsel i vann og vassdrag, Alvdal kommune, Hedmark, Kommunestyret: alle saker der det i lovteksten står kommunestyret selv prinsipielle saker(første gangs behandling) saker som binder opp kommunen økonomisk utover vedtatt budsjett valg/oppnevninger behandles direkte i kommunestyret Klagenemnda: behandler klager i medhold av forvaltningslovens behandler klager i medhold av lov om pasient- og brukerrettigheter 7-2 Ordfører, jfr. kommunelovens 9, siste ledd: foretar konstituering av assisterende rådmann som rådmann, HTA kap. 1, 13. utøver det daglige arbeidsgiveransvaret for rådmannen Ved inhabilitet hos rådmannen: o avgjør søknader om permisjon hva gjelder permisjonsreglementets o 2.2 permisjon for å avlegge eksamen o 3 velferdspermisjoner med unntak av 3.11a og b. o 7.1 deltakelse i Røde Kors Hjelpekorps og Norsk Folkehjelps beredskaps- og ettersøksgruppe. Side 24 av 31

25 Sak 18/14 o 7.4 offentlige tillitsverv. o Fatter vedtak om tildeling av kommunale tjenester, for eksempel bistand av hjemmetjenestene, spes.ped.tiltak mv. Unntatt er tiltak som tildeles i konkurranse med andre. Side 25 av 31

26 Sak 19/14 Møtebok for Formannskapet Sak 19/14 SØKNAD OM KONSESJON PÅ ERVERV AV FAST EIENDOM - GNR 11, BNR 37 Arkiv: GARD 11/37 Arkivsaksnr.: 13/ Saksbehandler: Toril Eva Steien Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 5/14 Formannskapet /14 Formannskapet Endelig vedtak fattes i: Formannskapet Vedlegg: 1. Kartutsnitt som viser konsesjonseiendommen. 2. Kopi av utsnitt fra kommuneplanen Andre dokumenter i saken: Skriv fra Advokat Berit V. J. Stubsjøen, datert oversendelse av n fullmakter Foreløpig svar - søknad om konsesjon på erverv av fast eiendom - ideell 1/3 av gnr 11, bnr Rettelse av søknad om konsesjon på erverv av eiendom gnr 11, bnr Søknad om konsesjon på erverv av fast eiendom - ideell 1/3 av gnr 11, bnr Søknad om konsesjon på erverv av fast eiendom - ideell 1/3 av gnr 11, bnr Søknad om konsesjon på erverv av fast eiendom - ideell 1/3 av gnr 11, bnr 37 Melding om vedtak sendes til Ola Aaeng Næsteby, Bellingmo, 2560 ALVDAL Maire Lindén, Bellingmo, 2560 ALVDAL Bjørn Magne Jon Halvorsen, Silovegen 45, 2150 ÅRNES Advokat Berit V. J. Stubsjøen, Aumliveien 4C, 2500 TYNSET Saksopplysninger: De tre kjøperne Ola Aaeng Næsteby, Maire Lindén og Bjørn Magne Jon Halvorsen søker konsesjon på erverv av setervang og skogteig på Sjurdhusvangan, gnr. 11 bnr. 37 i Alvdal. I henhold til delegeringsreglement for Alvdal kan konsesjonssøknader behandles av rådmannen på delegert myndighet. Denne søknaden reiser noen prinsipielle spørsmål og legges derfor fram for politisk behandling Selgere er: Gunhild Plassgård, Lars Kristiansen, Liv Kristiansen, Odd Arne Kristiansen, Siri Larsen. Selgeren representeres av Gunhild Plassgård, Alvdal. Kjøpesummen er kr Alvdal kommune Møteinnkalling: Formannskapet Side 26 av 31

27 Sak 19/14 Rådmannen mener at søknaden reiser spørsmål av prinsipiell karakter. Dette gjelder spørsmål om hvorvidt formålet med ervervet, den avtalte kjøpesummen og at eiendommen erverves i sameie er i tråd med konsesjonsloven. Om konsesjonseiendommen Gnr. 11 bnr. 37 i Alvdal består i følge kartverket av to teiger. Arealet ligger samlet og de to teigene grenser inntil hverandre. Til sammen 104,7 dekar. Setervangen med bebyggelse ligger i en teig på totalt 6,7 dekar. Av dette er 6,3 dekar fulldyrka jord og 0,4 dekar annet markslag. Den andre teigen har et totalt areal på 98 dekar. Av dette er 0,5 dekar fulldyrka jord, 0,6 dekar innmarksbeite, 85,6 dekar produktiv skog og 11,3 dekar annet markslag.. Bruken av bebyggelsen har vært fritidsformål. Selgerne eier ikke annen landbrukseiendom enn konsesjonseiendommen. Salget fører ikke til deling av driftsenhet i landbruket. Det framgår av kjøpekontrakten at bebyggelsen består av gammel seterstue, som er restaurert ca 1970, gammelt fjøs, en vedskål i reisverk og en jordkjeller. Det er ikke foretatt befaring av eiendommen. I henhold til kommuneplanen for Alvdal ligger konsesjonseiendommen i hovedsak innenfor LNF-område. En del av skogteigen inngår i et område som i kommuneplanen er avsatt til framtidig fritidsbebyggelse, se vedlegg 2. Søkerne skriver i vedlegg til konsesjonssøknaden at seterbebyggelsen er i dårlig forfatning. Tre av fire bygninger er tilnærmet kondemnable men de vil bli tilbakeført til opprinnelig standard. Søkerne viser til at de har mer enn 30 års erfaring med restaurering av gamle bygninger. Til sist skriver de at skogteigen har «bevaringsverdige» gamle furuer som de vil bevare. Ved tynning og hogst av gran- og lauvskog vil disse furuene komme til sin rett. Om konsesjonssøkerne De tre søkerne Ola Aaeng Næsteby, Maire Lindén og Bjørn Magne Jon Halvorsen erverver eiendommen i sameie. De er født henholdsvis , og De erverver eiendommen med følgende fordeling av ideelle andeler: Næsteby erverver 30%, Lindén erverver 30% Halvorsen erverver 40%. Søkerne har i vedlegg til konsesjonssøknaden opplyst om formålet med ervervet at driften av eiendommen vil bli videreført som pr dags dato. De vil inngå avtale med eier av aktivt drevet landbrukseiendom om utleie av jordbruksarealet på setervangen. De vil «vektlegge arbeidet med å imøtekomme kommunens planer for området slik de framgår av kommuneplanen.» Dette innebærer samarbeid med andre grunneiere i området. Søkerne driver ikke landbruksnæring og er ikke eiere av landbrukseiendom i Alvdal eller nabokommunene i dag. Ervervet gjelder dermed ikke tilleggsareal til landbrukseiendom. Saksvurdering: Konsesjonsloven av 28. november 2003 nr. 98 har blant annet som formål å regulere og kontrollere omsetningen av fast eiendom for å oppnå et effektivt vern om landbrukets produksjons- arealer og slike eier- og bruksforhold som er mest gagnlige for samfunnet, blant annet for å tilgodese framtidige generasjoners behov og landbruksnæringen, jfr. 1. Side 27 av 31