Mellom barken og Veden

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Mellom barken og Veden"

Transkript

1 Org.nr.: Mellom barken og Veden En videreføring av arbeidet blant ungdom i 2013 Gjennomført med økonomisk støtte fra BLD Oslo: C. J. Hambros plass 7 Pb 6856 St. Olavsplass 0130 Oslo Tlf.: Fax: Kristiansand: Skippergt Kristiansand Tlf.: Fax: Ålesund: Tollbugt Ålesund Tlf.: Fax: Trondheim: Kongensgt Trondheim Tlf.: Fax: Bergen: Strandgata Bergen Tlf.: Fax: Stavanger: Øvre Holmegate Stavanger Tlf.: Fax:

2 Jeg makter ikke mer av faren min! Han kjefter og slår og kontrollerer oss, både meg og lillesøster. Hun kan ikke bli hjemme når jeg drar. Kan du hjelpe med barnevernet? Og kan du hjelpe meg til å flytte? Samtale med jente 21 år. 2

3 Innholdsfortegnelse 1. Bakgrunn for vårt arbeid blant ungdom kort resymé - Totale henvendelser - Krise- krisesaker 2. Målgrupper, målsetning og metodikk - Målgrupper - Målsetninger - Krisehjelp - Oppfølging - Det offentlige - Metodikk 3. Gjennomføring av arbeidet med de unge i 2013 med statistikker - Statistikker - Gjennomføring av arbeidet blant de unge i Bistand i enkeltsaker - Mindreårige - Lhbt Likeverd - Ungdommens møte med det offentlige - SEIF En kunnskapsbank for det offentlige hjelpeapparatet - Nordisk samarbeid - Presedens i rettsapparatet og fylkesnemnd - Media - Presset tilbake til foldene - Gjenforening etter brudd - Oppfølging - Forskjellige problemstillinger - Finne krykke over internett - Lurt tilbake til foreldrenes hjemland - Barrierer i systemet - Det offentlige bo og støttetilbudet ikke tilgjengelig - Sikkerhetsvurdering av politiet propp og flopp - Krisesentra vegring Et skritt fram og to tilbake? - Fanget i skam - Problemstillinger - Viktige gjennomslag 4. Videre arbeid mot arrangerte ekteskap under større eller mindre grad av tvang og æresrelatert vold - Handlingsplanen mot tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og alvorlige begrensninger av unges frihet ( ). - Feilskjær ved dagens praksis utfordringer til det offentlige - SEIFs videre arbeid og utfordringer - Ad. Ungdom - Ad. Offentlige instanser 3

4 - Ad. Opinionen - Oppfølging - Fanget i skam - Et effektivt barnevern over landegrensene - Ad. Samarbeidspartnere - Nordisk samarbeid - Spesielle utfordringer i det videre arbeidet. - Til slutt et hjertesukk. 4

5 Bakgrunnen for vårt arbeid med de unge kort resymé Faren min giftet meg bort for 3 år siden, da jeg var 14 Jeg har fortalt det til barnevernet og fosterforeldrene mine, men jeg vil ikke anmelde han for det. Da vil jeg miste den lille kontakten som jeg nå har med mamma Samtale med jente 17 år. 5

6 Bakgrunnen for vårt arbeid blant ungdom kort resymé SEIF mottok den første henvendelsen fra ungdom med behov for hjelp med hensyn til tvangsekteskap i Det dreide seg her om en ung jente fra et afrikansk land som på ferie i foreldrenes hjemland var blitt kjønnslemlestet og tvangsgiftet. Selv etter et 10-års arbeid blant innvandrere og flyktninger (SEIF ble opprettet i 1986) ble vi tatt på sengekanten. Vi bistod jenta i krisesituasjonen og hjalp med annullering av tvangsekteskap. Det var vårt første møte med en brutal virkelighet som det etter hvert er dokumentert berører en stor gruppe ungdom midt blant oss. Etter hvert som flere og flere ungdommer henvendte seg til SEIF for bistand, benyttet SEIF media for å informere om forekomsten av arrangerte ekteskap under større og mindre grad av tvang i enkelte innvandrer- og flyktningmiljøer. Andre organisasjoner og enkeltpersoner kom på banen og fenomenet kom på den politiske dagsorden. I 1998 kom regjeringen med den første handlingsplanen mot tvangsekteskap, og i samarbeid med krisesenterbevegelsen og Oslo Røde Kors var SEIF med på å arrangere en rekke seminarer rundt om i landet for å informere om handlingsplanen. I 1999 påbegynte SEIF prosjektet Mellom barken og veden med finansiering fra det daværende Barne- og familiedepartementet. Arbeidet i Mellom barken og veden bestod og består fremdeles av informasjon, råd og praktisk bistand til ungdom berørt av problematikken tvangsekteskap. I 2000 ble Røde Kors Krisetelefon mot tvangsekteskap opprettet, og etter hvert ble SEIF o g Røde Kors Krisetelefon de meste aktive på området krisehjelp til de unge. Henvendelsene fra ungdom med behov for bistand steg dramatisk, og etter flere runder med politikere og berørte instanser ble det opprettet kriseleiligheter rundt om i landet for de unge på flukt. Disse leilighetene ble disponert av Røde Kors og SEIF. SEIF var nå i stand til å bistå de unge med den nødvendige hjelpen, i nært samarbeid med alle de offentlige instansene som nødvendigvis måtte bidra (politi, sosialkontor, barnevern, skole, advokat, helsetjeneste, m.m.). Tidlig i vårt arbeid med de unge erfarte vi at bistand i en krisesituasjon bare var første steget på veien. De unge på flukt fra tvang og vold hadde et betydelig behov for hjelp og støtte videre. De hadde måttet bryte med sin familie og sitt sosiale nettverk, ofte måtte de flytte til ny landsdel med nytt navn og ny livshistorie. De kunne slite med sorg og savn, redsel for å bli funnet og ensomhet i sin nye tilværelse. I 2003 påbegynte vi prosjektet Veien videre, hvor arbeidet besto og består i oppfølging av de unge så lenge de unge har behov for det. I 2011 påbegynte vi prosjektet Between honour and shame, i samarbeid med frivillige organisasjoner i Finland, Sverige, Danmark og Norge. Arbeidet bestod i en kartlegging av arbeidet mot tvangsekteskap i de nordiske landene med vurderinger om best practice når det gjelder bistand til de unge. Dette sett fra grasrota og på bakgrunn av de frivillige organisasjonenes direkte kontakt med de unge. Det 2-årige prosjektet var finansiert av EUmidler (Daphne), og SEIF er litt stolte over at vi er den første frivillige organisasjonen i Norge som har mottatt Daphne-midler. Prosjektet ble avsluttet i desember I forbindelse med det nordiske samarbeidet i prosjektet Between honour and shame fikk vi utvidet og styrket vårt nordiske nettverk for ungdom i krise med behov for å flytte til et annet land i Norden. Arbeidet med disse ungdommene er svært komplisert og krever kunnskap og erfaring med de forskjellige nordiske landenes regler og praksis på området tvangsekteskap og æresrelatert vold. 6

7 I 2009 kom regjeringen med ny handlingsplan mot tvangsekteskap, hvor det ble fastslått at det offentlige skulle ha ansvaret for arbeidet mot tvangsekteskap og æresrelatert vold. Det ble ansatt minoritetsrådgivere i skoler rundt om i landet med konsentrasjon av elever med innvandrerbakgrunn. Dette for å fange opp elever med problemer på området. Det ble etablert prosjekter i flere store bykommuner for å bistå de unge som flyttet til kriseleilighetene, men som nå ikke lenger skulle disponeres av Røde Kors og SEIF. Nye handlingsplaner fra 2012 fram til 2016, som omhandler både tvangsekteskap og skjønnslemlestelse, bygger videre på de offentlige instansenes arbeid blant de unge, uten å definere rollen til de frivillige organisasjonene. Denne nye organiseringen av arbeidet har selvsagt hatt innvirkning på vårt arbeid, da spesielt med hensyn til bistand til de unge i den første krisefasen. For en mer utfyllende bakgrunn for vårt arbeid mot arrangert ekteskap under større eller mindre grad av tvang, viser vi til årsrapportene fra forgående år ( Mellom Barken og Veden ) på vår hjemmeside Totale henvendelser Tallene som følger viser utviklingen i arbeidet mht. antall henvendelser når det gjelder de unge: 1999: 206 henvendelser 2000: 639 henvendelser 2001: 644 henvendelser 2002: 956 henvendelser 2003: 1316 henvendelser 2004: 1410 henvendelser 2005: 1300 henvendelser 2006: 1637 henvendelser 2007: 1963 henvendelser 2008: 2352 henvendelser Offentlig overtagelse av arbeidet mot tvangsekteskap. 2009: 2671 henvendelser 2010: 2975 henvendelser 2011: 2048 henvendelser 2012: 1701 henvendelser 2013: 1431 henvendelser Disse totale henvendelsene kom fra ungdom med behov for bistand på vidt forskjellige områder, men derunder også henvendelser som dreier seg om problematikken arrangerte ekteskap under større og mindre grad av tvang, kjønnslemlestelse, æresrelatert vold og oppfølging. De siste 10 årene er henvendelser angående oppfølging nærmere spesifisert i rapporten Veien Videre. 7

8 Krise- krisesaker SEIF er et sted hvor ungdom i alvorlige krisesituasjoner henvender seg. Det vi kaller krisesituasjon dreier seg ofte om grov vold mot de unge, planlagte eller allerede inngåtte tvangsekteskap og alvorlige trusler om represalier dersom de unge motsetter seg familiens planer. Ungdom i krise- krise blir hjulpet til trygge bosteder med sperret adresse, navnskifte og en rekke sikkerhetstiltak blir iverksatt. I tillegg får de tett oppfølging fra SEIF over måneder og år. I de første 3 årene i vårt arbeid mot arrangerte ekteskap under større eller mindre grad av tvang, mottok SEIF henvendelser hvert år fra ungdom i det vi kaller krise- krise situasjoner. Deretter opplevde vi følgende utvikling: 2002: 45 ungdom i krise 2003: 57 ungdom i krise 2004: 75 ungdom i krise 2005: 79 ungdom i krise 2006: 86 ungdom i krise 2007: 101 ungdom i krise 2008: 105 ungdom i krise Offentlig overtagelse av arbeidet mot tvangsekteskap. 2009: 99 ungdom i krise 2010: 65 ungdom i krise 2011: 48 ungdom i krise 2012: 60 ungdom i krise 2013: 60 ungdom i krise Det dreier seg her om jenter, gutter og par i Romeo og Juliette - situasjon, både mindreårige og ungdom over 18 år. Det faktum at hele 60 ungdommer i krise henvendte seg til SEIF i 2013, etter at det offentlige tilbudet er opprettet, viser det betydelige behovet for et fortsatt fleksibelt lavterskeltilbud. Mange unge finner det lettere å henvende seg til SEIF som frivillig organisasjon enn til det offentlige hjelpeapparatet, og mange av dem kunne ikke benytte seg av det offentlige hjelpeapparatet av forskjellige grunner. Andre igjen passet ikke inn i det noe firkantete offentlige tilbudet eller fikk ikke plass. Fratatt kriseapparatet, men med et svært velutbygd nettverk både blant Ola og Kari Nordmann og det offentlige hjelpeapparatet på landsbasis, maktet vi å bistå disse ungdommene, både med krisehjelp og ikke minst med den absolutte nødvendige tette oppfølgingen etter krisen. 8

9 Målgrupper Målsetning Metodikk Hvor lenge skal jeg sitte på dette krisesenteret og vente på politiet som skal gi meg en sikkerhetsvurdering? Nå har 3 måneder gått! Jeg forstår ikke at norsk politi somler så politiet hjemme har jo allerede gitt meg sperret adresse. Jeg vet ikke om jeg orker dette Samtale med ung mann fra et annet nordisk land. 9

10 Målsetninger, målgrupper og metodikk Når det gjelder målsetninger, målgrupper og metodikk viser vi også her til våre foregående årsrapporter ( Mellom Barken og Veden ) på våre hjemmesider Vi vil her bare presisere sentrale punkter: Målgrupper Hovedmålgruppen er enhver ungdom, som trenger bistand og råd/veiledning på vidt forskjellige områder og spesielt angående familiens ekteskapsplaner for dem, under varierende grad av tvang og æresrelatert vold, ut i fra sosiale og/eller tradisjonsbundne motiver. Vi vil understreke at vårt arbeid ikke retter seg mot en spesiell nasjonal eller religiøs ungdomsgruppe, men til enhver ungdom fra innvandrer/flyktningmiljøer som føler seg presset av familien til å inngå ekteskap mot eget ønske, eller som står i fare for å bli utsatt for annen æresrelatert vold. Vår erfaring tilsier at det ikke er en homogen religiøs eller nasjonal gruppe som er omfattet av problemstillingene. Målsetninger Når det gjelder de unge: Gjennom praktisk problemløsning i samarbeid med ungdommen selv, vil vi bygge opp bevissthet og kunnskap om rettigheter og rettsvern for denne generasjon ungdom i Norge. Dette vil gi ungdommen et grunnlag til å foreta egne valg, også på sentrale områder, som valg av ektefelle, yrke, hvordan leve sitt eget liv. Krisehjelp SEIF skal være et lavterskeltilbud, lett tilgjengelig for de unge i en krisesituasjon. Den unge skal bli møtt med tillit og vi gir oss god tid til lengre samtaler med de unge, hvor vi både informerer om rettigheter og muligheter og hvor vi spør de unge hva de vil. I en slik vanskelig situasjon er det bare de unge selv som kan bestemme hva de vil gjøre med livet sitt. Oppfølging SEIF har satt seg som mål å kunne tilby tett oppfølging av de unge over lengre tid. Det foreligger en evaluering av dette oppfølgingsarbeidet, foretatt av UiO (Ida Nafstad: Ødeleggelse, skapelse, opprettholdelse, 2008), og i rapporten Veien videre 2008 kommenterer vi disse funnene. Det systematiske oppfølgingsarbeidet krever resurser, og bekrefter det enorme behovet denne gruppen ungdom har for praktisk bistand og voksenkontakt i måneder og år etter bruddet med familien. SEIF er i dag den eneste instansen som bistår ungdommen med denne type systematisk oppfølging over en lengre tidsperiode og på landsbasis. 10

11 Det offentlige Vår andre målsetning har vært å formidle kunnskap og strategier for praktisk problemløsning til de offentlige instanser som kommer i kontakt med ungdom med problemstillingen tvangsekteskap og æresrelatert vold. Vår brede kontakt med det offentlige hjelpeapparatet på landsbasis - et hjelpeapparat som etter hvert har kunnskap om problematikken eller er åpen for erfaringsoverføring, gjør det mulig for SEIF å bistå de unge på best mulig måte, både i en krisesituasjon og i det videre oppfølgingsarbeidet. Metodikk Vår arbeidsmetode består av informasjon og bistand til problemløsning i hver enkeltsak, i samarbeid med den ungdommen som henvender seg til oss. Alt avhengig av ungdommens egne ønsker og muligheter, arbeider vi med problemløsninger som innebærer at vi kontakter de instanser som nødvendigvis må inn i bildet, for å gi den bistand de unge har behov for. I hver enkelt sak, spesielt i de vi definerer som krise- krisesaker, er det ofte nødvendig å involvere 4-5 offentlige instanser for at den unge skal få den bistanden han eller hun har behov for. For å unngå at den unge må gå hele runden fra venterom til venterom, spiller SEIF en viktig rolle ved å følge opp og purre på sakene og få til et tverretatlig samarbeid til de unges beste. Når vi understreker så sterkt at arbeidet med problemløsning i hver sak skjer i samarbeid med den ungdom det gjelder, skyldes det at vi vil vektlegge viktigheten av en prosess blant ungdommen fra innvandrer/flyktningmiljøer. Denne viktige prosessen vil medføre en bevisstgjøring om deres rettigheter og rettsvern i det norske samfunn. Denne bevisstgjøringen ser vi som avgjørende for en reell integrering og reell følelse av trygghet og tilhørighet i det norske samfunnet. 11

12 Gjennomføring av arbeidet blant de unge i 2013 med statistikker Vi har oppsøkt 2 krisesentra, politiet og til slutt sosialvakttjeneste. Der fortalte de om hospits, men at dette ikke var noe for oss fordi der bodde det mest narkomane. Hva skal vi gjøre? Hvor skal vi sove i natt? Og hvis noen av familien finner oss Samtale med Romeo og Juliette, kl 16 en kald ettermiddag. Først kl 20, etter telefoner til krisesentra landet rund, fant vi plass for paret. 12

13 Statistikker over arbeidet med ungdom på SEIF i 2012: Antall henvendelser: Oslo: 558 Kristiansand: 261 Ålesund: 25 Trondheim : 175 Bergen: 204 Stavanger: 208 Totalt antall henvendelser: 1431 Derav gjaldt oppfølging:* 690 De resterende 741 henvendelsene fordeler seg slik: Ang. tvangsekteskap/æresrelatert vold: 247 Annen bistand (bolig, skole, skjemaer, familiegjenforening, m.m.) 494 I tillegg hadde vi: Kontakt med org, off. instanser, politikere, presse, foredrag, etc. om tvangsekteskap: 108 Krise- krisesaker: Antall ungdom: 60 Derav var:** Gutter alene: 15 Par: 5 Jenter alene: 35 Av disse var: Lhbt: 15 Mindreårige: 5 Flukt innen for Norden: 3 kvinner, 1 barn, 2 par og 1 gutt alene Nasjonaliteter: 13 * Oppfølging av de unge på flukt. Se rapporten Veien Videre 2013 ** Ungdom her er gutter og jenter opptil 29 år. 13

14 Gjennomføringen av arbeidet blant de unge i 2013 Bistand i enkeltsaker Ungdommen som henvendte seg til SEIF i 2013, kom på lik linje med årene før fra familier med bakgrunn fra 4 kontinenter med vidt forskjellig religiøs og nasjonal bakgrunn. I tillegg til henvendelsene fra de unge med alle typer problemstillinger, kom også de unge som befant seg i krisesituasjoner, hvor ekteskapet allerede var arrangert mot deres vilje eller hvor de måtte flykte fra forestående arrangementer. Ungdommen i slike krise- krisesituasjoner kom fra familier med bakgrunn fra 3 kontinenter: Afrika, Asia og Europa. Som statistikkene viser, hadde ungdommen bakgrunn fra 13 nasjonaliteter. Ungdom i krise får den bistanden som det er behov for i hvert enkelt tilfelle og med tilpasset omfang av sikkerhetstiltak. I mange av tilfellene innebærer dette flytting til ny landsdel, eventuell ny identitet og sperret adresse, og hvor en rekke sikkerhetstiltak må iverksettes for å unngå at trusler som er blitt framsatt mot dem skal bli realisert. Henvendelsene kom både fra jenter, gutter og par i en Romeo og Juliette -situasjon. Bistand til ungdom i krise- krise er omfattende og krever både spisskompetanse og et veletablert nettverk med offentlige instanser på landsbasis. Her er det ikke plass til feilmarginer. Av de 60 ungdommene i krise- krise som i 2013 henvendte seg til SEIF for bistand, var det ingen som vi kunne henvise videre til det offentlige opprettede tilbudet. For det første var det ikke ledige leiligheter i det offentlige tilbudet, og for det andre var tilbudet ikke tilpasset mange av de unge. En av grunnene var beliggenheten av de offentlige leilighetene. Den unge kunne ha familiemedlemmer eller venner av familien i de bykommunene hvor leilighetene er lokalisert, eller den unge hadde studieplass i andre deler av landet. Nok en grunn var at de unge ikke ønsket å bli sluset inn i det offentlige apparatet, men heller finne mer uavhengige løsninger med støtte og oppfølging fra SEIF. Da SEIF ikke lenger disponerer kriseleiligheter for de unge på flukt, krever det betydelige ressurser å bistå de unge i krise- krise på en skikkelig måte. Dette maktet vi i 2013 med god hjelp fra Ola og Kari Nordmann og gjennom vår velutbygde kontakt med det offentlige hjelpeapparatet på landsbasis. I 2013 utgjorde henvendelsene fra gutter alene eller i par i en Romeo og Juliette -situasjon 33% av alle krisesakene. Tradisjonen med arrangerte ekteskap under større eller mindre grad av tvang kan ramme gutter like hardt som jenter. Jenter alene eller i par utgjorde 67% av ungdommen i krise. 8% var mindreårige. Våre kontorer, og da spesielt SEIF Oslo, Trondheim, Bergen, og Stavanger, har brukt betydelige ressurser på arbeidet blant de unge i 2013, både gjennom direkte henvendelser fra ungdom i krise og ved oppfølgning av de unge. Arbeidet har vært krevende, på grunn av den vanskelige arbeidssituasjonen. Mindreårige Av totalt 60 krise- krisesaker, dreide 5 av dem seg om ungdom under 18 år. Arbeidet med å bistå de mindreårige i krise - krisesituasjoner forutsetter et utstrakt samarbeid med de lokale barnevernstjenestene rundt om i landet. I vårt arbeid med mindreårige i de siste 7-8 årene har vi opplevd en positiv utvikling i barnevernet. Vi vil her påpeke at samtlige av de mindreårige 14

15 som vi gikk i møte med til barnevernet i 2013 fikk god bistand fra de respektive barnevernskontorene, som både lyttet til de unge og gjorde et godt arbeid for å trygge dem. I vårt samarbeid med barnevernet, kan vi også informere dem om at det er presedens i fylkesnemndene rundt om i landet, som har gitt barnevernet medhold i vedtak om omsorgsovertakelse i hver eneste sak som SEIF har vært involvert i. I 2013 var de mindreårige i krise- krise i alderen år. LHBT Likeverd I 2007 begynte vi å få henvendelser for bistand fra nok en gruppe: unge homofile, sønner og døtre av 1.generasjons innvandrere/flyktninger. Deres problemer var at familien ikke kunne akseptere deres seksuelle legning. De ble utsatt for press, vold og trakassering både av familien og miljøet, i tillegg til forsøk på tvangsgifte. I noen av tilfellene var presset og truslene så alvorlig at de måtte flytte til nytt trygt bosted med nytt navn og sperret adresse. I 2013 bistod vi 15 lhbt i en krise- krisesituasjon, mens vi fulgte opp flere andre. Nok en gruppe lhbt som henvendte seg til SEIF i stadig større antall, var unge asylsøkere fra land hvor homofili er forbudt ved lov og/eller sanksjonene fra samfunnet er så alvorlige at liv og helse står i fare for de det gjelder. I 2008 påbegynte vi tiltaket Likeverd, med økonomisk støtte fra BLD. Antall henvendelser fra lhbt har økt betydelig, og i rapporten Likeverd 2013 blir vårt arbeid blant lhbt utdypet. Ungdommens møte med det offentlige I arbeidet med å bistå ungdommen i krisesituasjoner, fikk ikke vi benyttet oss av det offentlige opprettede tilbudet for videre bistand, da det ikke var ledig kapasitet. I alle sakene tok SEIF direkte kontakt med skoler, sosialkontorer, barnevernet, politi/lensmenn, trygdekontorer, advokater, m.m. Det viste seg helt nødvendig for at ungdommen skulle bli tatt på alvor og for i det hele tatt å få gehør, at representanter fra SEIF var tilstede ved den første kontakten. Etter hvert som de offentlige instanser har fått mer kunnskap og erfaring med problematikken arrangerte ekteskap under større eller mindre grad av tvang, blir vi sammen med de unge også møtt med en mer profesjonell holdning til problematikken. I 2013 fortsatte vi arbeidet med reiser rundt om i landet for å møte de unge og det lokale hjelpeapparatet, oftest barnevernstjenesten, etter henvendelser både fra de unge og det offentlige hjelpeapparatet. Det dreier seg her om både byer og mindre kommuner hvor problematikken ennå ikke er godt kjent. SEIF en kunnskapsbank for det offentlige hjelpeapparatet Vi brukte i 2013 betydelige ressurser på informasjonsvirksomhet og erfaringsoverføring rettet mot det offentlige på flere nivåer. På den ene siden, skjedde dette når vi gikk sammen med den unge til deres første møte med det respektive offentlige kontor for hjelp og bistand. På den andre siden, har vi deltatt på seminarer og informasjonsmøter rundt omkring i landet, i regi av forskjellige offentlige og frivillige instanser. Videre opplevde vi at det offentlige hjelpeapparatet, andre frivillige organisasjoner og ungdommen selv henvendte seg til SEIF for bistand og oppfølgning i enkeltsaker. 15

16 Nordisk samarbeid I forbindelse med prosjektet Between honor and shame og vårt samarbeid med frivillige organisasjoner i de nordiske landene, har vi nå etablert og styrket et nettverk for å bistå ungdom i så farlige situasjoner at de må flytte til et nytt land. I 2013 hjalp vi 3 kvinner, 1 barn, 2 par og 1 gutt alene fra andre nordiske land til å etablere seg på et trygt sted i Norge, på sperret adresse og med en rekke sikkerhetstiltak. De sakene hvor personer må flytte fra sitt hjemland er alvorlige og med fare for svært voldelige represalier dersom personen blir funnet. Arbeidet med å bistå de unge på flukt i Norden krever spisskompetanse og et utstrakt samarbeid med offentlige etater og innstanser i landet de reiser fra og landet de reiser til. Det dreier seg her om politi, sosialtjeneste, advokat, krisesenter, folkeregister, etc. Kunnskapen om hvordan man skal gå fram steg for steg i disse sakene er helt nødvendig, da det i motsatt fall ville få alvorlige konsekvenser for de unge og barna på flukt i Norden. Presedens i rettsapparatet og fylkesnemnd I 2013 bisto vi en jente og hennes advokat i sak angående annullering av tvangsekteskap. Vi bisto også andre ungdommer med søknader om separasjon eller rådet den unge til å informere de rette instanser om tvangen forbundet med ekteskapsinngåelsen, slik at familiegjenforening ikke kunne finne sted i Norge. I samarbeid med barnevern, kommuneadvokater og de unges bistandsadvokater, bistod vi i forberedelsene av saker om omsorgsovertagelse til behandling i fylkesnemnd. I alle sakene ble barnevernets vedtak om omsorgsovertakelse opprettholdt av fylkesnemndene. Media Når det gjelder media, er vårt arbeid mot arrangerte ekteskap under større eller mindre grad av tvang og æresrelatert vold og vår spisskompetanse på områdene kjent. Media på landsbasis henvendte seg for bakgrunnsinformasjon for oppslag og artikler, for kommentarer og intervjuer og for å få kontakt med den ungdommen det gjelder. Presset tilbake til foldene I forgående år har vi erfart at et lite antall av de unge har latt seg overtale til å dra tilbake til familien kort tid etter å ha brutt ut av en tvangssituasjon. De unge føler en sterk lojalitet til sine foreldre og søsken og opplever også et sterkt savn etter sin familie, uavhengig av den vold og tvang de har blitt utsatt for. I en slik situasjon har de gitte etter for løfter. De har villet prøve nok en gang å få foreldrene til å respektere deres valg. Dessverre har det vist seg at familien, etter at de unge vendte hjem, fortsatte med sine opprinnelige planer. I løpet av 2013, vendte 1 av ungdommene som brøt ut tilbake til familien etter kort tid. Vi har ikke hatt kontakt med jenta etter flyttingen. Gjenforening etter brudd Gjennom vårt arbeid med problemstillingen over lengre tid, har vi forsøkt å holde kontakt med de unge som har måttet bryte med familien for å unngå ekteskap under tvang. Vi har erfart at flere av de unge, etter hvert som årene har gått, igjen har fått en viss kontakt med sin familie. I noen tilfeller, har den unge gjenopptatt kontakt med søsken, mor eller andre medlemmer av storfamilien. Men i andre tilfeller er situasjonen så alvorlig at en hver kontakt er en umulighet. 16

17 Oppfølgning I rapporten Veien Videre oppfølging 2012 beskriver vi dette omfattende arbeidet. Tallmaterialet fra 2013 i rapporten Veien videre vil vise at behovet blant de unge for oppfølging i flere år etter bruddet med familien er betydelig og helt avgjørende for at de unge skal komme seg videre i livet. Spesielle problemstillinger blant de unge. Lurt tilbake til foreldrenes hjemland I 2013 måtte vi bistå to unge jenter som hadde dratt på med foreldrene til deres hjemland, blitt fratatt pass og penger og plassert der hos familie. En av dem var blitt tvangsgiftet umiddelbart. En av sakene fant sted i land hvor vi kunne samarbeide med integreringsrådgiver ved den norske ambassaden for å hjelpe den unge hjem til Norge. Den andre jente befant seg i en region hvor ambassaden neppe kunne hjelpe. SEIF benyttet seg da av eget nettverk og klarte slik å forsøke å hjelp henne. Fanget i skam I 2013 mottok vi et økende antall henvendelser fra jenter som ble utnyttet over lengre tid av gutter fra samme miljø som hadde fått taket på dem. Det kunne dreie seg om hemmelige, forbudte møter, at gutten hadde tatt bilder av jentene, og i de mer alvorlige sakene hadde guttene dopet jentene ned og voldtatt dem. Deretter truet guttene med å informere jentas familie eller miljø hvis han ikke fikk det som han ville videre. Jentene visste at deres rykte ville bli ødelagt dersom gutten sladret til familie eller det sosiale miljøet. Hun ville bli stemplet som hore. Med et slikt grep på jenta kunne gutten holde henne fanget i måneder og år. Dette er en problemstilling som SEIF vil fokusere på i vårt videre arbeid. Barrierer i systemet Det offentlige bo og støttetilbudet ikke tilgjengelig I 2013, ved henvendelse til Imdis kompetanseteam, fikk vi stadig tilbakemelding om at det ikke var ledig plass i det offentlige bo og støttetilbudet. Dette førte naturligvis til at vårt arbeid med ungdom i krise-krise ble tyngre og vannskligere. Sikkerhetsvurdering fra politiet propp og flopp Etter at politiet og KRIPOS overtok arbeidet med å tildele unge på flukt sperret adresse, noe skattedirektoratet var ansvarlig for fram til 2012, har dette blitt en gedigen propp i systemet. I 2013 opplevde vi at de unge måtte vente i opp til 6 måneder på sikkerhetsvurderingen fra politiet før de kunne flytte til trygt bosted med sperret adresse og andre nødvendige sikkerhetstiltak. Krisesentra vegring I 2013 opplevde vi at flere krisesentra vegret seg mot å ta i mot ungdom på flukt fra tvangsekteskap og æresrelatert vold. Begrunnelsen var at de ikke kunne være et 17

18 oppsamlingssted for de unge som måtte vente i månedsvis på sikkerhetsvurdering fra politiet før de kunne flytte videre. Vi opplevde også en tendens til at krisesentra ikke tok de unges situasjon på alvor. Det ble mange ganger tvilt på den enkelte unges behov for beskyttelse i påvente av politiets sikkerhetsvurdering Et skritt fram eller to tilbake? Ser vi på situasjonen til de unge i krise-krise på landsbasis og ikke bare den til de unge som oppsøkte SEIF, ser vi grunn til stille spørsmålstegn ved om denne sårbare gruppen fikk den bistanden de hadde behov for. Det offentlige bo og støttetilbudet var oftest utilgjengelig av mangel på plass. Ventetiden på krisesentra strakk seg over måneder, i påvente av politiets sikkerhetsvurdering og i køordning for plass i botilbudet. Mange unge som henvendte seg til SEIF kunne fortelle om tilfeldig oppfølging etter å ha fått plass der. Andre fortalte om fortvilte forsøk på å klare flukten fra familien på egenhånd, om en rundgang på forkjellige offentlige kontorer for å få hjelp, hvor de måtte gjenta sin triste historie i det uendelige. SEIFs arbeid med de unge var også vanskeliggjort og kunne sammenlignes med arbeidssituasjonen i hine 2003, før vi fikk på plass kriseboligene. Tvangsekteskap og æresrelatert vold problemstillinger De fleste problemstillingene går igjen fra år til år. Vi vil her liste opp noen problemstillinger fra 2013: - Den unge kom for å få hjelp i en krise- krisesituasjon. Han/hun måtte umiddelbart flykte fra familiens tvang, vold og drapstrusler. - Problemer med å yte krisehjelp til de unge etter at SEIF ikke lenger disponerer kriseleiligheter. - Bisto de unge med å søke asyl på grunn av fare for æresrelatert vold og tvangsgifte i foreldrenes hjemland. - Problemer med unge på flukt som ennå ikke har fått norsk statsborgerskap. Pass fra hjemlandet utgått, men den unge kan ikke henvende seg til hjemlandets ambassade for nytt pass av sikkerhetsmessige grunner. - Henvendelser for hjelp til å komme tilbake til Norge etter dumping i foreldrenes hjemland. - Den unge ringte eller kom for en samtale, for å få informasjon om hvilken hjelp de kunne få dersom de skulle ha behov for det i framtiden. - Den unge var allerede forlovet i foreldrenes hjemland. Tvangsekteskapet var planlagt og den unge trengte hjelp til å komme seg ut av tvangssituasjonen. 18

19 - Den unge var redd for forestående forlovelse eller ekteskapsinngåelse under planlagt ferieopphold i foreldrenes hjemland, og trengte hjelp til å unngå dette. - Den unge var allerede blitt tvangsgiftet i foreldrenes hjemland, ektefellen var på vei til Norge, og den unge trengte bistand for å komme seg ut av tvangsekteskapet. - Den unge var blitt tvangsgiftet, og trengte hjelp til annullering av ekteskapet eller separasjon/skilsmisse. - Den unge jenta maktet ikke å bryte ut av tvangssituasjonen og ville derfor ikke motsette seg det arrangerte ekteskapet. Jenta henvendte seg til SEIF for råd og hjelp fordi hun ikke lenger var jomfru. - Henvendelser fra ungdom fra andre nordiske land for bistand i krise- krisesituasjoner. Praktisk hjelp til flytting til et annet land i Norden, med sperret adresse og en rekke sikkerhetstiltak. - Henvendelser fra homofile gutter og jenter fra familier/miljøer som ikke aksepterer homofili. - Henvendelser fra barnevernskontorer for bistand til å forberede saker om omsorgsovertakelser i fylkesnemnd. - Henvendelser fra offentlige kontorer for bistand til å organisere flytting og opprette nye sosiale nettverk for de unge. - Henvendelser fra offentlige instanser og andre frivillige organisasjoner for innledninger på møter og seminarer. - Henvendelser fra leger/psykologer for samarbeid for å hjelpe de unge ut av en tvangssituasjon. - Henvendelser fra media om bakgrunnsinformasjon, tallmateriale og intervjuer i oppslag om problemstillingene. - Henvendelse fra barnevern for samarbeid om oppfølging av de unge etter at barnevernets ansvar opphører. - Henvendelse fra fosterforeldre og barneverninstitusjoner for råd og bistand i enkeltsaker. - Henvendelser fra jenter for bistand etter voldtekt utført av gutter fra samme etniske miljø. - Henvendelser fra jenter for hjelp etter brudd med kjæreste. Gutten har da i ettertid truet og presset jenta med å fortelle om forholdet til hennes foreldre eller ødelegge hennes rykte i miljøet. 19

20 - Henvendelse for krisehjelp fra lhbt, hvor det etniske miljøet var fordømmende og gikk til fysisk angrep. Viktige gjennomslag SEIF påbegynte et systematisk arbeid mot tvangsekteskap i 1999 og har derfor mulighet til å vurdere utviklingen på området i et 14- års perspektiv.på enkelte konkrete områder har vi oppnådd gjennomslag som har store konsekvenser for de unge det gjelder. Dette har vi oppnådd ved å få problemstillingene belyst offentlig gjennom media og ved direkte henvendelser til fagdepartementer eller folkevalgte på Stortinget. Vi vil her nevne noen: - Fri rettshjelp til ungdom i krise i anledning navnskifte og sperret adresse. - Opprettelse av kriseboliger rundt om i landet for ungdom på flukt fra tvangsekteskap. (Falt bort i 2010). - Tilpasning av lånekassens regelverk til ny problemstilling: Når skoleungdom av familien blir forhindret til å fullføre skoleåret på grunn av frihetsberøvelse, vil stipendet ikke lenger bli konvertert til lån. - Dekning av utgifter til hjemreise der ungdom er blitt eller forsøkt blitt tvangsgiftet i utlandet. Videreføring av denne ordningen kom også med under tiltak 34 i handlingsplanen mot tvangsekteskap , og er siden blitt videreført nyere handlingsplaner. - Tiltakene 36, 37 og 38 i den samme handlingsplanen er også kommet med etter direkte henstilling fra SEIF. Disse tiltakene går ut på å ta opp tvangsekteskap i politiske samtaler med andre land, styrking av nordisk samarbeid om beskyttelsestiltak for de unge og at Norge skal bidra med europeisk samarbeid når det gjelder bistand og beskyttelse av ungdom som flykter til et annet Schengenland. - Sist men ikke minst: Den dyptgripende prosessen blant de unge. Opp gjennom årene har flere ungdommer stått fram i media og fortalt sine historier om brudd med autoritære tradisjoner, vold og tvang. Av redsel for represalier måtte de opptre anonymt. Siden 2009 har vi derimot opplevd at ungdom fra forskjellige miljøer, med fullt navn og bilde stilte til debatt, for og imot tradisjoner, klesplagg, misbruk av religion for å kontrollere kvinner, moralpoliti og mye mer. Flere unge kvinner og menn har skrevet bøker og regissert film og tv-programmer om problematikken tvangsekteskap, æresrelatert vold og andre undertrykkende tradisjoner i de forskjellige miljøene. 20

Mellom barken og Veden'' En videreføring av arbeidet blant ungdom i 2013. Gjennomført med økonomisk støtte fra BLD

Mellom barken og Veden'' En videreføring av arbeidet blant ungdom i 2013. Gjennomført med økonomisk støtte fra BLD Mellom barken og Veden'' En videreføring av arbeidet blant ungdom i 2013 Gjennomført med økonomisk støtte fra BLD Jeg makter ikke mer av faren min! Han kjefter og slår og kontrollerer oss, både meg og

Detaljer

"Mellom Barken og Veden"

Mellom Barken og Veden "Mellom Barken og Veden" En videreføring av arbeidet blant ungdom Rapport over arbeidet i 2009 Gjennomført med økonomisk støtte fra BLID Jeg turte ikke lengre å gå ut på gata Hele miljøet visste at jeg

Detaljer

1. Bakgrunn for vårt arbeid blant ungdom kort resymé

1. Bakgrunn for vårt arbeid blant ungdom kort resymé "Mellom Barken og Veden" En videreføring av arbeidet blant ungdom. Rapport over arbeidet i 2003" "Jeg fortalte foreldrene mine at jeg ikke kunne leve sammen med en jente jeg ikke var glad i. Jeg fortalte

Detaljer

"Mellom Barken og Veden"

Mellom Barken og Veden "Mellom Barken og Veden" En videreføring av arbeidet blant ungdom Rapport over arbeidet i 2008 Gjennomført med økonomisk støtte fra Barne- og likestillingsdepartementet. Jeg skal stille opp selv og forklare

Detaljer

Veien videre 2009 Oppfølging av de unge på flukt

Veien videre 2009 Oppfølging av de unge på flukt Veien videre 2009 Oppfølging av de unge på flukt Prosjektet Veien videre oppfølging av de unge på flukt er gjennomført med økonomisk støtte fra BLID. Innholdsfortegnelse 1. Bakgrunn for prosjektet resymé

Detaljer

LIKEVERD. Arbeid blant lhbt i 2010. Gjennomført med økonomisk støtte fra BLD

LIKEVERD. Arbeid blant lhbt i 2010. Gjennomført med økonomisk støtte fra BLD LIKEVERD Arbeid blant lhbt i 2010 Gjennomført med økonomisk støtte fra BLD 2 Innholdsfortegnelse Bakgrunn SEIF s erfaringer i arbeidet med lhbt Prosjektet Likeverd Målgrupper Metodikk Målsettinger Økonomiske

Detaljer

Informasjon til ungdom om tvangsekteskap Hva kan du bestemme selv?

Informasjon til ungdom om tvangsekteskap Hva kan du bestemme selv? Informasjon til ungdom om tvangsekteskap Hva kan du bestemme selv? Om du kan ha kjæreste? Om du skal gifte deg? Når du skal gifte deg? Hvem du skal gifte deg med? Sara, 18 år Sara har en kjæreste som foreldrene

Detaljer

LIKEVERD. Arbeid blant lhbt i 2011. Gjennomført med økonomisk støtte fra BLD

LIKEVERD. Arbeid blant lhbt i 2011. Gjennomført med økonomisk støtte fra BLD LIKEVERD Arbeid blant lhbt i 2011 Gjennomført med økonomisk støtte fra BLD 1 Innholdsfortegnelse Bakgrunn SEIF s erfaringer i arbeidet med lhbt Prosjektet Likeverd Målgrupper Metodikk Målsettinger Økonomiske

Detaljer

Kompetanseteam mot tvangsekteskap

Kompetanseteam mot tvangsekteskap Kompetanseteam mot tvangsekteskap - Årsrapport 2007 - Innledning Kompetanseteamet mot tvangsekteskap ble etablert i november 2004 i Utlendingsdirektoratet (UDI). Teamet består i dag som et samarbeid mellom

Detaljer

EN PLASS I SAMFUNNET OGSÅ FOR MEG. Arbeidet blant Rom 2011

EN PLASS I SAMFUNNET OGSÅ FOR MEG. Arbeidet blant Rom 2011 EN PLASS I SAMFUNNET OGSÅ FOR MEG Arbeidet blant Rom 2011 INNLEDNING OMDIRIGERING AV MIDLER - FRA HELHETLIG PROSJEKT TIL OFFENTLIGE SYSLER STATISTIKKER RESULTATER DEN LANGE VEIEN PROSESSEN INNAD I MILJØET

Detaljer

Veien videre 2005 Oppfølging av de unge på flukt

Veien videre 2005 Oppfølging av de unge på flukt Veien videre 2005 Oppfølging av de unge på flukt Prosjektet Veien videre oppfølging av de unge på flukt er gjennomført med økonomisk støtte fra Barne- og familiedepartementet. Er det sant at dere var bekymret

Detaljer

LIKEVERD Arbeid blant LHBT i 2013 Gjennomført med økonomisk støtte fra Bufdir

LIKEVERD Arbeid blant LHBT i 2013 Gjennomført med økonomisk støtte fra Bufdir Org.nr.: 971 272 600 LIKEVERD Arbeid blant LHBT i 2013 Gjennomført med økonomisk støtte fra Bufdir Oslo: C. J. Hambros plass 7 Pb 6856 St. Olavsplass 0130 Oslo Tlf.: 22 03 48 30 Fax: 22 11 05 13 Kristiansand:

Detaljer

EN PLASS I SAMFUNNET OGSÅ FOR MEG. Arbeidet blant Rom 2012

EN PLASS I SAMFUNNET OGSÅ FOR MEG. Arbeidet blant Rom 2012 EN PLASS I SAMFUNNET OGSÅ FOR MEG Arbeidet blant Rom 2012 INNLEDNING OMDIRIGERING AV MIDLER - FRA HELHETLIG PROSJEKT TIL OFFENTLIGE SYSLER STATISTIKKER KOMMENTARER TIL STATISTIKKENE RESULTATER DEN LANGE

Detaljer

EN PLASS I SAMFUNNET OGSÅ FOR MEG. Arbeidet blant Rom 2013

EN PLASS I SAMFUNNET OGSÅ FOR MEG. Arbeidet blant Rom 2013 EN PLASS I SAMFUNNET OGSÅ FOR MEG Arbeidet blant Rom 2013 INNLEDNING OMDIRIGERING AV MIDLER - FRA HELHETLIG PROSJEKT TIL OFFENTLIGE SYSLER STATISTIKKER KOMMENTARER TIL STATISTIKKENE RESULTATER DEN LANGE

Detaljer

EN PLASS I SAMFUNNET OGSÅ FOR MEG

EN PLASS I SAMFUNNET OGSÅ FOR MEG EN PLASS I SAMFUNNET OGSÅ FOR MEG Arbeidet blant Rom 2014 INNLEDNING OMDIRIGERING AV MIDLER - FRA HELHETLIG PROSJEKT TIL OFFENTLIGE SYSLER STATISTIKKER KOMMENTARER TIL STATISTIKKENE RESULTATER DEN LANGE

Detaljer

Høstkonferanse 1. og 2. oktober 2013

Høstkonferanse 1. og 2. oktober 2013 Høstkonferanse 1. og 2. oktober 2013 TIL BARN OG UNGES BESTE Tema: God oppvekst god folkehelse Røros Hotell Handlingsplan mot tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og alvorlige begrensninger av unges frihet

Detaljer

Veien videre 2008. Oppfølging av de unge på flukt

Veien videre 2008. Oppfølging av de unge på flukt Veien videre 2008 Oppfølging av de unge på flukt Prosjektet Veien videre oppfølging av de unge på flukt er gjennomført med økonomisk støtte fra Barne- og likestillingsdepartementet. Tror det viktigste

Detaljer

Røde Kors-telefonen om tvangsekteskap og kjønnslemlestelse. Hindrer og lindrer nød

Røde Kors-telefonen om tvangsekteskap og kjønnslemlestelse. Hindrer og lindrer nød Røde Kors-telefonen om tvangsekteskap og kjønnslemlestelse 815 55 201 Røde Kors telefonen om tvangsekteskap og kjønnslemlestelse En nasjonal telefon som er fullfinansiert av Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet

Detaljer

Minoritetsrådgivere i videregående skole

Minoritetsrådgivere i videregående skole Minoritetsrådgivere i videregående skole Arbeid mot tvangsekteskap Presentasjon for rådgivere 20.01.2009 1 Handlingsplan mot tvangsekteskap (2008-2011) Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) ansvar

Detaljer

Veien videre 2007 Oppfølging av de unge på flukt

Veien videre 2007 Oppfølging av de unge på flukt Veien videre 2007 Oppfølging av de unge på flukt Prosjektet Veien videre oppfølging av de unge på flukt er gjennomført med økonomisk støtte fra Barne- og familiedepartementet. Da jeg dro så tenkte jeg

Detaljer

Forebygge og forhindre æresrelatert vold i skolen

Forebygge og forhindre æresrelatert vold i skolen Forebygge og forhindre æresrelatert vold i skolen Lill Tollerud Minoritetsrådgiver Forebyggingsseksjonen Integrerings- og mangfoldsdirektoratet 1 Sara 13 år 2 Saras familie kom fra et land med en kollektivistisk

Detaljer

Tvangsekteskap STFIR- 10.06.12. Tvangsekteskap av Helsesøster/Rådgiver Justina Amidu- RVTS-M justina.amidu@stolav.no

Tvangsekteskap STFIR- 10.06.12. Tvangsekteskap av Helsesøster/Rådgiver Justina Amidu- RVTS-M justina.amidu@stolav.no Tvangsekteskap STFIR- 10.06.12 Tvangsekteskap av Helsesøster/Rådgiver Justina Amidu- RVTS-M justina.amidu@stolav.no Film med egne ord Innhold; En film om tvangsekteskap der ungdommer selv forteller sine

Detaljer

Fra bekymring i Norge til handling i utland Handlingsplanen mot tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og alvorlige begrensninger av unges frihet 2013-2016

Fra bekymring i Norge til handling i utland Handlingsplanen mot tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og alvorlige begrensninger av unges frihet 2013-2016 Regional koordinator Eva Torill Jacobsen Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) etj@imdi.no Mobil: 957 7 0 656 Fra bekymring i Norge til handling i utland Handlingsplanen mot tvangsekteskap, kjønnslemlestelse

Detaljer

Foredragsholder: Janne Waagbø Seniorrådgiver Kompetanseteamet mot tvangsekteskap og kjønnslemlestelse Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet

Foredragsholder: Janne Waagbø Seniorrådgiver Kompetanseteamet mot tvangsekteskap og kjønnslemlestelse Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet KOMPETANSETEAMET MOT TVANGSEKTESKAP OG KJØNNSLEMLESTELSE Foredragsholder: Janne Waagbø Seniorrådgiver Kompetanseteamet mot tvangsekteskap og kjønnslemlestelse Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet Kompetanseteamet

Detaljer

IMDis statistikk for arbeid mot tvangsekteskap 2012

IMDis statistikk for arbeid mot tvangsekteskap 2012 IMDis statistikk for arbeid mot tvangsekteskap 2012 Forebyggingsenhetens talloversikt for minoritetsrådgivere, integreringsrådgivere, Kompetanseteamet mot tvangsekteskap og regionale koordinatorer. NB:

Detaljer

Terje Bjøranger 2014. Æresrelatert vold. Terje Bjøranger Politiinspektør Utlendingsseksjonen, Romerike pd

Terje Bjøranger 2014. Æresrelatert vold. Terje Bjøranger Politiinspektør Utlendingsseksjonen, Romerike pd Terje Bjøranger 2014 Æresrelatert vold Terje Bjøranger Politiinspektør Utlendingsseksjonen, Romerike pd Kort CV Jurist Pi Romerike pd, leder for utlending siden 2010 UDI 2002 2009 etablerte Kompetanseteamet

Detaljer

Leveransebeskrivelse vedrørende anskaffelse av krisesentertilbud for Bergen og omland

Leveransebeskrivelse vedrørende anskaffelse av krisesentertilbud for Bergen og omland Leveransebeskrivelse vedrørende anskaffelse av krisesentertilbud for Bergen og omland Anskaffelsen skal oppfylle Bergen kommunes forpliktelse jfr krisesenterlovens 1 og 2 å sikre et godt og helhetlig krisesentertilbud

Detaljer

Drammensprosjektet. Erfaringer til inspirasjon En oppsummering fra prosjektet Vold i nære relasjoner æresrelatert vold

Drammensprosjektet. Erfaringer til inspirasjon En oppsummering fra prosjektet Vold i nære relasjoner æresrelatert vold Drammensprosjektet Erfaringer til inspirasjon En oppsummering fra prosjektet Vold i nære relasjoner æresrelatert vold Drammensprosjektet Erfaringer til inspirasjon En oppsummering fra prosjektet Vold i

Detaljer

Hvor langt er du villig til å gå for kjærligheten

Hvor langt er du villig til å gå for kjærligheten Hvor langt er du villig til å gå for kjærligheten? krisesentersekretariatet 2002 1 Hvor langt er du villig til å gå for kjærligheten? 2 Myter om vold og overgrep Jenter lyver om vold og overgrep for å

Detaljer

Politisk plattform for Landsforeningen for barnevernsbarn

Politisk plattform for Landsforeningen for barnevernsbarn Politisk plattform for Landsforeningen for barnevernsbarn April 2013 Dette er Lfb s sin politiske plattform. Lfb arbeider kontinuerlig med den og vil kunne føye til flere punkter etter hvert og eventuelt

Detaljer

Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme?

Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme? Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme? Om ungdommer kan ha kjæreste? Om de skal gifte seg? Når de skal gifte seg? Hvem de skal gifte seg med? Familien Sabil Maryams foreldre hører

Detaljer

Helhetlig bo- og støttetilbud for unge over 18 år som har vært utsatt for tvangsekteskap eller trusler om tvangsgifte

Helhetlig bo- og støttetilbud for unge over 18 år som har vært utsatt for tvangsekteskap eller trusler om tvangsgifte Helhetlig bo- og støttetilbud for unge over 18 år som har vært utsatt for tvangsekteskap eller trusler om tvangsgifte Årsrapport 2009 og erfaringer 2010 ved prosjektleder Anne Bøhm 13.04.2010 Bo- og støttetilbud

Detaljer

Arbeidet mot Tvangsekteskap og Kjønnslemlestelse i Midt-Norge Hva som er nytt? Fiffi Namugunga Regionalkoordinator TVE/KLL, IMDI Midt-Norge

Arbeidet mot Tvangsekteskap og Kjønnslemlestelse i Midt-Norge Hva som er nytt? Fiffi Namugunga Regionalkoordinator TVE/KLL, IMDI Midt-Norge Arbeidet mot Tvangsekteskap og Kjønnslemlestelse i Midt-Norge Hva som er nytt? Fiffi Namugunga Regionalkoordinator TVE/KLL, IMDI Midt-Norge 26.05.2015 Handlingsplan mot tvangsekteskap, kjønnslemlestelse

Detaljer

«LIKEVERD» Arbeid blant LHBT i 2014. Gjennomført med økonomisk støtte fra Bufdir

«LIKEVERD» Arbeid blant LHBT i 2014. Gjennomført med økonomisk støtte fra Bufdir «LIKEVERD» Arbeid blant LHBT i 2014 Gjennomført med økonomisk støtte fra Bufdir 1 Innholdsfortegnelse Bakgrunn SEIFs erfaringer i arbeidet med LHBT Tiltaket «Likeverd» Målgrupper Metodikk Målsettinger

Detaljer

Saksframlegg. Trondheim kommune. KRISESENTERET OG KOMMUNAL BOLIGTILDELING Arkivsaksnr.: 09/44988

Saksframlegg. Trondheim kommune. KRISESENTERET OG KOMMUNAL BOLIGTILDELING Arkivsaksnr.: 09/44988 Saksframlegg KRISESENTERET OG KOMMUNAL BOLIGTILDELING Arkivsaksnr.: 09/44988 ::: Sett inn innstillingen under denne linja Forslag til vedtak: Formannskapet tar saken til orientering. ::: Sett inn innstillingen

Detaljer

Arbeid på Krisesenteret

Arbeid på Krisesenteret Arbeid på Krisesenteret Krisesenteret Er et lavterskel tilbud, åpent 24 timer i døgnet hele året Holder til på hemmelig adresse Skal gi et midlertidig botilbud til personer utsatt for vold i nære relasjoner

Detaljer

Elisabeth Harnes. Minoritetsrådgiver. Forebyggingsenheten Integrerings- og mangfoldsdirektoratet

Elisabeth Harnes. Minoritetsrådgiver. Forebyggingsenheten Integrerings- og mangfoldsdirektoratet Elisabeth Harnes Minoritetsrådgiver Forebyggingsenheten Integrerings- og mangfoldsdirektoratet 1 2 Bakgrunn: Handlingsplan mot tvangsekteskap og kjønnslemlestelse 2012 Mål: Forebygge og forhindre tvangsekteskap

Detaljer

"Mellom Barken og Veden Rapport 2000" 1. Bakgrunn for prosjektet

Mellom Barken og Veden Rapport 2000 1. Bakgrunn for prosjektet "Mellom Barken og Veden Rapport 2000" "I 6 måneder har jeg vært på flukt fra vold og planer om tvangsekteskap og omsksjæring. Nå har jeg flyttet tilbake til den byen jeg vokste opp i, til min gamle skole

Detaljer

En plass i samfunnet - også for meg? "Rapport mai 09 - mars 10" Rapport mai 09 -mars 10

En plass i samfunnet - også for meg? Rapport mai 09 - mars 10 Rapport mai 09 -mars 10 En plass i samfunnet - også for meg? "Rapport mai 09 - mars 10" Rapport mai 09 -mars 10 1. Bakgrunn for prosjektet 2. Metodikk 3. Målsetninger/tiltaksbeskrivelse 4. Statistikker 5. kommentarer til statistikkene

Detaljer

Oppfølging av ungdom som utsettes for sosial kontroll

Oppfølging av ungdom som utsettes for sosial kontroll Oppfølging av ungdom som utsettes for sosial kontroll Lill Tollerud Minoritetsrådgiver Integrerings- og mangfoldsdirektoratet 1 Ekstrem kontroll Brudd på den enkeltes grunnleggende rett til selvbestemmelse

Detaljer

Brukere KVINNER. gå i retning av mer alvorlige saker når det gjelder trusselbildet til kvinnene.

Brukere KVINNER. gå i retning av mer alvorlige saker når det gjelder trusselbildet til kvinnene. Krisesenteret i Stavanger Årsmelding 2013 Årsmelding 2013 De siste årene har Krisesenteret i Stavanger opplevd en betydelig økning i pågangen. Den største økningen kom i 2012, og da antallet beboere har

Detaljer

- skal fagbevegelsen bry seg? Menns vold mot kvinner. Av Tove Smaadahl. Krisesentersekretariatet 2005 1

- skal fagbevegelsen bry seg? Menns vold mot kvinner. Av Tove Smaadahl. Krisesentersekretariatet 2005 1 Menns vold mot kvinner - skal fagbevegelsen bry seg? Av Tove Smaadahl Krisesentersekretariatet 2005 1 Livsmuligheter er de muligheter eller livsvilkår som det enkelte individ får til utvikling og utfoldelse.

Detaljer

Informasjon til deg som identifiseres som mulig offer for menneskehandel

Informasjon til deg som identifiseres som mulig offer for menneskehandel Informasjon til deg som identifiseres som mulig offer for menneskehandel 1 2 Hva er menneskehandel? Hvert år blir hundretusener av mennesker ofre for menneskehandel. I løpet av de siste årene har flere

Detaljer

Erfaringer med syriske flyktninger i Tyrkia

Erfaringer med syriske flyktninger i Tyrkia Erfaringer med syriske flyktninger i Tyrkia Fagdag om Syria og bosetting av syriske flyktninger i Tyrkia 28.3.14 Vivien Wrede-Holm Tyrkia - bakgrunnsdata Tyrkia ble opprettet 1923 Styresett: republikk

Detaljer

BARNEOMBUDET. Deres ref: Vår ref: Saksbehandler: Dato: 15/01154-1 Anders Cameron 17. september 2015

BARNEOMBUDET. Deres ref: Vår ref: Saksbehandler: Dato: 15/01154-1 Anders Cameron 17. september 2015 BARNEOMBUDET Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet (BLD) Postboks 8036 Dep 0030 OSLO E-post: postmottak@bld.dep.no Deres ref: Vår ref: Saksbehandler: Dato: 15/01154-1 Anders Cameron 17. september

Detaljer

ARBEIDET MOT KJØNNSLEMLESTELSE I NORGE

ARBEIDET MOT KJØNNSLEMLESTELSE I NORGE ARBEIDET MOT KJØNNSLEMLESTELSE I NORGE Februar 2015 Foredragsholder: Janne Waagbø Seniorrådgiver Kompetanseteamet mot tvangsekteskap og kjønnslemlestelse Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet KOMPETANSETEAMET

Detaljer

Rutiner i skolens arbeid mot tvangsekteskap

Rutiner i skolens arbeid mot tvangsekteskap Rutiner i skolens arbeid mot tvangsekteskap lntegrerings- og mangfoldsdirektoratet RUTINER I SKOLENS ARBEID MOT TVANGSEKTESKAP Innhold Hvorfor bør skoler ha rutiner i arbeid mot tvangsekteskap?... 2 Signaler

Detaljer

Rapport fra rådgivningstjenesten 2015

Rapport fra rådgivningstjenesten 2015 Rapport fra rådgivningstjenesten 2015 Antall henvendelser Antallet registrerte henvendelser i løpet av 2015 er ca. 300. Det er et gjennomsnitt på ca. 25 i måneden (stengt i juli). Dette er en økning fra

Detaljer

Færre på krisesentre, flest har innvandrer bakgrunn

Færre på krisesentre, flest har innvandrer bakgrunn Færre på krisesentre, flest har innvandrer bakgrunn I 2007 bodde nesten 1 800 personer på krisesentrene, som er 5 prosent færre enn i 2006. Alle var kvinner, med unntak av syv menn der tre var under 18

Detaljer

Forebygge og forhindre æresrelatert vold i skolen

Forebygge og forhindre æresrelatert vold i skolen Forebygge og forhindre æresrelatert vold i skolen Lill Tollerud Minoritetsrådgiver Forebyggingsseksjonen Integrerings- og mangfoldsdirektoratet 1 «Sara» 13 år 2 Saras familie kom fra et land med en kollektivistisk

Detaljer

Til deg som har fått innvilget refleksjonsperiode

Til deg som har fått innvilget refleksjonsperiode Til deg som har fått innvilget refleksjonsperiode 2 Du kan be din advokat eller andre som du har tillit til, om å forklare deg innholdet i dette skrivet. Hva er refleksjonsperiode? Du har fått innvilget

Detaljer

Tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og alvorlige begrensninger av unges frihet. Fiffi Namugunga Regionalkoordinator TVE/KLL, IMDI Midt-Norge

Tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og alvorlige begrensninger av unges frihet. Fiffi Namugunga Regionalkoordinator TVE/KLL, IMDI Midt-Norge Tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og alvorlige begrensninger av unges frihet Fiffi Namugunga Regionalkoordinator TVE/KLL, IMDI Midt-Norge Forebyggende arbeid og styrking av kompetansen i hjelpeapparatet

Detaljer

Sikkerhetsarbeid. v/ psykolog Per Øystein Steinsvåg

Sikkerhetsarbeid. v/ psykolog Per Øystein Steinsvåg Sikkerhetsarbeid v/ psykolog Per Øystein Steinsvåg Vold i barns liv skiller seg fra andre tema vi jobber med Vold er forbudt og straffbart. Vold er sterkt skadelig, og kan være dødelig (potensielt akutt

Detaljer

Praktisk informasjon Gode ferieopplevelser Andre tilbud og kontaktinformasjon Kart over Røde Kors sine distriktskontor Hvilke familier kan søkes til

Praktisk informasjon Gode ferieopplevelser Andre tilbud og kontaktinformasjon Kart over Røde Kors sine distriktskontor Hvilke familier kan søkes til Praktisk informasjon Gode ferieopplevelser Andre tilbud og kontaktinformasjon Kart over Røde Kors sine distriktskontor Hvilke familier kan søkes til Ferie For Alle Humanitære utfordringer og kommunalt

Detaljer

Ekstrem kontroll, æresrelatert vold og tvangsekteskap 31.08.11

Ekstrem kontroll, æresrelatert vold og tvangsekteskap 31.08.11 Ekstrem kontroll, æresrelatert vold og tvangsekteskap 31.08.11 Prosjektet Tvangsekteskap Midt-Norge 2011 IMDI, SkVT og LLH Trøndelag Frode Fredriksen, prosjektleder 1 Et innledende spørsmål Jente med foreldre

Detaljer

HØRING ENDRINGER I UTLENDINGSLOVEN (INNSTRAMMINGER II), REF: 15/8555

HØRING ENDRINGER I UTLENDINGSLOVEN (INNSTRAMMINGER II), REF: 15/8555 Justis- og beredskapsdepartementet Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Oslo, 09.02.16 HØRING ENDRINGER I UTLENDINGSLOVEN (INNSTRAMMINGER II), REF: 15/8555 Juridisk rådgivning for kvinner (Jurk) viser til høring

Detaljer

Politisk plattform for Landsforeningen for barnevernsbarn

Politisk plattform for Landsforeningen for barnevernsbarn Politisk plattform for Landsforeningen for barnevernsbarn Oppdatert 20. mars 2015 Dette er Lfb s sin politiske plattform. Lfb arbeider kontinuerlig med den og vil kunne føye til flere punkter etter hvert

Detaljer

Fosterhjemsavtale for statlige fosterhjem

Fosterhjemsavtale for statlige fosterhjem Fosterhjemsavtale for statlige fosterhjem Avtale mellom barneverntjenesten i kommunen og statlige familie- og beredskapshjem 1. Om avtalen Denne avtalen regulerer forholdet mellom fosterforeldrene og barneverntjenesten

Detaljer

Informasjon til asylsøkere i Norge

Informasjon til asylsøkere i Norge Informasjon til asylsøkere i Norge Denne brosjyren er laget av Norsk Organisasjon for Asylsøkere (NOAS). NOAS er en ikke-statlig menneskerettighetsorganisasjon som gir informasjon og juridisk bistand til

Detaljer

RETNINGSLINJER for. Natteravnene i Grødem

RETNINGSLINJER for. Natteravnene i Grødem Natteravnene i xxx Side 1 av 9 Retningslinjer RETNINGSLINJER for Natteravnene i Grødem November 2008 Natteravnene i xxx Side 2 av 9 Retningslinjer Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse...2 INNLEDNING...3

Detaljer

Barn med foreldre i fengsel 1

Barn med foreldre i fengsel 1 Barn med foreldre i fengsel 1 Av barnevernpedagog Kjersti Holden og kriminolog Anne Berit Sandvik Når mor eller far begår lovbrudd og fengsles kan det få store konsekvenser for barna. Hvordan kan barnas

Detaljer

qwertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwerty uiopasdfghjklzxcvbnmqwertyuiopasd fghjklzxcvbnmqwertyuiopasdfghjklzx cvbnmqwertyuiopasdfghjklzxcvbnmq

qwertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwerty uiopasdfghjklzxcvbnmqwertyuiopasd fghjklzxcvbnmqwertyuiopasdfghjklzx cvbnmqwertyuiopasdfghjklzxcvbnmq qwertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwerty uiopasdfghjklzxcvbnmqwertyuiopasd fghjklzxcvbnmqwertyuiopasdfghjklzx RUTINER I SKOLENS ARBEID MOT TVANGSEKTESKAP cvbnmqwertyuiopasdfghjklzxcvbnmq Kan lastes ned fra www.imdi.no

Detaljer

Utfordringer og erfaringer. -Et innblikk i fire historier fra Krisesenter for Sunnmøre -avd. kvinner og barn

Utfordringer og erfaringer. -Et innblikk i fire historier fra Krisesenter for Sunnmøre -avd. kvinner og barn Utfordringer og erfaringer. -Et innblikk i fire historier fra Krisesenter for Sunnmøre -avd. kvinner og barn -familier som har bli utsatt for tvangsekteskap, eller trussel om æresdrap eller kjønnslemlesting.

Detaljer

Vold i nære relasjoner

Vold i nære relasjoner Vold i nære relasjoner Line Nersnæs 29. oktober 2013 Innhold Satsing sentralt Hvor omfattende er volden? Meld. St. 15 (2012-2013) Forebygging og bekjempelse av vold i nære relasjoner «Det handler om å

Detaljer

SAMMENDRAG AV UNDERSØKELSEN

SAMMENDRAG AV UNDERSØKELSEN SAMMENDRAG AV UNDERSØKELSEN UNGDOMMMERS ERFARINGER MED HJELPEAPPARATET Psykologene Unni Heltne og Atle Dyregrov Bakgrunn Denne undersøkelsen har hatt som målsetting å undersøke ungdommers erfaringer med

Detaljer

Bekymring for kjønnslemlestelse - Hva gjør du?

Bekymring for kjønnslemlestelse - Hva gjør du? Bekymring for kjønnslemlestelse - Hva gjør du? Janne Waagbø, Bufdir og Kompetanseteamet mot tvangsekteskap og kjønnslemlestelse og Wolela Haile Helsedir og Kompetanseteamet mot tvangsekteskap og kjønnslemlestelse

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

Samarbeidsregjeringens integreringspolitikk

Samarbeidsregjeringens integreringspolitikk Denne brosjyren vil bli oppdatert regelmessig på følgende nettadresse: www.dep.no/krd/norsk/innvandring/brosjyre Vil du vite mer: www.dep.no/krd/norsk/innvandring www.udi.no www.kim.no www.smed.no Samarbeidsregjeringens

Detaljer

Psykososial beredskap i kommunene

Psykososial beredskap i kommunene 1 Psykososial beredskap i kommunene Konferansen Beredskap i etterpåklokskapens tid 13.-14. mai 2013 Fylkesmannen i Møre og Romsdal Knut Hermstad Dr.art, fagkoordinator RVTS Midt 2 Hva har vi lært? Psykososial

Detaljer

Juridisk rådgivning for kvinner JURK

Juridisk rådgivning for kvinner JURK Juridisk rådgivning for kvinner JURK Arbeids- og inkluderingsdepartementet Innvandringsavdelingen Postboks 8019 Dep 0030 OSLO Oslo, 22.11.06 HØRING BESKYTTELSE MOT TVANGSEKTESKAP TILTAK FOR Å MOTVIRKE

Detaljer

Justis- og beredskapsdepartementet Oslo 8. mai 2012 Gullhaug Torg 4a 0484 Oslo

Justis- og beredskapsdepartementet Oslo 8. mai 2012 Gullhaug Torg 4a 0484 Oslo Storgt. 11 0155 Oslo, Norge Tlf: 47-90579118 Fax: 47-23010301 tsm@krisesenter.com http://www.krisesenter.com Justis- og beredskapsdepartementet Oslo 8. mai 2012 Gullhaug Torg 4a 0484 Oslo Høring vedrørende

Detaljer

INFORMASJONSTELEFON OM TVANGSEKTESKAP 815 55201

INFORMASJONSTELEFON OM TVANGSEKTESKAP 815 55201 INFORMASJONSTELEFON OM TVANGSEKTESKAP 815 55201 1. HALVÅRSRAPPORT 2005 av Prosjektleder Beth Maria Furrevik- Gomes Innholdsfortegnelse 1. Innledning 2 2. Ansatte 2 3. Målsetting 2 4. Målgruppe 2 5. Førstegangshenvendelser

Detaljer

HVA GJØRES I VESTFOLD?

HVA GJØRES I VESTFOLD? Handlingsplanen mot tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og alvorlige begrensninger av unges frihet (2013-2016) Dagskonferanse om psykososial oppfølging av flyktninger og asylsøkere Vestfold, 14. april 2016

Detaljer

Veien videre 2013. Oppfølging av de unge på flukt

Veien videre 2013. Oppfølging av de unge på flukt Veien videre 2013 Oppfølging av de unge på flukt Prosjektet Veien videre oppfølging av de unge på flukt er gjennomført med økonomisk støtte fra Bufdir. Innholdsfortegnelse 1. Bakgrunn for prosjektet resymé

Detaljer

«LIKEVERD» Arbeid blant LHBT i Gjennomført med økonomisk støtte fra Bufdir

«LIKEVERD» Arbeid blant LHBT i Gjennomført med økonomisk støtte fra Bufdir «LIKEVERD» Arbeid blant LHBT i 2015 Gjennomført med økonomisk støtte fra Bufdir 1 Innholdsfortegnelse Bakgrunn SEIFs erfaringer i arbeidet med LHBT Tiltaket «Likeverd» Målgrupper Metodikk Målsettinger

Detaljer

"Mellom Barken og Veden"

Mellom Barken og Veden "Mellom Barken og Veden" MBV Rapport 1999 "Tenk at jeg lille jeg, som har kjent de fleste av disse problemene på kroppen, fikk anledning til å hjelpe andre unge i samme situasjon..." Saynab, 21 år Innholdsfortegnelse

Detaljer

Hva er ekstrem kontroll, tvangsekteskap og kjønnslemlestelse? - Fenomenforståelse

Hva er ekstrem kontroll, tvangsekteskap og kjønnslemlestelse? - Fenomenforståelse Hva er ekstrem kontroll, tvangsekteskap og kjønnslemlestelse? - Fenomenforståelse Janne Waagbø, Bufdir og Kompetanseteamet mot tvangsekteskap og kjønnslemlestelse Side 1 Kompetanseteamet mot tvangsekteskap

Detaljer

HVA ER GALT MED BARNEVERNET?

HVA ER GALT MED BARNEVERNET? HVA ER GALT MED BARNEVERNET? Det finnes en del mennesker i Norge som har en klokkeklar tro på at barnevernet er en hjelpeinstitusjon som jobber ut fra "barnets beste" o g som da også barnevernet er meget

Detaljer

HELSE OG VELFERDSKONTOR MIDTBYEN. Bo og støttetilbud for personer utsatt for tvangsekteskap, eller annen æresrelatert vold. Foto: Geir Hageskal

HELSE OG VELFERDSKONTOR MIDTBYEN. Bo og støttetilbud for personer utsatt for tvangsekteskap, eller annen æresrelatert vold. Foto: Geir Hageskal HELSE OG VELFERDSKONTOR MIDTBYEN. Bo og støttetilbud for personer utsatt for tvangsekteskap, eller annen æresrelatert vold. Foto: Geir Hageskal Trondheim kommune, en del av det nasjonale bo og støttetilbudet.

Detaljer

Hvilke spørsmål nasjonalt sett, er de viktigste akkurat nå innen familiepolitikk og oppvekstvilkår?

Hvilke spørsmål nasjonalt sett, er de viktigste akkurat nå innen familiepolitikk og oppvekstvilkår? Norge I Hvilke spørsmål nasjonalt sett, er de viktigste akkurat nå innen familiepolitikk og oppvekstvilkår? 1) Kompetanseutvikling i barnevernet (Befringutvalget) (BLD) NOU 2009:08 Kompetanseutvikling

Detaljer

Veien videre 2014. Oppfølging av de unge på flukt

Veien videre 2014. Oppfølging av de unge på flukt Veien videre 2014 Oppfølging av de unge på flukt Prosjektet Veien videre oppfølging av de unge på flukt er gjennomført med økonomisk støtte fra Bufdir. Innholdsfortegnelse 1. Bakgrunn for prosjektet resymé

Detaljer

Krisesenteret i Nord-Trøndelag

Krisesenteret i Nord-Trøndelag Kommentarer fra Krisesenteret i angående utredning og rapport fra Ellen Samuelsen. Innledning: Krisesenteret i har vært i døgnkontinuerlig drift i 30 år og med innføring av ny lov 01.01.10 og overføring

Detaljer

Høringsuttalelse i forbindelse med forslag om midlertidig arbeidstillatelse til ofre for menneskehandel

Høringsuttalelse i forbindelse med forslag om midlertidig arbeidstillatelse til ofre for menneskehandel Krisesentersekretariatet Storgata 11 0155 Oslo Arbeids- og inkluderingsdepartementet Oslo 01.09.2006 Innvandringsavdelingen Postboks 8019, Dep. 0030 OSLO Høringsuttalelse i forbindelse med forslag om midlertidig

Detaljer

La din stemme høres!

La din stemme høres! Internserien 5/2015 Utgitt av Statens helsetilsyn La din stemme høres! Unge om tilsyn med tjenestene 14 oktober 2015 Kontaktperson: Bente Smedbråten 2 LA DIN STEMME HØRES! Unge om tilsyn med tjenestene

Detaljer

Arbeidet mot Tvangsekteskap og Kjønnslemlestelse i Midt-Norge. Fiffi Namugunga Regionalkoordinator TVE/KLL, IMDI Midt-Norge

Arbeidet mot Tvangsekteskap og Kjønnslemlestelse i Midt-Norge. Fiffi Namugunga Regionalkoordinator TVE/KLL, IMDI Midt-Norge Arbeidet mot Tvangsekteskap og Kjønnslemlestelse i Midt-Norge Fiffi Namugunga Regionalkoordinator TVE/KLL, IMDI Midt-Norge 02.04.2014 Handlingsplan mot tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og alvorlige begrensninger

Detaljer

lntegrerings- og mangfoldsdirektoratet

lntegrerings- og mangfoldsdirektoratet Postadresse: Postboks 8059 Dep 0031 Oslo lntegrerings- og mangfoldsdirektoratet Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Postboks 8036 Dep. 0030 OSLO postmottak@bld.dep.no Besøksadresse: Tollbugata

Detaljer

Retningslinjer for vold, trusler og trakassering

Retningslinjer for vold, trusler og trakassering Retningslinjer for vold, trusler og ID Nfk.HMS.2.6.6 Versjon 1.00 Gyldig fra 01.02.2013 Forfatter Organisasjon- og personalseksjonen Verifisert Bjørnar Nystrand Godkjent Stig Olsen Side 1 av5 Vedtatt i

Detaljer

INGEN VET HVA SOM FOREGÅR I MITT HUS, BARE JEG KJENNER MIN SMERTE (sitat fra Mazocruzkvinne fra Puno, Peru)

INGEN VET HVA SOM FOREGÅR I MITT HUS, BARE JEG KJENNER MIN SMERTE (sitat fra Mazocruzkvinne fra Puno, Peru) Laget av Ultimatum Design Juridiske rettigheter og hjelp til deg som er blitt utsatt for kriminelle handlinger i Norge. Har du blitt utsatt for kriminelle handlinger i form av fysisk og/eller psykisk vold,

Detaljer

Ekstern høring revisjon av gjeldende nasjonal faglig retningslinje for svangerskapsomsorgen på temaet Vold og seksuelle overgrep mot gravide

Ekstern høring revisjon av gjeldende nasjonal faglig retningslinje for svangerskapsomsorgen på temaet Vold og seksuelle overgrep mot gravide 1 Helsedirektoratet v/rådgiver Kjersti Kellner Dato 4. februar 2014 Deres ref.: 13/10865-1 Kjersti Kellner Vår ref.: MPH Ekstern høring revisjon av gjeldende nasjonal faglig retningslinje for svangerskapsomsorgen

Detaljer

Bosetting av enslige, mindreårige flyktninger

Bosetting av enslige, mindreårige flyktninger Bosetting av enslige, mindreårige flyktninger Mari Trommald Direktør Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet DIREKTORATETS ULIKE ROLLER Fagrollen Faglig rådgiver for departementet (premissleverandør) Kompetanseorgan

Detaljer

INGEN VET HVA SOM FOREGÅR I MITT HUS, BARE JEG KJENNER MIN SMERTE (sitat fra Mazocruzkvinne fra Puno, Peru)

INGEN VET HVA SOM FOREGÅR I MITT HUS, BARE JEG KJENNER MIN SMERTE (sitat fra Mazocruzkvinne fra Puno, Peru) Juridiske rettigheter og hjelp til deg som er blitt utsatt for kriminelle handlinger i Norge. Har du blitt utsatt for kriminelle handlinger i form av fysisk og/eller psykisk vold, seksuelle overgrep, tvangsekteskap,

Detaljer

Store forskjeller i ekteskapsmønstre blant innvandrere i Norge

Store forskjeller i ekteskapsmønstre blant innvandrere i Norge Store forskjeller i ekteskapsmønstre blant innvandrere i Norge Innvandrere fra Pakistan og Vietnam gifter seg nesten utelukkende med personer med samme landbakgrunn. I andre grupper er de fleste gift med

Detaljer

ÅRSBERETNING 2012. Avdeling for voldsutsatte menn, Oslo Krisesenter

ÅRSBERETNING 2012. Avdeling for voldsutsatte menn, Oslo Krisesenter ÅRSBERETNING 2012 Avdeling for voldsutsatte menn, Oslo Krisesenter Innholdsfortegnelse 1. ORGANISASJON 3 1.1 Organisasjonsform... 3 2.1. Styrerepresentanter... 3 2.2. Avdelingens formål... 3 2.3. Medlemskap

Detaljer

Høringssuttalelse til forslag om endringer i utlendingsloven (Innstramminger II)

Høringssuttalelse til forslag om endringer i utlendingsloven (Innstramminger II) Justis og beredskapsdepatementet Vår dato: Deres dato: Vår referanse: Deres referanse: 09022016 Høringssuttalelse til forslag om endringer i utlendingsloven (Innstramminger II) NHO Service organiserer

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

Barnevernet - til barnets beste

Barnevernet - til barnets beste Barnevernet - til barnets beste I Norge er omsorg og oppdragelse av barn i første rekke foreldrenes ansvar. Men noen ganger kan foreldre trenge hjelp til å ta vare på barnet sitt. Foreldre kan ha behov

Detaljer

Utlendingsdirektoratetes merknader - endringer i utlendingsloven - 24-årsgrense for familieetablering

Utlendingsdirektoratetes merknader - endringer i utlendingsloven - 24-årsgrense for familieetablering Justis- og beredskapsdepartementet Postboks 8005 Dep 0030 OSLO Deres ref: Vår ref: 14/1470-10/IKH 29.09.2014 Utlendingsdirektoratetes merknader - endringer i utlendingsloven - 24-årsgrense for familieetablering

Detaljer

INTERPELLASJON OG SPØRSMÅL. Fylkestinget 2011-2015

INTERPELLASJON OG SPØRSMÅL. Fylkestinget 2011-2015 INTERPELLASJON OG SPØRSMÅL Fylkestinget 2011-2015 Dato: 23.04.2014 kl. 13:00 24.04.2014 Kl 09:00 Sted: Fylkestingssalen Arkivsak: 201400052 Saksliste 43/14 Interpellasjon fra Henrik Kierulf (H) - Fylkeskommunen

Detaljer

KAPITTEL 5. HANDLINGSPLAN MOT VOLD

KAPITTEL 5. HANDLINGSPLAN MOT VOLD KAPITTEL 5. HANDLINGSPLAN MOT VOLD Mål : å bidra til å forebygge voldssituasjoner å kunne gi trygghet for at det blir iverksatt tiltak for å hjelpe den som utsettes for vold å hjelpe og ansvarliggjøre

Detaljer

Oversikt over informasjonsmateriell om tvangsekteskap og æresrelatert vold

Oversikt over informasjonsmateriell om tvangsekteskap og æresrelatert vold Oversikt over informasjonsmateriell om tvangsekteskap og æresrelatert vold Forord Regjeringen lanserte i 2008 en ny handlingsplan mot tvangsekteskap (2008 2011), med 40 forskjellige tiltak. Ett av dem

Detaljer